Globaliseringsfesten

Transkript

1 1/2014 DERfOR GRåtER ScaROnI n fortsatt høy GaSSEKSPORt n IntERvjuEt n KROnIKK G Dramatisk fall i oljeforbruket EU-snitt på -13 prosent: Side 13 PERISKOP: : Globaliseringsfesten Aldri før har flere land kjøpt norske petroleumsprodukter Side NØKKELTALLENE 4. KVARTAL 2013: 666 NOK snittpris per fat RÅOLJE - 1 NOK 2,24 NOK snittpris per Sm 3 TØRRGASS + 0,05 NOK NOK snittpris per tonn LNG NOK NOK snittpris per Sm 3 GASSKONDENSAT + 89 NOK NOK snittpris per tonn propan NOK NOK snittpris per tonn butan NOK KILDE: SSB, JAN. 2014

2

3 Innhold Faste spalter i magasinet: 4: Perspektiv 7: Kronikk 22: Gazette 30: Intervjuet G21 Nr årgang FOTO: STATKRAFT PERSPEKTIV: - Lykkes ikke uten norsk gass. 4. Tok tilbake markedsandeler. 4. Naturgass større enn kull i 2025? 4. Søker om WGC i Europas gasskjempe strupes. 5. World LNG Report IGU deler ut 35 stipendier. 5. Shell Prelude FLNG i tall. 6. KRONIKK: Det langsiktige perspektivet. 7. Det globale naturgassmarkedet har gjenopprettet sin oppadgående trend, skriver generalsekretær i IGU, TORSTEIN INDREBø. GRAF: G21 MEN INSTALLERT EFFEKT BESTÅR: Krisen for naturgass i kraftsektoren i EU fortsetter på grunn av de lave kvoteprisene på CO 2 -utslipp. I 2012 ble ca 40 BCM mindre brukt til kraftgenerering enn i Men i følge en oversikt fra Eurogas er det bare 0,9 prosent, eller ca MW installert gasskrafteffekt som er skrotet. Hele MW installert gasskraft-effekt består, og de uvirksomme har bare tatt time-out i påvente av lavere gasspriser. Side 18. Tydeligere energibilder Den norske energidebatten lider under at det skapes for mange uklare og forvirrende bilder av de globale og nasjonale realitetene. Det vil Magasinet G21 gjøre noe med. Derfor vil vi i 2014 fortløpende forsøke å lage enkle grafiske bilder, eller såkalte infographics, som kan gi mer presise energibilder. Følg med i G21 i NYHETENE: EXPORT: Trenger verden norsk energi? Vel, aldri før har flere kjøpt produktene. 9. PERISKOP: Oljeforbruket i EUmarkedene faller dramatisk. 13. NATURGASS: Leverte over 3 TWh energi i døgnet gjennom gassnettet. 16. Gass kommer og går, installert gasskrafteffekt består. 18. Perció grida Paolo Scaroni (Derfor gråter Paolo Scaroni). 20. GAZETTE: Tar norsk småskala-lng-kompetanse ut i verden. 22. Med blikket mot ESSAY: Ropet fra salen. 26. Nytter det å rope høyt fra salen under en gasskonferanse - i Norge? INNSIKT: Skifergass, mest støy og høye forventninger. 28. Mye våpengny fra miljøfolket, store forventninger om milliardinntekter. Er det hovedinntrykket etter fem års rapportering om skifergass? Et stk. Snøhvit i den danske mose? 29. INTERVJUET: - Håper det tar av i år. 30. Det Karmøy-baserte gassdistribusjonsselskapet Gasnor tente gassflammen for 20 år siden. De siste årene har det meste handlet om LNG, logistikk og internasjonalisering. Gasnor-sjefen, Eilef Stange, håper det tar av i år. REDAKTØR OG PUBLISHER: STEINAR ARNESON. G21 er et uavhengig magasin og kommer ut med 5-6 utgaver i Magasinet distribueres gratis. Abonnement på papir- eller i pdf-utgave kan bestilles på e-post: sarneson@online.no. Utgiver av G21 er Villrose Presse & Informasjon. Annonseavdeling og redaksjon: G21, Kamper Bas 64, 3228 Sandefjord, tel / , e-post: sarneson@online.no. Copyright redaksjonelt & bilder: Villrose P&I. Trykt hos Lundeby & Co Bokbinderi AS, 1878 Hærland. ISSN: FORSIDEN: Oljedråpe med flagg/can Stock Photo/2013. SIDE 3 n G21 n

4 perspektiv VIND vs. KULL: Tysklands forbundskansler Angela Merkel slites mellom skittent kull og høysubsidiert vindkraft. - Lykkes ikke uten norsk gass Norge er Tysklands viktigste energipartner. Det viser resultatet av en fersk undersøkelse utført av det ledende tyske forskningsinstituttet Forsa Institute på vegne av Wintershall. I følge den representative undersøkelsen har et stort flertall av den tyske befolkningen tillit til Norge som energileverandør. 86 prosent mener at Norge er den mest pålitelige energipartneren til Tyskland som må kompensere for sin fallende produksjon av naturgass. Norge havner øverst på listen etterfulgt av Canada og Russland. Norge er allerede en av Tysklands viktigste energileverandører. I 2012 kom rundt 36 prosent av tysk naturgassimport fra Norge. Det er derfor ikke overraskende at den tyske forbundskansleren Angela Merkel konsekvent understreker den norske gassens viktige rolle. Det er tydelig: Endringen i det tyske energisystemet (Energiewende) krever økt bruk av naturgass. Norge har en nøkkelrolle i å sikre Tysklands tilførsel av naturgass på lang sikt. Kort sagt: Den tyske Energiewende vil bare lykkes med norsk gass, skriver Wintershall i en pressemelding. FOTO: DIE GRÜNEN Tok tilbake markedsandeler Russiske Gazprom økte gasseksporten til Europa med hele 16 prosent i Samlet eksport var på 161,5 BCM. Samtidig falt den gjennomsnittlige gassprisen de europeiske selskapene betalte i fjor med 5,5 prosent til 2,34 kroner per Sm 3, meldte selskapet i en pressmelding like over nyttår. Selskapet, som blir ledet av Alexey Miller (bildet), opplyser samtidig at det har tilbudt lavere gasspriser både til tyske RWE og italienske Eni. Gazprom Export tok fordel av nedgangen i gassleveransene fra Norge og Storbritannia, og har også nytt godt av uroen i de to gasseksporterende landene Algerie og Libya. I følge meldingen slo Gazprom sin egen tidligere eksportrekord fra 2008 på hele 160 BCM. Gassleveransene til Italia økte med 60 prosent og til Tyskland med over 20 prosent, skriver selskapet i meldingen. I desember i fjor fortalte talsmenn for selskapet at de hadde økt eksporten av naturgass til Italia med 76 prosent i de første 11 månedene av 2013 sammenlignet med samme periode i 2012, da de tapte hele 11 prosent av EU-markedet. OUTLOOK FOR ENERGY: Naturgass større enn kull i 2025? Rundt 2025 vil naturgass trolig være verdens nest største energikilde og presse ut stadig større mengder kull fra energimarkedene på grunn av gassens miljøkvaliteter. Innen 2040 vil den årlige etterspørselen etter naturgass trolig ligge om lag 65 prosent høyere enn i dag og samtidig gå forbi kull til bruk i kraftproduksjonen globalt, hevder Exxon- Mobil i siste utgave av Outlook for Energy Ifølge William Colton, ExxonMobils nestsjef for selskapets strategiske planlegging, vil det skje en revolusjon både på tilbuds- og etterspørselssiden for naturgass. Nye gassreserver er og vil bli påvist som en direkte følge av en teknologisk utvikling som gjør det mulig å produsere gass fra tidligere utilgjengelige kilder. Videre vil bruk av renere drivstoff, blant annet gass, bli stadig mer aktuelt i kampen mot forurensning og særlig utslipp av klimagasser. PROGNOSE 2040: KRAFTPRODUKSJON ETTER KILDE (%) KILDE/GRAF: EXXONMOBIL, THE OUTLOOK FOR ENERGY, 2013/G21. Naturgass Kull Kjernekraft Sol og vind Andre fornybare Olje SIDE 4 n G21 n

5 Søker om WGC i 2021 Den norske gassforening har i samarbeid med Statoil, Stavanger kommune og Stavanger Forum søkt om å få arrangere verdens største gasskonferanse, World Gas Conference, i Konferansen arrangeres hvert tredje år og vil, dersom Stavanger vinner frem, være den største konferansen som noensinne er arrangert i Stavanger. I 2012 ble den arrangert i Kuala Lumpur, i 2015 er det Paris som er vertsby og i 2018 Washington DC i USA. Følgende har søkt om å få arrangere WGC i 2021: Stavanger, Norge, Beijing, Kina, Seoul, Sør-Korea og St. Petersburg, Russland. Avgjørelsen faller den 15. oktober i år, etter at 81 delegater fra gassorganisasjoner over hele verden tilsluttet IGU har avgitt sine stemmer ved valg. perspektiv WGC-SøKER: Den norske gassforening ved leder Pål Rasmussen. FOTO: G21 METANALDEREN: Groningen-feltet har gjort Nederland selvforsynt med energi og metanskulpturen i Slochteren berømt. Europas gasskjempe strupes Nederland vil kutte produksjonen fra Groningen-feltet med mellom 15 og 20 prosent. Feltet, som er det største gassfeltet på land i Europa og det tiende største i verden, produserer naturgass til nasjonalt forbruk og for eksport til Tyskland, Italia, Frankrike og Storbritannia. - Hvis vi tar ut mindre gass, så har det en kostnad, sa den nederlandske finansministeren, Jeroen Dijsselbloem, til det nederlanske kringkastingsselskapet NOS nylig. Inntektene fra feltet tilfører den nederlandske staten ca 12 milliarder Euro, eller om lag 100 milliarder kroner i året. Det er den nederlandske regjeringen selv som har besluttet å bremse ned produksjonen etter protester fra lokalbefolkning og politikere. Protestene er kommet etter at boring av produksjonbrønner i det enorme feltet har utløst jordskjelv. Ifølge Nederlandse Aardolie Maatschappij (NAM) er feltets totale produksjonsvolum, eller produserbare reserver på ca 2800 BCM. Årsproduksjonen i 2012 var om lag 49 BCM. NAM er operatør for feltet. Det er et joint venture mellom Royal Dutch Shell og ExxonMobil. I prognosene for feltet har operatørselskapet regnet ut at Groningen-feltet vil fortsette å produsere gass i ytterligere 50 år, kanskje enda lenger. Groningen-feltet ligger i Slochteren og ble påvist sommeren Feltet regnes som selve grunnlaget for at Europa kunne utvikle et naturgassmarked på og 1970-tallet. World LNG Report 2012 Rapporten World LNG Report er nå tilgjengelig på IGUs hjemmesider og tar for seg det globale LNG-markedet i 2012 og det første kvartalet i Rapporten inkluderer to spesialartikler om North American LNG Prospects and Challenges og LNG as Fuel for Transportation. Rapporten viser at LNG-handelen avtok noe som følge av nedgangen i det europeiske gassforbruket. Skifergassrevolusjonen har redusert behovet for LNG-import til Nord- Amerika, mens det asiatiske markedet fortsatt er stramt. I Japan har LNG har spilt en viktig rolle under bortfallet av store mengder kjernekraft. Rapporten kan lastes ned som pdf på IGU deler ut 35 stipendier I dagene september i år arrangeres IGUs egen forskningskonferanse i København. Temaet for konferansen er Gas Innovations Inspiring Clean Energy. I anledning konferansen har IGU besluttet å dele ut stipend til opptil 35 unge som jobber med gass. Kandidatene må være yngre enn 35 år og enten være fulltids studenter eller arbeide i gassindustrien eller forske på gass. De som får stipendier må skrive en artikkel eller lage en presentasjon fra og om konferansen når de er tilbake i jobbhverdagen. Stipendiatene vil få dekket utgiftene til selve konferansen og oppholdet i København. Mer informasjon finnes på SIDE 5 n G21 n

6 G21-InfOGRafIKK Shell Prelude FLNG i tall: London Eye Taj Mahal, Agra Eiffeltårnet, Paris Petronas Towers, Kuala Lumpur Shell Prelude FLNG, 488 meter Taipei 101, Taipei km fotballbaner olympiske svømmebasseng millioner liter år Skipets posisjon fra land. Lagt etter hverande. Rommer like mye flytende gass som lagertankene ombord. Sjøvann som kreves i timen til kjøling av gassen. Beregnet produksjonsperiode til havs i Australia. Shell Prelude FLNG vs. PRODUKSJON: 3,6 millioner tonn LNG i året, og betydelige mengder våtgass og kondensat. Fullastet veier FLNG-skipet tonn. PRELUDE skal etter planen ferdigstilles i september 2016, og skal operere utenfor den nordvestlige kysten av Australia fra 2017 til 2042 (25 år). BYGGEKOSTNADENE er estimert til rundt 12 milliarder USD, eller rundt 70 milliarder NOK. KILDER/BILDER: ROYAL DUTCH SHELL/INTERFAX/THE AUSTRALIAN, SIDE 6 n G21 n

7 KRONIKK: INTERNASJONALT Det globale naturgassmarkedet har gjenopprettet sin oppadgående trend etter å ha fått en knekk under den økonomiske nedgangen som inntraff under finanskrisen for fem år siden, skriver generalsekretær i International Gas Union, Torstein Indrebø. Det langsiktige perspektivet Det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden, og til tross for økende tilgang på gass kan vi ikke ta det for gitt at det vil bli en jevn, oppadgående videreføring av vekstkurvene. Det som er klart er at verden trenger mer energi. Samtidig krever helse, miljø og økonomiske imperativer at vi finner effektive og miljøvennlige energiløsninger. Fukushima-ulykken har også ført til ny debatt om atomkraftens fremtid. Vår bransje er godt posisjonert for denne fremtiden med de store reservene av konvensjonell og ukonvensjonell gass. Men det er en rekke krevende utfordringer som må løses for å opprettholde veksten i det globale gassmarkedet: AV: TORSTEIN INDREBØ (IGU) FOTO: FN n Høye lete- og utbyggingskostnader. n Konkurranseevnen til gasskraft presses av lave priser på kull. n Uklare politiske signaler om fremtidige rammevilkår. n Sosial og politisk uro forårsaker prosjektforsinkelser og avbrudd i leveranser. n Eksport- og importland har ulike forventninger til fremtidige gasspriser. Det er opp til gassindustrien å holde nervene under kontroll i disse uforutsigbare tider. Vi kan ikke løse alle de politiske, økonomiske og sosiale problemene, men en vekstkraftig industri er en del av den langsiktige energiløsningen. Dette budskapet må vi få ut til politiske myndigheter og til det brede publikum. Et aspekt som ofte blir undervurdert er gassindustriens rolle for sysselsetting og økonomi. Mens våre primære aktiviteter ikke er spesielt arbeidskrevende, har vår bransje en høy sysselsettingsmultiplikator med mange indirekte arbeidsplasser som kreves for å levere et bredt spekter av relaterte tjenester. I skifergasssektoren i USA fører hver direkte jobb til mer enn tre indirekte nye arbeidsplasser. Naturgass kan bidra til å dekke det økende energibehovet, redusere klimaendringene globalt og samtidig forbedre helse- og levestandarden i mange utviklingsland. Vi trenger også flere arbeidsplasser og en bærekraftig økonomisk utvikling. Ingen enkelt energibærer eller teknologi kan gi hele løsningen, men det bør ikke være noen tvil om at gass har en viktig rolle å spille i denne fremtiden. Mens de økonomiske og miljømessige fordelene ved naturgass er universelle, er det store regionale variasjoner verden over. Markedene i Nord-Amerika fortsetter å vokse etter den enestående og vedvarende økningen i produksjon av skifergass. Det er mye snakk om eksport av skifergass fra Nord-Amerika, men la oss ikke glemme de store konvensjonelle reservene. Store påviste gassreserver i Russland gir kapasitet for ny eksport til Asia, og det er potensiale for økt gassproduksjon i det Kaspiske området, i Midtøsten, i øst-afrika og ikke minst i Australia. Det er usikkert om gassetterspørselen vil vokse i Europa på kort og mellomlang sikt med dagens politikk. De høye subsidiene til fornybar energi kombinert med lave kullpriser, gir vanskelige konkurransevilkår for gasskraft. Vi ser imidlertid i andre deler av verden at befolkningen ikke aksepterer å bli påført store helse- og miljøkostnader som følge av forurensende energibruk. Jeg er sikker på at også Europa etter hvert vil føre en politikk SE4ALL: IGU er aktiv støttespiller for FN-initiativet Sustainable Energy for All, lansert av generalsekretær Ban Ki-Moon. som fører til redusert kullbasert kraftproduksjon. Det er behov for en politikk som fremmer gassenergi i rollen som en fleksibel partner for fornybar energi, for økt bruk av gass i transportsektoren på land og i maritim sektor, og for økt bruk og integrasjon av biogass. I Asia og andre raskt voksende regioner i verden er det en større vekt på å bruke kjent gassteknologi til miljøeffektive løsninger og bedring av lokal luftkvalitet: økt innfasing av gassbasert kraftproduksjon gir en nedbremsing i veksten av kullkraftverk. Det lave innholdet av partikler og smogproduserende gasser er viktige drivere for markedsveksten her. Energimarkedene blir stadig tettere sammenkoblet med flere internasjonale rørledningsprosjekter og LNG-anlegg som fysisk og kommersielt forbinder de produserende og konsumerende områdene i verden. Over tid vil dette bidra til å redusere dagens store prisforskjeller mellom regionene. Vil skifergassrevolusjonen spre seg fra Nord- Amerika til andre deler av verden? Flere land forfølger nå aktivt mulighetene som denne teknologien tilbyr. De siste årene har IGU har tatt en mer aktiv rolle i arbeidet med å fremme industriens interesser globalt. IGU representerer medlemmer i hele gasskjeden fra oppstrøms til nedstrøms. En lærdom fra det siste tiåret er at gassindustrien må engasjere seg langt mer i fora utenfor vår komfortsone, og diskutere energiutfordringene med folk utenfor gassindustrien. Vi har verdens fremste ingeniører og økonomer, men vi må bli enda bedre på informasjon og kommunikasjon. IGU gir innspill til G20-ledernes energidebatt og støtter nå aktivt opp om FN og Verdensbankens «Sustainable Energy for All», et partnerskap mellom myndigheter, privat sektor og det sivile samfunn lansert av FNs generalsekretær Ban Ki-Moon i Vi bringer inn det beste av kompetanse fra våre medlemmer om hvordan bruk av naturgass kan fremme sosial og økonomisk utvikling. Denne kompetansen overføres nå til Sub-Sahara Afrika der det er funnet store gassreserver. Tilgang på bærekraftig og miljøvennlig energi er nøkkelen til bedre helse, utdanning, matproduksjon, industriutvikling og sysselsetting i alle land verden over. SIDE 7 n G21 n FOTO: FN

8

9 EXpORT HVOR GÅR PETROLEUMSSTRØMMENE FRA NORSK SOKKEL? VIL DU VITE MER OM TEMAET? FØLG MED I G21 I n Følg norsk naturgass ut i verden. n Hvilket norsk våtgassprodukt selger mest? n Tør noen gjette på oljeprisen i 2020? Trenger verden norsk energi? Vel, aldri før har flere kjøpt produktene : TRE TOPPÅR FOR GLOBALT SALG AV PETROLEUMSPRODUKTER FRA NORSK SOKKEL bla OM: SØR-AMERIKA/ARGENTINA EUROPA/FRANKRIKE ASIA/JAPAN Argentina er et ubeskrevet blad i norsk handelssamkvem med verden rundt oss. Siden 2012 er stadig flere skipslaster med LNG fra Melkøya blitt dirigert til havner i det fjerntliggende landet lengst sør i Sør-Amerika. De to siste årene har argentinerne importert ca tonn LNG, til en samlet eksportverdi på over en halv milliard NOK. Frankrike er og blir en av Norges aller viktigste handelspartnere, og importerer de fleste av de viktigste olje- og gassproduktene fra norsk sokkel. Siden direkteforbindelsen, gassrørledningen Franpipe med landfall i Dunkerque, ble satt i drift i 1998 (bildet) har Frankrike importert ca 200 BCM tørrgass til en samlet eksportverdi på over 260 milliarder NOK. Etter Fukushima-katastrofen i mars 2011 står Japan tilbake med en nesten utradert kjernekraftindustri. Landet er blitt enda mer avhenging av flytende naturgass. I 2012 tilsvarte LNG-forbruket ca 118 BCM, altså en drøy norsk årsproduksjon av tørrgass og LNG. Det norske LNG-bidraget de siste tre årene er ca. 1 BCM, til en total eksportverdi på 2,9 milliarder NOK. SIDE 9 n G21 n

10 NORSK RÅOLJE-EKSPORT : LANDDESTINASJONER/ALLE PRODUKTER* Samlet norsk eksport av råolje endte på 433 millioner fat i 2013, til en total eksportverdi på 279 milliarder NOK. Det er 38 millioner færre fat enn i 2012, og eksportverdien er 28 mrd. lavere enn i M/fat 972 M/fat Totalt 112 land importerte de 7 viktigste petroleumsproduktene fra norsk sokkel i 2012, som er det året med høyest globaliseringeffekt M/fat 471 M/fat 433 M/fat KILDE: SSB/2014, ILLUSTRASJON/CanStock Photo, GRAF: SA/G *PRODUKTENE i globaliseringsoversikten er: LNG, propan, butan, gasskondensat, råolje, tørrgass og flytende etan. Tross fallende råoljeproduksjon og -eksport siden toppårene ; de siste årene vil gå over i norsk petroleumshistorie som epoken da norsk sokkel ble globalisert. Det ble mer enn noen annen tidsepoken da ledere i olje- og gassindustrien og norske politikere med løftet blikk og visshet i hodet kunne si at verden trenger energi - norsk energi - og at verden fikk nettopp det. Iløpet av 2012 ble de sju største eksportproduktene fra norsk sokkel registrert levert i hele 122 ulike landdestinasjoner. Det er den høyeste produktspredningen globalt som er registrert noen gang, og trolig blir treårsperioden de årene i norsk historie da industrien nådde lengst ut i verden med norske energiprodukter. Definitivt ikke målt i energimengder, men både i produktmangfold og eksportinntekter i NOK som følge av en ganske solid prisøkning. Hva skjedde? NOVEMBER 2001: Statoil har solgt en skipslast med flytende petroleumsgass (liquefied petroleum gases, LPG) til Kina, som tilsammen har kjøpt rundt tonn LPG fra Norge i høst, skrev Statoil i en melding på sin hjemmeside 9. november i Volumet, het det i meldingen, dekker forbruket til sju millioner kinesere i rundt én måned. Kineserne bruker hovedsakelig propan og butan til oppvarming og koking, som alternativ til ved og kull, het det i meldingen. Nyhetsmeldingen fra et drøyt tiår tilbake er på mange måter symptomatisk for det som kom til å skje med norsk olje- og gassindustri utover på 2000-tallet: Flere videreforedlingsanlegg leverte et bredere produktspekter, høyere produksjon av nye og gamle nisjeprodukter og flere tilgjengelige skip med høyere lastekapasitet, alt sammen på plass i en tid med tiltakende globalisering av verdensøkonomien. Drevet frem av en økende energietterspørsel i vekstøkonomier i land på fjerne kontinenter. I løpet av årene mellom 2001 til 2012 nådde de sju viktigste norske energiproduktene ut til samtlige kontinenter, til og med down under til Australia og New Zealand. SIDE 10 n G21 n ETAN: Høsten 2000 kunne Etanor skipe ut den første lasten med flytende etan fra Kårstø-anleggene, et nytt produkt fra norsk sokkel godt egnet som råstoff i petrokjemisk industri. LANDDESTINASJONER: For å måle globaliseringen av norsk sokkel har vi sett nærmere på antallet av de ulike landdestinasjonene for de sju viktigste eksportproduktene; råolje, gasskondensat, tørrgass, flytende naturgass (LNG), propan, butaner og flytende etan i hele perioden. Det viser en jevnt stigende globalisering gjennom perioden frem til 2012, som er det året da flest land i verden kjøpte og brukte ett eller flere energiprodukter fra norsk sokkel; 15 for råolje, tørrgass 11, LNG 16, propan 30, butan 23, kondensat 7 og etan 10, totalt 112. Både året før (2011) og året etter (2013) var antallet 94. I 2012 var inntektene de høyeste noen gang for samtlige av gass- og våtgassproduktene. De eksporterte volumene var også blant de høyeste noen gang, med unntak av råolje som falt ytterligere fra 511 til 471 millioner fat fra 2011 til FORKLARINGEN: Det meste av den norske råoljen som eksporteres går til mellom 15 og 18 land år om annet, de fleste i Europa. Men den viktigste forklaringen på den kraftige spredningen globalt, er definitivt den utviklingen av produktmangfoldet som har skjedd over tid. Vestproseesanleggene ble satt i drift 1. oktober 1999 og sørget blant annet for at LPG-produksjonen ved Mongstadraffineriet ble firedoblet, fra til ca tonn i året i Etter at den nye NGL-fabrikken ved Troll-anleggene på Kollsnes ble tatt i bruk i 2005, er uttaket av LPG økt til ca. 1 million tonn i året. En annen forklaring er det som har skjedd i og rundt anleggene på Kårstø. Som en følge av Åsgard-utbyggingen, utvidelsen av prosessanleggene og transportsystemet ÅST til Kårstø, ble det åpnet en helt ny gassprovins på midtnorsk sokkel og store mengder NGL ble gjort til- FOTO: GASSCO

11 NORSK EKSPORT AV LPG I : LANDDESTINASJONER/LPG* Samlet norsk eksport av propan og butaner (LPG) i 2013 endte på 4,054 millioner årstonn. Samlet genererte det eksportinntekter på 19 milliarder NOK Totalt 30 land kjøpte norsk propan og 23 land butaner i 2012, som er året med høyest globaliseringseffekt for våtgass T/tonn T/tonn T/tonn T/tonn T/tonn KILDE: SSB, 2014, FOTO: Can Stock Photo/ GRAF: SA/G *LPG = propan, butaner og LPG-mix. I tillegg er flytende etan blitt solgt til mellom 6 og 10 (2012) land årlig i perioden. gjengelig, produksjonen av våtgass ble mangedoblet og et nytt flytende produkt lansert; etan. Etanen har kanskje ikke hatt noen stor betydning for globaliseringen fordi produktet stort sett har gått til Sverige og vår egen hjemlige petrokjemiindustri. LNG TIL VERDEN: - Nedkjølt naturgass blir et nytt, internasjonalt forretningsområde for oss. LNG blir i realiteten som et tredje utviklingstrinn for norsk sokkel etter at vi begynte med olje og fortsatte med naturgass i rør, hevdet prosjektdirektør i Statoil, Egil Gjesteland sommeren 2002, før selskapet gikk i gang med utbyggingen av verdens nordligste LNG-produksjonsanlegg. Litt upresist, riktignok, med tanke på at selskapet hadde foredlet NGL og kondensat ved egne landsanlegg sørpå i en årrekke før det, men åpenbart mest et uttrykk for høye ambisjoner om å ta nye grep i det globale energimarkedet. LNG-anleggene på Melkøya i Hammerfest har bidratt ytterligere til globaliseringen av det norske sokkeleventyret. I løpet av de sju årene anlegget har vært i operasjonell drift, riktignok med kortere og lengre driftsavbrudd, har det gått ut to-tre skipslaster i uken. I løpet av de drøyt seks årene er totalt millioner tonn (ca. 21 BCM) LNG blitt distribuert til fjerne havner i Asia, Nord- og Sør-Amerika - men mesteparten til Europa. De siste par årene har lastene gått til havner i ulike land på alle verden kontinenter, unntatt Oceania, og generert eksportinntekter på nærmere 40 milliarder NOK. ARGENTINA; FRANKRIKE OG JAPAN: Vi plukket ut tre land fra hvert sitt kontinent helt tilfeldig for å se hvilke produkter de importerte fra norsk sokkel. Det avspeiler godt hvordan de små produktene har påvirket globaliseringseffekten for norsk petroleum. Argentina i Sør-Amerika er en ny handelspartner, og ble først i 2008 norsk LPG-kunde, med realtivt beskjedne importmengder på rundt årstonn i 2008 og For øvrig har en rekke land i Sør-Amerika, så som Brasil, Chile, Ecuador, Peru og til og med oljerike Venezuela, handlet norsk butan siden 1992; - for tilsammen nesten tre milliarder NOK. Litt mer fart ble det over trafikken til både Argentina, Brasil og Chile i 2012 da de tre landene begynte å kjøpe norsk LNG. Kanskje ikke de helt store mengdene, men likefullt betydelige en kvart million årstonn, eller nedkjølt naturgass fra Tromsøflaket for over 800 millioner NOK - og nærmere 4 TWh gassenergi. FRANKRIKE I EUROPA har vært og er blant norsk sokkels viktigste handelspartnere. Bare i løpet av 2012 importerte landet norske petroleumsprodukter for 50 milliarder NOK, og på LNG: Høsten 2007 ble de første lastene LNG skipet ut fra eksportanleggene på Melkøya i Hammerfest. LNG-farten har bidratt til en betydelig globalisering av norsk sokkel. innkjøpsseddelen sto det meste av både vått, tørt og kaldt, unntatt kondensat. Tørrgass alene sto for 29 milliarder NOK og målt i energi tilsvarte importen drøyt 150 TWh. JAPAN I ASIA meldte seg på allerede i 1998 da landet importerte sine første norske årstonn LPG, og betalte drøyt 830 NOK for tonnet. Siden den gang har prisen på våtgassen mer enn femdoblet seg. Også to andre perioder, i og , kjøpte japanerne mye LPG, og alt i alt handlet de i løpet av disse årene våtgass for over en halv milliard NOK. Litt andre summer ble det fra 2008 da Melkøya-anleggene i Hammerfest endelig var i gang med LNG-produksjonen. Siden den gangen har naturgasskunder i verdens største LNG-marked kjøpt Snøhvit-LNG for 2,6 milliarder NOK, og importert totalt årstonn, eller drøyt èn BCM naturgass. MISTET KINA: Hva skjedde så med den lovende LPGeksporten fra Mongstad til Kina høsten 2001? I løpet av de neste årene blomstret LPG-handelen, før det brått tok slutt i Da hadde kineserne importert drøyt en halv million tonn norsk wok-gass og betalt 1,1 milliard NOK for den heftige propan-/butan-forbindelsen. Den siste lasten med kurs for en kinesisk havn ble registrert i april Det var en last med Sm 3 gasskondensat til en verdi av 420 millioner kroner. Siden har det vært full stopp i handelsforbindelsene mellom norsk sokkel og Kina - og alle vet hvorfor. SIDE 11 n G21 n FOTO: STATOIL

12

13 periskop HVOR GÅR DE GLOBALE OLJE- OG GASSMARKEDENE? Oljeforbruket i EUmarkedene faller dramatisk bla OM: PERIODEN : OLJE NED 13,1 PROSENT OG NATURGASS NED 1,7 PROSENT FALLER: Oljeforbruket i de største økonomiene i EU faller, også i vårt naboland. Bildet er fra Preem-raffineriet i Gøteborg. FOTO: PREEM I løpet av det siste tiåret, i årene mellom 2002 og 2012, har forbruket av oljeprodukter i EU falt med 13 prosent. I enkelte land som Italia, Frankrike og Sverige er reduksjonen på mellom 31 og 15 prosent. Hvorfor skjer det - og hvilken betydning kan det få for den norske oljeeksporten når 92 prosent av oljeproduksjonen fra norsk sokkel selges nettopp der - i nærmarkedet Europa? Oljeforbruket i OECD-landene nådde sitt høyeste nivå i 2005, og siden har forbruket falt ytterligere, primært på grunn av kombinasjonen høyere oljepris, lavere økonomisk aktivitet og høyere energieffektivitet. Men norsk råolje er et globalt produkt med høy kvalitet, og vil alltid være etterspurt, sier sjeføkonom i Statoil, Eirik Wærness, og beroliger alle som bekymrer seg over om det vil bli behov for oljen fra norsk sokkel i fremtiden. For hva er det egentlig som skjer med etterspørselen etter norske petroleumsprodukter når våre viktigste handelspartnere i våre nære farvann, reduserer forbruket såpass dramatisk? I 2012, altså i forfjor, eksporterte norsk sokkel 56,7 millioner tonn (425 millioner fat) råolje til ti europeiske land. Den norske råoljen utgjorde da 9,3 prosent av EUs totalforbruk på 611 millioner tonn. Fallende råoljeproduksjon fra norsk sokkel også i 2013 ga trolig en ytterligere svekkelse av den norske markedsandelen til godt under 9 prosent. Men ekspertene er ikke spesielt bekymret: - Det er ingen fare for at vi ikke skal få solgt norsk råolje, slår Wærness kort og konsist fast, en gang for alle. - Det fallende SIDE 13 n G21 n

14 OLJE- OG GASSFORBRUKET : Oljeforbruket i OECD-landene var på topp i EU27 OLJE GASS -13,1% -1,7% TYSKLAND OLJE GASS -12,5% -13,3% SjEFØKONOM EIRIK WæRNESS, STATOIL. STORBRITANNIA OLJE GASS -12,2% -17,7% FRANKRIKE OLJE GASS -15,5% 4,0% oljeforbruket i Europa henger sammen med den økonomiske utviklingen i regionen. Lavere økonomisk aktivitet fører til lavere transportaktivitet og påvirker behovet for bensin og diesel. Parallelt har vi sett en historisk utvikling av biler med lavt drivstofforbruk. I kraftforsyningen brukes det knapt olje lenger, andre energikilder har overtatt og vi opplever en generell energieffektivisering på de fleste områder, - og en endring av sammensetningen, eller i energimiksen, oppsummerer Eirik Wærness, sjeføkonom og ansvarlig for Statoils analyse av utviklingen i verdens energimarkeder frem mot 2040; Energy Perspectives Analysen fra 2013 påviste blant annet at OECD-landenes oljeavhengighet hadde falt fra 51 prosent i 1970 til 37 prosent i Men landene er fremdeles helt avhengige av olje, kull og gass. Den energikilden som har økt aller mest, er naturgass. I OECD-landene økte markedsandelen for naturgass fra 19 prosent i 1990 til 24 prosent i Men i EU falt også forbruket av naturgass i tiårsperioden 2002 til 2012, med 1,7 prosent, og riktignok ikke så mye som fallet for råolje. Men i løpet av de tre siste årene er et forbruk tilsvarende hele 40 BCM naturgass årlig falt bort fra kraftsektoren. Kullet har tatt gassens plass. Wærness ser en ende på den håpløse situasjonen norsk gass møter i det europeiske energimarkedet der lave kvotepriser på karbon over en årrekke har favorisert kull, og skviset naturgass til kraftgenerering. - Dersom vi får på plass en klimaavtale fra 2015, vil betingelsene for naturgass bli endret i favør gass og disfavør kull, sier sjeføkonom i Statoil ASA, Eirik Wærness. MEST I VEST-EUROPA: I følge tilgjengelig statistikk er det i Vest-Europa fallet i forbruket av olje og gass er størst. Det skyldes at de fleste trendskiftene, så som energieffektivisering, modernisering av bilparkene og innfasing av nye fornybare energkilder så som vindkraft og solkraft, skjer raskere i de vesteuropeiske landene enn i øst. I flere østeuropeiske land holder kull fremdeles en sterk markedsposisjon, sammen med de konvensjonelle raffineriproduktene som bensin og diesel. Fallet i etterspørselen etter raffinerte oljeprodukter fører i sin tur til at raffinerier i Vest- Europa sliter med lønnsomheten og legges ned eller reduserer raffineringskapasiteten. SIDE 14 n G21 n Energieffektivisering er blitt en av de viktigste kildene til energisparing. PROFESSOR I PETROLEUMS- ØKONOMI; OLE GUNNAR AUSTVIK, Handelshøyskolen BI. Fallet i etterspørselen etter oljeprodukter i vest er betydelig. I Italia har oljeforbruket falt med 31 prosent, mens det i Frankrike har falt med over 15 prosent. Frankrike er Norges femte største råoljekunde, og importerte i 2012 over 22 millioner fat. Det mest dramatiske er likevel Storbritannia der oljeforbruket falt med over 12 prosent i perioden. UK er Norges desidert største råoljemarked og importerte 219 millioner fat i 2012, og tok altså unna hele 46 prosent av den norske oljeeksporten. FULL STOPP ETTER FINANSKRISEN: Det var etter at finanskrisen meldte seg med full styrke høsten 2008 at fallet i oljeetterspørselen satte inn for fullt. Bare i perioden fra 2008 til og med 2012 falt oljeforbruket med nærmere 100 millioner tonn, eller 13 prosent. I Spania, som trolig er det landet i EU som har fått kjenne ettervirkningene av krisen hardest, falt oljeforbruket med 20 prosent i perioden 2007 til Oljeforbruket i Spania hadde sin historiske topp med 80 millioner tonn i Spørsmålet er om krisen har eliminert grunnlaget for et høyt oljeforbruk, eller om den har skapt en varig trend i energipraksisen i EU? Og hvilken betydning får det for etterspørselen etter norsk råolje? EN LANGVARIG TREND? - Disse trendene i sammensetningen av energiforbruket i EU tror jeg kan vare lenge. Eurokrisen og lavere etterspørsel kan nok ha betydd noe i noen EU-land, men ikke i alle, for eksempel i Tyskland, sier professor i petroleumsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, Ole Gunnar Austvik. - Men Europa vil nok forbli det viktiske markedet for norsk råolje også i fremtiden, på grunn av transportavstandene og kostnadene som er knyttet til frakten av oljen. Det er importen av olje fra Midtøsten som først og fremst vil bli redusert - både til Europa og til USA. I USA som en følge av økende produksjon av skiferolje. Midtøsten-oljen vil hovedsakelig bli solgt til vekstøkonomiene i Asia, sier Austvik. - I viktige EU-land er effektivisering i bruk av energi blitt en av de viktigste kildene til redusert energibruk. Det gjelder i transportsektoren og ellers, - det blir brukt mindre energi per oppvarmede boenhet, per kjørte kilometer etc. - Satsingen på fornybar energi har samtidig slått sterkt ut i noen land, som eksempelvis i Tyskland der den pågående Energiewende har

15 ITALIA OLJE GASS -31,0% 6,3% SVERIGE OLJE GASS -15,8% 37,5% SPANIA OLJE GASS -13,4% 51,0% EIRIK WÆRNESS: Olje er et globalt produkt og norsk råolje vil alltid være etterspurt. ført til at en fjerdedel av elektrsitetsproduksjonen i perioder kan dekkes av vind og solbasert kraft, sier Austvik. Han viser også til at stadig mindre mengder olje går til andre sektorer enn til transport. I andre sektorer kan flere energibærere brukes, og så nær som alle energibærere kan brukes til elektrisitetsproduksjon. - Det er ingen substittter i transportsektoren som per i dag kan erstatte bensin og diesel i et vesentlig omfang, sier han. HVER KINESER SIN BIL: En oversikt fra Eurogas gir ham rett; selv om forbruket av naturgass i transportsektoren øker år for år, skjer ikke drivstoffendringene i EU i et omfang vi kan kalle vesentlige. Det blir som en krusning på vannet mot den eksplosive veksten i etterspørselen etter konvensjonelle drivstoff-produkter i for eksempel Kina, der kinesere står i kø i tre år for å skaffe seg bil. - Nesten all forventet økning i oljeetterpørselen går til de såkalte nye økonomiene", spesielt i Kina, i Asia og ellers i verden. Det skyldes både generell høy økonomisk vekst fra lave nivårer i disse landene, og at behovet for transport øker sterkt som en direkte følge av vekst og økt handel. Også i USA er det ventet økt oljeforbruk, og der ventes det at hele økningen vil gå til tranportsektoren. GASS MøTER KONKURRENTER: Austvik har også merket seg at gassforbruket i Norges to viktigste markeder, Storbritannia og Tyskland, har falt markant i den samme tiårsperioden: - Norsk naturgass vil nok også fortsette å bli solgt til Europa. Men definitivt ikke som LNG til USA, selvfølgelig som en direkte følge av skifergassrevolusjonen. Men den stadig mer sammensatte energiporteføljen i forbrukslandene i Europa gjør at norsk gass også møter flere typer konkurrenter. - Dette har begynt å gjenspeile seg i den pågående revisjonen av de langsiktige gasskontraktene som over tid skal reflektere konkurransesituasjonen i det enkelte markedet. I tillegg møter gasseksporten et gradvis større kortsiktig gassmarked, spotmarkedet, og stadig flere land som kan importere gass i form av LNG. Hele bildet for gassalget blir mer mangfoldig og endrer seg fortere enn noen gang før, understreker Austvik. - Generelt har høyere priser for både olje og Europeisk bilindustri har utviklet motorer med vesentlig mye lavere drivstofforbruk. Nå skjer det samme i amerikansk bilindustri. OLjE- & GASS- ANALYTIKER; LILL SANDVIK, Bayerngas Norge. gass det siste tiåret bidratt til endringene. Det er lange tidslag mellom investeringsbeslutninger og virkningene av dem i form av merkbar effektivisering og flere fornybare energikilder. Fortsatt forblir imidlertid olje, gass og kull fundamentet for energibruk også i Europa minimum det nærmeste tiåret eller de to neste. Lavere olje- og gasspriser kan senke tempoet i endringene, og motsatt - høyere priser kan forsere det, presiserer han. DET MESTE SKYLDES PRISEN: Heller ikke analytiker Lill Sandvik i Bayerngas Norge er spesielt bekymret for fremtiden for norsk råolje, og har knapt nok ofret problemstillingen en tanke, siden norsk råolje har en relativt liten markedsandel i EU. Men også hun har merket seg at oljeforbruket i OECD-landene var på sitt høyeste i 2005: - Generelt har vi sett at mye av industrien i Europa har flagget ut, noe som har svekket oljeetterspørselen betydelig de siste to tiårene. Men mye av det reduserte forbruket av olje skyldes - og forsterkes - av den høye oljeprisen, sier Sandvik, og viser samtidig til de store endringene som har skjedd og stadig skjer i europeernes energipraksis: - Stadig færre bruker tradisjonelle fyringsprodukter som fyringsoljer og -parafin. Det finnes vel knapt et kraftverk i hele Europa som bruker olje i produksjonen av elektrisitet lenger, sier Sandvik. Lavere etterspørsel og forbruk av de viktigste produktene fra de europeiske råoljeraffineriene vil samtidig også svekke denne delen av oljeindustrien i Europa. Det har resultert i at flere raffinerier sliter, inkludert våre egne på Mongstad og Slagen. - I de fremvoksende økonomiene i Asia bygges det nye raffinerier. De vil gjerne raffinere produktene sine selv, sier Sandvik, som også har merket seg det som skjer i den industrien som ved siden av varmemarkedet har vært den historiske drivkraften i det økte oljeforbruket. Den europeiske bilindustrien har ledet an i utviklingen av bilmotorer med lavt drivstofforbruk. Det vi ser nå er at også amerikansk bilindustri følger denne trenden, og på sikt vil også USA oppleve lavere etterspørsel etter tradisjonelle produkter som bensin og diesel, sier analytiker Lill Sandvik. SIDE 15 n G21 n

16 NATURGASS FØLG GASSTRØMMENE I RØRNETTET FRA NORSK SOKKEL VIL DU VITE MER OM TEMAET? FØLG MED I G21 I n Vi følger prisutviklingen for norsk tørrgass. n Kommer skifergassrevolusjonen til Europa? MENS DU SOVER FORSYNER NORSK SOKKEL 11 ULIKE LAND I EUROPA MED GASSENERGI Leverte over 3 TWh energi i døgnet gjennom rørnettet Et sammenfall av en rekke mindre gunstige elementer svekket den norske gasseksporten i 2013, mener transportoperatøren, Gassco. Uansett, den norske tørrgassmaskinen leverte over 100 BCM andre året på rad, og forsynte millioner av europeiske kunder med 3,2 TWh gassenergi - i døgnet. Norsk gasseksport er avhengig av mange elementer i et samspill mellom blant annet produksjon, transportkapasitet, ressurstilgang og marked. Dette samspillet skaper en naturlig variasjon fra år til år. Reduksjonen i fjorårets leveranser, fra 109,5 BCM i 2012 til 102,5 BCM i 2013, representerer derfor ingen trend, sier Brian Bjordal, administrerende direktør i Gassco. Det var like etter nyttår at Gassco-sjefen kunne sende ut den årlige meldingen som forteller en del om norsk naturgass` konkurransekraft i våre hovedmarkeder i Europa, og tilstanden i produksjonssystemet på sokkelen. I en uvanlig knapp melding fra selskapet som styrer de enorme energistrømmene som døgnet rundt, året rundt forsyner millioner av europeere med gassenergi, heter det at innen Gasscos operatørskap ble det transportert 102,5 BCM fra norsk sokkel til mottaksterminaler i Tyskland, Belgia, Frankrike og Storbritannia. Det er en nedgang på 4,9 BCM sammenlignet med 2012, fremdeles innenfor Gasscos operatørdomene. - Vi finner ingen egentlig hovedårsak, men et sammenfall av ulike elementer som forklarer nedgangen i forhold til rekordåret 2012, utdyper Bjordal overfor G21, og understreker at ingen hadde ventet en gjentakelse av suksessåret 2012, da leveransene til EU økte med 11 prosent og norsk gass kapret teten i kampen om EU-dominansen med russerne. Den posisjonen glapp definitivt i 2013, med et mer aggresivt Gazprom som melder om tosifret vekst i sine leveranser til EU-markedene i fjor og full fart igjen i de trøblete transittnettene gjennom Ukraina. Historisk sett er det likevel ingen grunn til å henge med hodet: For andre året på rad leverer norsk sokkel over 100 BCM tørrgass til de 10 kjøperlandene i EU pluss Sveits. For inkludert tørrgassen som gikk utenom Gassco-systemene, rundt 2,2 BCM tørrgass og 3,4 BCM LNG (2,5 mill. tonn), ble resultatet for norsk gasseksport i 2013 altså brukbare 108,1 BCM, og et energibidrag til ressursfattige EU-land på betydelige TWh. LNG-leveranser kommer både fra eksportanleggene på Melkøya, og de to mellom- og småskalaanleggene i Risavika og på Kollsnes. I en melding fra Oljedirektoratet heter det at det ble solgt 108,7 BCM (107,2 BCM 40 megajoule gass). Det er en reduksjon på nesten seks BCM fra 2012, eller rundt fem pro- SIDE 16 n G21 n TØRRGASS 2013: 104,7 BCM Eksportinntekter på 233 mrd. NOK Snittpris 2,23 NOK/Sm 3 Energieksport TWh BJORDAL: Gassco leverer over 100 BCM andre året på rad. sent. Nedgangen, skriver OD, er noe mindre enn antatt, og salget ble 0,6 prosent høyere enn prognosen som ble laget for ett år siden. For inneværende år, 2014, lyder prognosen 107 BCM, får G21 opplyst i Oljedirektoratet. I følge flere kilder både kunne og burde selskapene fått ut høyere gassvolumer i fjor. Den største bøygen er en defekt kompressor på selve svingprodusenten, Troll-feltet, i Nordsjøen. En rekke utfall ved Ormen Lange-anleggene på Aukra har også påvirket flyten i transportsystemet. Mens produksjonen fra hovedpulsåren i den norske gassmaskinen, Troll, leverte 34 BCM i 2012, vil den totale produksjonen ende rundt 4,5-5 BCM lavere i 2013, får G21 bekreftet i OD. Også i 2013 var det britene som kjøpte mest tørrgass fra norsk sokkel; hele 30,9 BCM endte hos britiske gassbrukere, mens drøyt 27 BCM gikk til Tyskland (se grafikk). Eksporten av tørrgass genererte eksportinntekter på 233 milliarder NOK, mot 242 mrd. i Det er også verdt å merke seg at produksjonen av både LNG og NGLprodukter fra norsk sokkel falt i Leveransene av flytende våtgass (NGL) og kondensat fra prosessanleggene på Kårstø og Kollsnes (via Vestprosess) i 2013 var tonn, mot tonn i 2012, altså en reduksjon på hele 8,5 prosent. Leveransene av tørrgass til innenlands forbruk økte fra 1,41 BCM i 2012 til 1,53 i fjor. Dette er gass som blant annet går til foredling av LNG ved små- og mellomskalaanleggene på Kollsnes og i Risavika, og til distribusjon i lavtrykksnettet på Jæren.

17 G21-InfOGRafIKK NORSK TØRRGASS-EKSPORT I 2013 I TALL: norsk sokkel eksporterte 104,7 milliarder kubikkmeter (BcM) tørrgass i rørledninger til 11 land i Europa i Målt i brutto brennverdi (Gcv) tilsvarer det twh. for å gi et mer begripelig bilde av hvor mye energi det er, har vi laget denne sammenlikningen: , vindturbiner års strømforbruk i Norge kjernekraftverk millioner fat råolje gasskraftverk på Kårstø med installert effekt på 2,3 MW* med et årlig forbruk på 125 TWh med installert el-effekt på MW 1,6 ganger Norges råoljeeksport i 2013 med årlig produksjon på 3,5 TWh kraft HVEM KJØPTE NORSK TØRRGASS 2013? 30 30,9 RANGERING ETTER LEVERT VOLUM Samlet norsk eksport av tørrgass i rørledninger endte på 104,7 BCM i Eksportverdien i 2013 var 233 milliarder NOK, mot 242 milliarder NOK i ,0 De seks største kjøperlandene. Tall i milliarder kubikkmeter (BCM/året) , ,2 6,8 6,3 Ti av 11 land som importerte norsk tørrgass i 2013 er EU-land, med et samlet gassforbruk på ca 470 BCM i året (2012), eller TWh energi. Det betyr at norsk naturgass transportert gjennom eksportrørledningene tilfører EU-landene ca TWh gassenergi og har en markedsandel på ca 22 prosent i EU. 1. PLASS 2. PLASS 3. PLASS 4. PLASS 5. PLASS 6. PLASS KILDE: SSB, 2014, ILLUSTRASJON: Can Stock Photo, GRAF: SA/G21. I tillegg kommer eksporten av LnG (37 twh) og våtgass (62 twh) KILDER: SSB, Gassco, BP, Wikipedia, Naturkraft m.fl. jan. 2014, ILL.: Can Stock Photo, GRAF: SA/G21. * Beregnet gjennomsnittlig oppetid for norske vindturbiner, ca 2650 timer/året. SIDE 17 n G21 n

18 n NYHETENE TAPER: Gass til kraftproduksjon i EUlandene falt med 17 prosent fra 2011 til Men installert effekt er uendret. FOTO: STATOIL NATURGASS TIL KRAFT TAPER, HUSHOLDNINGENE STØRSTE BRUKERSEKTOR I EU: Gass kommer og går, installert effekt består Riktignok fortsetter fallet i forbruket av naturgass til kraftgenerering i EU - med nye 17 prosent fra 2011 til men den installerte effekten, eller kraftproduksjonspotensialet i de europeiske gasskraftverkene, består. Inntil videre. Det viser en oversikt i Eurogas Statistical Report for Det er med andre ord riktigere å si at gasskraft-anleggene i EU-landene har tatt seg en time-out, i påvente av lavere gasspriser. For den installerte effekten i den samlete gasskraftverk-parken i EU var ca MW ved inngangen til 2013, mot MW ett år tidligere. Den reduserte effekten i løpet av 2012 var altså bare 2000 MW, eller om lag 0,9 prosent. Mer dramatisk er det imidlertid at ca 22 nye BCM naturgass falt ut av kraftmarkedet i løpet av 2012, og at nærmere 40 BCM har falt ut i løpet av treårsperioden Den relativt stabile markedsfordelingen mellom de ulike sektorene blir som en følge av dette at husholdningene og de kommersielle brukerne styrker seg relativt sett som det største forbrukersegmentet med hele 41 prosent, mot 37 prosent i Kraftsektoren er fortsatt tredje størst, men andelen faller altså fra 29 til 25 prosent. Nest størst er industrisektoren med 31 prosent, som er uforandret fra året før. Det er for øvrig Tyskland som opprettholder det høye gassforbruket i industrien i EU-landene, og Norges nest største gasskunde kunne sogar vise til en liten økning i det samlete gassforbruket fra 2011 til Forbruket av naturgass til kraftproduksjon i EU-landene falt med 17 prosent i Beate Raabe, generalsekretær i Eurogas. Tross mye gny rundt gassindustrienes fremtid i Europa, fortsetter økningen i kundeporteføljen. I 2012 var antall gasskunder i EU27 (EU28 fra 2013) drøyt 118 millioner. Flest i folkerike land som Storbritannia, Italia og Tyskland som alle har ca 20 millioner kundetilkoplinger, alle markedssegmenter inkludert. I praksis innebærer det at tilkoplinger i både husholdninger, butikker, industribygg, restauranter etc. er talt med. - Gassforsyningen fra medlemsstatene i EU står fremdeles for 33 prosent av det samlete forbruket på 469 BCM, skriver Beate Raabe, generalsekretær i Eurogas, i årsrapporten for 2012, som SIDE 18 n G21 n

19 G21-InfOGRafIKK FORBRUK AV NATURGASS I EU27/ FORBRUK ETTER SEKTOR (%) Samlet forbruk av naturgass (tørrgass og LNG) i EU i 2012 var TWh, eller 469 BCM (milliarder Sm 3 ). De mest dramatiske endringene i de ulike sektorenes forbruk, skjer i kraftsektoren der markedsandelen har falt de siste tre årene. Fra 29 prosent i 2011 til 25 prosent i Det er nærmere 118 millioner store og små gassbruksenheter, eller kundeenheter, i EU27 (Eurogas 2013). Husholdningene er den største sektoren med 41 prosent av markedsandelen og et årlig forbruk på ca TWh n 2012 n ,4 HUSHOLD. INDUSTRI KRAFT ANDRE TRANSPORT KILDE: EUROGAS, 2013, ILLUSTRASJONER: Can Stock Photo, GRAF: G21/SA. ble publisert like før jul i fjor. Der slår organisasjonen for gassselskapene i EU27 fast at forbruket falt med to prosent i 2012, og påviser samtidig at kullforbruket økte med tilsvarende to prosent. Oljeproduktene mistet også en betydelig markedsandel og var ned fire prosent i I rapporten blir alle de daværende 27 EU-landenes naturgasspraksis presentert, inkludert wannabe-landet Tyrkia og utenforlandet Sveits. Utenforlandet Norge blir presentert som EUs tredje største forsyningskilde i 2012 med 22 prosent, etter Russland med 23, en statistisk påstand som imidlertid ikke støttes av andre kilder. I følge blant andre BP sto Norge for 35 prosent av gassimporten til EU i 2012, mens Russland sto for 34 prosent. I følge Eurogas var altså EU-landene selv den største forsyningskilden i 2012 med 33 prosent av leveransene, eller rundt 155 BCM. HøYT LNG-BORTFALL: Regassifiseringskapasiteten i EU er mer enn doblet i løpet av de siste fem årene. Dermed var det 19 operasjonelle LNG-mottaksterminaler i Unionen, med en samlet regassifiseringskapasitet på 191 BCM i året. Mye av denne kapasiteten sto imidlertid ubrukt i Det skyldtes, kanskje ikke helt uventet, at de høye LNG-prisene i Asia lokker produsentene bort fra europeiske havner. Fallet i LNG-importen ble hele 28 prosent fra 2011 til 2012, som er ganske dramatisk. Den samlete LNG-importen endte på 58 BCM. Samtlige land i EU, bortsett fra Hellas og Nederland, opplevde kraftig fall i importen, Storbritannia så mye som 45 prosent, eller nesten en halvering fra året før. Qatar var også i 2012 største LNG-leverandør med hele 45 prosent av leveransene, mens norsk LNG utgjorde fem prosent. Det store fallet i LNG-importen forklarer noe av årsaken til at norsk tørrgass oppnådde rekordresultater i forfjor; i 2012 sto tørrgass i rørledninger for 82 prosent av gassimporten i EU, mot 76 i GASSLAGRING I EU28/BCM: Tyskland 20,4 22,7 Italia 15,6 15,6 Frankrike 15,5 15,5 EU28 93,2 96,6 KILDE: EUROGAS 2013, ILL.: Can Stock Photo. LITE, MEN VIKTIG MARKED: - På kontoen for de gode nyhetene ser vi vekst i forbruket av naturgass til transportsektoren, skriver generalsekretær Beate Raabe, og viser til en økning i gassalget i sektoren på seks prosent. Men vi må samtidig konstatere at forbruket fremdeles er svært lavt; bare ca 1,83 BCM, eller millioner kubikkmeter blir brukt som drivstoff i EU-regionens over en million naturgassdrevne kjøretøyer, eller helt nøyaktig CNG-biler, -busser og såkalte nyttekjøretøyer. Noen voldsom vekst er det altså ikke, og det er vel bare italienerne som har tatt gass-tildrivstoff-bølgen så langt, og med landets ca CNGkjøretøyer og totale dominans, er det definitivt ikke snakk om en all-europeisk gla-nyhet. Likefullt er det økende oppmerksomhet og debatt om nettopp drivstoff i en rekke europeiske land, noe både Eurogas og NGVA Europe selv bidrar med gjennom aktiv kampanjevirksomhet for gassalternativet. NÆRMERE 100 BCM PÅ LAGER: EU-landene fortsetter den storstilte lageroppbyggingen i saltkaverner og i nye og eksisterende LNG-anlegg. Åtte nye lagringsanlegg for naturgass ble tatt i bruk i EU i løpet av Det økte det samlete arbeidsvolumet fra 93,2 til 96,6 BCM. Det er først og fremst i Tyskland at lagervolumene bygges opp, og som tidligere meldt i G21 er det Gazprom som gjennom sitt tyske datterselskap Wingas er den ivrigste kavernespyleren. Det daglige maksimumsuttaket er økt kraftig og gassgrossistene kunne fra trekke på millioner kubikkmeter daglig dersom de ordinære gassleveransene stopper opp. Flere land planlegger å konstruere nye lageranlegg eller å utvide de eksisterende. Det går ikke frem av oversikten hvor mye som befinner seg i utspylte lagre i saltkaverer under bakken og hvor mye som er langtidslagret i form av LNG. Men i følge Eurogas er altså regassifiseringskapasiteten for LNG på hele 191 BCM. LAGER PÅ BCM: Den samlete kapasiteten i alle typer lagre skal økes til mellom 120 og 130 BCM, og skal tilsvare 36 prosent av såkalt swing ratio over en tiårsperiode. I perioden mellom 1995 og 2005 var ratioen på 110 BCM på årsbasis, mens den for perioden 2006 og 2015 i følge Eurogas skal ligge på rundt BCM. Den viktigste årsaken til at EUlandene siden begynnelsen av 2000-tallet har arbeidet så intenst med å bygge opp ny lagringskapasitet, er først og fremst synkende egenproduksjon. I følge analyser gjort av E.ON vil hjemmeproduksjonen i EU-landene synke dramatisk til rundt 20 prosent i 2020, fra et nivå som lå på 33 prosent i Men lagringsiveren skyldes ikke bare en truet energisikkerhet. Etter at gassmarkedene i EU-landene har trådt inn i en epoke der liberalisering og økt konkurranse er blitt et mantra, er kjøp og salg av gass til lavere priser og påfølgende uttak fra lagrene under perioder med høyere priser, blitt et kommersielt kort som gassgrossistene bruker aktivt i et marked som er blitt mer uforutsigbart de siste årene. SIDE 19 n G21 n

20 FOTO: ENI n NYHETENE ENI-sjef paolo Scaroni har innledet voldgiftssak mot Statoil og SDØE og krever 60 milliarder kroner i kompensasjon for det selskapet mener er 50 prosent overpriseing av gassleveranser til Italia i perioden 2001 til og prisrevisjon for kontraktfestede leveranser frem til SCARONI: Mener Statoil tar seg for godt betalt for leveransene til Italia største gassgrossist. perció grida paolo Scaroni (Derfor gråter paolo Scaroni) SIDE 20 n G21 n