Kliniske etikkomiteer: et godt virkemiddel? Hvorfor, hvordan og for hvem

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kliniske etikkomiteer: et godt virkemiddel? Hvorfor, hvordan og for hvem"

Sunniva Ellefsen
7 år siden
Visninger:

1 Kliniske etikkomiteer: et godt virkemiddel? Hvorfor, hvordan og for hvem Knut W. Ruyter Sekretariatsleder, NEM Professor II, Universitetet i Oslo Medlem av klinisk etikkomite, Aker sykehus

2 Virkemiddel Stortingsmeldingen om verdier i helsetjenesten Komiteene er ett virkemiddel: styrke etisk bevissthet, sikre at pasienter får et best mulig møte med, dempe (og løse) konflikter St. meld hevder at helsetjenesten mangler en overordnet ideologi

3 Kjerneverdier i St. meld Mennesker må bli møtt og sett ut fra et helhetlig menneskesyn Omsorgsfull tjeneste med et sterkt islett av nestekjærlighet Kyndig tjeneste (lege artis) Vern og integritet Styrking av autonomi (nøkkel: medvirkning) Rettferdighet Trygghet for de vanskeligst stilte

4 Komplisert kontekst Profesjonell selvregulering ikke lenger tilstrekkelig En profesjon reserverer for seg selv myndigheten til å avgjøre kvaliteten av sitt arbeid (E. Freidson), basert på den tillit som man har opparbeidet over tid. Ikke lenger tilfelle i ubeskåret form

5 Komplisert kontekst Nye lover innskrenker handlingsrom Pasientrettighetsloven m.fl. Ny foretaksmodell (næringslivsmodell) hvor ledelse går foran profesjon Stadig ny teknologi og rask kunnskapsutvikling Profesjonell selvregulering forblir en nødvendig forutsetning

6 Imidlertid Mange aktører, stor grad av kompleksitet Må forvente meningsforskjeller og uenighet om hva kjerneverdiene inneholder og hvordan de skal opprettholdes eller ivaretas i den kliniske hverdag: faglig forsvarlighet, trygghet for de vanskeligst stilte (opptrappingsplanen for psykisk helse), avslutning av behandling

7 Imidlertid Teknologisk utvikling gir stadig nye muligheter for behandling, med økt krav til ressurser. Krav til prioritering, til tross for gode utredninger, svært vanskelig å gjennomføre i praksis. Sitter ofte igjen med rasjonalisering, effektivisering, nedbemanning osv. Uansett: tøffe etiske valg

8 Kliniske etikkomiteer to kjennetegn Ett virkemiddel i den kompliserte konteksten Vesentlig å være seg bevisst rolle og funksjon Mulighet til å samle aktører i etiske overveielser: KEK som et nav på et hjul, hvor spilene representer møtene med avdelinger, ledelse og pasienter/pårørende Ta stilling til konkrete problemer i den kliniske hverdag ikke primært til overordnete teorier, idegrunnlag, etc.

9 Kliniske etikkomiteer: funksjoner Undervisning i bioetikk og helserett (kompetansehevende funksjon) (for eksempel Kristiansand) (dannelsesfunksjon) Bevisstgjøring (diskursfunksjon, fasilitator) Beslutningsstøtte for leger/ledelse i enkeltsaker (prospektivt og retrospektivt), ofte i samvirke med team ( terapeutisk ) Rådgiver i enkeltsaker (konsensussøkende) Konfliktråd (megler, fasilitator)

10 Funksjoner forts Utarbeidelse av retningslinjer for sykehusets policy innen bestemte områder (HLR, obduksjon, avslutning av behandling) Varslingsfunksjon Symbolfunksjon, administrativt/politisk

11 To funksjoner Konsensussøkende funksjon Varslerfunksjon

12 Å bidra til å ta beslutninger Prosedyrer for å komme frem til en beslutning Krav til substansiell og systematisk etisk tenkning Krav til evaluering

13 Prosedyrer Deliberative prosesser: gjensidighet, åpenhet og ansvar Ikke-deliberative: avstemning, lobbyvirksomhet, forhandlinger, kompromisser, også legitime som det muliges kunst KEK bør tilrettelegge for deliberative prosesser

14 Moralsk usikkerhet og uenighet Møtes for å besvare eller løse spørsmål Hvordan løse usikkerhet/uenighet Eks obduksjon: presis kunnskap om dødsårsak, respekt for familiens interesser, hensyn til religiøse minoriteter, hva slags samtykke Eks avslutning av behandling: faglig forsvarlighet, selvbestemmelse, ressurser. Oppgave: redusere usikkerhet og finne frem til akseptable løsninger

15 Institusjonell pluralisme KEK gjenspeiler mangfoldighet i sanmmensetning Medlemmene er likeverdige aktører, fristilt fra alminnelig hierarkisk linjestruktur Vesentlig gruppedynamikk Mangfold åpner for at bredere perspektiver kommer til orde (ansatte, pas/pårørende, eksterne)

16 De mange henders moralske ansvar Løsning må være akseptabel for ulike aktører, inkludert begrunnelser Hvis ikke, overses Viktig med konsultasjon og høring Eks. Avslutning av behandling. Presentert på åpent seminar, fredagsmøte og forslag til tekst sendt på høring

17 Tre normer for deliberasjon Gjensidighet alles likeberettigelse Åpenhet alle handlinger som relaterer seg til andre personers rettigheter står i motsetning til rett og lov hvis deres maksimer ikke tillater offentlighet (Kant); åpenhet styrker kvalitet (kan prøves, kan endres). Forutsetter at KEK kan resonnere substansielt og tydelig Ansvar begrunnet, må kunne forsvares og styrkes ved dialog og konsultasjon

18 Varslingsfunksjon Uavhengighet og lojalitet KEKs uavhengige rolle underbygger varslingsfunksjon Ansattes mange lojaliteter: til pasienter, til kollegaer, til ledelse Ofte vanskelig for enkeltansatte å varsle, selv om det burde være en åpen oppfordring Individnivå og systemnivå

19 Individnivå Medisinske feil Mangelfull omsorg

20 Systemnivå Prioritering av lønnsomme pasienter Opptrappingsplan for psykisk helse Nedbemanning

21 Komiteens rolle? Uavhengig, kritisk posisjon (ikke et ledelsesverktøy) Ikke talerør for noen bestemt interesse Tjene som kanal Kan ta initiativ på egenhånd Krav til åpenhet og begrunnelse

22 Metode for etisk refleksjon Avhengig av funksjon Kun prosedyre: diskursetikk: arkitekter av et moralsk forum (Walker) Luftskipsetikk: anvendt etikk, prinsippbasert etikk, kjerneverdier Sykkeletikk: kasuistikk, narrativ etikk, fenomener Bevisst metode, tilnærming som er sensitiv til praksis og som kan synliggjøre måten å resonnere på Fokus på etiske verktøy

23 En måte: Kasuistikk Situasjonsbeskrivelse Forbilledlige eksempler Sammenligninger Antakelige, akseptable løsninger

24 Erfaringer fra Aker Kasuistikk operativ, mange felles trekk med klinisk resonnering Eks. obduksjon Men også av og til anvendelse av prinsipper Eks. henvisning og innsyn i journal mellom sykehus og allmennpraksis NB! Kvalitet kan vurderes ved åpenhet og tilgjengelighet

25 Legitimering og begrunnelse Spenningsforhold Legitimering krever konsensus eller ledelsesbeslutning - før implementering (prosess) Begrunnelse trenger ikke konsensus (substans) Deliberative prosessen tilstreber bred deltakelse (prosess) og sannsynlighet for at de beste grunnene blir vurdert (substans)

26 Behov for ikke-deliberative måter Årsaker: beskytte interesser, uenighet, mangelfull vilje til å delta Fremgangsmåte legitim når viktig å oppnå resultat Samme krav til gjennomsiktighet Nozick: moralske spor, begrense bruk, ta hensyn til mindretall, redegjøre for begrunnelser, osv.

Like dokumenter

Innledning I. Etiske retningslinjer Helse Midt Norge. Versjon 1.0

Innledning I. Etiske retningslinjer Helse Midt Norge. Versjon 1.0 Innledning I Etiske retningslinjer Helse Midt Norge Versjon 1.0 Innledning Innbyggerne i Møre og Romsdal, Sør Trøndelag og Nord Trøndelag skal føle seg trygge på at de får de spesialisthelsetjenester de