NORSK ELEKTROTEKNISK LANDSMØTF SKIEN 4. OG 5. SEPTEMBER NORGE SOM PUMPEKRAFTVERK FOR NORD-EUROPA - TEKNOLOGISK OG MILJØMESSIG UTFORDRING.

Transkript

1 NORSK ELEKTROTEKNISK LANDSMØTF SKIEN 4. OG 5. SEPTEMBER NO NO NEI-NO--739 NORGE SOM PUMPEKRAFTVERK FOR NORD-EUROPA - TEKNOLOGISK OG MILJØMESSIG UTFORDRING. "Tekniske konsekvenser for det termiske system ved samkjøring med Norge, praktisering av ELSAM-avtalen*' RECEIV JAN 2 9 STI Ole Rismark Energiforsyningens Forskningsinstitutt AS, Trondheim OF im ooamm m wtrnnw VOL

2 DISCLAIMER Portions of this document may be illegible in electronic image products. Images are produced from the best available original document.

3 SINTEF CRUPPEN 1. BESKRIVELSE AV KRAFTSYSTEMET TIL ELSAM ELSAM er en "paraplyorgansisasjon" som har som oppgave å optimere driften av alle de sentrale kraftverk som finnes på Jylland. De sentrale kraftverkene eies av lokale kraftselskaper (Vestkraft, Fynsverket, Midtkraft, etc) Jyllands kraftforsyning kan deles i følgende hovedkategorier : - ELSAMs sentrale kraftverker - Elverkseide desentrale kraftverker (disponeres av ELSAM) - ELSAMs vindmøller - Private desentrale kraftverker - Private vindmøller ELSAMs sentrale produksjonssystem består av 9 ulike kraftverk med til sammen 17 kraftverksblokker. Det er disse 17 blokkene som inngår i ELSAMs produksjonsoptimering. 1.1 Sentrale kraftverker Figur 1.1 viser hvor de sentrale verk er lokalisert på Jylland og Fyn. Figur 1.1 Lokalisering av ELSAMs sentrale kraftverker på Jylland og Fyn. (Kilde : Dansk Elforsynnigs statistikk 1994). Tabell 1.1 viser en oversikt over ELSAMs sentrale kraftverk med sentrale parametre for el- og varmeproduksjon.

4 SINTEF CRUPPEN Tabell 1.1 Oversikt over ELSAMs sentrale kraftverker Navn Byggeår Eleffekt (MW) Varmekap. (MJ/s) Brendsel Maxelvirk.grad Avsvovli ngsanl. Fynsverket B /gass 39% Nei Fynsverket B % Ja Studstrupv. Bl % Nei Studstrupv. B Olje 41% Nei Studstrapv. B % Ja Studstrupv. B % Ja Randersv. Bl Nei Vendelssysv B % Nei Vendelssysv B Ja Aalborgv B Ja Skærbækv. Bl % Nei Skærbækv. B % Nei Enstedsv. B % Nei Esbjergv. B KulVolje 41% Nei Esbjergv. B KulVolje 46% Ja Herningv B KulVolje - Nei De eneste to verkene med DeNOx renseutstyr er Enstedsverket blokk 3 og Vendelssysverket blokk 2. Total installert eleffekt er på 4176 MW I perioden frem til år 2000 foreligger planer for følgende vedtatte nybygginger: - Ny blokk ved Skærbækverket på 396 MW driftstart oktober 1997, naturgassfyrt. - Ny blokk ved Studsrupverket på 89 MW driftstart 1999, fyrt med kull/halm/flis. - Ny blokk ved Vendelsyssverket på 385 MW driftstart 1998, fyrt med kull/olje. Alle disse verkene har høye elvirkningsgrader. I den samme perioden vil sannsynligvis noen av de eldste blokkene skrotes, uten at vi vet hvilke. Nesten alle de sentrale kraftverksblokkene produserer el og varme samtidig. Dette medfører vanskeligheter når det gjelder å regulere elproduksjonen.

5 BINTCF CRUPPEN Figur 1.2 viser prinsippielt hvordan sammenhengen mellom el og varmeproduksjon er for de sentrale kraftverksblokkene i ELSAM-systemet B-produk^on Varrmprodi^'on Figur 1.2 Arbeidsområdet for kraftvarmeblokker (prinsipiell figur) Denne figuren viser at ved gitte varmelaster er elproduksjonen låst til mellom en nedre og øvre verdi. Om vinteren, når varmelasten er høy kan elproduksjonen blir større enn lasten og eloverløp som danskene kaller det, oppstår. 1.2 Elverkseide desentrale kraftverker Tabel 1.2 viser en oversikt over de elverkseide desentrale kraftverk.

6 Tabell 1.2 Oversikt over desentrale kraftverk eid av ELSAM. ELVERKSEIDE DESENTRALE ANLEGG NAVN EFFEKT I MW BRENSEL 1994 ELPRODUKSJON MWH 1994 VARMEPRODUKSJON GJ FREDRIKSHAVN FflEDRIKSHAVN GRENAA HADERSLEV HANSTHOLM HERNING HIRTSHALS HORSENS L0GUMKLOSTER MABJERG NIBE RANDERS RENO-NORD RI8E RINGKØBING RUDKØBING RØDDING SKJERM SÆBY VEJEN ARHUSVÆRKET 14,8 2,2 18,2 6,2 5,3 89,0 9,0 31,8 6,1 26,2 4,7 45,0 7,0 0,8 6,0 2,2 0,9 8,3 4, ,0 NATURGASS AVFALL/TRE KULL/HALM/OLJE AVFALL/GASS NATURGASS KULL/OLJE NATURGASS AVFALL/GASS NATURGASS AVFALL.GASS HALM TRE NATURGASS KULL AVFALL BIOGASS NATURGASS HALM BIOGASS NATURGASS NATURGASS HALM/TRE KULL S SUM 360, Randers, Herning- og Århusverket inngår også i det sentrale kraftsystem. Holdes disse utenfor blir total installert effekt lik 156 MW for elverkseide desentrale kraftverk. Av tabell 2.2 ser vi også at elverkseide desentrale krafverk i overveiende grad fyres med naturgass eller biomasse. Det er stort sett bare Randers, Herning- og Århusverket som har kull/olje som brensel av de desentrale kraftverk som er eid av ulike elverk. Total elproduksjon fra disse desentrale kraftverk var i 1994 på 1172 GWh/år el (inkl. Randers-, Århus- og Herningverket).

7 SINTEF CDUPPEN 1.3 Vindkraft I tabell 1.3 er det sått opp en oversikt over status for vindkraften i Jylland/Fyn-området Tabell 1.3 Oversikt over status for vindkraft i Jylland/Fyn-området (status pr. 1. jan 1995) Møllestørrelse (kw) Antall møller Total inst effekt (MW) Nettoprod. i 1994 (GWh) < (0) 49 (0) 100 (0) >75&< (136) 151 (16) >150&< (77) 133 (17) > 250 & < (60) 37 (19) 73 - > (17) 23 (11) 25 - Total 2881 (290) 393 (63) 850 (109) Tallene i parentes i tabell 1.3 er tall for de elverkseide vindmøller. Ved årskiftet 1995/1996 vil total installert effekt med stor sannsynlighet være omlag 450 MW. Det er foretatt grundige kartlegginger av potensiale for vindkraft i dette området. Potensialet er anslått til omlag 900 MW ny kapasitetfiremtilår Hvor raskt dette potensialet vil bli utbygd er avhengig av flere faktoren Ved år 2000 et det fra ELSAMs side antatt at energileveransenefravindmøller utgjør omlag 1200 GWh på årsbasis. 1.4 Desentral-, industriell og lokal kraftvarme I 1991 ble det innført en ny CO 2 -lov i Danmark. Denne medførte at flere fjernvarmesystem ble bygd om fra ren varmeproduksjon til kraftvarmeproduksjon. Denne loven førte til at desentral kraftvarmeproduksjon fikk et tilskudd på 11,2 øre/kwh Og ytterligere et tilskudd på 19,0 øre/kwh for biomassefyrte anlegg. Tilskuddene medførte at det ble bedriftsøkonomisk atraktivt å omstille fjernvarmeanleggtilkraftvarme basert på naturgass og biomasse I Tabell 1.4 har vi sått opp en oversikt over kraftvarme fra desentrale, industrielle og lokale kraftvarmeanlegg

8 SINTEF CHUPPEN Tabell 1.4 Oversikt over kraftvarme fira desentrale- industrielle og lokale kraftvarmeanlegg. Dagens kapasitet, besluttet bygde og prognose fremtilår Type Idriftsatte (MW) Besluttet (MW) Idrifts + besl.(mw) Progn.f. Ytterl. Tilg.(MW) Totalt (MW) Brukstid (timer) Elprod. (GWh) DKV IKV LKV Sum Totalt må det derfor regnes med en desentral kraftvarmekapasitet på over 1500 MW og en årlig elproduksjon på 6750 GWh ved år Dette tilsvarer nesten 30 % av den totale eletterspørselen ved år Figur 1.4 viser økningen av elproduksjon fra desentrale kraftvarmeanlegg og vindkraft frem til år Fremtidig utvikling av desentral kraftproduksjon og vindkraft o I "* "" Desentral " Vindkraft Figur 1.4 Utvikling av elproduksjon fra desentrale kraftvarmeanlegg og vindkraft i ELSAMområdet fremtilår 2000.

9 SINTEF CRUPPEN 1.5 KVOTER FOR MILJØUTSLEPP OG MILJØAVGIFTER I dag eksisterer det kvoter for utslipp av SO 2 i Danmark. Nedenfor har vi sått opp tallene for 1995, 1996 og 2000 for hele Danmark og for ELSAM-omådet. År Danmark ELSAM I dagens situasjon vil disse kvotene ikke legge noen ekstra restriksjoner på driften. (optimalisering av driften av kraftsverksblokker påvirkes ikke av SO 2 -kvotene). Frem til år 2000 heves kvotene ved eksport av kraft og reduseres ved kraftimport. Angående CO 2 eksisterer det pr ingen kvoter for CO 2 -utslipp. Innen år 2005 skal utslippet av CO 2 reduseres med 20 % og dette vil medføre at ELSAM maksimalt kan slippe ut 14. Mill tonn CO2 i år Dagens utslipp er på omlag 15.5 mill tonn/år. 1.6 TARIFFER Elproduksjonsapparatet på Jylland er i hovedsak eid/drevet av ELSAM, imidlertid er det en voksende mengde med desentrale kraftvarmeverk fyrt med naturgass, halm, flis og annen biomasse. Mengden av de privateide desentrale verk er raskt økende. Dette skyldes de spesielle tariffene disse verkene møter (som ELSAM er forpliktet å betale) i nettet. Nedenfor har vi sått opp disse tariffene for desentrale kraftvarmeverk Lavlast: Høylast: Spisslast: 27,2 øre/kwh 48,8 øre/kwh 62,7 øre/kwh Dette gjelder for innmating på kv-siden av en 60 kv-stasjon Private vindmøller har følgende tariffer ved innmating på 0,4 kv-siden av en kvtransformator : Lavlast: Høylast: Spisslast: 47,0 øre/kwh 68,9 øre/kwh 84,1 øre/kwh Spisslast er fra til alle hverdager hele året, samt fra til hverdager vinter. Lavlast er fra til alle hverdager, samt fra til alle lørdager og søndager. Resten av tiden er høylast. Vinter er definert fra oktober til og med februar i Tariffene er et ledd i å påvirke bruken av fornybar energi, samt å redusere CO 2 -utlippene i dansk elforsyning. Dette vil imidlerid medføre at ELSAM får større reguleringstekniske problemer for sitt system og det er dessuten gjort beregninger ved år 2000 som viser at deres eloverløp vil kunne

10 overstige 1 TWh/år. Begrepet eloverløp betyr at tvungen elproduksjon som følge av varemproduksjon og "tvungen" kjøp av desentral kraftvarme vil overstige eletterspørselen (I tillegg kan også kjøp av kraft fira private vindmøller komme opp mot nesten 1 TWh/år).

11 SINTEF CRUPPEN EFFEKT OG ENERGI I ELSAMS KRAFTSYSTEM (EL OG VARME) Tabell 2.1 viser en oversikt over installert effekt elproduksjon for ulike kategorier kraft for ELSAM-systemet (stadium 1995). Tabell 2.1 Oversikt over installert eleffekt og elproduksjon pr. stadium 1995 for ELSAMsystemet, fordelt på ulike typer kraft Type elproduksjon Sentrale Desentrale elverkseide Desentrale, private Vindmøller SUM 1 Effekt (El) [MW] Energiproduksjon (El) [GWh] For vindkraft regner ELSAM med en effektverdi på 20 % for vindkraft. Dette medfører at bare omlag 90 MW vindkraft kan taes med i effektbalansen. Benyttes dette vil disponibel eleffekt i ELSAM-systemet bli på 5140 MW. Forbruket for en kald vinteruke er på omlag 3650 MW i topplasttimene. Kravet til roterende reserve i systemet er på 2 % av lasten (UCPTE). Effektoverskuddet i topplasttimene blir dermed på omlag 1500 MW. Dette tallet må imidlertid reduseres noe p.g.a. bindingen til varmeproduksjonen (se arbeidsdiagram figur 1.2 side 4). Redusert elproduksjon utgjør noe i underkant av 10 % av effektinstallasjonen i de sentrale verkene, samlet omlag 350 MW. Effektoverskuddet på en vinterdag i høylasttimene blir dermed omlag 1150 MW, men dette overskuddet øker ved økende vind helt opp til 1600 MW. Makslasten for sommerdag er på omlag 3000 MW. På sommeren er imidlertid 2-3 av blokkene ute til revisjon samtidig. Forskjellen i topplast mellom sommer og vinter er på omlag 650 MW. Effekt som eventuelt er disponibel for krafteksport vil av den grunn være mindre på sommeren enn på vinteren. Kraftutvekslingsavtalen mellom ELSAM og Statkraft er på 600 MW effekt på dagtid, med en maksimal energilevering på 1,5 TWh/år. ELSAM vil derfor teoretisk ha ytterligere ha 600 MW på dagtid for eksport til Norge og Sverige. Den maksimale kapasiteten på kablene mot Norge og Sverige er på h.h.v og 670 MW. Summert er dette 1710 MW og ELSAM har ut fira dette ikke nok disponibel effekt til å laste opp begge kablene samtidig i de timene med høyest last ELSAM har imidlertid en 1400 MW forbindelse til Tyskland. I perioder med høy kraftpris i det norsk/svenske kraftsystemet (over 25 øre/kwh) burde det derfor 1 1 summen inngår også effekt fira nødstrømsanlegg, etc.

12 SINTEF CRUPPEII 11 være økonomisk interessant for ELSAM å kjøpe kraft i Tyskland for videre salg til Norge og Sverige. Maginalprisen (ut fra det vi har kjennskap til )for en vinterdag i Preussen Elektras system varier mellom 15 øre/kwh for natt og 22 øre/kwh for dag. Figur 2.1 viser kurven for ellasten i ELSAM-systemet for en typisk vinter- og sommeruke pr. stadium (MW) 4500 Laskurve for el I ELSAMs kraftsystem Sommef og vintereuke pr Vinter " " Sotnmer Time Figur 2.1 Elforbruket for Jylland samlet for typisk vinter- og sommeruke. Kilde: Dansk Elforsynnig Statistikk 1994 Varmelasten som de sentrale veskene skal dekke er for en vinterdag på omlag 3000 MW, på natt er den omlag 2300 MW. Tilsvarende for en sommerdag er på dagtid 1000 MW og på natt 700 MW.

13 BINTEF GRUPPEN SYSTEMKARAKTERISTIKA FOR ELSAMSYSTEMET. I sine beregninger opperer ELSAM med et krav til roterende reserve på 2 % av lasten. Det formelle kravet innenfor UCPTE ivaretas rent praktisk av Tyskland. Dette har sin årsak i 1400 MW forbindelsen mellom Danmark og Tyskland. Termiske kraftverksanlegg har en mye tregere regulering enn vannkraftanlegg. For ny og gamle (ca 15 år) er reguleringshastighetene som følger : - Nytt anlegg : 8 MW/min, i oppregulering, samt 12 MW/min i nedregulering - Gammelt anlegg : 5 MW/min, i oppregulering, samt 7 MW/min i nedregulering Kostnader for denne reguleringen ser man bort fra i praktisk drift Et enkelt regneeksempel: Faller en enhet på 300 MW ut vil det ta nesten 40 minutter før andre enheter av nyere dato kan erstatte denne fullt ut. I slike situsjoner opprettes systemytelsene vesentlig raskere ved bruk av HVDC-forbindelsene til Norge og Sverige. Den langsomme reserven i ELSAM-systemet er ofte av betydelig størrelse p.g.a. bindingen mellom el og varmeproduksjon (se arbeidsdiagram figur 1.2 side 4). Dersom elprisen i Norge/S venge er høy vil det ofte være tilfelle at alle enheter går på maksimalt pådrag for el. Skulle en blokk nå falle ut kan systemytelsene i ELSAM-systemet raskt opprettes ved å redusere eksporten tilstrekkelig ril Norge/Sverige. Termiske kratsystem er også karaterisert av at tiden fra en kald enhet startes opp til den kan levere effekt på nettet er mye lengre enn tilsvarende vannkraftanlegg. Nedenfor i tabell 2.2 har vi sått opp noen tidsparametre gjelden for kondensverk fyrt med olje eller kull. Tabell 2.2 Tidsparametre gjeldende for kondensverk fyrt med olje eller kull Tidsparametre Minimum oppetid Minimum nedetid Kaldstarttid 100 MW 4 timer 5 timer 8 timer 700 MW 10 timer 15 timer 18 timer Med minimum oppetid menes at en blokk som blir sått i drift må være inne i minimum 4 timer (100 MWs blokk), tilsvarende for minimum nedetid. Kostnader for oppstart av termiske kraftverksblokker er avhengig av størrelsen, samt om det er en

14 SINTEF GHUPPEN 13 varm eller kald start. Tabell 2.3 viser en oversikt over varm og kaldstartkostnader for ulike størrelser på kraftverk. Tabell 2.3 Oversikt over varm og kaldstartkostnader avhengig av størrelsen på kraftverket Type start 250 MW 400 MW 700 MW Kaldstart Varmstart > Alle tall i NOK Dersom antallet start/stopp kommer over 5-10 pr. døgn vil kostadene for dette i løpet av en uke raskt kunne overstige en 3-4 mill. kr/uke.imidlertid er antall start/stopp i ELSAM-systemet svært begrenset, noe som skyldes bindingen til lokal varmeproduksjon. I driftsoptimeringen av ELSAM-systemet vil dermed dette spille en forholdsvis liten kostnadsmessig rolle. Med de kraftpriser vi forventningsmessig vil ha i det norsk/svenske kraftsytemet de neste to årene, vil brukstiden for kraftsystemet til ELSAM øke vesentlig. 2.2 ØKT BRUKSTID, KJØRING TIL MARGINALPRIS? Kraftutveksling mellom land basert på forskjeller i marginalpris vil alltid måtte overstige en viss verdi. For det første må differansen overstige tåpene i kabelen, disse ligger området 0,3-0,7 øre/kwh. I tillegg inneholder trolig slike avtaler et band på 1-2 øre/kwh i differanse før kraftutveksling trigges. Dette fordi eksportøren av kraft ofte vil kreve en liten fortjeneste før han øker sin kraftproduksjon (hvorvidt dette vil gjelde dersom hele Norden blir integrert i en felles kraftbørs er et åpent spørsmål). Totalt må forkjellen i kraftverdi dermed overstige 2-3 øre/kwh før det startes med kraftutveksling mellom landene. I Dansk Elforsynings statistikk for 1994 er marginalpris som funksjon av effektpådraget for ELSAM-systemet vist Figur 2.2 viser denne kurven.

15 BINTEF CRUPPEN 14 Elsam kimu'h >0 00 mmm so I J! ()' Brawlrlyspnvr Kul: ').>() kr/dl' Svær ulie- I l.i() kr/c gjoliefyrede enheder 9 Kulfyrede enheder LeUiln- _'MIOkr/C, '_ is: I'l.OOki.-dl Tinw'un 't'l(k) Figur 2.2 Marginalpris i ELSAM-systemet som funksjon av pådragel Kilde : Dansk Elforsyning Statistikk 1994 Av denne figuren ser vi at marginalprisen er nesten konstant på omlag 10 danske øre/kwh i det meste av produksjonsintervallel Analyser av termiske kraftsystemet ved hjelp av simuleringsmodeller har pågått over lengre tid ved EFI. Vi vil i det etterfølgende vise noen eksempel på simuleringsresultater for ELSAM-systemet Figur 2.3 viser marginalprisen i ELSAM system for en typisk vinteruke for både isolert drift og for samspill med det norske kraftsystemet via Skagerak-kabelen. Kraftprisen i det norske systemet ligger på litt i overkant av 20 øre/kwh.

16 15 Marginalpris (NOK/MWh) 180 Marginalpris vinteruke for ELSAM-systemet Islolert drift og samspill med Norge Figur 2.3 Marginalpris i ELSAM-systemet for vinteruke ved isolert drift og ved samspill med Norge. Vi legger her merke til at samspill med Norge vil trigge oppstarten av de rene kondensverk (kun to stykker) noe som i høylasttimene vil heve marginalprisen meed 4-5 øre/kwh. Ellers ser vi at marginalprisen for ELSAM-systemet isolert er forholdsvis flat over døgnet, med en gjennomsnittsverdi på omlag øre/kwh. Maginalprisen for sommeruke har samme flate profil og middelverdien er omlag den samme som for vinter. Figurene 2.4 og 2.5 viser produksjonsfordelingen ved isolert drift og ved samspill med Norge.

17 SINTEF CHUPPEN 16 ELSAM isolert drift vinteruke Roterande reserve GWh/uke Mellomstore 8.2 GWh/uke O00r D Verk GWh/uke H Verk 5 og GWh/uke Q Verte log 2 87 GWh/uke Verk GWh/uke O Verk GWh/uke Figur 2.4 Produksjonsfordeling for vinteruke i ELSAM-systemet ved isolert drift ELSAM samspill m/norge Vinteruke Roterende reserve 36.2 GWh/uke Mellomstore 26.7 GWh/uke DVerk GWh/uke BVerk5og GWh/uke OVerki og GWh/uke BVerk GWh/uke O Verk GWh/uke S0 « Figur 2.5 Produksjonsfordeling for vinteruke i ELSAM-systemet ved samspill med Norge.

18 SINTEF CRUPPEN 17 Vi ser av disse to Figurene at samspillet med Norge vil øke brukstiden for ELSAMs kraftsystem betydelig, dersom den norske marginalprisen ligger 2-3 øre/kwh høyere enn den danske, noe som ser ut til å bli tilfellet de neste to årene frem i tid med omtrentlig normale tilsigsforhold i det norske og svenske kraftsystem. Eksporten av kraft til Norge vil i gjennomsnitt over uka ligge på omlag 930 MW. Figur 2.6 og 2.7 viser produksjonsfordelingen i ELSAM-systemet ved isolert drift og samspill med Norge for en typisk sommeruke. ELSAM Isolert drift Sommeruke Roterande reserve 112.SGWh/uke Mellomstor» 24.1 GWh/uke a Verk 3 62 GWh/uke a Verk Sog GWh/uke OVerki og GWh/uke B Verk GWh/uke :j&#i&&&tttø&i&^^ O Verk GWh/uke « ( Figur 2.6 Produksjonsfordeling for sommeruke i ELSAM-systemet ved isolert drift.

19 SINTEF CRUPPEN 18 ELSAM samspill m/norge Sommeruko 1600 ^ Roterande reserve 25.9 GWh/uke Mellomstore 30.8 GWh/uke Verk GWh/uke B Verk 5 og GWh/uke H Verkt og GWh/uke H Verk GWh/uke O Verk GWh/uke SO ISO Tim «r Figur 2.7 Produksjonsfordeling for sommeruke i ELSAM-systemet ved samspill med Norge. I disse beregningene er det antatt en norsk elpris på omlag 15 øre/kwh i det norske kraftsystem. Med disse kraftverdiene vil ELSAM eksportere krafttil Norge. Kommer den norske kraftverdien under øre/kwh vil eksporten stoppe. Den norsk/svenske kraftverdien må komme under ca 8 øre/kwh før ELSAM vil starte å importere kraft fra Norge. Vi ser av disse to figurene at samspillet med Norge også på sommeren vil øke brukstiden for ELSAMs kraftsystem betydelig. Eksporten av kraft til Norge vil i gjennomsnitt ligge på omlag 670 MW. 3. Fysisk kraftflyt Norge - Danmark Den reforhandlede avtalen mellom Norge og ELSAM har vært gjeldende fra sommeren Figur 2.8 viser en oversikt over kraftflyten Norge - Danmark i periden fra uke 22 i 1995 og frem til og med uke 33 i 1996.

20 SINTEF CRUPPEN (MW) 600 Kraftflyt Norge-Danmark Ukesverdier (gjennomsnitt) -fchce t.o.m. trke Import -Eksport *Systempns MWs-avtalen gir i gjennomsnitt en krafteksport på 171,2 MW over uka Figur 2.8 Kraftflyt Norge - Danmark fra uke 22 i 1995 t.o.m. uke 33 i 1996, samt kraftpris i samme tidsrom Vi legger her merke til at Norge starter importen av kraft dersom norsk kraftverdi overstiger omlag øre/kwh. Ellers ser det ut til at norsk kraftverdi må komme under omlag 8-9 øre/kwh før Norge eksporterer mer enn det som inngår i 600 MWs avtalen. Vi legge også merke til at etter uke 20 reduseres importen ned til under halvparten av hav den var vinteren Noe av dette kan skyldes at det er på denne tiden av året at revisjoner av anleggene starter. I tillegg har ELSAM også mulighetentilå eksportere kraft til Sverige via Kontiskan-kabelen på 670 MW. Med de høye kraftprisene som vi har opplevd den senere tiden burde det være god økonomi for ELSAM å kjøpe kraft fra Tyskland, transitere denne gjennom Danmark, for så å seige den til Norge og Sverige. Ut fra figur 2.8 ser det imidlertid ikke ut til at kraft flyter fra Tyskland via Danmark til Norge og Sverige.