Rapport fra Akustikk-måling Ingebrigt Davik-Huset, Storsalen Haram kommune i Møre og Romsdal

Transkript

1 Rapport fra Akustikk-måling Ingebrigt Davik-Huset, Storsalen Haram kommune i Møre og Romsdal Møre og Romsdal Musikkråd Ingebrigt Davik-huset består av i alt om lag 2250 m2 fordelt over tre etasjer. I de fire andre etasjene i huset ligg det sjukeheim med 50 plassar, 24 omsorgsboliger, kafé og næringsareal. Ingebrigt Davik-huset har fått navn etter den folkekjære fjørtoftingen, som er mest kjent for historiene frå Taremareby. I kulturhuset finner du storsal, kinosal, ungdomsarena og lokale for møte, konferanser og utstillinger. Storsalen har et skyvbart amfi med plass til 310 personar, i tillegg til 4 plasser for rullestolbrukere og tekniker. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf nmr@musikk.no

2 REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 1534_01_amfi inne* Dato for målingen Oppdragsgiver Utarbeidet av Kontrollert av Hans Pareliussen v/ingebrigt Davik-Huset Joachim Orvik og Jonas Høgseth Jon G Olsen Sign Sign Godkjent av Kommune, fylke Høyttaler type Mikrofon type Hus Rom Type Publikumskapasitet Antall konserter sist år (ca) Sjanger Hovedbruksformål Volum Else Marie Outzen Sign Arne- Dag Gjerde Sign Haram, Møre og Romsdal NORSONIC Nor 250 Egen basshøytaler? m/forsterker Nor 280 BSWA 201 Ingebrigt Davik-Huset Storsalen Flerbrukssal 310 sitteplasser i amfi. 600 ståplasser uten amfi Stor aktivitet Forsterket musikk, lydsvake og lydsterke grupper. Konserter for forsterket musikk, akustiske lydsvake og lydsterke grupper og teater m 3 Ja X Nei Lengde/bredde/høyde 23,6 x 16,1 x 10,5 m Scene 7,9 x 16,1 x 10,5 m Beskrivelse av lokalet Hele salen er rektangulær der scene er en del av salen som kun er fysisk adskilt fra sal med hengende tepper. Skiller man sceneområde fra sal, så er salen mer kvaderatisk. Scenen er en del av salen og gulvnivået i salen. Overflate Vegg av dobbel gips, gulv av malt tregulv, diffusorer på hver av langveggene, stoler i amfi av stoff med fyll. Side 2 av 13

3 Etterklangstid, tom sal (amfi inne) Se side 4 Bassfaktor 1: Bassfaktor 2: Kommentar til etterklangtid Flutterekko er hørbart enkelte plasser i salen Bakgrunnstøy 31 dba Kommentar til bakgrunnstøy Lite hørbar støy, men litt dyp rumling som antas å være ventilasjonsanlegg. Svak sus fra PA Kommentarer vedr målingen Etterklangs målinger har blitt gjort separat med amfi inne og ute I følge daglig leder så er det tilbakemeldinger fra lydteknikere Øvrige kommentarer og andre om at salen har lite definisjon i diskant og at det er uryddig og rumlete i de nedre bassfrekvensene. Dette ved bruk av PA til forsterket musikk. KONKLUSJON Ut i fra NMR`s normer og anbefalinger så egner salen seg best til lydsterke grupper og ensembler. Som vist på neste side så ser man hvor salen befinner seg i forhold til de forskjellige kategorier, og salen er godt innenfor anbefalt etterklangstid for lydsterke grupper med amfiet inne. Med lydsterke grupper menes akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er større amatørkorps over musikere og symfoniorkestre. Storband regnes også med i denne gruppen siden lydproduksjonen hovedsakelig er akustisk selv om det også benyttes forsterkere på enkelte instrumenter. Med amfiet ute så ser man at etterklangstiden blir ca. 0,53 sekunder kortere enn når det er inne, og nærmer seg da kategori for forsterket musikk. Verdiene i bassfaktor blir høyere med amfiet ute. Etter kommentarer fra brukere så er det problem med at det blir for mye bass/rumling i salen når det utøves forsterket popmusikk ut over PA. Det ser en på etterklangstiden i de lave frekvensene, både når amfiet er inne og ute. Bakgrunnsstøyen er akseptabel til forsterket musikk, men den er noe høy for lydsvak(akustisk) og lydsterk musikk hvor NMRs anbefalinger sier maks 25 dba. Skal man oppfylle krav til etterklangstid i de forskjellige kategoriene så bør man ha mulighet til å variere akustikken i salen. Side 3 av 13

4 Viser gjennomsnitt etterklangstid med amfi inne og ute. Amfiet inne: Etterklangstid gjsn 1,55 Bassfaktor 1 (63Hz) 1,22 Bassfaktor 2 (125Hz) 1,29 Amfiet ute: Etterklangstid gjsn 1,22 Bassfaktor 1 (63Hz) 1,33 Bassfaktor 2 (125Hz) 1,42 Viser i hvilken kategori salen havner: =MED AMFIET UTE Side 4 av 13

5 FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang Måling foretatt med amfiet inne Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Måling foretatt med amfiet ute: Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Side 5 av 13

6 Spredning pr frekvens med amfiet inne: Bruk av to høytalerplasseringer hvorav en langt inn på scene og en helt ute på scenekant på linje med PA. Fra ca 500Hz kan man se at høytalerplasseringene skiller ut forskjellige verdier i etterklang. Øverste utskillbare kurve er fra høytalerplassering på linje med PA. Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Spredning pr frekvens med amfiet ute: Her også med to plasseringer av høyttaler. Man kan tydelig se at kurven er mer samlet og at etterklangstiden er litt lavere i det øvre spekteret når amfiet er kjørt ut. Side 6 av 13

7 Figurer / diagrammer 2. Bakgrunnstøy Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens 3a. Tabell etterklangstid Amfi inne: Frekvens Etterklang 1,84 1,96 1,97 1,89 1,97 1,82 1,52 1,55 1,61 1,64 1,52 1,55 1,54 1,46 1,49 1,44 1,34 1,25 1,16 Amfi ute: Frekvens Etterklang 1,53 1,62 1,74 1,66 1,61 1,60 1,50 1,36 1,34 1,30 1,21 1,18 1,19 1,13 1,12 1,11 1,01 0,99 0,90 3b. Tabell bakgrunnsstøy Frekvens dba Side 7 av 13

8 BILDER Side 8 av 13

9 Side 9 av 13

10 Side 10 av 13

11 Side 11 av 13

12 Tegninger Utvalg for musikklokaler Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy, HT= høytalerplassering Side 12 av 13

13 Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m 3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangtiden dersom øvrige forhold er like. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf nmr@musikk.no