Boligsosial handlingsplan (Vedtatt av kommunestyret )

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Boligsosial handlingsplan 2011 2015 (Vedtatt av kommunestyret 31.08.2011)"

Transkript

1 Boligsosial handlingsplan (Vedtatt av kommunestyret )

2 Boligsosial handlingsplan for Nannestad Forord... 3 Kommunestyrets vedtak Rullering av Boligsosial handlingsplan... 4 Bakgrunn:... 4 Kommunestyrets vedtak om oppstart:... 4 Kommuneplanens føringer... 5 Visjon... 5 Aktive innbyggere med ansvar og initiativ... 5 Våre tettsteder - Strategier... 5 Våre tjenester... 6 Våre tjenester - Strategier... 6 Interkommunalt samarbeid... 6 Statlige føringer... 7 Lovgrunnlag... 7 Lov om sosiale tjenester m.v Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen... 7 Ny plan og bygningslov... 9 Lov om offentlige anskaffelser... 9 Om boligmasse og kommunalt disponerte boliger Eksisterende boligmasse og boligbygging fordelt på boligtype Tallgrunnlag vedrørende kommunalt disponerte boliger i Nannestad og sammenlignbare kommuner Demografiske og sosioøkonomiske forhold som påvirker behovet for kommunalt disponerte boliger Forslag til normtall for kommunalt disponerte boliger Investerings- og driftskostnader for kommunale boliger Statlige føringer og støtteordninger Statlige føringer for boligpolitikken Samspill mellom kommunen og Husbanken Befolkningens helsetilstand, funksjonsnivå og boligbehov Endringer i befolkningens helsetilstand og funksjonsnivå som påvirker behovet for spesielt tilrettelagte boliger Om særskilte grupper Om midlertidig botilbud Føringer, strategier og handlingsrom Samspill mellom kommuneplanens utbyggingsstrategi og de boligsosiale utfordringer. 26 Lokalisering av kommunalt disponerte boliger Sammenhengen mellom kommunens mål for antall / utforming av kommunalt disponerte boliger og kommunens økonomiske handlingsrom Strategi for rehabilitering, utfasing og etablering av kommunal boligmasse Boligsosial strategi Økonomiske konsekvenser: Utgifter knyttet til etablering og drift av kommunale boliger Hvordan husleie kan beregnes Helhetlig organisering av kommunens boligoppgaver Anbefalt ansvarsfordeling for boligoppgaver Økonomiske vurderinger Finans- og driftskostnader: Boligsosial handlingsplan Side 2

3 Målrettede støtteordninger: Innsats av personell: Forord Nannestad kommune har etablert et volum på kommunalt disponerte boliger som i stor grad samsvarer med behovet når man sammenligner seg med tilsvarende kommuner. Imidlertid er strukturen på boligmassen ikke optimal sett i forhold til eksisterende og kommende behov ved at man har for stort innslag av eldre eneboliger. Det anbefales derfor i større grad å satse på leiligheter av ulike størrelser. Nannestad opplever, i likhet med andre kommuner, at for mange kan bli varige leietakere i kommunalt disponerte boliger. Dette bør unngås da det hindrer beboernes muligheter til å skaffe seg en boligkarriere i det ordinære marked og at det reduserer mulighetene for å kunne hjelpe andre innbyggere med behov for kommunalt disponert bolig. Ansvaret for boligoppgaver i Nannestad er fordelt mellom flere virksomheter, noe som kan skape uklarhet for publikum og ulik saksbehandling for ulike grupper. Boligsosial handlingsplan inneholder derfor forslag til strategiske føringer for hvordan de boligsosiale oppgaver bør dimensjoneres, ivaretas og organiseres internt i kommunen. De økonomiske konsekvenser henger sammen med anbefalt ambisjonsnivå for antall boliger samt standard og omfang på de tjenester i hjemmet som kommunen gjør vedtak om. Planen anbefaler at boliger blir et reelt selvkostområde hvor alle kostnader knyttet til boligene finansieres via husleien og at subsidiering av den enkelte bolig skjer gjennom de virkemidler som Nav benytter. Kommunestyrets vedtak Vedtak (31 av 31 stemmer): 1. Boligsosial handlingsplan vedtas. 2. Koordinerende enhet for bestilling og tildeling av tjenester tillegges ansvaret for all tildeling av kommunalt disponerte boliger, med eventuelt tilhørende enkeltvedtak om kommunale tjenester. 3. Det etableres en boligtjeneste som tillegges ansvar for anskaffelser og forvaltning av den kommunalt disponerte boligmasse. 4. Servicekontoret styrkes som det sted hvor brukerne kan henvende seg og få svar knyttet til boligspørsmål. 5. Klager på vedtak om tildeling av kommunalt disponert bolig, med tilhørende tjenester, behandles av det politiske klageorganet. 6. Det lages en bedre oversikt over behovet for forskjellige boligtyper som kommunen må drifte ut planperioden og forslag til en prioritering av disse. Boligsosial handlingsplan Side 3

4 Rullering av Boligsosial handlingsplan Bakgrunn: Rådmannen nedsatte i oktober 2009 en arbeidsgruppe med mandat å evaluere gjeldende Boligsosial handlingsplan Arbeidsgruppen hadde denne sammensetning: Kai Krog Halse (leder) Kolbjørn Grøsland (Teknisk) Ingrun Nordengen (Bistand og omsorg) Kari Bakken (Nav). Rådmannens vurdering: Arbeidsgruppens rapport gir en god beskrivelse av status og utfordringer knyttet til gjeldende boligsosiale handlingsplan. Rådmannen anbefaler at Boligsosial handlingsplan for Nannestad kommune rulleres. Kommunestyrets vedtak om oppstart: 1. Nannestad kommune starter arbeid med rullering av Boligsosial handlingsplan 2. Det nedsettes en arbeidsgruppe med representanter fra Teknisk, Bistand og omsorg, Nav og Rådmannens stab. 3. Rådmannens ledergruppe fungerer som styringsgruppe. 4. Arbeidsgruppen leverer utkast til ny boligsosial handlingsplan for Nannestad kommune i august Arbeidsgruppens medlemmer: Aud Randi Rydland (Nav) Ingrunn Nordengen (Bistand og omsorg) Kolbjørn Grøsland (Teknisk Bolig og eiendom) Kai Krog Halse sekretær (Rådmannens stab) Boligsosial handlingsplan Side 4

5 Kommuneplanens føringer Visjon Nannestads visjon bygger på muligheter til å bevare og videreutvikle Nannestads bokvaliteter med attraktive boligområder, varierte rekreasjonsmuligheter, kultur- og foreningsliv og privat og offentlig tjenestetilbud: Nannestad, Romerikes beste bokommune Føringer for den boligsosiale handlingsplanen: Visjonen om Romerikes beste bokommune må omfatte alle innbyggere. Kommunen må, i dialog med utbyggerne, sikre et større mangfold av leilighetstyper tilpasset ulike innbyggeres livssituasjon og økonomi. Aktive innbyggere med ansvar og initiativ Kommunen blir en stadig viktigere aktør for å gi innbyggerne de tjenester og ytelser som er forankret på statlig hold. En god bokommune har imidlertid en dimensjon utover det å gi innbyggerne rettighetsbaserte ytelser. For at Nannestad fortsatt skal være en god kommune å leve i, er man avhengig av en aktiv tredje sektor. Kommunen, med sine frivillige lag og foreninger, kan være den arena hvor folk kan inngå i fellesskap, ta ansvar og bety noe for andre mennesker. Føringer for den boligsosiale handlingsplanen: Handlingsplanen må legge til rette for at innbyggerne kan inngå som deltakere i et sosialt fellesskap. Eksempelvis kan lag og foreninger gi råd og støtte til innbyggere med lav boevne. Deltakelse i frivillige organisasjoner vil også kunne bidra til at leietakere i kommunalt disponerte boliger blir integrert i konstruktive nettverk. Våre tettsteder - Strategier 1. Styrke Nannestad som kommunesenter ved å legge til rette for etablering av et variert boligtilbud og et attraktivt servicetilbud for innbyggerne, samt planmessig lokalisere tiltak til sentrum, når det ligger til rette for det. 2. Videreutvikle Maura som et attraktivt bosted for arbeidstakere ved Gardermoen. 3. Legge til rette for boligbygging i Eltonåsen med sikte på å utnytte etablert skolekapasitet optimalt. 4. Utvikle Åsgreina som et fullverdig bosted for barnefamilier og arbeidstakere ved Gardermoen. Føringer for den boligsosiale handlingsplanen: Nye boliger bør i størst mulig grad konsentreres til Nannestad sentrum for å sikre en kort avstand til hjelpeapparatet og være lokalisert slik at uteområdene er tilgjengelig året rundt for innbyggere med redusert mobilitet. Kommunesenteret Nannestad vil også være det tettsted hvor man har den beste tilgang til kollektive transportmidler. Boligsosial handlingsplan Side 5

6 Våre tjenester En proaktiv kommune Tidlig innsats, både som handling og som holdning, vil være førende for organisasjonsutvikling og prioriteringer i kommuneplanperioden. Våre tjenester - Strategier 1. Fordele framtidig boligbygging i tid og mellom tettstedene slik at kommunens tekniske og sosiale infrastruktur utnyttes optimalt. 2. Satse på å utvikle boliger med livsløpsstandard, særlig i Nannestad sentrum. 3. Alle inne- og uteområder i Nannestad sentrum skal utformes og vedlikeholdes i samsvar med prinsippene for universell utforming. 4. Sikre et befolkningsgrunnlag i våre tettsteder som gir mulighet for å etablere og drifte nødvendig teknisk infrastruktur innenfor en forsvarlig økonomisk ramme. 5. Fortsette strategien med store kommunale enheter for å sikre effektiv ressursbruk. 6. Styre ressursbruk mot tidlig innsats og forebygging på alle tjenesteområder. 7. Systematisk videreutvikling av kvalitet i tjenestene gjennom god dialog med innbyggerne og nært samarbeid mellom kommunens tjenesteområder. Føringer for den boligsosiale handlingsplanen: Et større tilbud av boliger og uteområder - med universell utforming vil kunne bidra til at eldre mennesker kan bo i egen bolig, og på den måten redusere behovet for omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Tidlig innsats og forebygging innebærer at man i større grad bør satse på å bidra til at alle innbyggere får en mulighet til å etablere seg i egen bolig tilpasset den enkeltes økonomiske muligheter og funksjonsnivå. Interkommunalt samarbeid For Nannestad kommune legges i kommuneplanssammenheng følgende føringer: 1. Arbeide for at Nannestad kommune aktivt deltar i interkommunalt samarbeid, som sikrer innbyggerne er fullverdig tjenestetilbud 2. Fortløpende vurdere muligheter knyttet til endring av kommunestrukturen 3. Videreutvikle ØRU-samarbeidet med særlig vekt på disse områder: a. Overordnet planlegging, så som kommunikasjon øst-vest, togforbindelse mot Lillestrøm og Oslo, arealplanlegging og teknisk infrastruktur b. Effektivisering og kostnadsreduksjoner innen forvaltningssamarbeidet Føringer for den boligsosiale handlingsplanen: Våre innbyggere skal i utgangpunktet få hjelp til å skaffe seg egnet bolig i egen kommune, slik at disse oppgaver i utgangpunktet må løses kommunalt. Imidlertid kan det være aktuelt å samle kompetanse knyttet til tjenesteområder med relativt få brukere i fagmiljø som betjener flere kommuner. Boligsosial handlingsplan Side 6

7 Statlige føringer St.meld. nr. 23 ( ) - Om boligpolitikken inneholder en slik målstruktur: Regjeringens boligpolitiske målstruktur Den overordnede visjon for regjeringens boligpolitikk er at: Alle skal kunne bo godt og trygt. Visjonen skal oppnås gjennom følgende hovedmål og strategier: Tilrettelegge for et velfungerende boligmarked. Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Øke antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder. Lovgrunnlag Lov om sosiale tjenester m.v Lovens formål. Formålet med denne loven er a) å fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, b) bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre Boliger til vanskeligstilte. Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker Opplysning, råd og veiledning. Sosialtjenesten skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan sosialtjenesten ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det. Kommentarer: Loven pålegger kommunen både å gi råd og veiledning, samt å bidra til å skaffe boliger til innbyggere som faller utenfor det ordinære boligmarked. Lovens vektlegging av forebygging samsvarer med kommuneplanens føringer. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 1. Lovens formål Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Boligsosial handlingsplan Side 7

8 Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. 7. Kommunens økonomiske ansvar Den enkelte kommune skal sørge for nødvendige bevilgninger for å yte tjenester som kommunen har ansvaret for etter denne loven. Kostnadene ved tjenester som nevnt i første ledd skal dekkes av den kommunen som etter 3 er ansvarlig for å yte tjenesten. Bare etter regelen i 3 tredje ledd kan det kreves at disse kostnadene skal dekkes av andre. 15. Boliger til vanskeligstilte Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. 18. Stønad til livsopphold De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået. 21. Stønadsformer Økonomisk stønad gis som bidrag, lån, garanti for lån, eller varer og tjenester. Økonomisk stønad i form av lån bør vurderes i forhold til om stønadsmottakeren vil bli i stand til å tilbakebetale lånet. Er stønaden gitt som lån eller garanti for lån, skal vedtaket inneholde bestemmelser om lånevilkårene. Hvis det på grunn av særlige forhold må antas at stønadsmottakeren ikke vil bruke stønaden i samsvar med vilkår som er fastsatt etter 20, kan det vedtas at stønaden helt eller delvis skal gis i form av varer og tjenester. 27. Midlertidig botilbud Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. Kommentarer: Bolig er en grunnleggende forutsetning for at alle kommunens innbyggere skal kunne oppleve sosial trygghet og likeverdighet. Kommunen, ved Nav, har et ansvar for å bistå innbyggerne med råd og veiledning til å anskaffe egen bolig, samt gi nødvendig økonomisk stønad til husleie etter individuell vurdering. Det forutsettes at Nav har nødvendige bevilgninger for å yte tjenester som kommunen har ansvaret for etter denne loven. Nav har ansvaret for å finne midlertidig botilbud for innbyggere i akutt bolignød. Dette kan ivaretas ved bruk av egne beredskapsboliger eller ved innleie på bosenter, campingplasser, hoteller eller lignende. Nav foretar en individuell vurdering av om bruker har behov for bidrag til dekning av utgifter knyttet til midlertidig bolig. Boligsosial handlingsplan Side 8

9 Ny plan og bygningslov Krav til energibruk Forskriften Energieffektivitet (1) Bygning skal tilfredsstille nivå angitt i 14-3 eller ha totalt netto energibehov mindre enn energirammer angitt i Minstekrav i 14-5 skal oppfylles enten 14-3 eller 14-4 legges til grunn. For boligbygning og fritidsbolig med laftede yttervegger gjelder likevel kun 14-5 annet ledd og Forskriften innebærer at netto energiforbruk til oppvarming ikke skal overstige kwh per m 2 bruksareal (BRA) per år. Krav til tilgjengelighet Forskriften Krav om heis i byggverk (2) Bygning med tre etasjer eller flere som har boenhet skal ha heis. Kravet gjelder ikke der atkomst fra inngangsparti til boenhet kun går over én etasje. Løfteplattform kan erstatte heis i bygning med boenhet med tre etasjer. Løfteplattform skal maksimalt betjene 6 boenheter. Kommentar: De nye forskriftene antas å virke prisdrivende for investeringskostnadene knyttet til nye boliger, men vil kunne redusere de løpende utgifter knyttet til energikostnader. Universell utforming av boligene gir også kommunen større spillerom når det gjelder fordeling av den kommunalt disponerte boligmassen mellom ulke brukergrupper. Lov om offentlige anskaffelser Krav til forretningsmessighet og likebehandling 1. Formål Loven og tilhørende forskrifter skal bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessighet og likebehandling. Regelverket skal også bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. 2. Oppdragsgivere som er omfattet Loven gjelder for statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer. Loven gjelder for rettssubjekter som driver virksomhet innenfor forsyningssektorene, i den utstrekning dette følger av internasjonale forpliktelser og forskrifter gitt i medhold av loven. Loven gjelder også for andre rettssubjekter i saker om bygge- og anleggskontrakter, dersom det offentlige yter tilskudd på mer enn 50 prosent av kontraktens verdi. 3. Anskaffelser som er omfattet Loven gjelder anskaffelser av varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider som foretas av oppdragsgivere som nevnt i 2. Loven gjelder ikke anskaffelser som kan unntas etter EØSavtalen artikkel 123. Kommentar: Denne loven stiller større krav til kommunenes saksbehandling i alle typer anskaffelser som blir gjort i det private marked. Kommunen opplever at aktører i markedet henvender seg for å tilby sine produkter og tjenester og det er derfor av største viktighet at alle anskaffelser blir planmessig behandlet og at det legges til rette for konkurranse om alle anskaffelser. Boligsosial handlingsplan Side 9

10 Om boligmasse og kommunalt disponerte boliger Eksisterende boligmasse og boligbygging fordelt på boligtype Under 30 kvm kvm kvm kvm kvm kvm kvm kvm kvm kvm kvm kvm kvm 350 kvm eller større Ukjent Boliger i Nannestad fordelt på størrelse (SSB: 2009) Kommentar: Boligmassen i Nannestad er i stor grad tilpasset kjernefamilier, ved at 32,9 % av boligene har et areal på m 2. 27,2 % av boligene har et areal på 160 m 2 eller større. 25,8 % av boligene har et areal på m 2, mens 4,4 % av boligene er 49 m 2 eller mindre. Et økt tilbud av boliger inntil 60 m 2 vil kunne gjøre det lettere å tilby boliger for innbyggere som lever i en annen familiesituasjon enn den tradisjonelle kjernefamilien Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus 164 Boligblokk 5 92 Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper Boliger i Nannestad fordelt på bygningstype (SSB: 2009) Kommentar: Denne figuren forsterker inntrykket av at boligtilbudet er tilpasset kjernefamiliene, ved at hele 84,2 % av boligmassen i Nannestad utgjøres av eneboliger og tomannsboliger. Familier med svak økonomi og små familier / enehusholdninger har vansker med å finne egnet bolig i Nannestad. Man bør derfor satse på at tilbudet av leiligheter - av Boligsosial handlingsplan Side 10

11 ulik størrelse - økes i perioden, både i det private markedet og som strategi for utvikling av det kommunalt disponerte boligtilbudet. Tallgrunnlag vedrørende kommunalt disponerte boliger i Nannestad og sammenlignbare kommuner Region Variabel Eidsvoll Gjerdrum Hurdal Nannestad Kommunalt disponerte Nes boliger per 1000 Ullensaker innbyggere Gj.snitt Øvre Romerike 14,1 14,5 14,0 14,8 13,6 13,7 13,0 13,2 13,3 Gj.snitt Akershus Gj.snitt kommunegruppe Gj.snitt landet utenom Oslo Kilde: KOSTRA Kommentar: Antall kommunalt disponerte boliger per tusen innbygger i Nannestad ligger på linje med de øvrige kommuner på Øvre Romerike, men noe lavere en snittet for Akershus. Antallet kommunalt disponerte boliger ser ut til å ligge på et riktig nivå i forhold til sammenlignbare kommuner. Dersom man bruker snittet for Akershus som måltall, innebærer det at man må øke antallet kommunalt disponerte boliger med ca. 10 enheter. Dersom man skal opprettholde andelen kommunalt disponerte boliger på dagens nivå fram mot 2015, innebærer det at det må anskaffes i størrelsesorden nye boliger for å holde tritt med kommuneplanens forutsetninger knyttet til befolkningsvekst. Region Variabel Nannestad Gj.snitt Øvre Romerike Kommunalt eide boliger Gj.snitt Akershus som andel av totalt antall Gj.snitt kommunegruppe 08 kommunalt disp. boliger Gj.snitt landet utenom Oslo Kilde: KOSTRA Kommentar: Grunnen til at andelen kommunalt eide boliger er redusert fra 2008 til 2009 i Nannestad, er at boligene ved Teietunet ble holdt utenfor tidligere KOSTRA-rapporteringer. Status for Nannestad er derved at 77% av de kommunalt disponerte boligene er i kommunal eie. En velfungerende boligpolitikk vil måte skapes i samhandling med private aktører. Det kan derfor være fornuftig med et innslag av ca. 25% privat eide boliger av kommunens samlede antall disponerte boliger. Boligsosial handlingsplan Side 11

12 Demografiske og sosioøkonomiske forhold som påvirker behovet for kommunalt disponerte boliger Befolkningsframskrivning (SSSB mmmm) Ungdom ( år ) pluss Ungdom ( år ) pluss Kommentar: I henhold til den siste befolkningsframskrivning fra SSB (alternativ middels), vil kommunens folketall øke med 10% i perioden fram til For gruppen ungdom (21-29 år) vil veksten utgjøre 21%. Veksten i gruppen vil utgjøre 47%, mens tilsvarende vekst for aldersgruppen 80 pluss vil utgjøre 3%. Kommunen har per dato 10 utleieboliger for ungdom. I henhold til befolkningsframskrivningen kan man anta at behovet for slike utleieboliger, forutsatt samme dekningsgrad, øker med ca. 30% fram mot år For å møte dette behovet bør kommunen, i samarbeid med private utbyggere, sikre at det blir etablert boliger i det ordinære marked med en slik standard og pris at det er mulig for ungdom å etablere seg i egen bolig. I følge SSBs prognose vil antallet innbyggere i alderen år stige fra 724 i 2009 til i Dette er innbyggere som kan ha behov for boliger tilpasset mennesker med redusert funksjonsnivå. Det innebærer ikke nødvendigvis at de har behov for omsorgsboliger, men at boligen er utformet ut fra prinsippene om universell utforming. For en del av disse innbyggerne må man påregne at de vil ha behov for hjelp til tilpasning av egen bolig, eventuelt hjelp med å anskaffe en tilpasset bolig. Antall innbyggere 80 år og eldre antas, i henhold til SSBs prognose å holde seg stabilt rundt i perioden fram mot Det indikerer at behovet for omsorgsboliger og sykehjemsplasser til denne aldersgruppen vil være relativt uendret. Veksten i denne aldersgruppen forventes ikke å komme før etter Særskilt om omsorgsboliger: Bistand og omsorg gjorde i januar 2011 en kartlegging av dagens beboere i våre omsorgsboliger fordelt på alder, samt en kartlegging av innbyggere på venteliste, også fordelt på alder. Ved denne kartlegging var det 10 personer på venteliste for omsorgsboliger. Alder Dekning og behov for omsorgsboliger Antall beboere i omsorgsboliger fordelt på alder Antall på venteliste for omsorgsboliger fordelt på alder Behov for omsorgsboliger (beboere + venteliste) år år år år år år år år år år og eldre Sum Boligsosial handlingsplan Side 12

13 Dersom man framskriver dagens behov, beboere pluss innbyggere på venteliste, kan man basert på SSBs befolkningsframskriving få en slik indikasjon på behovet fram mot 2030: Behov i Alder alders gruppen år 0,2 % år 0,2 % år 0,4 % år 0,4 % år 1,0 % år 0,6 % år 1,3 % år 2,2 % år 8,5 % år og eldre 18,2 % Sum Akkumulert behov Kommentar: Kommunen mottar tilbud fra private aktører i markedet om bygging og drift av omsorgsboliger. Dersom kommunen skal bygge boliger i regi av private utbyggere, må vi forholde oss til bestemmelsene i Lov om offentlige anskaffelser. Kommune må også forsikre seg om at man får leietakere i slike omsorgsboliger ut fra de innskudd og den husleie som blir fastsatt for det enkelte prosjekt. Sosiale forhold i Nannestad Husholdningsinntekt i ØRU-kommunene 2007 Inntektsnivå Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal ØRU-kommunene > kr 106 5,0 % 685 6,1 % 528 6,9 % 593 6,9 % 264 6,0 % ,0 % ,5 % kr ,0 % ,2 % ,8 % ,8 % ,0 % ,0 % ,5 % kr ,0 % ,2 % ,8 % ,8 % ,0 % ,0 % ,9 % kr ,0 % ,1 % ,9 % ,9 % ,0 % ,0 % ,4 % kr ,0 % ,1 % ,8 % ,9 % ,0 % ,0 % ,5 % kr ,0 % ,2 % ,8 % ,8 % ,0 % ,0 % ,8 % < kr ,0 % ,1 % 679 8,9 % 677 7,9 % 396 9,0 % 68 6,0 % ,5 % Sum husholdninger Folketall Gj.sn. Husholdningsstørrelse 2,6 2,4 2,4 2,3 2,4 2,3 2,4 Kilde: SSB Kommentar: Inntektsnivået i Nannestad ligger stort sett på gjennomsnittet for ØRUkommunene. Kun Gjerdrum har en lavere andel husholdninger med inntekstnivå under kr. Det kan indikere at behovet for kommunalt disponerte boliger samsvarer med behovet i regionen som helhet. Andel uførepensjonister år Gjerdrum 6,1 6,5 6,4 7,0 7,2 7,3 7,6 8,0 6,5 Ullensaker 7,6 7,8 8,0 8,1 8,5 8,9 9,2 9,4 7,3 Nes 8,8 8,7 8,7 9,1 9,5 10,1 10,6 10,6 9,3 Eidsvoll 10,4 10,3 10,5 11,0 10,9 11,4 12,0 12,1 10,3 Nannestad : 8,8 8,8 9,0 9,1 9,1 9,3 9,1 7,7 Hurdal 10,0 10,6 10,3 10,4 10,5 11,0 11,5 12,0 10,0 Gj.snitt landet utenom Oslo 9,7 9,7 9,8 10,1 10,3 10,5 10,7 10,7 9,3 Gj.snitt Akershus 7,3 7,1 7,3 7,5 7,8 7,9 8,1 8,1 6,9 Gj.snitt kommunegruppe 08 9,4 10,3 10,6 10,9 11,2 11,5 11,8 11,8 10,2 Kilde: KOSTRA (Tall for 2009 foreligger ikke) Kommentar: Andelen uførepensjonister år har vist en nedadgående tendens i de siste årene. I Nannestad var andelen i 2008 på 7,7 - tilsvarende 832 innbyggere. Dette kan være innbyggere som i en viss grad antas å ha behov for hjelp og støtte fra kommunen for å kunne etablere seg i og beholde bolig. En andel av disse innbyggerne antas også å ha behov for tjenester fra kommunen. Boligsosial handlingsplan Side 13

14 Kommune Antall innbyggere Fattige Andel av innbygger-tall Antall barn 0 til 15 år med enslig forsørger Andel av innbygger-tall Psykisk utviklingshemmede 16 år og over Andel av innbygger-tall Antall uføre 18 til 49 år Andel av innbygger-tall Antall flyktninger uten integreringstilskudd Andel av innbygger-tall Eidsvoll ,6 % 762 3,7 % 66 0,32 % 310 1,5 % 224 1,1 % Gjerdrum ,9 % 207 3,5 % 17 0,29 % 57 1,0 % 82 1,4 % Hurdal ,5 % 81 3,1 % 6 0,23 % 38 1,4 % 5 0,2 % Nannestad ,3 % 386 3,5 % 44 0,40 % 113 1,0 % 119 1,1 % Nes ,5 % 609 3,2 % 56 0,30 % 231 1,2 % 200 1,1 % Ullensaker ,8 % ,7 % 54 0,18 % 277 0,9 % 823 2,8 % ØRU ,7 % ,5 % 243 0,27 % ,2 % ,6 % Norge ,4 % ,2 % ,34 % ,3 % ,2 % Kilde: Kommentar: Tabellen over viser at andelen fattige i Nannestad er den laveste i samtlige ØRU-kommuner. Andelen ligger godt under landsgjennomsnittet. Dette indikerer at vårt behov for kommunalt disponerte boliger ikke er større enn i de omkringliggende kommuner. Andelen barn som vokser opp med enslig forsørger ligger på nivå med snittet for ØRUkommunene. Nannestad har en overrepresentasjon av psykisk utviklingshemmede innbyggere i alderen 16 år og eldre. Dette er innbyggere som i overveiende stor grad vil ha permanent behov for en form for omsorgsboliger med tilhørende kommunale tjenester. Andelen uføre år ligger under snittet for ØRU-kommunene og landsgjennomsnittet. Andelen flyktninger uten integreringstilskudd (5 år etter bosetting i kommune) er halvparten av landsgjennomsnittet. Den framtidige andelen flyktninger vil være avhengig av kommunale vedtak om bosetting. Boligsosial handlingsplan Side 14

15 Forslag til normtall for kommunalt disponerte boliger Etterspørsel etter kommunalt disponerte boliger er i hovedsak basert på forhold knyttet til innbyggernes funksjonsnivå, livssituasjon og betalingsevne: 1. Behovet for kommunalt disponerte omsorgsboliger kan ha sammenheng med: a. Antall funksjonshemmede med omsorgsbehov: Forekomsten av ulike funksjonshemminger er relativt lik mellom kommunene, men antall tyngre brukere kan slå sterkt ut i mindre kommuner. b. Antall eldre pleietrengende med omsorgsbehov: En andel av eldre innbyggere vil ha behov for en bolig hvor de kan være mest mulig selvhjulpne, men hvor boligen også er slik tilrettelagt at de kan motta pleie- og omsorgstjenester. c. Innbyggere som bor i universelt utformede boliger vil kunne bo hjemme lengre enn innbyggere i dårlig tilrettelagte boliger hvor også uteområder er lite tilgjengelig. 2. Behovet for kommunalt disponerte boliger er avhengig av tilbudet i det ordinære boligmarked: a. Prisnivået i boligmarkedet høyt prisnivå kan øke etterspørselen etter kommunalt disponerte boliger b. Tilbudet av ulike typer boliger i markedet - lite tilbud av rimelige leiligheter kan øke etterspørselen etter kommunalt disponerte boliger. 3. Behovet for kommunalt disponerte boliger er avhengig arbeidsmarked og lønnsnivå i regionen: a. Høy sysselsettingsgrad og høyt lønnsnivå kam redusere etterspørselen etter kommunalt disponerte boliger b. Lavtlønnsgrupper og marginaliserte arbeidstakere kan oppleve vansker med å komme inn på boligmarkedet dersom det generelle lønnsnivå med tilhørende prisnivå på boliger blir for høyt 4. Etterspørselen etter kommunalt disponerte boliger er avhengig av antallet av slike boliger: a. Dersom kommunen har et stort antall kommunalt disponerte boliger hvor prisnivået er lavere enn i det ordinære boligmarked kan etterspørselen være nærmest ubegrenset. Et stort tilbud av rimelige kommunalt disponerte boliger kan ha den effekt at mennesker med lav betalingsevne flytter til kommunen. b. Dersom kommunen har et lavt antall kommunalt disponerte boliger, og prisnivået er harmonisert med det ordinære boligmarked, vil etterspørselen etter slike boliger synke. Man kan da få den effekt at mennesker med lav betalingsevne flytter fra kommunen. Nannestad kommune har ansvar for å tilby sine innbyggere helse- og sosialtjenester. Dette forutsetter at mottakerne har boforhold (eventuelt plass i institusjon) som gjør at de kan motta slike tjenester. I tillegg har kommunen et ansvar for å gi råd og veiledning for å hjelpe innbyggere som ikke kan skaffe seg egen bolig i det ordinære marked. Basert på tilgjengelig informasjon om boligmarked, inntektsforhold og levekår i sammenlignbare kommuner synes dagens dekningsgrad av kommunalt disponerte boliger på 13 boliger per innbyggere å være et riktig nivå. Boligsosial handlingsplan Side 15

16 Anbefalinger: 1. Det anbefales at dagens dekningsgrad av kommunalt disponerte boliger med 13 boliger per innbyggere opprettholdes i planperioden. 2. Det anbefales at kommunen arbeider aktivt mot aktører i boligmarkedet for å sikre økt variasjon i boligtilbudet med henhold til boligstørrelser og prisnivå. 3. Det anbefales at kommunen gir god informasjon til innbyggerne om mulighetene for å få tilskudd til utbedring / tilpassing av egen bolig dersom boligeier får redusert funksjonsnivå 4. Det anbefales at kommunen gir god informasjon til boligsøkere om muligheten for å etablere seg i egen bolig i det ordinære marked ved bruk av Husbankens låne- og støtteordninger. Boligsosial handlingsplan Side 16

17 Investerings- og driftskostnader for kommunale boliger Status: I henhold til KOSTRA-rapporteringen 2009 har Nannestad kommune kr i brutto driftsutgifter per kommunalt eide bolig. I perioden fra 2004 til 2009 har den årlige kostnadsøkning vært på ca. 8%. Brutto driftsutgifter per bolig ligger høyere i ØRUkommunene enn i fylket samlet sett. Det antas å ha sammenheng med det generelle press på boligmarkedet i vår region, men kan også ha sammenheng med sammensetning og forvaltning av boligmassen. Kommunen hadde i 2009 en samlet netto driftsutgift på ca kr til formålet kommunalt disponerte boliger. Det innebærer at dette formålet i hovedsak er selvfinansiert via husleie og ulike statlige støtteordninger. Dersom våre boliger skal være selvfinansierende, i henhold til KOSTRA-rapporteringen, innebærer det at den gjennomsnittlige husleie må ligge på ca ,- kr per måned. Nannestad kommune har samlede brutto driftsutgifter på drøyt 7 mill kr knyttet til våre kommunalt eide boliger. Dersom man skal opprettholde dagens dekningsgrad, innebærer det at disse utgifter øker opp til 10 mill kr. I tillegg kommer en videreføring av årlige kostnadsveksten på 8%. Dersom husleien blir for høy, innebærer det at beboerne må få økt støtte via Nav for å kunne beholde sin bolig. Dette er kommunale utgifter som ikke gjenspeiles i driftsutgiftene for boligene, men gir høyere utgifter på budsjettet til Nav. Kommunen har erfaring for at det er høye utgifter knyttet til slitasje og skader i en del av den kommunale boligmassen. Ved leie i det private marked kan leietaker eller kommunen også påregne å måtte betale for utgifter knyttet til unormalt høy slitasje av boligene. Korrigerte brutto driftsutgifter per eid bolig kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Gj.snitt landet utenom Oslo kr kr kr kr kr kr kr Gj.snitt Akershus kr kr kr kr kr kr kr Gj.snitt kommunegruppe 08 kr kr kr kr kr kr kr Gjerdrum kr kr kr kr kr kr Ullensaker kr kr kr kr kr kr kr Nes (Ak.) kr kr kr kr kr kr kr Eidsvoll kr kr kr kr kr kr kr Nannestad kr kr kr kr kr kr kr Hurdal kr kr kr kr kr kr Boligsosial handlingsplan Side 17

18 Vurderinger: 1. KOSTRA-tallene for brutto driftsutgifter per eid bolig viser de beløp som faktisk er registrert i kommunens regnskap knyttet til de aktuelle utgiftsposter. Tallene viser ikke hvor mye man burde belaste den enkelte bolig med for å dekke kommunens reelle kostnader knyttet til kapitalutgifter, drifts- og vedlikeholdskostnader. Vår eldste boligmasse har lave kapitalutgifter, men er preget av et etterslep når det gjelder vedlikehold. 2. Dersom vi skal anskaffe et antall nybygde boliger i markedet, vil våre kostnader knyttet til disse boliger ligge på nivå med tilsvarende boliger i det private marked. Det vil medføre at brutto utgifter per kommunal bolig faktisk vil stige. 3. Det er sterke forventninger om at kommunale boliger, av sosialpolitiske grunner, skal ha en rimeligere husleie enn tilsvarende boliger i det private marked. Dette innebærer at boligene på en eller annen måte må subsidieres. Mange kommuner har i den samme situasjon gått over fra å subsidiere boligen (husleie lavere enn kost- / markedspris) til å subsidiere brukeren ved bidrag til husleie fra Nav. Anbefalinger: 1. Det anbefales at husleiene i kommunale boliger i større grad gjenspeiler de reelle kostnader knyttet til avdrag / renter, verdibevarende vedlikehold og øvrige driftskostnader. Det anbefales å innføre en form for gjengs leie som prinsipp for fastsetting av husleie i den enkelte bolig (se kap. Hvordan husleie bør fastsettes). 2. Kommunen bør restrukturere sin kommunalt eide boligmasse slik at man kan tilby boliger av tilstrekkelig størrelse og riktig kvalitet med sikte på å redusere kapital- og driftskostnadene per bolig. 3. Kommunen bør søke samarbeid med private eiendomsforvaltere og boligsamvirket med sikte på å etablere og drifte et økt antall boliger med areal og standard tilpasset brukergruppenes behov. 4. Kommunen bør legge til rette for at beboere kan bli eiere av den kommunalt tildelte bolig. 5. Kommunen bør øke tilbudet om praktisk boveiledning knyttet til den boevne og de vansker den enkelte beboer har. Boligsosial handlingsplan Side 18

19 Statlige føringer og støtteordninger Statlige føringer for boligpolitikken Status: Boligmarkedet i Nannestad domineres av eneboliger, dog med et større innslag av leiligheter i boliger bygd etter år Et slikt boligtilbud stenger ute grupper med lav betalingsevne og/eller redusert funksjonsevne, noe som fører til et press for å få kommunale boliger, trygdeboliger eller plass på sykehjem. Nannestad er tradisjonelt en jordbrukskommune med spredt bosettingsmønster, noe som gjør det vanskelig å legge til rette for universell utforming av uteområder i og rundt våre mindre tettsteder. Anbefalinger: 1. Ved behandling av nye reguleringsplaner legges det vekt på at et antall av boligene har livsløpsstandard, og at uteområder i tilknytning til Nannestad sentrum er universelt utformet og har et vintervedlikehold som sikrer framkommelighet for alle innbyggere. 2. Ved behandling av nye reguleringsplaner legges det vekt på at man får en variert boligmasse tilpasset innbyggere med ulik betalingsevne og familiestatus. 3. Det er et særlig behov for å øke antallet av små leiligheter for at flere kan få mulighet til å anskaffe egen bolig og for at kommunen kan få mulighet til å disponere flere boliger innenfor samme kostnadsramme. Samspill mellom kommunen og Husbanken Status: Husbanken har ulike låne- og støtteordninger. Noen ordninger administrerer Husbanken selv, og noen administreres av kommunen. Både enkelthusstander og kommuner kan benytte Husbankens låneordninger. De kan utgjøre grunnfinansieringen i nøkterne boliger, både selveier og utleieboliger. Boligene kan kjøpes, bygges eller utbedres. Ordningene kan kortfattet oppsummeres slik: 1. Grunnlån skal fremme universell utforming og miljø i nye og eksisterende bosteder, finansiere bosteder til vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen og sikre nødvendig bostedsvekst i distriktene. Grunnlån kan søkes av privatpersoner, utbyggere, boligbyggelag, kommuner, fylkeskommuner, selskap og stiftelser. Grunnlån skal brukes til nye bosteder, utbedring av bosteder, ombygging av bygninger til bosteder og kjøp av nye og brukte utleieboliger. 2. Startlån gis av kommunene til innbyggere i følgende tilfeller: a. Topp- eller fullfinansiering ved kjøp av bolig, b. refinansiering slik at husstanden kan bli boende i nåværende bolig, c. toppfinansiering ved bygging av ny bolig, d. utbedring av bolig. Boligsosial handlingsplan Side 19

20 Kommunene søker Husbanken om midler til videreutlån. Kommunestyret vedtar beløpets størrelse. Husbankens regelverk for tildeling av lån: 3. Boligtilskudd gis av kommunene til økonomisk vanskeligstilte i forbindelse med kjøp av egen bolig, eller til refinansiering i forbindelse med at man har vanskeligheter med å beholde eksisterende bolig. Boligtilskudd til refinansiering er behovsprøvd, og bare de aller mest vanskeligstilte kan regne med å få boligtilskudd. Boligtilskudd kan også gis til tilpasning av bolig pga funksjonshemming. 4. Prosjekteringstilskudd: Tilskudd til prosjektering kan dekke utgifter med inntil kr ,-. Det kan også gis tilskudd til utredning i forkant av prosjekteringen på inntil kr ,-. I spesielle tilfeller kan det gis høyere tilskudd. 5. Tilskudd til oppføring eller kjøp av utleieboliger: Både kommuner og andre juridiske personer kan søke om tilskudd til oppføring eller kjøp av utleieboliger til husstander med svak økonomi. Tilskuddet skal som hovedregel ikke overstige 20 prosent av godkjente anleggskostnader eller salgspris. 6. Investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger: Målgruppen Personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjeneste uavhengig av alder og diagnose, herunder: - eldre - personer med langvarige somatiske sykdommer - personer med utviklingshemming og andre med nedsatt funksjonsevne - personer med psykiske og sosiale problemer Boligtyper Tilskuddet kan brukes til: - økt kapasitet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger - ombygning og utbedring av gamle og uegnede bygninger - fellesarealer nødvendig for å oppnå heldøgns tjeneste i eksisterende omsorgsboliger Tilskuddsutmåling De maksimale tilskuddssatsene er prisjusterte, og er kr for omsorgsboliger og kr for sykehjemsplasser innenfor en maksimal anleggskostnad på 2,088 mill. kr. Hensyn til miljø og universell utforming skal følges opp i forbindelse med tildeling av tilskudd. Nannestad er blant de kommuner som foretar låneopptak i Husbanken til viderelån. Kommuner som administrerer låneordninger på vegne av Husbanken, får også tildelt midler til boligtilskudd for etablering og tilpasning. Per dato er den årlige ramme på 5 mill kroner, med et maksimalt tilskudd på kr. Husbankens regelverk for tilskudd: Boligsosial handlingsplan Side 20

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner 1 Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

HUSBANKENS VIRKEMIDLER

HUSBANKENS VIRKEMIDLER Kongsvinger 03.10.2014 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Seniorrådgiver Geir Aasgaard Husbanken er underlagt Kommunal og moderniseringsdpt. Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy 10. okt. 2014 2 Organisasjonskart

Detaljer

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand Økonomiske virkemidler fra Husbanken v/fagdirektør Roar Sand Kommunen kan spare millioner Utredning og prosjekteringstilskudd Boligtilskudd til tilpassing Statlig boligtilskudd Startlån/boligtilskudd Investeringstilskuddet

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

GODE BOLIGER FOR ALLE

GODE BOLIGER FOR ALLE En fremtidsrettet boligpolitikk: GODE BOLIGER FOR ALLE Politisk notat nr. 05/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Brukeren i sentrum Å ha et godt sted og bo er grunnleggende for trygghet og tilhørighet.

Detaljer

Vedtatt av Skaun kommunestyre 19.6.2014, sak 28/14

Vedtatt av Skaun kommunestyre 19.6.2014, sak 28/14 Boligsosial handlingsplan 2014-2017 Vedtatt av Skaun kommunestyre 19.6.2014, sak 28/14 ESA sak nr.: 13/1190 Planstatus: Fagplan INNLEDNING 3 OG DEL FOR BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 3 UTVIKLINGSTREKK OG DEMOGRAFI

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Boligsosiale faktaark. Askim kommune

Boligsosiale faktaark. Askim kommune Boligsosiale faktaark Askim kommune 2 Boligsosiale faktaark 3 Innledning Boligsosialt faktaark er utarbeidet i forbindelse med kommunens boligsosiale arbeid. Dokumentet gir en presentasjon av utvalgt statistikk

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Fagdag boligtilpasning Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Husbankens rolle supplere der markedet svikter Øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte grupper Øke forsyningen av rimelige boliger Øke forsyningen

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Utfordringer i bosettingsarbeidet Tilgang på egnet bolig 80,7 Senere familiegjenforening Integrering i lokalsamfunnet Økonomiske rammer Sekundærflytting

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 OPPRETTELSE AV BARNEBOLIG OG EVENTUELL BYGGING AV NYE OMSORGSBOLIGER FUNKSJONSHEMMEDE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PRIVAT BOLIGTILTAK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING - VALG AV BOLIGMODELL

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PRIVAT BOLIGTILTAK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING - VALG AV BOLIGMODELL Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14071-1 67731/14 16.07.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 04.09.2014 Kommunalstyret

Detaljer

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Mabel Johansen Regiondirektør Husbanken Region vest Husbankens hovedsatsingsområder Fremskaffe boliger

Detaljer

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Vedlegg 2 21.10.2011 Pri Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Realisering Kap Tiltak Ansvarlig 2012 2013 2014 2015 2016 2017 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er

Detaljer

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER UKM 2012. Utsikten Kunstsenter. BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER Kvinesdal kommune 2016 2021 Status, utfordringer og satsingsområder Vedtatt: Innhold 1.0 Innledning 2 1.1 Mandat 2 1.2

Detaljer

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter Tilpasning av bolig Finansieringsmuligheter Alle skal bo godt og trygt 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Tilskudd til tilpasning av bolig side 3 Tilskudd (NAV hjelpemiddelsentralen) side 3 Prosjekteringstilskudd side

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

«Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering»

«Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering» «Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering» Monica Ketelsen Husbanken Region vest 1 Regjeringens visjon for boligpolitikken er visjonen for boligpolitikken. Husbanken skal supplere

Detaljer

Høringsforslag vedtatt av kommunestyret 16.12.15 Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune 2016-2020

Høringsforslag vedtatt av kommunestyret 16.12.15 Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune 2016-2020 Høringsforslag vedtatt av kommunestyret 16.12.15 Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune 2016-2020 Innhold Innledning Nasjonale, regionale og lokale føringer for boligpolitikken Målområde 1 Bærekraftig

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 31.08.2015 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 69681600. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.01.2012 1553/2012 2011/2133 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/2 Eldrerådet 23.01.2012 12/2 Råd for funksjonshemmede 24.01.2012 12/2

Detaljer

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Frivolltun bo- og omsorgssenter 1 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse... 2 2. Innledning... 2 3. Hva har skjedd siden forrige boligsosiale handlingsplan?...

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Veien til egen bolig Sortland kommune er deltaker i prosjektet Ungdom i Svevet, sosialt arbeid rettet mot ungdom i lokale samfunn 2007-2010. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet,

Detaljer

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken satser størstedelen

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Formannskapet Møtedato: 01.07.2015 Møtested: Kommunestyresalen,

Detaljer

Prioritert tiltaksliste Tidsplan

Prioritert tiltaksliste Tidsplan Boligsosial handlingsplan 2013-2030 Prioritert tiltaksliste Tidsplan PRIORITERT TILTAKSLISTE MED TIDSPLAN ORGANISERT ETTER BASIS OG MÅL FOR DET BOLIGSOSIALE ARBEID. 1. FREMSKAFFELSE AV BOLIGER 1.1 Kommunens

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

Boligsosiale Faktaark

Boligsosiale Faktaark Boligsosiale Faktaark for programkommunene 2012 Kommunene i Østfold og Akershus 2 www.husbanken.no 3 Innhold Side 1. bruk av startlån. 2007-2010 Antall boliger godkjent av kommunen for finansiering med

Detaljer

Husbankens rolle og virkemidler

Husbankens rolle og virkemidler Husbankens rolle og virkemidler K5-NT Tommy Rønne Februar 2015 Noen satsninger Eksisterende boligmasse. Mange norske boliger mangler god nok funksjonalitet Utfordringer med flere eldre og personer med

Detaljer

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken region Midt-Norge Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt av rådmannen 17.01.2013 Innledende bestemmelser. 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn for søknadsbehandling og

Detaljer

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Velferdsteknologi Husbankens rolle Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Husbankens tilnærming er boligpolitisk Vi skal: formidle kunnskap og erfaringer være orientert om utviklingen gi

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Vedtatt i Skaun kommunestyre 21.03.07, sak 26/07 ESA: 07/135 Utleiebolig - retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling av kommunale

Detaljer

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik Leie til eie Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Stibolts gate Innlegg på programkonferanse i Larvik 15. november 2012 Boligløft for vanskeligstilte: Strakstiltak (1) 1. Utvide

Detaljer

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune

Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune 2013 2016 1 Versjon 0.1 ephorte 2012/1105 Innhold Del I Beskrivelse av planprosessen og grunnlaget for denne...4 1. Forord...4 2.

Detaljer

Stiftelsen Bolig Bygg

Stiftelsen Bolig Bygg 1-1 TILDELINGSREGLER 1.0 Generelt Stiftelsen Bolig Bygg (SBB) er en selvstendig boligstiftelse og skal være en aktiv og synlig aktør innen boligmarkedet i Sør-Varanger kommune (SVK). Boligene skal være

Detaljer

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no www.larvik.kommune.no 07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no 1 www.larvik.kommune.no 07.12.2015 2 BOLIGPLANLEGGING Politikkutforming for innbyggergrupper Larvik kommune legger følgende verdigrunnlag

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/7427-2 60718/15 12.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 03.09.2015 Innvandrerrådet

Detaljer

Ullensaker kommune NAV Ullensaker

Ullensaker kommune NAV Ullensaker Ullensaker kommune NAV Ullensaker SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 25/12 Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 25.04.2012 ORIENTERING OM STATUS FOR HUSLEIEKOSTNADER I KOMMUNEN Vedtak Hovedutvalg

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Leknes 16.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Husbankens låne- og tilskuddsordninger

Husbankens låne- og tilskuddsordninger Husbankens låne- og tilskuddsordninger Retningslinjer for Stange kommune Vedtatt av kommunestyret 17. september 2014 åpenhet trygghet mangfold Retningslinjer for tildeling av startlån og tilskudd i Stange

Detaljer

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Den norske regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle skal

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m.

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Nannestad kommune Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Vedtatt av kommunestyret 17.3.2010, k-sak 9/10, revidert av Kommunestyret den 18.03.2014,

Detaljer

Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing

Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing Nasjonal konferanse om kommunal boligforvaltning, NKF, 14.02.2012 Karin Lindgård,ass.regiondirektør Husbanken Region

Detaljer

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen Administrerende direktør

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen Administrerende direktør Nytt fra Husbanken Bård Øistensen Administrerende direktør Det har vært et krevende år 2 3 Urovekkende utviklingstrekk? 4 Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er ingen generell boligbank Husbanken

Detaljer

Kunsten å se hele bildet

Kunsten å se hele bildet Kunsten å se hele bildet Om boligpolitikk i Malvik kommune Malvik kommune har gjennom mange år utmerket seg med en aktiv boligpolitikk, og har vist at mange vanskeligstilte på boligmarkedet kan hjelpes

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Virksomhet eiendom og kommunalteknikk BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 2009

STOKKE KOMMUNE Virksomhet eiendom og kommunalteknikk BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 2009 Virksomhet eiendom og kommunalteknikk BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 2009 Revidert 15.02.2006 VISJON: BOLIGEN UTGJØR ET FUNDAMENT I MENNESKERS LIVSKVALITET ALLE SKAL HA EN TRYGG OG TILSTREKKELIG BOLIG

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Bolig for velferd (2014 2020)

Bolig for velferd (2014 2020) Bolig for velferd (2014 2020) En samlet velfersstatlig strategi Et oppdrag om å samle og målrette den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet 5 departementer står bak strategien:

Detaljer

«Boliger som er gode å bli gamle i» Om grunnlaget for Husbankens satsing. Bård Øistensen, administrerende direktør

«Boliger som er gode å bli gamle i» Om grunnlaget for Husbankens satsing. Bård Øistensen, administrerende direktør «Boliger som er gode å bli gamle i» Om grunnlaget for Husbankens satsing Bård Øistensen, administrerende direktør Husbankens rolle er å supplere 1. Bidra til å øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Husbankens låne- og tilskuddsordninger Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Ordninger Startlån Boligtilskudd Boligtilskudd til etablering Boligtilskudd

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Tynset kommune. Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012. Innhold

Boligsosial handlingsplan Tynset kommune. Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012. Innhold Boligsosial handlingsplan Tynset kommune Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012 Innhold 1 11. 6 vedlegg 2 1. Innledning Boligsosial handlingsplan er en temaplan og må inngå som del av kommunens

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune.

Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. Innledning Formål Denne planen skal være et redskap som kan brukes for å bedre bomiljø og levekår for

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Boligutvikling... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Status... 3 1.2.1 Fakta om tjenesteområdet... 3 1.3

Detaljer

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Bolig for velferd, 19. mai 2015 Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Første bolig skal være en god og varig bolig Beliggenhet!! Larvik kommune forsøker å anskaffe boliger i et bomiljø

Detaljer

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing Drammen kommune 16.03.2016 Drammen kommunes forventninger til storbysatsingen Utvikling og kompetanse Gjennom satsingen og nettverksarbeid ønsker vi å få

Detaljer

Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken

Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken HB 8.B.1 - Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken - Side 1 av 4 HB 8.B.1 06.2008 Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken Innhold: 1 Formål 2 Hva kan det gis tilskudd til 3 Hvem kan det gis

Detaljer

Boligsosial handlingsplan utkast

Boligsosial handlingsplan utkast Agenda 1. Status på arbeidet med Boligsosial handlingsplan 2. Status på delprosjektene Boligtjenesten og Leie til eie 3. Forslag til prioriterte innsatsområder i 2012 4. Økonomi 5. Eventuelt Boligsosial

Detaljer

Meld.St 17 (2012-2013)

Meld.St 17 (2012-2013) Meld.St 17 (2012-2013) Byggje-bu-leve Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITÉ avgitt 30. april 2013 30.04.13

Detaljer

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret den 20.10.13 i k.sak 075/13 samt justert av Rådmannen med virkning fra 15.05.14 i henhold til ny forskrift om startlån

Detaljer

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen administrerende direktør

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen administrerende direktør Nytt fra Husbanken Bård Øistensen administrerende direktør Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er ingen generell boligbank Husbanken er regjeringens viktigste redskap til å oppnå politiske

Detaljer

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Søgne kommune Arkiv: 252 Saksmappe: 2012/932-9819/2015 Saksbehandler: Bente Hamre Dato: 06.03.2015 Saksframlegg Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/15

Detaljer

Rutinebeskrivelse for utleieboliger i

Rutinebeskrivelse for utleieboliger i Rutinebeskrivelse for utleieboliger i Målselv kommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Virkeområde... 3 har ansvar for utleie av kommunale boliger.... 3 består av følgende medlemmer:... 3 2. Lovgrunnlag... 3 3.

Detaljer