Gausdal kommune. Forprosjekt varmeproduksjon og infrastruktur. Follebu. Siv.ing Kjell Gurigard AS Rådg.ingeniør energi, plan, klima,vvs

Transkript

1 Ga Gausdal kommune Forprosjekt varmeproduksjon og infrastruktur Follebu Siv.ing Kjell Gurigard AS Rådg.ingeniør energi, plan, klima,vvs Torvald Lindsv. 8, 2614 Lillehammer Tlf: epost: ============================ Mars 08

2 Innhald 1 Samandrag Innleiing Bakgrunn Målsetjing Energiutredning for Gausdal kommune Andre relevante politiske vedtak i Gausdal kommune Marknad og verdikjede. Elektrisitet og olje Elektrisitet Elpris til hushaldning og næring historikk Olje/gass Biobrensel Eigenskapar for ulike biobrensel Pris for ulike biobrensel Lokal næringsutvikling Varmemarknaden Konklusjon marknad Verdikjede for varmeproduksjon Brensel og logistikk Eigenskapar ved bruk til energiformål Eigenskapar for ulike biobrensel Logistikk, tørking og lagring Område Follebu - Beskrivelse av varmekundane Follebu - økonomianalyse av produksjon og salg av varme Brenselsbehov Follebu - beskrivelse av anlegg Follebu - investeringsoverslag Follebu - Varmepris Follebu - Varmepris levert kunde Follebu - Mogeleg finansieringsplan Follebu - miljøkonsekvensar Klimaregnskap Utslepp til luft Oskeproduksjon Follebu - organisering av biovarmeleveranse Finansiering Offentlige støttemidlar Enova Innovasjon Norge Eigenkapital og lånefinansiering Kommunen sine roller og offentlege føringar Plan og bygningslova Ny teknisk forskrift Energilova Retningslinjer til Energilova Follebu konklusjon og tilråingar Vedlegg 1 - Underlag varmenett i Follebu...32 Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

3 1 Samandrag RAPPORT Gausdal kommune - Forprosjekt varmeproduksjon og infrastruktur for Follebu Siv.ing Kjell Gurigard AS Rådg.ingeniør energi, plan, klima,vvs SAKSBEHANDLAR Kjell Gurigard OPPDRAGSGJEVAR Gausdal kommune KONTROLL/DATO Torvald Lindsv. 8, 2614 Lillehammer OPPDRAGSGJEVARS REF. Tlf: Epost: kjellgur@online.no Jon Sylte Foretaksnummer: DATO SIST REVIDERT PROSJEKTNR. ANTALL SIDER Orgnr.: NO MVA SAMANDRAG Det er sett på teknisk/økonomske og miljømessige forhold rundt etablering av felles varmeforsyning i to område i Gausdal kommune, Sentrum i Follebu og Segalstad Bru. Follebu Bygg Sum eksist+ny varmeleveranse, eks tap [kwh/år] Tot nytt behov for varmeproduksjon, inkl nettap [kwh/år] Sum varmeleveranse bio [kwh/år] Tot effektdimensjonering biokjele [kw] Felt B i Heggen (8 daa-30%) Felt E1 i Heggen (10,6 daa - 20%) komm boligar i Hellerudbakken (695m2) Kornhaug lege/b.hage (650 m2) Kornhaug barnehage (i 2008) Kornhaug boligfelt Kornhaug 2, nord Kornhaug 1, hovedbygg Granheim Granheim, påbygg Felt A (6,9 daa-30%) Felt C1 og C2 (9,6 daa-25%) Felt D1 og D2 (13 daa-25%) Felt E2 (8,7 daa-25%) Felt F (4,1 daa-25%) Felt G (12,4 daa-25%) Felt H (7,7 daa-25%) Felt I1 og I2 (12,5 daa-25%) Felt J1 og J2 (8,6 daa-25%) Felt K (8,6 daa-20%) Forretningsbygg/leil vest for Kornhaug SUM Follebu Konklusjon Follebu (pr mars 08): Med 20% investeringsstøtte kan det produserast varme til 63,9 øre/kwh. I tillegg kjem fortjeneste og risikotillegg slik at ein må forvente ein varmepris på ca 70 øre/kwh eks mva. Med spotpris på 40 øre betaler hushaldningane i området i dag ca 67,5 øre/kwh og ein næringskunde med pri kraft, effekttariff og 3000 timar brukstid betaler 68,2 øre/kwh Kommunen bør fortsatt prøve å leggje til rett for etablering av prosjektet og søkje å oppnå kontakt med varmeleverandør som vil gå vidare. Framdrift, framtidig elpris og usikkerheit på når ein stor del av varmeleveransen kjem, er dei største usikkerheitsmomenta i prosjektet. Inntekter kjem ikkje raskt. Før beslutning om gjennomføring bør ein så langt råd få opplysningar om utvikling av Heggen bustadfelt på plass. Varmepris til kunde bør innehalde et fortenesteledd på minst 5 øre/kwh, i tillegg bør det vere mål om usikkerheitsledd på inntil 3 øre/kwh i tillegg til varmekostnaden i prosjektet for at varmeleverandør skal oppnå tilfredsstillande forteneste. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

4 Vidare steg i prosessen for eit varmeselskap bør være å: o Innleie reelle forhandlingar med kundar og leverandørar o Kvalitetsikre underlagstal og evt justere økonomiske berekningar på bakgrunn av dette o Ta beslutning om prisinnhenting. o Søkje Enova-støtte o Innhente tilbod på anlegg, prosjektering og byggekostnader. o I tillegg må ein teikne intensjonsavtaler med brenselkjøp og varmesalg. Eventuell kontrakter på brenselkjøp og varmeleveranse må ha ei varigheit på minst 10 år for å oppnå akseptabel lønsemd og sikkerheit Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

5 2 Innleiing 2.1 Bakgrunn Gausdalformannskapvedtokden (sak51/06)å startearbeidetmed varmeplanfor tettstadanefollebuog SegalstadBru. I fleire samanhengar har kommunenengasjertsegfor å få til bionergianleggi tilknytning til utbyggingar,utan å lykkast. Ei årsaktil detteer at ein ikke har hatt god nok oversikt over aktuelle tiltak og dermedkommet for sent i gang med utredningarved nye utbyggingar. Formålet med varmeplananevil være at ein har slik oversikt på det tidspunkt då nye utbyggingarblir aktuelle. I Gausdaler det også ein pelletsfabrikk, og det er interessa nt å bidra til avsetningav produksjonenher. 2.2 Målsetjing Målsetjinganei prosjekteter formulertslik i søknadentil Enova: Lage forposjekter for tettstedenefollebu og Segalstad Bru bru gjennom å dokumentereeksisterendebygg og energibruk samt planlagte prosjekter, samt forprosjekt for alternativ varmeforyningfor minst ett av tettstedene.målet er å tilretteleggfor varmeleverandørerslik at det kan utviklesnærvarmeprosjekteri de to områdenedersomberegningeneviserat deter godøkonomii prosjektene. Konkretisereenergiutredningerog få gjennomførtvarmeprosjektermed alternative energikilder.det er ogsået mål å bidra til at lokal pelletsfabrikk får større lokalt avsetningsgrunnlag. 2.3 Energiutredning for Gausdal kommune EidsivaNett AS har utarbeiddlokal energiutredning2007for Gausdalkommuneog bedtom tilbakemelding frå kommunen.det skal også haldast eit møte mellom konsejonærog kommune.i referatetfrå møtet heiterdet: Det er sendtut informasjonmedønskeom tilbakemeldingtil Gausdalkommunevedr. off. møtefor gjennomgangav Lokal Energiutredning2007 for Gausdalkommune,men uten at kommunenhar sendtnoe svar. Det er derfor ikke gjennomførtmøtefor gjennomgangav 2007-utredningen.Vi kan ikke seat vi har noenhjemmeltil å kreveat kommuneneinvolverer seg i LEU-arbeidet,men vi i Eidsiva Nett AS vil likevel på ny ta kontakt med Gausdal kommunemedhensyntil detviderearbeidmedlokaleenergiutredninger. Ref v/ ThomasSire I utredningaer detlagaei prognosefor elforbruketframover,den er på0,5% aukei året. For andreenergikjelderstårdet(sitat): For deandreenergikildenefinnesdetikkeet godnokstatistikk til å kunnesetteoppen prognose. Etter at deter blitt et såsterktfokuspå strømprisendesenereårene,vil nokforbruket av ulike typerbiobrenselfortsetteå øke. I NVE si Føringer for oppdatering av lokal energiutredning for 2006 heiter det: Vedrørendedetoffentligemøtet:Områdekonsesjonær skalårlig invitererepresentanterfor kommunenog andreinteresserte,energiaktører(f. eksutbyggere,fjernvarmeselskaper, Siv. ing Kjell GurigardAS tlf

6 frivillige organisasjoner osv) til et offentlig møte. På møtet skal energiutredningen og aktuelle energirelaterte prosjekter presenteres og diskuteres Det kan virke som det er eit potensiale for å utvikle samarbeidet mellom nettselskap og kommunen. Utredninga bør vise kva prosjekt som er vurdert og konklusjon for kvart konkrete prosjekt. Finst det eksisterande bygg som bør vurderast? Det er også naturleg å beskrive nettselskapet si interesse og rolle i eit evt. prosjekt. Kan det settes opp ein oppfølgingsplan mellom kommune og nettselskap for påfølgjande år? Dette for å unngå at utredninga blir eit lovpålagt krav som blir lagt i skuffen til neste haust Utfordringa for å kunne bruke utredningane aktivt er å lage desse så konkrete som mogeleg med oppfølgingsplanar og tilretteleggje den informasjonen som faktisk finst. Erfaringsmessig blir møtene betre om de blir helde i tilknytning til anna kommunalt møte, for eksempel kommunestyremøtet. Eidsiva var representert på oppstartmøtet for varmeplanen og signaliserte ei viss interesse for varmeplanen for Segalstad Bru-området. Det er naturleg å følgje opp dette. 2.4 Andre relevante politiske vedtak i Gausdal kommune I kommunens overordna styringskort for (vedteke av kommunestyret i desember 2007) er det eit tiltak at det skal utarbeidast ein lokal klimaplan. Dette arbeidet er igangsett. I kommunen sitt handlingsprogram for (vedteke av kommunestyret i desember 2007) er dette med som mål og tiltak: Auka bruk av bioenergi i kommunen - Kommunale bygg tilretteleggast for bruk av bioenergi - Ferdigstille varmeplan for Segalstad Bru og Follebu - Prosess for å avklare moglegheiter for fjernvarmeanlegg Segalstad Bru Hausten 2006 vart det starta eit arbeid for å kunne forsyne det nye Heggen boligfelt med bioenergi gjennom eit fjernvarmeanlegg. Det blir laga eigen varmeplan for Segalstad Bru-området Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

7 3 Marknad og verdikjede. Elektrisitet og olje. Ein bioenergifyrt energisentral vil måtte konkurrere med eksisterande og evt. nye anlegg basert på olje, eller elektrisitet. Framover kan det også forventast at gass vil kunne konkurrere i enkelte områder. Dette gjeld også her. Direktefyrt elektrisk oppvarming er også ein generell konkurrent, men er ikkje vurdert som eit svært aktuelt alternativ for eksisterande og ny utbygging i dette området. Hovudspørsmålet blir kva energiprisar som kan forventast for dei ulike alternativa framover. 3.1 Elektrisitet Den nordiske kraftbørsen Nord Pool oppgir både spotpris og pris på kontrakter for straumleveranse fleire år frem i tid. I tillegg til inngåtte kontrakter er estimat basert på ei rekke parametrar og kan fluktuere kraftig. Forventning om låge kraftprisar i Norge framover er oftast begrunna i håp om store nedbørsmengder, nok kabelkapasitet til utlandet for høg import og lågare prisar i Europa. Ser ein på kraftsituasjonen i Norge i eit nomalår mht nedbør og temperatur så har Norge eit importbehov på 6-8 TWh/år. Dette tilsvarar det dobbelte av el.forbruket til alminneleg forsyning i Oppland. Vinteren 2002/03 er eit eksempel på nivå strømprisen kan oppnå, når det ikkje er samsvar mellom etterspørsel og produksjon. NVE anslo i 2002 ei årleg auke i elforbruket på 1,2 % frem mot år Etterspørsel etter elektrisitet vil øke meir enn tilgang på ny kraft, noe som vil bidra til høyere strømpriser og høyere belastning av overføringsnettet (NVE, 2002). Ved bygging av gasskraftverk vil importbehovet bli redusert, men desse kraftverka blir neppe bygd før prisen er høgare enn i dag. Utbygging av overføringsnettet til utlandet kan også bidra i same retning. Det er ein felles nordisk el-marknad. Denne marknaden blir utvida til å omfatte heile Europa innan kort tid. Det er aukande etterspørsel etter fornybar kraft produsert av norske vasskraft-produsentar. Eg trur gjennomsnittsprisen på elektrisitet vil ligge på et høgare nivå enn kva me har vore vane med sidan dereguleringa av kraftmarknaden i Elpris til hushaldning og næring historikk I tabellen under er det lagt inn systemprisen på Norpool, 2 øre påslag, dagens nettleige, forbruksavgift og Enovaavgift. Prisane er eks mva. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

8 Hushaldning inkl nettleige+enova-avg+forbr.avg (2008). Eks mva (med spotpris på 40 øre: 67,5 øre/kwh) 90,00 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 År 1997 År 2000 År 2003 Febr 05 May 05 Aug 05 Øre/kWh (eks mva) Nov 05 Febr 06 May 06 Aug 06 Nov 06 Feb 07 Mai 07 Aug 07 Nov 07 Febr 08 Mai 08 Aug 08 Figur 3-1 pris til hushaldning i Gausdal, eks mva I figuren for næring under er det lagt nettleiga belasta med effektledd tisvarande ei brukstid på 3000 t på ein effekttariff opp til 200 kw Næring-pris inkl nettleige (brukstid 3000 t) +enova-avg+forbr.avg. Eks mva (med spotpris på 40 øre: 73,2 øre/kwh 100,0 90,0 80,0 Øre/kWh (eks mva) 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 År 1997 År 1999 År 2001 År 2003 Jan 05 Mar 05 May 05 Jul 05 Sept 05 Nov 05 Jan 06 Mar 06 May 06 Jul 06 Sept 06 Nov 06 Jan 07 Mars 07 Mai 07 Jul 07 Sept 07 Nov 07 Jan 08 Mars 08 Mai 08 Jul 08 Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

9 Figur 3-2 Elpris til næring med effekttariff < 200kW i Gausdal, eks mva 3.2 Olje/gass Oljeprisen varierer mykje, blant anna avhengig av konjunkturar og verdenssituasjonen. Dermed varierer også alle relaterte oljeprodukt, blant anna lett fyringsolje. Det går mot slutten av kjente oljereservar, og det er spådd auka etterspørsel i næraste åra. Til tross for at det truleg blir funne nye oljefelt er det sannsynleg at forbruket vil auke relativt sett meir og prisane vil halde seg på eit høgt nivå. Prising av gass har variert mykje. Det er endå større usikkerheit rundt prising av gass og kor tilgjengeleg gass vil bli framover. I denne utredninga er det ikkje gjort spesiell vurdering av gass. Figuren under viser utviklinga av oljeprisen levert tankbil i 0- sone, kvantum liter. Ved kvantum over 4000 liter vil prisen gå ned, tilsvarande opp ved mindre kvantum. Det er lagt inn forholdet 8 kwh/l i utrekningane. Kjelde er NPI. øre/kwh (eks mva) kwh-pris fyringsolje - 80% virkningsgrad (lev oslo - under 4 m3) År 1997 År 1999 År 2001 År 2003 År 2005 Feb 06 Apr 06 Jun 06 Aug 06 Oct 06 Des 06 (Kilde NP) Figur 3-2 Oljeprisutvikling, eks mva Feb 07 April 07 Juni 07 Aug 07 Okt 07 Des 07 feb.08 apr.08 jun Biobrensel Det er ei føring frå kommunen at biobrensel er ønska energibærer. Flis er en rimelig bioenergi som gir grunnlag for lokal brenselsproduksjon, og med det støtte til lokal næringsvirksomhet. I Gausdal er det også pelletsproduksjon. Alternativet med pellets som brensel for oppvarming av bygningar i Follebu er tidlegare utreda. I denne rapporten er er det fokusert på flis frå skogsvirke som primær energibærar Eigenskapar for ulike biobrensel Det er store skilnader på dei ulike biobrensla. Mykje av dei problema som har vore med bioenergianlegg har vore at det er brukt feil type eller dårleg brensel. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

10 3.3.2 Pris for ulike biobrensel (kjelde: Nobio) Tabellaneunderkanbrukastsomindikasjonpåpris. Pellets: Produksjon og omsetning av pellets (tonn) Pelletsproduksjon Import Eksport Salg i Norge Lager Pris på pellets opplastet ved fabrikk eks. mva (kr/ tonn) 2004 øre/kwh 2005 øre/kwh 2006 øre/kwh Småsekk , ,5 1721,2 35,9 Storsekk , ,2 1462,0 30,5 Bulk , , ,4 Energiinnhaldi pellets:4800kwh/tonn.det er ikkje reknainn virkningsgradari kwh-prisane over. Siv. ing Kjell GurigardAS tlf

11 Flis: Gjennomsnittsprisar for flis og bark Pris, øre/kwh Flistype Skogsflis 17,9 16,2 20,5 Returflis 9,2 8,9 8,2 Sagbruksavfall 12,3 14,2 8,1 Bark 5,6 6,4 Virkningsgradi forbrenninger ikkje medrekna. Pr dato er det overproduksjonav pellets i Norge. Det blir ogsåplanlagt fleire pelletsfabrikkar. Samstundestek salgetav pelletstil utlandetsegopp, så utviklinga på pelletspriser vanskelegå forutsjå. Eksempelmed pelletsprislevert fabrikk på 1300 kr/t og 100 kr/t i transport.med eit brutto energiinnhaldpå 4,8 kwh/kg og forbrenningsvirkningsgradpå 90 % blir varmekostnadenpå bygget32,4øre/kwheksmva,eksdriftskostnad,levertanlegg. 3.4 Lokal næringsutvikling Eit anna forhold er at bruk av bioenergi frå lokale leverandørargir fleire lokale næringsutviklingog aukaverdiskapingi lokalsamfunnet.i Gausdalvil detteveratilfelle både medflis og pelletssombrensel 3.5 Varmemarknaden Varmemarknadeni Norgeer på ca 55 TWh. Av dettestårel. brukt til panelovnarfor heile 35 TWh. I Norgeer det lite tilrettelagtfor konkurransefrå alternativeenergikjelder,i motsetning til situasjoneni for eksempelsverige,finlandog Danmark.No er detderimotsterkepolitiske signal på at det er mål om aukabruk av bioenergi.at det er realistisk og teknisk mogeleg viserf.ekssverigeog Finlandsomhareit årlegbioenergiforbrukpåover100twh/år. 3.6 Konklusjon marknad Totalt sett vurderer eg det som sannsynlegat bioenergi vil vere konkuransedyktigi åra framover. Prisane vil kunne vere meir stabile enn elektrisitet og olje/gass utan store påvirkningar frå internasjonaleforhold og konjunkturar i samegrad som prisar på el og olje/gass. I forhold til el og olje/gassprisarharvarmeprisenpåbioenergi relativt settbetrasegsisteåra. Det er el somer alternativet.oljeprisenhar i 2008settnye prisrekordar.eg vurdererat denne utviklinga vil fortsetje. Siv. ing Kjell GurigardAS tlf

12 3.7 Verdikjede for varmeproduksjon Råstoff Brenselproduksjon Varmeproduksjon øre/kwh Varmepris = Eksempel på gardbrukerens eller bondevarmeselskapets kapital- og/eller arbeidsinntekt som andel av den totale varmeprisen. (Kilde Energigården) Figuren viser hele verdikjeda etter ferdig varme konseptet. Energien er fyrst lagra som biomasse eller råstoff i skogen. Gjennom avvirkning blir råstoffet transportert ut av skogen for vidare bearbeiding. Skogsflis blir produsert direkte frå skogsvirke. Dette kan være virke frå slutthogst og tynning i barskog eller rein lauvvirkehogst. I brenselproduksjonsfasen blir virket til flis, og evt vidare foredling, før det blir lagra eller transport vidare for varmeproduksjon. Til slutt kjem det til sluttbrukerane som ferdig varme. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

13 4 Brensel og logistikk 4.1 Eigenskapar ved bruk til energiformål Brennverdier Brennverdien for alle treslag er lik i forhold til vekt og fuktinnhold, sjå figuren under: 6 Brennverdi per kg råvekt Brennverdi (kwh/kg) % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % 50 % 55 % 60 % 65 % 70 % 75 % 80 % 85 % Relativ fuktighet (av totalvekt) Figur 6-1 Brennverdi for trebrensler som funksjon av fuktinnhald Ved berekning av brennverdi i forhold til fastkubikk (fm 3 ) er basisdensiteten ein avgjerande størrelse. Basisdensiteten er forholdet mellom den absolutt tørre massen og rått, ukrympa virke. Til større basisdensitet, desto høgare brennverdi per volum som virket vanlegvis blir prisa etter. Basisdensiteten varierer mykje mellom ulike treslag og innanfor treslag, og av kvaliteten på virket (råte). Basisdensiteten er avhengig av jordsmonn og klimatiske forhold. Gran og furu er dei mest aktuelle treslaga å hogge til flis i dette prosjektet. Basisdensiteten for gran og furu varierer frå kg/fm3. Det er vanleg å bruke verdiar hhv 430 kg/fm 3 og 440 kg/fm 3 for gran og furu. Dersom virket er i ferd med å bli bryte ned (virke av dårlig kvalitet, f eks råte), vil basisdensiteten være lavere. Det er ikkje funne dokumenterte tal på kor mykje dette påverkar nyttbart energiinnhald. Sjå figuren under for variasjon av brennverdi som funksjon av ulike basisdensitetar ved gitt fuktinnhald (30 %). Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

14 Effektiv brennverdi for fast volum. Varierende fuktighet relativt totalvekt. Brennverdi (kwh/fm3) % 25 % 20 % Basisdensitet (kg/fm3) Figur 6-2: Brennverdi som funksjon av ulike basisdensitetar for fast volum. Fuktighet relativt totalvekt varierer fra %. Ved berekning av brennverdi i forhold til laust volum (lm 3 ) må ein ta hensyn til fastmasseandelen (FM), som er forholdet mellom volumet av ein gitt masse fast trevirke og volumet av den same massen trevirke etter oppflising (dvs kor mykje luft det er i flislasset). Denne verdien er avhengig av kor komprimert flisa blir. Verdiar mellom 0,35 til 0,40 er vanlig. Figuren under viser variasjon av brennverdiar som funksjon av fukt for ulike fastmasseandelar. Eff brennverd. Basisdens=440kg/fm3, FM fra 0,3-0,45 Brennverdi (kwh/lm3) ,3 0,35 0,4 0, % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % 50 % Fuktighet relativ totalvekt Figur 6-3 Effektiv brennverdi i laust volum for furu med basisdensitet 440 kg/fm 3 som funksjon av fukt for ulike fastmasseandelar (FM). Tabell 6-1 oppsummerer eigenskapar og brennverdiar for fast og laust volum ved ulik fuktinnhald for vanlege verdiar av basisdensitet for gran og furu ved fastmasseandel FM=0,35 ved 20 % og 30 % fukt. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

15 Tabell 6-1: Basisdensitet og brennverdiar for furu og gran ved fastmasseandel på FM=0,35. Treslag Basisdensitet Effektiv brennverdi kg/fm3 20 % fukt kwh/fm 3 20 % fukt kwh/lm 3 30 % fukt kwh/fm 3 30 % fukt kwh/lm 3 Gran massevirke Furu massevirke %Furu - 80%Gran Ved overgang fra vekt til volum må ein gjere anslag på parametrane basisdensitet og fastmasseandel, noko som inneber betydeleg usikkerheit. Ved kjøp og salg av biobrensel (etter brennverdi) er derfor den sikraste måten å berekne brennverdi ved avregning etter vekt og fuktinnhald. Eitt tonn trevirke har brennverdi på 4100 kwh per tonn v. 20 % fukt og kwh per tonn ved 30 % fukt. Lagring Vanlegvis blir brenselet produsert i ein eller fleire omgangar i løpet av fyringssesongen. Det er difor behov for å lagre brenselet. Generelt ynskjer ein så tørt brensel som mogeleg. Ved lagring av rundstokk, er denne lagerstabil under 30 % fukt (relativt totalvekt), mens lagerstabil flis må være tørrare enn 22-25%%. Er flisa råare enn dette, bør den ikkje lagrast meir enn i nokre veker pga risiko for å nedbrytning, som medfører tap av substans (lågare brennverdi) og ugunstig arbeidsmiljø pga soppsporer Eigenskapar for ulike biobrensel Det er store skilnader på dei ulike biobrensla. Mykje av dei problema som har vore med bioenergianlegg har vore at det er brukt feil type eller dårleg brensel. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

16 4.2 Logistikk, tørking og lagring Kapittelet gjeldt for alternativ der varmeprodusenten sjølv håndterer virke, hogging og lagring. Forutan korte transportavstandar er tørking av flis eit avgjerende punkt for å halde kostnadane nede. Tørking kan foregå ved at virket hoggast opp til flis og deretter tørkast på ein flisterminal, eller ein tørkar virket som rundstokk utandørs før det blir hogd til flis. Den siste løysinga forutset at virket blir lagt i tømmerlunnar på solrike og luftige stader slik at det får god tørk gjennom sommaren. Erfaring tilseier at virket tørkar fra 55 % til % før haustregnet set inn. Ved å kjøpe ein spesialimpregnert papp og legge denne over lunna tidleg på hausten heldt fuktigheita seg under 30 % gjennom vinteren. Skogsflisa produserast då etter behov ved tømmerlunna, eller på terminalen, og transporterast direkte til flisfyringsanlegget. Denne løysinga gir rasjonell logistikk og er utbredt bl a i Sverige. Ubarka virke med fukt under 30 % er lagerstabilt, mens flis med fuktinnhald over % ikkje bør lagrast meir enn ca 2 veker. Etter klare signal frå Mjøsen trur eg den mest sannsynlege løysinga dersom flis blir valgt er at dei leverer flis rett i silo. Kostnaden over vil kome uansett kven som har terminalkostanden. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

17 5 Område Follebu - Beskrivelse av varmekundane Tabellenunderviseraktuellevarmekundari Follebu.Forbrukstalfor eksisterandebygger oppgittav dei aktuellekundane.for planlagtebygger det brukt normtal for energibruki bygningsmassen i Norgeutgitt av Enova Dessevarmekundane er aktuelle: Tabell 5-1 Varmekundar og varmebehovi Follebu Follebu Bygg Felt B i Heggen (8 daa-30%) Felt E1 i Heggen (10,6 daa - 20%) 2 komm boligar i Hellerudbakken (695m2) Kornhaug lege/b.hage (650 m2) Kornhaug barnehage (i 2008) Kornhaug boligfelt Kornhaug 2, nord Kornhaug 1, hovedbygg Granheim Granheim, påbygg Felt A (6,9 daa-30%) Felt C1 og C2 (9,6 daa-25%) Felt D1 og D2 (13 daa-25%) Felt E2 (8,7 daa-25%) Felt F (4,1 daa-25%) Felt G (12,4 daa-25%) Felt H (7,7 daa-25%) Felt I1 og I2 (12,5 daa-25%) Felt J1 og J2 (8,6 daa-25%) Felt K (8,6 daa-20%) Forretningsbygg/leil vest for Kornhaug SUM Follebu Tot nytt varmeproduksjon, inkl nettap [GWh/år] Sum eksist+ny varmeleveranse, eks tap [kwh/år] 10 % tap i nettet [GWh/år] Sum varmeproduksjon bio [GWh/år] Sum varmeleveranse bio [GWh/år] Kommentartil enkelteav dei potensiellevarmekjøperane: Heggenbustadfelt For alternativ1 (felt B og E1) er detreknaeit spesifikt forbruk på72 kwh/m2*åri varmebehov(oppvarming,ventilasjonog forbruksvatn).pgaforventningom endålågare behovi seinarefeltutbygginger behovetreduserttil 65 kwh/m2*år. Ombyggingskostnader For dei bygninganesommåbyggjastom til vassbasert varmeer detikkje tekemed ombyggingskostnader i detteprosjektet Granheim. Dei kanta i mot varmefrå dag1 i motsetningtil fleire av dei andrekundane.til trossfor at Granheimi dagfyrer ein del medpelletsbøreksternlevering av varmevereinteressantfordi driftskostnadane for pelletskjelenblir opplystå verastore. Granheimhari 2004og 2005hattdennefordelingapåvarmeforbruketsitt: Pellets: 30 % Olje: 20 % Straum: 50% Eksisterandeboligar Utoverboliganesomer tekemedi tabellenkanverafleire aktuelle,mendeter forutsettat dei evt blir tilkopla etterkvartmedindividuell vurderingom deter lønsamteller ikkje. Siv. ing Kjell GurigardAS tlf Tot effektdimensjonering biokjele [kw] 17

18 For nye bygningar vil ny teknisk forskrift gjelde. Dei nye krava vil redusere det totale energibehovet i nye bygningar med gjennomsnittleg 25 prosent. Største usikkerheita til kundegrunnlaget er framdrift på Heggenfeltet og andre utbyggingar, samt ombygging av eksisterande areal til vassbasert varme slik at dei blir potensielle kundar. 6 Follebu - økonomianalyse av produksjon og salg av varme 6.1 Brenselsbehov Tabellen under viser forutsetningar og berekningar for nødvendig brenselmengde ved anlegget. Follebu Flis Varmebehov kwh/år Tap i nettet (10%) kwh/år Varmeproduksjon, inkl tap i nettet kwh/år Biokjele, effekt kw Bioandel 85 % Produsert biovarme kwh Virkningsgrad fliskjele 85 % Brennverdi flis (gran <30%) 2000 kwh/fm3 Årlig virkesbehov 1859 fm3 FM 0,4 lm3/fm3 Brennverdi løst volum (30% fukt) 800 kwh/lm3 Årlig flisbehov 4646 lm3 Dimensjonering av silo: Full last i ein time gir forbrukt flismengde på 1,32 lm3 150 m3 flissilo tilsv fyring på fullast i 4,7 døgn Tabell 6-1: Brenselbehov flis 6.2 Follebu - beskrivelse av anlegg Generelt om dimensjonering: Investeringskostnad for anlegg er proporsjonal med maksimal avgitt effekt. Basert på klimatiske forhold, inneklima, byggets tekniske tilstand og bruken av bygg, kan varme- og effektbehovet gjennom året bereknast i et såkala varigheitsdiagram. Maksimalt effektbehov trengs berre nokre få dagar per fyringssesong. Mesteparten av fyringssesongen vil anlegget gå langt under maksimalt effektbehov. Eit biobrenselanlegg har reinast forbrenning, og dermed best fyringsøkonomi, nær maksimaleffekt. Ved forbrenning ved låge effektar (typisk ca 20 % av maksimal effekt) vil utsleppa bli større og brenselforbruket aukar. Ein tommelfingerregel for dimensjonering seier at ved å dimensjonere biobrenselanlegget til 60 % av maksimalt effektbehov, kan % av varmebehovet gjennom eit år dekkjast Det er lettare å få oversikt over energiuttaket i løpet av eit år enn effektuttak. Forholdstalet mellom energi og effekt blir kalla brukstid. For å dekkje opp til maksimalt effektbehov i kalde periodar, og ved evt reperasjon og service (spiss-og reservelast) er energisentralen tenkt utstyrt med olje-eller gasskjelar. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

19 Rettdimensjoneringav biobrenselanlegget er avgjerandefor å få godøkonomii prosjektet. Biobrenselanleggkan vanlegvisregulerasttrinnlaustnedmot 20 % av maksimaleffekt. Ved lågareeffektarmå anleggetoftastgåover til av- og på-regulering.dettekan gje aukautslepp til luft og redusertvirkningsgrad. Spesieltom anleggeti Follebu. Forventaenergibruktil oppvarming,ventilasjonog varmt forbruksvatn er for eksisterande bygg oppgitt av byggeigar.for planlagt utbygging er det brukt sjekk. I den foreløpige dimensjoneringaav biokapasiteter det brukt ei brukstidpå 3000timar, dettegir biokjelar på ca1 MW. Det er forutsetttilknytning til bygg medkompletteundersentralarsom ogsåproduserervarmt forbruksvatn. Det er forutsettanleggmedautomatiskopptenningog slokking. Flislageretbør vere så stort at det kan leverastheile lass,lastebil og hengjar. Lageretbør i tillegg ha ein kapasitet som gjer at kjelane kan brenne ved maksimal effekt gjennom samanhengande heilagdagarsompåskeeller jul. Fullt utbygdvil eit fliskagerpå150m3 halde bortimot5 døgnmedfyring påfull lastpåfliskjelen. Matesystem Flisfyringsanleggetbørhaeit to-matesystem. Det vil si at flisa transporterasthorisontaltut frå flissiloenog får derettereit droppnedtil ein underliggjandeflisskruvefør denblir transportert inn i fliskjelen. På den måten unngår ein lettare bakbrann,noko som lettast oppstårved låglastfyring.smskan i dagbenyttastsomvarslingssystemveddriftstans..røykgassrensning er ei annateknisk løysing som kan væreaktuell å installere,avhengigav utslippskrav.ved kontaktmot fylkesmanneni Opplandblir det opplystat det ikkje er spesielle krav til utslepp frå eit slikt anlegg,men det bør takastkontakt med Gausdalkommuneog Fylkesmanneni Oppland ved vidare arbeid for tidleg informasjon om prosjektet. Ein bør også ha eit varslingssystem for lokaliseringav eventuelllekkasjei varmekulvert. Figur 6-1 Prinsippskissefor flisfyringsanlegg Investeringskostnader for distribusjonsnettethar blitt bereknaut i frå erfaringstalfor røyr og legging. For prosjekteter det reknatotal gjennomsnitleggrøftekostnadpå 2500 kr/m grøft. Dersomannainfrastrukturkan leggjastsamtidigog i samegrøft kan dennekostnadengå ned veddelingav gravekostnad. Siv. ing Kjell GurigardAS tlf

20 6.3 Follebu - investeringsoverslag Kostnadsoverslag er oppsummert i tabellane under. (eks mva) Follebu Plassbygd fyrhus Investeringskostnader Flisterminal: kr 0 Flishogging kr 0 Varmesentral kr Fremlegging vann og strøm. kr Biokjel 2 stk 500 kw biokjel og 2 MW gasskjel, komplett inkl mekanisk i silo og matesystem. 2 løps pipe kr Elektro-og rørarbeider i fyrsentral er inkl kr 0 Fyrsentral. Bygningsmessig, betong, inkl silo kr Tomtekostnad kr 0 Fjernvarmenett og dobbelmantla berederar kr Fjernvarmerør inkl andel grøftekostnad (1150 m kr/m) kr Kundesentralar (10 stk) kr Adm, prosjektering, reserve kr Div adm/prosjektstyring kr Prosjektering kr Reserve kr Sum kr Dette er ikkje teke med: Kostnad til tomt Varmenett i boligfeltet, Ombyggingskostnader til vassbasert varme i eksisterande bygg Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf