Tilpasset opplæring og læringsstrategier i Kunnskapsløftet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilpasset opplæring og læringsstrategier i Kunnskapsløftet"

Transkript

1 Tilpasset opplæring og læringsstrategier i Kunnskapsløftet Sarpsborg kommune Tone Guldahl 1

2 Mål for dagen Deltakerne skal Forstå noen av bestemmelsene knyttet til tilpasset opplæring (TPO) i lov og læreplanverk, bla fra Prinsippene for opplæringen - med hovedfokus på prinsippene om tilpasset opplæring og læringsstrategier, se sammenhengen til prinsippet om elevmedvirkning Se hvilke konsekvenser bestemmelsene har for egen undervisning Reflektere over hva tilpasset opplæring er og hvordan vi kan få til å drive tpo, blant annet gjennom bevisst bruk av læringsstrategier o Etablere eksempler på tilpasset opplæring som skolene kan bruke som base for å kvalitetssikre opplæringen 2

3 Sentrale prinsipper i Kunnskapsløftet Inkludering Likeverdig skoletilbud Tilpasset opplæring 3

4 Opplæringsloven med forskrifter Prinsippene for opplæringen; prinsippet om TPO, motivasjon for læring og læringsstrategier og elevmedvirkning, oppmerksomhet på sammenhengen med øvrige prinsipper Kommunale eller skolebaserte satsingsområder /styringsdokumenter; 4

5 Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.. 5

6 Utdrag fra 3-2. Formålet med vurdering Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag (min understreking). 6

7 Prinsippene for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven og øvrig regelverk bidrar til å tydeliggjøre skoleeiers ansvar for en opplæring i samsvar med lov og forskrift, i tråd med menneskerettighetene og tilpasset lokale og individuelle forutsetninger og behov Skal inngå i grunnlaget for å videreutvikle kvaliteten i grunnopplæringen og for systematisk vurdering av skole og lærebedrift 7

8 8

9 Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen. Opplæringen skal legges til rette slik at elevene skal kunne bidra til fellesskapet og også kunne oppleve gleden ved å mestre og å nå sine mål. Alle elever skal i arbeidet med fagene få møte utfordringer som gir dem noe å strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Det gjelder også elever med særlige vansker eller særlige evner og talenter på ulike områder. Når elever arbeider sammen med voksne og med hverandre, kan mangfoldet av evner og talenter bidra til å styrke både fellesskapets og den enkeltes læring og utvikling. 9

10 I opplæringen skal mangfoldet av elevenes bakgrunn, forutsetninger, interesser og talenter møtes med et mangfold av utfordringer. Uavhengig av kjønn, alder, sosial, geografisk, kulturell eller språklig bakgrunn skal alle elever ha like gode muligheter til å utvikle seg gjennom arbeidet med fagene i et inkluderende læringsmiljø. Tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter og læremidler samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen. Elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsatte kompetansemål. Bestemmelsene om spesialundervisning kommer til anvendelse når det er behov for mer omfattende tilpasning enn den som kan gis innenfor den ordinære opplæringen. (Oppl.l. 1-2 og kap. 5, og den generelle delen av læreplanverket) 10

11 Elevmedvirkning innebærer deltakelse i beslutninger som gjelder egen og gruppens læring å delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen, avhengig av alder og utviklingsnivå å bli kjent med egne evner og talenter for å øke muligheten for medvirkning og evne til å ta bevisste valg 11

12 Læringslogg I par eller trio: Les gjennom og undersøk teksten på de tre foregående plansjene Utfra denne teksten; hva er hensikten med tilpasset opplæring? Utfra denne teksten; hvilke virkemidler har vi som lærere for å få til tilpasset opplæring? Individuelt: Skriv en kort tekst om hva du/dere gjør for å drive tilpasset opplæring med elevene. 12

13 Tilpasset opplæring i Kunnskapsløftet LK06 Hva er det og hvordan kan vi gjøre det?

14 På overordnet politisk nivå nokså klart = opplæring som passer for den enkelte elev Først brukt i politisk sammenheng (uten definisjonsgrunnlag); utfordrende å definere både teoretisk og praktisk TPO sentralt element i LK06. Skal bidra til å forhindre systematisk ulike læringsresultater med bakgrunn i kjønn, evner, bosted, foreldreøkonomi, kulturell og språklig bakgrunn og forutsetninger Haug og Bachman,

15 Kunnskapsløftet sett i forhold til L97 / R94 Økende vektlegging av individet, svakere på fellesskapet/enhetsskolen; dreining bort fra fellesskapet og over mot større prosessfrihet med TPO som det overordnede hensyn for å tilrettelegge veien mot LK06 sine kompetansemål Økende fokus på læringsresultat og resultatkvalitet, svakere på læringsprosess Vektlegger individets basiskompetanse (grunnleggende ferdigheter) mer enn allmenndannelse på fellesskapets premisser Skolens viktigste formål er at elevene lærer (NOU 2002:10) og får en grunnleggende kompetanse som setter dem i stand til å håndtere sitt eget liv 15

16 En definisjon av tilpasset opplæring Tilpasset opplæring er vanlig undervisning eller spesialundervisning der en gjennom iakttakelse, planlegging, gjennomføring og løpende evaluering aktivt ser til at alle elever med sine forskjelligartede ulikheter får utfordringer og muligheter som bidrar til mestring og tilhørighet, faglig og sosialt, individuelt og i gruppe. Werner og Håstein 2005 i Rapport fra modellforsøket, Udir 16

17 individ fellesskap likeverd likhet elevens erfaring felles lærestoff adskillese inkludering elevaktiv læreraktiv 17

18 Forutsetninger for tilpasset opplæring Det må være viktig å lære! (Haug & Bachmann 2007) Læringsfokus på kommunenivå, skolenivå og klassenivå; skape kultur for læring - lærende elever i lærende organisasjoner Læringstrykket og organisering for læring (Dale & Wærness 2003, Dale, Wærness & Lindvig 2005) 18

19 Læringstrykket (Dale et al 2005) Svakt i mange skoler; faglige forventninger løftes ikke fram og faglig arbeid prioriteres ikke tydelig nok. Hvor viktig er det å lære i skolen? Hvor viktig er det å lære på vår skole? Hvordan kommer dette til uttrykk i hverdagen på vår skole? Hvilke tegn kan vi se hos ledelsen / hos lærerne / hos elevene på at læring er viktig på vår skole? List opp! 19

20 Faglig trykk i skolen for lavt I forhold til Sammenheng Kontinuitet Faglig dybde Tydelige krav til elevene Dale og Wærness 2003, 2005 Pisa 2000,

21 Tydelige krav til elevene Forskning Lærerens fravær av eksplisitte og klare tilbakemeldinger på elevenes arbeid bidrar til uklarheter og delvis fravær av faglige standarder og krav i klasserommet Klette

22 Dersom kvaliteten på vanlig opplæring er høy, reduserer det behovet for individuelle tilpasninger og spesialundervisning Hva er høy kvalitet? Hva hviler høy kvalitet på? 22

23 Høy kvalitet i opplæringen er kjennetegnet ved skolens Evne til å møte den elevenes ståsted, forstå elevenes nærmeste utviklingssone Vygotsky 1978 Evne til å bidra med faglig god kompetanse Evne til å gjøre læringsprosessen til en sosial prosess (veiledning lærer-elever og samarbeid elever-elever), der elevene får bruke begreper som skal læres (italesette) Evne til stillasbygging (scaffolding) Wood, Bruner & Ross

24 Å bygge stillas med elevene Å få elevene interessert (knytte stoffet til elevenes erfaringer, interesser, framtid) Å forenkle oppgaver slik at elevene klarer å gjennomføre delkomponentene og vurdere når krav er oppfyllt Å holde fokus på målet gjennom å motivere elevene og gi aktiviteter mening Å påpeke kritiske forskjeller mellom elevenes arbeid og den ønskede løsningen Å forholde seg konstruktivt til frustrasjon hos elevene Å gi modeller og eksempler for løsning av oppgaver Wood, Bruner & Ross

25 Høy kvalitet - skoleindikatorer Skoler som har utviklet den indre kollektive kulturen for å kunne drøfte konkrete spørsmål i opplæringen, lykkes bedre enn andre Gode, kollektive kulturer utvikles gjennom en sterk og faglig opplyst ledelse som legger til rette for praksisnære utviklingstiltak (Nordahl 2005, Bjørnsrud 2004) 25

26 Når driver vi ikke tilpasset opplæring? Diskutér spørsmålet over med et par av de som sitter rundt deg. Utfra denne diskusjonen; hva mener dere at tilpasset opplæring er? Hvordan kan vi nærme oss tpo? 26

27 Hva jobber skoler med for å nærme seg tilpasset opplæring? Eksempler fra modellforsøket Udir Kompetanseutvikling; bla. begrepsavklaring, praksisdeling, læreplananalyse, læringsstiler, læringsstrategier, porteføljemetodikk, LP-modellen, lederkurs, ekstern veileder, besøk/ekskursjoner til andre skoler Planleggingsverktøy; Kartlegging av elevene; faglig og sosial kompetanse, periodeplanlegging, individuelle halv-/delårsplaner, målstyrte ukeplaner, individuelle dagsplaner for elevene, utvikling av uke-/arbeidsplaner med sporvalg, individuelle elevproduserte planer (eks.vigra skule; min øvingsplan (4-6 uker)), bevisst omlegging fra gjøre-planer til lære-planer, differensierte mål (tre nivåer), elevsamtaler som verktøy i planlegging og vurdering 27

28 TPO i skoler eksempler forts Arbeidsmåter med elevene; Begrepskurs, lesekurs, regnekurs, fokus på læringsstrategier, felles leseopplæringssystem, stasjonsarbeid, storyline-metoden, lese- og skriveverksteder, steg for steg, classfronter, nivåbasert på u-trinn, språkverksted med læringssamtaler, overgang til tverrfaglig og tematisk jobbing, måltime, elevens bok Organisering av elevene; Innen trinn eller på tvers av trinn i kursmodeller, aldersblanding ved gitte opplegg, smågruppeopplæring i basisfag, 2 og 2 klasser ses på som en gruppe 28

29 TPO i skoler eksempler forts Organisering av dagen og uka; endret dags-/ ukeplan for å rydde plass til hel dag med planlegging flere dager i året, felles tider for fag (norsk, matematikk), Samarbeid skole-hjem; Samhandling med utgangspunkt i elevenes periodiske utviklingsplan, metodisk skolering av foresatte, jobbe tett med foresatte for å skape forståelse for lærer- og elevrollen og involvere de foresatte i arbeidet med individuelle planer 29

30 TPO i skoler eksempler forts Organisering av personalet; Arbeidslag, storteam (for eksempel hele mellomtrinnet), småteam for eksempel hele årstrinnet), arbeidslag for hvert hovedtrinn, videreutviklet kontaktlærersystem og samarbeidsmodeller, veksling mellom små og store elevgrupper for å frigjøre lærer til elevsamtaler, lærerne samarbeider for å få tid til elevsamtaler, refleksjonsgrupper på tvers av arbeidslag/ team 30

31 Faglig og pedagogisk samarbeid og diskusjoner med kolleger Observasjoner ved egen skole Kollegaveiledning Kollegalæring Refleksjon over egen praksis (Bachmann 2002, 2004, 2005; Bergem et al. 2006) Relatert til teori (Herbart 1970) 31

32 Planleggingsspørsmål for lærer Skolelokale og kommunale kartlegginger, nasjonale kartlegginger og prøver; hvordan brukes disse som grunnlag for planlegging av opplæringen? Hvordan synliggjøres mål og kjennetegn på måloppnåelse for elevene? Hvordan involveres elevene i planlegging, gjennomføring og vurdering av egen læring? 32

33 Lierbyen skole Lier kommune 33

34 Smestad u-skole, Lillehammer /Smestad ungdomsskole.pdf 34

35 Arbeidsmåter med elevene Hvordan kan vi arbeide variert i timene? Hvordan trener vi elevenes kjennskap til seg selv som lærende? Hvordan arbeider vi med elevmedvirkning i læringsprosessene? 35

36 Elevens bok Landøya u-skole, Asker kommune ET REDSKAP TIL KOMMUNIKASJON OG LÆRING Innhold i Elevens bok : Boka har i hovedsak tre deler: Planlegging av eget arbeid etter arbeidsplanen som en del av tilpasset opplæring. Elevens egenvurdering faglig og sosialt, skjemaer for elevsamtalen. Lærers tilbakemelding om faglig arbeid, orden/ oppførsel, fravær og trivsel, samt foresattes meldinger til skolen. Alle kontaktlærere ved skolen bruker boka til å informere foresatte og elever. Foresatte underskriver hver 14. dag. Boka inneholder også blanke sider til notater og til å lime inn arbeidsplanen, leseprosjektsider og kalender. 36

37 Elevsamtaler i sammenheng med utviklingssamtaler / konferanser Systematiserte samtaler mellom kontaktlærer og elev Enkeltelever eller elevgruppe Knyttes til mål og vurdering av måloppnåelse Faglig og sosial utvikling 37

38 Risenga u- skole, Asker kommune 1.samtale 38

39 Risenga u- skole, Asker kommune 4.samtale 39

40 1. Evner og forutsetninger (kognitivt, motivasjon, arbeidsvilje) 2. Arbeidsplaner og læreplanmål; utvikling av læringsstrategier 3. Utfordrende arbeidsoppgaver og tempo 4. Organisering av skoledagen og gruppering av elever; prestasjonsforventninger innenfor et arbeidsfellesskap 5. Læringsarena og læremidler 6. Arbeidsmåter og -metoder; læreraktivitet elevaktivitet 7. Vurdering Dale og Wærness

41 Din TPO-praksis pr.idag Individuelt: Skriv ned 2-3 eksempler på hvordan du tilpasser opplæringen med dine elever. Til hvert eksempel; skriv 1-2 stikkord om hvordan måten du arbeider på gir tilpasset opplæring (hvorfor/hvordan virker det du gjør?) Sammen med 1-2 andre Gi de andre i gruppa minst 2 eksempler på hvordan du driver tpo og si litt om hvorfor du mener dette er eksempler på tpo. Finn ut hva de andre gjør 41

42 Kategori 2; Dale og Wærness Arbeidsplaner og læreplanmål; utvikling av læringsstrategier 42

43 VØL-SKJEMA om læringsstrategier VET ØNSKER Å VITE LÆRT 43

44 Motivasjon og læringsstrategier Motiverte elever har lyst til å lære, er utholdende og nysgjerrige og viser evne til å arbeide målrettet. Erfaringer med å mestre styrker utholdenheten i medgang og motgang. Fysisk aktivitet fremmer god helse og kan bidra til større motivasjon for læring. Faglig trygge, engasjerte og inspirerende lærere og instruktører, bruk av varierte, tilpassede arbeidsmåter og muligheter for aktiv medvirkning, kan bidra til lærelyst og til en positiv og realistisk oppfatning av egne talenter og muligheter. Opplæringen skal oppmuntre elevene ved blant annet å klargjøre målene for den og legge til rette for varierte og målrettede aktiviteter. Elevene skal få, men også selv kunne velge oppgaver, som både utfordrer og gir mulighet til utforsking, alene eller sammen med andre. Vurdering og veiledning skal bidra til å styrke deres motivasjon for videre læring. 44

45 Motivasjon og læringsstrategier Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner. Gode læringsstrategier fremmer elevenes motivasjon for læring og evne til å løse vanskelige oppgaver også i videre utdanning, arbeid eller fritid. Opplæringen skal bidra til at elevene er seg bevisst hva de har lært og hva de må lære for å nå målene. Hvilke læringsstrategier elevene bruker for individuell læring og læring sammen med andre, vil avhenge av deres forutsetninger og den aktuelle læringssituasjonen. Opplæringen skal gi elevene kunnskap om betydningen av egen innsats og om bevisst bruk og utvikling av læringsstrategier. (Oppl.l. 1-2 og læreplanverkets generelle del) 45

46 I par eller trio: Læringslogg Les gjennom og undersøk teksten på de to foregående plansjene Utfra denne teksten; hva er læringsstrategier? Utfra denne teksten; hvilke virkemidler har vi som lærere for å motivere elevene til læring? Individuelt: Skriv en kort tekst om hva du/dere allerede gjør for å gi elevene et bredt spekter av læringsstrategier 46

47 Strategisk læring innbefatter Å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid, gjennom blant annet Å hente fram bakgrunnskunnskap Å arbeide med mål Å være aktiv i læring og vurdering Å organisere kunnskapen Å forstå og utnytte forfatteres håndverk i læringen av lærebokstoff Dette er grunnprinsippene i læringsstrategitenkningen i CRISS-prosjektet og forutsetter arbeid med elevens metakognitive kompetanse 47

48 Bevisst læring forutsetter refleksjon Refleksjon krever at vi har et språk å uttrykke oss gjennom Skal dialoger bli meningsfulle, må vi ha felles forståelse av hvordan vi bruker begrepene og hva de betyr Gjelder for all læring både hos voksne og barn; altså både i skoleorganisasjonen og i klasserommene 48

49 Språkets struktur representerer slett ikke en enkel avspeiling av tankens struktur. Derfor kan man heller ikke henge språket over tanken som en ferdigsydd kjole. Språket tjener ikke som uttrykk for den ferdige tanken. En tanke som blir omsatt i språk, blir omstrukturert og forandres. Tanken blir ikke uttrykt i ordet, den blir til i ordet. (Språk og tenkning Vygotsky 1982:353) 49

50 Å ha ord å uttrykke seg med; et fag-, lærings- og opplæringsspråk Hvilket vokabular har vi? Hvilket vil vi ha? Hvordan organiserer vi så elevene trener på det? Hvordan kan vi bruke læringsstrategiene? Hvordan arbeider vi med nøkkelord? 50

51 Å hente fram bakgrunnskunnskap Er å bygge stillaser med det elevene allerede kan Bør være en fast ingrediens i opplæringen, særlig når vi begynner på nytt tema Kan gjøres gjennom bruk av tankekart på tavla; fra ustrukturert til strukturert kart tavleidémyldring uten tankekart læresamtale; Hva tror dere dere vet? Eller Hva husker dere om? V-en i VØL-skjema 51

52 Oppgave Lag et ustrukturert tankekart av måter å drive tilpasset opplæring på Strukturer tankekartet med hjelp av Dale og Wærness sine kategorier 52

53 Å arbeide med mål Gjøre kjent læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse for elevene, som elevene kan velge mål fra Involvere elevene i å sette opp læringsmål/kjennetegn på måloppnåelse Gi lese- og lytteoppdrag, at elevene vet hva de leter i en tekst Lage lister over nøkkelbegreper som elevene får arbeide med og trene på å bruke 53

54 Vurderingsmatrise; kan fylles ut i samarbeid med elevene Nivåer meget god (nokså) god mindre god kompetanse kompetanse kompetanse Kategori 54

55 Å arbeide med begreper 55

56 Å være aktiv i læringsprosessen Strategier for å gi elevene mulighet til å trene på fagstoff og ferdigheter Gi tenketid Unngå håndopprekning Bruk samtalepartnere Les og si noe Bruk av billednotater Andre medvirkningsstrategier Lærerutfordring: at aktiviteten er planlagt slik at den fører elevene mot læringsmålene 56

57 Tenketid Ett sekunds ventetid har vært målt som gjennomsnitt etter at spørsmål er stilt (bla Rowe, 1974) Økt tenketid kan gis gjennom; Å angi tenketid uten håndsopprekning Å be samtalepartnere diskutere i en gitt tid før svar mottas Å be elevene notere ned svarene sine i løpet av en gitt tid Bare vente lenger før svar mottas (utprøvinger bla i England, indikerer at fem sekunder er optimalt og at elevene skriver ned noe i ventetiden) 57

58 Ingen hender opp! Spørsmål- / svarsekvenser med hele klassen er en vanlig opplæringsform (Klette, 2004) Typisk er noen få elever raskt aktive Dette forstyrrer mindre impulsive elever, og mange begynner ikke en gang tenkeprosessen I stedet kan man innføre en praksis der ingen hender rekkes opp, og hvem som helst kan bli spurt En må da samtidig stille mer åpne spørsmål som befordrer tenkning, ikke bare rene faktaspørsmål 58

59 Samtalepartnere Selv om et spørsmål primært er kunnskapsbasert, er det effektivt å la elevene samtale to og to for å finne svaret. Responstid kan være sekunder. Respons hentes så inn fra parene uten håndsopprekning til svaret er komplett Ved at svarene gis fra par, flyttes fokus i større grad fra enkelteleven til svaret Strategien trenger å brukes ofte, slik at elevene får trene og blir vant til den Strategien er essensiell i arbeidet med vurdering for læring Samtaleparene må etableres strukturert, og også byttes jevnlig. Man har hatt mest suksess med tilfeldige partnere Strategien gir læreren anledning til å observere tenke-, lytte- og kommunikasjonsferdigheter essensielle verktøy for å lære 59

60 Les-og-si-noe Pg 58 RD-7 Gruppeleder leser høyt det første avsnittet. Person til høyre for lederen lager en kommentar eller stiller et spørsmål til avsnittet som ble lest. Andre i gruppen kommer med tilleggskommentarer, svarer eller stiller spørsmål. Personen til høyre for gruppeleder leser høyt neste avsnitt og prosessen fortsetter. 60 Project CRISS SM 2004

61 Billednotater Pg 106 Elevene lager egne framstillinger. De omformer faginnhold til bilder. De kan bruke billednotater til muntlige presentasjoner og skriftlige oppsummeringer. De kan lage billednotater individuelt eller i små grupper. Billednotater fremmer langtidshukommelsen. RD-9 61 Project CRISS SM 2004

62 Andre samtalestrategier Ulike bevegelige gruppestrategier Rollespill Intervju Tenk diskuter i par del De Bonos tenkehatter Å aktivisere elevene i læringen og gi dem et lærings- og fagspråk er grunnlaget for å lykkes i læringsoppgaver. Dette får vi til gjennom lærings-fokusert samarbeid. 62

63 Å organisere kunnskapen Å lage strukturer for å systematisere og huske det en skal lære Eksempler på strategier er refleksjonsnotat (eksempel på flerkolonne), å organisere i strukturerte tankekart, å sette opp styrkenotater mmm 63

64 Dobbel-innføring refleksjonsnotat SITAT FØR ETTER Det er ikke demokrati i alle land i verden, og det er ikke lenge siden flere land i Europa hadde en eller annen slags form for diktatur. Monitor 1 Geografi, s.13 En grunn til at hovedstaden ofte har mange innbyggere er at sentraladministrasjonen og departementene ligger der. Det fører direkte og indirekte til mange arbeidsplasser. Monitor 1 Geografi, s.13 Jeg tror dette betyr RD-5a Project CRISS SM 2004

65 Styrketenkning/-notater Pg 38 Styrke 1; Hovedidé, hypotese... Styrke 2: Presisering eller detalj om styrke 1 Styrke 3: Presisering eller detalj om styrke 2 Styrke 4: osv Styrker kan brukes som et organiseringsverktøy når elevene leser, skriver, lytter og studerer. Et styrkenotat kan videreutvikles til en strukturert tekst. PT-1 65 Project CRISS SM 2004

66 Styrkenotat enkelt eksempel 1. Klær 2. Varmt vær 3. Shorts 3. Sommertopper 2. Kaldt vær 3. Langbukser 3. Gensere 4. Ull 4. Høyhalsere Pass på at styrker med samme nummer skal ha et liknende forhold til kategorien over. I eksemplet over vil f.eks. En ny 2-er med moteklær, bryte relasjonsmønsteret som de to andre 2-erne har etablert. PT-2 Project CRISS SM 2004

67 Å forstå og bruke forfatterens håndverk VI må hjelpe elevene til å bruke de tekststrukturene som forfatteren har lagt inn i boken Vi må relatere lærestoffet til kompetansemålene Vi må gi elevene leseoppdrag; hva skal de lete etter i teksten? Skumlesing, punktlesing, dybdelesing 67

68 Forfatterens håndverk Pg 10 Konklusjoner fra forskning Godt skrevne tekster = Mer effektiv innlæring Kjennskap til tekststruktur = Økt forståelse Elementer i tekststrukturen Overskrifter, underoverskrifter Presentasjon av hovedidé, detaljer og utdyping Introduksjonsavsnitt, oppsummeringer Fetet tekst, kursiv, bruk av farger, illustrasjoner PP-18b 68 Project CRISS SM 2004

69 Læringslogg Tema Hva har jeg lært? Hva vil jeg bruke det til? Tilpasset opplæring Elevmedvirkning Læringsstrategier 69

70 70

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Lære å lære. Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land kommune

Lære å lære. Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land kommune Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land De elever som lærer best, er de som overvåker sin egen læringsprosess, reflekterer over og aktivt påvirker den. Læringsstrategier: Er framgangsmåter

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole L Æ R I N G S S T R A T E G I E R Plan for læringsstrategier Skatval skole Læringsstrategier Teori om læringsstrategier "Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring.

Detaljer

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner 25.06.10 Innhold. Side: 1. Framside 2. Innhold 3. Oversiktsbilde over Utviklingsplanen 2010/11. (Den samme som 2009-10) 4. Tett på tidlig innsats, (videreføring fra 2009-10) 5. Tiltaksplan. 7. Digital

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i August 2009 VURDERING FOR LÆRING Plan for underveisvurdering i HASVIK KOMMUNE INNEHOLDER Oversikt over forskriften til opplæringsloven Plan for underveisvurdering Intensjonsplan for den planlagte læringssamtalen(

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Vurdering for læring. Lillehammer mars 2011

Vurdering for læring. Lillehammer mars 2011 Vurdering for læring Lillehammer mars 2011 Gode skoler og dårlige Alle vil ha en god skole, men hva er en god skole, og hvordan kan vi få det? Hva kjennetegner gode skoler? Skolene har fokus på læring

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Side 2 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Formål... 3 3 Forutsetning... 3 4 Bakgrunn for veiledning... 3 5 Vurderingskriterier... 3 5.1 Samarbeid om utvikling

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013

Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Tilpasset I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE!

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE! GLEDE VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

OLLESTUA ALTERNATIVE SKOLE SKOLEÅRET 2009 20010

OLLESTUA ALTERNATIVE SKOLE SKOLEÅRET 2009 20010 LOKAL LÆREPLAN FOR OLLESTUA ALTERNATIVE SKOLE SKOLEÅRET 2009 20010 INNLEDNING. Skolen ble opprettet i 1988. Det første året holdt vi til i Blakstadbukta og Motorsenteret i Heggedal, før vi fikk eget hus

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design Førstelektor Tor Arne Wølner, Tor Arne Wølner Høgskolen i Vestfold 1 Den besværlig tavlen Fra min tavle til vår tavle Tor Arne Wølner

Detaljer

Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama

Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama Del av NFR KUPP programmet og prosjektet Elevaktiv læring og drama, 2002-2004 Prosjektleder Aud Berggraf Sæbø, UiS aud.b.sebo@uis.no Prosjektmedarbeider

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

Hvordan ivareta likeverdsprinsippet? Julie Ek Holst-Jæger Avd. leder Bærum PPT

Hvordan ivareta likeverdsprinsippet? Julie Ek Holst-Jæger Avd. leder Bærum PPT Julie Ek Holst-Jæger Avd. leder Bærum PPT 5 dilemmaer knyttet til vurderingen av likeverdsprinsippet 1) Definisjonsdilemmaet 2) Identifikasjonsdilemmaet 3) Innholdsdilemmaet 5) Ressursfordelingsdilemmaet

Detaljer

Veiledning faglig leder. Innhold: Lærlingens perm Hva vil det si å vurdere? Vurderingsskjemaer eksempler Lovverk

Veiledning faglig leder. Innhold: Lærlingens perm Hva vil det si å vurdere? Vurderingsskjemaer eksempler Lovverk Veiledning faglig leder Innhold: Lærlingens perm Hva vil det si å vurdere? Vurderingsskjemaer eksempler Lovverk Lærlingens/ - lærekandidatens opplæringsperm Når kontrakten blir inngått får lærlingen udelt

Detaljer

Årsplan 3. TRINN SKOLEÅRET 2011/2012

Årsplan 3. TRINN SKOLEÅRET 2011/2012 Årsplan 3. TRINN SKOLEÅRET 2011/2012 1 Innledning På trinnet har vi felles rutiner. Gode rutiner er viktig for å få til en så smidig skoledag som mulig. Alle elever og voksne har ansvar for fellesskapet.

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

5 Bøndenes skole-abc. Synnøve Borge

5 Bøndenes skole-abc. Synnøve Borge 5 Bøndenes skole-abc Synnøve Borge Skolekultur og agri-kultur er to svært forskjellige kulturer. Hvis samarbeidet skal kunne lykkes, må bonden få et innblikk i både premissene som styrer lærernes gjerninger,

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 v/beate Syr Gjøvik videregående skole Yrkesretting av fellesfagene på yrkesfag Mange elever opplever fellesfagene på yrkesfag som lite relevante, og er dermed lite motiverte,

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Vurdering for læring. Klasseromseksempler fra en lærer

Vurdering for læring. Klasseromseksempler fra en lærer Vurdering for læring Klasseromseksempler fra en lærer Velkommen til kurs! Mål: Jeg bruker vurdering systematisk i min undervisning Kriterier: Jeg pakker ut mål til mindre enheter Jeg lager kriterier for

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Aktiv læring gjennom Newton

Aktiv læring gjennom Newton Aktiv læring gjennom Newton Newton-rom som arena for tilrettelagt opplæring i realfag og teknologi Wenche Rønning, Nordlandsforskning Disposisjon Begrepet aktiv læring Newton-rom og aktiv læring Elevens

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Utviklingssamtalene som vurdering

Utviklingssamtalene som vurdering Utviklingssamtalene som vurdering Av Astrid Birgitte Eggen Det er for tiden et politisk driv mot å utvikle kompetansen for vurdering i skolen. Denne artikkelen bygger på et sosiokulturelt perspektiv. Det

Detaljer

Vurdering for læring. Implementering av vurderingsforskriften ved Løren skole

Vurdering for læring. Implementering av vurderingsforskriften ved Løren skole Vurdering for læring Implementering av vurderingsforskriften ved Løren skole Vurdering på Løren skole Tilstanden ved Løren skole, 2009; Fra pilotskoler til en skole i oppstart med VFL Svært ulik praksis

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 1 2 Forord Skolemeldingen 2020 ble vedtatt av kommunestyret i desember 2011. Denne meldingen bygger på en ståstedsanalyse av bærumsskolen, og presenterer

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! Vi bryr oss om: Elevenes sosiale kompetanse Elevenes faglige kompetanse Elevenes fysiske miljø Elevenes læringsmiljø Presentasjon Goa skole er en 1-10 skole. Inneværende

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Randi Bruvig Dahl, Karuss Skole Kristiansand, 16.november, 2012 KARUSS SKOLE Barne-

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018 Målselv kommune Mulighetslandet Målselv Innhold Innledning... 3 Fokusområdet lesing og skriving i alle fag... 4 Fokusområdet vurdering... 6 Fokusområdet læringsmiljø...

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken.

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken. Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Strategisk plan Bjørnholt skole 2011

Strategisk plan Bjørnholt skole 2011 Strategisk plan Bjørnholt skole Forelagt driftsstyret 07.12.2010 og vedtatt i driftstyret 18.01. sist endret 18.01. side 1 av 7 Strategisk mål 1.1: Elevenes grunnleggende ferdigheter er betydelig bedre

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018

Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018 Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018 Gruben barneskole Rana Kommune Rev. oktober 2015 Innledning Gruben barneskole er en 1 7-skole med 480 elever og rundt 55 ansatte med smått og stort. Skolen ligger

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE Læring og trivsel et felles ansvar Alstad barneskoles visjon Læring og trivsel et felles ansvar Alstad skole, varm og nær, Dær vi leka, dær vi lær

Detaljer

"Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn

Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn "Hva er god matematikkundervisning? Mål at alle matematikklærerne skal: en felles forståelse for hva god matematikkundervisning er. Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter,

Detaljer

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris Ny vurderingspraksis Bruk tid på å utvikle vurderingskriterier i egen skole, bruk bunden tid og planleggingsdager riktignok blir informasjon gjort tilgjengelig, men for eierforhold er det viktig at man

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Språkets har stor betydning for likeverdig deltakelse i samfunnet: -for å bli gode samfunnsborgere som kan bidra til fellesskapets

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE

RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE 1. Slik sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens

Detaljer

STRATEGISK PLAN LYNGHEIM SKOLE 2015-2019

STRATEGISK PLAN LYNGHEIM SKOLE 2015-2019 STRATEGISK PLAN LYNGHEIM SKOLE 2015-2019 Lyngheim skole. 1.Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2. Statlige og kommunale føringer og vedlike hold av tidligere utviklingsområder.... 3 3. Prosess utvikling

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

DEL 1 REFLEKSJONSGRUNNLAGET...

DEL 1 REFLEKSJONSGRUNNLAGET... Innhold Introduksjon..................................................... 13, Marit Storhaug og Ruth Sandal Arbeidsmåtene og tilpasset opplæring.............................. 14 Skolen som lærende organisasjon

Detaljer