OG21 Olje og gass i det 21. århundre Norges teknologistrategi for det 21. århundre Strategidokument

Transkript

1 OG21 Olje og gass i det 21. århundre Norges teknologistrategi for det 21. århundre Strategidokument

2 OG21 ble etablert av Olje- og energidepartementet (OED) i Styret for OG21 skal utvikle en nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen og skal fungere som rådgiver Overfor myndighetene og næringslivet.

3 Innhold Sammendrag og konklusjoner 2 1 Innledning 4 2 Teknologiens rolle på norsk sokkel 6 3 Utfordringer for den norske petroleumsklyngen Produksjon og reserveerstatning Energieffektiv og renere produksjon Eksport av teknologi Sysselsetting og kompetanseutvikling 9 4 OG21s mål Verdiskaping gjennom produksjon og reserveerstatning Energieffektiv og renere produksjon Verdiskaping gjennom eksport av teknologi Verdiskaping gjennom sysselsetting og kompetanseutvikling 10 5 Strategiske anbefalinger Verdiskaping gjennom produksjon og reserveerstatning Energieffektiv og renere produksjon Verdiskaping gjennom eksport av teknologi Verdiskaping gjennom sysselsetting og kompetanseutvikling 13 6 Iverksette strategien OG21s rolle Myndighetenes rolle Norges forskningsråds rolle Forskningsinstituttene og universitetenes rolle Næringens rolle 17 7 Finansiering Forskning og utvikling Pilottesting 18 Vedlegg 1 OG21s mandat 20 OG21 Olje og gass i det 21. århundre 1

4 Sammendrag og konklusjoner OG21 ble etablert av Olje- og energidepartementet (OED) i Styret for OG21 skal utvikle en nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen og skal fungere som rådgiver overfor myndighetene og næringslivet. Den tidligere OG21-strategien har bidratt til å trekke de ulike interes sentene i felles retning og skape felles mål for teknologiske utfordringer og muligheter. strategien har også ført til en samordnet nasjonal innsats innenfor forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering. Det har vært nødvendig å revidere OG21-strategien av følgende årsaker: n Oppmerksomheten rundt klimaendringer fra myndighetene, næringslivet og samfunnet for øvrig har styrket satsingen på å finne, utvikle og produsere olje- og gassressurser på en renere og mer energieffektiv måte. n De modne områdene på norsk sokkel krever økt innsats for å finne, utvikle og produsere olje- og gassressurser og derigjennom opprettholde den samfunnsmessige verdiskapingen. n Forholdene på norsk sokkel i 2010 er radikalt forskjellig fra hva de var i Historisk sett har større utbygginger båret et vesentlig ansvar knyttet til utvikling og bruk av teknologi. Den nåværende porteføljen av små funn og utbyggingsobjekter er ikke i stand til å skaffe kapital til utvikling av teknologi, og støtte må derfor hentes inn på andre måter. n Både Norskehavet og Barentshavet fremstår nå mer enn tidligere som områder med betydelig potensial, selv om oppsiden og usikkerheten i de nordligste områdene er økende. På kort sikt er det viktig å omdanne eksisterende ressurser til reserver 1, mens på lang sikt er det avgjørende å finne nye ressurser. 1] Ressurser er teknisk utvinnbare mengder, og reserver er den økonomisk utvinnbare delen av petroleum på et felt eller i et funn.

5 0g21 strategien skal være en retningslinje for offentlig finansierng og brukes som basis for teknologistrategier innenfor olje- og gassindustrien. De viktigste strategiske målene er: n Verdiskaping gjennom produksjon og reserveerstatning: Reserveøkning på 5 milliarder fat oljeekvivalenter (o.e.) før n Energieffektiv og renere produksjon: Opprettholde Norges posisjon som den olje- og gassprovinsen med høyest energieffektivitet, lavest nivå på utslipp til luft og lavest nivå av skadelige utslipp til sjø per produserte enhet. n Verdiskaping gjennom økt eksport av teknologi: Fortsette den nåværende vekstbanen med årlig salg av olje- og gassteknologi på 120 milliarder kroner innen n Verdiskaping gjennom sysselsetting og kompetanseutvikling: Opprettholde og videreutvikle Norges posisjon som ledende og konkurransedyktig klynge innen olje- og gassteknologi. De viktigste tiltakene for iverksettelse av OG21-strategien fra 2010 er: n Organisere fora og møteplasser for å skape en bevissthet og en felles forståelse av utfordringene og mulig hetene. n Opprette og utvikle TTA-grupper (Technology Target Area) som er sammensatt av et bredt utvalg av eksperter innen: 1] Energieffektiv og miljøvennlig bærekraftig teknologi 2] Leting og økt utvinning 3] Kostnadseffektiv boring og intervensjon 4] Fremtidens teknologi for produksjon, prosessering og transport n OG21-strategien er et rammeverk og en kilde til informasjon for: Offentlig finansiering knyttet til forskning og utvikling (FoU) Bestemte offentlig finansierte FoUprogrammer som PETROMAKS og DEMO2000 Bedrifter, utdanningsinstitusjoner og forskningsorganisasjoner rettet mot olje- og gassindustrien Bedrifter, utdanningsinstitusjoner og forskningsorganisasjoner rettet mot fornybar energi, CCS (Carbon Capture and Storage karbonfangst og lagring) og eventuelle forgreninger til andre næringer der kompetanse fra oljeog gassindustrien kan anvendes For å kunne iverksette strategien anbefaler OG21 at det hvert år gis minst millioner kroner i offentlige støtte til FoU innenfor olje og gass. I tillegg må det sendes tydelige signaler til bedrifter om at Norge er et attraktivt sted å drive FoU. Dette krever incentiver som gjør det mulig for utstyrsleverandører og entreprenører å drive forskning, utvikling, prototypeutvikling og brukstesting knyttet til ny teknologi på et akseptabelt risikonivå. Offentlige finansiering av petroleumsrelatert FoU bør holdes på et stabilt nivå over tid, og det bør gis prioritet til: n Energieffektiv teknologi for å redusere utslipp til luft og sjø n Løsninger og tjenester for økt oljeutvinning for å maksimere utvinningsgraden fra modne installasjoner i løpet av levetiden til eksisterende infrastruktur n Boreteknologi for å redusere kostnader og miljøpåvirkning n Stimulere til utvikling av avanserte undervannssystemer for å maksimere verdiskapingen ved norske offshoreinstallasjoner n Utvikle teknologi for undervanns flerfase transport over store avstander for å håndtere utfordringer i fjerntliggende områder og gjøre det mulig å utnytte eksisterende prosesseringsanlegg n Utvikle incentiver for pilottesting av ny teknologi for å redusere usikkerheten for små og mellomstore bedrifter n Høyere utdanning for å sikre høy oljeog gasskompetanse i Norge OG21-strategien er utformet for å fungere som retningslinje for offentlig finansiering og brukes som basis for teknologistrategier innenfor olje- og gass industrien. OG21 Olje og gass i det 21. århundre 3

6 1. Innledning I løpet av de siste 40 år har den norske petroleumsnæringen skapt verdier på norsk sokkel for mer enn 7000 milliarder kroner, målt i 2009-kroner (kilde: Faktahefte 2009 fra OED). Mot slutten av 2008 var det så langt produsert 5,3 bn Sm 3 o.e. (32 milliarder fat o.e.) på norsk sokkel, og påviste utvinnbare reserver som enda ikke er produsert, var på 5,3 bn Sm 3 o.e. (32 milliarder fat o.e.). Hittil har bare en tredjedel av Norges forventede ressurser blitt produsert (fig. 1.1). Grunnlaget for denne enorme verdiskapingen har vært en lang rekke teknologiske gjennombrudd i verdensklasse. Petroleumsnæringen er den største næringen i Norge og den største bidragsyteren til norsk økonomi med en tredjedel av de offentlige inntektene, halvparten av eksporten og en fjerdedel av BNP. De gjenværende potensielle ressursene, spesielt for gass, er et tegn på at næringen fremdeles har vekstmuligheter og en lang fremtid på norsk sokkel. Den globale etterspørselen etter olje og gass forventes å øke i det 21. århundre. Utsiktene for 2030 viser at energimiksen vil være nesten uendret. Olje og gass vil fortsette å utgjøre en viktig del av verdens energiforsyning i mange år fremover (Fig. 1.2 IEA, Key Energy Statistics 2009). Forsyningen av fornybar energi vil neppe være tilstrekkelig til å dekke eksisterende og nye behov i de nærmeste tiårene. Dette samsvarer også med IEAs 450 ppmscenario 2. FoU-aktiviteter må derfor fortsatt ta hensyn til balansen mellom behovet for mer energi og miljøet. De enkelt utvinnbare ressursene er produsert. De gjenværende ressursene utgjør en større utfordring og krever derfor Fig. 1.1 Status for Norges reserver/ressurser Fig. 1.2 Fremtidig global energimiks Mrd. Sm 3 o.e. Produsert Gjenværende Usikkerhet i anslagene , ,1 5,3 Totale ressurser Lavt estimat (P90) til venstre, forventningsverdi og høyt estimat (P10) til høyre 11,7 Fordeling av totale ressurser 13.4 mrd. Sm 3 o.e. 5% 2% 5% 24% 24% Uoppdagede ressurser Betingede ressurser i funn Mulige tiltak for økt utvinning Betingede ressurser i felt Reserver Solgt og levert 40% mln toe Andre fornybare Biomasse Vannkraft Atomkraft Gass Olje Kull Kilde: NPD Kilde: IEA WEO Reference Scenario 2] 450ppm-scenarioet forventer en langvarig konsentrasjon av drivhusgasser i atmosfæren på 450 deler per million av CO 2-ekvivalenter. 4 OG21 Olje og gass i det 21. århundre

7 Petroleumsnæringen er den største næringen i Norge og den største bidragsyteren til norsk økonomi. De gjenværende potensielle ressursene, spesielt for gass, er et tegn på at næringen fremdeles har vekstmuligheter og en lang fremtid på norsk sokkel. ytterligere teknologiutvikling. I tillegg er funnene mindre (fig. 1.3). Aktivitetene beveger seg inn på nye områder med nye utfordringer, for eksempel dypere vann, arktiske forhold og utbygginger som er nærmere kysten og mye lengre unna områder med infrastruktur. Disse utfordringene krever ytterligere satsing på FoU. Denne OG21-strategien er rettet mot disse utfordringene som petroleumsnæringen står overfor. Fokus er på strategiske teknologiområder som er egnet til å øke reservene og maksimere produksjonen, oppnå renere og mer energieffektiv produksjon samt maksimere verdi - skapingen gjennom eksport av teknologi. Norsk petroleumssektor har innført retningslinjer med stor vekt på samfunnsansvar og har satset sterkt på helse, miljø og sikkerhet (HMS), slik at en høy industriell standard er blitt utviklet. Det er fremdeles HMS-relaterte utfordringer i petroleumssektoren, spesielt med hensyn til miljøpåvirkning i sårbare områder. Fig. 1.4 viser utslipp til luft fra petroleumsnæringen i Norge sammenlignet med det internasjonale gjennomsnittet. Fig. 1.3 Utvikling tilknyttet funn og suksessrate på norsk sokkel mln Sm 3 o.e. og prosent Volum Funnrate % 40% 20% 0% Funnrate Kg utslipp per toe produced (for CO 2 er målenheten for utslipp 100kg) Fig. 1.4 viser utslipp per enhet til luft fra petroleumsnæringen i Norge sammenlignet med det internasjonale gjennomsnittet 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0 1,6 Karbondioksid 1,4 (CO 2 ) Nitrogenoksid (NO x ) Metan (CH 4 ) (VOC) Svoveldioksid (SO 2 ) Kilde: NPD Internasjonalt gjennomsnitt for oljeproduserende land Norsk sokkel Kilde: OGP og OLF

8 2. Teknologiens rolle på norsk sokkel mln fat Fig. 2.1 Utvikling av oljereserver på Troll Teknologi har spilt en avgjørende rolle for Norges utvikling som en ledende petroleumsproduserende nasjon. Regjeringen har anerkjent dette ved å satse tungt på å fremme og støtte FoU. Dette har ført til etableringen av verdens reneste petroleums næring og en betydelig verdiskaping. Mesteparten av den lett tilgjengelige oljen er funnet. Av den grunn vil teknologi stå helt sentralt i fremtiden. Markedet alene vil ikke skaffe teknologien som kreves for å opprettholde produksjonen og finne nye ressurser på norsk sokkel. For å opprett holde Norges posisjon som teknologileder vil offentlig finansiering stimulere til at nødvendig teknologi gjøres tilgjengelig. OG21 legger til rette for fortsatt teknologisk suksess og for realisering av verdien av Norges olje- og gassressurser. Virkningene av norsk petroleums teknologi hittil Viljen til å investere i FoU har vært en suksessfaktor for utviklingen av den Kilde: Statoil norske petroleumsnæringen (boks 2.1). Operatører på norsk sokkel har vært pionerer innenfor innovativ teknologi som horisontalboring, repeterte seismiske undersøkelser (4D-seismikk) og undervannsteknologi. Eksempler på norsk teknologisk ekspertise er blant annet utviklingen av horisontalboring og multilaterale brønner på Troll og undervannsutbygginger med flerfasetransport direkte til land på Snøhvit og Ormen Lange. På Troll gjorde ny teknologi det mulig å utvinne den tynne oljesonen, noe som frigjorde reserver verdt mer enn 500 milliarder kroner. Disse reservene ville ellers ikke blitt utvunnet (fig. 2.1). Internasjonale selskaper har brukt den norske kontinentalsokkelen til å teste ny teknologi som også kan anvendes andre steder. Det har derfor vært en vekst i eksport av avanserte teknologiske løsninger. Norsk petroleumsteknologi har bidratt til å redusere skadevirkninger på miljøet. Blant annet har restriksjoner og ny teknologi redusert CO 2 -utslipp med 40 millioner tonn siden 1994 (Konkraft-rapport nr. 5). Teknologi som bidrar til lavere utslipp, har siden blitt iverksatt flere steder rundt om i verden. Fremtiden Teknologi vil fortsatt spille en avgjørende rolle i den norske petroleumsnæringen. Oljedirektoratet anslår at det fremdeles finnes mellom 33 og 75 milliarder fat o.e. på norsk sokkel, og det er derfor et betydelig potensial for ytterligere verdiskaping (fig. 1.1). Realisering av dette potensialet avhenger av vilje til å investere ytterligere i FoU. De samlede resultatene av FoU overgår langt på vei investeringene og innsatsen som kreves innledningsvis, og nytten har langt større rekkevidde enn det opprinnelige bruksområdet. 6 OG21 Olje og gass i det 21. århundre

9 Viljen til å investere i FoU har vært en suksessfaktor for utviklingen av den norske petroleumsnæringen. Boks 2.1: Eksempler på verdiskaping ved hjelp av ny teknologi Verdiskapingen på norsk sokkel har vært avhengig av utvikling, kvalifisering og bruk av ny teknologi. Norsk sokkel er kjent som en av de mest innovative petroleumsregionene i verden: n Kryssingen av Norskerenna i 1985 gjorde det mulig å eksportere gass til Emden fra Statfjord og også transportere gass til Norge, noe som bidro til verdiskaping i Norge (Kårstø). n Produksjonen på Troll startet i 1996 fra den største konstruksjonen som noensinne har blitt transportert, den 472 meter høye Troll A-plattformen i betong. Troll utviklet horisontal presisjonsboring for å produsere det mellom 11 og 13 meter tynne oljelaget under gassen. Oljen hadde en verdi på 500 milliarder kroner. n Ved utgangen av 2008 hadde Ekofisk, Statfjord, Oseberg og Gullfaks produsert 10,3 milliarder fat o.e. olje takket være IOR i verdensklasse med omfattende infill drilling, injeksjon av vann og gass, repetert seismisk (4D) karakterisering og reservoar karakterisering. n Pilotprosjekt med undervannsseparasjon på Troll og senere undervannsplattform (undervannsseparasjon og -injeksjon av sand/vann) på Tordis. n Ormen Lange startet produksjon i 2007 og måtte takle de ekstreme utfordringene med bratte undersjøiske skråninger i rasgropa etter Storeggaskredet ned til dybder på 800 til 1100 meter. Feltet har verdens lengste undersjøiske gassrørledning: Den er på hele 1200 kilometer og går fra Aukra til Easington i Storbritannia. n Norge har verdens laveste utslipp til luft per produserte enhet. Ressursene på norsk sokkel kunne ikke blitt utviklet uten en lang rekke teknologiske gjennombrudd i verdensklasse. n Sleipner begynte med offshore CCS (karbonfangst og -lagring) i 1998 og har deponert 1 million tonn CO 2 hvert år for å redusere CO 2 -innholdet fra 9 % til salgsspesifikasjonen på 2,5 %. n Utvikling av analyseverktøy for flerfasestrømning har gjort det mulig å ha langtrekkende undervannsbrønner og subsea to beach -løsninger. OG21 Olje og gass i det 21. århundre 7

10 3. Utfordringer for den norske petroleumsklyngen Store områder av norsk sokkel kan regnes som modne i den forstand at gjenværende utbygginger stort sett består av satellitter tilknyttet produksjonsfelt og av ny utbygging av disse feltene. Utvidelse av eksisterende anlegg (brownfield) byr på nye utfordringer hvis produksjonen skal opprettholdes. Fig. 3.1 viser at det er rom for å senke terskelen for minimumsstørrelse på felt, slik at flere norske funn kan bli lønnsomme. 3.1 Produksjon og reserveerstatning Det finnes betydelige gjenværende ressurser på norsk sokkel (fig. 3.2). Det store potensialet stammer fra økt utvinningsgrad på eksisterende felt og fra uoppdagede ressurser. Sentrale punkter når det gjelder å realisere dette potensialet, er fokus på kostnadseffektiv teknologisk utvikling og bruk av ny teknologi. Dette krever betydelig innsats. I tillegg er store områder fremdeles ikke tilgjengelig for industrien. Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet er områder som har lignende ressursgrunnlag, med økende oppsidepotensial og usikkerhet i de nordligste områdene. På enkelte områder av norsk sokkel vil det kreves større innsats for å finne, utbygge og produsere de gjenværende ressursene. Følgende utfordringer er identifisert: n Det finnes en rekke uutforskede områder med potensial for nye store funn, for eksempel Barentshavet. Det krever mer kunnskap og teknologisk utvikling for å finne og gjøre disse områdene tilgjengelige. n Teknologi som gjør små funn økonomisk drivverdige, er en nøkkelfaktor. Flere av disse små funnene er avhengige av en aldrende infrastruktur som går mot nedstengning. Dette gjør at det må handles raskt. n De gjenværende reservoarene er mer krevende (tettere bergarter, komplekse forkastninger, flere soner, høy temperatur, høyt trykk, høyt CO 2 -innhold osv.) de fleste av de lett tilgjengelig fatene har blitt produsert. Det er derfor behov for ny teknologi for å løse utfordringene. n Små funn er avhengig av kostnadseffektive løsninger, noe som kan oppnås gjennom fokus på standardisering og koordinert utbygging av flere funn for å sikre bærekraftige mengder. Det må Fig 3.1 Fordeling av marginalfelt og de ulike økonomiske tersklene mellom Norge og Storbritannia Fig. 3.2 Gjenværende potensiale på norsk sokkel inkludert uoppdagede ressurser 250 mln fat oe Ingen utbygginger i Norge under denne linjen mln Sm 3 o.e Ingen utbygginger i UK under denne linjen Vanndybde i meter Utbygginger UK Mulig utbygging UK Funn ikke utbygd UK Utbygginger Norge Mulig utbygging Norge Funn ikke utbygd Norge Uoppdagede ressurser Ressurser i funn Ressurser i felt Reserver Kilde: NPD Kilde: WoodMackenzie data 8 OG21 Olje og gass i det 21. århundre

11 utvikles teknologiske løsninger som kan brukes i flere sammenhenger. n På grunn av utbygging av mindre felt er det vanskeligere å få til pilottesting av ny teknologi og ta i bruk teknologi for økt utvinning (IOR) med en enkelt utvinningstillatelse. Næringens vilje til å utvikle og ta i bruk ny teknologi for å løse disse utfordringene vil være avgjørende for å kunne realisere potensialet i både modne og umodne områder. Det er identifisert utfordringer med mulige teknologiske løsninger, men tidsaspektet kan gjøre det vanskelig å utvikle løsningene. 3.2 Energieffektiv og renere produksjon Det er nå viktigere enn noensinne for Norge å fokusere på renere og mer energieffektiv produksjon. Petroleumsnæringen er ansvarlig for mer enn en fjerdedel av nasjonens CO 2 -utslipp. Det er blitt mindre aksept for utslipp av drivhusgasser og utslipp til sjø. Ytterligere reduksjoner vil kreve større satsing og være mer ut fordrende. To faktorer har vært sentrale: n omfattende og strenge regulatoriske rammer og virkemidler n innovasjon og bruk av ny teknologi Petroleumsnæringen i Norge så vel som internasjonalt må finne nye leteområder som kan erstatte reserver og produksjon. Etter hvert som leteaktiviteter og produksjon flyttes til umodne områder, er det avgjørende å sikre at miljøpåvirkningen blir minst mulig, og at petroleumsnæringen kan eksistere side om side med andre næringer (f.eks. fiskerinæringen). Dette krever en fortsatt innsats for å oppnå forbedringer som hindrer utslipp til luft og sjø. Hovedutfordringene for petroleumsklyngen er: n Fokus på energieffektivitet har et stort potensial og vil bidra til ytterligere reduksjon av det økologiske fotavtrykket. n Ytterligere reduksjoner i utslipp til luft (CO 2, NOx, SOx). n Næringen må vurdere og beregne risiko ved uforutsette hendelser og deretter etablere tekniske og operasjonelle løsninger for å redusere risikoen. Evnen til å ha sikre operasjoner vil være en forutsetning for å åpne umodne områder. n Det er behov for å ta i bruk nye miljøvennlige kjemikalier både for økt oljeutvinning ved hjelp av avanserte metoder (EOR) og ved opprydning etter oljeutslipp. 3.3 Eksport av teknologi Ny teknologi som bidrar til verdiskaping på norsk sokkel, har ofte eksportpotensial. Det er derfor viktig å fokusere på muligheter som bidrar både til å maksimere produksjonen / erstatte reserver på norsk sokkel og maksimere verdiskapingen gjennom eksport. At store internasjonale oljeselskaper har deltatt i FoU-aktiviteter i Norge, har vært betydningsfullt. Dette har bidratt til finansiering av FoU og har skapt bedre internasjonale markedsføringsmuligheter for norske leverandører. Fremtidig offentlig finansiering og skatteregimet bør fortsette å støtte opp om Norges posisjon som en attraktiv FoU-nasjon innen olje og gass. Det er behov for et finanspolitisk virkemiddel som dekker risikoen leverandører har ved prototypeutvikling og gjennomføring av brukstesting knyttet til ny teknologi. Operatører på sin side bør også være mindre tilbakeholdne med hensyn til pilottesting og bruk av ny teknologi. Det er ikke bare store entreprenører som opererer internasjonalt i dag. Små og mellomstore bedrifter er også aktive på nisjeområder. De globale aktørene kan gi tilgang til det internasjonale nettverket små bedrifter trenger i bytte mot nye ideer og teknologiske løsninger. 3.4 Sysselsetting og kompetanseutvikling Den økte kompleksiteten ved leting og produksjon av hydrokarboner krever mer kunnskap per produsert enhet. Behovet for høyt utdannede medarbeidere vil derfor stige. Det er helt avgjørende å opprettholde det høye kompetansenivået ved universitetene og forskningsinstituttene. For å kunne rekruttere unge talenter til næringen er det viktig at de langsiktige utsiktene for næringen oppfattes som positive. Petroleums næringen er ikke inne i en avsluttende fase, men har et 100-årsperspektiv. Hvis næringen skal beholde ledende kompetanse og arbeidskraft, kreves det at den kan tilby nye utfordrende prosjekter, også på norsk sokkel. Det må stimuleres til aktivt samarbeid mellom norske og internasjonale universiteter for å utveksle ideer, skape nye løsninger osv. OG21 Olje og gass i det 21. århundre 9

12 4. OG21s mål 4.1 Verdiskaping gjennom produksjon og reserveerstatning Hvis den norske produksjonen skal opprettholdes på dagens nivå, må nye reserver oppdages og utvikles. OG21s mål er å realisere ODs mål for reserveøkning: 800 mn Sm 3 (5 milliarder fat o.e.) før 2015 (fig. 4.1). Omlag 75 % av dette må komme fra felt i produksjon (fig. 3.2). Resultatene så langt viser at reserveerstatningen ligger bak skjema med hensyn til reserveøkning. Målet for reserveøkning ligger fast. Fig. 4.1 viser at erstatningsraten ligger etter skjema, og at innsatsen må økes for å oppnå målet. 4.2 Energieffektiv og renere produksjon I internasjonal sammenheng er norsk sokkel ledende innenfor ren og energieffektiv produksjon (fig. 1.4 og 4.2). Målet er å opprettholde posisjonen som den olje- og gassprovinsen med høyest energieffektivitet, lavest nivå av utslipp til luft og lavest nivå av skadelige utslipp til sjø per produserte enhet. 4.3 Verdiskaping gjennom eksport av teknologi Salg av olje- og gassteknologi fra bedrifter i Norge til utlandet har vært en suksess og har økt fra 15 milliarder kroner i 1995 til 95 milliarder kroner i 2007 (fig. 4.3). Dette har utviklet seg til et viktig eksportelement og vil sikre sysselsetting og inntekter selv ved synkende produksjon på norsk sokkel. OG21s mål er å realisere målet på 120 milliarder kroner per år innen 2012 som er fastsatt av Intsok. Selv om dette nivået ble nådd i 2008, regnes det likevel som et ambisiøst mål fordi 2008 var et usedvanlig år. 4.4 Verdiskaping gjennom sysselsetting og kompetanseutvikling Olje- og gassektoren er den største næringen i Norge og sysselsetter personer direkte og indirekte. Det er viktig å ha et betydelig og stabilt hjemmemarked samt opprettholde og videreutvikle teknologien og kompetansen innen Norges Fig. 4.1 Fremtidig forventet produksjonsnivå og mål for reserveøkning på norsk sokkel Fig. 4.2 KG CO 2 ekvivalenter pr. produsert energienhet Fig. 4.3 vekst i salg av oljeog gassteknologi fra Norge mln Sm 3 olje Kg CO2 ekvivalenter per produsert energienhet ,2 10,1 11,7 14,3 22,3 23,9 26,0 38,3 NOK bln Oppnådd reserve tilvekst Mål for reserve tilvekst lineært Norge Europa Midtøsten Russland Sør-Amerika Asia/Austral-Asia Nord-Amerika Afrika Kilde: NPD Kilde: OGP og OLF Kilde: Intsok/Menon Kilde: Intsok/Econ Pöyry 10 OG21 Olje og gass i det 21. århundre

13 Målet er å opprettholde posisjonen som den olje- og Gassprovinsen med høyest energieffektivitet, lavest nivå av utslipp til luft og lavest nivå av skadelige utslipp til sjø per produserte enhet. olje- og gassklynge. Denne klyngen består av oljeselskaper, leverandører, forskningsinstitutter og høyere utdanningsinstitusjoner. OG21s mål er at den norske klyngen utvikler og leverer konkurransedyktige og høyteknologiske løsninger også i fremtiden. Dette danner grunnlaget for videre utvikling av den vellykkede norske klyngen innen olje- og gassteknologi. Den teknologiske kompetansen til den norske olje- og gassklyngen og inntektene fra olje- og gassproduksjonen vil være avgjørende for utvikling, bruk og drift av marin fornybar energi som for eksempel bølge- og vindkraft og vil sannsynligvis ha innvirkning på andre typer fornybar energi.

14 5. Strategiske anbefalinger OG21s strategi for å oppnå målene beskrevet i kapittel 4 er at forskning og teknologitutvikling bør fokusere på: n Øke reservene og maksimere produksjonen n Renere og mer energieffektiv produksjon Samarbeidet mellom partene i den norske petroleumsklyngen (av og til kalt den norske modellen ) har så langt vært en suksess og har vært grunnlaget for resultatene på norsk sokkel. Skal Norge lykkes i fremtiden, må dette samarbeidet fortsette og ytterligere forbedres. De såkalte TTA-gruppene ( Technology Target Area ) vil ytterligere detaljere de teknologiske behovene og prioriteringene beskrevet i del TTA-gruppene består av spesialister innenfor utvalgte områder. Gruppene ledes av representanter for oljeselskapene ( Lead Party ) for å sikre engasjement fra næringen og opprettholde et brukerdrevet fokus på teknologiutvikling. Den nye TTA-strukturen er beskrevet ytterligere i kap Verdiskaping gjennom produksjon og reserveerstatning Det er fire områder som prioriteres med hensyn til teknologiutvikling på nye og eksisterende felt som vil øke produksjonen: 1] Leting og økt utvinning a] Letemodellanalyse for nye letemodeller (geologi) b] Geofysisk avbildning og tolking (reservoarer under salt, basalt, dype og komplekse reservoarer, væskeidentifikasjon) c] EOR-metoder som er lite energikrevende d] Reservoarkarakterisering 2] Kostnadseffektiv boring og intervensjon a] Lavkostboring og økt boreeffektivitet b] Lett (uten borerigg) brønnintervensjon c] Teknologi for produksjon fra funn med lav permeabilitet og lavt hydrostatisk trykk d] Lavkostnads dreneringspunkter, inklusive avansert brønnkonstruksjon 3] Undervannsproduksjon, prosessering og transport a] Lavtrykksproduksjon: trykkøkning, kompresjon, separasjon og vanninjeksjon på havbunnen samt nedihulls kunstig løft b] Flerfasetransport over store avstander 12 OG21 Olje og gass i det 21. århundre

15 Målet er å redusere den miljømessige påvirkningen fra eksisterende felt og å minimere den for nye lete- og utbyggings aktiviter på norsk sokkel. 4] Tilrettelegging av kommersiell utbygging av marginalressurser gjennom kostnads effektive utbyggingsløsninger på norsk sokkel a] Utvikling av modulbaserte teknologiløsninger og standardiserte grensesnitt mellom verktøy, utstyr og programvare b] Produkter og komponenter optimalisert for enkel installasjon c] Gjenbruk av produkter og løsninger d] Standardisering av administrasjon, f.eks. formater for forhåndskvalifisering og anbud, konsekvent bruk av standarder og spesifikasjoner 5.2 Energieffektiv og renere produksjon Målet er å redusere den miljømessige påvirkningen fra eksisterende felt og minimere denne for nye lete- og utbyggingsaktiviter på norsk sokkel. Dette målet er særlig relevante for områder som er sårbare for miljøpåvirkning, så vel som områder der petroleumsvirksomhet drives side om side med annen virksomhet. Det er tre prioriteringsområder med hensyn til teknologiaktiviteter som vil redusere det økologiske fotavtrykket: 1] Reduksjon av CO 2 -utslipp (i samarbeid med Energi21) a] Utvikling og kvalifisering av brønnteknologi, rørledninger og injeksjonsstrategier for sikker transport og lagring av CO 2 b] Utvikling av kostnadseffektive måter for å øke andelen av fornybar energi og infrastruktur for eksisterende og fremtidige petroleumsutbygginger 2] Energieffektiv produksjon a] Forbedring og optimalisering av energibruk (maskinvare, programvare og prosesser), i særlig grad for offshore strømforsyning b] Reduksjon av energiforbruket til prosessering og transport av gass c] Undervanns- og nedhullsprosessering 3] Reduksjon av økologisk risiko ved operasjonelle og utilsiktede utslipp til sjø a] Systemer for rask deteksjon og beredskap mot oljeutslipp i kystområder b] øke tidsvinduet for å drive leteboring i sårbare områder c] Ny teknologi for å unngå eller redusere utslipp av produsert vann. Utvikling av mer miljøvennlige kjemikalier (f.eks. hydraulikkvæsker, prosesskjemikalier, elektrifiserte undervannssystemer) d] Utvikling av helhetlige metoder for risikovurdering og -overvåking e] Utvikling av bedre metoder for risikovurdering for å unngå utilsiktede utslipp, og metoder som håndterer de komplekse grensesnittene mellom mennesker, teknologi og organisasjoner. 5.3 Verdiskaping gjennom eksport av teknologi De økte utfordringene ved internasjonal letevirksomhet og produksjon skaper nye og økte muligheter for eksport av teknologi fra Norge. Dette vil ha en positiv innvirkning på ferdigheter, kompetanse og sysselsettingsnivået i Norge. Internasjonal erfaring og suksess på et bredere teknologi marked vil bidra til å redusere enhetskostnadene og redusere kostnadene også på norsk sokkel. OG21 vil fokusere på teknologi med vesentlig eksportpotensial og på potensialet for økt produksjon, reserveerstatning og renere og mer energieffektiv produksjon på norsk sokkel. 5.4 Verdiskaping gjennom sysselsetting og kompetanseutvikling OG21 vil jobbe for å spre informasjon om petroleumsnæringens viktige bidrag til økonomisk utvikling i Norge. Næringen tilbyr utfordrende jobber og er aktuell i et 100-årsperspektiv. Etter 40 år med vekst har petroleumsklyngen i Norge nå en aldrende arbeidsstokk. Klyngen vil trenge å lære opp og utvikle velutdannede og kompetente ingeniører og forskere. Det både er og vil være et stort behov for flere medarbeidere, spesielt på master- og doktorgradsnivå, i mange år fremover. Det er bekymringsfullt at så få elever i videregående skole velger matematikk og fysikk, samt at svært få søker seg til doktorgradsstudier i disse fagene. Kompetanse utvikles gjennom utfordringer og høy aktivitet både innen FoU og feltutbygging. Derfor er det viktig at både rekrutteringen til FoU og FoU-nivået styrkes. Et høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel vil bidra til å utvikle hele næringen. OG21 Olje og gass i det 21. århundre 13

16 Cooperation between all actors in the Norwegian petroleum cluster (the Norwegian Model) has so far been a success and been the fundament for the results from the NCS. Continue and even improve this will be a success factor in the future.

17 6. Iverksette strategien Formålet med OG21-strategien er å trekke de ulike interessentene i felles retning og skape forståelse for teknologiske utfordringer og muligheter. Dette vil sikre en samordnet nasjonal innsats innen forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering. 6.1 OG21s rolle OG21 fungerer som en pådriver for endring og samarbeid mellom sentrale interessenter (se Vedlegg 1 OG21s mandat slik det er formulert av OED). OG21 består av et styre som er oppnevnt av OED, og et sekretariat som rapporterer til styret. OG21 følger opp nye trender i næringen og informerer deltakerne om dette. OG21 påvirker tildelingen av ressurser ved å gi råd til OED, som bruker finansieringen av Norges forskningsråds petroleumsrelaterte FoU-programmer til å iverksette teknologistrategien. Denne modellen sørger for et bindeledd mellom grunnforskning og anvendt forskning via pilotdemonstrasjon og kvalifisering til kommersialiserte produkter. OG21 stimulerer til teknologisk samarbeid på tvers av hele petroleumsnæringen. TTA-gruppene vil fortsatt spille en nøkkelrolle for iverksettelsen av OG21-strategien. Arbeidet disse gruppene gjør, legger til rette for effektiv og målrettet teknologi- og kunnskapsutvikling. På bakgrunn av den nye strategien har OG21 revidert TTA-strukturen, redusert antall grupper og fokusert på følgende temaer: 1] Energieffektiv og miljøvennlig bærekraftig teknologi 2] Leting og økt utvinning 3] Kostnadseffektiv boring og intervensjon 4] Fremtidens teknologi for produksjon, prosessering og transport Etablering av en helhetlig strategi for karbonfangst og -lagring skal gjøres i samarbeid med Energi21. Implementering av OG21-strategien er avhengig av samarbeid med relevante organisasjoner som OLF, Norsk Industri, Intsok, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. Den viktigste arenaen for å presentere strategien for de ulike partene er OG21 Forum. OG21 Forum samler operatører, leverandørindustrien, forskere og myndighetene for å drøfte teknologiske utfordringer. OG21 arrangerer også seminarer for drøfting av strategien og hvordan eventuelle gap som identifiseres, kan lukkes. OG21 spiller en aktiv rolle for bevisstgjøring rundt de ulike typene utdanning det er behov for i næringen. TTA-gruppene deler OG21-strategien inn i delkategorier som viser tydelig hvilke teknologiske behov som prioriteres. Hvert enkelt teknologisk område tar for seg hele verdikjeden, fra utdanning til FoU, inklusive pilottesting. TTA-medlemmene kommer fra universiteter, forskningsinstitutter, leverandørindustri, oljeselskaper og, der det er hensiktsmessig, myndighetene. Hver TTA-gruppe bruker strategitemaene og prioriteringene som OG21 har utviklet, til å identifisere gap som må lukkes. Gruppenes ekspertise brukes til å definere delstrategier innenfor de samlede fokusområdene. Det legges stor vekt på samarbeid mellom TTA-gruppene for å utvikle integrerte løsninger. Dette krever økt tverrfaglig kommunikasjon. TTA-gruppene vil arrangere arbeidsmøter/seminarer, der strategien presenteres for hele petroleumsklyngen. 6.2 Myndighetenes rolle Den offentlig finansieringen skal hovedsakelig være rettet mot utdanning, grunnforskning, langsiktig teknologiutvikling og stimulering til pilottesting av teknologi. Kortsiktige utfordringer vil i større grad være næringens ansvar. Finansieringen skal fokusere på grunnforskningselementet i verdikjeden og gi risikoreduksjon for viktig teknologi som ellers kanskje ikke ville blitt utviklet og modnet. Myndighetenes engasjement er viktig for å stimulere til forskning og utvikling av høy kompetanse som kan anvendes i Norge. Uten incentiver kan næringen komme til å flytte forskningsaktiviteten til utlandet. Den økende konkurransen fra utlandet gjør det nødvendig at myndighetene forplikter seg til et langsiktig engasjement og gjennom dette støtter leverandørindustrien i Norge. OG21 Olje og gass i det 21. århundre 15

18 6.3 Norges forskningsråds rolle Norges forskningsråd fungerer som et nasjonalt strategisk organ for forskning, som en instans for finansiering av forskning og som en brobygger mellom norsk og internasjonal forskning. forsk ningsrådet har ansvar for forskning med betydning for nasjonale interesser, som for eksempel olje- og gassektoren. midlene som Forskningsrådet har til rådighet, er hovedkilden til offentlig finansiering av FoU i denne sektoren og dekker grunnforskning og anvendt forskning samt innovasjons- og demonstrasjonsprosjekter. Det omfattende strategiske programmet PETROMAKS, demonstrasjonsprogrammet DEMO2000 og en rekke sentre for fremragende forskning og sentre for innovasjon er etablert for å håndtere utfordringene og potensialene i den norske olje- og gassektoren. Profilen på den strategiske forskningen som finansieres av Forskningsrådet gjenspeiler prioriteringene i OG21-strategien, og sikrer en samordnet innsats mellom universitetene, forskningsinstituttene og næringen. I tillegg er Forskningsrådets finansiering av langsiktig grunnforskning, forskningsinfrastruktur og doktorgradsog post.doc-stillinger viktige byggeklosser med betydelig innvirkning på utviklingen av petroleumsrelaterte produkter, prosesser og tjenester. FoU innenfor områder som material- og nanoteknologi, maritim teknologi, matematikk, geofysikk, geologi og kjemikalieteknologi er eksempler på dette. Aktiviteter som er finansiert av Forskningsrådet, vil følge opp OG21-strategien på følgende måte: n Komme med innspill til myndighetene om profilen og strukturen til FoU aktivitetene for å oppnå OG21s mål n Gi råd til myndighetene om behov for finansiering av grunnforskning, anvendt forskning, innovasjons- og demonstrasjonsaktiviteter n Sikre at universitetene har fokus på rekruttering og langsiktig grunnforskning av høy kvalitet med relevans for olje- og gassektoren n Sikre at forskningsinstituttene har fokus på anvendt forskning og samarbeid med næringen n Gi støtte til næringsdrevne prosjekter n Legge til rette for samarbeid mellom norsk og internasjonal forskning n Sikre samarbeid og samordning av ulike interessenter som er involvert i petroleumsrelatert FoU n Utarbeide statistikk og analyser av FoU i olje- og gassektoren 6.4 Forskningsinstituttene og universitetenes rolle Forskningsinstituttene og universitetene utgjør en viktig del av den norske petroleums klyngen. Instituttene har særlig fokus på forskning tilknyttet næringens mellomlange og langsiktige behov, mens universitetene har hovedansvaret for utdanning og grunnforskning. For å kunne gå løs på utfordringene skissert av OG21 er det viktig å fokusere på: n Utdanning og rekruttering av petroleums forskere n Oppbygging av solide nasjonale forskningsgrupper som kan hevde seg internasjonalt n Bygging, oppgradering og vedlikehold av en forskningsinfrastruktur i verdensklasse n Samarbeid med næringen om kompetanseprogrammer og anvendt forskning samt testing og pilotdemonstrasjon Forutsigbare finansieringsordninger og rammebetingelser fra myndighetene er en forutsetning for at forskningsinstituttene og universitetene skal kunne gjennomføre forskning i verdensklasse og utdanne personer til arbeid i petroleumsnæringen. Den norske samarbeidsmodellen nyter bred anerkjennelse, men kan forbedres hvis instituttene og universitetene samarbeider enda tettere. Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og Sentre for fremragende forskning (SFF) er eksempler på solide nasjonale grupper, men det er behov for ytterlige finansiering for å kunne opprettholde, styrke og bygge miljøer som kan utvikle ny teknologi i samarbeid med olje selskapene og leverandørindustrien. Tilgang til en forskningsinfrastruktur i verdensklasse er viktig for utviklingen i alle TTA-gruppene, og felles bruk av storskala infrastruktur er viktig for å sikre kostnadseffektiv og innovativ forskning. Oljeselskaper og leverandører vil bare utføre forskning og utvikling i Norge så lenge de kan dra nytte av velutstyrte og solide forskningsorganisasjoner, høyt utdannede medarbeidere og pålitelig offentlig finansiering av forskning. For å kunne ha forskningsinstitusjoner i verdensklasse må Norge ha konkurransedyktige finansieringsmodeller. 16 OG21 Olje og gass i det 21. århundre

19 Formålet med OG21-strategien er å trekke de ulike interessentene i felles retning og skape forståelse for teknologiske utfordringer og muligheter. Dette vil sikre en samordnet nasjonal innsats innenfor forsk ning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering. 6.5 Næringens rolle For å nå OG21s strategiske mål kreves det aktiv deltakelse fra næringen. Fire områder er spesielt viktige: n Bruk av OG21-strategien som et referansedokument for bedriftsintern teknologistrategi n Vilje til å bidra aktivt til TTA-arbeidet n Vilje til å stille anlegg til rådighet for pilottesting n Aktivt søke å etablere teknologisamarbeid mellom oljeselskaper, leverandører og forskningsinstitutter/universiteter Dette vil sikre at innsatsen i olje- og gassklyngen er konsentrert slik at teknologiske gap som identifiseres, blir lukket, og det resulterer i forretningsmuligheter både på kort og lang sikt. OG21 Olje og gass i det 21. århundre 17

20 7. Finansiering 7.1 Forskning og utvikling På norsk sokkel vil petroleumsnæringens evne til å møte utfordringer og levere banebrytende teknologi innenfor temaene i OG21-strategien være avhengig av et forutsigbart, langsiktig engasjement fra hele petroleumsklyngen. Historisk sett har norske myndigheters langvarige engasjement og satsing med hensyn til å drive FoU-aktivitet i Norge vært møtt med en tilsvarende vilje i petroleumsnæringen til å investere i og teste ny teknologi. Offentlig FoU-finansiering er en forutsetning for å tiltrekke utenlandsk kapital og lokke internasjonale oljeselskaper til å utføre FoU i Norge. Figur 7.1 viser offentlig finansiering av FoU siden 90-tallet. OG21 har tidligere anbefalt en økning til millioner kroner per år. Fig. 7.1 Utvikling i offentlig støtte til petroleumsforskning DEMO2000 PETROMAKS Miljø og samfunnsforskning Strategisk petroleumsforskning Dette er omtrent 250 millioner høyere enn dages nivå. Sammenlignet med Norges årlige inntekter fra olje- og gassektoren på 290 milliarder kroner (2009-estimat) utgjør 350 millioner kroner så lite som 0,1 prosent. For å øke FoU-finansieringen og næringens engasjement anbefaler OG21 en økning i prosentandelene/intervallene for FoU (FoT) slik de er definert i regnskaps avtalene for utvinningstillatelser. I internasjonal sammenheng vil det bli større fokus på nasjonal kompetanseutvikling, og OG21 anbefaler at offentlig finansiering av høyere utdanning og grunnforskning økes. 7.2 Pilottesting Det antas at størsteparten av gigantfeltene på norsk sokkel er utbygd. Inntil nylig har disse feltene håndtert mye av den store, vellykkede pilottestingen av ny teknologi. Den nåværende porteføljen med mange små funn krever en ny modell for utvikling av teknologi. Teknologiutvikling utenfor store utbyggingsprosjekter må stimuleres ved bruk av offentlige incentiver. Bedrifter vil utføre teknologiutvikling der rammebetingelsene anses som best. Norge har nytt godt av internasjonalt konkurransedyktige incentiver og økonomiske virkemidler for demonstrasjonsprogrammer (f.eks. DEMO2000) som har tiltrukket kompetanse og privat kapital for å håndtere og løse utfordringer på norsk sokkel. Dette har resultert i ny teknologi som har økt utvinningen av hydrokarboner på norsk sokkel betydelig. I tillegg har norske bedrifter opplevd vesentlig verdi skaping gjennom eksport av teknologi. Dagens rammebetingelser er langt mindre fordelaktige, ikke bare fordi det er vanskelig å få finansiering via prosjekter (små felt), men også mer på grunn av at den offentlige finansieringen er svært lav. Dette betyr at privat kapital og kompetanse (som det er knapphet på) prioriteres på andre områder, og dermed blir løsninger som kunne ha økt produksjonen på norsk sokkel forsinket. Dette kan medføre at reserver går tapt på grunn av faktorer som bl.a. aldrende infrastruktur (Konkraft-rapport nr. 2). OG21 anbefaler at offentlige midler til demonstrasjon av prototyper og gjennomføring av pilottesting økes betraktelig til millioner kroner. Det er avgjørende at denne økte innsatsen ikke får negativ innvirkning på offentlig finansiering av forskning. Et alternativt forslag er støtteordninger for kapitalanskaffelse som blant annet GIEK-modellen (Garanti-instituttet for eksportkreditt) som brukes i Norge, eller etablering av lignende incentiver, f.eks. finansieringsmekanismer som gjøres tilgjengelig for bedrifter for gjennomføring av pilottesting. Hvis teknologien blir en suksess, betales støtten tilbake, mens den er fradragsberettiget hvis teknologien mislykkes. Dette kan redusere risiko, særlig for små og mellomstore leverandører. En tredje mulighet er å etablere en mekanisme for å stimulere til pilottesting innenfor de ulike utvinningstillatelsene, for eksempel FoU (FoT) i regnskapsavtalen for utvinningstillatelser, eventuelt opprette andre typer mekanismer. OG21 anbefaler at de ulike alternativene tas opp til videre behandling av myndighetene. Kilde: Norges forskningsråd 18 OG21 Olje og gass i det 21. århundre