NORSK ELEKTROTEKNISK LANDSMØTF SKIEN 4. OG 5. SEPTEMBER NORGE SOM PUMPEKRAFTVERK FOR NORD-EUROPA - TEKNOLOGISK OG MILJØMESSIG UTFORDRING.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORSK ELEKTROTEKNISK LANDSMØTF SKIEN 4. OG 5. SEPTEMBER NORGE SOM PUMPEKRAFTVERK FOR NORD-EUROPA - TEKNOLOGISK OG MILJØMESSIG UTFORDRING."

Transkript

1 NORSK ELEKTROTEKNISK LANDSMØTF SKIEN 4. OG 5. SEPTEMBER NO NO NEI-NO--739 NORGE SOM PUMPEKRAFTVERK FOR NORD-EUROPA - TEKNOLOGISK OG MILJØMESSIG UTFORDRING. "Tekniske konsekvenser for det termiske system ved samkjøring med Norge, praktisering av ELSAM-avtalen*' RECEIV JAN 2 9 STI Ole Rismark Energiforsyningens Forskningsinstitutt AS, Trondheim OF im ooamm m wtrnnw VOL

2 DISCLAIMER Portions of this document may be illegible in electronic image products. Images are produced from the best available original document.

3 SINTEF CRUPPEN 1. BESKRIVELSE AV KRAFTSYSTEMET TIL ELSAM ELSAM er en "paraplyorgansisasjon" som har som oppgave å optimere driften av alle de sentrale kraftverk som finnes på Jylland. De sentrale kraftverkene eies av lokale kraftselskaper (Vestkraft, Fynsverket, Midtkraft, etc) Jyllands kraftforsyning kan deles i følgende hovedkategorier : - ELSAMs sentrale kraftverker - Elverkseide desentrale kraftverker (disponeres av ELSAM) - ELSAMs vindmøller - Private desentrale kraftverker - Private vindmøller ELSAMs sentrale produksjonssystem består av 9 ulike kraftverk med til sammen 17 kraftverksblokker. Det er disse 17 blokkene som inngår i ELSAMs produksjonsoptimering. 1.1 Sentrale kraftverker Figur 1.1 viser hvor de sentrale verk er lokalisert på Jylland og Fyn. Figur 1.1 Lokalisering av ELSAMs sentrale kraftverker på Jylland og Fyn. (Kilde : Dansk Elforsynnigs statistikk 1994). Tabell 1.1 viser en oversikt over ELSAMs sentrale kraftverk med sentrale parametre for el- og varmeproduksjon.

4 SINTEF CRUPPEN Tabell 1.1 Oversikt over ELSAMs sentrale kraftverker Navn Byggeår Eleffekt (MW) Varmekap. (MJ/s) Brendsel Maxelvirk.grad Avsvovli ngsanl. Fynsverket B /gass 39% Nei Fynsverket B % Ja Studstrupv. Bl % Nei Studstrupv. B Olje 41% Nei Studstrapv. B % Ja Studstrupv. B % Ja Randersv. Bl Nei Vendelssysv B % Nei Vendelssysv B Ja Aalborgv B Ja Skærbækv. Bl % Nei Skærbækv. B % Nei Enstedsv. B % Nei Esbjergv. B KulVolje 41% Nei Esbjergv. B KulVolje 46% Ja Herningv B KulVolje - Nei De eneste to verkene med DeNOx renseutstyr er Enstedsverket blokk 3 og Vendelssysverket blokk 2. Total installert eleffekt er på 4176 MW I perioden frem til år 2000 foreligger planer for følgende vedtatte nybygginger: - Ny blokk ved Skærbækverket på 396 MW driftstart oktober 1997, naturgassfyrt. - Ny blokk ved Studsrupverket på 89 MW driftstart 1999, fyrt med kull/halm/flis. - Ny blokk ved Vendelsyssverket på 385 MW driftstart 1998, fyrt med kull/olje. Alle disse verkene har høye elvirkningsgrader. I den samme perioden vil sannsynligvis noen av de eldste blokkene skrotes, uten at vi vet hvilke. Nesten alle de sentrale kraftverksblokkene produserer el og varme samtidig. Dette medfører vanskeligheter når det gjelder å regulere elproduksjonen.

5 BINTCF CRUPPEN Figur 1.2 viser prinsippielt hvordan sammenhengen mellom el og varmeproduksjon er for de sentrale kraftverksblokkene i ELSAM-systemet B-produk^on Varrmprodi^'on Figur 1.2 Arbeidsområdet for kraftvarmeblokker (prinsipiell figur) Denne figuren viser at ved gitte varmelaster er elproduksjonen låst til mellom en nedre og øvre verdi. Om vinteren, når varmelasten er høy kan elproduksjonen blir større enn lasten og eloverløp som danskene kaller det, oppstår. 1.2 Elverkseide desentrale kraftverker Tabel 1.2 viser en oversikt over de elverkseide desentrale kraftverk.

6 Tabell 1.2 Oversikt over desentrale kraftverk eid av ELSAM. ELVERKSEIDE DESENTRALE ANLEGG NAVN EFFEKT I MW BRENSEL 1994 ELPRODUKSJON MWH 1994 VARMEPRODUKSJON GJ FREDRIKSHAVN FflEDRIKSHAVN GRENAA HADERSLEV HANSTHOLM HERNING HIRTSHALS HORSENS L0GUMKLOSTER MABJERG NIBE RANDERS RENO-NORD RI8E RINGKØBING RUDKØBING RØDDING SKJERM SÆBY VEJEN ARHUSVÆRKET 14,8 2,2 18,2 6,2 5,3 89,0 9,0 31,8 6,1 26,2 4,7 45,0 7,0 0,8 6,0 2,2 0,9 8,3 4, ,0 NATURGASS AVFALL/TRE KULL/HALM/OLJE AVFALL/GASS NATURGASS KULL/OLJE NATURGASS AVFALL/GASS NATURGASS AVFALL.GASS HALM TRE NATURGASS KULL AVFALL BIOGASS NATURGASS HALM BIOGASS NATURGASS NATURGASS HALM/TRE KULL S SUM 360, Randers, Herning- og Århusverket inngår også i det sentrale kraftsystem. Holdes disse utenfor blir total installert effekt lik 156 MW for elverkseide desentrale kraftverk. Av tabell 2.2 ser vi også at elverkseide desentrale krafverk i overveiende grad fyres med naturgass eller biomasse. Det er stort sett bare Randers, Herning- og Århusverket som har kull/olje som brensel av de desentrale kraftverk som er eid av ulike elverk. Total elproduksjon fra disse desentrale kraftverk var i 1994 på 1172 GWh/år el (inkl. Randers-, Århus- og Herningverket).

7 SINTEF CDUPPEN 1.3 Vindkraft I tabell 1.3 er det sått opp en oversikt over status for vindkraften i Jylland/Fyn-området Tabell 1.3 Oversikt over status for vindkraft i Jylland/Fyn-området (status pr. 1. jan 1995) Møllestørrelse (kw) Antall møller Total inst effekt (MW) Nettoprod. i 1994 (GWh) < (0) 49 (0) 100 (0) >75&< (136) 151 (16) >150&< (77) 133 (17) > 250 & < (60) 37 (19) 73 - > (17) 23 (11) 25 - Total 2881 (290) 393 (63) 850 (109) Tallene i parentes i tabell 1.3 er tall for de elverkseide vindmøller. Ved årskiftet 1995/1996 vil total installert effekt med stor sannsynlighet være omlag 450 MW. Det er foretatt grundige kartlegginger av potensiale for vindkraft i dette området. Potensialet er anslått til omlag 900 MW ny kapasitetfiremtilår Hvor raskt dette potensialet vil bli utbygd er avhengig av flere faktoren Ved år 2000 et det fra ELSAMs side antatt at energileveransenefravindmøller utgjør omlag 1200 GWh på årsbasis. 1.4 Desentral-, industriell og lokal kraftvarme I 1991 ble det innført en ny CO 2 -lov i Danmark. Denne medførte at flere fjernvarmesystem ble bygd om fra ren varmeproduksjon til kraftvarmeproduksjon. Denne loven førte til at desentral kraftvarmeproduksjon fikk et tilskudd på 11,2 øre/kwh Og ytterligere et tilskudd på 19,0 øre/kwh for biomassefyrte anlegg. Tilskuddene medførte at det ble bedriftsøkonomisk atraktivt å omstille fjernvarmeanleggtilkraftvarme basert på naturgass og biomasse I Tabell 1.4 har vi sått opp en oversikt over kraftvarme fra desentrale, industrielle og lokale kraftvarmeanlegg

8 SINTEF CHUPPEN Tabell 1.4 Oversikt over kraftvarme fira desentrale- industrielle og lokale kraftvarmeanlegg. Dagens kapasitet, besluttet bygde og prognose fremtilår Type Idriftsatte (MW) Besluttet (MW) Idrifts + besl.(mw) Progn.f. Ytterl. Tilg.(MW) Totalt (MW) Brukstid (timer) Elprod. (GWh) DKV IKV LKV Sum Totalt må det derfor regnes med en desentral kraftvarmekapasitet på over 1500 MW og en årlig elproduksjon på 6750 GWh ved år Dette tilsvarer nesten 30 % av den totale eletterspørselen ved år Figur 1.4 viser økningen av elproduksjon fra desentrale kraftvarmeanlegg og vindkraft frem til år Fremtidig utvikling av desentral kraftproduksjon og vindkraft o I "* "" Desentral " Vindkraft Figur 1.4 Utvikling av elproduksjon fra desentrale kraftvarmeanlegg og vindkraft i ELSAMområdet fremtilår 2000.

9 SINTEF CRUPPEN 1.5 KVOTER FOR MILJØUTSLEPP OG MILJØAVGIFTER I dag eksisterer det kvoter for utslipp av SO 2 i Danmark. Nedenfor har vi sått opp tallene for 1995, 1996 og 2000 for hele Danmark og for ELSAM-omådet. År Danmark ELSAM I dagens situasjon vil disse kvotene ikke legge noen ekstra restriksjoner på driften. (optimalisering av driften av kraftsverksblokker påvirkes ikke av SO 2 -kvotene). Frem til år 2000 heves kvotene ved eksport av kraft og reduseres ved kraftimport. Angående CO 2 eksisterer det pr ingen kvoter for CO 2 -utslipp. Innen år 2005 skal utslippet av CO 2 reduseres med 20 % og dette vil medføre at ELSAM maksimalt kan slippe ut 14. Mill tonn CO2 i år Dagens utslipp er på omlag 15.5 mill tonn/år. 1.6 TARIFFER Elproduksjonsapparatet på Jylland er i hovedsak eid/drevet av ELSAM, imidlertid er det en voksende mengde med desentrale kraftvarmeverk fyrt med naturgass, halm, flis og annen biomasse. Mengden av de privateide desentrale verk er raskt økende. Dette skyldes de spesielle tariffene disse verkene møter (som ELSAM er forpliktet å betale) i nettet. Nedenfor har vi sått opp disse tariffene for desentrale kraftvarmeverk Lavlast: Høylast: Spisslast: 27,2 øre/kwh 48,8 øre/kwh 62,7 øre/kwh Dette gjelder for innmating på kv-siden av en 60 kv-stasjon Private vindmøller har følgende tariffer ved innmating på 0,4 kv-siden av en kvtransformator : Lavlast: Høylast: Spisslast: 47,0 øre/kwh 68,9 øre/kwh 84,1 øre/kwh Spisslast er fra til alle hverdager hele året, samt fra til hverdager vinter. Lavlast er fra til alle hverdager, samt fra til alle lørdager og søndager. Resten av tiden er høylast. Vinter er definert fra oktober til og med februar i Tariffene er et ledd i å påvirke bruken av fornybar energi, samt å redusere CO 2 -utlippene i dansk elforsyning. Dette vil imidlerid medføre at ELSAM får større reguleringstekniske problemer for sitt system og det er dessuten gjort beregninger ved år 2000 som viser at deres eloverløp vil kunne

10 overstige 1 TWh/år. Begrepet eloverløp betyr at tvungen elproduksjon som følge av varemproduksjon og "tvungen" kjøp av desentral kraftvarme vil overstige eletterspørselen (I tillegg kan også kjøp av kraft fira private vindmøller komme opp mot nesten 1 TWh/år).

11 SINTEF CRUPPEN EFFEKT OG ENERGI I ELSAMS KRAFTSYSTEM (EL OG VARME) Tabell 2.1 viser en oversikt over installert effekt elproduksjon for ulike kategorier kraft for ELSAM-systemet (stadium 1995). Tabell 2.1 Oversikt over installert eleffekt og elproduksjon pr. stadium 1995 for ELSAMsystemet, fordelt på ulike typer kraft Type elproduksjon Sentrale Desentrale elverkseide Desentrale, private Vindmøller SUM 1 Effekt (El) [MW] Energiproduksjon (El) [GWh] For vindkraft regner ELSAM med en effektverdi på 20 % for vindkraft. Dette medfører at bare omlag 90 MW vindkraft kan taes med i effektbalansen. Benyttes dette vil disponibel eleffekt i ELSAM-systemet bli på 5140 MW. Forbruket for en kald vinteruke er på omlag 3650 MW i topplasttimene. Kravet til roterende reserve i systemet er på 2 % av lasten (UCPTE). Effektoverskuddet i topplasttimene blir dermed på omlag 1500 MW. Dette tallet må imidlertid reduseres noe p.g.a. bindingen til varmeproduksjonen (se arbeidsdiagram figur 1.2 side 4). Redusert elproduksjon utgjør noe i underkant av 10 % av effektinstallasjonen i de sentrale verkene, samlet omlag 350 MW. Effektoverskuddet på en vinterdag i høylasttimene blir dermed omlag 1150 MW, men dette overskuddet øker ved økende vind helt opp til 1600 MW. Makslasten for sommerdag er på omlag 3000 MW. På sommeren er imidlertid 2-3 av blokkene ute til revisjon samtidig. Forskjellen i topplast mellom sommer og vinter er på omlag 650 MW. Effekt som eventuelt er disponibel for krafteksport vil av den grunn være mindre på sommeren enn på vinteren. Kraftutvekslingsavtalen mellom ELSAM og Statkraft er på 600 MW effekt på dagtid, med en maksimal energilevering på 1,5 TWh/år. ELSAM vil derfor teoretisk ha ytterligere ha 600 MW på dagtid for eksport til Norge og Sverige. Den maksimale kapasiteten på kablene mot Norge og Sverige er på h.h.v og 670 MW. Summert er dette 1710 MW og ELSAM har ut fira dette ikke nok disponibel effekt til å laste opp begge kablene samtidig i de timene med høyest last ELSAM har imidlertid en 1400 MW forbindelse til Tyskland. I perioder med høy kraftpris i det norsk/svenske kraftsystemet (over 25 øre/kwh) burde det derfor 1 1 summen inngår også effekt fira nødstrømsanlegg, etc.

12 SINTEF CRUPPEII 11 være økonomisk interessant for ELSAM å kjøpe kraft i Tyskland for videre salg til Norge og Sverige. Maginalprisen (ut fra det vi har kjennskap til )for en vinterdag i Preussen Elektras system varier mellom 15 øre/kwh for natt og 22 øre/kwh for dag. Figur 2.1 viser kurven for ellasten i ELSAM-systemet for en typisk vinter- og sommeruke pr. stadium (MW) 4500 Laskurve for el I ELSAMs kraftsystem Sommef og vintereuke pr Vinter " " Sotnmer Time Figur 2.1 Elforbruket for Jylland samlet for typisk vinter- og sommeruke. Kilde: Dansk Elforsynnig Statistikk 1994 Varmelasten som de sentrale veskene skal dekke er for en vinterdag på omlag 3000 MW, på natt er den omlag 2300 MW. Tilsvarende for en sommerdag er på dagtid 1000 MW og på natt 700 MW.

13 BINTEF GRUPPEN SYSTEMKARAKTERISTIKA FOR ELSAMSYSTEMET. I sine beregninger opperer ELSAM med et krav til roterende reserve på 2 % av lasten. Det formelle kravet innenfor UCPTE ivaretas rent praktisk av Tyskland. Dette har sin årsak i 1400 MW forbindelsen mellom Danmark og Tyskland. Termiske kraftverksanlegg har en mye tregere regulering enn vannkraftanlegg. For ny og gamle (ca 15 år) er reguleringshastighetene som følger : - Nytt anlegg : 8 MW/min, i oppregulering, samt 12 MW/min i nedregulering - Gammelt anlegg : 5 MW/min, i oppregulering, samt 7 MW/min i nedregulering Kostnader for denne reguleringen ser man bort fra i praktisk drift Et enkelt regneeksempel: Faller en enhet på 300 MW ut vil det ta nesten 40 minutter før andre enheter av nyere dato kan erstatte denne fullt ut. I slike situsjoner opprettes systemytelsene vesentlig raskere ved bruk av HVDC-forbindelsene til Norge og Sverige. Den langsomme reserven i ELSAM-systemet er ofte av betydelig størrelse p.g.a. bindingen mellom el og varmeproduksjon (se arbeidsdiagram figur 1.2 side 4). Dersom elprisen i Norge/S venge er høy vil det ofte være tilfelle at alle enheter går på maksimalt pådrag for el. Skulle en blokk nå falle ut kan systemytelsene i ELSAM-systemet raskt opprettes ved å redusere eksporten tilstrekkelig ril Norge/Sverige. Termiske kratsystem er også karaterisert av at tiden fra en kald enhet startes opp til den kan levere effekt på nettet er mye lengre enn tilsvarende vannkraftanlegg. Nedenfor i tabell 2.2 har vi sått opp noen tidsparametre gjelden for kondensverk fyrt med olje eller kull. Tabell 2.2 Tidsparametre gjeldende for kondensverk fyrt med olje eller kull Tidsparametre Minimum oppetid Minimum nedetid Kaldstarttid 100 MW 4 timer 5 timer 8 timer 700 MW 10 timer 15 timer 18 timer Med minimum oppetid menes at en blokk som blir sått i drift må være inne i minimum 4 timer (100 MWs blokk), tilsvarende for minimum nedetid. Kostnader for oppstart av termiske kraftverksblokker er avhengig av størrelsen, samt om det er en

14 SINTEF GHUPPEN 13 varm eller kald start. Tabell 2.3 viser en oversikt over varm og kaldstartkostnader for ulike størrelser på kraftverk. Tabell 2.3 Oversikt over varm og kaldstartkostnader avhengig av størrelsen på kraftverket Type start 250 MW 400 MW 700 MW Kaldstart Varmstart > Alle tall i NOK Dersom antallet start/stopp kommer over 5-10 pr. døgn vil kostadene for dette i løpet av en uke raskt kunne overstige en 3-4 mill. kr/uke.imidlertid er antall start/stopp i ELSAM-systemet svært begrenset, noe som skyldes bindingen til lokal varmeproduksjon. I driftsoptimeringen av ELSAM-systemet vil dermed dette spille en forholdsvis liten kostnadsmessig rolle. Med de kraftpriser vi forventningsmessig vil ha i det norsk/svenske kraftsytemet de neste to årene, vil brukstiden for kraftsystemet til ELSAM øke vesentlig. 2.2 ØKT BRUKSTID, KJØRING TIL MARGINALPRIS? Kraftutveksling mellom land basert på forskjeller i marginalpris vil alltid måtte overstige en viss verdi. For det første må differansen overstige tåpene i kabelen, disse ligger området 0,3-0,7 øre/kwh. I tillegg inneholder trolig slike avtaler et band på 1-2 øre/kwh i differanse før kraftutveksling trigges. Dette fordi eksportøren av kraft ofte vil kreve en liten fortjeneste før han øker sin kraftproduksjon (hvorvidt dette vil gjelde dersom hele Norden blir integrert i en felles kraftbørs er et åpent spørsmål). Totalt må forkjellen i kraftverdi dermed overstige 2-3 øre/kwh før det startes med kraftutveksling mellom landene. I Dansk Elforsynings statistikk for 1994 er marginalpris som funksjon av effektpådraget for ELSAM-systemet vist Figur 2.2 viser denne kurven.

15 BINTEF CRUPPEN 14 Elsam kimu'h >0 00 mmm so I J! ()' Brawlrlyspnvr Kul: ').>() kr/dl' Svær ulie- I l.i() kr/c gjoliefyrede enheder 9 Kulfyrede enheder LeUiln- _'MIOkr/C, '_ is: I'l.OOki.-dl Tinw'un 't'l(k) Figur 2.2 Marginalpris i ELSAM-systemet som funksjon av pådragel Kilde : Dansk Elforsyning Statistikk 1994 Av denne figuren ser vi at marginalprisen er nesten konstant på omlag 10 danske øre/kwh i det meste av produksjonsintervallel Analyser av termiske kraftsystemet ved hjelp av simuleringsmodeller har pågått over lengre tid ved EFI. Vi vil i det etterfølgende vise noen eksempel på simuleringsresultater for ELSAM-systemet Figur 2.3 viser marginalprisen i ELSAM system for en typisk vinteruke for både isolert drift og for samspill med det norske kraftsystemet via Skagerak-kabelen. Kraftprisen i det norske systemet ligger på litt i overkant av 20 øre/kwh.

16 15 Marginalpris (NOK/MWh) 180 Marginalpris vinteruke for ELSAM-systemet Islolert drift og samspill med Norge Figur 2.3 Marginalpris i ELSAM-systemet for vinteruke ved isolert drift og ved samspill med Norge. Vi legger her merke til at samspill med Norge vil trigge oppstarten av de rene kondensverk (kun to stykker) noe som i høylasttimene vil heve marginalprisen meed 4-5 øre/kwh. Ellers ser vi at marginalprisen for ELSAM-systemet isolert er forholdsvis flat over døgnet, med en gjennomsnittsverdi på omlag øre/kwh. Maginalprisen for sommeruke har samme flate profil og middelverdien er omlag den samme som for vinter. Figurene 2.4 og 2.5 viser produksjonsfordelingen ved isolert drift og ved samspill med Norge.

17 SINTEF CHUPPEN 16 ELSAM isolert drift vinteruke Roterande reserve GWh/uke Mellomstore 8.2 GWh/uke O00r D Verk GWh/uke H Verk 5 og GWh/uke Q Verte log 2 87 GWh/uke Verk GWh/uke O Verk GWh/uke Figur 2.4 Produksjonsfordeling for vinteruke i ELSAM-systemet ved isolert drift ELSAM samspill m/norge Vinteruke Roterende reserve 36.2 GWh/uke Mellomstore 26.7 GWh/uke DVerk GWh/uke BVerk5og GWh/uke OVerki og GWh/uke BVerk GWh/uke O Verk GWh/uke S0 « Figur 2.5 Produksjonsfordeling for vinteruke i ELSAM-systemet ved samspill med Norge.

18 SINTEF CRUPPEN 17 Vi ser av disse to Figurene at samspillet med Norge vil øke brukstiden for ELSAMs kraftsystem betydelig, dersom den norske marginalprisen ligger 2-3 øre/kwh høyere enn den danske, noe som ser ut til å bli tilfellet de neste to årene frem i tid med omtrentlig normale tilsigsforhold i det norske og svenske kraftsystem. Eksporten av kraft til Norge vil i gjennomsnitt over uka ligge på omlag 930 MW. Figur 2.6 og 2.7 viser produksjonsfordelingen i ELSAM-systemet ved isolert drift og samspill med Norge for en typisk sommeruke. ELSAM Isolert drift Sommeruke Roterande reserve 112.SGWh/uke Mellomstor» 24.1 GWh/uke a Verk 3 62 GWh/uke a Verk Sog GWh/uke OVerki og GWh/uke B Verk GWh/uke :j&#i&&&tttø&i&^^ O Verk GWh/uke « ( Figur 2.6 Produksjonsfordeling for sommeruke i ELSAM-systemet ved isolert drift.

19 SINTEF CRUPPEN 18 ELSAM samspill m/norge Sommeruko 1600 ^ Roterande reserve 25.9 GWh/uke Mellomstore 30.8 GWh/uke Verk GWh/uke B Verk 5 og GWh/uke H Verkt og GWh/uke H Verk GWh/uke O Verk GWh/uke SO ISO Tim «r Figur 2.7 Produksjonsfordeling for sommeruke i ELSAM-systemet ved samspill med Norge. I disse beregningene er det antatt en norsk elpris på omlag 15 øre/kwh i det norske kraftsystem. Med disse kraftverdiene vil ELSAM eksportere krafttil Norge. Kommer den norske kraftverdien under øre/kwh vil eksporten stoppe. Den norsk/svenske kraftverdien må komme under ca 8 øre/kwh før ELSAM vil starte å importere kraft fra Norge. Vi ser av disse to figurene at samspillet med Norge også på sommeren vil øke brukstiden for ELSAMs kraftsystem betydelig. Eksporten av kraft til Norge vil i gjennomsnitt ligge på omlag 670 MW. 3. Fysisk kraftflyt Norge - Danmark Den reforhandlede avtalen mellom Norge og ELSAM har vært gjeldende fra sommeren Figur 2.8 viser en oversikt over kraftflyten Norge - Danmark i periden fra uke 22 i 1995 og frem til og med uke 33 i 1996.

20 SINTEF CRUPPEN (MW) 600 Kraftflyt Norge-Danmark Ukesverdier (gjennomsnitt) -fchce t.o.m. trke Import -Eksport *Systempns MWs-avtalen gir i gjennomsnitt en krafteksport på 171,2 MW over uka Figur 2.8 Kraftflyt Norge - Danmark fra uke 22 i 1995 t.o.m. uke 33 i 1996, samt kraftpris i samme tidsrom Vi legger her merke til at Norge starter importen av kraft dersom norsk kraftverdi overstiger omlag øre/kwh. Ellers ser det ut til at norsk kraftverdi må komme under omlag 8-9 øre/kwh før Norge eksporterer mer enn det som inngår i 600 MWs avtalen. Vi legge også merke til at etter uke 20 reduseres importen ned til under halvparten av hav den var vinteren Noe av dette kan skyldes at det er på denne tiden av året at revisjoner av anleggene starter. I tillegg har ELSAM også mulighetentilå eksportere kraft til Sverige via Kontiskan-kabelen på 670 MW. Med de høye kraftprisene som vi har opplevd den senere tiden burde det være god økonomi for ELSAM å kjøpe kraft fra Tyskland, transitere denne gjennom Danmark, for så å seige den til Norge og Sverige. Ut fra figur 2.8 ser det imidlertid ikke ut til at kraft flyter fra Tyskland via Danmark til Norge og Sverige.

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008 Utkoblbart forbruk Kabelstrategi Offshore/Utland Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten 13-11-2008 Arne Egil Pettersen Statnett SF 1 07-05-2008 En rask tur gjennom et kupert landskap Bør

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport Konserndirektør Bente Hagem ZERO-konferansen Oslo, 6. november 2013 Statnett har et klart samfunnsoppdrag Formelle rammer Systemansvarlig Samfunnsoppdraget

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp en mulighetsstudie v/mette Kristine Kanestrøm, Lyse Produksjon Klimakur 2020 Seminar OD 20/8-2009 Beskrivelse av oppdraget for OD Produktet

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner Energirike, 24. juni 211, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Samfunnets oppdrag til Statnett Bedre forsyningssikkerhet Økt verdiskapning

Detaljer

Statkraft Agder Energi Vind DA

Statkraft Agder Energi Vind DA Vind på land i Norge og Sverige En sektor med milliard investeringer fram til 2020? Anne-Grete Ellingsen Direktør strategi og forretningsutvikling, SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og

Detaljer

Biokraft Er teknologien effektiv nok?

Biokraft Er teknologien effektiv nok? Biokraft Er teknologien effektiv nok? Lars Sørum Forskningssjef SINTEF Energi/Senterleder for CenBio SINTEF Seminar 2011-10-13 1 Innhold 1. Bioenergi i Norge, EU og internasjonalt 2. Hva er biomasse og

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

Stort energi- og miljøpotensiale

Stort energi- og miljøpotensiale Hvorfor bør vi satse på ved? Edvard Karlsvik Stort energi- og miljøpotensiale Fordobling av vedforbruket til 15 TWh/år Reduksjon av partikkelutslipp med 90% Stasjonær energiproduksjon i Norge 2001 Energiproduksjon

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Andre kvartal 2014 Mildt vær og gunstige snøforhold i fjellet bidrog til høyt tilsig og en stadig bedret ressurssituasjon i det

Detaljer

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris Kjell Erik Stensby, NVE Fornybardirektivet En brøk Produksjon av fornybar energi (varme + el) Samlet sluttforbruk av energi

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Hvor står gasskraftsaken?

Hvor står gasskraftsaken? Hvor står gasskraftsaken? Hvorfor blir det ikke bygd gasskraft i Norge? - hva om vi hadde hatt gasskraft i vinter? Geir Holler Direktør Statkraft SF Statkraft Eierposisjoner Ansatte Kraftprod. TWh Elkunder

Detaljer

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Sammentænkning, København, 12. september 2014 2 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem i Norge Statnett drifter omkring 11 000

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Kraftsituasjonen pr. 7. november: : Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen

Detaljer

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling VP Spot: Therese Gjerde 1 Agenda Prisområder i Sverige Hva trodde vi skulle skje med prisene? Hva har skjedd med prisene? Hvorfor har det blitt

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

SOL I KRAFTSYSTEMET EFFEKTER AV SATSINGEN PÅ FORNYBAR ENERGI I TYSKLAND

SOL I KRAFTSYSTEMET EFFEKTER AV SATSINGEN PÅ FORNYBAR ENERGI I TYSKLAND SOL I KRAFTSYSTEMET EFFEKTER AV SATSINGEN PÅ FORNYBAR ENERGI I TYSKLAND Fagdag i fornybar energi 20/10-2011 Torjus Folsland Bolkesjø Institutt for naturforvaltning, UMB FORNYBAR ENERGI VED INSTITUTT FOR

Detaljer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiften: 18.02.2010 KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiftens uttrykte formål Norge (Kilde: Finansdepartementet) Sverige (Kilde: SOU) Gi insentiver

Detaljer

HVDC-kabler -utfordringer for systemdriften

HVDC-kabler -utfordringer for systemdriften HVDC-kabler -utfordringer for systemdriften Idar Gimmestad, Avdelingsleder Landssentralen IEEE 12.11.2015 Nordiske HVDC-kabler Utvikling i HVDC-kapasitet -en ny kabel omtrent annethvert år Frekvenskvalitet

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport : Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Fornybar kraft utfordrer nett og system Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Agenda Utviklingstrekk i kraftmarkedet Koordinert utbygging av nett og produksjon Driftsmessige utfordringer

Detaljer

Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente?

Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente? Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente? Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Lyse Produksjon Frank Emil Moen Avd.leder

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Aktuelle prosjekter i Innlandet Hva mener en vannkraftaktør om 2020-målene? Hva blir utfordringene

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. januar:

Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. august:

Kraftsituasjonen pr. 1. august: : Fortsatt høy kraftproduksjon og eksport Det var høy norsk vannkraftproduksjon og eksport også i uke 3. Den norske kraftproduksjonen var om lag 2,2 TWh. En femtedel av produksjonen ble eksportert til

Detaljer

Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.04.2014 v/audun Aspelund, Lyse Neo

Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.04.2014 v/audun Aspelund, Lyse Neo Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.4.214 v/audun Aspelund, Lyse Neo Innhold Noen påstander Hva er riktig pris for biogass del 1 Infrastruktur

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen HIGHLIGTS Satsing på fornybar bidrar til at Norden får et samlet kraftoverskudd. Norden

Detaljer

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk sertifikatmarked basert på det lovforslag vi hadde på høring vinteren 2005 og med justeringer i henhold til den

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til

Detaljer

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Statsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011

Statsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011 Statsbudsjettet 2012 Høring i energi- og miljøkomiteen 26. Oktober 2011 Fra Norsk Fjernvarme May Toril Moen, styreleder Atle Nørstebø, styremedlem Kari Asheim, Kommunikasjonssjef www.fjernvarme.no 1 Signal:

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet Statnetts Elsertifikatkonferanse, Gardermoen, 15/1-2014 Torjus Folsland Bolkesjø INNHOLD DEL I: En modellstudie av elsertifikatsystemet DEL II: Elsertifikatsystemet

Detaljer

Uttak av energi fra tidevann og havstrøm

Uttak av energi fra tidevann og havstrøm Uttak av energi fra tidevann og havstrøm Hvorfor energi fra havet? Tidevannets fortreffelighet Teknologikonsepter Vår teknologi Potensial Fremdrift våre planer Hvorfor energi fra havet? Verdens fokus på

Detaljer

Er framtiden fornybar? Status og framtidsutsikter for norsk nordisk kraftproduksjon

Er framtiden fornybar? Status og framtidsutsikter for norsk nordisk kraftproduksjon Er framtiden fornybar? Status og framtidsutsikter for norsk nordisk kraftproduksjon Ole Gabrielsen Nordisk kraftmarked i balanse Balanse: produksjonskapasitet = forbruk Vannkraftdominert (ca 60 %) Produksjon

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai: : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

!"#$%&' ( &)& * % +,$ - (. / (.

!#$%&' ( &)& * % +,$ - (. / (. !"#$%&' ( &)& * %,$ (. / (. 0 ( * &1 ! "# $% & ' ( ) *,. / / 01.0, 2 Mens september måned var en tørr måned, ble oktober måned som normalt. For uke 43 lå fyllingsgraden på 76,1 %, mot medianverdien for

Detaljer

Hafslund Miljøenergi. + prosjekter under utvikling. s.1 Endres i topp-/bunntekst

Hafslund Miljøenergi. + prosjekter under utvikling. s.1 Endres i topp-/bunntekst Hafslund Miljøenergi Bio-El Fredrikstad (HME-BEF) Borregaard Waste to Energy (HME-BWtE) Mosseporten Miljøenergi AS (MME) Slagen Energigjenvinning AS (SLEAS) + prosjekter under utvikling s.1 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Tore Olaf Rimmereid Innhold Kort om E-CO Energi El-sertifikatmarkedet og konsekvenser for E-CO Energi Kraftmarkedet fremover Noen strukturelle utfordringer

Detaljer

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på

Detaljer

Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM

Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM Monica Havskjold, Statkraft/NMBU Skog og Tre 2014 28. mai 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

Struktur og rammebetingelser for utvekslingsavtalene med Kontinentet

Struktur og rammebetingelser for utvekslingsavtalene med Kontinentet NO9605539 Struktur og rammebetingelser for utvekslingsavtalene med Kontinentet Foredrag på NEF's elektrotekniske landsmøte Skien 4. og 5. september 1996 av Adm. dir. Rolf Wiedswang EuroKraft Norge AS \..?.V.,,.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

Alle grafer og diagrammer

Alle grafer og diagrammer Home / Dette er Hafslund / Alle grafer og diagrammer Alle grafer og diagrammer Barnas miljøfestival - besøkende Annonse Aftenposten om Øya-samarb. Andel av Venture portefølje inkl REC Andre steder Østfold

Detaljer

Hydrogen i Norge frem mot 2040

Hydrogen i Norge frem mot 2040 Hydrogen i Norge frem mot 2040 Bjørn Simonsen Generalsekretær, Norsk Hydrogenforum Sekretær, Hydrogenrådet Redigert: forklarende tekst lagt til her og der Et dagsaktuelt spørsmål for AS Norge: Hvordan

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. august:

Kraftsituasjonen pr. 23. august: : Normal nedbør - tilsig under normalt i uke 33 Det kom 2,4 TWh nedbørenergi i uke 33. Det er litt over normalen, men som følge av lite mark- og grunnvann ble tilsiget til de norske kraftmagasinene bare

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Hydro 3. mai 211 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til 23 er avgjørende for

Detaljer

Energivennlig utvikling av Daleområdet. Utarbeidet av Øystein Lindberg/Multiconsult Presentasjon for Lyse, på vegne av Dale Eiendomsutvikling

Energivennlig utvikling av Daleområdet. Utarbeidet av Øystein Lindberg/Multiconsult Presentasjon for Lyse, på vegne av Dale Eiendomsutvikling Energivennlig utvikling av Daleområdet Utarbeidet av Øystein Lindberg/Multiconsult Presentasjon for Lyse, på vegne av Dale Eiendomsutvikling CONCERTO PIME S Første byggetrinn vil være en Concerto utbygging:

Detaljer

Ny kraft. innenlands bruk eller. eksport?

Ny kraft. innenlands bruk eller. eksport? Ny kraft innenlands bruk eller Klikk for å redigere undertittelstil i malen eksport? Energidagene NVE, Oslo, 15. oktober 2009 Jan Bråten sjeføkonom Ny fornybar kraft ha skal i bruke den til? Norge (og

Detaljer

1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008

1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008 1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008 RAPPORT 1. KVARTAL 2008 (Tall i parentes gjelder tilsvarende periode i 2007) KONSERNRESULTAT Konsernresultatet før skatt og minoritetsinteresser pr 31.03

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Skagerrak 4. Ny likestrømsforbindelse mellom Danmark og Norge

Skagerrak 4. Ny likestrømsforbindelse mellom Danmark og Norge Skagerrak 4 Ny likestrømsforbindelse mellom Danmark og Norge 1 Hvem er Statnett? Statnett er systemansvarlig i det norske kraftsystemet. Dette innebærer å drifte om lag 10 000 km med høyspentlinjer og

Detaljer

Energiseminar for kommuner

Energiseminar for kommuner Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Energiseminar for kommuner Scandic Hotell Hamar, 31.08.2006 Boy Kåre Kristoffersen Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. september:

Kraftsituasjonen pr. 12. september: Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer