Gausdal kommune. Forprosjekt varmeproduksjon og infrastruktur. Follebu. Siv.ing Kjell Gurigard AS Rådg.ingeniør energi, plan, klima,vvs

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gausdal kommune. Forprosjekt varmeproduksjon og infrastruktur. Follebu. Siv.ing Kjell Gurigard AS Rådg.ingeniør energi, plan, klima,vvs"

Transkript

1 Ga Gausdal kommune Forprosjekt varmeproduksjon og infrastruktur Follebu Siv.ing Kjell Gurigard AS Rådg.ingeniør energi, plan, klima,vvs Torvald Lindsv. 8, 2614 Lillehammer Tlf: epost: ============================ Mars 08

2 Innhald 1 Samandrag Innleiing Bakgrunn Målsetjing Energiutredning for Gausdal kommune Andre relevante politiske vedtak i Gausdal kommune Marknad og verdikjede. Elektrisitet og olje Elektrisitet Elpris til hushaldning og næring historikk Olje/gass Biobrensel Eigenskapar for ulike biobrensel Pris for ulike biobrensel Lokal næringsutvikling Varmemarknaden Konklusjon marknad Verdikjede for varmeproduksjon Brensel og logistikk Eigenskapar ved bruk til energiformål Eigenskapar for ulike biobrensel Logistikk, tørking og lagring Område Follebu - Beskrivelse av varmekundane Follebu - økonomianalyse av produksjon og salg av varme Brenselsbehov Follebu - beskrivelse av anlegg Follebu - investeringsoverslag Follebu - Varmepris Follebu - Varmepris levert kunde Follebu - Mogeleg finansieringsplan Follebu - miljøkonsekvensar Klimaregnskap Utslepp til luft Oskeproduksjon Follebu - organisering av biovarmeleveranse Finansiering Offentlige støttemidlar Enova Innovasjon Norge Eigenkapital og lånefinansiering Kommunen sine roller og offentlege føringar Plan og bygningslova Ny teknisk forskrift Energilova Retningslinjer til Energilova Follebu konklusjon og tilråingar Vedlegg 1 - Underlag varmenett i Follebu...32 Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

3 1 Samandrag RAPPORT Gausdal kommune - Forprosjekt varmeproduksjon og infrastruktur for Follebu Siv.ing Kjell Gurigard AS Rådg.ingeniør energi, plan, klima,vvs SAKSBEHANDLAR Kjell Gurigard OPPDRAGSGJEVAR Gausdal kommune KONTROLL/DATO Torvald Lindsv. 8, 2614 Lillehammer OPPDRAGSGJEVARS REF. Tlf: Epost: Jon Sylte Foretaksnummer: DATO SIST REVIDERT PROSJEKTNR. ANTALL SIDER Orgnr.: NO MVA SAMANDRAG Det er sett på teknisk/økonomske og miljømessige forhold rundt etablering av felles varmeforsyning i to område i Gausdal kommune, Sentrum i Follebu og Segalstad Bru. Follebu Bygg Sum eksist+ny varmeleveranse, eks tap [kwh/år] Tot nytt behov for varmeproduksjon, inkl nettap [kwh/år] Sum varmeleveranse bio [kwh/år] Tot effektdimensjonering biokjele [kw] Felt B i Heggen (8 daa-30%) Felt E1 i Heggen (10,6 daa - 20%) komm boligar i Hellerudbakken (695m2) Kornhaug lege/b.hage (650 m2) Kornhaug barnehage (i 2008) Kornhaug boligfelt Kornhaug 2, nord Kornhaug 1, hovedbygg Granheim Granheim, påbygg Felt A (6,9 daa-30%) Felt C1 og C2 (9,6 daa-25%) Felt D1 og D2 (13 daa-25%) Felt E2 (8,7 daa-25%) Felt F (4,1 daa-25%) Felt G (12,4 daa-25%) Felt H (7,7 daa-25%) Felt I1 og I2 (12,5 daa-25%) Felt J1 og J2 (8,6 daa-25%) Felt K (8,6 daa-20%) Forretningsbygg/leil vest for Kornhaug SUM Follebu Konklusjon Follebu (pr mars 08): Med 20% investeringsstøtte kan det produserast varme til 63,9 øre/kwh. I tillegg kjem fortjeneste og risikotillegg slik at ein må forvente ein varmepris på ca 70 øre/kwh eks mva. Med spotpris på 40 øre betaler hushaldningane i området i dag ca 67,5 øre/kwh og ein næringskunde med pri kraft, effekttariff og 3000 timar brukstid betaler 68,2 øre/kwh Kommunen bør fortsatt prøve å leggje til rett for etablering av prosjektet og søkje å oppnå kontakt med varmeleverandør som vil gå vidare. Framdrift, framtidig elpris og usikkerheit på når ein stor del av varmeleveransen kjem, er dei største usikkerheitsmomenta i prosjektet. Inntekter kjem ikkje raskt. Før beslutning om gjennomføring bør ein så langt råd få opplysningar om utvikling av Heggen bustadfelt på plass. Varmepris til kunde bør innehalde et fortenesteledd på minst 5 øre/kwh, i tillegg bør det vere mål om usikkerheitsledd på inntil 3 øre/kwh i tillegg til varmekostnaden i prosjektet for at varmeleverandør skal oppnå tilfredsstillande forteneste. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

4 Vidare steg i prosessen for eit varmeselskap bør være å: o Innleie reelle forhandlingar med kundar og leverandørar o Kvalitetsikre underlagstal og evt justere økonomiske berekningar på bakgrunn av dette o Ta beslutning om prisinnhenting. o Søkje Enova-støtte o Innhente tilbod på anlegg, prosjektering og byggekostnader. o I tillegg må ein teikne intensjonsavtaler med brenselkjøp og varmesalg. Eventuell kontrakter på brenselkjøp og varmeleveranse må ha ei varigheit på minst 10 år for å oppnå akseptabel lønsemd og sikkerheit Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

5 2 Innleiing 2.1 Bakgrunn Gausdalformannskapvedtokden (sak51/06)å startearbeidetmed varmeplanfor tettstadanefollebuog SegalstadBru. I fleire samanhengar har kommunenengasjertsegfor å få til bionergianleggi tilknytning til utbyggingar,utan å lykkast. Ei årsaktil detteer at ein ikke har hatt god nok oversikt over aktuelle tiltak og dermedkommet for sent i gang med utredningarved nye utbyggingar. Formålet med varmeplananevil være at ein har slik oversikt på det tidspunkt då nye utbyggingarblir aktuelle. I Gausdaler det også ein pelletsfabrikk, og det er interessa nt å bidra til avsetningav produksjonenher. 2.2 Målsetjing Målsetjinganei prosjekteter formulertslik i søknadentil Enova: Lage forposjekter for tettstedenefollebu og Segalstad Bru bru gjennom å dokumentereeksisterendebygg og energibruk samt planlagte prosjekter, samt forprosjekt for alternativ varmeforyningfor minst ett av tettstedene.målet er å tilretteleggfor varmeleverandørerslik at det kan utviklesnærvarmeprosjekteri de to områdenedersomberegningeneviserat deter godøkonomii prosjektene. Konkretisereenergiutredningerog få gjennomførtvarmeprosjektermed alternative energikilder.det er ogsået mål å bidra til at lokal pelletsfabrikk får større lokalt avsetningsgrunnlag. 2.3 Energiutredning for Gausdal kommune EidsivaNett AS har utarbeiddlokal energiutredning2007for Gausdalkommuneog bedtom tilbakemelding frå kommunen.det skal også haldast eit møte mellom konsejonærog kommune.i referatetfrå møtet heiterdet: Det er sendtut informasjonmedønskeom tilbakemeldingtil Gausdalkommunevedr. off. møtefor gjennomgangav Lokal Energiutredning2007 for Gausdalkommune,men uten at kommunenhar sendtnoe svar. Det er derfor ikke gjennomførtmøtefor gjennomgangav 2007-utredningen.Vi kan ikke seat vi har noenhjemmeltil å kreveat kommuneneinvolverer seg i LEU-arbeidet,men vi i Eidsiva Nett AS vil likevel på ny ta kontakt med Gausdal kommunemedhensyntil detviderearbeidmedlokaleenergiutredninger. Ref v/ ThomasSire I utredningaer detlagaei prognosefor elforbruketframover,den er på0,5% aukei året. For andreenergikjelderstårdet(sitat): For deandreenergikildenefinnesdetikkeet godnokstatistikk til å kunnesetteoppen prognose. Etter at deter blitt et såsterktfokuspå strømprisendesenereårene,vil nokforbruket av ulike typerbiobrenselfortsetteå øke. I NVE si Føringer for oppdatering av lokal energiutredning for 2006 heiter det: Vedrørendedetoffentligemøtet:Områdekonsesjonær skalårlig invitererepresentanterfor kommunenog andreinteresserte,energiaktører(f. eksutbyggere,fjernvarmeselskaper, Siv. ing Kjell GurigardAS tlf

6 frivillige organisasjoner osv) til et offentlig møte. På møtet skal energiutredningen og aktuelle energirelaterte prosjekter presenteres og diskuteres Det kan virke som det er eit potensiale for å utvikle samarbeidet mellom nettselskap og kommunen. Utredninga bør vise kva prosjekt som er vurdert og konklusjon for kvart konkrete prosjekt. Finst det eksisterande bygg som bør vurderast? Det er også naturleg å beskrive nettselskapet si interesse og rolle i eit evt. prosjekt. Kan det settes opp ein oppfølgingsplan mellom kommune og nettselskap for påfølgjande år? Dette for å unngå at utredninga blir eit lovpålagt krav som blir lagt i skuffen til neste haust Utfordringa for å kunne bruke utredningane aktivt er å lage desse så konkrete som mogeleg med oppfølgingsplanar og tilretteleggje den informasjonen som faktisk finst. Erfaringsmessig blir møtene betre om de blir helde i tilknytning til anna kommunalt møte, for eksempel kommunestyremøtet. Eidsiva var representert på oppstartmøtet for varmeplanen og signaliserte ei viss interesse for varmeplanen for Segalstad Bru-området. Det er naturleg å følgje opp dette. 2.4 Andre relevante politiske vedtak i Gausdal kommune I kommunens overordna styringskort for (vedteke av kommunestyret i desember 2007) er det eit tiltak at det skal utarbeidast ein lokal klimaplan. Dette arbeidet er igangsett. I kommunen sitt handlingsprogram for (vedteke av kommunestyret i desember 2007) er dette med som mål og tiltak: Auka bruk av bioenergi i kommunen - Kommunale bygg tilretteleggast for bruk av bioenergi - Ferdigstille varmeplan for Segalstad Bru og Follebu - Prosess for å avklare moglegheiter for fjernvarmeanlegg Segalstad Bru Hausten 2006 vart det starta eit arbeid for å kunne forsyne det nye Heggen boligfelt med bioenergi gjennom eit fjernvarmeanlegg. Det blir laga eigen varmeplan for Segalstad Bru-området Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

7 3 Marknad og verdikjede. Elektrisitet og olje. Ein bioenergifyrt energisentral vil måtte konkurrere med eksisterande og evt. nye anlegg basert på olje, eller elektrisitet. Framover kan det også forventast at gass vil kunne konkurrere i enkelte områder. Dette gjeld også her. Direktefyrt elektrisk oppvarming er også ein generell konkurrent, men er ikkje vurdert som eit svært aktuelt alternativ for eksisterande og ny utbygging i dette området. Hovudspørsmålet blir kva energiprisar som kan forventast for dei ulike alternativa framover. 3.1 Elektrisitet Den nordiske kraftbørsen Nord Pool oppgir både spotpris og pris på kontrakter for straumleveranse fleire år frem i tid. I tillegg til inngåtte kontrakter er estimat basert på ei rekke parametrar og kan fluktuere kraftig. Forventning om låge kraftprisar i Norge framover er oftast begrunna i håp om store nedbørsmengder, nok kabelkapasitet til utlandet for høg import og lågare prisar i Europa. Ser ein på kraftsituasjonen i Norge i eit nomalår mht nedbør og temperatur så har Norge eit importbehov på 6-8 TWh/år. Dette tilsvarar det dobbelte av el.forbruket til alminneleg forsyning i Oppland. Vinteren 2002/03 er eit eksempel på nivå strømprisen kan oppnå, når det ikkje er samsvar mellom etterspørsel og produksjon. NVE anslo i 2002 ei årleg auke i elforbruket på 1,2 % frem mot år Etterspørsel etter elektrisitet vil øke meir enn tilgang på ny kraft, noe som vil bidra til høyere strømpriser og høyere belastning av overføringsnettet (NVE, 2002). Ved bygging av gasskraftverk vil importbehovet bli redusert, men desse kraftverka blir neppe bygd før prisen er høgare enn i dag. Utbygging av overføringsnettet til utlandet kan også bidra i same retning. Det er ein felles nordisk el-marknad. Denne marknaden blir utvida til å omfatte heile Europa innan kort tid. Det er aukande etterspørsel etter fornybar kraft produsert av norske vasskraft-produsentar. Eg trur gjennomsnittsprisen på elektrisitet vil ligge på et høgare nivå enn kva me har vore vane med sidan dereguleringa av kraftmarknaden i Elpris til hushaldning og næring historikk I tabellen under er det lagt inn systemprisen på Norpool, 2 øre påslag, dagens nettleige, forbruksavgift og Enovaavgift. Prisane er eks mva. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

8 Hushaldning inkl nettleige+enova-avg+forbr.avg (2008). Eks mva (med spotpris på 40 øre: 67,5 øre/kwh) 90,00 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 År 1997 År 2000 År 2003 Febr 05 May 05 Aug 05 Øre/kWh (eks mva) Nov 05 Febr 06 May 06 Aug 06 Nov 06 Feb 07 Mai 07 Aug 07 Nov 07 Febr 08 Mai 08 Aug 08 Figur 3-1 pris til hushaldning i Gausdal, eks mva I figuren for næring under er det lagt nettleiga belasta med effektledd tisvarande ei brukstid på 3000 t på ein effekttariff opp til 200 kw Næring-pris inkl nettleige (brukstid 3000 t) +enova-avg+forbr.avg. Eks mva (med spotpris på 40 øre: 73,2 øre/kwh 100,0 90,0 80,0 Øre/kWh (eks mva) 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 År 1997 År 1999 År 2001 År 2003 Jan 05 Mar 05 May 05 Jul 05 Sept 05 Nov 05 Jan 06 Mar 06 May 06 Jul 06 Sept 06 Nov 06 Jan 07 Mars 07 Mai 07 Jul 07 Sept 07 Nov 07 Jan 08 Mars 08 Mai 08 Jul 08 Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

9 Figur 3-2 Elpris til næring med effekttariff < 200kW i Gausdal, eks mva 3.2 Olje/gass Oljeprisen varierer mykje, blant anna avhengig av konjunkturar og verdenssituasjonen. Dermed varierer også alle relaterte oljeprodukt, blant anna lett fyringsolje. Det går mot slutten av kjente oljereservar, og det er spådd auka etterspørsel i næraste åra. Til tross for at det truleg blir funne nye oljefelt er det sannsynleg at forbruket vil auke relativt sett meir og prisane vil halde seg på eit høgt nivå. Prising av gass har variert mykje. Det er endå større usikkerheit rundt prising av gass og kor tilgjengeleg gass vil bli framover. I denne utredninga er det ikkje gjort spesiell vurdering av gass. Figuren under viser utviklinga av oljeprisen levert tankbil i 0- sone, kvantum liter. Ved kvantum over 4000 liter vil prisen gå ned, tilsvarande opp ved mindre kvantum. Det er lagt inn forholdet 8 kwh/l i utrekningane. Kjelde er NPI. øre/kwh (eks mva) kwh-pris fyringsolje - 80% virkningsgrad (lev oslo - under 4 m3) År 1997 År 1999 År 2001 År 2003 År 2005 Feb 06 Apr 06 Jun 06 Aug 06 Oct 06 Des 06 (Kilde NP) Figur 3-2 Oljeprisutvikling, eks mva Feb 07 April 07 Juni 07 Aug 07 Okt 07 Des 07 feb.08 apr.08 jun Biobrensel Det er ei føring frå kommunen at biobrensel er ønska energibærer. Flis er en rimelig bioenergi som gir grunnlag for lokal brenselsproduksjon, og med det støtte til lokal næringsvirksomhet. I Gausdal er det også pelletsproduksjon. Alternativet med pellets som brensel for oppvarming av bygningar i Follebu er tidlegare utreda. I denne rapporten er er det fokusert på flis frå skogsvirke som primær energibærar Eigenskapar for ulike biobrensel Det er store skilnader på dei ulike biobrensla. Mykje av dei problema som har vore med bioenergianlegg har vore at det er brukt feil type eller dårleg brensel. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

10 3.3.2 Pris for ulike biobrensel (kjelde: Nobio) Tabellaneunderkanbrukastsomindikasjonpåpris. Pellets: Produksjon og omsetning av pellets (tonn) Pelletsproduksjon Import Eksport Salg i Norge Lager Pris på pellets opplastet ved fabrikk eks. mva (kr/ tonn) 2004 øre/kwh 2005 øre/kwh 2006 øre/kwh Småsekk , ,5 1721,2 35,9 Storsekk , ,2 1462,0 30,5 Bulk , , ,4 Energiinnhaldi pellets:4800kwh/tonn.det er ikkje reknainn virkningsgradari kwh-prisane over. Siv. ing Kjell GurigardAS tlf

11 Flis: Gjennomsnittsprisar for flis og bark Pris, øre/kwh Flistype Skogsflis 17,9 16,2 20,5 Returflis 9,2 8,9 8,2 Sagbruksavfall 12,3 14,2 8,1 Bark 5,6 6,4 Virkningsgradi forbrenninger ikkje medrekna. Pr dato er det overproduksjonav pellets i Norge. Det blir ogsåplanlagt fleire pelletsfabrikkar. Samstundestek salgetav pelletstil utlandetsegopp, så utviklinga på pelletspriser vanskelegå forutsjå. Eksempelmed pelletsprislevert fabrikk på 1300 kr/t og 100 kr/t i transport.med eit brutto energiinnhaldpå 4,8 kwh/kg og forbrenningsvirkningsgradpå 90 % blir varmekostnadenpå bygget32,4øre/kwheksmva,eksdriftskostnad,levertanlegg. 3.4 Lokal næringsutvikling Eit anna forhold er at bruk av bioenergi frå lokale leverandørargir fleire lokale næringsutviklingog aukaverdiskapingi lokalsamfunnet.i Gausdalvil detteveratilfelle både medflis og pelletssombrensel 3.5 Varmemarknaden Varmemarknadeni Norgeer på ca 55 TWh. Av dettestårel. brukt til panelovnarfor heile 35 TWh. I Norgeer det lite tilrettelagtfor konkurransefrå alternativeenergikjelder,i motsetning til situasjoneni for eksempelsverige,finlandog Danmark.No er detderimotsterkepolitiske signal på at det er mål om aukabruk av bioenergi.at det er realistisk og teknisk mogeleg viserf.ekssverigeog Finlandsomhareit årlegbioenergiforbrukpåover100twh/år. 3.6 Konklusjon marknad Totalt sett vurderer eg det som sannsynlegat bioenergi vil vere konkuransedyktigi åra framover. Prisane vil kunne vere meir stabile enn elektrisitet og olje/gass utan store påvirkningar frå internasjonaleforhold og konjunkturar i samegrad som prisar på el og olje/gass. I forhold til el og olje/gassprisarharvarmeprisenpåbioenergi relativt settbetrasegsisteåra. Det er el somer alternativet.oljeprisenhar i 2008settnye prisrekordar.eg vurdererat denne utviklinga vil fortsetje. Siv. ing Kjell GurigardAS tlf

12 3.7 Verdikjede for varmeproduksjon Råstoff Brenselproduksjon Varmeproduksjon øre/kwh Varmepris = Eksempel på gardbrukerens eller bondevarmeselskapets kapital- og/eller arbeidsinntekt som andel av den totale varmeprisen. (Kilde Energigården) Figuren viser hele verdikjeda etter ferdig varme konseptet. Energien er fyrst lagra som biomasse eller råstoff i skogen. Gjennom avvirkning blir råstoffet transportert ut av skogen for vidare bearbeiding. Skogsflis blir produsert direkte frå skogsvirke. Dette kan være virke frå slutthogst og tynning i barskog eller rein lauvvirkehogst. I brenselproduksjonsfasen blir virket til flis, og evt vidare foredling, før det blir lagra eller transport vidare for varmeproduksjon. Til slutt kjem det til sluttbrukerane som ferdig varme. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

13 4 Brensel og logistikk 4.1 Eigenskapar ved bruk til energiformål Brennverdier Brennverdien for alle treslag er lik i forhold til vekt og fuktinnhold, sjå figuren under: 6 Brennverdi per kg råvekt Brennverdi (kwh/kg) % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % 50 % 55 % 60 % 65 % 70 % 75 % 80 % 85 % Relativ fuktighet (av totalvekt) Figur 6-1 Brennverdi for trebrensler som funksjon av fuktinnhald Ved berekning av brennverdi i forhold til fastkubikk (fm 3 ) er basisdensiteten ein avgjerande størrelse. Basisdensiteten er forholdet mellom den absolutt tørre massen og rått, ukrympa virke. Til større basisdensitet, desto høgare brennverdi per volum som virket vanlegvis blir prisa etter. Basisdensiteten varierer mykje mellom ulike treslag og innanfor treslag, og av kvaliteten på virket (råte). Basisdensiteten er avhengig av jordsmonn og klimatiske forhold. Gran og furu er dei mest aktuelle treslaga å hogge til flis i dette prosjektet. Basisdensiteten for gran og furu varierer frå kg/fm3. Det er vanleg å bruke verdiar hhv 430 kg/fm 3 og 440 kg/fm 3 for gran og furu. Dersom virket er i ferd med å bli bryte ned (virke av dårlig kvalitet, f eks råte), vil basisdensiteten være lavere. Det er ikkje funne dokumenterte tal på kor mykje dette påverkar nyttbart energiinnhald. Sjå figuren under for variasjon av brennverdi som funksjon av ulike basisdensitetar ved gitt fuktinnhald (30 %). Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

14 Effektiv brennverdi for fast volum. Varierende fuktighet relativt totalvekt. Brennverdi (kwh/fm3) % 25 % 20 % Basisdensitet (kg/fm3) Figur 6-2: Brennverdi som funksjon av ulike basisdensitetar for fast volum. Fuktighet relativt totalvekt varierer fra %. Ved berekning av brennverdi i forhold til laust volum (lm 3 ) må ein ta hensyn til fastmasseandelen (FM), som er forholdet mellom volumet av ein gitt masse fast trevirke og volumet av den same massen trevirke etter oppflising (dvs kor mykje luft det er i flislasset). Denne verdien er avhengig av kor komprimert flisa blir. Verdiar mellom 0,35 til 0,40 er vanlig. Figuren under viser variasjon av brennverdiar som funksjon av fukt for ulike fastmasseandelar. Eff brennverd. Basisdens=440kg/fm3, FM fra 0,3-0,45 Brennverdi (kwh/lm3) ,3 0,35 0,4 0, % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % 50 % Fuktighet relativ totalvekt Figur 6-3 Effektiv brennverdi i laust volum for furu med basisdensitet 440 kg/fm 3 som funksjon av fukt for ulike fastmasseandelar (FM). Tabell 6-1 oppsummerer eigenskapar og brennverdiar for fast og laust volum ved ulik fuktinnhald for vanlege verdiar av basisdensitet for gran og furu ved fastmasseandel FM=0,35 ved 20 % og 30 % fukt. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

15 Tabell 6-1: Basisdensitet og brennverdiar for furu og gran ved fastmasseandel på FM=0,35. Treslag Basisdensitet Effektiv brennverdi kg/fm3 20 % fukt kwh/fm 3 20 % fukt kwh/lm 3 30 % fukt kwh/fm 3 30 % fukt kwh/lm 3 Gran massevirke Furu massevirke %Furu - 80%Gran Ved overgang fra vekt til volum må ein gjere anslag på parametrane basisdensitet og fastmasseandel, noko som inneber betydeleg usikkerheit. Ved kjøp og salg av biobrensel (etter brennverdi) er derfor den sikraste måten å berekne brennverdi ved avregning etter vekt og fuktinnhald. Eitt tonn trevirke har brennverdi på 4100 kwh per tonn v. 20 % fukt og kwh per tonn ved 30 % fukt. Lagring Vanlegvis blir brenselet produsert i ein eller fleire omgangar i løpet av fyringssesongen. Det er difor behov for å lagre brenselet. Generelt ynskjer ein så tørt brensel som mogeleg. Ved lagring av rundstokk, er denne lagerstabil under 30 % fukt (relativt totalvekt), mens lagerstabil flis må være tørrare enn 22-25%%. Er flisa råare enn dette, bør den ikkje lagrast meir enn i nokre veker pga risiko for å nedbrytning, som medfører tap av substans (lågare brennverdi) og ugunstig arbeidsmiljø pga soppsporer Eigenskapar for ulike biobrensel Det er store skilnader på dei ulike biobrensla. Mykje av dei problema som har vore med bioenergianlegg har vore at det er brukt feil type eller dårleg brensel. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

16 4.2 Logistikk, tørking og lagring Kapittelet gjeldt for alternativ der varmeprodusenten sjølv håndterer virke, hogging og lagring. Forutan korte transportavstandar er tørking av flis eit avgjerende punkt for å halde kostnadane nede. Tørking kan foregå ved at virket hoggast opp til flis og deretter tørkast på ein flisterminal, eller ein tørkar virket som rundstokk utandørs før det blir hogd til flis. Den siste løysinga forutset at virket blir lagt i tømmerlunnar på solrike og luftige stader slik at det får god tørk gjennom sommaren. Erfaring tilseier at virket tørkar fra 55 % til % før haustregnet set inn. Ved å kjøpe ein spesialimpregnert papp og legge denne over lunna tidleg på hausten heldt fuktigheita seg under 30 % gjennom vinteren. Skogsflisa produserast då etter behov ved tømmerlunna, eller på terminalen, og transporterast direkte til flisfyringsanlegget. Denne løysinga gir rasjonell logistikk og er utbredt bl a i Sverige. Ubarka virke med fukt under 30 % er lagerstabilt, mens flis med fuktinnhald over % ikkje bør lagrast meir enn ca 2 veker. Etter klare signal frå Mjøsen trur eg den mest sannsynlege løysinga dersom flis blir valgt er at dei leverer flis rett i silo. Kostnaden over vil kome uansett kven som har terminalkostanden. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

17 5 Område Follebu - Beskrivelse av varmekundane Tabellenunderviseraktuellevarmekundari Follebu.Forbrukstalfor eksisterandebygger oppgittav dei aktuellekundane.for planlagtebygger det brukt normtal for energibruki bygningsmassen i Norgeutgitt av Enova Dessevarmekundane er aktuelle: Tabell 5-1 Varmekundar og varmebehovi Follebu Follebu Bygg Felt B i Heggen (8 daa-30%) Felt E1 i Heggen (10,6 daa - 20%) 2 komm boligar i Hellerudbakken (695m2) Kornhaug lege/b.hage (650 m2) Kornhaug barnehage (i 2008) Kornhaug boligfelt Kornhaug 2, nord Kornhaug 1, hovedbygg Granheim Granheim, påbygg Felt A (6,9 daa-30%) Felt C1 og C2 (9,6 daa-25%) Felt D1 og D2 (13 daa-25%) Felt E2 (8,7 daa-25%) Felt F (4,1 daa-25%) Felt G (12,4 daa-25%) Felt H (7,7 daa-25%) Felt I1 og I2 (12,5 daa-25%) Felt J1 og J2 (8,6 daa-25%) Felt K (8,6 daa-20%) Forretningsbygg/leil vest for Kornhaug SUM Follebu Tot nytt varmeproduksjon, inkl nettap [GWh/år] Sum eksist+ny varmeleveranse, eks tap [kwh/år] 10 % tap i nettet [GWh/år] Sum varmeproduksjon bio [GWh/år] Sum varmeleveranse bio [GWh/år] Kommentartil enkelteav dei potensiellevarmekjøperane: Heggenbustadfelt For alternativ1 (felt B og E1) er detreknaeit spesifikt forbruk på72 kwh/m2*åri varmebehov(oppvarming,ventilasjonog forbruksvatn).pgaforventningom endålågare behovi seinarefeltutbygginger behovetreduserttil 65 kwh/m2*år. Ombyggingskostnader For dei bygninganesommåbyggjastom til vassbasert varmeer detikkje tekemed ombyggingskostnader i detteprosjektet Granheim. Dei kanta i mot varmefrå dag1 i motsetningtil fleire av dei andrekundane.til trossfor at Granheimi dagfyrer ein del medpelletsbøreksternlevering av varmevereinteressantfordi driftskostnadane for pelletskjelenblir opplystå verastore. Granheimhari 2004og 2005hattdennefordelingapåvarmeforbruketsitt: Pellets: 30 % Olje: 20 % Straum: 50% Eksisterandeboligar Utoverboliganesomer tekemedi tabellenkanverafleire aktuelle,mendeter forutsettat dei evt blir tilkopla etterkvartmedindividuell vurderingom deter lønsamteller ikkje. Siv. ing Kjell GurigardAS tlf Tot effektdimensjonering biokjele [kw] 17

18 For nye bygningar vil ny teknisk forskrift gjelde. Dei nye krava vil redusere det totale energibehovet i nye bygningar med gjennomsnittleg 25 prosent. Største usikkerheita til kundegrunnlaget er framdrift på Heggenfeltet og andre utbyggingar, samt ombygging av eksisterande areal til vassbasert varme slik at dei blir potensielle kundar. 6 Follebu - økonomianalyse av produksjon og salg av varme 6.1 Brenselsbehov Tabellen under viser forutsetningar og berekningar for nødvendig brenselmengde ved anlegget. Follebu Flis Varmebehov kwh/år Tap i nettet (10%) kwh/år Varmeproduksjon, inkl tap i nettet kwh/år Biokjele, effekt kw Bioandel 85 % Produsert biovarme kwh Virkningsgrad fliskjele 85 % Brennverdi flis (gran <30%) 2000 kwh/fm3 Årlig virkesbehov 1859 fm3 FM 0,4 lm3/fm3 Brennverdi løst volum (30% fukt) 800 kwh/lm3 Årlig flisbehov 4646 lm3 Dimensjonering av silo: Full last i ein time gir forbrukt flismengde på 1,32 lm3 150 m3 flissilo tilsv fyring på fullast i 4,7 døgn Tabell 6-1: Brenselbehov flis 6.2 Follebu - beskrivelse av anlegg Generelt om dimensjonering: Investeringskostnad for anlegg er proporsjonal med maksimal avgitt effekt. Basert på klimatiske forhold, inneklima, byggets tekniske tilstand og bruken av bygg, kan varme- og effektbehovet gjennom året bereknast i et såkala varigheitsdiagram. Maksimalt effektbehov trengs berre nokre få dagar per fyringssesong. Mesteparten av fyringssesongen vil anlegget gå langt under maksimalt effektbehov. Eit biobrenselanlegg har reinast forbrenning, og dermed best fyringsøkonomi, nær maksimaleffekt. Ved forbrenning ved låge effektar (typisk ca 20 % av maksimal effekt) vil utsleppa bli større og brenselforbruket aukar. Ein tommelfingerregel for dimensjonering seier at ved å dimensjonere biobrenselanlegget til 60 % av maksimalt effektbehov, kan % av varmebehovet gjennom eit år dekkjast Det er lettare å få oversikt over energiuttaket i løpet av eit år enn effektuttak. Forholdstalet mellom energi og effekt blir kalla brukstid. For å dekkje opp til maksimalt effektbehov i kalde periodar, og ved evt reperasjon og service (spiss-og reservelast) er energisentralen tenkt utstyrt med olje-eller gasskjelar. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

19 Rettdimensjoneringav biobrenselanlegget er avgjerandefor å få godøkonomii prosjektet. Biobrenselanleggkan vanlegvisregulerasttrinnlaustnedmot 20 % av maksimaleffekt. Ved lågareeffektarmå anleggetoftastgåover til av- og på-regulering.dettekan gje aukautslepp til luft og redusertvirkningsgrad. Spesieltom anleggeti Follebu. Forventaenergibruktil oppvarming,ventilasjonog varmt forbruksvatn er for eksisterande bygg oppgitt av byggeigar.for planlagt utbygging er det brukt sjekk. I den foreløpige dimensjoneringaav biokapasiteter det brukt ei brukstidpå 3000timar, dettegir biokjelar på ca1 MW. Det er forutsetttilknytning til bygg medkompletteundersentralarsom ogsåproduserervarmt forbruksvatn. Det er forutsettanleggmedautomatiskopptenningog slokking. Flislageretbør vere så stort at det kan leverastheile lass,lastebil og hengjar. Lageretbør i tillegg ha ein kapasitet som gjer at kjelane kan brenne ved maksimal effekt gjennom samanhengande heilagdagarsompåskeeller jul. Fullt utbygdvil eit fliskagerpå150m3 halde bortimot5 døgnmedfyring påfull lastpåfliskjelen. Matesystem Flisfyringsanleggetbørhaeit to-matesystem. Det vil si at flisa transporterasthorisontaltut frå flissiloenog får derettereit droppnedtil ein underliggjandeflisskruvefør denblir transportert inn i fliskjelen. På den måten unngår ein lettare bakbrann,noko som lettast oppstårved låglastfyring.smskan i dagbenyttastsomvarslingssystemveddriftstans..røykgassrensning er ei annateknisk løysing som kan væreaktuell å installere,avhengigav utslippskrav.ved kontaktmot fylkesmanneni Opplandblir det opplystat det ikkje er spesielle krav til utslepp frå eit slikt anlegg,men det bør takastkontakt med Gausdalkommuneog Fylkesmanneni Oppland ved vidare arbeid for tidleg informasjon om prosjektet. Ein bør også ha eit varslingssystem for lokaliseringav eventuelllekkasjei varmekulvert. Figur 6-1 Prinsippskissefor flisfyringsanlegg Investeringskostnader for distribusjonsnettethar blitt bereknaut i frå erfaringstalfor røyr og legging. For prosjekteter det reknatotal gjennomsnitleggrøftekostnadpå 2500 kr/m grøft. Dersomannainfrastrukturkan leggjastsamtidigog i samegrøft kan dennekostnadengå ned veddelingav gravekostnad. Siv. ing Kjell GurigardAS tlf

20 6.3 Follebu - investeringsoverslag Kostnadsoverslag er oppsummert i tabellane under. (eks mva) Follebu Plassbygd fyrhus Investeringskostnader Flisterminal: kr 0 Flishogging kr 0 Varmesentral kr Fremlegging vann og strøm. kr Biokjel 2 stk 500 kw biokjel og 2 MW gasskjel, komplett inkl mekanisk i silo og matesystem. 2 løps pipe kr Elektro-og rørarbeider i fyrsentral er inkl kr 0 Fyrsentral. Bygningsmessig, betong, inkl silo kr Tomtekostnad kr 0 Fjernvarmenett og dobbelmantla berederar kr Fjernvarmerør inkl andel grøftekostnad (1150 m kr/m) kr Kundesentralar (10 stk) kr Adm, prosjektering, reserve kr Div adm/prosjektstyring kr Prosjektering kr Reserve kr Sum kr Dette er ikkje teke med: Kostnad til tomt Varmenett i boligfeltet, Ombyggingskostnader til vassbasert varme i eksisterande bygg Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.jan 09 Bioenergi som alternativ som energikjelde i næringsbygg. Kva krevst ved installering? Er forsyningstilgangen god nok i sentrale områder? Kjell Gurigard Siv.

Detaljer

Bioenergivurdering Gaupne

Bioenergivurdering Gaupne Oppdrag for: Luster kommune Oppdrag for: Bioenergivurdering Gaupne Ungdomsskule, badeanlegg og yrkesskule. Notat er som tillegg til Sogn Biovarme sin bioenergirapport for området (Gurigard-nov 08) Samt

Detaljer

Ringebu kommune. Forprosjekt varmeproduksjon og infrastruktur. Ringebu (Vålebru) og Fåvang sentrum

Ringebu kommune. Forprosjekt varmeproduksjon og infrastruktur. Ringebu (Vålebru) og Fåvang sentrum Ga Ringebu kommune Forprosjekt varmeproduksjon og infrastruktur Ringebu (Vålebru) og Fåvang sentrum Siv.ing Kjell Gurigard AS Rådg.ingeniør energi, plan, klima,vvs Torvald Lindsv. 8, 2614 Lillehammer Tlf:

Detaljer

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse Varmepumpe eller bioenergi? Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.aug 2012 Kriterier for valg, erfaringer frå konkrete prosjekt. Berekning av totalpris for varme Kjell Gurigard Siv. ing Kjell Gurigard

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455 BIOENERGI TIL KOMMUNALE BYGG I PRESTFOSS Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til sluttforhandle og inngå kontrakt

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi.

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Trond Hammeren Østsidevegen 82 2090 Hurdal Tlf 90606365 Epost: Trond.hammeren@gmail.com Disp Presentasjon Fyrkjeler Akkumulatortank Rørtyper Rørlegging

Detaljer

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008 Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo 23 og 24.01.2008 Fem verdiskapingsprogram fra LMD Mat Reiseliv Tre Bioenergi Reindrift 2 Bioenergiprogrammets formål: Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere

Detaljer

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge

Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge Magne Vågsland Trondheim 13.11. 2010 Arbeid med rådgjeving på energisparing i 11 år. Arbeider i Den mest miljøvenlege energien er den som ikkje blir bruka

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Harald Fimreite Arkiv: 614 D2 Arkivsaksnr.: 10/2278

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Harald Fimreite Arkiv: 614 D2 Arkivsaksnr.: 10/2278 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Harald Fimreite Arkiv: 614 D2 Arkivsaksnr.: 10/2278 Luster bad mv - fjernvarme frå bioenergianlegg Rådmannen si tilråding: 1. Luster kommune vurderer å kjøpe energi frå eit

Detaljer

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Samlet kunnskap innen teknikk, miljø og arkitektur Bjørn Thorud Dr.

Detaljer

Bioenergi i landbruket

Bioenergi i landbruket Bioenergi i landbruket v/kåre Gunnar Fløystad, Prosjektleder Effektundersøkelse Tønsberg 19. mars 2013 Innhold Bioenergiprogrammet for landbruket Litt om støtteordninger Flisproduksjon Gårdsvarmeanlegg

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Informasjons- og motivasjonsprosjektet Bioenergi i Sogn og Fjordane

Informasjons- og motivasjonsprosjektet Bioenergi i Sogn og Fjordane Temadag FDP for klima og miljø Førde 30.9.08 Informasjons- og motivasjonsprosjektet Kjell Gurigard Siv. ing Kjell Gurigard AS Rådg.ing energi,plan,klima,vvs Tlf: 905 20861 Epost: kjellgur@online.no Målsetjing

Detaljer

FORSTUDIE ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I SVARSTAD SENTRUM LARDAL KOMMUNE. Oppdragsgiver: Lardal kommune

FORSTUDIE ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I SVARSTAD SENTRUM LARDAL KOMMUNE. Oppdragsgiver: Lardal kommune FORSTUDIE ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I SVARSTAD SENTRUM LARDAL KOMMUNE Oppdragsgiver: Lardal kommune Utført av: Marte Paus Vadem Kontrollert av: Carl-Otto Rasmussen Dato: 16.12.2011 Prosjektnr: 3951 Innhold

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Minirapport NP1-2013 Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Lars Tormodsgard Skien, 17.12.2012 Skien 28. februar 2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 7 Innledning

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri G

Sluttrapport for Gartneri G PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri G Veksthusanlegget er ca 2400 m2 med produksjonsareal og utsalg. Veksthus,

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent

Detaljer

Biovarme. Bioenergi i landbruket Flis, ved og halm. Gardsvarme og anlegg for varmesalg. Innhold. Flis som biobrensel. Brenselproduksjon og logistikk

Biovarme. Bioenergi i landbruket Flis, ved og halm. Gardsvarme og anlegg for varmesalg. Innhold. Flis som biobrensel. Brenselproduksjon og logistikk Bioenergi i landbruket Flis, ved og halm. Gardsvarme og anlegg for varmesalg. Introduksjon og gjennomgang av prosess fra biomasse til nyttbar varme Erik Eid Hohle ENERGIGÅRDEN - Senter for bioenergi Biovarme

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Herredshuset Møtedato: 11.10.2012 Tid: 19.30 Tilleggssak til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/63 12/1186 VARMEPROSJEKT NERSTAD

Detaljer

Seminar Bærekraft i skog og bygg

Seminar Bærekraft i skog og bygg Seminar Bærekraft i skog og bygg Tema: Bioenergiprosjekt 2015-2016 20. oktober 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Fylkesmannen i Nordland Seksjon regional utvikling 1. Utfordringer og muligheter med

Detaljer

BOOM or BUST GRØNNE SERTIFIKAT OG INVESTERING I NY FORNYBAR ENERGI. Olvar Bergland

BOOM or BUST GRØNNE SERTIFIKAT OG INVESTERING I NY FORNYBAR ENERGI. Olvar Bergland BOOM or BUST I NY FORNYBAR ENERGI Olvar Bergland Kva er sertifikat Bakgrunn Design av sertifikat systemet Investering i ny fornybar energi Energipris risiko Sertifkatpris risiko Politisk risiko Konklusjon

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN Informasjonsskriv til hytteeigarar og utbyggarar innafor Kovstulheia-Russmarken Reinsedistrikt Foto: Oddgeir Kasin. Hjartdal kommune og Russmarken VA AS har som målsetting

Detaljer

Skogbrukskonferanse 2014 Rica Hotel Bodø, 28.-29. august

Skogbrukskonferanse 2014 Rica Hotel Bodø, 28.-29. august Skogbrukskonferanse 2014 Rica Hotel Bodø, 28.-29. august 17:00 17:30: Bioenergi FMNOs satsing på bioenergi, det offentlige sin rolle, statlige støtteordninger v/ David Johann Fylkesmannen i Nordland, landbruks-

Detaljer

Side 1 av 6. Vår dato Vår referanse Årdal Energi KF 09.01.2004 NET-2004-00864 Revisjon Retningslinjer for anleggsbidrag 3

Side 1 av 6. Vår dato Vår referanse Årdal Energi KF 09.01.2004 NET-2004-00864 Revisjon Retningslinjer for anleggsbidrag 3 Side 1 av 6 Utarbeida av: Frank Robert Simon Nettsjef Årdal Energi Side 2 av 6 1. Regelverk 3 2. Forskrifta sin ordlyd 3 3. Kontrollmynde ved klage 3 4. Informasjon til kunde 3 5. Praktisering av anleggsbidrag

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Kjell Gurigard Siv. ing Kjell Gurigard AS Rådg.ing energi,plan,klima,vvs Tlf: 905 20861 - Epost: kjell@gurigard.com

Kjell Gurigard Siv. ing Kjell Gurigard AS Rådg.ing energi,plan,klima,vvs Tlf: 905 20861 - Epost: kjell@gurigard.com EPC Eksempel, erfaringar og nøkkeltal kommuner Kjell Gurigard Siv. ing Kjell Gurigard AS Rådg.ing energi,plan,klima,vvs Tlf: 905 20861 - Epost: kjell@gurigard.com Tema EPC Eksempel på samarbeid mellom

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2015 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

NETTLEIGE OG LEVERINGSVILKÅR. Gjeldande frå 01.01.2014

NETTLEIGE OG LEVERINGSVILKÅR. Gjeldande frå 01.01.2014 NETTLEIGE OG LEVERINGSVILKÅR Gjeldande frå 01.01.2014 NETTLEIGE OG LEVERINGSVILKÅR FOR MIDT-TELEMARK ENERGI AS Gjeldende fra 01.01.2014. Fellesføresegner. 0.0 Elektrisk kraft og nettleige vert levert etter

Detaljer

Innhald 1 Fylkeskommuna sine behov i samband med dette kjøpet... 2. 2 Vidare plan... 2. 3 Avtalevilkår... 2

Innhald 1 Fylkeskommuna sine behov i samband med dette kjøpet... 2. 2 Vidare plan... 2. 3 Avtalevilkår... 2 Side 1 av 10 Bygge- og eigedomstenesta Sakshandsamar: Magne Westvik E-post: Magne.Westvik@sfj.no Tlf.: 40203733 Vår ref. Sak nr.: 15/6436-1 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 29721/15 Dykkar

Detaljer

NVE har valt å handsame denne saka som ei tvistesak mellom UF og Tussa. Tussa har gjeve sine merknader til saka i brev av 31.03.98 til NVE.

NVE har valt å handsame denne saka som ei tvistesak mellom UF og Tussa. Tussa har gjeve sine merknader til saka i brev av 31.03.98 til NVE. Vår ref. Vår dato NVE 9800452-5 02 09 98 MM/AVE/912-653.4 Dykkar ref. Dykkar dato Tussa Nett AS Dragsund 6080 GURSKØY Sakshandsamar: Arne Venjum, MM 22 95 92 58 Tariffering av kundar med lang brukstid

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri_I

Sluttrapport for Gartneri_I PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri_I Innledning om gartneriet (NGF) Gartneriet ligger i Trøndelag. Veksthusanlegget

Detaljer

Fagdag Skog og bioenergi Sandnessjøen, 20. oktober 2014

Fagdag Skog og bioenergi Sandnessjøen, 20. oktober 2014 Fagdag Skog og bioenergi Sandnessjøen, 20. oktober 2014 Fylkesmannens satsing på bioenergi det offentlige sin rolle statlige støtteordninger v/ David Johann Fylkesmannen i Nordland, landbruks- og reindriftsavdelinga

Detaljer

Energibærere brenselved og flis

Energibærere brenselved og flis Typetegninger bioenergianlegg Truls Erik Johnsrud Skogbrukets Kursinstitutt Energibærere brenselved og flis Brenselved: Brennverdi Stammeved av de fleste treslag er egnet til brenselved. Variasjonen i

Detaljer

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder & tiltak Følgende satsingsområder og

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS.

PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri H. Innledning om gartnerie Veksthusanlegget dekker til sammen 3800 m2.

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008

Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008 Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008 Samandrag Omlag 51 700 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 4. kvartal 2008 (veke 40 til 52). Dette er omlag det same som førre kvartal då 51 000 hushaldskundar

Detaljer

EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT

EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 22.01.2015 Møtetid: Kl. 13:00 14:15 Møtestad: Kommuenstyresalen Saksnr.: 001/15-005/15 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG Stikkord for innhald Retningsliner for behandling av anleggsbidrag og botnfrådrag er eit dokument som skal vere underlaget for likebehandling

Detaljer

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt

Detaljer

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia Valg av energikilde for grunnlast i et fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia 1. Potensial for fjernvarme 2.

Detaljer

INFORMASJON. Kraftfull og nyskapande - frå fjordfylket. Kundeinformasjon. frå SFE Nett AS. www.sfe.no. Nettleigesatsar gjeldande frå 01.01.

INFORMASJON. Kraftfull og nyskapande - frå fjordfylket. Kundeinformasjon. frå SFE Nett AS. www.sfe.no. Nettleigesatsar gjeldande frå 01.01. INFORMASJON Kraftfull og nyskapande - frå fjordfylket Kundeinformasjon frå SFE Nett AS Nettleigesatsar gjeldande frå 01.01.2010 www.sfe.no 1 SFE Nett AS må auke nettleiga Nettleiga du betaler skal dekke

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Nettariffar gjeldande fra 01.11.2014

Nettariffar gjeldande fra 01.11.2014 Nettariffar gjeldande fra 01.11.2014 Nettariffar Overføringstariffane er sett opp etter kva type anlegg som tek ut straumen; bruksområde og/eller uttaksstorleik. Dei ulike overføringstariffane skal dekka

Detaljer

Årets Varmepumpekommune 2015 Beskrivelse av prosjektet.

Årets Varmepumpekommune 2015 Beskrivelse av prosjektet. Årets Varmepumpekommune 2015 Beskrivelse av prosjektet. Sogndal kommune - varmepumpe/kjøling basert på Sognekraft Fjorenergi i Sogndal sentrum Statsminister Erna Solberg har takka ja til invitasjonen vår

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS.

PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri D Innledning om gartneriet Gartneri D ligger i Sunnhordaland. Veksthusanlegget

Detaljer

SKATTEINNTEKTER 12/129-3 2012 K-

SKATTEINNTEKTER 12/129-3 2012 K- Saksframlegg Arkivsak: 12/129-3 Sakstittel: SKATTEINNTEKTER 2012 Saken skal behandles av: Formannskapet Rådmannens tilråding til vedtak: K-kode: 232 Saka blir tatt til orientering Grunnlagsdokumenter:

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Generelt om energi og energibruk i landbruket. Ulike former for bioenergi

Generelt om energi og energibruk i landbruket. Ulike former for bioenergi Generelt om energi og energibruk i landbruket Ulike former for bioenergi Landbrukshelga 21.januar 2012 Erik Eid Hohle - Energigården ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no 6 SENTER FOR BIOENERGI Kurs, undervisning

Detaljer

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi: Nordfjordeid, 23.desember 2014 FJORDVARMENYTT Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget Statistikk og økonomi: Det er no 50 varmepumper i drift i fjordvarmeanlegget.

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Gruppemøter. Stasjonær energibruk

Gruppemøter. Stasjonær energibruk Gruppemøter Stasjonær energibruk Unytta energikjelder - bio Trevirke (bio) er den mest aktuelle lokale energikjelda Skogsvirke største kjelde, men også rivings- og industriavfall Grunnlag for næringsutvikling

Detaljer

Forstudie Næringshage i Vinje

Forstudie Næringshage i Vinje Forstudie Næringshage i Vinje Forord Dette forstudiet er laga med utgangspunkt i det potensialet som Rehabiliteringssenteret AIR ser rundt si verksemd. Arbeidet med rapporten er gjort i tett samarbeid

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Bioenergiprogrammet 2014. Seminar Mo i Rana, 20. februar Roger Hatling, seniorrådgiver

Bioenergiprogrammet 2014. Seminar Mo i Rana, 20. februar Roger Hatling, seniorrådgiver Bioenergiprogrammet 2014 Seminar Mo i Rana, 20. februar Roger Hatling, seniorrådgiver En internasjonal organisasjon Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Visjon Vi gir lokale ideer globale

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

ENØK-TILTAK 2012 - BUDSJETTENDRING 1

ENØK-TILTAK 2012 - BUDSJETTENDRING 1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Eigedomsseksjonen Arkivsak 201113465-25 Arkivnr. 111 Saksh. Orvedal, Roald Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 24.05.2012 ENØK-TILTAK 2012 - BUDSJETTENDRING 1 SAMANDRAG

Detaljer

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen De beste kundene i nye områder har vannbårne varmesystemer basert på olje/uprioritert el. Fornybar varme må selge seg inn til maks samme pris som kundens alternativ.

Detaljer