Resultatstyring i offentlig sektor som rasjonell teknikk og diskursiv mekanisme: Kommentar til Svein Hammer
|
|
- Ragnhild Øverland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Resultatstyring i offentlig sektor som rasjonell teknikk og diskursiv mekanisme: Kommentar til Svein Hammer ÅGE JOHNSEN aage.johnsen@sam.hio.no Svein Hammers vurdering av min bok, Resultatstyring i offentlig sektor: Konkurranse uten marked (Johnsen 2007), er i stor grad i overensstemmelse med mine forhåpninger for boka. Selv om vi begge har praktisk erfaring med temaet, har vi forskjellig faglig bakgrunn og dels ulike analyser. Hammer bringer ved hjelp av diskursanalysen inn momenter som jeg synes gir gode bidrag til debatten. Hammer skriver imidlertid at boka og hans tidligere artikler (Hammer 2004, 2008) ser på det samme temaet, men «(l)ikevel blir historiene relativt forskjellige». Jeg er enig i at våre historier i form er forskjellige, men innholdsmessig er de kanskje overraskende for noen i stor grad like. Jeg skal i denne kommentaren først vise hvordan flere av våre hovedkonklusjoner er like. Deretter skal jeg forklare hvorfor konklusjonene er like i innhold, men analysene forskjellige i form. Likevel er det noen analyser nærmest forutsetninger i Hammers tekster som jeg er uenig i, og som bidrar til å skape forventninger om at analysene skal gi forskjellige konklusjoner. Disse forutsetningene skal jeg kommentere. Til slutt skal jeg peke på noen utfordringer i den videre forskningen om resultatstyring i offentlig sektor. LIKE KONKLUSJONER Hammer (2004:12 13) har i sin artikkel om etableringen av et evalueringsbasert styringsregime i Norge beskrevet en situasjon i offentlig styring hvor det var en rekke parallelle forskyvninger. Der hvor forskere og sentrale planleggere før var opptatt av generell kunnskap, er det nå mange på desentralisert nivå som ønsker løpende vurderinger og spesifikk kunnskap. Dette krever forskjellige metoder og datagrunnlag i forhold til tradisjonell nasjonalregnskaps-, produksjons- og befolkningsstatistikk samlet inn med tanke på makroøkonomisk styring. Utviklingen av egenevalueringer og resultatstyring krever oppdaterte og pålitelige data på tjeneste- og virksomhetsnivå, slik at dataene kan brukes i (mikroøkono- 99 UNIVERSITETSFORLAGET TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING VOL 50, NR 1,
2 misk) styring i form av egenkontroll og sammenligninger. Beskrivelsen av denne utviklingen er Hammer og jeg enige om. Vi er også enige om at mye av den praktiske styringen i offentlig sektor i dag foregår gjennom fokus på prosesser, resultater og virkninger heller enn i tradisjonell hierarkisk styring hvor mye av fokus var rettet på ressursinnsats og budsjetter. Dette sammenfaller med den utviklingen som Kjell Arne Røvik (2007) har beskrevet som en tung pågående trend hvor tenkningen har gått fra hierarkisk styring («silo») til prosessbasert organisering. I stedet for å se på styring som noe som utelukkende gjelder hierarkiet i en kommune eller etat, brukes resultatmålinger for hele prosesser og verdikjeder, gjerne på tvers av flere virksomheter. Noe av denne styringen tar for seg kvalitetsstyring, resultatstyring og evalueringer. Videre er vi enige om at resultatstyring og evalueringer omfatter mye mer enn bare vurderinger av avvik i forhold til måloppnåelse (enkeltkretslæring). Resultatstyring og evaluering omfatter typisk egenlæring og vurderinger av om formål, organisering og virkemidler i offentlig virksomhet er tilfredsstillende (dobbeltkretslæring). Her er det interessant å sammenligne ulike former for resultatstyring med Hammers (2004) tre forskjellige former for evaluering. Hammer og jeg er enige i at det empirisk er en viktig distinksjon å skille resultatstyring som målstyring, overvåking (rapportering av statistikk) eller sammenligninger. Dette har Hammer (2004) analysert i en tabell hvor han skilte mellom tre ulike former for evalueringer som han kalte mål/middel evaluering, fortolkende evaluering og kritisk evaluering. Dette sammenfaller godt med hva jeg og andre har kalt henholdsvis målstyring, sammenligninger og overvåking. [ JOHNSEN ] 100 Endelig er vi enige om at situasjonen ikke kan beskrives som ensidig bruk av makt gjennom utnyttelse av resultatinformasjon av overordnede, for eksempel staten overfor kommuner og rådmenn overfor enhetsledere. Vi er enige om at resultatstyringen ofte brukes i sammenheng med desentralisering, myndiggjøring og løpende omstillingsarbeid. Resultatinformasjonen kan brukes på mange måter som påvirker legitimitet, ressurser og makt i forholdet mellom overordnede og underordnede, og informasjonen kan også brukes av en rekke andre aktører som media, tilsynsorganer og interesseorganisasjoner. FORSKJELLIG FORM Hammer bruker en sosiologisk tilnærming til temaet, og hans teoretiske rammeverk er det foucauldianske om styring, makt og regjering. Min tilnærming til temaet er offentlig politikk, og mine teoretiske rammeverk er offentlig administrasjon, organisasjons- og ledelsesteori og politisk økonomi. Særlig bruker jeg østerrikske økonomiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver (jf. Schumpeter, Popper og Hayek) innen disse teoriene. Når for eksempel Hammer i en foucauldiansk tradisjon beskriver bruken av resultatstyring som del av diskurser som fører oss i nye retninger, er dette noe jeg heller ville formulert som at noen bruker resultatinformasjonen i politisk og administrativ ledelse. Boka mi er mest om resultatstyring, og jeg har i boka ikke skilt mellom resultatstyring og resultatledelse. På en måte kan en si at å utforme, velge, iverksette og bruke resultatmålingssystemer er styring, men å følge opp informasjonen er ledelse. Jeg skrev ikke mye om resultatledelse i boka, men kapittel 11 som handlet om måling og oppfølging av resulta-
3 [ RESULTATSTYRING I OFFENTLIG SEKTOR ] ter i skolepolitikken kan illustrere resultatledelse. Utfallet av den påfølgende (og pågående) diskursen er ennå ikke klart, men det som er klart er at det er mange som ønsker å styre denne politikken. Både Hammer og jeg er opptatt av å analysere resultatstyring som prosesser i ovenfra-og-ned og nedenfra-og-opp perspektiver. Jeg synes det er interessant, og positivt, at en foucauldiansk analyse har forklaringskraft til å fange opp de mange prosessene og virkningene som er til stede i resultatstyringen, og ikke forfaller til en karikert «tallenes tyranni» kritikk i et ensidig ovenfra-og-ned perspektiv. For eksempel: «Dette empiriske tette samspillet mellom system, teknikk og praksis antyder at vi sannsynligvis står overfor en praktisert, men likevel abstrakt styringsrasjonalitet som på den ene siden viderefører fortidens instrumentelle forankring, men som skifter ut et paternalistisk aspekt med økt vektlegging av hver enkelts ansvar og potensial» (Hammer 2008:101). Her deler jeg Hammers analyse og konklusjoner. Men der Hammer har gått til Foucault for å få fram denne forståelsen, har jeg brukt «standard» styrings- og ledelsesteori særlig fra Herbert Simon og Peter Drucker for å analysere de samme fenomenene. Den foucauldianske analysen har interessante begreper og analyser for veksling mellom ovenfra-og-ned og nedenfra-og-opp prosessene. Likevel er kjernen i prosessene ikke «helt andre former for innsikt enn det den instrumentelle indikatorevalueringen gir tilgang til» (Hammer 2004:23). Som jeg forsøker å vise i de siste kapitlene i boka er det nettopp de instrumentelle indikatorevalueringene som gjør at «helt andre former for innsikt» kan oppnås. Forskjellen i analysene er at Drucker og mye av litteraturen har 101 et (rasjonalistisk) ledelsesperspektiv, mens det foucauldianske perspektivet er sosiologisk. Ledelsesperspektivet sier dermed mye om virkningene for organisasjonene, men forholdsvis lite om samfunnet ellers. Det kan imidlertid Joseph Schumpeters økonomiske sosiologi og politisk økonomi bidra mer til enn standard ledelsesteori. Hammer skriver om resultatstyringen som en subtil makt gjennom å maskere seg som informasjon, kunnskap og evidens. Dette er kanskje ny innsikt i denne tradisjonen, men neppe i politisk økonomi. Dette er agendakontroll (Askim 2007), men er ofte lite subtilt og kan være rå makt. Jeg ser likevel ikke det som noe problematisk. Med resultatinformasjon og åpenhet er det lettere for alle å se hva som skjer enn uten resultatinformasjon (og åpenhet). Det er alltid noen som har makt. Noe av formålet med resultatstyringen er å støtte den legitime (politiske) makten, hva nå den måtte være til enhver tid. Det slår meg at Hammer ikke i særlig grad har behandlet bokas siste kapitler der jeg skriver om resultatstyringen og politiske og demokratiske forhold. Når Hammer skriver at boka ikke spør hva som skjer med dem som opererer på styringens innside, og at boka lukker det rommet den beskriver, mener jeg at han her har overforbrukt diskursanalysens begreper heller enn å se hva boka konkluderer med i kapittel 11 og 12. Her beskriver jeg til dels hva som kan oppnås for dem som er på styringens innside som lærere og elever som kan få en annen utdanningspolitikk, og visse interesseorganisasjoner som saboterer eller gjør motstand mot endringer. Jeg er positiv til resultatstyringen nettopp fordi godt utformede resultatstyringssystemer viser hva som skjer på styringens innside, og fordi resultatstyringen nettopp kan
4 brukes av noen til å forsøke å gjøre noe for/med dem som er på utsiden. Dette kan selvsagt bety at noen får det relativt verre enn før, eller at noen møter store og små forandringer. Det er nettopp det som er hensikten i mye politikk og styring. Det er her jeg mener at resultatindikatorene virker på linje med priser i vanlige markeder, ved å gi signaler om hvor politisk og administrativ oppmerksomhet best kan rettes for å omstille virksomheter som ikke skal konkurrere i vanlige markeder. DISKUTERBARE FORUTSETNINGER Hammer, og mange med ham, oppfatter innføring og bruk av mange styringsverktøy i offentlig sektor som noe som henter sin «inspirasjon fra privat sektor og økt bruk av økonomisk rasjonalitet». Jeg har i boka forsøkt å vise at rasjonalitet i form av produktivitet og effektivitet ikke har spesiell relevans i den ene eller andre sektoren. Når det gjelder økonomisk rasjonalitet kan en finne begrunnelser for og analyser av dette i produksjonsteorien og velferdsteorien, og disse teoriene er ikke spesielt rettet mot privat sektor. Økonomisk rasjonalitet er like viktig i offentlig som i privat sektor, og streben etter (økonomisk) rasjonalitet er heller selvsagt ikke nytt for offentlig sektor. Hammer oppfatter resultatstyring som noe som framstiller seg som et «tilsynelatende» eller «tilnærmet nøytralt» verktøy fordi det bygger på målinger og skal gjøre politikk og styring mer evidensbasert. Et hovedpoeng i boka er tvert imot at resultatstyring er politisk verktøy, og verktøy brukes av noen for å gjøre noe. Resultatmålingssystemene i seg selv er «nøytrale» i den forstand at de i utgangspunktet ikke gagner noen spesielle. «Vinnerne» kan skifte fra sak til sak og fra sektor til sektor, over tid. Hvorfor [ JOHNSEN ] 102 tallfesting skulle kunne gjøre noe nøytralt eller objektivt, skjønner ikke jeg. Kanskje kan dette inntrykket ha noe med fordommer mot bruk av tall å gjøre, og positivismestriden. Mange positivismekritikere tror kanskje at målinger bygger på en antakelse om at tall gir entydig informasjon. Resultatmåling er ingen eksakt vitenskap, og resultatmåling er ikke ren matematikk. Mange av målingene bruker indikatorer, og begrepet indikator henviser i seg selv til måleproblemer og tolkningsmuligheter altså at indikatorene sjelden er entydige. I tradisjonell økonomistyringslitteratur kan en få det inntrykk at resultatmåling brukes ensidig av ledelsen for å kontrollere ansatte, og at ledelsen vet hva som skal kontrolleres. I dagens situasjon brukes målingene like ofte for å lære mer om hva som skjer og hva som kan eller eventuelt ikke kan kontrolleres, og målingene kan også gjennomføres av ansatte og andre for å påvirke ledelsens og andres virkelighetsoppfatninger. Hammer har i sin kommentar, og også i tidligere arbeider (Hammer 2004, 2008), analysert evalueringspraksiser og styring ved hjelp av statistikk som overgang fra sosialdemokratiske til nyliberalistiske styringsdiskurser. Hammers diskusjon av liberalismen synes å ta høyde for at liberalismen går ut over enkle dikotomier mellom venstre- og høyresiden i politikken. Hammer synes likevel å trekke konklusjonen at mitt og resultatstyringens prosjekt er økonomisk liberalisme. Se også Hammer (2004:18 21). Jeg ser resultatstyringens prosjekt mer som pragmatisme enn økonomisk liberalisme, men det er kanskje både vanskeligere og kjedeligere å kritisere pragmatismen enn å kritisere økonomisk liberalisme. Pragmatismen kan også dra nytte av liberalisme, som den også kan
5 [ RESULTATSTYRING I OFFENTLIG SEKTOR ] 103 gjøre av sosialdemokrati, sentral planlegging og regulering. Dette er ikke noe stort stridstema, men det gjør resultatstyring mer til et pragmatisk prosjekt heller enn et ensidig liberalistisk prosjekt, mener jeg. Hammer har selv skrevet om (ny)liberalismen og sosialdemokratiet med en forståelse for at begrepene spenner ganske vidt. Det interessante i norsk sammenheng i det minste er at det er vel så mye sosialdemokratiske som liberalistiske regimer som bruker resultatstyring, nettopp fordi resultatstyringen er et egnet verktøy for omstilling innen offentlig sektor slik at bestiller utfører-organisering, konkurranseutsetting og eventuelt privatisering kan reduseres, forebygges eller avverges. På en måte er målstyring og resultatkrav i dagens desentraliserte system hva samfunnsplanlegging og produksjonskvoter var i tidligere tiders sentraliserte planleggingsregime. Det har siden begynnelsen av tallet vært en tendens i Norge at det er venstresiden i politikken som velger resultatstyring som verktøy, men at noen styringsmodeller knyttes til «kvalitet» heller enn resultat, selv om fokuset for og innholdet i styringen kan være det samme. Både KOSTRA (Kommune statrapportering) og STATRES (Statlig ressursbruk og resultater) ble initiert eller innført av arbeiderpartiregjeringer (STATRES ble innført under Stoltenberg IIs rød-grønne koalisjonsregjering). Fagforbundets Modellkommuneforsøk er et opplegg med trepartssamarbeid hvor den politiske kommuneledelsen samarbeider med administrasjonen og fagforeninger om omstillinger, mot at kommunene ikke tar i bruk konkurranseutsetting. Modellkommunemetodikken kan ses på som et motstykke til «den nordiske modellen» på virksomhetsnivå. Senere har Kommunal- og regionaldepartementet under ledelse av daværende minister Åslaug Haga fra Senterpartiet videreført metoden i Kvalitetskommuneprogrammet. Også dette programmet er et trepartssamarbeid, denne gangen mellom staten, KS og arbeidstakerorganisasjonene. Navneskiftet fra resultat til «modell» og «kvalitet» kan forklares med at fokus på kvalitet (prosesser) vrir oppmerksomheten bort fra ressurser og resultater (produktivitet og effektivitet), og dermed blir mindre truende for ansatte og visse fagorganisasjoner. Kvalitetsbegrepet kan også brukes til å avlede motstandernes oppmerksomhet slik at en eller annen endret form for styring kan tas i bruk, altså mindre vekt på produktivitet og underforstått kostnadsreduksjoner, og mer på å øke kvaliteten innenfor dagens budsjett. Likevel gjenstår hovedinntrykket at resultatstyring i form av målstyring, overvåking og sammenligninger er venstresidens «foretrukne» omstillingsverktøy. Høyresidens favorittverktøy er friere brukervalg, konkurranseutsetting og eventuelt privatisering. Hammer skriver at positiv teori er «å kunne møte fenomenene som de er uten normative fordommer». Denne beskrivelsen av positiv teori synes jeg blir karikert. Positiv teori er et forsøk på å framskaffe beskrivelser som kan danne grunnlag for analyser, men som mye annen samfunnsvitenskap er nok heller ikke positiv teori (hvis dette er noe entydig) blind for sosialkonstruktivismens innsikter. Sosialkonstruktivismen (Berger og Luckmann 2000 [1966]) har tross alt fått virke i over 40 år nå. Når vi forsøker å beskrive det som er rundt oss, er vi selvsagt preget av vår «førforståelse» i form av de teorier og rammeverk som vi bruker for å analysere verden. Mye av kritikken mot «evidens», «tallfesting» og
6 [ JOHNSEN ] «resultatstyring» (som ikke nødvendigvis er det samme) synes å være rettet mot karikerte oppfatninger av hva positivistisk måling og planlegging var eller kunne være for lang tid tilbake. Denne kritikken er mer treffende for hvordan noen (sosialistiske) samfunnsøkonomer så på den økonomiske planleggingen for år siden enn for resultatstyring slik den er i dag. Den overdrevne troen på sentralplanlegging og rasjonalitet har vært kritisert lenge, også i Norge (Hoff 1938). Sentralplanleggingen har også vært omstridt innen sosialdemokratiet etter andre verdenskrig, se for eksempel Rune Slagstads (1998) og Per Kleppes (2002) diskusjoner av henholdsvis «samfunnsingeniørene» og langtidsplanlegging. Hammer har tidligere (Hammer 2004) skrevet om en «forskyvning fra stabil planlegging til dynamisk reformering som overordnet styringslogikk». Kanskje er vi bare skinnuenige her? KONKLUSJONER Mine konklusjoner er forholdsvis like Hammers konklusjoner, men jeg gjør bruk av organisasjonsteori og politisk økonomi hvor Hammer bruker sosiologisk teori. Vi er begge opptatt av usikkerhet og tvetydighet, og at aktører handler for å tilpasse seg dette. Resultatstyring kan bidra til å redusere problemer knyttet til usikkerhet og tvetydighet, og bidra til å synliggjøre konflikter i et samfunn som holder på å bli mer åpent og pluralistisk. Det er likevel virkelighetsfjernt å tro at resultatstyring kan løse slike problemer, eller i seg selv er uten usikkerhet og tvetydighet. Hammer mener at jeg gjennom det jeg skriver om resultatstyring, eller resultatstyring i seg selv, er medskaper av det feltet det omhandler. Det er jeg helt enig i, men det poenget er en selvfølge. Verktøy brukes av noen for å gjøre noe, og bøker skrives for å gjøre en forskjell. Jeg håper både Svein Hammers og min forskning og denne fagdiskusjonen kan bidra til bedre forståelse for resultatstyring som et samfunnsverktøy og dens virkninger enn det har vært før. Utfordringen framover blir å se på tvers av faglige tradisjoner, og bidra til å utvikle felles kunnskap. Referanser Askim, Jostein (2007), Local government by numbers: Who makes use of performance information, when, and for what purposes?. Ph.D.-avhandling. Oslo: Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Berger, Peter L. & Thomas Luckmann (2000 [1966]), Den samfunnsskapte virkelighet. Bergen: Fagbokforlaget. Hammer, Svein (2004), «Hvordan kan vi måle dette?». Sosiologi i dag, 34(4):9 26. Hammer, Svein (2008), «Styring, statistikk, subjektivitet». Tidsskrift for samfunnsforskning, 49(1): Hoff, Trygve J.B. (1938), Økonomisk kalkulasjon i socialistiske samfund. Oslo: Aschehoug. Johnsen, Åge (2007), Resultatstyring i offentlig sektor: Konkurranse uten marked. Bergen: Fagbokforlaget. Kleppe, Per (2002), Kleppepakke: Meninger og minner fra et langt liv. Oslo: Aschehoug. Røvik, Kjell Arne (2007), Trender og translasjoner: Ideer som former det 21. århundres organisasjon. Oslo: Universitetsforlaget. Slagstad, Rune (1998), De nasjonale strateger. Oslo: Pax Forlag.
Åge Johnsen, professor i offentlig politikk. Seminar om ledelse i offentlig sektor, Akademikerne, 2. september 2013
Er målstyring i offentlig sektor virkelig målstyring? Offentlig sektor har stor frihet i valg av styringsog ledelsesverktøy, men brukes verktøyene riktig? Åge Johnsen, professor i offentlig politikk Seminar
DetaljerMålstyringens kritikk og dens alternativer
Målstyringens kritikk og dens alternativer Av Åge Johnsen Kritikken av målstyring Målstyring har for mye kontroll og rapportering til overordnede, er for aktivitets- og detaljorientert i styringen, og
DetaljerMål- og resultatstyring i offentlig sektor: Hva er dette, og hvilke alternativer har det?
Mål- og resultatstyring i offentlig sektor: Hva er dette, og hvilke alternativer har det? Åge Johnsen Professor i offentlig politikk Seminar i Norsk arbeidslivsforum, 27. november 2012 Oversikt Økonomireglementets
DetaljerHelhetlig? Virksomhetsstyring? I staten?
Helhetlig? Virksomhetsstyring? I staten? Åge Johnsen, professor i offentlig politikk Seminar, Direktoratet for økonomistyring, 2. mai 2012 Økonomistyringens klassiske definisjon Økonomistyring (definisjon
DetaljerBruk og virkninger av målog resultatstyring i offentlig sektor. Åge Johnsen 31. mars 2014
Bruk og virkninger av målog resultatstyring i offentlig sektor Åge Johnsen 31. mars 2014 Bakgrunn, formål og problemstilling Mål- og resultatstyring gammelt og utbredt verktøy i offentlig sektor, men fremdeles
DetaljerFORORD TIL 3. UTGAVE... 9
5 FORORD TIL 3. UTGAVE... 9 Kapittel 1 Organisasjonsteori for offentlig sektor... 11 En organisasjonsteoretisk tilnærming til offentlig sektor... 11 Forskjeller mellom offentlige og private organisasjoner...
DetaljerStyring av offentlig sektor hva betyr den pågående debatten for oss?
hva betyr den pågående debatten for oss? Kurs for FAS-tillitsvalgte på Østlandet 30.april. Arnhild Bie-Larsen og Trond Harsvik Hva skal vi snakke om? Bakgrunn for debatten om mål- og resultatstyring Hva
DetaljerEksamensinformasjon OADM1001 høsten 2011
Eksamensinformasjon OADM1001 høsten 2011 (Jostein Askim, 12.8.2011) Dette notatet inneholder praktisk informasjon om den todelte eksamen i OADM 1001, samt tips til valg av tema og problemstilling, disponering
DetaljerLiv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO
Introduksjon Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Denne boka handler om matematikk i norsk skole i et bredt
DetaljerFremtidig styring i statlige virksomheter hvor går vi? Åge Johnsen Professor i offentlig politikk SSØ dagen 27. januar 2011
Fremtidig styring i statlige virksomheter hvor går vi? Åge Johnsen Professor i offentlig politikk SSØ dagen 27. januar 2011 Spørsmål Hvilke prosesser, systemer verktøy gir suksess hvilke gir det ikke?
DetaljerFra sentralplanlegging til strategisk resultatstyring i universitets-og høgskolesektoren?
Fra sentralplanlegging til strategisk resultatstyring i universitets-og høgskolesektoren? - en casestudie av departementets tildelingsbrev og institusjonenes strategiske adferd fra 2003-2011 Ragne Ørstavik
DetaljerKvalitetskommuneprogrammet 3partssamarbeidet
Kvalitetskommuneprogrammet 3partssamarbeidet Kvalitetskommuneprogrammet Samarbeidsavtale av 23.10.06: Status deltakerkommuner Innsatskommuner sykefravær : 12 kommuner Pulje I: 28 kommuner i 2007 Pulje
DetaljerResultatstyringens mytologi
Nordiske Organisasjonsstudier Fagbokforlaget 12 (1): 5 28 Resultatstyringens mytologi Hvorfor bruker forvaltningen mål- og resultatstyring når dette er så omstridt? The mythology of performance management
DetaljerIdèer til LEAN på utvikling av undervisning i fagteam i videregående skole
Idèer til LEAN på utvikling av undervisning i fagteam i videregående skole Erik Edsberg Raufoss videregående skole 10. november 2011 Sammendrag Denne artikkelen inneholder idèer fra en ikke-ekspert om
DetaljerPensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi
Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi Tema I: Forvaltningspolitikk: perspektiver og skrivemetode TEORETISKE PERSPEKTIVER Jacob Aars (2014): Forvaltningen i det politiske
DetaljerForord Kapittel 1 Bokens tema og struktur Kapittel 2 Læringsutbytte og læring
Innhold Forord... 9 Kapittel 1 Bokens tema og struktur... 11 Læringsutbytte i norsk opplæring og utdanning............ 11 Læringsutbytte i norsk utdanningspolitikk... 13 Læringsutbytte i internasjonal
DetaljerMålstyring, medvirkning og muligheter. Av Åge Johnsen
Målstyring, medvirkning og muligheter Av Åge Johnsen Målstyring, medvirkning og muligheter Utgiver: Unio Stortingsgata 2 0158 OSLO www.unio.no Skrevet av: Åge Johnsen Utgitt: August 2013 Bakgrunn Debatt
DetaljerDisposisjon. Hvordan kan resultatmåling gi bedre kommuner? Styring med tall. Hvem bruker resultatinformasjon, når og til hvilke formål?
Styring med tall Hvem bruker resultatinformasjon, når og til hvilke formål? Foredrag på KOSTRA-seminar 8. april 2010, Stavanger Jostein Askim PricewaterhouseCoopers Disposisjon Hvordan kan resultatmåling
DetaljerHvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO
Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Innlegg på Statsviterkonferansen, 24.mai 2014 1. Spørsmål som skal diskuteres Hva
DetaljerStyring og effektivitet i offentlig sektor
Innlegg for Produktivitetskommisjonen, 16.3.2015 Styring og effektivitet i offentlig sektor Jostein Askim Institutt for statsvitenskap, UiO Oppskrift på effektiv styring fritt etter «haukene» i Produktivitetskommisjonen
DetaljerSammendrag av spørreundersøkelsen - våren 2015
RÅDMANNEN OG BOSETTING AV FLYKTNINGER Sammendrag av spørreundersøkelsen - våren 2015 Anton Steen Institutt for statsvitenskap Universitetet i Oslo Våren 2015 gjennomførte Institutt for statsvitenskap ved
DetaljerGjelder fra: Godkjent av: Camilla Bjørn
Dok.id.: 1.3.1.1.0 Formål, mål og definisjoner Utgave: 2.00 Skrevet av: Camilla Bjørn Gjelder fra: 27.03.2017 Godkjent av: Camilla Bjørn Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5 1.1 Formålet med styrings-
DetaljerTaking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik
Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerBalansert Målstyring (1. generasjons BMS)
Balansert Målstyring (1. generasjons BMS) 1 Innhold Balansert Målstyring i offentlig sektor sektor Historien bak Balansert Målstyring Elementene i styringsverktøyet Styringskortet Suksessfaktorer Litteratur:
DetaljerMål og resultatstyring i politiet. Christin Thea Wathne, forskningsleder Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet
Mål og resultatstyring i politiet Christin Thea Wathne, forskningsleder Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet Empirien To spørreundersøkelser Intervjuer Dokumentanalyser 2 Hva jeg skal si noe om: 1. Hvordan
DetaljerNORSK HISTORIE
Finn Olstad DEN LANGE OPPTUREN NORSK HISTORIE 1945 2015 DREYERS FORLAG OSLO, 2017 DREYERS FORLAG OSLO, 2017 EPUB-PRODUKSJON: SPECIALTRYKKERIET VIBORG ISBN: 978-82-8265-400-5 INNKJØPT AV NORSK KULTURRÅD
DetaljerEleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13
Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser
DetaljerKU og forvaltningsrevisjon
KU og forvaltningsrevisjon 1 Kontrollutvalgets tilsynsoppgaver 1. Påse at kommunens regnskaper blir revidert = regnskapsrevisjon 2. Påse at det utføres forvaltningsrevisjon 3. Påse at kommunen fører kontroll
DetaljerMåling av kommunikasjonsarbeid, UiO
Måling av kommunikasjonsarbeid, UiO Agenda Hvorfor skal vi måle? Suksesskriterier Hva skal vi måle? Og hvordan? Eks og øvelse Hvorfor er det så vanskelig, da? Hvorfor måler vi? Måling er et styringsverktøy
DetaljerGrunnleggende kommuneøkonomi for helsefaglig ansatte. (Økonomi for ikke-økonomer/sykepleiere)
Grunnleggende kommuneøkonomi for helsefaglig ansatte (Økonomi for ikke-økonomer/sykepleiere) Grunnleggende kommuneøkonomi Utgangspunktet for studiet er at Fagforbundet ønsker å heve kompetansen for sine
DetaljerNSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning
NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for
DetaljerNoen ord om faglig veiledning og veilederrollen
Noen ord om faglig veiledning og veilederrollen Av Jan Ole Similä Høgskolelektor Jan Ole Similä 1 Noen ord om notatet Bakgrunnen for dette notatet, er at jeg i skulle engasjere 3. års studenter til å være
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerUtdanning, styring og marked
Gustav E. Karlsen Utdanning, styring og marked Norsk utdanningspolitikk i et internasjonalt perspektiv 2. utgave Universitetsforlaget Innhold Forord 11 Forord til 2. utgave, 13 Kapittel 1 Innledning -
DetaljerSELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo
SELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo 16.02.2018 HVORFOR FORSKE I EGEN PRAKSIS? 2h. Skolen skal utarbeide prosedyre
DetaljerDet tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll
Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Hovedtema for presentasjon Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skole-eiere
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON NORD-FRON KOMMUNE
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON NORD-FRON KOMMUNE Behandlet av Kontrollutvalget 18.6 2012. Plandokumentet er ført i pennen av Innlandet Revisjon IKS v/kristian Lein 1. Om plan for forvaltningsrevisjon Forvaltningsrevisjonen
DetaljerInnhold. Del II Virkemidler og ramme betingelser Om forfatterne Forord til 7. utgave... 9
Innhold Innhold 5 Om forfatterne... 8 Forord til 7. utgave... 9 Del I Introduksjon... 11 1 Problemstillinger og begreper... 13 1.1 Kommunenes betydning... 13 1.2 Definisjoner... 14 1.3 Mål med kommunal
DetaljerReformer: suksess eller fiasko. Ideene teller, men iverksettingen avgjør
Reformer: suksess eller fiasko Ideene teller, men iverksettingen avgjør Disposisjon: Kort forelesning To reform-historier Avsluttende diskusjon Reform Planlagt endring Intensjon om effekter/resultat klar
DetaljerHordaKlim, HordaPlan, HordaFlom og R3 den samfunnsvitenskapelige og tverrfaglige klimaforskningen ved Rokkansenteret. Simon Neby
HordaKlim, HordaPlan, HordaFlom og R3 den samfunnsvitenskapelige og tverrfaglige klimaforskningen ved Rokkansenteret Simon Neby 27.09.17 Kontakt: simon.neby@uni.no Klimatilpasning og kunnskapsanvendelse
DetaljerTJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003
: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 TIØ10 + TIØ11 læringsmål Velkommen til TIØ10 + TIØ11 Metode Høsten 2003 1-1 Ha innsikt i empiriske undersøkelser Kunne gjennomføre et empirisk forskningsprosjekt
DetaljerPeriodisk emnerapport for LATAM2506 og LATAM4506 Våren 2015 Tor Opsvik
Periodisk emnerapport for LATAM2506 og LATAM4506 Våren 2015 Tor Opsvik Innledning og oppsummering Emnet LATAM2506 gir en innføring i økonomisk utvikling i Latin-Amerika med fokus på 1900-tallet. Emnet
DetaljerRedd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport
Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna
DetaljerTil forsvar for frihet
Til forsvar for frihet ]]]]> ]]> INTERVJU: Hva er Frihet? Og hvorfor er den verdt å forsvare? I forrige uke ga filosofen Lars Fr. H. Svendsen og sosiologen Gunnar C. Aakvaag ut hver sin bok om frihet Frihetens
DetaljerHvordan forstår vi organisasjon?
Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 21. april 2009 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver
DetaljerSensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018
Sensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018 TIK 4001 er en introduksjonsmodul til de tverrfaglige områdene innovasjonsstudier og vitenskaps- og teknologistudier. Formålet er å gi studentene et overblikk
DetaljerLærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.
Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten
DetaljerEvaluering av folkehelsearbeidet i kommunene. Telemark fylkeskommune
Evaluering av folkehelsearbeidet i kommunene Telemark fylkeskommune 19.04.18 1 Hva er evaluering? En systematisk datainnsamling, analyse og vurdering av en planlagt, pågående eller avsluttet aktivitet,
DetaljerHva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av?
Makt Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Mediene er et dominerende og viktig medium i vårt moderne samfunn. Vi bruker forskjellige
DetaljerHøgskoleni østfold EKSAMEN. Oppgavesettet består av 7 oppgaver. Alle oppgavene skal besvares. Oppgavene teller som oppgitt ved sensurering.
Høgskoleni østfold EKSAMEN Emnekode: SFB10106 Emne: Organisasjonsteori Ny og utsatt eksamen Dato: 9.1.2015 Eksamenstid: kl. 9.00 til kl. 13.00 Hjelpemidler: Ingen Faglærer: Juliane Riese Eksamensoppgaven:
DetaljerMarianne Andreassen Direktør Senter for statlig økonomistyring
SSØ-dagen 18. januar 2006 Helhetlig virksomhets- og økonomistyring krever gode metoder og verktøy; mål- og resultatstyring, risikostyring, samfunnsøkonomiske analyser og evalueringer Marianne Andreassen
DetaljerTillitsvalgtes rolle som skoleutvikler
Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Læringens vesen Det relasjonelle utgangspunktet for å forstå læring i pedagogisk aktivitet: Prosess i deg selv mellom deg og de andre i den/de andre Læringen går
DetaljerSlik gjennomfører du en kartlegging av teamroller med tilbakemelding
Slik gjennomfører du en kartlegging av teamroller med tilbakemelding Kartlegging Gå til Belbin Online og sett opp en ny prosjektkonto. Sett deg selv opp som ansvarlig for prosjektet og velg «Unik» konto
DetaljerVerdiutvikling i Trondheim kommune
Verdiutvikling i Trondheim kommune av Tor Busch og Grete Wennes TØH- notat 2008:2 ISSN 0802-7234 Trondheim Økonomiske Høgskole Mai 2008 1 Innhold 1.0 Innledning 4 2.0 Undersøkelsesopplegg 4 3.0 Etiske
DetaljerMiljøforvaltning mellom lovverk og penger
Miljøforvaltning mellom lovverk og penger Arild Vatn Institutt for miljø- og utviklingsstudier Presentasjon på Forskningsrådets konferanse Norsk miljøforskning underveis. Scandic Holmenkollen Park, Oslo,
Detaljer«Jeg gidder ikke bry meg mer»
«Jeg gidder ikke bry meg mer» Hva er det som gjør at elever som mestrer godt i matematikk på barnetrinnet får problemer med faget på ungdomstrinnet? Mona Røsseland Dr.grad stipendiat Uni i Agder Lærebokforfatter;
DetaljerGjelder fra: 24.09.2014. Godkjent av: Fylkesrådet
Dok.id.: 1.3.1.1.0 Formål og definisjoner Utgave: 1.00 Skrevet av: Camilla Bjørn Gjelder fra: 24.09.2014 Godkjent av: Fylkesrådet Dok.type: Generelt Sidenr: 1 av 6 Formålet med styrings- og kvalitetssystemet:
DetaljerEr det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder?
Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder? Hva betyr det for praktisk sikkerhetsarbeid? Eirik Albrechtsen Forsker, SINTEF Teknologi og samfunn 1.amanuensis II, NTNU 1 Risiko og sårbarhetsstudier
DetaljerFormålet med kvalitetskontrollen
1 2 Formålet med kvalitetskontrollen a) Sikre at alle revisjonsenhetene holder en høy faglig standard b) Gi de kontrollerte faglig rettledning c) Gi erfaringer som kan danne grunnlag for justering av eksisterende
DetaljerMENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.
MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.
DetaljerSør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE
Sør Varanger KOMMUNE 30.10.05 RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE KS-K as Jan Alm Knudsen 1. INNLEDNING Praksiskriteriene som er brukt
DetaljerInnhold. Del 1 Konseptuell bakgrunn... 13
Innhold Del 1 Konseptuell bakgrunn... 13 Gro Ladegård og Signy Irene Vabo Kapittel 1 Ledelse og styring teoretisk rammeverk... 15 Innledning... 15 Definisjoner av ledelse og styring... 17 Ledelse og styring
DetaljerForutsetninger for å ta forskning i bruk
Forutsetninger for å ta forskning i bruk Magnus Gulbrandsen Professor, TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo Presentasjon på NAV-konferansen 19. oktober 2016 Om meg Tverrfaglig
DetaljerStudieplan for Kunnskapsbasert praksis
Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...
DetaljerREGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK
REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK PÅSTAND: REGNSKAPSSYSTEM UTVIKLET FOR FORRETNINGSVIRKSOMHET (LØNNSOMHETSREGNSKAP) ER BEDRE EGNET FOR OFFENTLIG VIRKSOMHET
DetaljerKommunestyre og lokaldemokrati: en empirisk undersøkelse av makt tillagt kommunestyret HiNT-rapport 94, Gjermund Haga, Espen Leirset og
Kommunestyre og lokaldemokrati: en empirisk undersøkelse av makt tillagt kommunestyret HiNT-rapport 94, 18.2.2014 Gjermund Haga, Espen Leirset og Ørnulf Lillestøl Kommunelovens 1 Folkestyre Rasjonell og
DetaljerKunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA
13. DESEMBER 2016 Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 28.11.206 Jorunn Vindegg Førsteamanuensis HIOA Kjennetegn ved sosialt arbeid Beskrives som et ungt fag med utydelige grenser og et
DetaljerPå vei til bedre beslutninger noen refleksjoner fra statsforvaltningen. Tom Rådahl assisterende departementsråd Arbeidsdepartementet
På vei til bedre beslutninger noen refleksjoner fra statsforvaltningen Tom Rådahl assisterende departementsråd Idealet om skillet mellom fag og politikk sak og vurdering Rasjonelle, veloverveide og faglig
DetaljerINNHOLD. Kapittel 3 HVA ER MAKT?... 27
INNHOLD Kapittel 1 INNLEDNING: OM Å FORSTÅ SAMFUNNET... 11 Samfunnsvitenskapene gir oss virkelighetsmodeller... 11 Ulike faglige perspektiver er også et spørsmål om makt og verdivalg... 13 Om å fokusere
DetaljerIntroduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner
Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen
DetaljerPARTSSAMARBEID OG NETTVERKSBYGGING
PARTSSAMARBEID OG NETTVERKSBYGGING Hvordan utvikle partssamarbeidet? Erfaringer fra kommunene Hans Brattås spesialrådgiver i Kvalitetskommuneprogrammet 20.10.09 Hvordan utvikle partssamarbeidet? Noen hovedpunkter:
DetaljerFra ord til handling Når resultatene teller!
Fra ord til handling Når resultatene teller! Av Sigurd Lae, Considium Consulting Group AS Utvikling av gode ledelsesprosesser i et foretak har alltid til hensikt å sikre en resultatoppnåelse som er i samsvar
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerLast ned Pedagogisk teoridannelse - Tone Kvernbekk. Last ned
Last ned Pedagogisk teoridannelse - Tone Kvernbekk Last ned Forfatter: Tone Kvernbekk ISBN: 9788245003048 Antall sider: 195 Format: PDF Filstørrelse:34.40 Mb Dette er en bok om ulike aspekter ved teoridannelse
DetaljerSpørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer
Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale
DetaljerKeitsch 2001 Seminar Lecture
Problemløsnings-diskursen Utfordrer ikke økonomisk vekst og den liberale kapitalismen (reformistisk) Miljøproblemene kan løses med tradisjonelle virkemidler (prosaisk) Tre måter å løse miljøproblemene
DetaljerNår en statisk forvaltningskultur møter en dynamisk teknologiutvikling. Arild Haraldsen Partnerforum
Når en statisk forvaltningskultur møter en dynamisk teknologiutvikling Arild Haraldsen Partnerforum 22.1 2018 Hvordan tilpasser forvaltningen seg endringer i omgivelsene? Teknologisk utvikling? Sosiale
DetaljerPsykologisk trendbarometer: Bjørnar Olsen
Psykologisk trendbarometer: Bjørnar Olsen Bjørnar Olsen er psykolog, forlagsredaktør og assisterende redaktør i Tidsskri et. Som forlagsmann tar han stilling til hvilke temaer som blir satt på agendaen
DetaljerOppsummering av forelesningen 10.11.04 Spillteori (S & W kapittel 12 og 19) Fangens dilemma
Økonomisk Institutt, november 004 Robert G. Hansen, rom 08 Oppsummering av forelesningen 0..04 Spillteori (S & W kapittel og 9) Fangens dilemma Spillteori er et effektivt verktøy for analyse av strategisk
DetaljerFrokostmøte 30. april
Frokostmøte 30. april Hva kan du oppnå med å skrive debattinnlegg? Delt 64.411 ganger Delt 24.331 ganger, lest 61.300 Lest av 83.000, delt av 23 611 Lest av 240 000 BT Meninger er blitt en av de viktigste
DetaljerKursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009
Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene
DetaljerTeknologiforum Rogaland sine erfaringer når det gjelder samarbeid mellom -virksomheter, -videregående skoler og -UiS
Teknologiforum Rogaland sine erfaringer når det gjelder samarbeid mellom -virksomheter, -videregående skoler og -UiS Tor Espedal Utdanningsdirektoratet den 27.august 2009 1 1. Teknologiforum Rogaland har
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerEksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder
Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Anne Iversen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 26. mai 2017 Eksamenstid: 09:00-13:00
DetaljerProgramområde samfunnsfag og økonomi
Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på
DetaljerSøkerseminar ph.d.-program Hva kjennetegner en god prosjektbeskrivelse?
Søkerseminar ph.d.-program Hva kjennetegner en god prosjektbeskrivelse? Aslaug Louise Slette, Senter for fremragende utdanning i musikkutøving, CEMPE 6. desember 2016 Oppbygging av søknad noen tips Omfang
DetaljerDeliberativ politikk
Erik Oddvar Eriksen (red.) Deliberativ politikk Demokrati i teori og praksis TANO Innhold Forord 9 1 Introduksjon til en deliberativ politikkmodell 11 av Erik Oddvar Eriksen Et nytt klima 11 Normative
DetaljerMEDBORGERNOTAT #6. «Holdninger til innvandring » Runa Falck Langaas Universitetet i Bergen August 2017
MEDBORGERNOTAT #6 «Holdninger til innvandring 2013-2017» Runa Falck Langaas Runa.Langaas@uib.no Universitetet i Bergen August 2017 Introduksjon Dette notatet gir en oversikt over norske medborgere sine
DetaljerUndersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016
Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring
DetaljerKapittel 6: De politiske partiene
Kapittel 6: De politiske partiene 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 131 139 i Ny agenda) Sett streker mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) ideologi a) en som ønsker å
DetaljerLærestiler. Vi mennesker lærer best på ulike måter. Her er fire lærestiler basert på Peter Honey og Alan Mumfords teorier.
Lærestiler Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 19.04.2009 Vi mennesker lærer best på ulike måter. Her er fire lærestiler basert på Peter Honey og Alan Mumfords teorier. Marianne Nordli Trainer og coach
DetaljerProfessor, Dr. Thomas Hoff
Måling av arbeidsmiljø i U&H sektoren Professor, Dr. Thomas Hoff Psykologisk institutt, UIO FORMÅL Alle metoder for måling av arbeidsmiljø har sine unike styrker og svakheter Formålet med arbeidsnotatet
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021,
DetaljerAtlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014
Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep
DetaljerKunnskapsdepartementet. Dato: 14. november 2013 Thon Hotel Arena Lillestrøm
Foredragsholder: Statssekretær Birgitte Jordahl, Kunnskapsdepartementet Arrangement: Skolen i digital utvikling Arrangør: NTNU m. fl Dato: 14. november 2013 Sted: Thon Hotel Arena Lillestrøm Skolen i det
DetaljerDRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN
Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt Praktisk prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging
DetaljerLanseringsseminar for veileder i resultatmåling 13. mars Marianne Andreassen Direktør i Senter for statlig økonomistyring
Lanseringsseminar for veileder i resultatmåling 13. mars 2007 Marianne Andreassen Direktør i Senter for statlig økonomistyring Program for dagen 09:00-09:15 Velkommen og innledning Direktør Marianne Andreassen,
Detaljer1. Introduksjon. Hva er dine forventninger til MEVIT2800? Hvordan er metode relevant? MEVIT januar 2012 Tanja Storsul
1. Introduksjon MEVIT2800 17. januar 2012 Tanja Storsul Hva er dine forventninger til MEVIT2800? A. Det kjedeligste BA-emnet. B. Det mest arbeidslivsrelevante BAemnet. C. Det mest underholdende BA-emnet.
Detaljer