Asgeir Stavik Hustad og Marcus Svenning har meldt forfall. For dei møter varamedlemane Torgeir Vestre og Sondre Digernes.

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Union Hotel, Geiranger Dato: Tid: 12:00 Forfall skal meldast til koordinator Anne Berit Svenkerud Halle på mobil , som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling. Leiar Janne Katrin Hansen Sævik Nestleiar Daniel Haavardsen - Bråttvik Medlem Asgeir Stavik Hustad Medlem Elin Anita Kvisvik Medlem Karoline Thu Valderhaug Medlem Marcus Svenning Medlem Åse Kristin Ask Bakke Medlem Ramona Breivik Medlem Georg Michaelis 1.vara 2.vara 3.vara 4.vara 5.vara Torgeir Vestre Sondre Digernes Solveig Buvik Sønderland Knut Gjendem Fjørtoft Mari Paulsen Dalsbø Asgeir Stavik Hustad og Marcus Svenning har meldt forfall. For dei møter varamedlemane Torgeir Vestre og Sondre Digernes. Møtet er på Hotel Union i Geiranger. Felles oppmøte kl på rutebilstasjonen på Sjøholt. Eg køyrer frå Molde til Sjøholt og tek ferja kl frå Molde. Om nokon vil sitje på frå Molde gje beskjed. Vi køyrer to personbilar inn til Geiranger. For å lette reisa oppmodar eg dykk som kan om å sitje på med fylkestingspolitikarar eller andre frå ditt nærområde som skal til fylkestinget. Men hugs å gje beskjed om du ikkje møtar på Sjøholt. Ta kontakt med Anne Berit om det skulle vere noko.

2 Program i Geiranger juni Måndag den 11.juni kl lunsj kl Opning med kulturinnslag kl Fylkesutdanningsjef Per Hoem takkar av kl Presentasjon av Grøn Fjord satsinga v/ Katrin Blomvik, Geirangerfjord Verdsarv kl Fylkesordførarens tale kl UP startar sitt eige møte kl Kaffepause kl Møte fortsett kl Middag Tysdag den 12. Juni kl Fylkestinget har plenumsmøte m/generell politisk debatt. UP deltek som observatørar. kl min kaffepause kl Møtestart kl Lunsj kl Møteslutt og avreise I tillegg til saksliste kjem dette: Førebuing til UFT Google docs Kurs ved Monica Molvær

3 Saksnr UP-20/12 Innhald HMS for elevane UP-21/12 Bidrag fra Ungdomspanelet til skoledagboka 2012 UP-22/12 UP-23/12 UP-24/12 Fair trade fylke Newton rom Fylkesplanseminar 18 juni i Molde UP-25/12 Ungdomspolitisk møte i Brussel september 2012 UP-26/12 UP-27/12 Ungdomskonferanse i Vest-Agder - bidrag frå Ungdomspanelet og koordinator Dialogmøte om barn og unges deltaking i samferdselsplanlegging Anne Berit Svenkerud Halle rådgivar

4 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Kristin Glæstad Vonheim Saksnr Utval Møtedato UD-11/12 Utdanningsutvalet UP-20/12 Ungdomspanelet HMS for elevane Bakgrunn Opplæringslova 9a 4 pålegg den enkelte skolen å arbeide aktivt for å oppfylle krava til skolemiljøet. Skolen har også plikt til å føre internkontroll med skolemiljøet etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 5. I 2011 utarbeidde skoleeigar eit overordna HMS-system for elevar for alle dei vidaregåande skolane, Elevhandboka. Dette systemet skal sørge for at skolane ivaretek både det systemretta arbeidet og akutte tilfelle som omhandlar kapittel 9a i Opplæringslova. HMS-elevhandboka er ein del av HMS-systemet i fylkeskommunen, og ho fortel korleis skolane skal handtere området helse, miljø og sikkerheit for elevar. Handboka beskriv korleis det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerheit skal vere ein del av styringssystemet. Elevhandboka er inndelt på same måte som HMS-systemhandboka (som gjeld tilsette). Kapitla i elevhandboka er sett opp slik at dei oppfyller krava i opplæringslova kapittel 9a, forskrift til miljøretta helsevern i skolar og barnehagar og andre gjeldande lovar og forskrifter. Systemet legg opp til at elevane skal vere involverte i HMS-arbeidet og for eksempel delta i kartlegginga av arbeidsmiljøet. Systemet var oppe som sak i HSAMU

5 Side 5 Mål og resultatmål 2011 Følgjande har vore dei overordna måla og resultatmåla for dei vidaregåande skolane i 2011: Møre og Romsdal fylkeskommunen skal jobbe aktivt og systematisk for å sikre elevane eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Gjennom eit integrert HMS-arbeid for både tilsette og elevar på skolane ønskjer fylkeskommunen å førebygge personulykke og helseskadar skadar på det indre og ytre miljø materielle skadar og driftsavbrot fråfall frå vidaregåande opplæring Fylkesutdanningssjefen har fastsett sentrale resultatmåla for det elevretta HMS-arbeidet som skal behandlast i arbeidsmiljøutvalet (AMU) og Skolemiljøutvalet. Resultatmåla er som følgjer: 1. Skolane skal ha eit system som tilfredsstiller 9a i Opplæringslova 2. Det systematiske HMS-arbeidet i skolen skal inngå i ein fast årleg syklus, der hovudaktivitetane - arbeidsmiljøkartlegging/vernerunde/risikovurdering - utarbeiding av handlingsplan og avviksbehandling - revisjon av driftseininga si HMS-arbeidsbok (inkl. HMSaktivitetskalender) 3. Skolen skal gjennomføre årleg risikovurdering med elevdeltaking med fokus på rutinar, kunnskap og haldningar i risikofylte arbeidsmiljø, for å førebygge helseskadar og miljøforstyrring. Skolane skal rapportere på dette arbeidet gjennom den årlege HMSrapporteringa. Alt som har med det fysiske arbeidsmiljøet å gjere vart rapportert i den sentrale HMS-årsrapporten frå 2011 som vart lagt fram i HSAMU (02/12). Mål for elev-hms Dei fleste skolane melder om delvis måloppnåing på resultatmåla.

6 Side 6 Mål 1: 10 skolar melder at dei har nådd målet om at skolane skal ha eit system som tilfredsstiller 9a i Opplæringslova. 8 skolar melder om delvis måloppnåing på dette målet. Mål 2: 5 skolar melder om måloppnåing med at Elev-HMS-arbeidet skal inngå i ein fast årleg syklus der hovudaktivitetane skal behandlast i AMU og Skolemiljøutvalet. 9 skolar melder om delvis måloppnåing. Mål 3: 5 skolar melder om måloppnåing på målet om at skolen skal gjennomføre årlege risikovurderingar med elevdeltaking. 6 skolar melder om delvis måloppnåing. Systemet som skoleeigar innførte i 2011 er enno nytt og skolane treng meir tid på å kome i mål. Skolar Mål 1 Mål 2 Mål 3 1 Borgund Ja Ja Delvis 2 Atlanten Nei Nei Nei 3 Fannefjord Nei Delvis Nei 4 Fræna Ja Ja Ja 5 Gjermundnes Ja Nei Nei 6 Haram Delvis Delvis Delvis 7 Herøy Delvis Nei Delvis 8 Kristiansund Delvis Nei Nei 9 Molde??? 10 Rauma Ja Ja Ja 11 Romsdal Ja Delvis Delvis 12 Spjelkavik Delvis Delvis Delvis 13 Stranda Delvis Delvis Nei 14 Sunndal Ja Delvis Ja 15 Surnadal Ja Delvis Ja 16 Sykkylven Ja Ja Ja 17 Tingvoll Ja Ja Ja 18 Ulstein Nei Nei Delvis 19 UPA Delvis Nei Delvis 20 Volda Ja Delvis nei 21 Ørsta Delvis Delvis Nei 22 Ålesund Delvis Nei Nei Skolemiljøutvalsmøter og skoleutvalsmøter siste år

7 Side 7 I følgje Opplæringslova 11-5a skal kvar vidaregåande skole ha skolemiljøutval. Skoleutvalet kan vere skolemiljøutval dersom elevane er i fleirtal. Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet. Svært mange skolar rapporterer om 0 eller 1 møte i skoleutval og skolemiljøutval, og ingen av dei skolane som rapporterte om 0 møte hadde slått saman utvala. Etter 9a-6 skal utvala også haldast løpande orientert om alle tilhøve som har vesentleg betydning for skolemiljøet, og dei skal så tidleg som mogleg takast med i planlegging og gjennomføring av miljøtiltak ved den enkelte skolen. Spriket er stort mellom skolane frå 0-6 møter i skolemiljøutvalet og frå 0-8 møter i skoleutvalet. Det varierer også mellom skolane i kva grad utvala har hatt oppe saker som kan knyttast til kapittel 9 i Opplæringslova. Skolemiljøutvalsmøter siste året Skoleutvalsmøter siste året Saker behandla relatert til 9 Driftseining (skole, område, avdeling) Totalt Atlanten videregående skole 1 Borgund vidaregåande skole 2 Fannefjord vg 0 Fræna vgs 2 Gjermundnes vgs 4 Haram vidaregåande skule 3 Herøy Vidaregåande skule 2 Kristiansund videregående skole 0 Molde videregående skole Rauma vidaregåande skole 6 Romsdal videregående skole 1 Spjelkavik videregående skole 0 Stranda vidaregåande skule 0 Sunndal vgs 1 Surnadal vidaregåande skole 1 Sykkylven vidaregåande skule 5 Tingvoll vidaregåande skole 4 Ulstein vgs 0 UPA skole 0 Volda vidaregåande skule 0 Ørsta vgs 1 Driftseining (skole, område, avdeling) Totalt Atlanten videregående skole 0 Borgund vidaregåande skole 2 Fannefjord vg 0 Fræna vgs 2 Gjermundnes vgs 2 Haram vidaregåande skule 3 Herøy Vidaregåande skule 0 Kristiansund videregående skole 0 Molde videregående skole Rauma vidaregåande skole 6 Romsdal videregående skole 8 Spjelkavik videregående skole 1 Stranda vidaregåande skule 0 Sunndal vgs 0 Surnadal vidaregåande skole 2 Sykkylven vidaregåande skule 1 Tingvoll vidaregåande skole 2 Ulstein vgs 3 UPA skole 0 Volda vidaregåande skule 2 Driftseining (skole, område, avdeling) Totalt Atlanten videregående skole 2 Borgund vidaregåande skole 6 Fannefjord vg 0 Fræna vgs 1 Gjermundnes vgs 6 Haram vidaregåande skule 5 Herøy Vidaregåande skule 7 Kristiansund videregående skole Molde videregående skole Rauma vidaregåande skole 1 Romsdal videregående skole 0 Spjelkavik videregående skole 1 Stranda vidaregåande skule 2 Sunndal vgs 0 Surnadal vidaregåande skole 8 Sykkylven vidaregåande skule 2 Tingvoll vidaregåande skole 14 Ulstein vgs UPA skole 0 Volda vidaregåande skule 0 Ørsta vgs 0

8 Side 8 Ålesund videregående skole 4 Totalsum 37 Ørsta vgs 1 Ålesund videregående skole 1 Totalsum 36 Ålesund videregående skole 2 Totalsum 57 Enkeltvedtak knytta til 9a 2 det fysiske miljøet og 9a-3 det psykososiale miljøet Skolen har ei absolutt plikt til å behandle alle ønske om tiltak i tilknytning til det fysiske og det psykososiale miljøet frå elevar, foreldre eller utval i samsvar med reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova, jf 9a-3 tredje ledd. Dette gjeld uavhengig av kor stort eller lite brotet på retten til eleven etter 9a-1 er. Det vart totalt fatta 5 enkeltvedtak etter 9a-2, og 11 enkeltvedtak etter 9a-3 ved dei vidaregåande skolane. Fleire av skolane har 0 enkeltvedtak. Oversikt over talet på enkeltvedtak ved skolane: Enkeltvedtak etter 9a-2 Driftseining (skole, område, avdeling) Totalt Atlanten videregående skole 0 Borgund vidaregåande skole 0 Fannefjord vg 0 Fræna vgs 1 Gjermundnes vgs 2 Haram vidaregåande skule 1 Herøy Vidaregåande skule 0 Kristiansund videregående skole 1 Molde videregående skole Rauma videregårnde skole 0 Romsdal videregående skole 0 Spjelkavik videregående skole 0 Stranda vidaregåande skule 0 Sunndal vgs 0 Surnadal vidaregåande skole 0 Sykkylven vidaregåande skule 0 Tingvoll vidaregåande skole 0 Ulstein vgs UPA skole 0 Volda vidaregåande skule 0 Ørsta vgs 0 Ålesund videregående skole 0 Enkeltvedtak etter 9a-3 Driftseining (skole, område, avdeling) Totalt Atlanten videregående skole 1 Borgund vidaregåande skole 0 Fannefjord vg 0 Fræna vgs 3 Gjermundnes vgs 2 Haram vidaregåande skule 1 Herøy Vidaregåande skule 0 Kristiansund videregående skole 1 Molde videregående skole Rauma videregårnde skole 0 Romsdal videregående skole 3 Spjelkavik videregående skole 0 Stranda vidaregåande skule 0 Sunndal vgs 0 Surnadal vidaregåande skole 0 Sykkylven vidaregåande skule 0 Tingvoll vidaregåande skole 0 Ulstein vgs UPA skole Volda vidaregåande skule 0 Ørsta vgs 0 Ålesund videregående skole 0

9 Side 9 Totalsum 5 Totalsum 11

10 Side 10 Personskadar siste år Det er registrert 142 elevskadar ved dei vidaregåande skolane i Forskrift om miljøretta helsevern Alle skolane skal godkjennast etter forskrift om miljøretta helsevern, og det er kommunen som gir godkjenning. Føremålet med forskrifta er å medverke til at miljøet i barnehagar, skolar og andre verksemder fremjar helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og førebyggjer sjukdom og skade. 5 skolar er ikkje godkjent etter denne forskrifta. Tilsyn 9a i 2011 Hausten 2011 gjennomførte Fylkesmannen eit felles nasjonalt tilsyn på 9a ved dei vidaregåande skolane. Fræna og Spjelkavik vgs var plukka ut til tilsynet. Dei kontrollerte følgjande tre hovudområde: Førebyggjande arbeid 9a-4 første avsnitt og 9a-3 første avsnitt Individuell handlingsplikt 9a-2 andre og tredje ledd Brukarmedverknad kap 11 9a-5 og 9a-6 Resultata frå tilsynet er ikkje klart enno. Betre læringsmiljø Utdanningsdirektoratet har ansvar for ei nasjonal satsing på læringsmiljø, "Bedre læringsmiljø". Romsdal vidaregåande skole deltek i dette prosjektet. Forsking viser at fem forhold er grunnleggjande når skolane skal arbeide for å utvikle og oppretthalde gode læringsmiljø: - Læraren si evne til å leie klasser og undervisningsforløp - Læraren si evne til å utvikle positive relasjonar med kvar enkelt elev - Positive relasjonar og kultur for læring mellom elevane - Godt samarbeid mellom skole og heim - God leiing, organisasjon og kultur for læring på skolen - Skoleeigar er representert i styringsgruppa for prosjektet og målet er å få spreiingseffekt til dei andre vidaregåande skolane. I 2011 gjennomførte skoleeigar ei eiga leiarsamling med tema læringsmiljø. Prosjektet har ein ekstern rettleiar og blir rapportert til UDIR. Prosjektet er 4-årig. IA-kurs for ungdomsbedrifter I 2011 har fleire Ungdomsbedrifter hatt IA-kurs der tema har vore Inkluderande arbeidsliv (IA-avtala) og førebyggjande HMS-arbeid arrangert av NAV og Ungt Entreprenørskap. Dette er eit tilbod skal fortsette i 2012, og kan vere med på å auke medvitet rundt HMS-arbeid for elevane også.

11 Side 11 Vurdering Rapporteringa viser at skolane treng meir tid på å innarbeide det nye systemet med HMS-arbeidsbok for elevar og opplæring til elevverneombodet. Det ser ut til å vere store skilnader mellom skolane i korleis dei brukar utvala sine (vedlegg), og kor ofte dei har møte. Fleire av skolane rapporterer at dei ikkje har gjennomført møte i utval som dei er lovpålagt å ha. Dette må det arbeidast systematisk med ute på skolane. Det er store forskjellar mellom skolane på rapporterte elevskadar. Dette kan ha bakgrunn i at risiko for skade er ulik mellom utdanningsprogram. Forklaringa kan også vere at nokre skolar har høgare fokus på elevskadar enn andre, noko som kan føre til høgare rapportering. Målet er å førebyggje at skadane skal oppstå i utgangspunktet, noko som blir arbeidd med gjennom det nye systemet. Etter 9a -2 fjerde ledd og 9a-3 tredje ledd har skolane plikt til å gjere enkeltvedtak dersom dei får ei oppmoding frå foreldre, elevar eller frå dei utvala der elevane er representerte. Skolane rapporterer om svært få enkeltvedtak etter kapittel 9a-2 og 9a-3. Dette må det arbeidast med, både frå skoleeigar si side og ute på den enkelte skolen. Elevhandboka, og HMS for elevar, er eit nytt system som skolane treng meir tid på å innarbeide i verksemda si. Administrasjonen vurderer fortløpande kva tiltak som er nødvendig å sette inn gjennom det eksisterande tilbodet for opplæring. Forslag til vedtak: Utdanningsutvalet tek saka til vitande. Behandling i Utdanningsutvalet Eva Vinje Aurdal (Ap) la fram følgjande alternative forslag: Utdanningsutalet tek saka til vitande og forventar at alle skolar set fokus på arbeidet med å innføre det nye systemet med HMS for elevane. Votering:

12 Side 12 Forslaget frå Aurdal (Ap) vart samrøystes vedteke. Samrøystes vedtak i frå Utdanningsutvalet Utdanningsutalet tek saka til vitande og forventar at alle skolar set fokus på arbeidet med å innføre det nye systemet med HMS for elevane. Per Hoem fylkesutdanningssjef

13 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Anne Berit Svenkerud Halle Saksnr Utval Møtedato UP-21/12 Ungdomspanelet Bidrag frå Ungdomspanelet til skoledagboka 2012 Bakgrunn Ungdomspanelet og Ungdommens fylkesting har kvart år brukt elev- og lærlingombodet si skoledagbok som eit ledd i å marknadsføre seg. Skoledagboka blir delt ut til alle elevar og lærlingar under vidaregåande opplæring i fylket. I år skal UP lage ei side for UP og UFT. UP skal i løpet av møtet designe ei side og gjere ho heilt ferdig slik at den kan oversendast til elev- og lærlingombodet ved møteslutt. Janne-Katrin Hansen Sævik Leiar Ungdomspanelet

14 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Anne Berit Svenkerud Halle Saksnr Utval Møtedato UP-22/12 Ungdomspanelet Fairtrade fylke Ungdommens fylkesting vedtok den følgjande: Fairtrade er ein internasjonal non-profit organisasjon som jobbar for ei merkeordning der det blir sett krav til arbeidskår ved produksjon av råvarer. Fairtrade fører til at arbeidarane i Sør får større innverknad på sin eigen arbeidskvardag. UFT ønskjer at Møre og Romsdal fylkeskommune skal arbeide aktivt for å bli eit fairtrade-fylke. Vi viser til den positive erfaringa som Rogaland og Østfold fylkeskommunar har gjort, som begge er fairtrade-fylke. UFT ønskjer: - At Møre og Romsdal fylkeskommune skal jobbe aktivt for å bli eit fairtrade-fylke - At Møre og Romsdal fylkeskommune skal oppfordre alle kommunane i fylket til å bli fairtrade-kommunar. - At Møre og Romsdal fylkeskommune skal vise til og lære av erfaringane til Østfold og Rogaland fylkekommunar. Rådgivar Beate Hostad Auken kjem til møtet for å orientere om Fairtrade. UP vil så diskutere saka og avgjere korleis UP ønskjer å jobbe vidare med dette. Janne-Katrin Hansen Sævik Leiar Ungdomspanelet

15 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Anne Berit Svenkerud Halle Saksnr Utval Møtedato UP-23/12 Ungdomspanelet Newton rom Medlem i Ungdomspanelet, Georg Michaelis, har fremma forslag om sak til Ungdomspanelet (UP) om etablering av Newton-rom. Georg vil legge fram saka under UPs møte den juni og har skreve følgjande orientering til panelet: Kva er eit Newtonrom? Newton-rommene er undervisningssteder med fokus på de naturvitenskapelige fagområdene i læreplanen. Undervisning av høy kvalitet foretas av Newton-lærer, - og sammen med inspirerende innredning og godt utstyr - skal dette bidra til at elever får gode opplevelser med realfag og læring gjennom praktiske aktiviteter innen realfagene. Newton-konseptet er gjennom flere år utviklet av FIRST Scandinavia i samarbeid med ressurspersoner i skole og næringsliv. I tillegg baserer konseptet seg på erfaringer fra eksisterende teknologi og realfagsprosjekt. Et Newton-rom vil fungere som et felles ressurssenter innen realfaglig undervisning for skoler i en region. Newton-rommet vil kunne bidra til å løfte fokus på erfaringsbasert læring av realfag og viktigheten av høy kvalitet i undervisningen. Sentralt er da læringstrykk, utstyr og utøvende lærer. Newton-rommet vil gjennom aktiviteter utover skoletid kunne bidra til å løfte allmennhetens interesse og forståelse for realfag. Sist men ikke minst; det kan være en arena for etterutdanning og inspirasjon, både for etablerte lærere og lærerstudenter. Kven er FIRST Scandinavia? FIRST Scandinavia er en ideell stiftelse med formål å stimulere barn og unges interesse for teknologi, design og naturvitenskap i sin alminnelighet, gjennom programmer der barna selv er drivkraften. De største prosjektene FIRST Scandinavia arbeider med er: FIRST LEGO League (FLL) FIRST Scandinavia står bak FLL i Skandinavia. Siden 2000 er det arrangert 132 FLL-turneringer der barn har deltatt. FLL er et lærerikt flerfaglig prosjekt hvor målgruppen er barn og unge i alderen år. Hvert år kommer et nytt

16 Side 16 samfunnsrelevant tema som lagene skal arbeide med. Prosjektperioden varer i åtte uker og ender opp i en spennende teknologiturnering. Newton På basis av erfaringen som er gjort med FLL har FIRST Scandinavia gjennom fem år utviklet Newton-konseptet. I all hovedsak går det ut på å samle gode flerfaglige undervisningsmoduler som har fokus på realfag i et nettverk og sørge for spredning, kontinuitet og kvalitet i henhold til læreplanene. Newton camp Newton camp er ferie- og fritidstilbudet i Newton hvor læring skal skje gjennom positive opplevelser, erfaringer og undring ute i naturen. Etablering av et Newtonrom Å organisere og bygge opp et Newton-rom krever en lokal satsning som må baseres på grundig planlegging. Som etablerer er det er viktig å orientere seg i regionens planer og status innenfor realfagene for å på best mulig vis imøtekomme reelle behov med Newton-rommet som skal etableres. For å etablere et Newtonrom trenges det en etablerer/prosjekteier. Denne står for finanseringen og driften av Newtonrommet. En etablerer/prosjekteier må nødvendigvis ikke stå for hele finanseringen, siden det er fullt mulig å søke støtte fra offentlige sektorer(kommune, fylkeskommune, andre bedrifter). Eksempel på etablererer: Private bedrifter, institusjoner, videregåendeskoler, høgskoler Når det skal etableres et nytt Newtonrom så er det visse kriterier som stilles av Newton til prosjekteieren. Blant annet: - Newton sine kvalitetskriterier må oppfylles - Newtonrommet skal skape kontakt mellom skole og næringslivet - Prosjekteieren må sørge for lokalisering av Newtonrommet - Prosjekteieren må planlegge innreiinga av Newtonrommet - Porsjekteieren må velge en Newtonmodul som passer Næringslivet i regionen - Prosjekteieren må kunne ansette og utdanne Newton-lærere Mer om disse kriteriene kan leses under følgende link: KILDER: Janne-Katrin Hansen Sævik Leiar Ungdomspanelet

17 Side 17 VEDLEGG: ARTIKKEL FRÅ TIDENES KRAV, Etablerer Newton-rom Det blir Newton-rom i Petrosenteret i Kristiansund. Tore DyrnesProfil E-post Publisert kl 06:00 Oppdatert kl 06:00 Et Newton-rom er et undervisningsrom spesielt tilrettelagt for naturvitenskapelige fag. Det fungerer som et felles ressurssenter for realfagundervisning for skolene i en region. Et slikt rom bidrar også til utdanning av lærere og kunnskap til allmennheten. Jeg kan fortelle at det blir etablert Newton-rom ved Petrosenteret i Kristiansund fra høsten Statoil tar investeringene, og rommet skal fokusere på olje, gass og energi, forteller ordfører Per Kristian Øyen.

18 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Anne Berit Svenkerud Halle Saksnr Utval Møtedato UP-24/12 Ungdomspanelet Fylkesplanseminar 18 juni i Molde Fylkesplanseminar Møre og Romsdal fylkeskommune arrangerer fylkesplanseminar måndag 18.juni på hotell Alexandra i Molde. Bakgrunnen for seminaret er at fylkesplanen er under rullering og som ein del av arbeidet ønskjer vi tettare dialog med kommunane og andre samarbeidspartar om prioriteringane i planen. Målgruppa for seminaret er kommunane, partnarskapet til fylkeskommunen, fylkesutvalet, administrativ leiing i fylkeskommunen Ungdomspanelet og Ungdommens fylkesting har vore tett på prosessen rundt rulleringa av fylkesplanen heile vegen og er no bedt om å halde eit innlegg kl på 15 minutt den 18.juni. Innlegget frå UP heiter: Kvifor er det viktig å ha barn og unge som perspektiv i fylkesplanen? UP vil ei veke før seminaret få eit utkast til fylkesplanen Arrangørane ønskjer at UP på grunnlag av utkastet skal lage eit innlegg og dei ønskjer at dei fire satsingsområda i plana blir særleg kommentert. Planseminaret er i Molde på Hotell Alexandra den Seminaret er frå kl Asgeir Stavik Hustad frå UP har alt teke på seg å halde innlegget for UP men han treng ein vara. UP må under møtet finne ein vara for Asgeir samt diskutere ukastet. UP må så fatte vedtak om kva slags kommentarar UP ønskjer å presentere samt lage eit utkast til innlegg som Asgeir kan legge fram på vegne av UP. Janne-Katrin Hansen Sævik Leiar Ungdomspanelet For meir info sjekk mrfylke.no:

19 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Anne Berit Svenkerud Halle Saksnr Utval Møtedato UP-25/12 Ungdomspanelet Ungdomspolitisk møte i Brussel september 2012 Bakgrunn Internasjonal gruppe ved rådgivar Trond Myrland har jobba med eit ungdomsprosjekt i regi av Aktiv ungdom, EU si støtteordning for ungdom. Prosjektet har hatt som mål å arrangere eit ungdomspolitisk møte i Brussel for medverknadorgan for ungdom. Dette er eit samarbeidsprosjekt med medverknadsorgan for ungdom i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Søknaden om støtte til prosjektet er nå godkjent av Aktiv Ungdom. Ein har no byrja å planleggje sjølve turen der fem ungdomar frå kvart fylke skal til Brussel. Etter turen vil ein i løpet av hausten arrangere eit nytt møte i Noreg, mest truleg i Bergen. Temaet for prosjektet er ungdom, EU/EØS og demokrati. Datoen for Brussel turen er september. Rådgivar Trond Myrland frå internasjonal gruppe deltek frå administrasjonen. Foreløpig program for turen til : Søndag 16.september Ankomst og middag Mandag 17. september Introduksjon og program for besøket Presentasjon av VNB Hva er EU/EØS (og hvilken betydning har EU for Norge og norsk ungdom?) Hvordan kan norske ungdommer delta/påvirke når det gjelder Norges forhold til EU/EØS Representant fra EU delegasjonen Innlegg om EU-program for ungdom og utdanning (Youth in Action, Erasmus etc) Hvilke muligheter finnes for norske ungdommer i EUs programmer for ungdom og utdanning Nasjonal ekspert

20 Side 20 Lunsj Praktikant i Brussel - erfaringer Norsk praktikant ved regionskontor/organisasjon/eu-del deler av sine erfaringer og om hvilke jobbmuligheter som finnes for unge i Brussel Norsk aktør i Brussel NHO og/eller KS Presentasjon av deres arbeid i Brussel. Hva kan de gjøre for norske ungdommer i Brussel/Europa Middag Tirsdag 18.september Besøk i Europaparlamentet Møte med parlamentariker (evt assistent) som arbeider innenfor ungdom/utdanning Hvordan kan ungdom engasjere seg i og påvirke det politiske arbeidet i EU Parlamentarium Rollespill hvor deltagerne skal representere de ulike medlemslandene i EU i en politisk debatt. Deltagerne deles inn i fire ulike fiktive politiske grupper og et tema for debatten blir gitt Lunsj Møte med European Youth Forum Hva gjør de og hvordan arbeider de, erfaringer fra politisk arbeid Middag Onsdag 19. september Møte med representant fra speiderbevegelsen i Brussel? Møte med belgisk ungdomspolitiker, evt fra European Youth Parliament? Lunsj Etter Brussel turen skal ein arrangere eit møte med alle ungdomane frå dei tre fylka. Ein ønskjer at nokre av fylkestingspolitikarane frå kvart fylke også skal vere med på dette møtet. Målet her er å ha ein ope diskusjon/debatt samen med ungdomane om EU/EØS si rolle og deira rolle i regionen. Dette er en viktig del i dette ungdomsprosjektet. Dato for dette møtet er ikkje satt enda, men ein ønskjer å gjennomføre det i haust.

21 Side 21 Koordinator vil ta det den endelege avgjerda på kven som får reise. Det skal vere ein balanse mellom gutar og jenter, det er og eit krav om at ein må ha med nokon med erfaring frå medverknadsorgan og som har vore med ei stund på fylkesnivå. Det er og ein føresetnad at ein har litt kjennskap til EØS /EU og ein må vere motivert for å gjere ein innsats. I tillegg vil koordinator måtte sjå på kven som har delteke på andre arrangement tidlegare. Ein må og sikre at nokon av dei som reiser er valt for to år slik at vi får ei kunnskapsoverføring til det nye UP som veljast under UFT i november. UP er og utfordra til å kome med innspel til innhaldet under studieturen sjekk det førebelse programmet og kom med innspel. Janne Katrin Hansen Sævik Leiar Ungdomspanelet

22 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Anne Berit Svenkerud Halle Saksnr Utval Møtedato UP-26/12 Ungdomspanelet Ungdomskonferanse i Vest-Agder - invitasjon til Møre og Romsdal fylkeskommune Bakgrunn Ungdomspanelet og koordinator har fått invitasjon til ein ungdomskonferanse frå den september i Kristiansand. Dei ønskjer eit bidrag frå Møre og Romsdal under konferansen. Vest-Agder barne og ungdomsråd har på vegne av fylkesrådmannen i Vest-Agder fått i oppdrag å utrede behovet for eit medverknadorgan for barn og unge på regionalt nivå. Dei vil i samband med dette invitere alle kommunar til ein konferanse med det formål og diskutere behovet for, og ein mogleg modell for, eit slikt organ i Vest-Agder. Dei har invitert oss til ungdomskonferansen samen med medverknadorgan frå Nord-Trøndelag fylkeskommune. Dei inviterar to ungdomar samen med ein voksen leiar frå administrasjonen. Dei ønskjer å høyre meir om våre modellar og opplegg sidan vi representerar to ulike sett medverknadorgan på fylkesnivå som fungerar godt. Ungdomspanelet må i møtet diskutere om dette er noko UP skal delta på og kven som skal reise i lag med koordinator. Dette blir samstundes som Brussel turen så ein må ta omsyne til dette når ein avgjer kven som skal reise. Om ein vedtek å delta her vil ein måtte flytte septembermøtet til UP som er lagt til denne helga. Eit alternativ då er å forlengje oktobermøtet i Geiranger frå fredag ettermiddag den 12.oktober til tysdag den 16.oktober. Janne-Katrin Hansen Sævik Leiar Ungdomspanelet

23 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Anne Berit Svenkerud Halle Saksnr Utval Møtedato UP-27/12 Ungdomspanelet Dialogmøte om barn og unges deltaking i samferdselsplanlegging Bakgrunn Rådgivar Guri Bugge har teke initaitiv til eit dialogmøte til hausten med ulike partar innafor samferdselsplanlegging for å finne gode rutinar for korleis barn og unge kan få reell påverknad i samferdselssaker. Dette er ei viktig sak for UP som har jobba mykje med samferdselssaker det siste året og som ønskjer å betre unges medverknad. Ungdomspanelet har tidlegare sett spørsmålsteikn ved om medverknaden frå barn og unge, eldre, mjuke trafikantar og kollektivbrukarar er bra nok i prosessar knytt til samferdselsprosjekt. Dette har vore spesielt diskutert ved saker knytt til ferjeavløysingsprosjekt kor valet ofte fell på undersjøisk tunnel (med sykkel/gangforbod) heller enn bru, og når vegar utvidast frå to til fire felt heller enn å setje inn tiltak for å auke kollektivtilbodet. Ein har alt kontakta Barneombodet og dei ønskjer å delta. I tillegg har ein vore i kontakt med Statens Vegvesen og samferdselsavdelinga i fylkeskommunen. Ein håper og at ein kan få nokon frå miljøverndepartementet til møtet. Førebels er dato er sett til den oktober men datoen er ikkje endelig bestemt. UP diskuterer planane og tema. Janne-Katrin Hansen Sævik Leiar Ungdomspanelet