EUs energi- og klimapolitikk mot økonomiske konsekvenser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EUs energi- og klimapolitikk mot 2030 - økonomiske konsekvenser"

Transkript

1 LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 16/14 EUs energi- og klimapolitikk mot økonomiske konsekvenser 1. EUs politikk til Eurokrisen og kvotesystemet EU-ETS 3. Gassmarkedet 4. EUs vedtak om Økonomiske konsekvenser for EU 6. Noen økonomiske konsekvenser for Norge Desember 2014

2 * * * Klimaproblemet og reduksjon i utslipp av CO 2 må gis større oppmerksomhet i vurdering av økonomisk utvikling. EU-området betyr mye for norsk økonomi, og vedtaket om klimapolitikken til 2030 i EU i oktober fikk stor oppmerksomhet. Det er bakgrunnen for at vi i dette notatet ser litt på mulig betydning av dette også for norsk økonomi. EUs energi- og klimapolitikk har betydning for norsk gasseksport, og også for norsk energi- og klimapolitikk (bl.a. kvotemarkedet og fornybarpolitikken). Dette er viktige rammebetingelser for norsk kraftkrevende industri. I 2012 importerte EU olje og gass for 400 milliarder euro, tilsvarende over 3% av EUs BNP. Det er et ønske om å kutte i denne regningen og bedre EUs utenriksbalanse og selvforsyning. EU har stor gassimport fra Russland. Energisikkerhet er et sentralt hensyn, jf. utviklingen i Ukraina. Enigheten i EU går ut på at klimagassutslipp skal kuttes 40% fra 1990 til 2020, fornybarandel økes til minst 27% og energieffektivisering til minst 27%. Et viktig bakteppe for å vurdere virkningene, er den langvarige økonomiske krisen. Den har også medvirket til en problematisk utvikling i EUs kvotemarked EU- ETS, og uenigheten om hvordan håndtere dette. Vedtaket er et kompromiss. Tyskland ønsket en strammere politikk, med 50% utslippskutt, 30% fornybarandel, snarlig innstramming i kvotemarkedet og 30% utslippskutt allerede i Polen og Øst-Europa var mot slik innstramming i kvotemarkedet, og truet med å stemme mot 40% kutt om de ikke fikk gratistildeling av utslippskvoter til sine kullkraftverk, noe de oppnådde. Mens over halvparten av opprinnelige reserver i norske felt var olje, er nå 2/3 av gjenværende reserver naturgass. Dette gjør at utviklingen i det europeiske gassmarkedet blir stadig viktigere for Norge. Over tid vil det trolig være en gradvis nedgang i importen av gass fra EU. I EUkommisjonens analyser fra juli 2014 anslås det at gassimporten vil reduseres med rundt 10% fra 2010 til Hvis konflikten mellom Russland og Vesten blir langvarig eller forverres, kan EU redusere importen av russisk gass betydelig. Den samlete virkningen for Norge er usikker, men gass fra Norge kan framstå som mer attraktiv. For Norge vil det trolig være lettere å opprettholde de høye prisene vi allerede får på langsiktige kontrakter. I notatet påpeker vi beregninger for EU-kommisjonen om at sysselsettingen avhenger av to mekanismer som delvis motarbeider hverandre: Grønn skatteveksling og fornybarsatsing. Det er usikkert om BNP øker eller minsker som følge av EUs klimapolitikk.

3 1. EUs POLITIKK TIL 2020 I 2007 vedtok EUs sine klimamål for 2020, de såkalte målene: Redusere utslippene av klimagasser tilsvarende 20% av utslippene i Øke andelen fornybar energi til 20%. Gjennomføre 20% energieffektivisering. EUs mål om kutt i klimagassutslipp består av to delmål som til sammen skal sikrer 20% kutt mellom 1990 og 2020: Kutte utslippene innenfor klimakvotesystemet EU-ETS med 21% i perioden , dvs. med 1,74% per år. Kutte utslippene utenom kvotesystemet med 10% i perioden Kuttene er fordelt ut på land. Kvotesystemet EU-ETS er EUs viktigste verktøy i klimapolitikken. For å slippe ut klimagasser må bedriftene som er med i kvotesystemet ha utslippstillatelser (kvoter). EU tildeler eller auksjonerer ut disse kvotene til bedriftene. EU-ETS har omfattet utslippene fra fossil kraftsektor, olje- og gassproduksjon og store industriutslipp. EU-ETS ble sist utvidet i Da kom mer av industrien samt luftfarten med. Halvparten av EUs utslipp omfattes, men hele 2/3 av utslippskuttene fram til 2020 er planlagt å skje i kvotesystemet pga. muligheten for billige kutt i kraftsektoren. Ved overgang fra kullkraft til gasskraft halveres CO 2 -utslipp per produsert energienhet. Før 2013 delte landene selv ut utslippstillatelser etter nasjonale planer godkjent av EU. Etter 2013 deler EU ut kvoter etter bestemte nøkler til ulike næringer uavhengig av nasjonalitet. Industrien får gratiskvoter. Kraftsektoren må kjøpe sine kvoter. Men kraftsektoren i Øst-Europa har som en overgangsordning fått tildelt kvoter gratis. Samlet mengde kvoter (utslippstillatelser) bestemmer samlete utslipp i kvotesystemet. Målet med EU-ETS er å redusere utslippene for EU samlet på en kostnadseffektiv (billigste mulig) måte. Derfor pålegger normalt ikke EUlandene sine bedrifter som er med i kvotesystemet ekstra tiltak. For utslipp som ikke omfattes av klimakvotesystemet (slik som bl.a. transport og fyring) har EU-landene ulike nasjonale mål.

4 Tabell 1 illustrerer at fra 1990 til finanskrisen, gikk utslipp delt på BNP (utslippsintensitet) prosentvis relativt likt ned i ulike grupper industriland. Det var først og fremst forskjeller i vekst i BNP (BNP-vekst per innbygger og befolkningsvekst) som forklarer forskjeller i samlet utslippsutvikling. Tabell 1 Utviklingen i klimagassutslipp (pst-vise endringer) Utslippsintensitet BNP per (Utslipp/BNP) innbygger Befolkning Utslipp Australia -28% 44% 26% 31% USA -32% 36% 22% 13% Norge -37% 53% 13% 8% EU-15-35% 34% 8% -7% Kilde: Nasjonalbudsjettet 2011 Til tross for at norske utslipp per enhet BNP falt litt raskere enn i vestlige EUland (EU-15) økte norske utslipp med 8%, mens de falt 7% i EU-15 fra 1990 til Også i land med svak klimapolitikk som USA og Australia gikk utslippsintensiteten ned, men prosentvis noe mindre enn i EU-15 og Norge. Hovedårsaken til forskjellene i utslippsutvikling mellom disse landene og EU-15 er den forskjellige økonomiske utviklingen. Etter 2008 har forskjellene i økonomisk utvikling mellom EU og andre industriland bare blitt forsterket. I 2012 var EUs BNP lavere enn i 2008 og EU landenes-utslipp lå 19% under 1990-nivå. Stor nedgang i utslipp i nye medlemsland i Øst-Europa har vært et bidrag til dette. Mens utslippene i de 15 første EU-medlemmene (EU-15) lå 15% under 1990-nivå i 2012, lå utslippene til de 13 siste 32% under 1990-nivå. I januar 2014 anslo EU-kommisjonen at EU med uendret politikk ville overoppfylle klimamålet i 2020, om 20% kutt, med reduksjon på 24% fra nivå. Det skyldes at utslippskuttene i kvotesystemet EU-ETS er blitt større enn planlagt.

5 2. EUROKRISEN OG KVOTESYSTEMET EU-ETS EUs kvotemarked EU-ETS har vært gjennom store svingninger. Det at EU har etablert et slikt marked har gjort at en har vunnet mye praktisk erfaring. Flere land, blant annet Kina arbeider med å innføre liknende markeder, og flere delstater i USA og Kanada har liknende kvotemarkeder. En utslippstillatelse (kvote) gir rett til å slippe ut ett tonn CO 2. Det er dermed et verdipapir. Når en har mulighet til å spare kvoter mellom år og også mellom faser i kvotesystemet innebærer det at aktørene krever en avkastning for å sitte med kvoter fra et år til neste. Alternativet er å sitte med penger i banken eller i aksjer ol. Forut for finanskrisen var kvoteprisen (prisen for å slippe ut ett tonn CO 2 ) rundt 25 euro, 200 kroner per tonn, se figur 1. Ut fra framtidsmarkeder kunne en lese at forventet avkastning/prisvekst på kvoter var rundt 7% per år. Slik det så ut, ville prisen bli kroner per tonn i 2020 og kroner per tonn i Dette er omtrent den prisbanen på CO 2 en ville trengt globalt for å nå to-gradersmålet. Imidlertid klappet kvotemarkedet i EU sammen som følge av finanskrisen. Tidlig i 2009 var prisen nede i 10 euro per tonn CO 2. Den langvarige økonomiske krisen i EU har gjort at kvoteprisen har blitt liggende lavt over en lengre periode. Tidlig i november 2014 var prisen rundt 6,5 euro per tonn. Figur 1 Prisutviklingen i det europeiske kvotemarkedet Kilde: EU-kommisjonen: "The state of the European carbon market in 2012" I tråd med klimamålet har politikken vært å redusere tildeling/salg av kvoter med 1,74% per år. Men fordi utslippene har falt mye raskere har den årlige

6 tildelingen/salg av kvoter vært mye høyere enn utslippene de skulle dekke. I løpet av 6 år er en kommet opp i 2 milliarder tonn med overskuddskvoter, dvs. kvoter ut over det en trenger for å slippe ut inneværende år. Disse overskuddskvotene spares av aktørene i kvotemarkedet for å brukes senere. Mengden overskuddskvoter, tilsvarende 2 milliarder tonn CO 2 er like mye som det samlet ble tildelt av kvoter i Dette overskuddet legger kraftig press på kvoteprisene. Figur 2 Overskuddskvoter i det europeiske kvotemarkedet Kvotesystemet har bidratt til at bedrifter har investert langsiktig i utslippskutt i forventning om innstramming i antall kvoter over tid. Utslippsreduksjonen har imidlertid blitt mye større enn ventet, og kvoteprisene lavere. Det skyldes den svake økonomiske utviklingen i Europa. Det er ikke i kvotemarkedet svikten ligger, men i EUs økonomi med BNP som er lavere enn nivået før finanskrisen og med over 10% arbeidsløshet. Også tildeling av gratiskvoter til kullkraftverk i Øst-Europa, satsingen på fornybar energi og energisparing har redusert etterspørselen etter kvoter og redusert prisen på klimagassutslipp. Mulighetene for å benytte klimakvoter fra utviklingsland (CDM) har også trukket ned prisene på kvoter. EU-kommisjonen ventet i januar 2014 at mengden overskuddskvoter vil øke til 2,6 milliarder tonn i 2020.

7 3. GASSMARKEDET Gass konkurrerer med andre energibærere i forskjellige markedssegmenter. Kostnadene varierer også, og gasstransport preges av stordriftsfordeler og regulerte monopoler for transport og distribusjon, på liknende måte som i kraftmarkedet. Gass er mest konkurransedyktig i husholdninger, der alternativene er få og dyre, og et finmasket distribusjonsnett gjør det attraktivt å bruke gass til oppvarming og koking. Gass til storforbrukere i industri og kraftforsyning prises lavere, fordi det her er konkurransedyktige alternativer og billigere å levere. Det er vedtatt omfattende direktiver som regulerer markedene for naturgass. Kullkraft slipper ut rundt det dobbelte av CO 2 per TWh av gasskraft. Når prisen på CO 2 blir lav, favoriserer dette kullkraft framfor gasskraft. Etterspørsel etter gass til oppvarming og koking og av etterspørsel etter gass som råvare til petrokjemisk industri er viktig. I industrien står Europa overfor en alvorlig svekket konkurransesituasjon i forhold til USA pga. de lave gassprisene i USA. Det er nå en betydelig bekymring knyttet til framtiden til denne industrien i Europa. Mange land ønsker å trappe ned på russisk gass grunnet forsyningssikkerhet. En stor nedbygging av russisk gassimport vil imidlertid være svært kostbart, da det krever ny infrastruktur og opptrapping av kostbar LNG-import. Russland vil også kunne være villig til å redusere prisene for å beholde markedet. Krisen vil trolig kunne gi økt aksept for satsing på skifergass i Europa. Usikkerhet om gassleveranser kan også lede til mer satsing på fornybar energi. I EU-kommisjonens analyse av europeisk forsyningssikkerhet fra juli 2014 pekes det på at energiforbruket i EU nå er 8% under toppunktet i Andelen av naturgass i energiforsyningen økte fra 20% midt på 1990-tallet til 23% i I 2010 utgjorde samlet etterspørsel etter naturgass fra EU 444 mill. tonn. 62% av denne gassen var importert. Med politikkopplegget for 2030 venter kommisjonen at etterspørselen etter både kull, olje og naturgass reduseres klart. Gasskonsumet ventes å være 347 mill. tonn. Importandelen ventes imidlertid å øke til 72%, slik at samlet import bare blir rundt 10% lavere enn i 2010.

8 4. EUs VEDTAK OM 2030 EU har som mål å kutte utslippene med minst 80% mellom 1990 og Vedtaket fra EUs ledere 23. oktober 2014 om politikken fram mot 2030 viderefører hovedtrekkene i politikken fram til 2020, gjennom å fortsatt stramme inn på ulike områder. Enigheten var i tråd med EU-kommisjonens forslag fra januar (EU-kommisjonens forslag fra juni 2014 om 30% bedring i energieffektiviteten ble ikke fulgt). Det ble enighet om: Utslippskutt på minst 40% i 2030 sammenliknet med Øke andelen fornybar energi til minst 27% i Andelen nådde 13% i 2012, ventes å nå 21% i 2020, og 24% i 2030 selv uten ny politikk. En forandring er at det nå ikke er nasjonale fornybarmål for enkeltland, men kun bindende på EU-nivå. Minst 27% bedring i energieffektiviteten. EU anslår at en vil nå 18-19% i Dvs. en ligger bak målet for Som tidligere er EUs mål om kutt i klimagassutslipp delt i to delmål: Kutte utslippene innenfor kvotesystemet EU-ETS med 43% i perioden ( var kuttmålet 21%, dvs. kutt med 1,74% per år ). Takten i kuttene økes til 2,2% per år fra Kutte utslippene utenom kvotesystemet med 30% i perioden (De er 10% i perioden og var fordelt ut på land) Kuttene som nå er vedtatt skal også fordeles ut på land. I tråd med forslag fra EU-kommisjonen er det vedtatt å lage en EU-ETS markedsreserve fra 2021 som kan bidra til å stabilisere prisene i kvotemarkedet.

9 5. KONSEKVENSER FOR EU Vedtakene i EU i er i tråd med forslagene fra EU-kommisjonen i januar Dette gjorde at kvoteprisen etter vedtaket endret seg lite, fra rundt 6 euro per tonn utslipp før 23. oktober til knapt 6,50 euro etter. Den lave kvoteprisen reflekterer forventninger om en svak økonomisk utvikling og at markedet ikke tror at EUs mål er krevende å nå. Hvis kvoteprisen øker med 5% per år fra dagens nivå, vil den nå rundt 15 euro (120 kroner) i Hvis en heller antar at kravet til avkastning er som før finanskrisen (7% per år) vil prisen bli rundt 20 euro. Det er laget mange beregninger etter at EU-kommisjonen la fram sine forslag til mål i januar Kommisjonen presenterte selv en "Impact Assessment". Senere har mange analyser gått kommisjonens beregninger etter i sømmene. Beregningene sammenlikner virkningen av de nye klimamålene for 2030 med en videreføring av politikken som har vært vedtatt hittil. En videreføring av politikken hittil (referansen) bare opprettholder målene om energieffektivisering, fornybarandel og nasjonale utslipp utenfor EUs kvotemarked.. Det forutsetter imidlertid at utslippene i kvotesystemet går ned med 1,74% per år, også etter Det er fordi det er vedtatt i det reviderte kvotedirektivet at om ikke annet bestemmes, skal reduksjonen fortsette. Dette innebærer at "uendret politikk" gir samlete utslippskutt på 32% i 2030 sammenliknet med I referansebanene for BNP brukt til framskriving av klimagassutslipp i 2009, antok EU at økonomien raskt ville komme seg etter finanskrisen. En antok at BNP ville øke med 52% fra 2005 til I 2013 ble anslaget justert til 42%. Tiltak for 40% kutt i 2030 anslått i 2009, ville med dagens svakere økonomisk vekst gitt hele 45% kutt i Tabell 2. gir oversikt over utvikling i kvoteprisen under ulike forutsetninger. Tabell 2. Kvotepriser (euro per tonn) under ulike forutsetninger Uendret politikk/referanse % klimakutt uten krav om energi-effektivisering/fornybar % klimakutt, 30% effektivisering/fornybar 5 11 Med markedsstabilisering 5 28 Kilde: Beregninger for den tyske regjeringen. "Development and evaluation of long-term scenarios for a balanced European climate and energy policy until 2030." Dersom EU hadde fortsatt tidligere vedtatt politikk med å kutte 1,74% per år i kvotemarkedet, kunne kvoteprisen ende på 35 euro per tonn i 2020.

10 Med økning av takten til 2,2% etter 2020, som ledd i kutt-mål på 40% blir kvoteprisen 40 euro per tonn. En ser da bort fra målene om energieffektivitet og fornybar. Om en i tillegg krever 30% energieffektivisering/fornybar (dvs. litt mer enn EU nå har vedtatt) kommer kvoteprisen ned i 11 euro. Det er fordi energieffektivisering reduserer etterspørsel også etter fossil energi, og fornybar energi reduserer kvoteprisen gjennom å øke tilbudet av kraft og senke kraftprisen. På bakgrunn av det store overskuddet av kvoter har EU vedtatt en markedsstabiliseringsmekanisme som skal starte i 2021og automatisk tilføre eller trekke inn kvoter avhengig av markedsbalansen. Den siste beregningen i tabellen reflekterer denne mekanismen. Det gjør at en gradvis får redusert overskuddet på kvoter fram mot Blant ulike anslag på reserven i 2030 er i størrelsesorden 1 milliard tonn. Kvotene er ikke permanent fjernet fra markedet. Beregningene for den tyske regjeringen indikerer at kvotesalg ville innbringe rundt 44 milliarder euro i 2030 i de to første beregningene i tabell 2, 12 milliarder i den tredje og 28 milliarder euro i den fjerde beregningen. Satsing på fornybar energi drar ned kvoteprisen og reduserer det offentliges inntekter og mulighet for grønn skatteveksling. Beregninger fra EU-kommisjonen reflekterer at sysselsettingen avhenger av to ulike mekanismer som delvis motarbeider hverandre: Grønn skatteveksling og fornybarsatsing. Omfattende grønn skatteveksling avhenger av: Hvorvidt det auksjoneres ut kvoter til bare kraftsektoren eller også industrien (som vil øke karbonlekkasje), men gi økte CO 2 -inntekter. CO 2 -skatt i EU-landene At inntektene fra kvotemarkedet og CO 2 -skatt faktisk brukes til å redusere arbeidsgiveravgift. Fornybarinvestering reduserer kvotepriser og dermed inntekter som kan brukes til grønn skatteveksling. Fordi fornybarsektoren er sysselsettingsintensiv, kan også vridning av EUs ressursbruk mot fornybarinvesteringer øke sysselsetting. De er usikkerhet om BNP øker eller minsker som følge av EUs klimapolitikk.. Det er netto kostnader ved tiltakene (når en ser bort fra reduserte utslipp).. Kostnader dreier seg bl.a. om investeringer i klimatiltak og høyere energipriser. Blant positive forhold er mindre forurensning. Beregninger fra ulike institusjoner spriker en god del, men mye tyder på at kostnadene ved å ha litt større kutt enn 40% fram til 2020, ville være begrenset. Tyskland foreslo 50% kutt.

11 6. NOEN KONSEKVENSER FOR NORGE Tabell 3 illustrerer hvor stor kutt per innbygger som kreves i perioden får å nå samlete kutt på 40% fra 1990 til Tabell 3. Kutt per innbygger for å kutte utslipp 40% Utslippsnivå i 2012 Samlet i prosent av 1990 befolkningsvekst Kutt i utslipp per innbygger for å kutte samlete utslipp 40% fra 1990 EU 81% 2% 27% Norge 105% 19% 52% Kilde: Eurostat, SSB Utslippene i EU i 2012 var 19% under 1990-nivå. Samtidig ventes befolkningen å øke med 2% fra 2012 til I Norge lå utslippene i % over nivå. Samtidig ventes befolkningsvekst på nesten 20%. For å få til et utslippskutt på 40% fra 1990 til 2030, må utslippene i EU reduseres med 27% per innbygger fra 2012 til Utslippene per innbygger i Norge må mer enn halveres. I følge Nasjonalbudsjettet 2015 vil norske utslipp med dagens politikk ligge på 52, 8 mill. tonn (7% over 1990-nivå) i 2020 og 51,5 mill. tonn (2% over nivå) i Utslippene i 2020 vil da ligge 6-8 millioner tonn høyere enn ambisjonen i klimaforliket på Stortinget. Det har vært anslått (Klimakur 2020) at CO 2 -avgift/kvotepris for kutt tilsvarende ambisjonen i klimaforliket må være over 3000 kroner per tonn om bedriftene i kvotesektoren holdes utenfor de nasjonale målsettingene slik det gjøres i EU og logikken i systemet krever. Prislappen i dag for tilsvarende kutt er trolig enda høyere. Halvparten av norske utslipp omfattes av EU-ETS. Med kvotepriser på noen få titalls euro, som er det som kreves for kutt i EU, har norske bedrifter små incentiver fra dette markedet til å kutte utslipp. Særnorske CO 2 -avgifter mot norske bedrifter i kvotesektoren vil kunne gi stor karbonlekkasje. Norge er omfattet av EUs fornybardirektiv og har et eget fornybarmål for Fastlands-Norge i 2020 på 67,5%. Dette er høyere enn noe EU-land. For perioden etter 2020 er det ikke fordelt fornybarmål på enkelte EU-land, og det er usikkert hva EUs samlete fornybarmål på 27% vil bety for Norge. Norge og gassmarkedet Mens russisk gass dekker rundt 25% av gassetterspørselen i EU, står norsk gass for knapt 20%.

12 Oljeeksporten var på drøyt 300 mrd. kroner i Eksportverdien av gass var rundt 250 mrd. kroner. Gass blir stadig viktigere i norsk petroleumsvirksomhet.. I 2000 nådde oljeproduksjonen en topp på 181 mill. Sm 2. I 2012 var produksjonen halvert til 89 mill. Sm 2 og tilbake på 1990-nivå. I 2000 var gassproduksjonen på 50 mill. Sm 2. I 2012 var produksjonen mer enn doblet til 113 mill. Sm 2. Mens over halvparten av opprinnelige reserver i norske felt var olje, er nå 2/3 av gjenværende reserver naturgass. Dette gjør at utviklingen i det europeiske gassmarkedet blir stadig viktigere for Norge. Over tid vil det trolig være en gradvis nedgang i importen av gass fra EU. I EUkommisjonens analyser fra juli 2014 anslås det at gassimporten vil reduseres med rundt 10% fra 2010 til Hvis konflikten mellom Russland og Vesten blir langvarig eller forverres, kan EU redusere importen av russisk gass betydelig. Den samlete virkningen for Norge er usikker, men gass fra Norge kan framstå som mer attraktiv. For Norge vil det trolig være lettere å opprettholde de høye prisene vi allerede får på langsiktige kontrakter. EU suspenderte godkjenningsprosessen av den russiske rørledningen South Stream etter krisen mellom Ukraina og Russland. 1. desember kunngjorde Russland at planene om å bygge rørledningen var lagt til side, og at Russland heller ville bygge en tilsvarende rørledning til Tyrkia. South Stream skulle gått gjennom Bulgaria, Serbia og Ungarn til Østerrike.

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Klima, melding. og kvoter

Klima, melding. og kvoter Klima, melding og kvoter Klimameldingen 25.april 2012 CO2-avgift dobles Kobles mot kvoteprisen Forutsigbare og langsiktige rammevilkår Hvor mye vil denne avgiftsøkningen utløse av tiltak? 2 Klimameldingen

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Støtte til fornybar energi er viktig

Støtte til fornybar energi er viktig Støtte til fornybar energi er viktig En stor utbygging av fornybar energi er nødvendig for å nå langsiktige klimamål. Likevel hevdet Michael Hoel i Brennpunkt 25/9 2012 at mer fornybar energi i Europa

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

Oslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven

Oslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no Oslo, 16.04.2007 Høringsuttalelse klimakvoteloven Vi viser til utsendt forslag til endringer i klimakvoteloven fra MD, 15.03.07, med høringsfrist innen 16.04.07.

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission

Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission 1 Struktur - Hva har skjedd siden 2020 rammeverket ble vedtatt? - Plan for Energisikkerhet - 2030: Bakgrunn og virkemidler - 2030 prosess og neste steg 2 2030

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense sine utslipp av klimagasser. Norge skal innfri sin Kyoto-forpliktelse ved å redusere utslipp i Norge og kjøpe

Detaljer

EUs nye klima og energipolitikk

EUs nye klima og energipolitikk EUs nye klima og energipolitikk Likheter, forskjeller og forklaringer Jørgen Wettestad Energitinget Stockholm, 17/3 2010 EUs nye klima og energipolitikk: likheter, forskjeller og forklaringer Bakgrunn:

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken?

Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken? Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken? Anne Therese Gullberg Stipendiat, CICERO Senter for klimaforskning www.cicero.uio.no a.t.gullberg@cicero.uio.no Disposisjon Klimapolitiske virkemidler Gjennomføring

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

SDØE 1. kvartal 2010. Pressekonferanse Stavanger 10. mai 2010 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør

SDØE 1. kvartal 2010. Pressekonferanse Stavanger 10. mai 2010 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør SDØE 1. kvartal 21 Pressekonferanse Stavanger 1. mai 21 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør Fortsatt høy produksjon Kritiske prestasjonsindikatorer (KPI-er) Første kvartal 21 Første

Detaljer

Hvor går EUs klimapolitikk - Jørgen Wettestad, CANES konferansen, Håndverkeren, Oslo 3.2. 2011

Hvor går EUs klimapolitikk - Jørgen Wettestad, CANES konferansen, Håndverkeren, Oslo 3.2. 2011 Hvor går EUs klimapolitikk - Kollaps eller kontinuitet? Jørgen Wettestad, CANES konferansen, Håndverkeren, Oslo 3.2. 2011 Struktur Innledende perspektiver på EUs klimapolitikk Hva har skjedd på tre sentrale

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Jan Bråten 1 Denne artikkelen har fire hovedbudskap for klimapolitikken: (1) Vi har et enormt behov for innovasjon hvis vi skal klare å begrense global oppvarming

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress.

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten Klimapolitikk i krysspress. EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress." Undersøkelsen ble gjennomført i andre halvdel av august. I alt henvendte

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Energieffektivisering i Europa

Energieffektivisering i Europa Energieffektivisering i Europa EU - Energipolitiske mål 2020 20% reduksjon av CO2 utslipp rettslig bindende nasjonale mål kvotehandel bindene mål også for sektorer som ikke omfattes av kvotehandlsystemet

Detaljer

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Topplederkonferansen, 27. mai 2009 Agenda Energisystemet 2050 Energi

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

Virkningene i Norge av å inkludere luftfart i EU ETS

Virkningene i Norge av å inkludere luftfart i EU ETS TØI-rapport 1018/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Asbjørn Torvanger og Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 37 sider Sammendrag: Virkningene i Norge av å inkludere luftfart i EU ETS EU har vedtatt at

Detaljer

Fra sprikende staur til skreddersøm? Innledende betraktninger Kort tilbakeblikk: EUs klimapolitikk var lite koplet

Fra sprikende staur til skreddersøm? Innledende betraktninger Kort tilbakeblikk: EUs klimapolitikk var lite koplet EUs KLIMAPAKKE Fra sprikende staur til skreddersøm? Jørgen Wettestad Seminar om EUs satsning på fornybar energi, Polhøgda 17/6 2009 Struktur Innledende betraktninger Kort tilbakeblikk: EUs klimapolitikk

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Statsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011

Statsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011 Statsbudsjettet 2012 Høring i energi- og miljøkomiteen 26. Oktober 2011 Fra Norsk Fjernvarme May Toril Moen, styreleder Atle Nørstebø, styremedlem Kari Asheim, Kommunikasjonssjef www.fjernvarme.no 1 Signal:

Detaljer

Fra Kyoto til Barduelva - fornybarsatsing i Norge, Europa og verden og betydningen for lokale miljøinteresser

Fra Kyoto til Barduelva - fornybarsatsing i Norge, Europa og verden og betydningen for lokale miljøinteresser Fra Kyoto til Barduelva - fornybarsatsing i Norge, Europa og verden og betydningen for lokale miljøinteresser Forskningsdagene i Bardu 18. september 2013 Tine Larsen, advokat for Landssamanslutninga av

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp

Detaljer

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed Klimameldingen Statssekretær Per Rune Henriksen Strømstad, 05.06.2012 Prinsipper: Bærekraftstrategien (Nasjonalbudsjettet 2008): Rettferdig fordeling Internasjonal solidaritet Føre-var prinsippet Forurenser

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

ZERO Maridalsveien 10 0178 Oslo. Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo. Oslo, 11. mars 2008

ZERO Maridalsveien 10 0178 Oslo. Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo. Oslo, 11. mars 2008 ZERO Maridalsveien 10 0178 Oslo Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 11. mars 2008 Svar på høring: Direktiv for å fremme bruk av fornybar energi Viser til brev fra OED der det

Detaljer

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» «Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» Energirikekonferansen i Haugesund 2014 Leif Sande, Forbundsleder 60.000 medlemmer LOs Gerde største forbund Ver8kal organisasjon 3.100

Detaljer

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo Britisk klimapolitikk Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo Hvilke utfordringer står Storbritannia ovenfor? Energisikkerhet Utslippsreduksjon Holde prisene lave Massive

Detaljer

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet Bente Hagem Statnett i tall 11 000 km kraftledninger 150 Transformatorstasjoner 3 Regionssentraler 1 Landssentral 1100 Ansatte 41 mrd

Detaljer

Statoils satsing på klima og miljø

Statoils satsing på klima og miljø Statoils satsing på klima og miljø Seniorrådgiver Olav Kårstad, Statoils forskningssenter Rotvoll Gasskonferansen i Bergen 23. til 24. mai 2012 Klimautfordringen er internasjonal Utslippene av klimagasser

Detaljer

WEO-2011 Energitrender til 2035. 13. februar 2012 Marita Skjæveland

WEO-2011 Energitrender til 2035. 13. februar 2012 Marita Skjæveland WEO-2011 Energitrender til 2035 13. februar 2012 Marita Skjæveland Forutsetninger og scenarioer» Økonomisk vekst 3,6% per år» Befolkningsvekst 0,9% per år» Teknologisk utvikling varierer» Brensels- og

Detaljer

Et sammendrag av KonKraft-rapport 5. Petroleumsnæringen og. klimaspørsmål

Et sammendrag av KonKraft-rapport 5. Petroleumsnæringen og. klimaspørsmål Et sammendrag av KonKraft-rapport 5 Petroleumsnæringen og klimaspørsmål Petroleumsnæringen og klimaspørsmål Det er bred vitenskapelig enighet om at menneskeskapte klimagassutslipp fører til klimaendringer

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Kraftsystemet i Norge og Europa mot 2035. Anders Kringstad, seksjonsleder Analyse

Kraftsystemet i Norge og Europa mot 2035. Anders Kringstad, seksjonsleder Analyse Kraftsystemet i Norge og Europa mot 2035 Anders Kringstad, seksjonsleder Analyse Innhold Langsiktig markedsutvikling i Europa og Norden Mulig drivere og utfallsrom for nettbehov 2025-35 Langsiktig markedsanalyse

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Klimaforliket 1. Forurenser betaler (avgift og kvoter) 2. Kostnadseffektivitet 3. Andre virkemidler kan vurderes, men skal som hovedregel unngås

Detaljer

for olje- og gassnasjonen Norge? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Sikkerhet/Undervannsoperasjoner 2010 11. august 2010

for olje- og gassnasjonen Norge? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Sikkerhet/Undervannsoperasjoner 2010 11. august 2010 Hva betyr skifergassrevolusjonen og GoM-ulykken for olje- og gassnasjonen Norge? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Sikkerhet/Undervannsoperasjoner 2010 11. august 2010 WEO Reference scenario Source:

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Fornybar etter direktiv fornybar for velferd eller fornybar som etisk imperativ?

Fornybar etter direktiv fornybar for velferd eller fornybar som etisk imperativ? "Doktordisputas" Fornybar etter direktiv fornybar for velferd eller fornybar som etisk imperativ? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Trondheim, 7.

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer