Boligsosial handlingsplan (Vedtatt av kommunestyret )
|
|
- Kristian Rød
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Boligsosial handlingsplan (Vedtatt av kommunestyret )
2 Boligsosial handlingsplan for Nannestad Forord... 3 Kommunestyrets vedtak Rullering av Boligsosial handlingsplan... 4 Bakgrunn:... 4 Kommunestyrets vedtak om oppstart:... 4 Kommuneplanens føringer... 5 Visjon... 5 Aktive innbyggere med ansvar og initiativ... 5 Våre tettsteder - Strategier... 5 Våre tjenester... 6 Våre tjenester - Strategier... 6 Interkommunalt samarbeid... 6 Statlige føringer... 7 Lovgrunnlag... 7 Lov om sosiale tjenester m.v Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen... 7 Ny plan og bygningslov... 9 Lov om offentlige anskaffelser... 9 Om boligmasse og kommunalt disponerte boliger Eksisterende boligmasse og boligbygging fordelt på boligtype Tallgrunnlag vedrørende kommunalt disponerte boliger i Nannestad og sammenlignbare kommuner Demografiske og sosioøkonomiske forhold som påvirker behovet for kommunalt disponerte boliger Forslag til normtall for kommunalt disponerte boliger Investerings- og driftskostnader for kommunale boliger Statlige føringer og støtteordninger Statlige føringer for boligpolitikken Samspill mellom kommunen og Husbanken Befolkningens helsetilstand, funksjonsnivå og boligbehov Endringer i befolkningens helsetilstand og funksjonsnivå som påvirker behovet for spesielt tilrettelagte boliger Om særskilte grupper Om midlertidig botilbud Føringer, strategier og handlingsrom Samspill mellom kommuneplanens utbyggingsstrategi og de boligsosiale utfordringer. 26 Lokalisering av kommunalt disponerte boliger Sammenhengen mellom kommunens mål for antall / utforming av kommunalt disponerte boliger og kommunens økonomiske handlingsrom Strategi for rehabilitering, utfasing og etablering av kommunal boligmasse Boligsosial strategi Økonomiske konsekvenser: Utgifter knyttet til etablering og drift av kommunale boliger Hvordan husleie kan beregnes Helhetlig organisering av kommunens boligoppgaver Anbefalt ansvarsfordeling for boligoppgaver Økonomiske vurderinger Finans- og driftskostnader: Boligsosial handlingsplan Side 2
3 Målrettede støtteordninger: Innsats av personell: Forord Nannestad kommune har etablert et volum på kommunalt disponerte boliger som i stor grad samsvarer med behovet når man sammenligner seg med tilsvarende kommuner. Imidlertid er strukturen på boligmassen ikke optimal sett i forhold til eksisterende og kommende behov ved at man har for stort innslag av eldre eneboliger. Det anbefales derfor i større grad å satse på leiligheter av ulike størrelser. Nannestad opplever, i likhet med andre kommuner, at for mange kan bli varige leietakere i kommunalt disponerte boliger. Dette bør unngås da det hindrer beboernes muligheter til å skaffe seg en boligkarriere i det ordinære marked og at det reduserer mulighetene for å kunne hjelpe andre innbyggere med behov for kommunalt disponert bolig. Ansvaret for boligoppgaver i Nannestad er fordelt mellom flere virksomheter, noe som kan skape uklarhet for publikum og ulik saksbehandling for ulike grupper. Boligsosial handlingsplan inneholder derfor forslag til strategiske føringer for hvordan de boligsosiale oppgaver bør dimensjoneres, ivaretas og organiseres internt i kommunen. De økonomiske konsekvenser henger sammen med anbefalt ambisjonsnivå for antall boliger samt standard og omfang på de tjenester i hjemmet som kommunen gjør vedtak om. Planen anbefaler at boliger blir et reelt selvkostområde hvor alle kostnader knyttet til boligene finansieres via husleien og at subsidiering av den enkelte bolig skjer gjennom de virkemidler som Nav benytter. Kommunestyrets vedtak Vedtak (31 av 31 stemmer): 1. Boligsosial handlingsplan vedtas. 2. Koordinerende enhet for bestilling og tildeling av tjenester tillegges ansvaret for all tildeling av kommunalt disponerte boliger, med eventuelt tilhørende enkeltvedtak om kommunale tjenester. 3. Det etableres en boligtjeneste som tillegges ansvar for anskaffelser og forvaltning av den kommunalt disponerte boligmasse. 4. Servicekontoret styrkes som det sted hvor brukerne kan henvende seg og få svar knyttet til boligspørsmål. 5. Klager på vedtak om tildeling av kommunalt disponert bolig, med tilhørende tjenester, behandles av det politiske klageorganet. 6. Det lages en bedre oversikt over behovet for forskjellige boligtyper som kommunen må drifte ut planperioden og forslag til en prioritering av disse. Boligsosial handlingsplan Side 3
4 Rullering av Boligsosial handlingsplan Bakgrunn: Rådmannen nedsatte i oktober 2009 en arbeidsgruppe med mandat å evaluere gjeldende Boligsosial handlingsplan Arbeidsgruppen hadde denne sammensetning: Kai Krog Halse (leder) Kolbjørn Grøsland (Teknisk) Ingrun Nordengen (Bistand og omsorg) Kari Bakken (Nav). Rådmannens vurdering: Arbeidsgruppens rapport gir en god beskrivelse av status og utfordringer knyttet til gjeldende boligsosiale handlingsplan. Rådmannen anbefaler at Boligsosial handlingsplan for Nannestad kommune rulleres. Kommunestyrets vedtak om oppstart: 1. Nannestad kommune starter arbeid med rullering av Boligsosial handlingsplan 2. Det nedsettes en arbeidsgruppe med representanter fra Teknisk, Bistand og omsorg, Nav og Rådmannens stab. 3. Rådmannens ledergruppe fungerer som styringsgruppe. 4. Arbeidsgruppen leverer utkast til ny boligsosial handlingsplan for Nannestad kommune i august Arbeidsgruppens medlemmer: Aud Randi Rydland (Nav) Ingrunn Nordengen (Bistand og omsorg) Kolbjørn Grøsland (Teknisk Bolig og eiendom) Kai Krog Halse sekretær (Rådmannens stab) Boligsosial handlingsplan Side 4
5 Kommuneplanens føringer Visjon Nannestads visjon bygger på muligheter til å bevare og videreutvikle Nannestads bokvaliteter med attraktive boligområder, varierte rekreasjonsmuligheter, kultur- og foreningsliv og privat og offentlig tjenestetilbud: Nannestad, Romerikes beste bokommune Føringer for den boligsosiale handlingsplanen: Visjonen om Romerikes beste bokommune må omfatte alle innbyggere. Kommunen må, i dialog med utbyggerne, sikre et større mangfold av leilighetstyper tilpasset ulike innbyggeres livssituasjon og økonomi. Aktive innbyggere med ansvar og initiativ Kommunen blir en stadig viktigere aktør for å gi innbyggerne de tjenester og ytelser som er forankret på statlig hold. En god bokommune har imidlertid en dimensjon utover det å gi innbyggerne rettighetsbaserte ytelser. For at Nannestad fortsatt skal være en god kommune å leve i, er man avhengig av en aktiv tredje sektor. Kommunen, med sine frivillige lag og foreninger, kan være den arena hvor folk kan inngå i fellesskap, ta ansvar og bety noe for andre mennesker. Føringer for den boligsosiale handlingsplanen: Handlingsplanen må legge til rette for at innbyggerne kan inngå som deltakere i et sosialt fellesskap. Eksempelvis kan lag og foreninger gi råd og støtte til innbyggere med lav boevne. Deltakelse i frivillige organisasjoner vil også kunne bidra til at leietakere i kommunalt disponerte boliger blir integrert i konstruktive nettverk. Våre tettsteder - Strategier 1. Styrke Nannestad som kommunesenter ved å legge til rette for etablering av et variert boligtilbud og et attraktivt servicetilbud for innbyggerne, samt planmessig lokalisere tiltak til sentrum, når det ligger til rette for det. 2. Videreutvikle Maura som et attraktivt bosted for arbeidstakere ved Gardermoen. 3. Legge til rette for boligbygging i Eltonåsen med sikte på å utnytte etablert skolekapasitet optimalt. 4. Utvikle Åsgreina som et fullverdig bosted for barnefamilier og arbeidstakere ved Gardermoen. Føringer for den boligsosiale handlingsplanen: Nye boliger bør i størst mulig grad konsentreres til Nannestad sentrum for å sikre en kort avstand til hjelpeapparatet og være lokalisert slik at uteområdene er tilgjengelig året rundt for innbyggere med redusert mobilitet. Kommunesenteret Nannestad vil også være det tettsted hvor man har den beste tilgang til kollektive transportmidler. Boligsosial handlingsplan Side 5
6 Våre tjenester En proaktiv kommune Tidlig innsats, både som handling og som holdning, vil være førende for organisasjonsutvikling og prioriteringer i kommuneplanperioden. Våre tjenester - Strategier 1. Fordele framtidig boligbygging i tid og mellom tettstedene slik at kommunens tekniske og sosiale infrastruktur utnyttes optimalt. 2. Satse på å utvikle boliger med livsløpsstandard, særlig i Nannestad sentrum. 3. Alle inne- og uteområder i Nannestad sentrum skal utformes og vedlikeholdes i samsvar med prinsippene for universell utforming. 4. Sikre et befolkningsgrunnlag i våre tettsteder som gir mulighet for å etablere og drifte nødvendig teknisk infrastruktur innenfor en forsvarlig økonomisk ramme. 5. Fortsette strategien med store kommunale enheter for å sikre effektiv ressursbruk. 6. Styre ressursbruk mot tidlig innsats og forebygging på alle tjenesteområder. 7. Systematisk videreutvikling av kvalitet i tjenestene gjennom god dialog med innbyggerne og nært samarbeid mellom kommunens tjenesteområder. Føringer for den boligsosiale handlingsplanen: Et større tilbud av boliger og uteområder - med universell utforming vil kunne bidra til at eldre mennesker kan bo i egen bolig, og på den måten redusere behovet for omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Tidlig innsats og forebygging innebærer at man i større grad bør satse på å bidra til at alle innbyggere får en mulighet til å etablere seg i egen bolig tilpasset den enkeltes økonomiske muligheter og funksjonsnivå. Interkommunalt samarbeid For Nannestad kommune legges i kommuneplanssammenheng følgende føringer: 1. Arbeide for at Nannestad kommune aktivt deltar i interkommunalt samarbeid, som sikrer innbyggerne er fullverdig tjenestetilbud 2. Fortløpende vurdere muligheter knyttet til endring av kommunestrukturen 3. Videreutvikle ØRU-samarbeidet med særlig vekt på disse områder: a. Overordnet planlegging, så som kommunikasjon øst-vest, togforbindelse mot Lillestrøm og Oslo, arealplanlegging og teknisk infrastruktur b. Effektivisering og kostnadsreduksjoner innen forvaltningssamarbeidet Føringer for den boligsosiale handlingsplanen: Våre innbyggere skal i utgangpunktet få hjelp til å skaffe seg egnet bolig i egen kommune, slik at disse oppgaver i utgangpunktet må løses kommunalt. Imidlertid kan det være aktuelt å samle kompetanse knyttet til tjenesteområder med relativt få brukere i fagmiljø som betjener flere kommuner. Boligsosial handlingsplan Side 6
7 Statlige føringer St.meld. nr. 23 ( ) - Om boligpolitikken inneholder en slik målstruktur: Regjeringens boligpolitiske målstruktur Den overordnede visjon for regjeringens boligpolitikk er at: Alle skal kunne bo godt og trygt. Visjonen skal oppnås gjennom følgende hovedmål og strategier: Tilrettelegge for et velfungerende boligmarked. Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Øke antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder. Lovgrunnlag Lov om sosiale tjenester m.v Lovens formål. Formålet med denne loven er a) å fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, b) bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre Boliger til vanskeligstilte. Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker Opplysning, råd og veiledning. Sosialtjenesten skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan sosialtjenesten ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det. Kommentarer: Loven pålegger kommunen både å gi råd og veiledning, samt å bidra til å skaffe boliger til innbyggere som faller utenfor det ordinære boligmarked. Lovens vektlegging av forebygging samsvarer med kommuneplanens føringer. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 1. Lovens formål Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Boligsosial handlingsplan Side 7
8 Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. 7. Kommunens økonomiske ansvar Den enkelte kommune skal sørge for nødvendige bevilgninger for å yte tjenester som kommunen har ansvaret for etter denne loven. Kostnadene ved tjenester som nevnt i første ledd skal dekkes av den kommunen som etter 3 er ansvarlig for å yte tjenesten. Bare etter regelen i 3 tredje ledd kan det kreves at disse kostnadene skal dekkes av andre. 15. Boliger til vanskeligstilte Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. 18. Stønad til livsopphold De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået. 21. Stønadsformer Økonomisk stønad gis som bidrag, lån, garanti for lån, eller varer og tjenester. Økonomisk stønad i form av lån bør vurderes i forhold til om stønadsmottakeren vil bli i stand til å tilbakebetale lånet. Er stønaden gitt som lån eller garanti for lån, skal vedtaket inneholde bestemmelser om lånevilkårene. Hvis det på grunn av særlige forhold må antas at stønadsmottakeren ikke vil bruke stønaden i samsvar med vilkår som er fastsatt etter 20, kan det vedtas at stønaden helt eller delvis skal gis i form av varer og tjenester. 27. Midlertidig botilbud Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. Kommentarer: Bolig er en grunnleggende forutsetning for at alle kommunens innbyggere skal kunne oppleve sosial trygghet og likeverdighet. Kommunen, ved Nav, har et ansvar for å bistå innbyggerne med råd og veiledning til å anskaffe egen bolig, samt gi nødvendig økonomisk stønad til husleie etter individuell vurdering. Det forutsettes at Nav har nødvendige bevilgninger for å yte tjenester som kommunen har ansvaret for etter denne loven. Nav har ansvaret for å finne midlertidig botilbud for innbyggere i akutt bolignød. Dette kan ivaretas ved bruk av egne beredskapsboliger eller ved innleie på bosenter, campingplasser, hoteller eller lignende. Nav foretar en individuell vurdering av om bruker har behov for bidrag til dekning av utgifter knyttet til midlertidig bolig. Boligsosial handlingsplan Side 8
9 Ny plan og bygningslov Krav til energibruk Forskriften Energieffektivitet (1) Bygning skal tilfredsstille nivå angitt i 14-3 eller ha totalt netto energibehov mindre enn energirammer angitt i Minstekrav i 14-5 skal oppfylles enten 14-3 eller 14-4 legges til grunn. For boligbygning og fritidsbolig med laftede yttervegger gjelder likevel kun 14-5 annet ledd og Forskriften innebærer at netto energiforbruk til oppvarming ikke skal overstige kwh per m 2 bruksareal (BRA) per år. Krav til tilgjengelighet Forskriften Krav om heis i byggverk (2) Bygning med tre etasjer eller flere som har boenhet skal ha heis. Kravet gjelder ikke der atkomst fra inngangsparti til boenhet kun går over én etasje. Løfteplattform kan erstatte heis i bygning med boenhet med tre etasjer. Løfteplattform skal maksimalt betjene 6 boenheter. Kommentar: De nye forskriftene antas å virke prisdrivende for investeringskostnadene knyttet til nye boliger, men vil kunne redusere de løpende utgifter knyttet til energikostnader. Universell utforming av boligene gir også kommunen større spillerom når det gjelder fordeling av den kommunalt disponerte boligmassen mellom ulke brukergrupper. Lov om offentlige anskaffelser Krav til forretningsmessighet og likebehandling 1. Formål Loven og tilhørende forskrifter skal bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessighet og likebehandling. Regelverket skal også bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. 2. Oppdragsgivere som er omfattet Loven gjelder for statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer. Loven gjelder for rettssubjekter som driver virksomhet innenfor forsyningssektorene, i den utstrekning dette følger av internasjonale forpliktelser og forskrifter gitt i medhold av loven. Loven gjelder også for andre rettssubjekter i saker om bygge- og anleggskontrakter, dersom det offentlige yter tilskudd på mer enn 50 prosent av kontraktens verdi. 3. Anskaffelser som er omfattet Loven gjelder anskaffelser av varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider som foretas av oppdragsgivere som nevnt i 2. Loven gjelder ikke anskaffelser som kan unntas etter EØSavtalen artikkel 123. Kommentar: Denne loven stiller større krav til kommunenes saksbehandling i alle typer anskaffelser som blir gjort i det private marked. Kommunen opplever at aktører i markedet henvender seg for å tilby sine produkter og tjenester og det er derfor av største viktighet at alle anskaffelser blir planmessig behandlet og at det legges til rette for konkurranse om alle anskaffelser. Boligsosial handlingsplan Side 9
10 Om boligmasse og kommunalt disponerte boliger Eksisterende boligmasse og boligbygging fordelt på boligtype Under 30 kvm kvm kvm kvm kvm kvm kvm kvm kvm kvm kvm kvm kvm 350 kvm eller større Ukjent Boliger i Nannestad fordelt på størrelse (SSB: 2009) Kommentar: Boligmassen i Nannestad er i stor grad tilpasset kjernefamilier, ved at 32,9 % av boligene har et areal på m 2. 27,2 % av boligene har et areal på 160 m 2 eller større. 25,8 % av boligene har et areal på m 2, mens 4,4 % av boligene er 49 m 2 eller mindre. Et økt tilbud av boliger inntil 60 m 2 vil kunne gjøre det lettere å tilby boliger for innbyggere som lever i en annen familiesituasjon enn den tradisjonelle kjernefamilien Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus 164 Boligblokk 5 92 Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper Boliger i Nannestad fordelt på bygningstype (SSB: 2009) Kommentar: Denne figuren forsterker inntrykket av at boligtilbudet er tilpasset kjernefamiliene, ved at hele 84,2 % av boligmassen i Nannestad utgjøres av eneboliger og tomannsboliger. Familier med svak økonomi og små familier / enehusholdninger har vansker med å finne egnet bolig i Nannestad. Man bør derfor satse på at tilbudet av leiligheter - av Boligsosial handlingsplan Side 10
11 ulik størrelse - økes i perioden, både i det private markedet og som strategi for utvikling av det kommunalt disponerte boligtilbudet. Tallgrunnlag vedrørende kommunalt disponerte boliger i Nannestad og sammenlignbare kommuner Region Variabel Eidsvoll Gjerdrum Hurdal Nannestad Kommunalt disponerte Nes boliger per 1000 Ullensaker innbyggere Gj.snitt Øvre Romerike 14,1 14,5 14,0 14,8 13,6 13,7 13,0 13,2 13,3 Gj.snitt Akershus Gj.snitt kommunegruppe Gj.snitt landet utenom Oslo Kilde: KOSTRA Kommentar: Antall kommunalt disponerte boliger per tusen innbygger i Nannestad ligger på linje med de øvrige kommuner på Øvre Romerike, men noe lavere en snittet for Akershus. Antallet kommunalt disponerte boliger ser ut til å ligge på et riktig nivå i forhold til sammenlignbare kommuner. Dersom man bruker snittet for Akershus som måltall, innebærer det at man må øke antallet kommunalt disponerte boliger med ca. 10 enheter. Dersom man skal opprettholde andelen kommunalt disponerte boliger på dagens nivå fram mot 2015, innebærer det at det må anskaffes i størrelsesorden nye boliger for å holde tritt med kommuneplanens forutsetninger knyttet til befolkningsvekst. Region Variabel Nannestad Gj.snitt Øvre Romerike Kommunalt eide boliger Gj.snitt Akershus som andel av totalt antall Gj.snitt kommunegruppe 08 kommunalt disp. boliger Gj.snitt landet utenom Oslo Kilde: KOSTRA Kommentar: Grunnen til at andelen kommunalt eide boliger er redusert fra 2008 til 2009 i Nannestad, er at boligene ved Teietunet ble holdt utenfor tidligere KOSTRA-rapporteringer. Status for Nannestad er derved at 77% av de kommunalt disponerte boligene er i kommunal eie. En velfungerende boligpolitikk vil måte skapes i samhandling med private aktører. Det kan derfor være fornuftig med et innslag av ca. 25% privat eide boliger av kommunens samlede antall disponerte boliger. Boligsosial handlingsplan Side 11
12 Demografiske og sosioøkonomiske forhold som påvirker behovet for kommunalt disponerte boliger Befolkningsframskrivning (SSSB mmmm) Ungdom ( år ) pluss Ungdom ( år ) pluss Kommentar: I henhold til den siste befolkningsframskrivning fra SSB (alternativ middels), vil kommunens folketall øke med 10% i perioden fram til For gruppen ungdom (21-29 år) vil veksten utgjøre 21%. Veksten i gruppen vil utgjøre 47%, mens tilsvarende vekst for aldersgruppen 80 pluss vil utgjøre 3%. Kommunen har per dato 10 utleieboliger for ungdom. I henhold til befolkningsframskrivningen kan man anta at behovet for slike utleieboliger, forutsatt samme dekningsgrad, øker med ca. 30% fram mot år For å møte dette behovet bør kommunen, i samarbeid med private utbyggere, sikre at det blir etablert boliger i det ordinære marked med en slik standard og pris at det er mulig for ungdom å etablere seg i egen bolig. I følge SSBs prognose vil antallet innbyggere i alderen år stige fra 724 i 2009 til i Dette er innbyggere som kan ha behov for boliger tilpasset mennesker med redusert funksjonsnivå. Det innebærer ikke nødvendigvis at de har behov for omsorgsboliger, men at boligen er utformet ut fra prinsippene om universell utforming. For en del av disse innbyggerne må man påregne at de vil ha behov for hjelp til tilpasning av egen bolig, eventuelt hjelp med å anskaffe en tilpasset bolig. Antall innbyggere 80 år og eldre antas, i henhold til SSBs prognose å holde seg stabilt rundt i perioden fram mot Det indikerer at behovet for omsorgsboliger og sykehjemsplasser til denne aldersgruppen vil være relativt uendret. Veksten i denne aldersgruppen forventes ikke å komme før etter Særskilt om omsorgsboliger: Bistand og omsorg gjorde i januar 2011 en kartlegging av dagens beboere i våre omsorgsboliger fordelt på alder, samt en kartlegging av innbyggere på venteliste, også fordelt på alder. Ved denne kartlegging var det 10 personer på venteliste for omsorgsboliger. Alder Dekning og behov for omsorgsboliger Antall beboere i omsorgsboliger fordelt på alder Antall på venteliste for omsorgsboliger fordelt på alder Behov for omsorgsboliger (beboere + venteliste) år år år år år år år år år år og eldre Sum Boligsosial handlingsplan Side 12
13 Dersom man framskriver dagens behov, beboere pluss innbyggere på venteliste, kan man basert på SSBs befolkningsframskriving få en slik indikasjon på behovet fram mot 2030: Behov i Alder alders gruppen år 0,2 % år 0,2 % år 0,4 % år 0,4 % år 1,0 % år 0,6 % år 1,3 % år 2,2 % år 8,5 % år og eldre 18,2 % Sum Akkumulert behov Kommentar: Kommunen mottar tilbud fra private aktører i markedet om bygging og drift av omsorgsboliger. Dersom kommunen skal bygge boliger i regi av private utbyggere, må vi forholde oss til bestemmelsene i Lov om offentlige anskaffelser. Kommune må også forsikre seg om at man får leietakere i slike omsorgsboliger ut fra de innskudd og den husleie som blir fastsatt for det enkelte prosjekt. Sosiale forhold i Nannestad Husholdningsinntekt i ØRU-kommunene 2007 Inntektsnivå Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal ØRU-kommunene > kr 106 5,0 % 685 6,1 % 528 6,9 % 593 6,9 % 264 6,0 % ,0 % ,5 % kr ,0 % ,2 % ,8 % ,8 % ,0 % ,0 % ,5 % kr ,0 % ,2 % ,8 % ,8 % ,0 % ,0 % ,9 % kr ,0 % ,1 % ,9 % ,9 % ,0 % ,0 % ,4 % kr ,0 % ,1 % ,8 % ,9 % ,0 % ,0 % ,5 % kr ,0 % ,2 % ,8 % ,8 % ,0 % ,0 % ,8 % < kr ,0 % ,1 % 679 8,9 % 677 7,9 % 396 9,0 % 68 6,0 % ,5 % Sum husholdninger Folketall Gj.sn. Husholdningsstørrelse 2,6 2,4 2,4 2,3 2,4 2,3 2,4 Kilde: SSB Kommentar: Inntektsnivået i Nannestad ligger stort sett på gjennomsnittet for ØRUkommunene. Kun Gjerdrum har en lavere andel husholdninger med inntekstnivå under kr. Det kan indikere at behovet for kommunalt disponerte boliger samsvarer med behovet i regionen som helhet. Andel uførepensjonister år Gjerdrum 6,1 6,5 6,4 7,0 7,2 7,3 7,6 8,0 6,5 Ullensaker 7,6 7,8 8,0 8,1 8,5 8,9 9,2 9,4 7,3 Nes 8,8 8,7 8,7 9,1 9,5 10,1 10,6 10,6 9,3 Eidsvoll 10,4 10,3 10,5 11,0 10,9 11,4 12,0 12,1 10,3 Nannestad : 8,8 8,8 9,0 9,1 9,1 9,3 9,1 7,7 Hurdal 10,0 10,6 10,3 10,4 10,5 11,0 11,5 12,0 10,0 Gj.snitt landet utenom Oslo 9,7 9,7 9,8 10,1 10,3 10,5 10,7 10,7 9,3 Gj.snitt Akershus 7,3 7,1 7,3 7,5 7,8 7,9 8,1 8,1 6,9 Gj.snitt kommunegruppe 08 9,4 10,3 10,6 10,9 11,2 11,5 11,8 11,8 10,2 Kilde: KOSTRA (Tall for 2009 foreligger ikke) Kommentar: Andelen uførepensjonister år har vist en nedadgående tendens i de siste årene. I Nannestad var andelen i 2008 på 7,7 - tilsvarende 832 innbyggere. Dette kan være innbyggere som i en viss grad antas å ha behov for hjelp og støtte fra kommunen for å kunne etablere seg i og beholde bolig. En andel av disse innbyggerne antas også å ha behov for tjenester fra kommunen. Boligsosial handlingsplan Side 13
14 Kommune Antall innbyggere Fattige Andel av innbygger-tall Antall barn 0 til 15 år med enslig forsørger Andel av innbygger-tall Psykisk utviklingshemmede 16 år og over Andel av innbygger-tall Antall uføre 18 til 49 år Andel av innbygger-tall Antall flyktninger uten integreringstilskudd Andel av innbygger-tall Eidsvoll ,6 % 762 3,7 % 66 0,32 % 310 1,5 % 224 1,1 % Gjerdrum ,9 % 207 3,5 % 17 0,29 % 57 1,0 % 82 1,4 % Hurdal ,5 % 81 3,1 % 6 0,23 % 38 1,4 % 5 0,2 % Nannestad ,3 % 386 3,5 % 44 0,40 % 113 1,0 % 119 1,1 % Nes ,5 % 609 3,2 % 56 0,30 % 231 1,2 % 200 1,1 % Ullensaker ,8 % ,7 % 54 0,18 % 277 0,9 % 823 2,8 % ØRU ,7 % ,5 % 243 0,27 % ,2 % ,6 % Norge ,4 % ,2 % ,34 % ,3 % ,2 % Kilde: Kommentar: Tabellen over viser at andelen fattige i Nannestad er den laveste i samtlige ØRU-kommuner. Andelen ligger godt under landsgjennomsnittet. Dette indikerer at vårt behov for kommunalt disponerte boliger ikke er større enn i de omkringliggende kommuner. Andelen barn som vokser opp med enslig forsørger ligger på nivå med snittet for ØRUkommunene. Nannestad har en overrepresentasjon av psykisk utviklingshemmede innbyggere i alderen 16 år og eldre. Dette er innbyggere som i overveiende stor grad vil ha permanent behov for en form for omsorgsboliger med tilhørende kommunale tjenester. Andelen uføre år ligger under snittet for ØRU-kommunene og landsgjennomsnittet. Andelen flyktninger uten integreringstilskudd (5 år etter bosetting i kommune) er halvparten av landsgjennomsnittet. Den framtidige andelen flyktninger vil være avhengig av kommunale vedtak om bosetting. Boligsosial handlingsplan Side 14
15 Forslag til normtall for kommunalt disponerte boliger Etterspørsel etter kommunalt disponerte boliger er i hovedsak basert på forhold knyttet til innbyggernes funksjonsnivå, livssituasjon og betalingsevne: 1. Behovet for kommunalt disponerte omsorgsboliger kan ha sammenheng med: a. Antall funksjonshemmede med omsorgsbehov: Forekomsten av ulike funksjonshemminger er relativt lik mellom kommunene, men antall tyngre brukere kan slå sterkt ut i mindre kommuner. b. Antall eldre pleietrengende med omsorgsbehov: En andel av eldre innbyggere vil ha behov for en bolig hvor de kan være mest mulig selvhjulpne, men hvor boligen også er slik tilrettelagt at de kan motta pleie- og omsorgstjenester. c. Innbyggere som bor i universelt utformede boliger vil kunne bo hjemme lengre enn innbyggere i dårlig tilrettelagte boliger hvor også uteområder er lite tilgjengelig. 2. Behovet for kommunalt disponerte boliger er avhengig av tilbudet i det ordinære boligmarked: a. Prisnivået i boligmarkedet høyt prisnivå kan øke etterspørselen etter kommunalt disponerte boliger b. Tilbudet av ulike typer boliger i markedet - lite tilbud av rimelige leiligheter kan øke etterspørselen etter kommunalt disponerte boliger. 3. Behovet for kommunalt disponerte boliger er avhengig arbeidsmarked og lønnsnivå i regionen: a. Høy sysselsettingsgrad og høyt lønnsnivå kam redusere etterspørselen etter kommunalt disponerte boliger b. Lavtlønnsgrupper og marginaliserte arbeidstakere kan oppleve vansker med å komme inn på boligmarkedet dersom det generelle lønnsnivå med tilhørende prisnivå på boliger blir for høyt 4. Etterspørselen etter kommunalt disponerte boliger er avhengig av antallet av slike boliger: a. Dersom kommunen har et stort antall kommunalt disponerte boliger hvor prisnivået er lavere enn i det ordinære boligmarked kan etterspørselen være nærmest ubegrenset. Et stort tilbud av rimelige kommunalt disponerte boliger kan ha den effekt at mennesker med lav betalingsevne flytter til kommunen. b. Dersom kommunen har et lavt antall kommunalt disponerte boliger, og prisnivået er harmonisert med det ordinære boligmarked, vil etterspørselen etter slike boliger synke. Man kan da få den effekt at mennesker med lav betalingsevne flytter fra kommunen. Nannestad kommune har ansvar for å tilby sine innbyggere helse- og sosialtjenester. Dette forutsetter at mottakerne har boforhold (eventuelt plass i institusjon) som gjør at de kan motta slike tjenester. I tillegg har kommunen et ansvar for å gi råd og veiledning for å hjelpe innbyggere som ikke kan skaffe seg egen bolig i det ordinære marked. Basert på tilgjengelig informasjon om boligmarked, inntektsforhold og levekår i sammenlignbare kommuner synes dagens dekningsgrad av kommunalt disponerte boliger på 13 boliger per innbyggere å være et riktig nivå. Boligsosial handlingsplan Side 15
16 Anbefalinger: 1. Det anbefales at dagens dekningsgrad av kommunalt disponerte boliger med 13 boliger per innbyggere opprettholdes i planperioden. 2. Det anbefales at kommunen arbeider aktivt mot aktører i boligmarkedet for å sikre økt variasjon i boligtilbudet med henhold til boligstørrelser og prisnivå. 3. Det anbefales at kommunen gir god informasjon til innbyggerne om mulighetene for å få tilskudd til utbedring / tilpassing av egen bolig dersom boligeier får redusert funksjonsnivå 4. Det anbefales at kommunen gir god informasjon til boligsøkere om muligheten for å etablere seg i egen bolig i det ordinære marked ved bruk av Husbankens låne- og støtteordninger. Boligsosial handlingsplan Side 16
17 Investerings- og driftskostnader for kommunale boliger Status: I henhold til KOSTRA-rapporteringen 2009 har Nannestad kommune kr i brutto driftsutgifter per kommunalt eide bolig. I perioden fra 2004 til 2009 har den årlige kostnadsøkning vært på ca. 8%. Brutto driftsutgifter per bolig ligger høyere i ØRUkommunene enn i fylket samlet sett. Det antas å ha sammenheng med det generelle press på boligmarkedet i vår region, men kan også ha sammenheng med sammensetning og forvaltning av boligmassen. Kommunen hadde i 2009 en samlet netto driftsutgift på ca kr til formålet kommunalt disponerte boliger. Det innebærer at dette formålet i hovedsak er selvfinansiert via husleie og ulike statlige støtteordninger. Dersom våre boliger skal være selvfinansierende, i henhold til KOSTRA-rapporteringen, innebærer det at den gjennomsnittlige husleie må ligge på ca ,- kr per måned. Nannestad kommune har samlede brutto driftsutgifter på drøyt 7 mill kr knyttet til våre kommunalt eide boliger. Dersom man skal opprettholde dagens dekningsgrad, innebærer det at disse utgifter øker opp til 10 mill kr. I tillegg kommer en videreføring av årlige kostnadsveksten på 8%. Dersom husleien blir for høy, innebærer det at beboerne må få økt støtte via Nav for å kunne beholde sin bolig. Dette er kommunale utgifter som ikke gjenspeiles i driftsutgiftene for boligene, men gir høyere utgifter på budsjettet til Nav. Kommunen har erfaring for at det er høye utgifter knyttet til slitasje og skader i en del av den kommunale boligmassen. Ved leie i det private marked kan leietaker eller kommunen også påregne å måtte betale for utgifter knyttet til unormalt høy slitasje av boligene. Korrigerte brutto driftsutgifter per eid bolig kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Gj.snitt landet utenom Oslo kr kr kr kr kr kr kr Gj.snitt Akershus kr kr kr kr kr kr kr Gj.snitt kommunegruppe 08 kr kr kr kr kr kr kr Gjerdrum kr kr kr kr kr kr Ullensaker kr kr kr kr kr kr kr Nes (Ak.) kr kr kr kr kr kr kr Eidsvoll kr kr kr kr kr kr kr Nannestad kr kr kr kr kr kr kr Hurdal kr kr kr kr kr kr Boligsosial handlingsplan Side 17
18 Vurderinger: 1. KOSTRA-tallene for brutto driftsutgifter per eid bolig viser de beløp som faktisk er registrert i kommunens regnskap knyttet til de aktuelle utgiftsposter. Tallene viser ikke hvor mye man burde belaste den enkelte bolig med for å dekke kommunens reelle kostnader knyttet til kapitalutgifter, drifts- og vedlikeholdskostnader. Vår eldste boligmasse har lave kapitalutgifter, men er preget av et etterslep når det gjelder vedlikehold. 2. Dersom vi skal anskaffe et antall nybygde boliger i markedet, vil våre kostnader knyttet til disse boliger ligge på nivå med tilsvarende boliger i det private marked. Det vil medføre at brutto utgifter per kommunal bolig faktisk vil stige. 3. Det er sterke forventninger om at kommunale boliger, av sosialpolitiske grunner, skal ha en rimeligere husleie enn tilsvarende boliger i det private marked. Dette innebærer at boligene på en eller annen måte må subsidieres. Mange kommuner har i den samme situasjon gått over fra å subsidiere boligen (husleie lavere enn kost- / markedspris) til å subsidiere brukeren ved bidrag til husleie fra Nav. Anbefalinger: 1. Det anbefales at husleiene i kommunale boliger i større grad gjenspeiler de reelle kostnader knyttet til avdrag / renter, verdibevarende vedlikehold og øvrige driftskostnader. Det anbefales å innføre en form for gjengs leie som prinsipp for fastsetting av husleie i den enkelte bolig (se kap. Hvordan husleie bør fastsettes). 2. Kommunen bør restrukturere sin kommunalt eide boligmasse slik at man kan tilby boliger av tilstrekkelig størrelse og riktig kvalitet med sikte på å redusere kapital- og driftskostnadene per bolig. 3. Kommunen bør søke samarbeid med private eiendomsforvaltere og boligsamvirket med sikte på å etablere og drifte et økt antall boliger med areal og standard tilpasset brukergruppenes behov. 4. Kommunen bør legge til rette for at beboere kan bli eiere av den kommunalt tildelte bolig. 5. Kommunen bør øke tilbudet om praktisk boveiledning knyttet til den boevne og de vansker den enkelte beboer har. Boligsosial handlingsplan Side 18
19 Statlige føringer og støtteordninger Statlige føringer for boligpolitikken Status: Boligmarkedet i Nannestad domineres av eneboliger, dog med et større innslag av leiligheter i boliger bygd etter år Et slikt boligtilbud stenger ute grupper med lav betalingsevne og/eller redusert funksjonsevne, noe som fører til et press for å få kommunale boliger, trygdeboliger eller plass på sykehjem. Nannestad er tradisjonelt en jordbrukskommune med spredt bosettingsmønster, noe som gjør det vanskelig å legge til rette for universell utforming av uteområder i og rundt våre mindre tettsteder. Anbefalinger: 1. Ved behandling av nye reguleringsplaner legges det vekt på at et antall av boligene har livsløpsstandard, og at uteområder i tilknytning til Nannestad sentrum er universelt utformet og har et vintervedlikehold som sikrer framkommelighet for alle innbyggere. 2. Ved behandling av nye reguleringsplaner legges det vekt på at man får en variert boligmasse tilpasset innbyggere med ulik betalingsevne og familiestatus. 3. Det er et særlig behov for å øke antallet av små leiligheter for at flere kan få mulighet til å anskaffe egen bolig og for at kommunen kan få mulighet til å disponere flere boliger innenfor samme kostnadsramme. Samspill mellom kommunen og Husbanken Status: Husbanken har ulike låne- og støtteordninger. Noen ordninger administrerer Husbanken selv, og noen administreres av kommunen. Både enkelthusstander og kommuner kan benytte Husbankens låneordninger. De kan utgjøre grunnfinansieringen i nøkterne boliger, både selveier og utleieboliger. Boligene kan kjøpes, bygges eller utbedres. Ordningene kan kortfattet oppsummeres slik: 1. Grunnlån skal fremme universell utforming og miljø i nye og eksisterende bosteder, finansiere bosteder til vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen og sikre nødvendig bostedsvekst i distriktene. Grunnlån kan søkes av privatpersoner, utbyggere, boligbyggelag, kommuner, fylkeskommuner, selskap og stiftelser. Grunnlån skal brukes til nye bosteder, utbedring av bosteder, ombygging av bygninger til bosteder og kjøp av nye og brukte utleieboliger. 2. Startlån gis av kommunene til innbyggere i følgende tilfeller: a. Topp- eller fullfinansiering ved kjøp av bolig, b. refinansiering slik at husstanden kan bli boende i nåværende bolig, c. toppfinansiering ved bygging av ny bolig, d. utbedring av bolig. Boligsosial handlingsplan Side 19
20 Kommunene søker Husbanken om midler til videreutlån. Kommunestyret vedtar beløpets størrelse. Husbankens regelverk for tildeling av lån: 3. Boligtilskudd gis av kommunene til økonomisk vanskeligstilte i forbindelse med kjøp av egen bolig, eller til refinansiering i forbindelse med at man har vanskeligheter med å beholde eksisterende bolig. Boligtilskudd til refinansiering er behovsprøvd, og bare de aller mest vanskeligstilte kan regne med å få boligtilskudd. Boligtilskudd kan også gis til tilpasning av bolig pga funksjonshemming. 4. Prosjekteringstilskudd: Tilskudd til prosjektering kan dekke utgifter med inntil kr ,-. Det kan også gis tilskudd til utredning i forkant av prosjekteringen på inntil kr ,-. I spesielle tilfeller kan det gis høyere tilskudd. 5. Tilskudd til oppføring eller kjøp av utleieboliger: Både kommuner og andre juridiske personer kan søke om tilskudd til oppføring eller kjøp av utleieboliger til husstander med svak økonomi. Tilskuddet skal som hovedregel ikke overstige 20 prosent av godkjente anleggskostnader eller salgspris. 6. Investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger: Målgruppen Personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjeneste uavhengig av alder og diagnose, herunder: - eldre - personer med langvarige somatiske sykdommer - personer med utviklingshemming og andre med nedsatt funksjonsevne - personer med psykiske og sosiale problemer Boligtyper Tilskuddet kan brukes til: - økt kapasitet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger - ombygning og utbedring av gamle og uegnede bygninger - fellesarealer nødvendig for å oppnå heldøgns tjeneste i eksisterende omsorgsboliger Tilskuddsutmåling De maksimale tilskuddssatsene er prisjusterte, og er kr for omsorgsboliger og kr for sykehjemsplasser innenfor en maksimal anleggskostnad på 2,088 mill. kr. Hensyn til miljø og universell utforming skal følges opp i forbindelse med tildeling av tilskudd. Nannestad er blant de kommuner som foretar låneopptak i Husbanken til viderelån. Kommuner som administrerer låneordninger på vegne av Husbanken, får også tildelt midler til boligtilskudd for etablering og tilpasning. Per dato er den årlige ramme på 5 mill kroner, med et maksimalt tilskudd på kr. Husbankens regelverk for tilskudd: Boligsosial handlingsplan Side 20
Alle skal bo godt og trygt
Alle skal bo godt og trygt Presentasjon av Husbankens virkemidler Geir Aasgaard 24. okt. 2013 1 Husbanken er underlagt KRD - Kommunal og regional Departementet Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy
DetaljerBolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken
Bolig for (økt ) velferd Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Visjon: Alle skal bo godt & trygt Nasjonale mål & innsatsområder En særlig innsats mot barnefamilier
DetaljerBoligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum
Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Høringsutgave Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...
DetaljerBoligsosiale hensyn i boligplanlegging. Cathrine Nedberg, kommune og marked, Husbanken Drammen 25.mars 2019
Boligsosiale hensyn i boligplanlegging Cathrine Nedberg, kommune og marked, Husbanken Drammen 25.mars 2019 Alle skal bo trygt og godt! Husbankens samfunnsoppdrag er å forebygge at folk blir vanskeligstilte
DetaljerNOTAT uten oppfølging
Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene
DetaljerBoligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum
Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Revidert etter høring Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...
DetaljerAlle skal bo godt og trygt
Alle skal bo godt og trygt Husbankens økonomiske virkemidler Britt-Nina Borge Ane Brorstad Mengshoel Husbanken en velferdsaktør på boligområdet 1. Vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg
DetaljerTilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør
Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge
DetaljerBoligpolitikk i Norge del 2. Christian Hellevang
Boligpolitikk i Norge del 2 Christian Hellevang Så over til bolig Norge er et land der folk flest eier sin egen bolig Kommunenes rolle er i stor grad å hjelpe dem som ikke selv klarer å skaffe seg bolig
DetaljerHUSBANKENS VIRKEMIDLER
Kongsvinger 03.10.2014 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Seniorrådgiver Geir Aasgaard Husbanken er underlagt Kommunal og moderniseringsdpt. Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy 10. okt. 2014 2 Organisasjonskart
DetaljerBoligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009
Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager
DetaljerStartlån. en gunstig låneordning fra kommunen
Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen
DetaljerStavanger kommune slutter seg til de fleste av utredningens anbefalte tiltak. Nedenfor følger Stavanger kommunes kommentarer til utredningen.
Høringsuttalelse NOU 2011:15 Rom for alle, gir en omfattende og grundig gjennomgang av det boligsosiale arbeidet og hvordan dett kan innrettes i kommende år. Den gir oppmerksomhet til samtlige områder
DetaljerBOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov
BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov
DetaljerØkonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand
Økonomiske virkemidler fra Husbanken v/fagdirektør Roar Sand Kommunen kan spare millioner Utredning og prosjekteringstilskudd Boligtilskudd til tilpassing Statlig boligtilskudd Startlån/boligtilskudd Investeringstilskuddet
DetaljerRetten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge
Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner 1 Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.
DetaljerRetten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg
Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.
DetaljerHusbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør
Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbankens rolle i norsk boligpolitikk Statens viktigste virkemiddel mht. gjennomføring
DetaljerVedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549
Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-
DetaljerKristiansund kommune
Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen
DetaljerKriterier for tildeling av bolig
Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål
DetaljerBoligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.
Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.
DetaljerGjennomføring av boligpolitikken
Startlån Gjennomføring av boligpolitikken Mål for bolig og bygningspolitikken o Boliger for alle i gode bomiljø o Trygg etablering o Boforhold som fremmer velferd og deltakelse o Bedre og mer effektive
DetaljerHusbankens boligsosiale virkemidler
SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Komité for helse- og omsorg 04.06.2019 021/19 Formannskap 12.06.2019 068/19 Kommunestyret 20.06.2019 083/19 Eldres råd 03.06.2019 034/19 Funksjonshemmedes råd 03.06.2019
DetaljerOverhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER
Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan
DetaljerTilskudd og lån til kommunale boliger. v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren
Tilskudd og lån til kommunale boliger v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren Finansiering av kommunale boliger 1. Investeringstilskudd (ikke lån) Til omsorgsboliger og sykehjem mm Gjelder tiltak for personer
DetaljerTilrettelagte boliger for alle Kuben yrkesarena v/fagdirektør Roar Sand og seniorrådgiver Geir Aasgaard
Tilrettelagte boliger for alle Kuben yrkesarena 13.06.2014 v/fagdirektør Roar Sand og seniorrådgiver Geir Aasgaard Statsbudsjettet for 2014 Alle skal Alle bo skal godt bo og godt trygt og trygt Godt budsjett
DetaljerHusbankens boligsosiale virkemidler
SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Komité for helse- og omsorg 04.06.2019 021/19 Formannskap 12.06.2019 068/19 Kommunestyret 20.06.2019 083/19 Eldres råd 03.06.2019 034/19 Funksjonshemmedes råd 03.06.2019
DetaljerBOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020
Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020
DetaljerStartlån. en gunstig låneordning fra kommunen
Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen
DetaljerPlanlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes
DetaljerBoligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten
Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig
DetaljerBoligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning
Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale
DetaljerSosial boligpolitikk Demografiske utfordringer Tilgjengelige boliger
Sosial boligpolitikk Demografiske utfordringer Tilgjengelige boliger Kristin Myraunet Hals og Anne Camilla Vaalund Husbanken Midt-Norge Regional plan- og byggesakskonferanse 27.11.2018 Foto: A.C.Vaalund
DetaljerFagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø
Fagdag boligtilpasning Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Husbankens rolle supplere der markedet svikter Øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte grupper Øke forsyningen av rimelige boliger Øke forsyningen
DetaljerBoligsosial handlingsplan Planforslag til høring datert
Boligsosial handlingsplan 2018 2023 Planforslag til høring datert 18.10.2018 Boligsosial handlingsplan for Nannestad 2018-2023 Forord... 3 Rullering av Boligsosial handlingsplan... 3 Boligsosial strategi...
DetaljerRapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt
Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet
DetaljerVedtatt av Skaun kommunestyre 19.6.2014, sak 28/14
Boligsosial handlingsplan 2014-2017 Vedtatt av Skaun kommunestyre 19.6.2014, sak 28/14 ESA sak nr.: 13/1190 Planstatus: Fagplan INNLEDNING 3 OG DEL FOR BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 3 UTVIKLINGSTREKK OG DEMOGRAFI
DetaljerBolig som forutsetning for god rehabilitering
Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer
DetaljerHelhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan. Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken
Helhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken Hvorfor boligsosial planlegging? 2 Behov for planlegging av botilbud
DetaljerHusbankens fokus i boligpolitikken. Bård Øistensen administrerende direktør
Husbankens fokus i boligpolitikken Bård Øistensen administrerende direktør Husbanken bygde landet 2 Antall boliger Husbankens andel av igangsettingen 1953-2013 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000
Detaljerkunnskapsgrunnlag - Hadsel
kunnskapsgrunnlag - Hadsel Innhold INNLEDNING OG BAKTEPPE... 4 1 DEMOGRAFI OG BEFOLKNINGSUTVIKLING... FOLKEMENGDE OG BEFOLKNINGSVEKST PR. UTGANGEN AV 4. KVARTAL 217... ANTALL INNBYGGERE ETTER ALDER 217...
Detaljer- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret
1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres
DetaljerUrban boligplanlegging for alle
Urban boligplanlegging for alle Virkemidler for en god boligplanlegging Seminar, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Karin Lindgård Konst. Regiondirektør Husbanken øst «Bolig er på en måte alt men det er vanskelig
DetaljerBoligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene
Vedlegg 2 21.10.2011 Pri Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Realisering Kap Tiltak Ansvarlig 2012 2013 2014 2015 2016 2017 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er
DetaljerBOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER
BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Utfordringer i bosettingsarbeidet Tilgang på egnet bolig 80,7 Senere familiegjenforening Integrering i lokalsamfunnet Økonomiske rammer Sekundærflytting
DetaljerTilskotskonferanse i Hordaland Helse sosial og barnevern
Tilskotskonferanse i Hordaland 17.01.17 Helse sosial og barnevern - Investeringstilskot til omsorgsbustader og sjukeheimar endringar frå 2017 - Øvrige tilskotsmidlar Lene Løken Vikøren og Frode Hovlandsdal
DetaljerHusbanken fremover. Nytenking Sosial innovasjon Samskaping og samordning
Hva nå da? Husbanken fremover Bolig for velferd er overbygningen for det vi gjør frem til 2020 Husbanken skal være en fremoverlent boligekspert som samarbeider med kommunene og andre statlige aktører Nytenking
DetaljerAverøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE
Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune
DetaljerHvordan møte eldrebølge
Hvordan møte eldrebølge Husbankens virkemidler Birgit C Huse, Rådgiver i Husbanken Husbanken er regjeringens viktigste redskap for å oppnå politiske målsettinger i boligpolitikken Om Husbanken Visjon:
DetaljerBoligsosiale faktaark. Askim kommune
Boligsosiale faktaark Askim kommune 2 Boligsosiale faktaark 3 Innledning Boligsosialt faktaark er utarbeidet i forbindelse med kommunens boligsosiale arbeid. Dokumentet gir en presentasjon av utvalgt statistikk
DetaljerBosetting av flyktninger Husbankens tilbud
Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte
DetaljerSaksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-10 Dato: 25.05.16 Husleiefastsetting i kommunale utleieboliger - erfaringer etter implementering av kostnadsdekkende
DetaljerBoligsosial handlingsplan Vadsø kommune
Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som
DetaljerHva er Husbanken opptatt av? Husbankkonferansen april
Hva er Husbanken opptatt av? Husbankkonferansen 2018 23.-24.april Historien om Husbanken Gradvis dreining fra boligforsyning til boligsosialt arbeid Fra personmarked til kommune Fra boligbank til velferdsetat
DetaljerKommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012
Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Mabel Johansen Regiondirektør Husbanken Region vest Husbankens hovedsatsingsområder Fremskaffe boliger
DetaljerPlanlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PRIVAT BOLIGTILTAK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING - VALG AV BOLIGMODELL
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14071-1 67731/14 16.07.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 04.09.2014 Kommunalstyret
DetaljerSkjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia
Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.12.2014 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.12.2014 Behandlet i
DetaljerPlan for boligutvikling for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune
Plan for boligutvikling for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. 2015. Innledning Formål Denne planen skal være et redskap som kan brukes for å bedre bomiljø og levekår for innbyggerne
DetaljerVeien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler. Husbank-konferansen 2016 Bodø v/ Torhild Berg Skjetne
Veien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler Husbank-konferansen 2016 Bodø 11.10.16 v/ Torhild Berg Skjetne Hvem er kommunale leietakere 2 Utestengt fra boligmarkedet?
DetaljerBoligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene
Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan
DetaljerBehovsmelding til Husbanken 2017
Behovsmelding til Husbanken 2017 Kommuner i Husbankens Storbyprogram og By- og tettstedsprogram har prioritet ved tildeling av Husbankens lån og tilskudd. Kommunene har i år anledning til å dokumentere
DetaljerRETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE
RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte
DetaljerDØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 OPPRETTELSE AV BARNEBOLIG OG EVENTUELL BYGGING AV NYE OMSORGSBOLIGER FUNKSJONSHEMMEDE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret
DetaljerVeien til egen bolig
Veien til egen bolig Sortland kommune er deltaker i prosjektet Ungdom i Svevet, sosialt arbeid rettet mot ungdom i lokale samfunn 2007-2010. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet,
DetaljerVelferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley
Velferdsteknologi Husbankens rolle Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Husbankens tilnærming er boligpolitisk Vi skal: formidle kunnskap og erfaringer være orientert om utviklingen gi
DetaljerUniversell utforming - nødvendig for noen, bra for alle! Boligplanlegging i by Hageselskapet, Kristiansand
Universell utforming - nødvendig for noen, bra for alle! Boligplanlegging i by Hageselskapet, Kristiansand 22.09.16 Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken Regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle
DetaljerSosiale hensyn som grunnlag for utbyggingsstrategi. Marit Iversen
Sosiale hensyn som grunnlag for utbyggingsstrategi Marit Iversen «God planlegging er avgjørende for å sikre effektiv arealbruk, et miljøvennlig transportsystem, tilstrekkelig boligbygging, sunne og trygge
DetaljerFrokostmøte Husbanken Sør
Hvordan lykkes i det boligsosiale arbeidet? Frokostmøte Husbanken Sør 14. mai 2013 Boligsosiale utfordringer - 2010 Mange fattige Høye utleiepriser Mange bostedsløse Mange truet av utkastelse Boligløft
DetaljerRetningslinjer for tildeling av kommunal bolig
NAV STRAND STRAND KOMMUNE Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig Vedtatt av Strand kommunestyre 28.10.2009 sak 47/09 Utleiebolig retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 17/302
SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 17/302 KOMMUNALE BOLIGER Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyrets vedtak (ks 53/17) om bygging av 4 nye boliger
DetaljerBolig tilpasset alle livssituasjoner Husbankens låne- og tilskottsordningar til oppgradering av bustaden
Bolig tilpasset alle livssituasjoner Husbankens låne- og tilskottsordningar til oppgradering av bustaden Skei 2.nov 217 Britt-Nina Borge og Anne Marie Løvik Eksisterende bygningsmasse 2 Illustrasjon Rune
DetaljerBosetting av flyktninger
Bosetting av flyktninger Hva kan Husbanken bidra med? Morten Sandvold avdelingsdirektør «Bolig er roten til alt godt» Bolig som den fjerde velferdspilaren Boligøkonomi, boligstandard og bomiljøkvalitet
DetaljerBård Misund Morten Myking
Bård Misund Morten Myking Stjørdal 19.10.2016 Boligsosial arbeid og planlegging Molde kommune fra 2009 1. Plan- og utviklingsstyret oppnevnt som styringsgruppe i møte 03.11.09. 3b. Kommunale boliger Antall:
DetaljerGODE BOLIGER FOR ALLE
En fremtidsrettet boligpolitikk: GODE BOLIGER FOR ALLE Politisk notat nr. 05/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Brukeren i sentrum Å ha et godt sted og bo er grunnleggende for trygghet og tilhørighet.
DetaljerHusbank konferansen. Mars Bodø Lena Jørgensen
Husbank konferansen Mars 2019 Bodø Lena Jørgensen Hvorfor og hvordan gi hjelp til å kjøpe bolig? Lena Jørgensen, Husbanken nord Bodø Prioriteringer 2019 barn og unge eldre nedsatt funksjonsevne bostedsløse
DetaljerProsjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger
Prosjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger 2016 2017 Sak nr. 2016/1905 1 Innhold 1. Innledning..Side 3 2. Organisering, målgruppe og mål Side 4 3. Trygghet i de kommunale utleieboligene...side
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. Kommunal boligrådgivning Arkivsaksnr.: 10/39972
Saksframlegg Kommunal boligrådgivning Arkivsaksnr.: 10/39972 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar saken om kommunens satsning på boligrådgivning
DetaljerTemaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!
Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot 2027 Vi vil bli bedre! Nittedal kommune Bakgrunn i lovverket for helhetlig boligplan Folkehelseloven 4 og 5; fremme folkehelse og ha nødvendig
DetaljerBoligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport
Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen
DetaljerRETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL OMSORGSBOLIG
Gjeldende fra 01.11.17 RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL OMSORGSBOLIG Kommunen kan tilby kommunal omsorgsbolig til personer som har behov for en tilpasset bolig grunnet sykdom, alder eller funksjonshemming,
DetaljerBoligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15
Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold
DetaljerMøteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste
Trøgstad kommune Møtedato: 31.08.2015 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 69681600. Varamedlemmer møter bare etter nærmere
DetaljerErfaringer fra tre år som programkommune i Boligsosialt utviklingsprogram
Erfaringer fra tre år som programkommune i Boligsosialt utviklingsprogram Bergen, 15. mai 2013 Mariann Dannevig, programleder i Lillehammer kommune Jeg skal snakke om: Hvorfor kommunen søkte om deltakelse
DetaljerVelkommen til konferanse!
Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere
DetaljerSamarbeidet i By- og tettstedsprogrammet. Husbanken øst v/irene Lofthus
Samarbeidet i By- og tettstedsprogrammet Husbanken øst v/irene Lofthus Alle skal ha et godt sted å bo Og alle skal ha mulighet til å skaffe seg og beholde en egnet bolig, og være en del av et trygt bomiljø
DetaljerUtfordringer i Vesterålen og bruken av boligvirkemidler
Utfordringer i Vesterålen og bruken av boligvirkemidler - effekter og muligheter Mona Liss Paulsen og Linn Edvardsen Møte i Vesterålen regionråd 21. november 2008 25-Nov-08 1 Boligen er et sted vi trekker
DetaljerStartlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >
DetaljerBolig og helhetlig oppfølging til ungdom
Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.
DetaljerBoligkartlegging i Sandefjord kommune
Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte
DetaljerGOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER
GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken satser størstedelen
Detaljer«Leve hele livet i egen bolig» Husbankens virkemidler Wenche Ervig
«Leve hele livet i egen bolig» Husbankens virkemidler Wenche Ervig Om Husbanken 317 årsverk Disponerer 20-25 mrd. i årlig utlånsramme Finansierer ca. 5000 nybygde og 2000 utbedrede boliger Disponerer årlig
DetaljerDato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker
Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon
DetaljerBoligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten
Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted
DetaljerNOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden
NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Mariann Blomli, sekretariatsleder Boligsosialt utviklingsprogram 13. september 2011 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt
DetaljerTilrettelagte boliger for alle «Kan jeg bli boende i min bolig livet ut»
Tilrettelagte boliger for alle «Kan jeg bli boende i min bolig livet ut» Husbankens virkemidler Birgit C Huse, Region Sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig
DetaljerBOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER
UKM 2012. Utsikten Kunstsenter. BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER Kvinesdal kommune 2016 2021 Status, utfordringer og satsingsområder Vedtatt: Innhold 1.0 Innledning 2 1.1 Mandat 2 1.2
DetaljerRetningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger
Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt Bystyresak nr. 85/15 i møte den 03.09.2015 Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn
DetaljerBOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE
BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det
DetaljerBoligmelding
Orientering til komite for helse og sosial Boligmelding 2014-2020 03.12.2014 Temaene i meldingen Kommunens organisering Nasjonale mål og føringer Lokale føringer Demografiske utviklingstrekk Kommunens
Detaljer