Tilpasset opplæring og læringsstrategier i Kunnskapsløftet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilpasset opplæring og læringsstrategier i Kunnskapsløftet"

Transkript

1 Tilpasset opplæring og læringsstrategier i Kunnskapsløftet Sarpsborg kommune Tone Guldahl 1

2 Mål for dagen Deltakerne skal Forstå noen av bestemmelsene knyttet til tilpasset opplæring (TPO) i lov og læreplanverk, bla fra Prinsippene for opplæringen - med hovedfokus på prinsippene om tilpasset opplæring og læringsstrategier, se sammenhengen til prinsippet om elevmedvirkning Se hvilke konsekvenser bestemmelsene har for egen undervisning Reflektere over hva tilpasset opplæring er og hvordan vi kan få til å drive tpo, blant annet gjennom bevisst bruk av læringsstrategier o Etablere eksempler på tilpasset opplæring som skolene kan bruke som base for å kvalitetssikre opplæringen 2

3 Sentrale prinsipper i Kunnskapsløftet Inkludering Likeverdig skoletilbud Tilpasset opplæring 3

4 Opplæringsloven med forskrifter Prinsippene for opplæringen; prinsippet om TPO, motivasjon for læring og læringsstrategier og elevmedvirkning, oppmerksomhet på sammenhengen med øvrige prinsipper Kommunale eller skolebaserte satsingsområder /styringsdokumenter; 4

5 Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.. 5

6 Utdrag fra 3-2. Formålet med vurdering Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag (min understreking). 6

7 Prinsippene for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven og øvrig regelverk bidrar til å tydeliggjøre skoleeiers ansvar for en opplæring i samsvar med lov og forskrift, i tråd med menneskerettighetene og tilpasset lokale og individuelle forutsetninger og behov Skal inngå i grunnlaget for å videreutvikle kvaliteten i grunnopplæringen og for systematisk vurdering av skole og lærebedrift 7

8 8

9 Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen. Opplæringen skal legges til rette slik at elevene skal kunne bidra til fellesskapet og også kunne oppleve gleden ved å mestre og å nå sine mål. Alle elever skal i arbeidet med fagene få møte utfordringer som gir dem noe å strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Det gjelder også elever med særlige vansker eller særlige evner og talenter på ulike områder. Når elever arbeider sammen med voksne og med hverandre, kan mangfoldet av evner og talenter bidra til å styrke både fellesskapets og den enkeltes læring og utvikling. 9

10 I opplæringen skal mangfoldet av elevenes bakgrunn, forutsetninger, interesser og talenter møtes med et mangfold av utfordringer. Uavhengig av kjønn, alder, sosial, geografisk, kulturell eller språklig bakgrunn skal alle elever ha like gode muligheter til å utvikle seg gjennom arbeidet med fagene i et inkluderende læringsmiljø. Tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter og læremidler samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen. Elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsatte kompetansemål. Bestemmelsene om spesialundervisning kommer til anvendelse når det er behov for mer omfattende tilpasning enn den som kan gis innenfor den ordinære opplæringen. (Oppl.l. 1-2 og kap. 5, og den generelle delen av læreplanverket) 10

11 Elevmedvirkning innebærer deltakelse i beslutninger som gjelder egen og gruppens læring å delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen, avhengig av alder og utviklingsnivå å bli kjent med egne evner og talenter for å øke muligheten for medvirkning og evne til å ta bevisste valg 11

12 Læringslogg I par eller trio: Les gjennom og undersøk teksten på de tre foregående plansjene Utfra denne teksten; hva er hensikten med tilpasset opplæring? Utfra denne teksten; hvilke virkemidler har vi som lærere for å få til tilpasset opplæring? Individuelt: Skriv en kort tekst om hva du/dere gjør for å drive tilpasset opplæring med elevene. 12

13 Tilpasset opplæring i Kunnskapsløftet LK06 Hva er det og hvordan kan vi gjøre det?

14 På overordnet politisk nivå nokså klart = opplæring som passer for den enkelte elev Først brukt i politisk sammenheng (uten definisjonsgrunnlag); utfordrende å definere både teoretisk og praktisk TPO sentralt element i LK06. Skal bidra til å forhindre systematisk ulike læringsresultater med bakgrunn i kjønn, evner, bosted, foreldreøkonomi, kulturell og språklig bakgrunn og forutsetninger Haug og Bachman,

15 Kunnskapsløftet sett i forhold til L97 / R94 Økende vektlegging av individet, svakere på fellesskapet/enhetsskolen; dreining bort fra fellesskapet og over mot større prosessfrihet med TPO som det overordnede hensyn for å tilrettelegge veien mot LK06 sine kompetansemål Økende fokus på læringsresultat og resultatkvalitet, svakere på læringsprosess Vektlegger individets basiskompetanse (grunnleggende ferdigheter) mer enn allmenndannelse på fellesskapets premisser Skolens viktigste formål er at elevene lærer (NOU 2002:10) og får en grunnleggende kompetanse som setter dem i stand til å håndtere sitt eget liv 15

16 En definisjon av tilpasset opplæring Tilpasset opplæring er vanlig undervisning eller spesialundervisning der en gjennom iakttakelse, planlegging, gjennomføring og løpende evaluering aktivt ser til at alle elever med sine forskjelligartede ulikheter får utfordringer og muligheter som bidrar til mestring og tilhørighet, faglig og sosialt, individuelt og i gruppe. Werner og Håstein 2005 i Rapport fra modellforsøket, Udir 16

17 individ fellesskap likeverd likhet elevens erfaring felles lærestoff adskillese inkludering elevaktiv læreraktiv 17

18 Forutsetninger for tilpasset opplæring Det må være viktig å lære! (Haug & Bachmann 2007) Læringsfokus på kommunenivå, skolenivå og klassenivå; skape kultur for læring - lærende elever i lærende organisasjoner Læringstrykket og organisering for læring (Dale & Wærness 2003, Dale, Wærness & Lindvig 2005) 18

19 Læringstrykket (Dale et al 2005) Svakt i mange skoler; faglige forventninger løftes ikke fram og faglig arbeid prioriteres ikke tydelig nok. Hvor viktig er det å lære i skolen? Hvor viktig er det å lære på vår skole? Hvordan kommer dette til uttrykk i hverdagen på vår skole? Hvilke tegn kan vi se hos ledelsen / hos lærerne / hos elevene på at læring er viktig på vår skole? List opp! 19

20 Faglig trykk i skolen for lavt I forhold til Sammenheng Kontinuitet Faglig dybde Tydelige krav til elevene Dale og Wærness 2003, 2005 Pisa 2000,

21 Tydelige krav til elevene Forskning Lærerens fravær av eksplisitte og klare tilbakemeldinger på elevenes arbeid bidrar til uklarheter og delvis fravær av faglige standarder og krav i klasserommet Klette

22 Dersom kvaliteten på vanlig opplæring er høy, reduserer det behovet for individuelle tilpasninger og spesialundervisning Hva er høy kvalitet? Hva hviler høy kvalitet på? 22

23 Høy kvalitet i opplæringen er kjennetegnet ved skolens Evne til å møte den elevenes ståsted, forstå elevenes nærmeste utviklingssone Vygotsky 1978 Evne til å bidra med faglig god kompetanse Evne til å gjøre læringsprosessen til en sosial prosess (veiledning lærer-elever og samarbeid elever-elever), der elevene får bruke begreper som skal læres (italesette) Evne til stillasbygging (scaffolding) Wood, Bruner & Ross

24 Å bygge stillas med elevene Å få elevene interessert (knytte stoffet til elevenes erfaringer, interesser, framtid) Å forenkle oppgaver slik at elevene klarer å gjennomføre delkomponentene og vurdere når krav er oppfyllt Å holde fokus på målet gjennom å motivere elevene og gi aktiviteter mening Å påpeke kritiske forskjeller mellom elevenes arbeid og den ønskede løsningen Å forholde seg konstruktivt til frustrasjon hos elevene Å gi modeller og eksempler for løsning av oppgaver Wood, Bruner & Ross

25 Høy kvalitet - skoleindikatorer Skoler som har utviklet den indre kollektive kulturen for å kunne drøfte konkrete spørsmål i opplæringen, lykkes bedre enn andre Gode, kollektive kulturer utvikles gjennom en sterk og faglig opplyst ledelse som legger til rette for praksisnære utviklingstiltak (Nordahl 2005, Bjørnsrud 2004) 25

26 Når driver vi ikke tilpasset opplæring? Diskutér spørsmålet over med et par av de som sitter rundt deg. Utfra denne diskusjonen; hva mener dere at tilpasset opplæring er? Hvordan kan vi nærme oss tpo? 26

27 Hva jobber skoler med for å nærme seg tilpasset opplæring? Eksempler fra modellforsøket Udir Kompetanseutvikling; bla. begrepsavklaring, praksisdeling, læreplananalyse, læringsstiler, læringsstrategier, porteføljemetodikk, LP-modellen, lederkurs, ekstern veileder, besøk/ekskursjoner til andre skoler Planleggingsverktøy; Kartlegging av elevene; faglig og sosial kompetanse, periodeplanlegging, individuelle halv-/delårsplaner, målstyrte ukeplaner, individuelle dagsplaner for elevene, utvikling av uke-/arbeidsplaner med sporvalg, individuelle elevproduserte planer (eks.vigra skule; min øvingsplan (4-6 uker)), bevisst omlegging fra gjøre-planer til lære-planer, differensierte mål (tre nivåer), elevsamtaler som verktøy i planlegging og vurdering 27

28 TPO i skoler eksempler forts Arbeidsmåter med elevene; Begrepskurs, lesekurs, regnekurs, fokus på læringsstrategier, felles leseopplæringssystem, stasjonsarbeid, storyline-metoden, lese- og skriveverksteder, steg for steg, classfronter, nivåbasert på u-trinn, språkverksted med læringssamtaler, overgang til tverrfaglig og tematisk jobbing, måltime, elevens bok Organisering av elevene; Innen trinn eller på tvers av trinn i kursmodeller, aldersblanding ved gitte opplegg, smågruppeopplæring i basisfag, 2 og 2 klasser ses på som en gruppe 28

29 TPO i skoler eksempler forts Organisering av dagen og uka; endret dags-/ ukeplan for å rydde plass til hel dag med planlegging flere dager i året, felles tider for fag (norsk, matematikk), Samarbeid skole-hjem; Samhandling med utgangspunkt i elevenes periodiske utviklingsplan, metodisk skolering av foresatte, jobbe tett med foresatte for å skape forståelse for lærer- og elevrollen og involvere de foresatte i arbeidet med individuelle planer 29

30 TPO i skoler eksempler forts Organisering av personalet; Arbeidslag, storteam (for eksempel hele mellomtrinnet), småteam for eksempel hele årstrinnet), arbeidslag for hvert hovedtrinn, videreutviklet kontaktlærersystem og samarbeidsmodeller, veksling mellom små og store elevgrupper for å frigjøre lærer til elevsamtaler, lærerne samarbeider for å få tid til elevsamtaler, refleksjonsgrupper på tvers av arbeidslag/ team 30

31 Faglig og pedagogisk samarbeid og diskusjoner med kolleger Observasjoner ved egen skole Kollegaveiledning Kollegalæring Refleksjon over egen praksis (Bachmann 2002, 2004, 2005; Bergem et al. 2006) Relatert til teori (Herbart 1970) 31

32 Planleggingsspørsmål for lærer Skolelokale og kommunale kartlegginger, nasjonale kartlegginger og prøver; hvordan brukes disse som grunnlag for planlegging av opplæringen? Hvordan synliggjøres mål og kjennetegn på måloppnåelse for elevene? Hvordan involveres elevene i planlegging, gjennomføring og vurdering av egen læring? 32

33 Lierbyen skole Lier kommune 33

34 Smestad u-skole, Lillehammer /Smestad ungdomsskole.pdf 34

35 Arbeidsmåter med elevene Hvordan kan vi arbeide variert i timene? Hvordan trener vi elevenes kjennskap til seg selv som lærende? Hvordan arbeider vi med elevmedvirkning i læringsprosessene? 35

36 Elevens bok Landøya u-skole, Asker kommune ET REDSKAP TIL KOMMUNIKASJON OG LÆRING Innhold i Elevens bok : Boka har i hovedsak tre deler: Planlegging av eget arbeid etter arbeidsplanen som en del av tilpasset opplæring. Elevens egenvurdering faglig og sosialt, skjemaer for elevsamtalen. Lærers tilbakemelding om faglig arbeid, orden/ oppførsel, fravær og trivsel, samt foresattes meldinger til skolen. Alle kontaktlærere ved skolen bruker boka til å informere foresatte og elever. Foresatte underskriver hver 14. dag. Boka inneholder også blanke sider til notater og til å lime inn arbeidsplanen, leseprosjektsider og kalender. 36

37 Elevsamtaler i sammenheng med utviklingssamtaler / konferanser Systematiserte samtaler mellom kontaktlærer og elev Enkeltelever eller elevgruppe Knyttes til mål og vurdering av måloppnåelse Faglig og sosial utvikling 37

38 Risenga u- skole, Asker kommune 1.samtale 38

39 Risenga u- skole, Asker kommune 4.samtale 39

40 1. Evner og forutsetninger (kognitivt, motivasjon, arbeidsvilje) 2. Arbeidsplaner og læreplanmål; utvikling av læringsstrategier 3. Utfordrende arbeidsoppgaver og tempo 4. Organisering av skoledagen og gruppering av elever; prestasjonsforventninger innenfor et arbeidsfellesskap 5. Læringsarena og læremidler 6. Arbeidsmåter og -metoder; læreraktivitet elevaktivitet 7. Vurdering Dale og Wærness

41 Din TPO-praksis pr.idag Individuelt: Skriv ned 2-3 eksempler på hvordan du tilpasser opplæringen med dine elever. Til hvert eksempel; skriv 1-2 stikkord om hvordan måten du arbeider på gir tilpasset opplæring (hvorfor/hvordan virker det du gjør?) Sammen med 1-2 andre Gi de andre i gruppa minst 2 eksempler på hvordan du driver tpo og si litt om hvorfor du mener dette er eksempler på tpo. Finn ut hva de andre gjør 41

42 Kategori 2; Dale og Wærness Arbeidsplaner og læreplanmål; utvikling av læringsstrategier 42

43 VØL-SKJEMA om læringsstrategier VET ØNSKER Å VITE LÆRT 43

44 Motivasjon og læringsstrategier Motiverte elever har lyst til å lære, er utholdende og nysgjerrige og viser evne til å arbeide målrettet. Erfaringer med å mestre styrker utholdenheten i medgang og motgang. Fysisk aktivitet fremmer god helse og kan bidra til større motivasjon for læring. Faglig trygge, engasjerte og inspirerende lærere og instruktører, bruk av varierte, tilpassede arbeidsmåter og muligheter for aktiv medvirkning, kan bidra til lærelyst og til en positiv og realistisk oppfatning av egne talenter og muligheter. Opplæringen skal oppmuntre elevene ved blant annet å klargjøre målene for den og legge til rette for varierte og målrettede aktiviteter. Elevene skal få, men også selv kunne velge oppgaver, som både utfordrer og gir mulighet til utforsking, alene eller sammen med andre. Vurdering og veiledning skal bidra til å styrke deres motivasjon for videre læring. 44

45 Motivasjon og læringsstrategier Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner. Gode læringsstrategier fremmer elevenes motivasjon for læring og evne til å løse vanskelige oppgaver også i videre utdanning, arbeid eller fritid. Opplæringen skal bidra til at elevene er seg bevisst hva de har lært og hva de må lære for å nå målene. Hvilke læringsstrategier elevene bruker for individuell læring og læring sammen med andre, vil avhenge av deres forutsetninger og den aktuelle læringssituasjonen. Opplæringen skal gi elevene kunnskap om betydningen av egen innsats og om bevisst bruk og utvikling av læringsstrategier. (Oppl.l. 1-2 og læreplanverkets generelle del) 45

46 I par eller trio: Læringslogg Les gjennom og undersøk teksten på de to foregående plansjene Utfra denne teksten; hva er læringsstrategier? Utfra denne teksten; hvilke virkemidler har vi som lærere for å motivere elevene til læring? Individuelt: Skriv en kort tekst om hva du/dere allerede gjør for å gi elevene et bredt spekter av læringsstrategier 46

47 Strategisk læring innbefatter Å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid, gjennom blant annet Å hente fram bakgrunnskunnskap Å arbeide med mål Å være aktiv i læring og vurdering Å organisere kunnskapen Å forstå og utnytte forfatteres håndverk i læringen av lærebokstoff Dette er grunnprinsippene i læringsstrategitenkningen i CRISS-prosjektet og forutsetter arbeid med elevens metakognitive kompetanse 47

48 Bevisst læring forutsetter refleksjon Refleksjon krever at vi har et språk å uttrykke oss gjennom Skal dialoger bli meningsfulle, må vi ha felles forståelse av hvordan vi bruker begrepene og hva de betyr Gjelder for all læring både hos voksne og barn; altså både i skoleorganisasjonen og i klasserommene 48

49 Språkets struktur representerer slett ikke en enkel avspeiling av tankens struktur. Derfor kan man heller ikke henge språket over tanken som en ferdigsydd kjole. Språket tjener ikke som uttrykk for den ferdige tanken. En tanke som blir omsatt i språk, blir omstrukturert og forandres. Tanken blir ikke uttrykt i ordet, den blir til i ordet. (Språk og tenkning Vygotsky 1982:353) 49

50 Å ha ord å uttrykke seg med; et fag-, lærings- og opplæringsspråk Hvilket vokabular har vi? Hvilket vil vi ha? Hvordan organiserer vi så elevene trener på det? Hvordan kan vi bruke læringsstrategiene? Hvordan arbeider vi med nøkkelord? 50

51 Å hente fram bakgrunnskunnskap Er å bygge stillaser med det elevene allerede kan Bør være en fast ingrediens i opplæringen, særlig når vi begynner på nytt tema Kan gjøres gjennom bruk av tankekart på tavla; fra ustrukturert til strukturert kart tavleidémyldring uten tankekart læresamtale; Hva tror dere dere vet? Eller Hva husker dere om? V-en i VØL-skjema 51

52 Oppgave Lag et ustrukturert tankekart av måter å drive tilpasset opplæring på Strukturer tankekartet med hjelp av Dale og Wærness sine kategorier 52

53 Å arbeide med mål Gjøre kjent læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse for elevene, som elevene kan velge mål fra Involvere elevene i å sette opp læringsmål/kjennetegn på måloppnåelse Gi lese- og lytteoppdrag, at elevene vet hva de leter i en tekst Lage lister over nøkkelbegreper som elevene får arbeide med og trene på å bruke 53

54 Vurderingsmatrise; kan fylles ut i samarbeid med elevene Nivåer meget god (nokså) god mindre god kompetanse kompetanse kompetanse Kategori 54

55 Å arbeide med begreper 55

56 Å være aktiv i læringsprosessen Strategier for å gi elevene mulighet til å trene på fagstoff og ferdigheter Gi tenketid Unngå håndopprekning Bruk samtalepartnere Les og si noe Bruk av billednotater Andre medvirkningsstrategier Lærerutfordring: at aktiviteten er planlagt slik at den fører elevene mot læringsmålene 56

57 Tenketid Ett sekunds ventetid har vært målt som gjennomsnitt etter at spørsmål er stilt (bla Rowe, 1974) Økt tenketid kan gis gjennom; Å angi tenketid uten håndsopprekning Å be samtalepartnere diskutere i en gitt tid før svar mottas Å be elevene notere ned svarene sine i løpet av en gitt tid Bare vente lenger før svar mottas (utprøvinger bla i England, indikerer at fem sekunder er optimalt og at elevene skriver ned noe i ventetiden) 57

58 Ingen hender opp! Spørsmål- / svarsekvenser med hele klassen er en vanlig opplæringsform (Klette, 2004) Typisk er noen få elever raskt aktive Dette forstyrrer mindre impulsive elever, og mange begynner ikke en gang tenkeprosessen I stedet kan man innføre en praksis der ingen hender rekkes opp, og hvem som helst kan bli spurt En må da samtidig stille mer åpne spørsmål som befordrer tenkning, ikke bare rene faktaspørsmål 58

59 Samtalepartnere Selv om et spørsmål primært er kunnskapsbasert, er det effektivt å la elevene samtale to og to for å finne svaret. Responstid kan være sekunder. Respons hentes så inn fra parene uten håndsopprekning til svaret er komplett Ved at svarene gis fra par, flyttes fokus i større grad fra enkelteleven til svaret Strategien trenger å brukes ofte, slik at elevene får trene og blir vant til den Strategien er essensiell i arbeidet med vurdering for læring Samtaleparene må etableres strukturert, og også byttes jevnlig. Man har hatt mest suksess med tilfeldige partnere Strategien gir læreren anledning til å observere tenke-, lytte- og kommunikasjonsferdigheter essensielle verktøy for å lære 59

60 Les-og-si-noe Pg 58 RD-7 Gruppeleder leser høyt det første avsnittet. Person til høyre for lederen lager en kommentar eller stiller et spørsmål til avsnittet som ble lest. Andre i gruppen kommer med tilleggskommentarer, svarer eller stiller spørsmål. Personen til høyre for gruppeleder leser høyt neste avsnitt og prosessen fortsetter. 60 Project CRISS SM 2004

61 Billednotater Pg 106 Elevene lager egne framstillinger. De omformer faginnhold til bilder. De kan bruke billednotater til muntlige presentasjoner og skriftlige oppsummeringer. De kan lage billednotater individuelt eller i små grupper. Billednotater fremmer langtidshukommelsen. RD-9 61 Project CRISS SM 2004

62 Andre samtalestrategier Ulike bevegelige gruppestrategier Rollespill Intervju Tenk diskuter i par del De Bonos tenkehatter Å aktivisere elevene i læringen og gi dem et lærings- og fagspråk er grunnlaget for å lykkes i læringsoppgaver. Dette får vi til gjennom lærings-fokusert samarbeid. 62

63 Å organisere kunnskapen Å lage strukturer for å systematisere og huske det en skal lære Eksempler på strategier er refleksjonsnotat (eksempel på flerkolonne), å organisere i strukturerte tankekart, å sette opp styrkenotater mmm 63

64 Dobbel-innføring refleksjonsnotat SITAT FØR ETTER Det er ikke demokrati i alle land i verden, og det er ikke lenge siden flere land i Europa hadde en eller annen slags form for diktatur. Monitor 1 Geografi, s.13 En grunn til at hovedstaden ofte har mange innbyggere er at sentraladministrasjonen og departementene ligger der. Det fører direkte og indirekte til mange arbeidsplasser. Monitor 1 Geografi, s.13 Jeg tror dette betyr RD-5a Project CRISS SM 2004

65 Styrketenkning/-notater Pg 38 Styrke 1; Hovedidé, hypotese... Styrke 2: Presisering eller detalj om styrke 1 Styrke 3: Presisering eller detalj om styrke 2 Styrke 4: osv Styrker kan brukes som et organiseringsverktøy når elevene leser, skriver, lytter og studerer. Et styrkenotat kan videreutvikles til en strukturert tekst. PT-1 65 Project CRISS SM 2004

66 Styrkenotat enkelt eksempel 1. Klær 2. Varmt vær 3. Shorts 3. Sommertopper 2. Kaldt vær 3. Langbukser 3. Gensere 4. Ull 4. Høyhalsere Pass på at styrker med samme nummer skal ha et liknende forhold til kategorien over. I eksemplet over vil f.eks. En ny 2-er med moteklær, bryte relasjonsmønsteret som de to andre 2-erne har etablert. PT-2 Project CRISS SM 2004

67 Å forstå og bruke forfatterens håndverk VI må hjelpe elevene til å bruke de tekststrukturene som forfatteren har lagt inn i boken Vi må relatere lærestoffet til kompetansemålene Vi må gi elevene leseoppdrag; hva skal de lete etter i teksten? Skumlesing, punktlesing, dybdelesing 67

68 Forfatterens håndverk Pg 10 Konklusjoner fra forskning Godt skrevne tekster = Mer effektiv innlæring Kjennskap til tekststruktur = Økt forståelse Elementer i tekststrukturen Overskrifter, underoverskrifter Presentasjon av hovedidé, detaljer og utdyping Introduksjonsavsnitt, oppsummeringer Fetet tekst, kursiv, bruk av farger, illustrasjoner PP-18b 68 Project CRISS SM 2004

69 Læringslogg Tema Hva har jeg lært? Hva vil jeg bruke det til? Tilpasset opplæring Elevmedvirkning Læringsstrategier 69

70 70

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 07.03.2006 2006/4806 FM-UA Monica Elin Lillebø

Detaljer

Tilpasset opplæring Geir Nordal-Pedersen Gro Hartvedt

Tilpasset opplæring Geir Nordal-Pedersen Gro Hartvedt Tilpasset opplæring Sentrale begreper Tilpasset opplæring Spesialundervisning Spesialpedagogisk hjelp Likeverdig opplæring Inkluderende opplæring Opplæringsloven 1-2 Formålet med opplæringen Opplæringa

Detaljer

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK Byrådssak 24/17 Elevenes vurdering av læring LIGA ESARK-2237-201700916-1 Hva saken gjelder: Bakgrunnen for saken er en interpellasjon om elevvurdering fra representantene Sondre L. Rasch og Peter Christian

Detaljer

Lære å lære. Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land kommune

Lære å lære. Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land kommune Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land De elever som lærer best, er de som overvåker sin egen læringsprosess, reflekterer over og aktivt påvirker den. Læringsstrategier: Er framgangsmåter

Detaljer

Metodefrihetens vilkår i bergensskolen. Bergenskurset 2014 Anders Pedersen

Metodefrihetens vilkår i bergensskolen. Bergenskurset 2014 Anders Pedersen Metodefrihetens vilkår i bergensskolen Bergenskurset 2014 Anders Pedersen «Sammen for kvalitet» Bergen kommune en ansvarlig skoleeier Et «helhetlig system for kvalitetsutvikling» Definere kvalitet Drøfte

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole L Æ R I N G S S T R A T E G I E R Plan for læringsstrategier Skatval skole Læringsstrategier Teori om læringsstrategier "Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring.

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner 25.06.10 Innhold. Side: 1. Framside 2. Innhold 3. Oversiktsbilde over Utviklingsplanen 2010/11. (Den samme som 2009-10) 4. Tett på tidlig innsats, (videreføring fra 2009-10) 5. Tiltaksplan. 7. Digital

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.

Detaljer

Verdier og mål i rammeplanene

Verdier og mål i rammeplanene Verdier og mål i rammeplanene ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Rammeplan for SFO i Bodø Mål "SFO skal: Ivareta småskolebarnas behov for variert lek og aktivitet I samarbeid med hjem og skole

Detaljer

Eksempel på refleksjonsspørsmål/sjekkliste for å ivareta helheten i læreplanverket i lokalt arbeid med læreplaner:

Eksempel på refleksjonsspørsmål/sjekkliste for å ivareta helheten i læreplanverket i lokalt arbeid med læreplaner: Vedlegg 2: Refleksjonsspørsmål til skolenes arbeid med LK06 som helhet Matrisen inneholder forslag til refleksjonsspørsmål som kan brukes i prosessen med å sikre at lokale læreplaner ivaretar LK06 som

Detaljer

Plan for lese- og læringsstrategier på Sokndal skole!

Plan for lese- og læringsstrategier på Sokndal skole! Plan for lese- og læringsstrategier på Sokndal skole! Lære å lære! At vide hvad man ikke veder og en slags allvidenhed! Piet Hein Sammen skaper vi kunnskap for livet! 1 Innhold: Læreplanen -06 s.3 Lese-

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Virksomhetsplan. Ringebu skole

Virksomhetsplan. Ringebu skole Virksomhetsplan Ringebu skole Dette kjennetegner Ringebu skole Elevene Opplever trygghet, struktur, grenser og arbeidsro. Er motiverte Har lyst til å lære og opplever mestring. Personalet er tydelige er

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan BERG SKOLE

Pedagogisk utviklingsplan BERG SKOLE Pedagogisk utviklingsplan BERG SKOLE (en skole jeg ville hatt mitt barn på) Positiv leken modig raus tydelig lærende 1 Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 Læringsplakaten Skolen skal: - Gi alle elever

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i August 2009 VURDERING FOR LÆRING Plan for underveisvurdering i HASVIK KOMMUNE INNEHOLDER Oversikt over forskriften til opplæringsloven Plan for underveisvurdering Intensjonsplan for den planlagte læringssamtalen(

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GRØDEM SKOLE 2011/12

HANDLINGSPLAN FOR GRØDEM SKOLE 2011/12 HANDLINGSPLAN FOR GRØDEM SKOLE 2011/12 Me kan få te det utroliga - i samen Elevsyn: Ved Grødem skole ønsker vi å gi elevene utfordringer som gjør dem robuste og gir dem: tro på egne evner og muligheter

Detaljer

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE 2012-2016 1 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon for skole er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Våre verdier: Likeverd Respekt Utfordring Mestring Stikkord

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører «For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

TILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune

TILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune TILPASSET OPPLÆRING Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune På skolen har jeg blitt møtt med tillit, respekt og krav og de har gitt meg utfordringer som har fremmet lærelysten min. Gjennom

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016 Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag 1 6. og 7. mars 2016 Tilbakemeldinger fra 3. samling Hva er mest utfordrende med elevinvolvering og egenvurdering? - Svar fra deltakerne i pulje 7 Å motivere

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Vurdering for læring. Lillehammer mars 2011

Vurdering for læring. Lillehammer mars 2011 Vurdering for læring Lillehammer mars 2011 Gode skoler og dårlige Alle vil ha en god skole, men hva er en god skole, og hvordan kan vi få det? Hva kjennetegner gode skoler? Skolene har fokus på læring

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

læring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt

læring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt MÅL Vi vil: Være en skole med kultur for læring Være en skole med gode arbeids- og læringsmiljø VISJON læring for framtida VERDIER Vårt arbeid skal preges av: Respekt Engasjement PEDAGOGISK PLATTFORM Læringsarbeidet

Detaljer

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Li skoles strategiske plan 2012/ /16 Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil

Detaljer

Skolens strategiske plan

Skolens strategiske plan Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

Namsos kommune -et godt sted å leve

Namsos kommune -et godt sted å leve Namsos kommune -et godt sted å leve Veileder for lovpålagte samtaler og tilbakemeldinger i skolen En hjelp til gjennomføring av: o elevsamtalen o dialog om annen utvikling o tilbakemelding orden og oppførsel

Detaljer

regning Fagplan for som grunnleggende ferdighet

regning Fagplan for som grunnleggende ferdighet regning Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen (LK06) og den nasjonale planen «Realfag for framtida», gir føringer for hvordan skoler skal arbeide med realfag. Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 v/beate Syr Gjøvik videregående skole Yrkesretting av fellesfagene på yrkesfag Mange elever opplever fellesfagene på yrkesfag som lite relevante, og er dermed lite motiverte,

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama

Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama Del av NFR KUPP programmet og prosjektet Elevaktiv læring og drama, 2002-2004 Prosjektleder Aud Berggraf Sæbø, UiS aud.b.sebo@uis.no Prosjektmedarbeider

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge

Detaljer

Utviklingsplan for Buvollen skole

Utviklingsplan for Buvollen skole Utviklingsplan for Buvollen skole 2013 2014 Visjon: Gjennom læring og trivsel videreutvikle elevens kunnskaper og evne til livsmestring DEL 1 Vår visjon er at Lillehammer skal kjennetegnes ved: Et sterkt

Detaljer

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for

Detaljer

Strategisk plan Garnes skule

Strategisk plan Garnes skule Strategisk plan Garnes skule 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Garnes skule vil være en «triveleg kunnskapsskule» Dette konkretiseres gjennom skolen sitt elevsyn og læringssyn. Vårt elevsyn Elevene er

Detaljer

Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013

Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Tilpasset I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur

Detaljer

Byrådssak 185/15. Skriftlig vurdering på mellomtrinnet i grunnskolen ESARK

Byrådssak 185/15. Skriftlig vurdering på mellomtrinnet i grunnskolen ESARK Byrådssak 185/15 Skriftlig vurdering på mellomtrinnet i grunnskolen LIGA ESARK-20-201419666-7 Hva saken gjelder: Byrådet har i sin politiske plattform fra 2011 uttrykt at det vil «innføre skriftlig vurdering

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken.

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken. Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 17. november 2015 Utdanningsdirektoratet Radisson Blue Gardermoen Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Strategiplan for grunnskolen

Strategiplan for grunnskolen Strategiplan for grunnskolen 2009 2012 Innhold Innledning.. s.3 Forventninger.... s.3 Røyken kommunes visjon.... s.4 Røykenskolens hovedmål og hovedvirkemiddel. s.4 Skolens oppdrag..... s.4 Områdene i

Detaljer

Vurdering og progresjon i kunst og håndverk

Vurdering og progresjon i kunst og håndverk Vurdering og progresjon i kunst og håndverk Kontinuerlige veilednings- og vurderingssamtaler med elevene er kjernen i faget. Her finner du eksempel på vurderingssamtaler og oversikt over progresjonen i

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Kristin Børte, PhD og Lotta Johansson, PhD Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning Faglig råd for PP-tjenestens konferanse

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,

Detaljer

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Side 2 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Formål... 3 3 Forutsetning... 3 4 Bakgrunn for veiledning... 3 5 Vurderingskriterier... 3 5.1 Samarbeid om utvikling

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Bogstad Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...6

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Velkommen til 3. samling! - Vurdering for læring, pulje 7

Velkommen til 3. samling! - Vurdering for læring, pulje 7 Velkommen til 3. samling! - Vurdering for læring, pulje 7 Tilbakemeldinger fra 2. samling Mål for samlingen Deltakerne skal få mer kunnskap om: 2. og 3. prinsipp, dvs tilbakemeldinger og råd i læringsprosessen

Detaljer

LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID

LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID 1 INNHOLD Formålet med leksehjelpen Organisering av leksehjelpen Strukturering av leksehjelpen Et godt læringsmiljø Regler og rutiner Beskjeder forts. 2 INNHOLD Gode

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport 11. JANUAR 2016 Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø To grupper i praksis Gammel modell: TOS Markert med «TOS» på tildelingslister

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Maridalen skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn

Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn Om denne økta Vurdering av kompetanse i fag på 2., 4., 7. og 10. trinn Hva er grunnlaget for vurdering?

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn

Detaljer

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Bakgrunn Damsgård skole flytter høsten 2016 inn i Lynghaugparken avlastningsskole 1. Skolen har skoleåret 2016/17 ca.

Detaljer

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene i praksis og utviklingen av dem. I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design Førstelektor Tor Arne Wølner, Tor Arne Wølner Høgskolen i Vestfold 1 Den besværlig tavlen Fra min tavle til vår tavle Tor Arne Wølner

Detaljer

FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND

FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING 19.01.16 HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND 1 Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene skal i 2014-2017 gjennomføre et felles

Detaljer

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Hva står i loven? 1 Regelverk Utviklingsarbeid KVALITETSUTVIKLING 2 Hva er tilsyn? Lovlighetskontroll Dypdykk i en/noen bestemmelser Fra paragraf til rettslige krav Å undersøke praksis Tilsyn eller veiledning?

Detaljer

Fagplan i regning som grunnleggende ferdighet Bergen kommune

Fagplan i regning som grunnleggende ferdighet Bergen kommune BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: 200803503-62 Saksbehandler: JATA Emnekode: SARK-20 Til: Fra: Alle kommunale grunnskoler i Bergen Fagavdeling barnehage og skole Dato:

Detaljer

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir Fagdag om standpunktvurdering Vestfold 02.03.2017 Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne

Detaljer

STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE

STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE 2012-2016 Strategisk plan Dette er en fireårig strategisk plan for Krohnengen og Eventyrskogen skole. Vi beskriver hvordan vi vil utvikle oss innenfor

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: En grunnleggende ferdighet som skal inn i alle fag. Jeg bruker dette opplegget i samfunnsfag der tema er vikingtida. Tema: Å lese en fagtekst. Trinn:6 Tidsramme: ca 2 skoletimer

Detaljer

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Veiledning til læreplanen i samfunnsfag 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Oppdraget vårt Veiledningen skulle lages over fire kapitler Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Fagets egenart Skulle

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer