Pleie- og omsorgssektoren i Nord-Aurdal kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pleie- og omsorgssektoren i Nord-Aurdal kommune"

Transkript

1 Forvaltningsrevisjonsrapport fra Pleie- og omsorgssektoren i Nord-Aurdal kommune Område: Pleie- og omsorgssektoren Kommune: Nord-Aurdal Utført i perioden: Juni-September 2006 Revisor: Dagny Thon Hovrud Innhold 1. Bakgrunn, formål og avgrensning Rådmannens kommentarer Pleie- og omsorgssektoren i Nord-Aurdal kommune Utfordringer Overordna mål Suksessfaktorer Antall brukere og forventet utvikling i brukermassen Struktur og organisasjon Generelt inntrykk Vurderinger Områder med mulig forbedringspotensial Forhold vi har stilt spørsmål ved, som kommunen arbeider med Analyser som kan belyse forbedringspotensialet ytterligere Oppsummering, konklusjon og anbefaling... 13

2 Side 2 av Bakgrunn, formål og avgrensning Pleie- og omsorgssektoren i Nord-Aurdal står for ca. 40 % av kommunens netto driftsutgifter. Iht. KOSTRAdatabasen har Nord-Aurdal kommune relativt høye utgifter per innbygger til pleie- og omsorgssektoren. Noe av forklaringen kan ligge i at kommunen har en forholdsvis høy andel ressurskrevende yngre brukere. Kommunestyret vedtok i Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon 10. november 2005 at det skulle gjennomføres et forvaltningsrevisjonsprosjekt for å vurdere pleie- og omsorgssektoren i Nord-Aurdal. Kontrollutvalget har senere bekreftet bestillingen. Det er med denne bakgrunn vi har gjennomført et forvaltningsrevisjonsprosjekt innenfor pleie- og omsorgssektoren i Nord-Aurdal kommune. Prosjektet er basert på en overordnet gjennomgang av sektoren, og har hatt som formål å peke på mulige forbedringsområder. Vi har valgt å fremstille våre vurderinger som spørsmål, fordi arbeidet er basert på en overordnet gjennomgang, og ikke en detaljert analyse. At vi stiller spørsmål ved disse områdene betyr ikke nødvendigvis at dagens løsninger ikke er gode, men at vi mener kommunen i sin utvikling av tjenesten kan ha fordel av å vurdere andre muligheter. Videre vil vi presisere: Vi har ikke vurdert tjenestekvaliteten og ressursbruken i Nord-Aurdal kommune og sammenlignet denne med andre kommuner. Dette fordi vi på nåværende stadium vurderer at ressursbruken ved et slik arbeid ville være større enn antatt nytte. Vi har i vårt arbeid forutsatt at tjenester bare gis i det omfang kommunen er pålagt iht. lovverket og at de ansatte er effektive i de oppgaver de er satt til å gjøre. Vi har dermed valgt å ikke overprøve de faglige vurderinger som gjøres i tjenesten. I begrepet kommuneledelsen inkluderer vi politisk og administrativ ledelse, mens vi benytter begrepet administrasjonen om den administrative ledelsen alene. Vi har ikke gått nærmere inn på barneavlastningen ettersom dette er en relativt avgrenset tjeneste. Vi har basert arbeidet på samtaler med kommuneleder, tjenesteledere for hjemmetjenesten og Aurdalsheimen samt rådgiver i rådmannsstaben. I tillegg kommer skriftlig materiale fra nevnte personer og offentlig tilgjengelig informasjon. Vi har basert våre vurderinger på reelle hensyn (hva som er rimelig og formålstjenelig). Rådmannen har hatt rapporten til gjennomgang. Hennes kommentarer er innarbeidet i rapporten der det er naturlig, øvrige kommentarer fremgår av rapportens del 2. Videre oppbygging av rapporten er som følger: I del 3 skisserer vi sentrale forhold ved pleie- og omsorgssektoren i Nord-Aurdal slik vi oppfatter den. I del 4.1 oppsummeres spørsmål vi mener kommunen kan ha nytte av å ta med seg i sitt utviklingsarbeid, mens del 4.2 oppsummerer forhold vi har stilt spørsmål ved men som administrasjonen opplyser at det arbeiders med. I del 4.3 oppsummeres mulige tilnærminger til en videre analyse som kan underbygge forbedringspotensialet ytterligere. Rapporten avsluttes med oppsummering, konklusjon og anbefaling i del 5.

3 Side 3 av Rådmannens kommentarer Rådmannens kommentarer til rapporten er som følger: Ad. 4.1 punkt I: Strategiplan Det er behov for en langsiktig strategiplan for fagområdet. Det vil bli vurdert om det er ressurser i administrasjonen til å gjennomføre en slik prosess i inneværende år. Ad. 4.1 punkt I V: Samordning og organisering Rådmannen vil i løpet av 2 år ha en gjennomgang av samtlige områder i kommunen. Det er forholdsvis kort tid siden det ble gjort en vurdering knyttet til organisering av pleie- og omsorgssektoren. Det er viktig at de etter implementering av dagens organisering får noe tid til å få erfaringer, det vil legge grunnlaget for en bedre prosess i neste fase. Rådmannen støtter revisjonene påpekning om at organiseringen bør gjennomgås på nytt. Ad. 4.1 punkt VI: Rammebudsjett og tjenesteinnhold Dette er en utfordring med dagens stramme budsjettrammer. Spesielt innen denne sektoren, som revisjonen påpeker, kan det være store endringer i brukermassen innen kort tid. Rådmannen ser ikke at det vil bli endringer i disse rutinene i inneværende år. På sikt, når kommunens økonomiske situasjon blir styrket, vil det være aktuelt å vurdere dette. Ad. 4.2 punkt II: Sykefravær Det vil alltid kunne stilles spørsmål om det gjøres nok for å unngå turnover og sykefravær. Rådmannen vil ha sterkt fokus på dette fremover. Nord-Aurdal kommune er en av 12 kommuner i Norge som nå er med i et prosjektet Innsatskommune sykefravær som er oppstartsfasen til Kvalitetskommuneprosjektet. I tilegg vil det bli gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse i hele kommune i løpet av våren Vi har stor tro på at dette til sammen vil gi oss et godt grunnlag for å jobbe videre. Vi har og vil fortsatt ha tett dialog med NAV i arbeidet med å heve tilstedeværelsesprosenten i kommunen. Ad. 4.2 punkt III: Rutineutvikling Videreutvikling / forbedring av rutiner vil bli tatt ved behov, et større arbeid knyttet til dette er naturlig å se i sammenheng med en evt. ny organisering av hele tjenesten, ref. pkt Ad. 4.2 punkt IV: Tiltaksplaner og enkeltvedtak Det er satt i gang et arbeid for å heve kvalitet på enkeltvedtak. Rådmannen er enig i at kommunen har et forbedringspotensial her.

4 Side 4 av Pleie- og omsorgssektoren i Nord-Aurdal kommune 3.1. Utfordringer Pleie- og omsorgssektoren i Nord-Aurdal står bla. overfor følgende utfordringer: En stadig økende spenning mellom budsjett-/regnskapsbalansen på den ene siden, og et nær sagt umettelig behov for tjenester på den andre. Kompetansekravet til de ansatte og ressursforbruket per bruker er økende (mer sammensatte og alvorlige lidelser), som følge av bla. tidlig utskrivning fra sykehus, økt bruk av poliklinisk behandling og generell medisinsk utvikling (flere behandles og de behandles lengre). Kommende eldrebølge i kombinasjon med reduksjon i privat omsorg. Umoderne og nedslitt sykehjem. Til tider 20 aktuelle kandidater til 0-2 plasser. Feriegjester med behov for, og rett til, kommunale tjenester (i ferieavviklingen). En viss tilflytting av ressurskrevende brukere av miljøarbeidertjenesten. Til tider høyt sykefravær. Hjemmetjenesten ligger på ca. 12 % og sykehjemmet på ca. 8 %. Regelendringer (forskrifter hjemlet i eksisterende lovverk), og økt bevissthet om brukernes rettigheter Overordna mål Av kommuneplanen og kommunens handlingsplan for institusjons- og hjemmebaserte tjenester kan man blant annet se at kommunen har følgende overordnede mål for sektoren: Brukerne skal få nødvendig bistand som underbygger egen funksjonsevne. Brukeren skal være trygg på at han får den hjelp som trengs når den trengs og at det er forutsigbarhet i hverdagen. LEON-prinsippet (laveste effektive omsorgsnivå). Svikt på et nivå kan gi press på et mer kostbart nivå. Brukeren skal få bo i eget hjem så lenge som mulig. Nettverk og samarbeid med frivillige organisasjoner og andre som arbeider for brukerne. Utviklingsorientert tjeneste som kan møte endring i behov og utnytte ressursene effektivt. Gode og utviklende arbeidsforhold Suksessfaktorer Oppsummert kan suksessfaktorene for pleie- og omsorgssektoren skisseres som følger: Trygghet og verdighet for brukeren og pårørende: Trygget for at nødvendig hjelp ytes, og at det fokuseres på verdighet, respekt og mestring. Kompetente og innsatsvillige medarbeidere, med kontinuitet i personalgruppen: Medarbeidernes holdninger og atferd utgjør kjernen i tjenesteproduksjonen. Det er viktig at forholdene legges til rette med en personalpolitikk som gir grunnlag for å utvikle en attraktiv arbeidsplass. Presise rutiner og tiltaksplaner/enkeltvedtak: Presise og kortfattende rutiner er viktig for å unngå avhengighet av enkeltpersoner. Presise og kortfattende tiltaksplaner/enkeltvedtak er viktig for å avklare forventninger mot brukerne og planlegge ressursbehovet. Kontinuerlig tilpasning til endringer i brukerbehov og -sammensetning: Tjenestene er basert på enkeltvedtak (dvs. den enkelte bruker tildeles et visst antall timer/tjenester). Enkeltvedtakene endres kontinuerlig, og det kan komme endringer i brukermassen. Slike endringer må sektoren være tilrettelagt for å takle. Tilpasse og utvikle tjenesten til fremtidige behov og ressursrammer. Til tross for at kommunen bruker store ressurser på sektoren vet vi at innbyggerne har et følt behov for slike tjenester som overstiger det kommunene har ressurser til å yte, og at behovet for slike tjenester vil være økende i årene fremover. Videre ser vi at kommunene får nye oppgaver på området uten at de nødvendigvis får tilført verken kompetanse eller midler. Det blir dermed spesielt viktig at kommunen planlegger hvordan fremtidens utfordringer skal møtes (utforming av tjeneste, organisering, rutiner, forebygge behov osv.)

5 Side 5 av Antall brukere og forventet utvikling i brukermassen I tabellen nedenfor vises en oversikt over ca. antall brukere, ca. årsverk og tilrettelagte boliger i pleie- og omsorgssektoren i Nord-Aurdal kommune, slik informasjon er forelagt oss. Brukere Ansatte Nivå 2 og 3 Nivå 4 og 5 Nivå 6 Sum Årsverk Ca. antall Hjemme Bolig Institusjon Brukere ansatte Sykehjemmet Aurdal hjemmetjeneste eksl. miljøarbeid Fagernes/Ulnes hjemmetj. eksl. miljøarbeid Skrautvål/Leira hjemmetj. eksl. miljøarbeid Miljøarbeid SUM I tillegg kommer 10 årsverk knyttet til barneavlastning, hjelpemiddellager, fysio-/ergoterapi og brukerstyrt assistent. Videre får ca. 10 personer omsorgslønn. Enkelte brukere får både hjemmesykepleie-/hjelp og miljøarbeidertjenester, mens andre brukere med sammensatte behov får tjenester fra både hjemmetjenesten og familietjenesten. Dette bidrar til at antall brukere og årsverk er ca. tall. Figur 1: Oversikt over brukere, boliger og årsverk Det foreligger ingen gode statistikker på hvordan brukersammensetningen innenfor pleie- og omsorg har utviklet seg de siste årene i Nord-Aurdal kommune, men en erfaren leder har følgen inntrykk: Antallet brukere over 90 år og under 50 år er relativt stabilt. Antallet i aldersgruppen år har steget mest, mens det er de mellom 40 og 70 år som krever mest ressurser. I denne gruppen er antallet brukere og antall timer per bruker stigende. Vi har sett på regnskapene for pleie- og omsorgssektoren, men finner det noe vanskelig å analyser og vurdere utgiftsstrukturen for tjenesten. Dette blant annet fordi ressurser til miljøarbeidertjenesten ikke er skilt fra ressurser til hjemmesykepleie/-hjelp, og fordi inntekts- og utgiftssiden til boligene ikke er ført på samme resultatenhet. I denne fasen har vi valgt å ikke bruke tid på å splitte regnskapet for å få frem den informasjon vi mener er mest interessant. Vi antar imidlertid at regnskapene gir administrasjonen tilstrekkelig styringsinformasjon Basert på Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognoser for moderat vekst kan forventet utvikling i alderssammensetningen for Nord-Aurdal kommunes befolkning illustreres slik: Befolkningsutvikling Nord-Aurdal kommune - Andel per aldersgruppe 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Totalt 0-24 år Totalt år Totalt år Totalt 80 år Figur 2: Forventet befolkningsutvikling Vi ser at kommunen kan forvente en økning i andelen eldre innbyggere. Antallet innbyggere over 67 år i Nord- Aurdal kommune er forventet å øke fra i dag til i Dette må naturlig nok få konsekvenser for behovet for tilrettelagte botilbud og bistand generelt.

6 Side 6 av 13 Alderssammensetningen for primærbrukerne av miljøarbeidertjenesten er skissert nedenfor: Brukere av miljøarbeidertjenesten - Alderssammensetning år år år år år år år år år Totalt 49 personer, hvorav 10 mindreårige og to voksne som bor hjemme hos foreldre. Tallene inkluderer to personer som Øystre Slidre kommune betaler for. Figur 3: Alderssammensetning for brukere av miljøarbeidertjenesten Vi ser at det er totalt 49 primærbrukere av miljøarbeidertjenesten, hvorav 12 som i dag ikke etterspør et botilbud, kun avlastning. Kommunen må forvente tilflytting av brukere også i årene fremover. Videre kan en forvente en økning i antall brukere som følge av bla. genetiske lidelser og trafikkskader Struktur og organisasjon Organisasjonen innenfor pleie- og omsorgssektoren i Nord-Aurdal kan illustreres slik: Rådgiver Rådgiver BARNEAVLASTNING Barneavlastning Privat avlastning HJEMMETJENESTE FAGERNES/ULNES Hjemmetjenester: - Ca 80 brukere+bolig Botilbud: 30 beboere fordelt på tre boliger (Ulnes/Vikatunet) Vesletveit: - Syv brukere i en bolig Miljøarbeid ellers - 8 brukere i tre boliger Hjelpemiddellager Trygghetsalarmer Omsorgslønn Servicebussen Rulle Rådmann Kommuneleder HJEMMETJENESTE SKRAUTVÅL/LEIRA Hjemmetjenester: - Ca 60 brukere+bolig Botilbud: 16 beboere fordelt på to boliger (Skrautvål/Leira) Miljøarbeid: - 19 brukere fordelt på seks boliger Brukerstyrt assistent Trygghetsalarmer Omsorgslønn Servicebussen Rulle HJEMMETJENESTE AURDAL Hjemmetjenester: - Ca 70 brukere+bolig Botilbud: 31 beboere fordelt på tre boliger Miljøarbeid: - Tre brukere i en bolig Figur 4: Organisasjonsskisse Trygghetsalarmer Omsorgslønn Servicebussen Rulle AURDALSHEIMEN Langtid: 17 plasser Dement: 16 plasser Korttid: 9 plasser Rehabilitering: 8 plasser - Fysioterapeut - Ergoterapeut Korttid: 13 plasser (ikke i drift) Kjøkken: - Matombringing personer 3 ganger/uke Vaskeri Regnsk.Lønn/Pers. Øvrige rådgivere IT Teknisk drift. Kultur og service Areal og Næring Aktivitetsavd. Famileavd. Fødetjenesten Legetjenesten PPT NAUS Fagernes skole Leira skole Aurdal skole Vestringsb. skole Ulnes skole Skr. Skole + bhg. Fagernes bhg. Leira bhg. Aurdal bhg. Vestringsb. bhg. Ulnes bhg. Til høyre illustreres øvrige enheter som rapporterer direkte til administrativ ledelse. Pleie- og omsorgssektoren har naturlig nok tettest relasjoner mot familie-, aktivitets- og helsetjenesten.

7 Side 7 av 13 Nord-Aurdal kommune har plassert de ulike botilbudene i omsorgsstigen som vist i figuren nedenfor. Nivå Nivå1: 1: Frivillige Frivillige tiltak tiltak Aktivitetstilbud Nivå Nivå4: 4: Tilrettelagt bolig bolig (uten Nivå Nivå3: (uten fast fast bemanning) 3: Hjemmehjelp/-sykepleie/ Miljøarbeid (Evt. (Evt. avlastning/ I NAK: Nivå Nivå2: 2: omsorgslønn) - Vikatunet Leil. Hjemmehjelp - Vikatunet Oms. (Evt. (Evt. hjemmesykepleie/ - Oms. Ulnes avlastning/omsorgslønn) - Helselagsb. Leira Nivå Nivå5: 5: Bolig Bolig med med fast fast bemanning I NAK: - Aurdal bofellesskap - Alderspensjonatet - Vesletveit - Vikatunet Miljø - Øvrevegen - Øvrevegen Hybel - Marsteinshøgda - Oms. Skrautvål - Lia - Leira/Granli - Leira/Flata --Leira/Privat Nivå Nivå6: 6: Institusjon (Avlastning/Pleie/ Rehabilitering) I NAK: - Aurdalsheimen - Avlastning Barn Tjenester tildeles etter individuelle behov, og bemanning i boliger tilpasses dermed brukernes behov! Figur 5: Omsorgsstigen 3.6. Generelt inntrykk Gjennom våre samtaler med tjenestelederne for pleie- og omsorgssektoren sitter vi igjen med følgende generelle inntrykk av sektoren: Organisasjonen søker å gi best mulig tilbud til brukerne innenfor de rammer som foreligger. Planer må stadig endres pga. endringer i brukernes behov, nye brukere og til tider pga sykefravær hos ansatte. Lederne berømmer sine medarbeidere for alltid å ville gi det lille ekstra for at brukerne skal få en god tjeneste. Lederne mener medarbeidertilfredsheten generelt er tilfredsstillende, men at medarbeiderne sliter fordi de ikke føler at de har nok tid hos brukerne. Vi sporer en viss frustrasjon fordi sektoren regelmessig må ta inn nye ressurskrevende brukere innenfor eksisterende ressursramme, med de konsekvenser det har for andre brukere og de ansatte.

8 Side 8 av Vurderinger 4.1. Områder med mulig forbedringspotensial Vi oppsummerer i det følgende spørsmål vi mener kommunen kan ha nytte av å ta med seg i sitt videre arbeid med å utvikle sektoren. Vi har valgt å fremstille våre vurderinger som spørsmål fordi de er basert på en overordnet gjennomgang av sektoren, og ikke en detaljert analyse. At vi stiller spørsmål ved disse områdene betyr ikke nødvendigvis at dagens løsninger ikke er gode, men at vi mener kommunen i sin utvikling av tjenesten kan ha fordel av å vurdere andre muligheter. Etter vår vurdering kan det være vanskelig å definere tiltak som gir synlige økonomiske gevinster i form av reduksjon i sektorens budsjett. Dette fordi sektoren står overfor en stadig økning og endring i brukernes behov. Tiltak som gjøres i sektoren vil dermed i første rekke kunne yte bedre tjenester til flere. Pleie- og omsorgssektoren har gjennomgått en rekke omorganiseringer de siste årene, noe som kan medføre en viss slitasje i organisasjonen. Vi ønsker ikke å sette i gang en demotiverende organisasjonsdebatt, men mener det er vår oppgave å stille spørsmål når vi ser at løsninger kan ha uheldige sider. Uansett hvilken organisasjonsstruktur som velges vil den ha uheldige effekter som det må søkes å kompensere for. Etter vår gjennomgang stiller vi spørsmål ved følgende: I: Bør kommunen utarbeide en strategiplan for pleie- og omsorgssektoren? Kommunen har utarbeidet en handlingsplan for institusjons- og hjemmebaserte tjenester, hvor områder som sektoren skal fokusere på i dag fremheves. Vi kan imidlertid ikke se at kommunen har en langsiktig strategiplan, som påpeker hvordan dagens tjeneste skal utvikles for å tilpasses nye rammebetingelser. I en slik plan vil det bla. være naturlig å fokusere på: Overordna mål for tjenesten som er realistiske i forhold til sektorens rammebetingelser. Hvordan tilpasses tjenesten til den kommende eldrebølgen? I avisa Valdres hevdes det at antallet ansatte i eldreomsorgen må tredobles frem mot Det er lite troverdig at det vil være nok midler og hender til en slik økning. Vi ser det som mer sannsynlig at eldrebølgen tvinger frem helt nye måter å yte tjenestene på. Tilpasninger til andre forventede endringer i rammebetingelsene. Hvor mange tilpassede boliger og institusjonsplasser for eldre og funksjonshemmede bør kommunen ha? Hva skal man gjøre med sykehjemmet som er nedslitt og umoderne? Ved eventuell bygging av nytt sykehjem kan en vurdere outsourcing av for eksempel vaskeri og kjøkken. Vi anser det som lite sannsynlig at det vil lønne seg å sette ut tjenestene slik sykehjemmet fremstår i dag. Hva gjøres mht geografisk plassering av nye botilbud? Kommunene har i dag spredt sine omsorgs- og trygghetsboliger på flere steder i kommunen. En så vidt stor spredning resulterer bla. i at personalet bruker tid på å kjøre mellom boligene, reduserte muligheter for å oppnå stordriftsfordeler gjennom bedre utnytelse av blant annet nattevakter og reduserte muligheter for effektiv eiendomsdrift og økte utgifter til infrastruktur. Det sies at brukeren har rett til å få tjenesten der han ønsker den. Nord-Aurdal kommune har mange ressurskrevende brukere. Det blir viktig at kommunen finner frem til mekanismer som stimulerer brukerne til å velge boformer som minimalierer ressursbruken samtidig som kvaliteten opprettholdes. Hvordan bør organisasjonen se ut på sikt? Hvordan kan interkommunalt samarbeid benyttes for å bedre ressursutnyttelsen i sektoren? Hva gjør man mht. smittevern? En økning i tilfeller med resistente bakterier krever spesielle tiltak. Hvilke tiltak kan iverksettes for å forebygge behov slik at ressurskrevende tiltak ikke må settes inn for tidlig. Eksempelvis: Hvor høy terskel skal det være for å innvilge tjenester? Hvordan kan aktivitetstilbud, omsorgslønn, korttidsplasser og avlastning benyttes? Kan og bør kommunen tilby eller stimulere andre til å tilby ikke-lovpålagte hjemmetjenester på kommersiell basis? Vi ser det som spesielt viktig at kommunen arbeider med utvillingen av denne sektoren bla. fordi vi ser et økende behov for tjenesten i fremtiden, og fordi sektoren jevnlig får tilført nye oppgaver.

9 Side 9 av 13 II. Er pleie- og omsorgssektoren tilstrekkelig samordnet? Som det fremgår av organisasjonsskissen ovenfor har pleie- og omsorgssektoren fem tjenesteledere. Lederne er relativt operative, og det kan vanskelig forventes at de har kapasitet til å iverksette langsiktige utviklingsaktiviteter. Den administrative ledelsens tid til slikt arbeid vil nødvendigvis være begrenset ettersom ansvarsfeltet er stort. For oss fremstår pleie- og omsorgssektoren som litt lite enhetlig, blant annet synes ikke hjemmetjenesteområdenes rutinebeskrivelser å være samordnet verken med hverandre eller med sykehjemmet. Videre fremstår lederne som ulike mht. bla. ledelsesfilosofi og faglig fokus samt hvor operative de er. Slike ulikheter kan bidra til å driver organisasjonen fremover, men det krever samtidig en viss samordning for at utviklingen skal drives i ønsket retning. For oss synes det også som det er noe uklare grensesnitt mot bla. familieog aktivitetsavdelingen. Vi stiller derfor spørsmål ved om pleie- og omsorgssektoren, eventuelt hele helse- og sosialsektoren, kunne ha nytte av å ha en leder dedikert kun til denne sektoren. En felles leder som har ansvaret for å utvikle, samordne og prioritere innenfor denne sektoren alene. Dette for eksempel gjennom en sektorsjef eller ved at en av tjenestelederne får frigjort tid til å utvikle og samordne sektoren. Dette er spesielt viktig for en sektor som står overfor store utfordringer. III. Er fagmiljøet i miljøarbeidertjenesten tjent med å være splittet i tre enheter? Miljøarbeidertjenesten har i underkant av 40 brukere fordelt på 10 boliger, og sysselsetter i underkant av 60 årsverk. Vårt inntrykk er at utfordringene og problemstillingene innenfor dette fagområdet er mange og tunge. Vi stiller oss spørrende til at ikke fagpersonene innenfor området er samlet i en enhet for å styrke fagmiljøet, legge til rette for kompetanseoverføring og bedre utnyttelse av den totale kompetansebasen kommunen har. Administrasjonen opplyser at miljøarbeid og hjemmetjenester i sin tid ble samlet for å skape forståelse mellom fagfeltene. Miljøarbeidertjenesten drar i dag nytte av felles organisering med hjemmetjenesten ved faglig utveksling, sykepleiefaglig bistand og ved at personell brukes på tvers av fagområdene. Dette bør kunne legges til rette for tverrfaglig samarbeid selv om miljøarbeidertjenesten samles i en enhet. Vi stiller oss spesielt spørrende til at en bolig i Fagernes med tre brukere er lagt under Aurdal hjemmetjenesteområde. Dette ble i sin tid gjort fordi det ikke var ledelseskapasitet på de andre tjenesteområdene. IV. Er Nord-Aurdal kommune så stor at hjemmetjenesten må deles i tre områder? Vi stiller oss spørrende til om en så vidt liten kommune som Nord-Aurdal har behov for tre hjemmetjenesteområder. Hjemmesykepleien/-hjelpen har i overkant av 50 årsverk som gir tjenester til ca. 280 brukere, hvorav ca. 70 i tilrettelagt bolig. Ved å samle tjenesten blir det flere ansatte å spille på, et større fagmiljø og enhetlige rutiner og praksis kan bli enklere å innføre. Ettersom kompetansebehovet i hjemmesykepleien er i stadig endring innenfor det enkelte hjemmetjenesteområdet kan færre områder gi bedre utnyttelse av spesialkompetanse. Hjemmesykepleien/-hjelpen synes uansett å være delt opp i mindre områder/kjøreruter hvor arbeidsmengden er tilpasset en vakt, og hvor det søkes å opprettholde fast personell for hvert område/kjørerute. Denne praksisen bør kunne opprettholdes selv om antallet områder reduseres. Nærhet til basen kan være et argument mot en sammenslåing, jf punkt V nedenfor. Administrasjonen har vurdert å slå sammen hjemmetjenesten til et område, men har konkludert med at dette blir en for stor enhet. Det kan her også stilles spørsmål ved om det er hensiktsmessig å ha hjelpemiddellager på Fagernes, og ergo- og fysioterapeut i Aurdal, når ergo- og fysioterapeut benytter hjelpemidler ofte i sitt arbeid. V. Hvorfor er en stor andel av de ansatte i hjemmetjenesten innom basen hver dag? For oss fremstår det som det er ulik praksis mht om de ansatte er innom basen hver dag, hvor lenge de er innom og hvilken informasjon som utveksles. Ved Fagernes/Ulnes hjemmetjeneste er for eksempel alle innom i 20 minutter hver dag. De ansatte er innom basen for å hente kjøreliste og medisiner samt snakke om faglige utfordringer. Administrasjonen sier at dette brukes bevisst for å gjøre medarbeiderne trygge og derigjennom redusere sykefravær og turnover. Vi ser at dette kan være viktig for skape tilhørighet og trygghet for de ansatte, og for at de skal ordne mer praktiske ting. Vi ser også at det går mye tid her, og stiller oss spørrende til om alle må innom basen hver dag.

10 Side 10 av 13 Skal ikke de ansatte innom basen hver dag må det må finnes praktiske, men forsvarlige ordninger mht. kjørelister, medisindosetter og bytte av leasingbiler. Det er her naturlig også å stille spørsmål ved om kommunen kan finne praktiske, men forsvarlige løsninger slik at det unngås å kjøre innom basen for å hente og levere medisin opp til flere ganger per døgn for enkelte brukere. Enkelte brukere har problemer med å ta medisin iht. legens anbefalinger, og hjemmetjenesten må da ofte ta på seg oppgaven. Håndtering av medisin er underlagt strenge regler som tjenesten må forholde seg til. VI. Hvordan påvirker rammebudsjettet tjenesteinnholdet? Nord-Aurdal kommune praktiserer rammebudsjettering, dvs. at den enkelte budsjettansvarlige kan omfordele midler på tjenestesteder og budsjettposter når det er hensiktsmessig. Tjenester som ytes av pleie- og omsorgssektoren er basert på enkeltvedtak (dvs. den enkelte bruker tildeles et visst antall timer/tjenester), hvor det stadig skjer endringer i brukerbehov og sammensetning. Dette er pleie- og omsorgssektorens natur, og slike endringer må naturligvis dekkes innenfor tildelt ramme. Vi stiller oss imidlertid spørrende til at det enkelte tjenesteområdet synes å måtte håndtere nye spesielt ressurskrevende brukere innenfor tildelt ressursramme. Vil dette medføre at tilgang på nye ressurskrevende brukere i praksis medfører en forringelse av tjenestekvaliteten til øvrige brukere? Administrasjonen rapporter vesentlige endringer i brukermassen og dermed ressursbehovet til formannskapet i tertialrapporten. Det blir opp til formannskapet å vurdere hvorvidt ressurser skal omprioriteres. Når formannskapet får saken til behandling kan den nye brukeren hatt krav på, og mottatt, tjenester i en lengre periode. I forlengelsen av dette er det naturlig å stille spørsmål ved om tjenesteområdet har tilstrekkelige ressurser til å yte innbyggerne den tjenesten de etter loven har krav på Forhold vi har stilt spørsmål ved, som kommunen arbeider med I det følgende oppsummerer vi en del forhold som vi har stilt spørsmål ved, fordi vi mener det kan foreligge et forbedringspotensiale. Administrasjonen opplyser om at det arbeides med forbedringer på disse områdene. I. Hvorfor arbeider sykepleierne i hjemmetjenesten hver 4. helg, mens andre jobber hver 3. helg? Ordningen ble i sin tid innført for å rekruttere sykepleiere. Vi stiller oss spørrende til om ordningen fortsatt er hensiktsmessig all den tid det er utfordringer å sette opp turnuser som gir tilfredsstillende sykepleiedekning og det er vanskelig å rekruttere sykepleiere til deltidsstillinger. Videre stiller vi spørsmål ved om det er riktig at ulike grupper har ulik belastning mht. arbeid i helger. Administrasjonen opplyser at ordningen er tatt opp til drøfting, og det vil bli arbeidet for å endre dette forholdet. II. Arbeider kommunen nok for å redusere turnover og sykefravær? Pleie- og omsorgssektoren kan sies å kjennetegnes av relativt høyt sykefravær og turnover, pga fysiske og psykiske påkjenninger. Nord-Aurdal kommune er ikke et unntak i så måte, men arbeider som IA-bedrift aktivt for å redusere sykefraværet i samarbeid med trygdeetaten. Spesielt blir det arbeidet med de langtidssykemeldte. Spørsmålet vi, og kommunen selv, stiller er om det brukes tilstrekkelige ressurser på å unngå sykemeldinger. Et viktig ledd i arbeidet er kompetanseutvikling hos de ansatte. Valdreskommunene samarbeider om kompetanseutvikling i pleie- og omsorgssektoren fordi det her er mange felles utfordringer. III. Er det forbedringsmuligheter i turnusplanleggingen? Planlegging av turnus er et viktig og tidkrevende arbeid i sektoren. Det er viktig å ha gode verktøy for dette slik at man lett kan gjøre tilpasninger og reduserer tidsforbruk til for eksempel det å finne vikarer. Det kan her også stilles spørsmål ved om det brukes kortere vakter i tilstrekkelig grad for å avhjelpe stort press på spesielle tider av døgnet. Administrasjonen opplyser at et nytt turnusplanleggingssystem integrert i lønns- og personalsystemet er på trappene, og mener at dette kan lette planleggingsarbeidet. IV. Er kjørerutene lagt opp slik at unødvendig tid til kjøring unngås? Tjenestelederne opplyser at det planlegges slik at kjørerutene blir kortes mulig, og at det arbeides kontinuerlig med forbedringer på området.

11 Side 11 av 13 V. Bør hjemmetjenesteområdene og sykehjemmet utvikle felles rutiner? Hjemmetjenesten er til en viss grad uforutsigbar i sin natur, og tilbudet til den enkelte bruker må naturligvis skreddersys. Likevel kan gode rutiner og god planlegging bedre styringen, forenkle hverdagen og gi et mer enhetlig tjenestetilbud. Vårt inntrykk er at det i dag ikke er et samordnet arbeid for å utvikle felles rutiner for sykehjemmet og hjemmesykepleien/-hjelpen. På miljøarbeidssiden arbeides det med å utvikle felles rutiner for hele Valdres (ambulerende veilednings team/målretta miljøarbeid). Dette gjøres i forbindelse med at en nå har innført nytt it-system, PROFIL, som i størst mulig grad integreres med det statlige rapporteringssystemet IPLOS (registrering av funksjonsnivå og tjenestetype og omfang). Administrasjonen opplyser at en vil vinne erfaringer med rutineutviklingen på miljøarbeidersiden, og overføre denne lærdommen til felles rutineutvikling innenfor sykehjem og hjemmesykepleien/-hjelpen. VI. Er tiltaksplaner og enkeltvedtak presise nok til å fortelle brukeren hvilke tjeneste han skal få, og til å planlegge ressursbruk i tjenesten? Tiltaksplaner og enkeltvedtak er viktige for å beskrive tjenesten overfor brukeren, og kan i tillegg benyttes i planleggingsarbeidet. Vårt inntrykk etter å ha sett på noen enkeltvedtak er at disse kan gjøres mer presise og være mer like i utformingen selv om de selvfølgelig må skreddersys den enkelte bruker. Administrasjonen opplyser at det skal arbeides med utforming av enkeltvedtak i sammenheng med rutineutviklingen, jf punkt V. VII. Brukes det for mye tid til informasjonsregistrering? Helsepersonell er pålagt et vesentlig dokumentasjonskrav, i tillegg til at systematisk informasjon om den enkelte bruker er viktig for å kunne arbeide effektivt. Vi har inntrykk av at det brukes mye tid rundt registreringsarbeidet, bla. pga. manglende IT-kompetanse, mangel på arbeidsplasser og mangel på enkle beskrivelser av hvordan hverdagsutfordringene i IT-verden takles. Administrasjonen opplyser at det kjøres et opplæringsløp i sektoren for å sikre at alle ansatte har grunnleggende ferdigheter i bruk av IT generelt, og sektorens fagsystemer spesielt Analyser som kan belyse forbedringspotensialet ytterligere Som påpekt innledningsvis har vi gjennomført en overordnet analyse av pleie- og omsorgssektoren. Vi har på dette tidspunkt ikke funnet det ressurssvarende å foreta en dypere analyse av enkeltområder. Det kan være hensiktsmessig at ledelsen i sin utvikling av sektoren analyserer enkelte av de forhold vi har påpekt under 4.1 og 4.2 nærmere. Videre kan det, for å få frem og belyse ytterligere forbedringspotensial, være hensiktsmessig å f.eks. vurdere kvalitets- og utgiftsstrukturen, gjennomføre medarbeiderundersøkelser og/eller en aktivitetsanalyse. Dette er imidlertid ressurskrevende prosesser som må ha klare målsetninger før de iverksettes både mht. innhold og resultat. I det følgende knytter vi enkelte kommentarer til disse tilnærmingene: I. Analyse og vurdering av kvalitets- og utgiftsnivå: Det kan være nyttig for kommuneledelsen at en ekstern aktør gjennomfører en vurdering av kvalitets- og utgiftsnivået. Ønskes en slik vurdering er det viktig at kvalitets- og utgiftsnivå blir satt i sammenheng. Videre blir det viktig å se ressursinnsatsen ved en slik vurdering opp mot kvaliteten på vurderingen, ettersom kvalitets- og utgiftsvurderinger i denne sektoren byr på til dels store måleproblemer. For eksempel: KOSTRA-databasen skal i utgangspunktet gjøre det mulig å sammenligne utgiftsnivået til pleie- og omsorgssektoren mellom kommuner. Det er imidlertid en utfordring at kommunene bla. har ulik praksis mht. fordeling av administrative utgifter. Videre er ikke utgifter til miljøarbeidertjenesten skilt fra utgifter til øvrige hjemmetjenester. For å kunne sammenligne kommuner må brukertyngden kunne sammenlignes. Pr. i dag eksisterer det ikke en standard måte å gruppere brukere på. Dette er planlagt fanget opp gjennom IPLOS-registreringen. Det kan stilles spørsmål ved om når og om denne målingen vil komme opp på et nivå som gjør det mulig å sammenligne brukermassen mellom kommuner. Kvalitet er et komplisert begrep som er vanskelig å måle og vurdere. Når vi snakker om kvalitet innenfor pleie og omsorgssektoren kan det være nyttig å definere kvalitet ut fra de ulike aktørenes oppfatning av begrepet, dvs. brukere, fagpersonell og ledelse. Det kan her være aktuelt å inkludere forhold som terskel for å gi tjenester, hvor omfattende tjenester som gis, rutiner og prosedyrer, kompetanse og ferdigheter hos tjenesteyter, brukeropplevd kvalitet og de ansattes opplevelse av kvalitet.

12 Side 12 av 13 Tradisjonelle kvalitetsundersøkelser i pleie- og omsorgssektoren foretar spørringer blant brukere og pårørende. Oppsummert viser ofte undersøkelsene at brukerne er fornøyde og at pårørende vil ha mer informasjon. Det kan stilles spørsmål ved om disse gruppene er de riktige å spørre. Brukerne fordi de ofte er fornøyde med å få bistand og nødig vil kritisere personalet. Pårørende fordi de i liten grad er til stede når tjenesten gis og vanskelig kan vurdere tjenesten. Det er således viktig at slike undersøkelser ikke brukes som en kvalitetsvurdering alene. Ved å sette inn ressurser på å definere en slik undersøkelsen kan en få relativt objektive og etterprøvbare vurderinger av kvalitets- og utgiftsnivået. Gevinsten som fremkommer må imidlertid sees opp mot ressursinnsatsen. Det er også slik at uansett hvor godt en kommer ut sammenlignet med andre kommuner må det kontinuerlig søkes etter bedre måter å løse ting på. Ved en sammenligning med andre kommuner vil den største gevinsten sannsynligvis være at kommunene kan lære av hverandre, og i fellesskap finne gode løsninger på felles utfordringer. II. Medarbeiderundersøkelse: Kompetente, stabile og innsatsvillige medarbeidere er en sentral suksessfaktor i pleie- og omsorgssektoren. Det er viktig at forholdene legges til rette med en personalpolitikk (kompetanseutvikling, personalgoder osv.) som gir grunnlag for å utvikle et attraktivt arbeidsmiljø. For å få en vurdering av hvor godt medarbeiderne trives i arbeidet og for iverksette målrettede tiltak i personalpolitikken kan det være nyttig å få tilbakemeldinger direkte fra medarbeiderne systematisk og jevnlig, for eksempel gjennom en medarbeiderundersøkelse. En medarbeiderundersøkelse kan i tillegg benyttes for å få innspill til utvikling og forbedring av tjenesten (jf strategiplan del 4.1), og til å vurdere kvaliteten på pleie- og omsorgstjenesten slik medarbeider ser den (jf punkt I ovenfor). Skal en medarbeiderundersøkelse gjennomføres er det viktig at den har klare målsetninger, at den gjennomføres av profesjonelle i et tett samarbeid med ledelsen, og at den følges opp med informasjon om resultater og tiltak. III. Aktivitetsanalyse: En vesentlig del av arbeidsinnsatsen i pleie og omsorgssektoren er arbeidsinnsats. Det er dermed viktig at de ansattes tid brukes så godt som mulig. Det kan være hensiktsmessig å foreta en aktivitetsanalyse i sektoren for å få oversikt over hvilke aktiviteter som gjennomføres, og hvor mye tid som brukes til den enkelte aktivitet. Hensikten med en slik analyse må være å vurdere mulighetene for å redusere ressursbruk til aktiviteter som ikke er rettet direkte mot brukerne, slik som kjøring mellom brukerne og informasjonsregistrering, jf punkter under del 4.1 og 4.2. Videre kan et slikt arbeid bidra til å gi større bevissthet hos den enkelte medarbeider og hos ledelsen om hva tiden faktisk brukes til. Dette vil imidlertid være en ressurskrevende prosess som ikke bør startes hvis det ikke eksisterer en grunnleggende tro på at arbeidet kan bidra til å gi vesentlige forbedringer. Arbeidet med en slik analyse kan med fordel ledes av en ekstern aktør med erfaring fra slikt arbeid. Det er imidlertid viktig at arbeidet gjennomføres i tett samarbeid med tjenestelederne og administrasjonen, ikke minst for å overføre kompetanse.

13 Side 13 av Oppsummering, konklusjon og anbefaling Etter bestilling fra kommunestyret og kontrollutvalget har vi gjennomført et forvaltningsrevisjonsprosjekt med det formål å peke på mulige forbedringsområder innenfor pleie- og omsorgssektoren i Nord-Aurdal kommune. Prosjektet er basert på en overordnet gjennomgang av sektoren, og har hatt som formål å peke på mulige forbedringsområder. Det er viktig å være klar over følgende forhold ved rapporten: Vi har valgt å fremstille våre vurderinger som spørsmål, fordi de er basert på en overordnet gjennomgang av sektoren, og ikke en detaljert analyse. At vi stiller spørsmål ved enkelte områder betyr ikke nødvendigvis at dagens løsninger ikke er gode, men at vi mener kommunen i sin utvikling av tjenesten kan ha fordel av å vurdere andre muligheter. Vi har ikke vurdert tjenestekvaliteten og ressursbruken i Nord-Aurdal kommune og sammenlignet denne med andre kommuner. Dette fordi vi vurderer at ressursbruken ved et slik arbeid ville være større enn antatt nytte. Vi har i vårt arbeid forutsatt at tjenester bare gis i det omfang kommunen er pålagt iht. lovverket og at de ansatte er effektive i sitt arbeid hos brukerne. Gjennom vår vurdering har vi fått et godt inntrykk av pleie- og omsorgssektoren i Nord-Aurdal kommune. Sektoren preges av kontinuerlig endring i brukernes behov, innsatsvillige medarbeidere og tjenesteledere som søker å fordele knappe ressurser til det beste for brukerne. Selv om vårt inntrykk av at sektoren generelt er godt stiller vi i rapportens del 4.1 spørsmål ved: Om kommunen bør utarbeide en strategiplan for pleie- og omsorgssektoren. Om sektoren er hensiktsmessig organisert. Om hvordan rammebudsjettet påvirker tjenesteinnholdet. I rapportens del 4.2 har vi stilt spørsmål ved en del mer praktiske forhold, men disse forholdene opplyser administrasjonen at det arbeides med forbedringer på. Vi anbefaler ledelsen å vurdere våre spørsmål vedrørende strategi og organisering i den videre utvikling av tjenesten, jf rapportens del 4.1. Videre anbefaler vi at det arbeides videre med de forbedringsområdene som er påpekt i rapportens del 4.2. Det er vår vurdering av de spørsmålene som reises i rapporten for en stor del kan knyttes til ett hovedspørsmål: Hvem har ansvar for og ikke minst tid til - å samordne og utvikle sektoren? For å skape et best mulig grunnlag for forbedringsarbeidet er det vår vurdering at kommunen kan ha nytte av å gjennomføre en medarbeiderundersøkelse og eventuelt en aktivitetsanalyse, jf rapportens del 4.3. Skal slike vurderinger gjennomføres er det viktig at arbeidet har klare målsetninger og at det ledes av profesjonelle med sterk involvering og eierskap fra ledelsen, herunder rådmannen. * * * * * * * Fagernes 23. januar Revisor Dagny Thon Hovrud

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014. Formålet med rapporten er å analysere kostnadsutviklingen i enhet bistand og omsorg.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014. Formålet med rapporten er å analysere kostnadsutviklingen i enhet bistand og omsorg. Arkivsak. Nr.: 2013/988-16 Saksbehandler: Per Arne Olsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014 Økonomi Bistand og omsorg - orienteringssak Rådmannens forslag til vedtak Saken

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Innkjøp i Nord-Aurdal kommune

Innkjøp i Nord-Aurdal kommune Forvaltningsrevisjon Utført av Innkjøp i Nord-Aurdal kommune Formål: - Gjennomgå kommunes praktisering av Lov om offentlige anskaffelser - Anbefale eventuelle forbedringer Innhold 1. Innledning... 2 2.

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380 DRIFTSREDUKSJONER I OMSORGSTJENESTEN. Rådmannens innstilling: Kommunestyret finner det ikke forsvarlig eller ønskelig å iverksette

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Særlige utfordringer i et kommunalt perspektiv Direktør Gudrun H Grindaker Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012?

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal

Detaljer

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet

Detaljer

En naturlig avslutning på livet

En naturlig avslutning på livet En naturlig avslutning på livet Mer helhetlig pasientforløp i samhandlingsreformen Palliativ omsorg, trygghet og valgfrihet http://www.ks.no Et prosjekt i samarbeid mellom Agenda Kaupang (hovedleverandør),

Detaljer

Demensarbeidslag i hjemmetjenesten

Demensarbeidslag i hjemmetjenesten Regional konferanse for eldremedisin 4. juni 2014 Demensarbeidslag i hjemmetjenesten Presentasjon ved Unni Rostøl leder utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Rogaland Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? Problemstillinger Hovedpunkter fra mandat: Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor HOtjenester på et tidlig

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/503-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET

Detaljer

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Styring av tjenester til personer med utviklingshemming. Thore Ottershagen Sørum Kommune

Styring av tjenester til personer med utviklingshemming. Thore Ottershagen Sørum Kommune Styring av tjenester til personer med utviklingshemming Thore Ottershagen Sørum Kommune Organisering Overordnet faglig ansvarlig; Kommunalsjef Omsorg og Velferd Delegert ansvar Virksomhetsleder bo- og

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

Jeg vil helst bo hjemme

Jeg vil helst bo hjemme Jeg vil helst bo hjemme Turid Lohne Velund sleder 25. September 2008 Bærum kommune Landets 5. største kommune 105 000 innbyggere Balansert målstyring Resultatledelse for ca. 200 tjenesteledere Brukerundersøkelser

Detaljer

Fleksitidsordningen i Nord-Aurdal kommune

Fleksitidsordningen i Nord-Aurdal kommune Forvaltningsrevisjon Utført av Fleksitidsordningen i Nord-Aurdal kommune Formål: - Gjennomgå fleksitidsreglementet i Nord-Aurdal kommune og praktiseringen av dette Innhold 1. Innledning... 2 2. Rådmannens

Detaljer

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.11.2012 67869/2012 2012/8127 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Komitè for levekår 12/194 Bystyret 13.12.2012

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

1/5. Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 21.05.2012 N-011.7 12/3155 12/62920 Saksbehandler: Eirik Lindstrøm

1/5. Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 21.05.2012 N-011.7 12/3155 12/62920 Saksbehandler: Eirik Lindstrøm 1/5 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEREVISJONEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 21.05.2012 N-011.7 12/3155 12/62920 Saksbehandler: Eirik Lindstrøm Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Kontrollutvalget

Detaljer

Årsrapport 2012. Bistand og omsorg

Årsrapport 2012. Bistand og omsorg Årsrapport 2012 Bistand og omsorg Inderøy kommune Årsrapport 2012 1. Om resultatenheten Bistand og omsorg Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Per Arne Olsen Institusjon Heidi

Detaljer

hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, administrasjonsutvalget

hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, administrasjonsutvalget NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: eldreråd, råd for personer med nedsatt funksjonsevne, hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, administrasjonsutvalget Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23.4.2014

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner

Detaljer

Bruk av fonds- og gavemidler i Øystre Slidre kommune

Bruk av fonds- og gavemidler i Øystre Slidre kommune Side 1 av 6 Forvaltningsrevisjonsrapport fra Bruk av fonds- og gavemidler i Øystre Slidre kommune Område: Pleie- og omsorgssektoren Kommune: Øystre Slidre Utført i perioden: Juni-August 2006 Revisor: Dagny

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan-Hugo Sørensen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 15/443

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan-Hugo Sørensen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 15/443 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan-Hugo Sørensen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 15/443 ORGANISASJONSSTRUKTUR Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Ny administrativ organisering

Detaljer

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Nettverkssamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Seniorrådgiver Richard H Knoff,

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG Saksframlegg Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Omsorgsplan

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

Friskere i Valdres - etablering av tilbud som er nært, trygt og framtidsretta

Friskere i Valdres - etablering av tilbud som er nært, trygt og framtidsretta Vang Vestre Slidre Nord-Aurdal Øystre Slidre Sør-Aurdal Etnedal Friskere i Valdres - etablering av tilbud som er nært, trygt og framtidsretta Toril Naustdal Prosjektleder Regionalt helseprosjekt i Valdres

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet

Detaljer

Hva er motivene for, og erfaringene med, innleie fra kommunens side?

Hva er motivene for, og erfaringene med, innleie fra kommunens side? Hva er motivene for, og erfaringene med, innleie fra kommunens side? Christine Jacobsen Skjælaaen Personalsjef i Byrådsavdeling for helse og omsorg, Bergen kommune. Sosiolog med doktorgrad om innleie av

Detaljer

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG EKSTERN VURDERING Presentasjon i kommunestyret 26. februar 2015 EN TJENESTE UNDER PRESS MEN INGEN KRISE Ressursbruk 2013 Indikator i KOSTRA, 2013-tall Frøya Snitt for kommunene

Detaljer

Trygg arbeidsplass - når arenaen er brukers hjem

Trygg arbeidsplass - når arenaen er brukers hjem Trygg arbeidsplass - når arenaen er brukers hjem Larvik 10.11.04 Lobus - Hanna Vesterager - lobus.hanna@mobilpost.com www.neducate.com/arbeidsmiljo tlf: 41 55 38 36 RISIKOVURDERING og Sikkerhetstenking

Detaljer

Tjeneste erklæring institusjonstjenesten

Tjeneste erklæring institusjonstjenesten Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2009 61621/2009 2009/7100 Saksnummer Utvalg Møtedato Råd for funksjonshemmede 16.11.2009 09/20 Eldrerådet 17.11.2009 09/23 Komite

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 16.11.2010 137/10 RAPPORT ETTER FORVALTNINGSREVISJON - ARBEIDSGIVERROLLEN

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 16.11.2010 137/10 RAPPORT ETTER FORVALTNINGSREVISJON - ARBEIDSGIVERROLLEN SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201002725 : E: 216 &58 : S. Haugen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 16.11.2010 137/10 RAPPORT ETTER FORVALTNINGSREVISJON -

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Heggin 3 Møtedato: 24.03.2014 Tid: 18.00

MØTEINNKALLING. Møtested: Heggin 3 Møtedato: 24.03.2014 Tid: 18.00 EIDSBERG KOMMUNE Råd for funksjonshemmede MØTEINNKALLING 13.03.2014/MSL Møtested: Heggin 3 Møtedato: 24.03.2014 Tid: 18.00 Eventuelle forfall meldes til Mimi Slevigen innen torsdag 20.03.14 kl. 13.00 tlf.

Detaljer

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune 12 TIL DEG som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune Kjære pasient Ditt opphold her på sykehuset er snart over, og det er dermed tid for utskrivning. I den forbindelse har du kanskje spørsmål

Detaljer

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging v/ Olaug Olsen og Kristine Asmervik Styringsdatarapport Malvik kommune 2013 Interkommunal satsning Bedre analyse av styringsdata Synliggjøre fordeler

Detaljer

10/116 10/1426 PROTOKOLL KONTROLLUTVALGET 29.11.2010 10/117 10/1401 INTERPELLASJON - HJEMMEBASERTE TJENESTER

10/116 10/1426 PROTOKOLL KONTROLLUTVALGET 29.11.2010 10/117 10/1401 INTERPELLASJON - HJEMMEBASERTE TJENESTER 10/116 10/1426 PROTOKOLL KONTROLLUTVALGET 29.11.2010 10/117 10/1401 INTERPELLASJON - HJEMMEBASERTE TJENESTER 1 Sak 116/10 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/1426-2 Løpenr.: 8553/10 Arkivnr.:

Detaljer

Virksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl

Virksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl LOKALT MÅLEKART 2011 Virksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl Kort beskrivelse av virksomhetens tjenesteområde: Virksomheten består av følgende avdelinger: Pedagogisk psykologisk tjeneste

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE HJEMMEBASERTE TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE...2 FOR TILDELING AV PRAKTISK BISTAND I HJEMMET...3...3...3 FOR TILDELING AV HJEMMESYKEPLEIE...4...4...4 FOR TILDELING

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og levekår Møtested: Rådhuset Møtedato: 13.10.2015 Tid: 09:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Sammen om Porsgrunn (revidert juni 2011) Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie (revidert 2011) Virksomheter i Porsgrunn kommune som er omfattet av denne tjenesteerklæringen

Detaljer

Innføring av Velferdsteknologi

Innføring av Velferdsteknologi Innføring av Velferdsteknologi Erfaringer fra Lister @ronnybjornevag Hvorfor Hvorfor www.lister.no Hvorfor Hva er velferdsteknologi? For prosjekt Hva er Trygghetspakke? Ehelse tilbehør: Monitorering Målinger

Detaljer

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Lederperspektivet NYE KRAV hva er nytt/ukjent? Utfordringsbildet og kunnskapsgrunnlaget HVORFOR?

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013.

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013. Medarbeiderundersøkelsen i. Kommunerapport Resultater på - og sektornivå 15. mars Om Medarbeiderundersøkelsen og Kommunerapport. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i januar/februar og omfattet alle

Detaljer

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Sørlandet sykehus HF. Deltid. Arbeidet med reduksjon av deltid presenteres i saken.

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Sørlandet sykehus HF. Deltid. Arbeidet med reduksjon av deltid presenteres i saken. Arkivsak Dato 15.02.2012 Saksbehandler Nina Føreland Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 23.02.2012 Sak nr 022-2012 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Deltid Ingress Arbeidet med reduksjon

Detaljer

12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal?

12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal? 12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal? Snuoperasjon i Arendal. Hvordan ble medarbeiderne involvert og hva var begrunnelsen for å gjøre en så drastisk omlegging?

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Kvalitetsarbeidet i pleie- og omsorgstjenesten Systemet Læringsprossessen Hva er et avvik? Manglende oppfyllelse

Detaljer

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Møte nr. 3/2015 MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Omsorgs- og oppvekstutvalget holder møte den 18.08.2015 klokka 12:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem

Detaljer

Tildelingskontor i Søndre Land kommune

Tildelingskontor i Søndre Land kommune Rapport pr november 2014 Undertittel eller rapportnummer el.l. Tildelingskontor i Søndre Land kommune Innholdsfortegnelse 1... 1 1 BAKGRUNN... 2 1.1 Mandat og oppnevning av arbeidsgruppe... 2 1.2 Gjennomføring

Detaljer

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009.

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. Hva er hjemmebasert omsorg? Hjemmetjenesten er en samlebetegnelse for hjemmesykepleie og

Detaljer

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Fra Åsen Sanitetsforening Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Uttalelse høring: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner. Helse og omsorg.

Detaljer

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold

Detaljer

En kost-nytte analyse av endringer i botilbudet ved Enan trygdesenter. ved Karl-Johan Johansen Tynset barneskole 27.01.2015

En kost-nytte analyse av endringer i botilbudet ved Enan trygdesenter. ved Karl-Johan Johansen Tynset barneskole 27.01.2015 En kost-nytte analyse av endringer i botilbudet ved Enan trygdesenter ved Karl-Johan Johansen Tynset barneskole 27.01.2015 1 Oppdrag Kvikne utvikling har bedt om bistand til å: Gå gjennom mulige endringer

Detaljer

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo 1. Beskrivelse av tjenesten Hjemmetjenesten i NLK er lokalisert i 2 soner. Dokka og Torpa. Hjemmetjenesten Dokka har et budsjett på 17 683 500,-, mens Torpa har budsjett på 13 050 400,- Lønn faste stillinger

Detaljer

Velkommen til en oppgave som kan få betydning for mange mennesker!

Velkommen til en oppgave som kan få betydning for mange mennesker! Brukerråd, hva da? Velkommen til en oppgave som kan få betydning for mange mennesker! Som innbyggere i Trondheim mottar vi alle tjenester fra kommunen. Tjenestene varierer med de ulike fasene i livet.

Detaljer

ETTER (og ikke videre?)

ETTER (og ikke videre?) ETTER (og ikke videre?) Kartlegging av tjenester innen pleie og omsorg Se håndboken for beskrivelse av utfylling av skjemaet og definisjoner. Tiltak/tjeneste Hvem utfører tjenesten? (hvem er inbyggeren/brukeren

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og levekår Møtested: Rådhuset Møtedato: 26.05.2015 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2011/738 Saksbehandler: Unni Thingberg Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Bakgrunn Kommunestyret vedtok ved behandling

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

+ 12-15 mill kr per år

+ 12-15 mill kr per år Horten kommune - noen demografiske særtrekk 2013, 2020 og 2040 + 12-15 mill kr per år Kilde: St. meld nr 12 (2012) Perspektivmeldingen, H.dir og SSB Kommunedata Våre pasienter/brukere Inntegnet 281 pasienter/brukere

Detaljer

MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK

MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK 1). Ut fra oversikten over fraværsutviklingen, velges ut enheter-/områder for prosjekter med tanke på å få til en reduksjon av fraværet. 2). Prosjekter og tiltak

Detaljer

LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG V saksbehandler Tove Kvaløy Dato: 24.11. 2011 Referanse Saksgang: Utvalg Møtedato Administrasjonsutvalg 26.01.12 Formannskap 26.01.12 KOMMUNESTYRE 26.01.12 Saknr. Tittel: AMU

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for målrettet miljøarbeid i hjemmet (praktisk bistand og opplæring) Vedtatt i KST d.d. 25.2.13, revidert 26.3.15 Formål med standard:

Detaljer

Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth

Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth Drammen kommune 08.10.2013 Svein Lyngroth Evalueringsmetode Ulike metoder gir ulike perspektiver og svar Vår modell kontra ASSS evalueringen KOSTRA justert for behov basert på KRD sitt delkriteriesett

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ERO-15/1824-1 11338/15 10.02.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet / 03.03.2015 Funksjonshemmedes

Detaljer

Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: 020 H22 Arkivsaksnr.: 10/12068-2 Dato: 17.11.10

Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: 020 H22 Arkivsaksnr.: 10/12068-2 Dato: 17.11.10 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: 020 H22 Arkivsaksnr.: 10/12068-2 Dato: 17.11.10 BRUKERVALG HJEMMESYKEPLEIE I DRAMMEN KOMMUNE â Innstilling til bystyrekomitè helse, sosial og omsorg /

Detaljer