Veiledning. Veiledning til egenrapportering for landbasert industri

Transkript

1 Veiledning Veiledning til egenrapportering for landbasert industri TA

2 Forord Alle norske bedrifter som har tillatelse etter forurensningsloven og krav til egenkontrollrapportering, og alle bedrifter med særskilte beredskapskrav, er pålagt å rapportere utslippstall og status for beredskapsutvikling til forurensningsmyndighetene. Det er utarbeidet et rapporteringssystem for å standardisere og effektivisere rapporteringen som skal skje én gang i året på standardskjema. Rapporteringssystemet ble tatt i bruk for første gang i forbindelse med rapportering for Fra og med 2007 skal rapporteringen foregå gjennom Altinn ( Dette er en internettportal for rapportering til det offentlige. Selve skjemaet vil imidlertid fra og med 2011 være utviklet og driftet av Klima- og forurensningsdirektoratet. Denne veiledningen skal primært være et hjelpemiddel for industrien til å fylle ut skjemaene, men den er også ment å gi en generell oversikt over hvilke krav forurensningsmyndighetene setter til rapportering og hvordan rapporteringssystemet er bygget opp. Dersom du har spørsmål som denne veiledningen ikke gir svar på, kan saksbehandler hos forurensningsmyndigheten kontaktes. For hjelp til innlogging og bruk av Altinn kan du kontakte Altinn-brukerservice (tlf ). Klima- og forurensningsdirektoratet, Oslo, januar

3 Innhold 1. Generelt om forurensningsloven og rapportørens forpliktelser Om lovlig og ulovlig forurensning Lovlig forurensning Ulovlig forurensning Eksempler på ulovlig forurensning Forklaring av andre sentrale begreper Faglig veiledning for utfylling Del 1 Innledende spørsmål Del 2 Rapportering i forhold til krav i tillatelsen Tabell 2.1: Rammekrav Tabell 2.2: Utslippskrav til vann Tabell 2.3: Utslippskrav til luft Tabell 2.4: Støykrav Del 3 Rapportering av avvik Tabell 3.1 Akutt forurensning Tabell 3.2: Ulovlig forurensning Tabell 3.3: Andre avvik Del 4 Rapportering av årlige utslipps- og avfallsmengder Tabell 4.1: Årlig energiforbruk Tabell 4.2: Årlig utslipp til vann Tabell 4.3: Årlig utslipp til luft Tabell 4.4: farlig avfall Tabell 4.5: Ordinært avfall Del 5 Rapportering i forhold til krav om beredskap Vedlegg 1: Forventninger til industriens utslippskontroll Vedlegg 2: Standardfaktorer for utslipp fra brensler Vedlegg 3: prioriterte miljøgifter Metaller og metallforbindelser: Organiske forbindelser: Vedlegg 4: Rapporteringspliktige stoffer til det europeiske utslippsregisteret Vedlegg 5: Norske standarder for måling av utslipp til luft Vedlegg 6: Internasjonale standarder for måling av utslipp til luft og vann Vedlegg 7: Sannsynlig fordeling av utslippsstoffer fra ulike bransjer Indicative sector specific sub-list of water pollutants

4 1. Generelt om forurensningsloven og rapportørens forpliktelser Rapportering til forurensningsmyndigheten skal skje én gang i året med pålogging via nettportalen Altinn ( Frist for rapportering er 1. mars. Egenkontrollrapporteringsordningen ble etablert i 1992 for at myndighetene skulle få oversikt over forurensningen fra industri med tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Rapporteringsordningen er pålagt virksomheten som et vilkår i tillatelsen, eller i brev datert 25. januar Hver enkelt bedrift har selv ansvaret for at ethvert utslipp av betydning for miljøet blir rapportert til myndighetene. Rapporteringen omfatter de komponenter som er spesifikt regulert i tillatelsen, samt utslipp av øvrige relevante komponenter som følger av bedriftens virksomhet. Det er bedriftens ansvar å holde oversikt over samtlige utslipp fra virksomheten samt å etablere et system for å vurdere hva som er relevante utslipp for rapportering til myndighetene. Rapporteringen er bygget opp rundt følgende fem hoveddeler: Del 1: Innledende spørsmål Del 2: Rapportering i forhold til konkrete krav i den enkelte utslippstillatelse Del 3: Rapportering av ulovlig forurensning og andre avvik, dvs. beskrivelse av forhold som avviker fra krav i den enkelte utslippstillatelse, eller gjeldende lover og forskrifter Del 4: Rapportering av samlede årlige utslipps- og avfallsmengder for hele bedriften, dvs. utslippstall pr. kalenderår for utvalgte enkeltkomponenter og avfall Del 5: Rapportering i forhold til krav om beredskap Hver bedrift skal fylle ut de delene av rapporten som er relevante for sin virksomhet i forhold til de kravene som er stilt i tillatelsen. Dersom utslippet siste år er vesentlig økt eller redusert i forhold til det normale, på grunn av nye råstoffer, endring i produksjon eller lignende, oppfordret vi deg til å forklare årsaken i relevante kommentarfelt, selv om utslippet ligger innenfor tillatte utslippsgrenser. Virksomheter med tillatelse etter forurensningsloven skal oppbevare resultater fra alle foretatte målinger i minst 3 år (kontinuerlige målinger/stikkprøver), slik at disse er tilgjengelige ved eventuelle kontroller fra forurensningsmyndigheten. For kontinuerlige målinger er lagring av timesmidler tilstrekkelig. Legg inn beskrivelse av aktuelle vedlegg Veiledning til pålogging og utfylling Faglig veiledning for utfylling av rapporteringsskjemaet finner du i del 2 i denne veilederen. Veiledning for pålogging i Altinn finner du i egen veileder (legg inn lenke) 3

5 1.1 Om lovlig og ulovlig forurensning Lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, forurensningsloven, er bygget opp med et generelt forbud mot å ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning. Forurensning er bare tillatt dersom det er lovlig etter forurensningsloven 8 eller 9, eller det er gitt tillatelse i medhold av 11. Det er ikke avgjørende at det faktisk har skjedd en forurensning. De tilfellene der det er fare for forurensning er også omfattet av forbudet. Forurensning kan deles inn i lovlig og ulovlig forurensning: Lovlig forurensning Forurensning som er lovlig etter forurensningsloven 8 og 9 eller tillatt etter 11 Ulovlig forurensning Forurensningslovens 7 Akutt forurensning Jf kap 6 Akutt forurensning Annen ulovlig forurensning Forurensning som medfører brudd på forurensningsloven og/eller vedtak i medhold av loven, men som ikke medfører akutt forurensning Lovlig forurensning Forurensningsloven 8: Så og si alle menneskelige aktiviteter er med på å skape forurensning. Det er lite hensiktsmessig å regulere alle handlinger som kan medføre forurensninger. Det er derfor gitt noen unntak fra forbudet mot å forurense. Vanlig forurensning fra jordbruk, fiske, skogbruk m.v., kontorer, forretnings- eller forsamlingslokaler, skoler, hoteller, lagerbygg og lignende, samt midlertidig anleggsvirksomhet er tillatt. Det er viktig å merke seg at ikke enhver forurensning fra de virksomheter som er oppregnet er tillatt. Det er bare vanlig forurensning som er omfattet av unntaket. Begrepet vanlig forurensning knytter seg til forurensningens art, omfang og virkninger, ikke til om den drifts- eller bruksmåte som skaper forurensningen er vanlig. Dette medfører for eksempel at fiskeavfall fra større produksjonsanlegg ikke er å regne som vanlig forurensning fra fiske, selv om fiskeavfall i denne størrelsesorden er normalt fra denne type anlegg. Tilsvarende gjelder for oppdrettsanlegg for fisk. Etter 8 siste ledd kan forurensning som ikke medfører nevneverdig ulempe finne sted uten tillatelse etter 11. Terskelen for hva som er å regne som ikke nevneverdig skade eller ulempe er lav. Med forurensning i 8 siktes det til forhold som jevnlig fører til forurensning. 4

6 Forurensningsloven 9: Forurensninger kan reguleres i forskrift. Forurensningsloven 11: Etter søknad kan forurensningsmyndigheten gi tillatelse til forurensende virksomhet. Det kan i særlige tilfeller gis tillatelse uten at det foreligger søknad. I en tillatelse etter 11 kan det stilles vilkår i medhold av 16. Det er i medhold av forurensningsloven 16 at det blir stilt krav om årlig rapportering Ulovlig forurensning Akutt forurensning Akutt forurensning er i forurensningsloven 38 definert som forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelsene i eller i medhold av forurensningsloven. I virksomheter hvor det er fare for eller har forekommet akutt forurensning har den ansvarlige blant annet varslingsplikt, beredskapsplikt og aksjonsplikt i medhold av forurensningsloven kapittel 6. For at et utslipp skal kunne defineres som akutt forurensning er det tre forutsetninger som skal være oppfylt: Av betydning - forurensningen medfører eller kan medføre skade eller ulempe for miljøet utover det rent bagatellmessige. Hvorvidt forurensningen er av betydning må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Inntrer plutselig - forurensningen oppstår utilsiktet, som følge av en unormal situasjon i virksomheten eller som følge av forsettlig skadevoldelse. Forurensningen og/eller skadevirkningene på miljøet kan også være av akutt art selv om forurensningen utvikler seg gradvis og over lengre tid. Det kan for eksempel være i tilfeller der en tank lekker i en lengre periode. Ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold av forurensningsloven - forurensning som ikke er tillatt etter forurensningsloven 8, 9 eller 11. Annen ulovlig forurensning Forurensning utover tillatte grenser som ikke omfattes av definisjonen av akutt forurensning Eksempler på ulovlig forurensning Ny forurensning av allerede forurenset grunn Forurensning som finner sted på et område som allerede er sterkt forurenset vil være ulovlig forurensning. Selv om det ikke kan konstateres at forurensningen har medført skade eller ulempe, vil det være forurensningspotensialet som er avgjørende for vurderingen av om det er ulovlig forurensning 1. 1 Dette kommer til uttrykk i en dom fra Høyesterett 22. desember 1998 (Norsk Retstidende 1998 s. 2011). 5

7 Er akutt forurensning forårsaket av uhellsutslipp som ikke medfører at grenseverdier fastsatt i tillatelse er overskredet? Utslipp som er forårsaket av uhell eller ulykker vil ikke være tillatt selv om grenseverdier fastsatt i tillatelse gitt i medhold av forurensningsloven 11 ikke er overskredet. Det er en forutsetning for tillatelsen at den omfatter utslipp fra den alminnelige prosessen 2. Råvarers innvirkning på forurensning fra en virksomhet Råvarer som går inn i en produksjonsprosess er bestemmende for hvilke forurensninger som kommer fra prosessen. Dersom en bedrift skifter råvareleverandør kan det være slik at sammensetningen av råvaren kan føre til andre utslippskomponenter, noe som igjen kan føre til annen forurensning enn den virksomheten har tillatelse til. Dette kan for eksempel være tilfelle når det gjelder bruk av malm fra ulike gruver, når overgangen fra en leverandør til en annen vil kunne medføre endring av utslippene. Måten råvarer håndteres på kan også ha betydning for hvilke komponenter utslippet inneholder. Dette gjelder for eksempel kullprodusenter som holder det ferdig produserte kullet fuktig med sjøvann fordi tilgangen på ferskvann er begrenset. Dersom denne typen kull brukes i metallurgisk produksjon kan det medføre dannelse og utslipp av dioksiner. Andre avvik Eksempler på andre avvik er gitt under del 2 Faglig veiledning i dette dokumentet. 1.2 Forklaring av andre sentrale begreper I kapittel 1.2 er begrepet forurensning beskrevet. Andre viktige begreper som er brukt i veiledningen er: Utslippskilde, NOSE-kode Utslipp fra kilde slik den er angitt i utslippstillatelsen. Det vil hovedsakelig være prosessenheten eller det interne renseanlegget som utslippet kommer fra (eventuelt det punkt hvor utslippet går ut i resipienten). I forbindelse med myndighetenes implementering av IPPC-direktivet 3 ble det innført en standardisert beskrivelse av utslippskilder. Listen over aktuelle utslippskilder (NOSE-koder) finnes i vedlegg 4 i denne veiledningen. Listen er basert på industrielle prosesser og foreligger i tre detaljeringsnivå (tre, fem og syv siffer). Nivået med fem siffer (eks ) skal benyttes, men dersom det er mulig skal utslippskilde (NOSE-kode) med syv siffer (eks ) oppgis. NOSE-koder skal kun benyttes ved rapportering av årlige utslipp. Utslippskilde ved akutt forurensning er den enhet eller det sted som forårsaker utslippet. Du finner oversikt over aktuelle NOSE-koder i vedlegg 4 (side 23). Midlingstid Den tidsperiode utslippsmengden skal midles over når den skal sammenlignes med utslippsgrensen. Utslippsgrenser er gitt med en midlingstid. 2 Dette kommer til uttrykk i Borgarting Lagmannsrett sin dom av 5. oktober 1998 og i Høyesteretts sin dom fra 22. desember 1998(Norsk Retstidende 1998 s. 2011). 3 IPPC-direktivet, Council Directive 96/61/EC concerning Integrated Pollution Prevention and Control 6

8 Flytende middel Middelverdi med gitt midlingstid, men for en vilkårlig valgt tidsperiode, dvs. fra og med siste måletidspunkt og så langt tilbake som midlingstiden tilsier, for eksempel siste 30 døgn. (I motsetning til en middelverdi som gjelder for eksempel for en kalendermåned eller et kalenderår). Komponent Betegnelse på stoff eller kjemisk forbindelse som finnes i utslippet. Avvik Brudd på utslippstillatelse eller gjeldende lover og forskrifter. 7

9 2. Faglig veiledning for utfylling Denne delen av veilederen inneholder omtale av hver av tabellene i rapporteringsskjemaet. I tillegg til forklaringene som finnes i veilederen er det hjelpetekster i rapporteringsskjemaet som kan gi utfyllende forklaringer til de enkelte tabeller og til enkeltkolonner i skjemaet. 2.1 Del 1 Innledende spørsmål Vi ber om kontaktinformasjon til personen på bedriften som har fylt ut egenkontrollrapporten. Dette er nyttig informasjon for å komme i kontakt med vedkommende som har sendt inn skjemaet for å avklare spørsmål rundt de rapporterte data som er sendt inn. Tabellen driftsstatus skal gi overordnede opplysninger om driften ved anlegget i rapporteringsåret. Vi spør om hvorvidt det har vært drift eller ikke ved bedriften i rapporteringsåret. Dersom det ikke har vært drift i det hele tatt vil det ikke være behov for å fylle ut resten av skjemaet. Dersom det har vært drift skal du angi hvor mange driftsdøgn bedriften har hatt i rapporteringsåret. Dersom det har vært drift deler av et døgn skal det likevel regnes som et driftsdøgn. Spørsmålene om det har vært akuttutslipp, ulovlig forurensning eller avholdt beredskapsøvelse i rapporteringsåret avgjør om tabellene for disse temaene senere i skjemaet blir aktivert. 2.2 Del 2 Rapportering i forhold til krav i tillatelsen Denne delen av skjemaet inneholder tabellene: Rammekrav Utslippskrav til vann Utslippskrav til luft Støykrav I del 2 av rapporteringsskjemaet skal bedriften rapportere direkte i henhold til de krav som er stilt i den enkelte tillatelse. Kravene som gjengis i skjemaet skal være identiske med de kravene som er stilt i gjeldende tillatelse for virksomheten. For en del bedrifter vil det til dels kunne være overlappende informasjon om utslipp bli etterspurt både i del 2 og i del 4 av skjemaet i tilfeller der det er stilt en utslippsgrense med fordelingsenhet og midlingstid år. Vi presiserer at alle utslipp av miljømessig betydning skal fylles ut i del 4 uavhengig av om det er fylt ut årlig utslipp for enkelte stoff også i del 2. Alle utslippskrav som forurensningsmyndigheten har stilt i tillatelsen er forhåndsutfylt med gjeldende utslippsgrenser og tilhørende enheter og midlingstider i rapporteringsskjemaet. Vi presiserer at i del 2 skal du bare rapportere i forhold til forhåndsutfylte krav fra forurensningsmyndigheten. Utslipp av komponenter som ikke er regulert med spesifikke 8

10 utslippsbegrensninger i tillatelsen fra forurensningsmyndigheten, skal rapporteres i del 4 i skjemaet under årlige utslipp. Det er anledning til å fylle ut supplerende opplysninger eller kommentarer i kommentarfelt. Ved store endringer i utslippene siden forrige rapporteringsår oppfordrer vi til å bruke kommentarfelt for å forklare endringene Tabell 2.1: Rammekrav Der det er stilt konkrete krav i utslippstillatelsen, skal bedriften rapportere i forhold til rammekravene i denne tabellen. Rammekrav er typisk det produksjonsvolumet tillatelsen er gitt for, men det kan også være krav knyttet til forbrenningsanlegg, mottak av avfall for behandling. Ved rapportering av forbrukt brensel skal bedriften oppgi svovelinnhold. Svovelinnhold skal bare oppgis dersom det er relevant. Spesifikt energiforbruk skal rapporteres av bedrifter som har særskilt krav om dette i tillatelsen. Bedrifter som har krav om dette i tillatelsen, vil få opp spesifikt energiforbruk som en parameter det skal rapporteres på i tabell 2.1 i egenkontrollrapporten. Energiforbruket skal oppgis i kilowattimer per produsert enhet og skal omfatte både direkte el forbruk og termisk energi. Innkjøpt energi herunder også bidrag fra råvarer og brensel, skal være utgangspunkt for beregningen. Alle energibærere må regnes om til samme enhet kilowattimer for så å summeres, og alle energibærere bedriften benytter skal inkluderes. Energibruken skal allokeres til det som anses som hovedprodukt ved virksomheten. Bedrifter som produserer forskjellige produkter kan selv velge hvilket produkt det er hensiktsmessig å benytte. Allokering basert på andre kriterier kan også benyttes. Vi ber derfor bedriften oppgi i kommentarfeltet hva beregningene er basert på. For å kunne vurdere bedriftens energiforbruk over tid er det viktig at det benyttes samme metode hvert år og at det opplyses om det er produksjonsmessige endringer som påvirker det spesifikke energiforbruket Tabell 2.2: Utslippskrav til vann Bedriften skal rapportere utslippstall i forhold til hver grense som er satt i tillatelsen. Der det er stilt flere krav til samme komponent (flere kilder, ulike midlingstider, mengder/konsentrasjoner), skal det rapporteres flere ganger for samme komponent. Vannmengde i kolonne komponent er aktuell i de tilfeller det er stilt krav til maksimalt tillatt mengde prosessvann/kjølevann. Bedriften skal i kolonnen antall prøver/målinger oppgi antall prøver eller målinger som ligger til grunn for middelverdien for den midlingstid som er angitt. Dersom det gjøres kontinuerlige målinger for å dokumentere overholdelsen av et krav skrives k for kontinuerlig. I tillegg til middelverdi skal høyeste målte verdi for en komponent oppgis for den angitte midlingstid. Det er kun den høyeste verdi i løpet av midlingsperioden for den aktuelle utslippsgrensen som skal angis. Mer informasjon om målinger og tolkning av utslippsgrenser finner du i vedlegg 1 om forventninger til industriens utslippskontroll. Hvis bedriften har hatt overskridelser av utslippsgrensen for en eller flere komponenter i løpet av året, skal overskridelsene rapporteres i tabell 3.2 ulovlig forurensning. 9

11 2.2.3 Tabell 2.3: Utslippskrav til luft Bedriften skal rapportere utslippstall for alle komponenter der det er satt grenser for utslipp til luft, jf. veiledningen til tabell Tabell 2.4: Støykrav Dersom det er foretatt støymålinger i virksomhetens omgivelser i rapporteringsperioden, skal dette oppgis. Det skal også oppgis om det har vært overskridelser i forhold til gitte støybegrensninger. Rapport fra støymålinger kan legges ved som eget dokument. 2.3 Del 3 Rapportering av avvik Denne delen av skjemaet inneholder tabellene: Akutt forurensning Ulovlig forurensning Andre avvik Tabellene blir aktivert avhengig av hvilke svar som er gitt i del 1 innledende spørsmål. I denne delen av rapporteringsskjemaet skal bedriften beskrive eventuelle avvik (brudd på utslippstillatelse eller gjeldende lover og forskrifter) som har oppstått i løpet av rapporteringsåret. Årsakssammenheng og opplysninger om avviksbehandling skal også spesifiseres. Vi presiserer at samtlige avvik som har inntruffet i rapporteringsperioden føres opp, også de som er rapportert separat til forurensningsmyndigheten i løpet av året Tabell 3.1 Akutt forurensning Akutt forurensning er definert som forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelsene i eller i medhold av forurensningsloven. Mer om akutt forurensning i kapittel i veilederen. Hvis bedriften har hatt utslipp til luft/vann/grunn som har medført akutt forurensning, eller fare for akutt forurensning skal dette rapporteres i tabell 3.1. Alle typer akutt forurensning skal rapporteres, dvs. både forurensningskomponenter som er regulert i utslippstillatelsen og andre forurensende komponenter skal rapporteres dersom utslippet er av miljømessig betydning. Selv om vurderingen av slike utslipp nødvendigvis må bli etter skjønn skal bedriftene rapportere ut fra den kunnskap de har i dag. Merk at akutte utslipp skal rapporteres ved at alle delmengdene av de stoffer av miljømessig betydning som var inneholdt i akuttutslippet fylles inn i tabellen. Antall stoffer av miljømessig betydning i akuttutslippet vil således være lik antall rader i tabellen for akutt utslipp som skal fylles ut. Akuttutslippet for hver respektive komponent blir summert til årlig utslipp til vann/luft idet skjemaet sendes inn. I det etterfølgende er de enkelte kolonner av tabell 2.1 i kommentert nærmere: Utslippskilde: For forklaring av utslippskilde viser vi til kapittel 1.2. Utslippet skal relateres til en bestemt utslippskilde og eventuelt til et bestemt utslippskrav. Luft/vann/grunn: Det skal oppgis om utslippet var til luft, vann eller til grunn 10

12 Dato fra/dato til: Angis med dato. Hvis nøyaktig varighet er ukjent, skal den anslås best mulig. Komponent: Aktuelle komponenter velges fra nedtrekksmenyen. Merk at det skal legges inn en rad i tabellen for hver komponent inneholdt i akuttutslippet. Dersom du ikke finner den aktuelle komponenten i nedtrekksmenyen kan vi vurdere å legge til komponenten du savner. I så fall tar du kontakt med driftsansvarlig for skjemaet. Mengde og enhet: Angis med en hensiktsmessig mengdeenhet. Mengden beregnes eller anslås etter beste skjønn. Tallene skal angi total mengde av hvert stoff som var en del av akuttutslippet. Årsakssammenheng: Årsaken til utslippet skal kort beskrives. Årsakssammenhengen kan om nødvendig utdypes i eget vedlegg. Avviksbehandling: Det skal hukes av hvis utslippet er avviksbehandlet og tiltak er iverksatt for å hindre gjentagelse. Hvis dette ikke er tilfelle, settes Nei. Avvik tidligere meldt forurensningsmyndigheten: Det settes dato for eventuell telefon, telefaks, e-post eller brev da utslippet ble meldt til forurensningsmyndigheten, eller ingen dato hvis det ikke er meldt til forurensningsmyndigheten. Vi minner for øvrig om umiddelbar varslingsplikt regulert i Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning Tabell 3.2: Ulovlig forurensning Ulovlig forurensning omfatter forurensning som ikke omfattes av definisjonen av akutt forurensning. I praksis vil det si overskridelse av utslippsgrenser i tillatelsen. Det kan også være andre tilfeller av ulovlig forurensning. Utslippskilde: For forklaring av utslippskilde viser vi til kapittel 1.2. Utslippet skal relateres til en bestemt utslippskilde og eventuelt til et bestemt utslippskrav. Luft/vann/grunn: Det skal oppgis om utslippet var til luft, vann eller til grunn Dato fra/dato til: Angis med dato. Hvis nøyaktig varighet er ukjent, skal den anslås best mulig. Komponent: Aktuelle komponenter velges fra nedtrekksmenyen. Merk at det skal legges inn en rad i tabellen for hvert tilfelle av ulovlig forurensning. Mengde og enhet: Angis med en hensiktsmessig mengdeenhet. Mengden beregnes eller anslås etter beste skjønn. Tallene skal angi total mengde av hvert stoff som var en del av akuttutslippet. Årsakssammenheng: Årsaken til utslippet skal kort beskrives. Årsakssammenhengen kan om nødvendig utdypes i eget vedlegg. Avviksbehandling: Det skal hukes av hvis utslippet er avviksbehandlet og tiltak er iverksatt for å hindre gjentagelse. Hvis dette ikke er tilfelle, settes Nei. Avvik tidligere meldt forurensningsmyndigheten: Det settes dato for eventuell telefon, telefaks, e-post eller brev da utslippet ble meldt til forurensningsmyndigheten, eller ingen dato hvis det ikke er meldt til forurensningsmyndigheten. Vi minner for øvrig om umiddelbar varslingsplikt regulert i Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning Tabell 3.3: Andre avvik 11

13 Her skal det gis en kort beskrivelse av avvik som ikke omfattes av tabell 3.1 eller 3.2. Det gjelder avvik fra tillatelsen som går på andre krav enn forhold som medfører direkte forurensning. Eksempler på slike forhold kan være: vesentlige endringer i produksjonen avvik fra gjeldende krav til håndtering av produksjonsavfall, forbruksavfall og/eller farlig avfall støyproblemer, herunder opplysninger om klager til bedriften på støy (dato for klagen oppgis) luktproblemer, herunder opplysninger om klager til bedriften på lukt (dato for klagen oppgis) I tillegg ønsker vi en redegjørelse for årsak dersom det ikke er benyttet akkrediterte tjenester til måling av utslipp. Bakgrunnen for dette er krav i tillatelsen om hvordan målinger og analyse skal gjennomføres. Vi viser til vedlegg 1 om flere detaljer knyttet til krav til utslippskontroll. 2.4 Del 4 Rapportering av årlige utslipps- og avfallsmengder Denne delen av skjemaet inneholder tabellene: Årlig energiforbruk Årlig utslipp til vann Årlig utslipp til luft Farlig avfall Ordinært avfall Del 4 i rapporteringsskjemaet omfatter rapportering av årlige energi- utslipps- og avfallsmengder. Denne delen skal normalt fylles ut av samtlige bedrifter som har hatt drift i rapporteringsåret. Det er ikke angitt noen nedre mengdebegrensning for når et utslipp er rapporteringspliktig. Generelt skal et utslipp skal rapporteres når det etter bedriftens vurdering er av miljømessig betydning. Utslipp av prioriterte miljøgifter skal i alle tilfeller rapporteres med mindre utslippene av disse stoffene er svært små. Oversikt over prioriterte miljøgifter er vedlagt vedlegg 3. Vi vedlegger også listen over stoffer som omfattes av det europeiske utslippsregisteret til orientering i vedlegg 4. Utslipp av andre stoffer enn de på disse listene er også rapporteringspliktige dersom utslippet er av miljømessig betydning. Hvilke stoffer som opptrer som utslipp fra ulike prosesser varierer mellom produksjonsteknologier, råvarer prosessforhold etc. Det kan være nyttig med en oversikt over hvilke stoffer som kan forventes å forekomme som utslipp fra en gitt prosess. En slik oversikt er vedlagt i vedlegg 6. I de tilfeller der bedriften rapporterer utslippsmengder for komponenter som samtidig inngår i samlekomponenter, skal det også rapporteres utslippet av enkeltstoffer dersom de bidrar vesentlig til utslippet eller på annen måte er av spesiell betydning for miljøet. Dette kan gjelde komponenter som VOC, N-TOT, CH-CL eller KOF. 12

14 En bedrift som skal rapportere utslipp av f.eks. NO3-N til vann, må således rapportere samme utslipp også under komponenten N-TOT, som er sum av komponentene NO3-N, NH4-N og NH3. For Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) skal utslippet rapporteres som PAH18 etter Norsk standard 9815 dersom ikke annet er angitt i tillatelsen. I tillegg skal fire PAHforbindelser rapporteres som enkeltstoffer. Disse fire er antracen, naftalen, fluoranten og benzo (g,h,i) perylen Tabell 4.1: Årlig energiforbruk Tabellen er inndelt i to deler avhengig av hvilke spørsmål som skal besvares. For elektrisk kraft, damp og fjernvarme er det kun total forbrukt mengde i løpet av rapporteringsåret som skal oppføres. Forbruk til oppvarming av bygninger skal inngå i tillegg til forbruket som har gått til prosessformål. For forbruk av olje, gass, biomasse, kull og koks skal forbruket fordeles på hvorvidt energibæreren ble brukt i kjeler, til direkte fyring eller som reduksjonsmiddel. Totalmengden vil framgå som en autosummering av disse tre bruksområdene. Svovelinnhold oppgis som reelt svovelinnhold ut fra leverandørens spesifikasjon der det er relevant. Med kjeler menes rene olje- eller kombinasjonskjeler (f.eks. olje-/barkkjel), som kun brukes til energiproduksjon. Som direkte fyring regnes fyring der gass, olje eller kull brennes direkte i prosessen, uten bruk av vann eller damp til transport av energi (f.eks. fyring i sement- og kalkovner, støperier, bruk av fyrgass på raffinerier, lutgjenvinningsanlegg i treforedlingsindustrien etc.). For energibæreren gass skal typen gass (eventuelt sammensetning) spesifiseres i merknadsfeltet. Energibærer som reduksjonsmiddel vil i denne sammenheng bety at karbonet (C) i energibæreren ikke primært benyttes for varme-/energiproduksjon, men inngår i en kjemisk reaksjon i prosessen. Dette vil i første rekke gjelde kull/koks i metallurgisk industri Tabell 4.2: Årlig utslipp til vann Tabellen skal inneholde samtlige utslipp av miljømessig betydning som bedriften har hatt til vann i rapporteringsåret. Bidraget fra evt. akuttutslipp skal ikke oppføres i tabellen, men blir automatisk summert inn i det totale, årlige utslippet til vann i det skjemaet sendes inn. Ved utfylling av vannmengde skal total prosessvannmengde, som er summen av bedriftens prosessvannutslipp fra ulike kilder, inngå i tabellen. Prosessutslipp er utslipp fra normal drift av produksjonsanleggene, inkludert overskridelsene. I kolonnen kommunalt nett skal det angis om utslippet skjer til kommunalt nett eller ikke. Dette for at en på en hensiktsmessig måte skal sikre at utslipp som går til kommunalt nett ikke summeres to ganger ved totaloversikter der også utslipp fra kommunale nett/renseanlegg inngår. Målt (M)/Beregnet (B)/Estimert (E): Målt skal velges dersom utslippet ene og alene er målt for eksempel ved kontinuerlig måler, eller dersom årlig mengde består av flere sett målinger som for eksempel målinger av innholdet av et stoff i et medium som så multipliseres med 13

15 vannmengde/luftmengde. Beregnet skal velges dersom de årlige utslippstallene er beregnet ut i fra aktivitetsdata (for eksempel brenselforbruk, produksjonsmengde osv) og utslippsfaktor eller massebalanse. Estimert skal velges dersom de årlige utslippstallene er basert på antagelser uten at det brukes fastlagt metodikk. Standard for måling: Det forventes at de målte verdiene er mest mulig korrekte. Prøvetaking og analyse skal derfor utføres etter Norsk standard. Dersom det ikke finnes, kan internasjonal eller utenlandsk standard benyttes. Videre kan vi etter søknad akseptere at annen metode brukes, dersom det dokumenteres at den er mer formålstjenelig. I egenrapporten skal det refereres til standard for måling der det er brukt internasjonale eller nasjonale standarder for målinger. For mer informasjon om norske standarder, se For internasjonale standarder, se vedlegg 6. Metode for beregning: Det skal refereres til standard for beregning dersom det er brukt en internasjonalt godkjent metode for å beregne utslippene, som for eksempel IPCCretningslinjer for klimagasser, eller fastlagte krav i tillatelse til kvotepliktig utslipp. Dersom det er etablert en felles beregningsmetode innen en bestemt bransje, skal det vises til metoden. Dette vil for eksempel gjelde for beregning av tungmetallutslipp fra en del ulike bransjer innenfor metallurgisk industri. Deteksjonsgrense: Analyseresultat som er under deteksjonsgrensen for komponenten, skal angis som en verdi lik halve deteksjonsgrensen. Dersom verdi lik halve deteksjonsgrensen fylles ut i feltet årlig mengde, skal det samtidig markeres i kolonnen deteksjonsgrense at dette er gjort Tabell 4.3: Årlig utslipp til luft Tabellen skal inneholde samtlige utslipp av miljømessig betydning som bedriften har hatt til luft i rapporteringsåret. Bidraget fra evt. akuttutslipp skal ikke oppføres i tabellen, men blir automatisk summert inn i det totale, årlige utslippet til vann i det skjemaet sendes inn. For øvrig gjelder generelt at virksomheten skal rapportere alle utslipp av miljømessig betydning. Generelle forhold som er nevnt i kapittelet om årlig utslipp til vann gjelder også for årlig utslipp til luft. Merk spesielt at CO 2 alltid skal rapporteres enten som CO 2 (F) fra fossile brensler, eller som CO 2 (B) fra biomasse. Mengde (totalt) i tabell 3.3 omfatter prosessutslipp, direkte fyring, fakkel og kjeler. Prosessutslipp er utslipp fra normal drift av produksjonsanleggene, inkludert overskridelser og utslipp fra bruk av energibærere som reduksjonsmiddel (kull og koks). Kolonnen utslipp fra direkte fyring og kjeler skal omfatte komponentene SO2, NOX, CO2, NMVOC, CH4, N2O (lystgass). Direkte fyring er definert i veiledningen til tabell 4.1. For SO2 kan utslippet i mange tilfeller beregnes direkte ut fra svovelinnhold i brenselet. Tilsvarende gjelder for kolonnen utslipp fra fakkel. Utslippsfaktorer for utslipp til luft fremgår av vedlegg 2 til denne veiledningen. For beregning av utslipp av komponentene i tabellen, unntatt CO2, kan utslippsfaktorene i tabell 3 i vedlegg 2 benyttes. Ved bruk av faktoren for NOX blir utslippet regnet som NO2. Tabell 4 benyttes for beregning av CO2. Dersom beregnede utslipp er basert på andre faktorer, må dette framgå av merknadsfeltet. Henvis da til hvilke faktorer som er benyttet og hvordan disse er framkommet, for eksempel basert på bransje. Bedrifter som bruker egne faktorer må kunne 14

16 dokumentere disse. Det presiseres at dersom støvutslipp til luft inneholder stoffer av miljømessig betydning, skal disse oppgis i tillegg til totalt støvutslipp. Målt (M)/Beregnet (B)/Estimert (E): Målt skal velges dersom utslippet ene og alene er målt for eksempel ved kontinuerlig måler, eller dersom årlig mengde består av flere sett målinger som for eksempel målinger av innholdet av et stoff i et medium som så multipliseres med vannmengde/luftmengde. Beregnet skal velges dersom de årlige utslippstallene er beregnet ut i fra aktivitetsdata (for eksempel brenselforbruk, produksjonsmengde osv) og utslippsfaktor eller massebalanse. Estimert skal velges dersom de årlige utslippstallene er basert på antagelser uten at det brukes fastlagt metodikk. Standard for måling: Det forventes at de målte verdiene er mest mulig korrekte. Prøvetaking og analyse skal derfor utføres etter Norsk standard. Dersom det ikke finnes, kan internasjonal eller utenlandsk standard benyttes. Videre kan vi etter søknad akseptere at annen metode brukes, dersom det dokumenteres at den er mer formålstjenelig. I egenrapporten skal det refereres til standard for måling der det er brukt internasjonale eller nasjonale standarder for målinger. For mer informasjon om norske standarder, se For internasjonale standarder, se vedlegg 6. Metode for beregning: Det skal refereres til standard for beregning dersom det er brukt en internasjonalt godkjent metode for å beregne utslippene, som for eksempel IPCCretningslinjer for klimagasser, eller fastlagte krav i tillatelse til kvotepliktig utslipp. Dersom det er etablert en felles beregningsmetode innen en bestemt bransje, skal det vises til metoden. Dette vil for eksempel gjelde for beregning av tungmetallutslipp fra en del ulike bransjer innenfor metallurgisk industri. Deteksjonsgrense: Analyseresultat som er under deteksjonsgrensen for komponenten, skal angis som en verdi lik halve deteksjonsgrensen. Dersom verdi lik halve deteksjonsgrensen fylles ut i feltet årlig mengde, skal det samtidig markeres i kolonnen deteksjonsgrense at dette er gjort Tabell 4.4: farlig avfall Alt avfall som er generert i rapporeringsåret skal rapporteres, også om det er lagt på mellomlager eller behandlet internt på bedriften. Rapportering på farlig avfall følger kodeverket i den europeiske avfallslisten (EAL). EAL er en liste over avfall som er felles for EØS-området. Listen er gjengitt nedenfor, men med noen få norske tilpasninger (blant annet tillegg for offshorespesifikt avfall). EAL er bygget opp slik at avfallstypene er sortert etter prosesser som beskriver hvordan avfallet oppsto (kapitlene og 17-20) eller andre kjennetegn (kapitlene 13-16). Dette innebærer at man må klassifisere avfallet på en bestemt måte. Det som er oppført i EAL er kun avfall hvis det samtidig følger av avfallsdefinisjonen i forurensningsloven. Slik finner man riktig avfallskode: En avfallskode består alltid av 6 siffer. Øvrige koder betegner bare kapitler og underkapitler, og skal ikke brukes som avfallskoder. 1. Identifiser avfallskilden i kapittel eller og identifiser så den sekssifrede koden som gjelder for vedkommende type avfall (med unntak av kodene som ender med 99 i disse kapitlene). En bestemt produksjonsenhet vil kunne finne sine 15

17 avfallstyper under flere kapitler. For eksempel kan et skipsverft finne sitt avfall oppført i kapittel 12 (avfall fra forming og mekanisk overflatebehandling av metaller), 11 (uorganisk metallholdig avfall fra behandling og belegging av metaller) og 08 (avfall fra bruk av beleggingsprodukter), alt etter hvilket trinn i produksjonsprosessen avfallet stammer fra. Merk: separat innsamlet emballasjeavfall (herunder blandinger av forskjellige emballasjematerialer) skal klassifiseres under 15 01, ikke i Dersom det ikke lar seg gjøre å finne en avfallskode som passer i kapittel eller 17-20, må kapittel 13, 14 og 15 gjennomgås for å identifisere avfallet. 3. Dersom ingen av disse avfallskodene kan anvendes, må avfallet identifiseres i henhold til kapittel Dersom avfallet heller ikke finnes i kapittel 16, brukes koden som ender med 99 (avfall som ikke er spesifisert andre steder) i det underkapittel av listen som svarer til virksomheten, jf. punkt 1. Både avfall som er levert til godkjent behandling, avfall som er lagt på mellomlager i rapporteringsåret og avfall som er levert til egen behandling på bedriftens område skal oppføres i tabellen. Merk at det kun er avfall som tilføres mellomlageret i rapporteringsåret som skal oppføres, ikke total størrelse på mellomlageret. Egen behandling av avfall inkluderer også eventuelle bedriftsinterne deponier. Merk at bedriftsinterne deponier skal fylle ut en egen egenkontrollrapport for deponiet. Noen definisjoner: Til gjenvinning: Farlig avfall som er sendt til energigjenvinning eller materialgjenvinning. Til sluttbehandling: Farlig avfall som er sendt til deponering, forbrenning uten energigjenvinning, eller andre former for endelig anbringelse som ikke omfatter gjenvinning. Til gjenvinning i utlandet: Farlig avfall som er sendt til energigjenvinning eller materialgjenvinning der behandlingen av avfallet foregår utenfor Norge. Til sluttbehandling i utlandet: Farlig avfall som er sendt til deponering, forbrenning uten energigjenvinning, eller andre former for endelig anbringelse utenfor Norge. Til mellomlager: Bedriften skal rapportere mengden som ble lagt på mellomlager i rapporteringsåret Egen forbrenning med energigjenvinning: Avfall som er forbrent internt på bedriften med energigjenvinning i rapporteringsåret Egen forbrenning uten energigjenvinning: Avfall som er forbrent internt på bedriften uten energigjenvinning i rapporteringsåret Egen deponering: Avfall som er lagt på bedriftsinternt, godkjent deponi i rapporteringsåret Egen, men annen behandling: Avfall som på annen måte er behandlet internt på bedriften i rapporteringsåret Innsamler: selskap som samler inn avfallet 16

18 Mottaker: Godkjent mottaker av farlig avfall. Dette kan være et godkjent anlegg for kun mottak og mellomlagring, eller et behandlingsanlegg for farlig avfall. Bedriften skal bare oppgi det første mottakerleddet i kjeden, dersom avfallet sendes videre til en annen godkjent aktør. Materialer som resirkuleres innen fabrikkområdet, skal ikke medregnes som avfall i tabell 4.4. Rapportering av farlig avfall som sendes til utlandet for videre behandling Bedriften skal oppgi informasjon om eksport av farlig avfall til utlandet dersom avfallet går direkte fra bedriften til en mottaker i utlandet. Bedriften må i så fall fylle ut informasjon om navn på behandlingssted, adressse og mottakerland for det farlige avfallet. NB! Dersom det farlige avfallet leveres til et godkjent mottak i Norge, og denne mottakeren videresender avfallet til utlandet, skal ikke bedriften fylle ut noe informasjon om eksport til utlandet. Denne informasjonen skal oppgis av mottakeren av avfallet i Norge som er ansvarlig for den videre eksporten til utlandet Tabell 4.5: Ordinært avfall Med ordinært avfall i denne sammenhengen mener vi avfall som oppstår i næringsvirksomhet, som ikke er farlig avfall. I tabellen er det nedtrekksmeny med avfallskodene som skal benyttes i rapporteringen. Avfallskodene følger Norske standard Avfallstype: I tabellen skal det benyttes kode fra Norsk Standard Kodene finnes i nedtrekksmenyen. Kolonner for levert avfall: Avfall som er levert til ekstern avfallsbehandler skal fylles inn i disse kolonnene. Den behandlingsformen som er den endelige anbringelsen for avfallet skal brukes, enten det er materialgjenvinning, energigjenvinning, biologisk behandling eller deponering. Kolonner for egenbehandlet avfall: Tilsvarende som for levert avfall skal avfall som er behandlet internt i bedriften klassifiseres etter behandlingsform. Behandlingsform kan være forbrenning med energigjenvinning, forbrenning uten energigjenvinning, deponering eller biologisk behandling. Merk at under egen deponering skal mengden ordinært avfall som er lagt på bedriftsinternt deponi fylles ut. Bedriftsinterne deponier skal være omfattet av virksomheten sin tillatelse, men de trenger ikke nødvendigvis ligge på bedriftens eget område. 17

19 2.5 Del 5 Rapportering i forhold til krav om beredskap Denne delen av skjemaet inneholder tabellene: Beredskap Beredskapsøvelse Del 5 gjelder kun bedrifter som har særskilte beredskapskrav fra Klima- og forurensningsdirektoratet. Kravet er gitt som vilkår i tillatelsen. Vi ønsker oversikt over utviklingen i status for beredskapssituasjonen i rapporteringsåret. I tabell 5.1 spør vi om: Ble målsettingen for beredskapsutviklingen oppnådd? Er miljørisikoen redusert, økt eller uendret? Ble konkrete sannsynlighets- eller konsekvensreduserende tiltak utført? Er beredskapen redusert, økt eller uendret? Er den interne eller eksterne varslingen av akutt forurensning endret? I tabell 5.2 om beredskapsøvelse skal det svares på detaljer om øvelsen dersom det ble avhold øvelse i rapporteringsåret. Vi spør om detaljer rundt: Dato og målsetting for øvelsen Tema for øvelsen Deltagere og funksjon Selve gjennomføringen Erfaringer fra øvelsen Oppfølging 18

20 19

21 Vedlegg 1: Forventninger til industriens utslippskontroll 20

22 21

23 22