Den industrielle revolusjonen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den industrielle revolusjonen"

Transkript

1 Elevene skal kunne > gjøre rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjonen kapittel 1 Rekonstruksjon av en av James Watts dampmaskiner James Watt ( ) konstruerte denne dampmaskinen i Den industrielle revolusjonen På slutten av 1700-tallet begynte forretningsmenn i Storbritannia å spinne tråd til klesproduksjon ved hjelp av dampdrevne spinnemaskiner. Denne endringen har fått navnet den industrielle revolusjonen og er, sammen med jordbruksrevolusjonen, den største økonomiske omveltningen i verdenshistorien. I dette kapittelet skal vi forklare bakgrunnen for hvorfor maskiner kom i bruk, og vi skal prøve å svare på spørsmålet om hvorfor den industrielle revolusjonen skjedde i Storbritannia.

2 de første spinnemaskiner Enclosure-bevegelsen i Storbritannia. Økt produksjon i jordbruket. Tekstiler i Vest-Europa blir produsert på landsbygda under det såkalte forleggersystemet. Storbritannia er det mest kapitalistiske landet i Europa Den første dampmaskinen til Thomas Newcomen blir brukt til å pumpe vann opp av gruvene Spinnemaskinen «Spinning Jenny», drevet av håndkraft Spinnemaskiner knyttet til vannkraft Den første fabrikken James Watts dampmaskin blir brukt til å spinne tråd. Muskler og maskiner På 1700-tallet var India den ledende tekstilprodusenten i verden. De lette og behagelige bomullsstoffene var etterspurt over hele det eurasiatiske kontinentet. Men de var svært arbeidskrevende å produsere; indiske spinnere brukte timer på å framstille 50 kilo bomullstråd. På slutten av 1700-tallet, under den industrielle revolusjonen, begynte britene å spinne bomull ved hjelp av maskiner i store fabrikker. I 1825 brukte engelske og skotske maskiner 135 timer på å framstille 50 kilo bomullstråd, og kvaliteten var høyere enn i India. Produktiviteten, det vil si produksjonen per arbeider, økte altså dramatisk. I førindustrielle samfunn var det musklene hos mennesker og dyr som utførte nesten alt arbeid. I tillegg ble det brukt seilskip, vindmøller, sager, vannhjul og ovner. Disse hjelpemidlene ble drevet av fornybare energikilder som vind og vann. Mange teknologiske nyvinninger i førindustrielle samfunn ble skapt ut fra det behovet herskerne og presteskapet hadde for våpen, templer og gravkamre. Flertallet av menneskene i slike samfunn opplevde sjelden velstandsøkning på grunn av teknologiske endringer. Overgangen fra muskelkraft til maskinkraft kalles den industrielle revolusjonen. Denne overgangen skjedde i tekstilindustrien i Storbritannia i siste halvdel av 1700-tallet og er et vannskille i verdenshistorien, på den Prosentvis fordeling Prosentvis fordeling f.kr Vannhjul, vindmøller Ved Mennesker, dyr Trekull Olje/naturgass Kull Elektrisk generator De viktigste brennstoffene i Eurasia Grafen viser hva slags brennstoff som har dominert på verdensbasis de siste 3000 årene. Vi ser at kullet ble enormt mye viktigere enn før under den industrielle revolusjonen. Senere, på 1900-tallet, var det olje og gass som i stor grad tok over. De viktigste energiomformerne globalt De siste 300 årene har menneskene funnet opp tekniske hjelpemidler som har gjort energi om til arbeid. Grafen viser at dampmaskinen hadde gullalderen sin på 1800-tallet og i første halvdelen av tallet. Dampmaskiner Forbrenningsmaskiner 0 År måten at mye av vareproduksjonen ble utført av maskiner som hentet energien fra ikkefornybare ressurser. Den første av disse ressursene var kull, senere kom olje, naturgass og uran i bruk. Markedet for industrivarer har ikke først og fremst vært konger, keisere og prester, men vanlige folk i alle samfunnslag. Den industrielle revolusjonen er den viktigste årsaken til velstandsøkningen som har skjedd i verden de siste 200 årene. den industrielle revolusjonen Kapittel 1 15

3 Forleggersystemet Forleggersystemet vokste fram i England og spredte seg til store deler av Europa. Dette systemet førte både til at bøndene fikk økte inntekter, og til at de ble mer markedsorienterte. Men de som tjente mest på det, var de kapitalistiske handelsmennene. Irland Dublin Spania England Edinburgh London Frankrike Toulouse Fra forleggersystem til tekstilindustri Plaggene vi har på oss, har vært gjennom en rekke prosesser. Tråden har blitt spunnet, stoffet er vevd, farget, vasket og sydd. Tekstilproduksjonen i Europa i perioden foregikk ved hjelp av forleggersystemet. Det fungerte på den måten at initiativrike handelsfolk fikk familiene på landsbygda til å arbeide med tekstilproduksjon i perioder når det var lite å gjøre på gården. Handelsmannen, forleggeren, stilte med råvarer og redskaper, mens bonden og familien hans spant, vevde, renset og farget tekstiler hjemme i stua. Det var en billig driftsform som ikke krevde store investeringer i utstyr, og forleggerne kunne sitte igjen med store overskudd. Det var imidlertid to problemer som måtte løses på 1700-tallet. Det ene var et stigende kostnadsnivå, som hadde flere årsaker: Utgiftene til transport og administrasjon økte, fordi forleggerne måtte reise stadig lenger for å finne nye produsenter. Lønningene økte, fordi det var stor etterspørsel etter arbeidskraft. Bøndene lurte unna deler av forleggerens råvarer, som de brukte til å veve stoffer som de selv solgte. Amsterdam Berlin Nederland Det tysk-romerske keiserdømmet Paris Lyon Sveits Genova Praha Østerrike Venezia Ull Lin Silke Bomull Polen Krakow Det andre problemet var at forleggersystemet ikke klarte å dekke den økte etterspørselen etter tekstiler både i Storbritannia, ellers i Europa og ute i den store verden. Det var altså et behov for mer effektiv produksjon, særlig i spinningen, som var den store flaskehalsen. Normalt trengtes det 5 10 ganger så mange spinnere som vevere. I 1750-årene kom det i tillegg en ny og mer effektiv vevstol, som gjorde at behovet for spinnere økte enda mer. Fra hånddrevne til maskindrevne spinnemaskiner En gammel spinnemetode var å trekke ut fibrer fra en dott og snurre dem med fingrene. Rokken, som kom i bruk på 1300-tallet, gjorde spinningen mer effektiv. Men rokken hadde bare én spole, og det var derfor et stort framskritt da James Hargreaves oppfant maskinen «Spinning Jenny» i Den hadde til å begynne med åtte spoler, men kapasiteten ble senere økt til 16 spoler. «Spinning Jenny» ble drevet av håndkraft, og det var et tungt arbeid for mennesker å drive maskinen. Allerede i 1768 løste Richard Arkwright dette problemet ved å kople spinnemaskinen til et vannhjul. Dermed økte garnproduksjonen med 50 %. Arkwrights maskin ble erstattet av en maskin som Samuel Crompton fant opp, en såkalt «muldyrmaskin» der han blandet elementer fra Hargreaves og Arkwrights oppfinnelser. Det var blandingen av de to oppfinnelsene som gav bakgrunnen for navnet et muldyr er en blanding av hest og esel. De første «muldyrmaskinene» hadde 216 spoler og spant en kvalitetstråd som vakte stor oppsikt i tida. Den siste og avgjørende forbedringen kom i 1785, da dampmaskinen til James Watt ble brukt til å drive «muldyrmaskinene». I 1830 fantes det dampdrevne spinnemaskiner med 1200 spoler. Koplingen av spinnemaskin og dampmaskin var altså det avgjørende gjennombruddet i industrialiseringen. Dampmaskinen hadde blitt utviklet i kullgruvene i Storbritannia fra begynnelsen av 1700-tallet. Britene var plaget av at det kom grunnvann inn i gruvene, og dette 16 DEL 1 industri og demokrati

4 vannet måtte pumpes bort. Den første som løste problemet med å pumpe vann opp av gruvene ved hjelp av en dampmaskin, var Thomas Newcomen i Energikilden var kull, som selvsagt var billig og lett tilgjengelig i en kullgruve. I 1763 fikk skotten James Watt i oppgave å reparere en av Newcomens maskiner, og i 1784 kunne han ta ut patent på en dampmaskin som var sterkt forbedret. Det var denne maskinen som i 1785 begynte å drive spinnemaskiner. Ved begynnelsen av 1800-tallet dunket og gikk det nesten 300 dampmaskiner i Storbritannia, de fleste i tekstilindustrien. Dampmaskinen ble senere brukt til å drive de første lokomotivene, og på de store havene måtte seilskipene vike plassen for dampdrevne båter. De første fabrikkene Tekstilproduksjonen ble fra 1770-årene samlet i store fabrikkbygninger. Produksjonen foregikk i store haller med maskiner, råstoffer og flere hundre arbeidere, de fleste barn. Maskinene ble drevet av vannkraft, og fabrikken måtte derfor plasseres nær en elv med fall. For eierne gav det mange fordeler å organisere arbeidet i en fabrikk. Når alle arbeiderne ble samlet under ett tak, kunne eierne ha større kontroll med produksjonen. De kunne overvåke at det ble arbeidet hardt og lenge, og de kunne kontrollere at ingen av arbeiderne stjal råvarer. Resultatet var at profitten økte for eierne. Eksempelet viser de viktigste poengene ved den industrielle revolusjonen: Arbeidsplassen ble flyttet fra hjemmene på landsbygda til fabrikker i byene, og muligheten til å tjene penger økte. Etter at James Watts dampmaskin kom i bruk i tekstilproduksjonen i 1785, var det ikke lenger nødvendig å plassere fabrikkene ved en elv. Thomas Allom ( ): Maskinvevstol Gravering fra den industrielle revolusjonen Kapittel 1 17

5 store oppfinnelser Debra Hardesty: Klokker Vannhjul fra Hama i Syria Vannhjulet ligger ved elva Orontes og ble laget av romerne på 100- eller 200-tallet e.kr. Menneskene har gjennom hele sin historie funnet forbedringer i måten å utføre arbeid på. Men sjelden har disse forbedringene forandret samfunnet så sterkt som overgangen til maskiner og fabrikker gjorde i Storbritannia fra 1760-årene og framover. Det er likevel viktig å være klar over at lenge før den industrielle revolusjonen gjorde menneskene utallige tekniske forbedringer, som hver på sin måte forandret livsvilkårene. Vannhjulet ble oppfunnet for minst 2000 år siden og har vært brukt til mange slags arbeidsoppgaver, for eksempel til å sage tømmer, male korn, stampe tøy og bearbeide metall. Vannhjulet erstattet slitsomt og kjedelig arbeid som ofte ble utført av slaver, hester og okser. Et middels vannhjul kunne yte like mye som 40 personer, og når det først var bygd, hadde en nærmest gratis energi. De første menneskene målte tid ved å observere soloppgang og sol-nedgang. For et par tusen år siden begynte mennesker i Asia og Nord-Afrika å bruke solur og vannur. I Europa nord for Alpene fungerte slike tidsmålere dårlig. Det kunne gå ukevis uten at sola viste seg, og vannet frøs om vinteren. Det var derfor et stort framskritt da det mekaniske urverket ble funnet opp på slutten av 1200-tallet. På 1700-tallet gjorde klokkekunsten store framskritt, og de mekaniske klokkene ble stadig mindre og mer presise. Allerede på 800-tallet e.kr. ble det i Kina trykt bilder, tekst og papirpenger ved hjelp av hele, utskårne treplater, men det var i Europa den moderne trykkekunsten ble utviklet. Når det skulle trykkes større tekster i store opplag, måtte en kunne sette sammen hele sider med løse typer (bokstaver) av metall, som kunne brukes flere ganger. Det ble ikke mulig før på 1440-tallet, da Johann Gutenberg ( ) og medarbeiderne hans klarte å lage en innretning til støping av løse typer. Gutenberg kunne trykke 300 store sider per dag, eller like mye som en skriver kunne klare å skrive ned på ett år. I år 1500 var det trykkerier i 12 europeiske land forskjellige bøker ble trykt i til sammen millioner eksemplar. Før år 1600 hadde europeerne trykt ca bøker i alt, eller millioner eksemplar. Det er derfor åpenbart at trykkekunsten fikk avgjørende betydning for kunnskapsnivået, nysgjerrigheten og mulighetene til å spre informasjon i det europeiske samfunnet. 18 DEL 1 industri og demokrati

6 Francis Phillipps: Boktrykkeren William Caxton Maleri fra 1900-tallet. William Caxton ( ) var engelsk, men bodde i mange år i Brugge i Belgia, der han lærte boktrykkerkunsten å kjenne. I 1476 vendte han tilbake til England og grunnla det første boktrykkeriet der. den industrielle revolusjonen Kapittel 1 19

7 For å få ned transportkostnadene valgte eierne i stedet å legge fabrikkene nær kull- og jernforekomster. Det var også viktig at de lå nær gode havner, men begge disse vilkårene kunne ikke alltid oppfylles samtidig. Løsningen ble da å bygge ut infrastruktur, det vil si veier, kanaler eller jernbanespor mellom fabrikkbyen og havnebyen. En av de første jernbanene i verden, som ble åpnet i 1830, fraktet råvarer og industriprodukter mellom Manchester og Liverpool. Utviklingen gikk altså fra hjemmeindustri til fabrikkdrift og fra maskiner drevet av vannhjul til maskiner drevet av damp. Disse overgangene foregikk gradvis i tiårene etter I 1830 var de dampdrevne spinnemaskinene blitt helt dominerende, vevingen av tekstiler var i ferd med å bli mekanisert, og fabrikkbyer hadde vokst opp i Skottland og i Lancashire i Midt-England. Da industriproduksjon ble stadig mer vanlig og transportmidlene forbedret, økte også handelen. Og økt handel fører som oftest til økt velstand for en nasjon. Det tok likevel mange tiår før denne velstandsøkningen kom de brede lag av folket til gode. Hvorfor kom den industrielle revolusjonen i Storbritannia? Skal vi prøve å forstå den industrielle revolusjonen, er det ikke nok bare å beskrive de tekniske oppfinnelsene. Vi må prøve å forstå det samfunnet der teknologien oppstod og spredte seg. Storbritannia på 1700-tallet stod i en særstilling når det gjaldt industriell masseproduksjon av varer. Spørsmålene blir derfor: Hvorfor var det nettopp i Storbritannia de nye oppfinnelsene ble tatt i bruk? Hvorfor ble det her satt i gang en prosess der stadig nye oppfinnelser så dagens lys? Kull og jern Ofte spiller de naturgitte forutsetningene en viktig rolle når historiske forklaringer skal utformes. Tilgangen på kull og jern var en avgjørende forutsetning for industrialiseringen i Storbritannia. På begynnelsen av tallet forbrukte britene 3 millioner tonn kull årlig. I 1800 var tallet steget til 15 millioner tonn, eller om lag 85 % av kullproduksjonen i hele Europa. Kullet ble brukt som energikilde til dampmaskinene, mens jernet var nødvendig for framstillingen av maskiner og for jernbanebyggingen. Men kullet og jernet hadde ligget der i millioner av år og kan derfor ikke forklare hvorfor industrialiseringen begynte nettopp på 1700-tallet. Historikere vil si at jernet og kullet var nødvendige, men ikke utløsende faktorer. 20 DEL 1 Større avlinger i jordbruket I de fleste land som hadde en vellykket industrialisering, skjedde det først en effektivisering av jordbruket. Dette punktet er viktig av tre grunner. For det første gir et produktivt jordbruk inntekter til bøndene, slik at de har råd til å kjøpe industrivarer. For det andre fører økt produktivitet i jordbruket til at bondebefolkningen kan produsere mat til dem som skal arbeide i fabrikkene. For det tredje trengs det færre mennesker i jordbruket, og de som blir overflødige, blir en arbeidskraftressurs som kan dekke etterspørselen etter arbeidskraft i industrien. Slik var det i Storbritannia på 1700-tallet, slik var det i Norge og Japan på 1800-tallet, og slik var det i Sør- Korea og Taiwan på 1900-tallet. I perioden fra jordbruksrevolusjonen til den industrielle revolusjonen var det sjelden et produksjonsoverskudd i jordbruket på mer enn %. I dårlige tider var det hungersnød. Men på 1700-tallet vokste overskuddet i det vesteuropeiske jordbruket til nærmere 50 %. Nederland og Storbritannia var foregangsland. Dermed økte folketallet, og arbeidskraft kunne frigjøres til andre sektorer, for eksempel til industrien. Hva var det som skapte denne produktivitetsøkningen i det britiske jordbruket? I perioden endret eiendomsforholdene seg gradvis. Gjennom den såkalte enclosure-bevegelsen (enclosure betyr inngjerindustri og demokrati

8 ding) overtok godseierklassen stadig større deler av jorda. Jordbrukslandskapet hadde opprinnelig vært et lappeteppe av små og oppdelte teiger. Nå ble åkrene større og bedre tilrettelagt for effektiv drift. Bøndene fikk etter hvert større kunnskaper om gjødselbruk og kornproduksjon, og de omsatte de nye kunnskapene i praktisk handling. Nye vekstsorter som kløver, grønnsaker og potet ble innført, og viktige redskaper, for eksempel plogen, ble forbedret. Bøndene ble også flinkere med dyreavl. Gjennomsnittsvekten på sauer økte fra 10 til 25 kilo i perioden Fra 1630-årene ble det tatt i bruk et nytt dyrkingssystem som kalles avlingsrotasjon. Før 1630 hadde bøndene delt jorda i tre områder, og de lot ett av områdene ligge brakk hvert år, slik at jordsmonnet ikke skulle bli utpint. Avlingsrotasjon betydde at alle de tre jordlappene ble brukt hvert år. På den tredelen som før hadde ligget brakk, ble det enten dyrket planter som tilførte jorda næringsstoffer, eller det ble dyrket fôr til husdyrene. Slik kunne en holde flere sauer og kyr, og det ble mer gjødsel som fornyet jordsmonnet på åkrene. Alle disse endringene økte produksjonen, velstanden, folketallet og mengden av arbeidskraft. Da den industrielle revolusjonen begynte midt på 1700-tallet, arbeidet halvparten av den arbeidsføre befolkningen utenfor jordbruket. I et førindustrielt jordbrukssamfunn var det et svært høyt tall. Den høye befolkningsveksten må nevnes spesielt. Storbritannia hadde i europeisk sammenheng en ekstra høy befolkningsvekst. Menn, kvinner og barn ble derfor presset til å ta det arbeidet de kunne få. Mange brøt opp fra hjemstedet og flyttet til de nye industribyene, der de tok arbeid i fabrikkene. Den voksende befolkningen var også avhengig av mat og klær og ble derfor et marked for både jordbruks- og industriproduksjonen. Storbritannia var kapitalistisk Skulle det bygges fabrikker, var det helt Toskiftebruk En vanlig måte å unngå utpining av jorda på var å dyrke et jordstykke et år og så la det ligge brakk det neste året. Dersom en hadde husdyr, kunne de beite på den delen som lå brakk. Da ble jorda tilført naturlig gjødsel. Toskiftebruk var vanlig i tidlig middelalder. Treskiftebruk Etter ca. 800 gikk mange bønder i Europa over til å dele jorda inn i tre deler. Én del ble sådd om høsten, én del ble sådd om våren og én del lå brakk. Avlingene økte, fordi mer av jorda ble dyrket, og jorda ble mindre sårbar for dårlig vær. Avlingsrotasjon Bønder i Vest-Europa økte avlingene på og 1700-tallet. De fant ut at jorda ikke måtte ligge brakk hvert tredje år dersom de vekslet mellom å dyrke ulike vekster. I stedet for bare å dyrke korn tok de i bruk nye vekster som kløver og poteter. nødvendig med både stor kapital og mange mennesker som var villige til å satse pengene sine. Storbritannia var verdens rikeste og mest kapitalistiske land på 1700-tallet, og det var kanskje den viktigste grunnen til at den industrielle revolusjonen oppstod her. Godseierne, som var drivkraften i effektiviseringen av jordbruket, hadde også inntekter fra andre næringer. Derfor fikk de en åpen holdning til forretningsdrift, og denne holdningen tok de med seg inn i det politiske arbeidet. Godseierklassen hadde en dominerende stilling i Parlamentet, både i Overhuset og i Underhuset. Den var mer kapitalistisk og endringsvillig enn godseierklassen andre steder i verden, og var med på å lage lover som la til rette for kapitalisme og industribygging. Denne lovgivningen bidrog til at både innenlands- og utenlandshandelen økte. På midten av 1700-tallet hadde Storbritannia en handelsflåte på ca skip. Det var mange ganger flere enn Frankrike, som var den argeste konkurrenten, hadde. (vekst A) (vekst A) (vekst B) (vekst B) Brakk Brakk (vekst C) den industrielle revolusjonen Kapittel 1 21

9 Britene prøvde likevel ikke å fremme frihandel mellom landene på 1700-tallet. Tvert imot prøvde de å manipulere den internasjonale handelen ved å forby andre å delta, ved å tvinge gjennom avtaler som bare britene tjente på, og ved å drive slavehandel. De politiske lederne var vant til å krige mot konkurrenter både i Europa og ellers i verden. De hadde som mål å dominere verden både militært og økonomisk. Britene var vinnerne i denne kappestriden og tjente godt økonomisk på det. Handelen skapte et overskudd som kunne investeres i industri. Handelen skaffet dessuten til veie nødvendige råvarer, som bomull fra India og fra sørstatene i USA. Den omfattende handelen, både internt i Storbritannia og med andre land, gjorde britene fortrolige med forretningsdrift. De var vant til å selge og kjøpe varer på et marked. Flertallet av verdens befolkning konsumerte de varene som ble produsert i slekten, eller byttet til seg det de trengte fra naboer og kjente, og det lille som ble til overs, betalte de som oftest i tributt til herskeren. Folk i Vest-Europa generelt, og i Storbritannia spesielt, var mer vant til å kjøpe mat, redskaper og tjenester på et marked. Det var en vane som passet som hånd i hanske med industriproduksjon. Innvandrere og økonomisk utvikling Britene levde i et relativt åpent samfunn. De var religiøst tolerante, og de som ønsket å gå i gang med forretningsdrift, møtte færre hindringer enn i andre land. Denne åpne holdningen til det private initiativ førte til at Storbritannia tok imot et stort antall innvandrere, som i mange tilfeller var driftige forretningsfolk. De tilhørte gjerne andre kirkesamfunn enn den anglikanske kirken. Minoritetene utgjorde bare 20 % av hele befolkningen, men hele 50 % av oppfinnerne, kapitalistene og gründerne i landet kom fra denne gruppa. Vi har mange eksempler fra verdenshistorien der minoriteter har spilt en tilsvarende rolle. Det gjelder for eksempel jødene i middelalderens Europa, kineserne i dagens Indonesia og Malaysia og inderne i Øst-Afrika. Siden det dreier seg om mennesker med ulike religioner, kan vi gå ut fra at det ikke er de religiøse læresetningene som er avgjørende, men den situasjonen en religiøs minoritet befinner seg i. Det var ikke alltid så lett å komme seg opp og fram for minoriteter i de gamle sivilisasjonene på det eurasiatiske kontinentet. De hadde ofte ikke adgang til de yrkene innenfor politikk og religion som gav mest prestisje. Religiøse minoriteter kunne derfor komme i en situasjon der de måtte satse på yrker som ikke hadde høy anseelse. Da kunne handel, forretningsdrift og utlån være nærliggende næringsveier. Det åpne britiske samfunnet virket som en magnet på foretaksomme og forfulgte minoriteter rundt om i Europa. Åpenhet og vitenskap Britene levde i et samfunn som var dynamisk og åpent for nye ideer og oppfinnelser. De var en del av en felles europeisk kulturarv som fra og 1500-tallet systematisk hadde søkt ny kunnskap om naturen gjennom observasjon av naturfenomener og gjennom vitenskapelige eksperimenter. Britenes styrke i denne sammenhengen lå i at de omgjorde teoretiske kunnskaper til praktiske oppfinnelser. Vitenskapsfolk, ingeniører, gründere og håndverkere hadde nær kontakt med hverandre og delte en positiv holdning til vitenskap og teknologi. Noen ganger var det nær sammenheng mellom vitenskapelig kunnskap og praktiske oppfinnelser. Det var for eksempel en nær sammenheng mellom teoretiske kunnskaper i fysikk, vitenskapelige eksperimenter og James Watts oppfinnelse av dampmaskinen. Andre ganger var sammenhengen mellom vitenskap og nye oppfinnelser mindre tydelig. Mange av de viktigste oppfinnelsene i den første fasen av den industrielle revolusjonen ble gjort av praktiske håndverkere som hadde liten eller ingen formell utdanning. Først etter 1830 ble foreningen mellom vitenskap og industri virkelig betydningsfull. 22 DEL 1 industri og demokrati

10 Håndverkerne i Storbritannia Håndverkerlaugene hadde siden middelalderen sett det som sin hovedoppgave å beskytte medlemmenes interesser. Det gjorde de ved å hindre innføring av ny teknologi og ved å sørge for at lønningene var så høye som mulig. Maskiner og konkurranse, der målet var å senke prisene, så de på som en uting. Håndverkerne i Storbritannia var spesielle, sammenliknet med håndverkere i de fleste andre europeiske land. Laugsvesenet var nærmest borte i Storbritannia, og britiske håndverkere var derfor mer innstilt på å forbedre de praktiske produksjonsmetodene enn håndverkere i mange andre land. Industrien flytter i dag til Kina Den industrielle revolusjonen i Storbritannia var uten tvil noe av det viktigste som har skjedd i verdenshistorien. Før år 1800 var det små forskjeller i levestandard mellom sivilisasjonene på det eurasiatiske kontinentet. Men de nye maskinene førte til at først Storbritannia og senere landene i Vest-Europa og Nord- Amerika fikk en mye høyere levestandard enn resten av verden. Kanskje er den vestlige dominansen likevel en parentes i verdenshistorien? Mange av de gamle fabrikkbyene i England sliter nå med arbeidsløshet og fattigdom, mens den mest dynamiske industrialiseringen i dag foregår i kystregionen av Kina. Har du lært dette? 1 Før den industrielle revolusjonen ble nesten alt arbeid utført av musklene til mennesker og dyr. 2 Da forleggersystemet på landsbygda ikke klarte å dekke etterspørselen etter tekstiler, gikk en over til å samle produksjonen i fabrikker. 3 Produktiviteten økte dramatisk som følge av at maskiner gjorde arbeidet. Det er den viktigste årsaken til velstandsøkningen i verden de siste 250 årene. 4 Dampmaskinen var den viktigste oppfinnelsen under den industrielle revolusjonen. 5 De viktigste grunnene til at den industrielle revolusjonen kom i Storbritannia, var at landet hadde jern og kull, at matproduksjonen økte på og 1700-tallet, at mange hadde en kapitalistisk tankegang, og at det britiske samfunnet var tolerant og åpent for innvandrere og nye tanker. Til diskusjon På hvilke måter kan økt innvandring fremme eller hindre økonomisk utvikling? den industrielle revolusjonen Kapittel 1 23

Den industrielle revolusjonen

Den industrielle revolusjonen Elevane skal kunne > gjere greie for hovudtrekk ved den industrielle revolusjonen kapittel 1 Rekonstruksjon av ein av dampmaskinane til James Watt James Watt (1736 1819) konstruerte denne dampmaskinen

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

England frem til den industrielle revolusjonen

England frem til den industrielle revolusjonen England frem til den industrielle revolusjonen Konflikt Konge - parlament Konflikt helt fra 1200-tallet Magna Carta (det store frihetsbrevet) Gav adelen rettigheter mot kongelig makt Overhuset - høyadel/biskoper

Detaljer

5 Nederland Amsterdam

5 Nederland Amsterdam Europa Europa er den nest minste verdensdelen. Europa har hav i nord, vest og sør. Uralfjellene i Russland er grensa mot øst. Det bor mer enn 700 millioner mennesker i Europa. Mer enn halvparten av innbyggerne

Detaljer

India juvelen i kronen. Matrix s 107-112

India juvelen i kronen. Matrix s 107-112 India juvelen i kronen Matrix s 107-112 Solen går aldri ned i det britiske imperiet Britenes viktigste koloni India ble britisk koloni i 1858 Juvelen i kronen viktigste og mest verdifulle koloni Dagens

Detaljer

Europa. Vest-Europa. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Europa. Vest-Europa. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Europa Vest-Europa. Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Europa den nest minste verdensdelen 2 Europa har hav i nord, vest og sør. Uralfjellene i Russland er grensa mot øst. Mer enn 700 millioner

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Lag et sammensatt ord.

Lag et sammensatt ord. Asia Tekst 2 1 2 Lag et sammensatt ord. verdens land kjede delen parten fabrikker vei tøy 3 ? verdensdelen 4 Lag et sammensatt ord. hjem land kjede delen parten fabrikker vei tøy 5 ? hjemland 6 Lag et

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Muntlig eksamen i historie

Muntlig eksamen i historie Muntlig eksamen i historie I læreplanen i historie fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram heter det om eksamen for elevene: Årstrinn Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til

Detaljer

Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg

Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for

Detaljer

BNP per innbygger 1960

BNP per innbygger 1960 Forelesningsnotat nr 12, oktober 2005, Steinar Holden Økonomisk vekst Noen grove trekk:... 1 Måling av økonomisk vekst... 2 Faktorer bak økonomisk vekst... 2 Teorier for økonomisk vekst... 3 Klassisk (malthusiansk)

Detaljer

Geografi i norskundervisningen Europa

Geografi i norskundervisningen Europa Geografi i norskundervisningen Europa Lærerveiledning Målgrupper Geografi i norskundervisningen er utarbeidet med tanke på elever som får grunnskoleopplæring. Det er et læremiddel som passer for nybegynnere

Detaljer

2 Den industrielle revolusjonen og den klassiske kapitalismen

2 Den industrielle revolusjonen og den klassiske kapitalismen 44 2 Den industrielle revolusjonen og den klassiske kapitalismen På Napoleons tid spilte ikke elektrisiteten større rolle enn kristendommen da Tiberius var keiser. Men det er innlysende at denne tekniske

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Sjølingstad Uldvarefabrik og den industrielle revolusjon

Sjølingstad Uldvarefabrik og den industrielle revolusjon FRA ULL TIL FERDIGE STOFFER Sjølingstad Uldvarefabrik og den industrielle revolusjon Et tilbud gjennom Den kulturelle skolesekken i Vest-Agder utviklet av Vest-Agder-museet Sjølingstad Uldvarefabrik Lærerveiledning

Detaljer

Globalisering det er nå det begynner!

Globalisering det er nå det begynner! Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008 Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa

Detaljer

Imperialismen. 1870-1914:"Ny-imperialismen Kolonisering fra 15. tallet

Imperialismen. 1870-1914:Ny-imperialismen Kolonisering fra 15. tallet Imperialismen 1870-1914:"Ny-imperialismen Kolonisering fra 15. tallet Definisjon politisk, økonomisk og militært herredømme utover egne grenser Områder tilhørende Europa/USA 1900 Africa 90.4% Polynesia

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Samfunnsfag HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP. Astrid Brennhagen BOKMÅL. Mellomtrinnet og grunnskole for voksne

Samfunnsfag HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP. Astrid Brennhagen BOKMÅL. Mellomtrinnet og grunnskole for voksne BOKMÅL Astrid Brennhagen Samfunnsfag Mellomtrinnet og grunnskole for voksne HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks:

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Kort om Norges historie

Kort om Norges historie Kort om Norges historie Vikingtida Årene mellom 800 og 1100 e.kr. kaller vi vikingtida. I begynnelsen av vikingtida var ikke Norge ett land, men besto av mange små land med hver sin konge. I år 872 ble

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

Krig og produksjonsfall

Krig og produksjonsfall Norsk industri siden 1829 Industrien 1940-1945 Tor Skoglund Krig og produksjonsfall Norsk industri ble, i likhet med samfunnet for øvrig, sterkt påvirket av annen verdenskrig. Samlet industriproduksjon

Detaljer

Gass fra Frigg til britene Naturgass erstatter kull

Gass fra Frigg til britene Naturgass erstatter kull NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2007 Gass fra Frigg til britene Naturgass erstatter kull Av Miles Oglethorpe En kort historie om gassforsyningen i Storbritannia Det første gass ble brukt til i Storbritannia var

Detaljer

Sammenligning av Amerika og India som kolonier

Sammenligning av Amerika og India som kolonier Sammenligning av Amerika og India som kolonier Skrevet av: Arne A. Andreassen 7. desember 2009 fag: Nyere Historie Bodin VGS, Arne A. Andreassen, Historie 2, arnealex@me.com, tlf: 91744012 Innhold Innledning

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Tallenes historie fra sten og ben til null og én

Tallenes historie fra sten og ben til null og én Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Tallenes historie fra sten og ben til null og én

Detaljer

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Vi trenger energi til alt vi gjør. Mennesker trenger energi hele døgnet. Vi må ha energi for å holde oss varme, for å bevege oss, for å tenke og for å sove.

Detaljer

Annonsér byttefesten i god tid og presiser at det ikke tas i mot søppel. Dette vil høyne kvaliteten på det som leveres inn.

Annonsér byttefesten i god tid og presiser at det ikke tas i mot søppel. Dette vil høyne kvaliteten på det som leveres inn. Annonsér byttefesten i god tid og presiser at det ikke tas i mot søppel. Dette vil høyne kvaliteten på det som leveres inn. Byttefesten starter med inntak av de tingene folk vil bytte. Sett av minst en

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013

Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013 Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013 Elkem er blant verdens ledende selskaper innenfor miljøvennlig produksjon av metaller og materialer

Detaljer

Globalhistorisk atlas. Eivind Heldaas Seland

Globalhistorisk atlas. Eivind Heldaas Seland Globalhistorisk atlas Eivind Heldaas Seland 38 globalhistorisk atlas Gresk og fønikisk bydannelse og ekspansjon Vognføreren fra Delfi, 474 før vår tidsregning. De greske byene rundt Middelhavet og Svartehavet

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Tekniske og industrielle kulturminner med fokus på vannkraft

Tekniske og industrielle kulturminner med fokus på vannkraft Tekniske og industrielle kulturminner med fokus på vannkraft Hva er teknisk og industrielle kulturminner? Tekniske og industrielle kulturminner er «spor etter industriell kultur som er av historisk, teknologisk,

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer

Økonomisk vekst. Forelesning ECON 1310. 22. april 2015

Økonomisk vekst. Forelesning ECON 1310. 22. april 2015 Økonomisk vekst Forelesning ECON 1310 22. april 2015 1 De siste 200 årene har veksten i de rike landene i verden vært formidabel. USA og landene i Vest-Europa og Japan har nå et BNP som målt i faste priser

Detaljer

Hvorfor Norges framtid står r og faller påp. produktivitet, arbeidstimer og kreativitet

Hvorfor Norges framtid står r og faller påp. produktivitet, arbeidstimer og kreativitet Hvorfor Norges framtid står r og faller påp produktivitet, arbeidstimer og kreativitet Erling Røed Larsen, Handelshøyskolen BI, Institutt for samfunnsøkonomi Ringerikskonferansen, 12. oktober 2010 1 Produktivitet

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Hva skjer med kornet på mølla?

Hva skjer med kornet på mølla? Historie Stangeland Mølle har drevet mølleproduksjon siden 1846, da familien Aareskjold etablerte ei havremølle, drevet med vannkraft av Olavskilden (i dag Oalskilden) i Sandnes. I dag er hele produksjonen

Detaljer

1. I Norge er det fem landsdeler. Plasser navnene på kartet.

1. I Norge er det fem landsdeler. Plasser navnene på kartet. 10 LANDSDELER I NORGE 1. I Norge er det fem landsdeler. Plasser navnene på kartet. 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet 4. Midt-Norge 5. Nord-Norge 2. Skriv de retningene som mangler: 11 NORGE I EUROPA

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk

Detaljer

Erling Røed Larsen, Handelshøyskolen BI, Institutt for samfunnsøkonomi. Computerworld, IT-trender, Oslo, 24. mai 2011

Erling Røed Larsen, Handelshøyskolen BI, Institutt for samfunnsøkonomi. Computerworld, IT-trender, Oslo, 24. mai 2011 Produktivitet er alt nesten. Viktige satsninger for bedriften og landet Erling Røed Larsen, Handelshøyskolen BI, Institutt for samfunnsøkonomi Computerworld, IT-trender, Oslo, 24. mai 2011 1 Økonomiske

Detaljer

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket Helge Onsrud Direktør Senter for eiendomsrettigheter og utvikling Statens kartverk SPATIAL DATA FOR THE BENEFIT OF SOCIETY Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket KARTVERKET Forvaltningsorgan

Detaljer

Innhold. Kapittel 3: Europa i revolusjon og krig (1750 1815)... 65 De gamle regimene... 66 Adel og geistlighet... 67 Den store tredjestanden...

Innhold. Kapittel 3: Europa i revolusjon og krig (1750 1815)... 65 De gamle regimene... 66 Adel og geistlighet... 67 Den store tredjestanden... Innhold Kapittel 1: Innledning: Hva slags historie?.................... 13 Hva er globalhistorie?................................ 13 Hvordan så verden ut i 1750?.......................... 17 Hva er nytt?........................................

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Kjell Stokbakken Marine Harvest Norway AS Fra Kulturstruktur til Strukturkultur. Maintech konferansen 2013 Trondheim 040413

Kjell Stokbakken Marine Harvest Norway AS Fra Kulturstruktur til Strukturkultur. Maintech konferansen 2013 Trondheim 040413 1 Kjell Stokbakken Marine Harvest Norway AS Fra Kulturstruktur til Strukturkultur Maintech konferansen 2013 Trondheim 040413 2 Marine Harvest i korte trekk Et av verdens ledende sjømatselskap Verdens største

Detaljer

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske aktuelle lokale, nasjonale eller globale problem og

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Historie VG3 Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Det bør være plass til minst fire faser i undervisningsforløpet: 1. Motivering og

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Nedgang i klesimporten

Nedgang i klesimporten 1 Klesimporten 2012 Nedgang i klesimporten Importen av klær og tilbehør til klær falt med 4,2 prosent i verdi i 2012. I volum var nedgangen 11,7 prosent. Redusert import fra Kina forklarer mye av importreduksjonen

Detaljer

Verkstedet et sted å være. Skrever av Urmakermester Jon J. Lindstrøm.

Verkstedet et sted å være. Skrever av Urmakermester Jon J. Lindstrøm. Verkstedet et sted å være. Skrever av Urmakermester Jon J. Lindstrøm. Fra tidenes morgen. Fra tidenes morgen har verkstedet hatt en viktig plass i menneskets utvikling. En vandring gjennom museenes samlinger

Detaljer

Frankrike sliter med krigsgjeld

Frankrike sliter med krigsgjeld Side 1 av 5 Finanskrise og aristokratiets opprør Adelens kamp mot kongen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15.

Detaljer

Essay: Monopol og demokrati

Essay: Monopol og demokrati Essay: Monopol og demokrati Espen Nordenhaug 2. mai 2010 Innhold 1 Bakgrunn 1 2 Kommunikasjon 2 3 Fra kirkelig dominans til reformasjon og revolusjon 2 4 Teknologisk utvikling 3 5 Reklame 4 6 Fra politisk

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus SpareBank 1 SR-Bank Markets Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus Forusmøtet 2014 29. April 2014 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, Sparebank 1 SR-Bank - 1 - Hvor store blir endringene og hvordan

Detaljer

Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere. Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007

Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere. Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007 Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007 Mitt hovedkrav Forstå den nye globaliserte verden Suksess i fremtiden kommer fra andre

Detaljer

SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid!

SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid! SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid! Kan gjennomføres muntlig ved at elevene må rekke opp hånden eller roper ut gruppas navn, f.eks. "Jotun!" når de vet svaret. Alle

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemåla, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den. I samfunnsfag forstår man grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Norge slik verden oppfatter oss. Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering)

Norge slik verden oppfatter oss. Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering) Norge slik verden oppfatter oss Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering) Om undersøkelsen Innovasjon Norge har sommeren 2016 dybdeintervjuet over 200 næringslivsledere i 15 land om hvordan

Detaljer

Revolusjon! Det gamle samfunnet står for fall (side 12 18)

Revolusjon! Det gamle samfunnet står for fall (side 12 18) Revolusjon! Det gamle samfunnet står for fall (side 12 18) 1 Rett eller feil? 1 Revolusjon betyr store forandringer på kort tid i samfunnet. 2 I et stendersamfunn er loven lik for alle. 3 På 1700-tallet

Detaljer

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført.

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført. Forestillingen om herrefolket Ofrene for Holocaust ble myrdet fordi nazistene så på dem som underlegne mennesker og samtidig en trussel mot sin egen folkegruppe. Nazistene mente selv at de tilhørte et

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Effektivitet. ECON 2915 forelesning 6. Fredag 4. oktober

Effektivitet. ECON 2915 forelesning 6. Fredag 4. oktober ECON 2915 Fredag 4. oktober Produktivitet avhenger både av teknologi og effektivitet Teknologi: kunnskap om bruk av innsatsfaktorene i produksjonen Effektivitet: selve bruken av teknologien og innsatsfaktorene

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering 34-37

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN Periode 1: 34-39 SKOLEÅR 2014-2015 Utforskaren: skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis

Detaljer

Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920.

Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920. 10 Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920. De fleste nordmenn giftet seg stort sett med.. i begynnelsen i det nye

Detaljer

Verden i 2050: Når du blir voksen

Verden i 2050: Når du blir voksen Verden i 2050: Når du blir voksen Scenario 1: Høyteknologi, fortsatt høyt forbruk Miljø Selv om bilene stort sett er utslippsfrie, fortsetter CO2-mengden i atmosfæren å øke. Det skyldes at mange land fortsetter

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

MALTA 11. - 15. JUNI 2011 Dag 2 Da reiste vi med bussen bort til Hagar Qim. Vi tok fergen herfra. Vi tok fergen hit. Hagar Qim og Mnajdra

MALTA 11. - 15. JUNI 2011 Dag 2 Da reiste vi med bussen bort til Hagar Qim. Vi tok fergen herfra. Vi tok fergen hit. Hagar Qim og Mnajdra MALTA 11. - 15. JUNI 2011 Dag 2 Da reiste vi med bussen bort til Hagar Qim. Vi tok fergen herfra Vi tok fergen hit Hagar Qim og Mnajdra Hagar Qim og Mnajdra ble bygget flere århundrer før Stonehenge og

Detaljer

Kostnadskutt i verdikjeden Hva gjør vi?

Kostnadskutt i verdikjeden Hva gjør vi? Count of Load ID YTD Dest Country Total NO 5757 Kostnadskutt i verdikjeden Hva gjør vi? Norsk laks til europeernes middagsbord Ivar Raugstad Logistics Manager Marine Harvest Raw Material & Trade Transport

Detaljer