Energi, klima og verdiskaping. Hans Erik Horn, Energi Norge

Transkript

1 Energi, klima og verdiskaping Hans Erik Horn, Energi Norge

2 Temaer De viktige klimamålene Politikk og investeringsutfordringer Nett og systemutfordringer Europeisk utvikling Kraft, forbruk, kabler og balanse Kraftnæringens mål og muligheter

3 Klimagassutslipp tonn CO 2ekv /innbygger Norge Det viktige klimamålet Klimagassutslipp i Norge (MtCO 2 ekvivalenter, 2009-data) IPCC: 2 grader økning => max 2 tonn CO2 utslipp per innbygger i 2050! 51,3 33,7 Stortinget: 11 Klimaspørsmålet er viktigst Norge: Klimaforliket EU: 20/20/20 EU: Veikart mot ,6 IPCC bærekraftig nivå Totale utslipp av klimagasser Utslipp fra energibruk Konsekvens: Nytt energisystem i Europa med 80% 2010 fornybar produksjon og redusert forbruk i Det tar 40 år! 2 Utslipp fra andre kilder

4 2050: Fremtidens energibærere er CO2-frie Produsentene må ta hånd om CO 2 fra fossil energi følger prinsippet om forurenser betaler Vannkraft Vind Elektrisitet Bio Andre fornybare Atomenergi Energinæringens utfordring Energidistribusjon Varmt vann Bio Hydrogen Fossil CCS CO

5 Energinæringens utfordring: Tre mål som henger sammen VERDISKAPING Verdiskaping til tiden etter oljen ENERGI Nok energi når den trengs der den trengs KLIMA Et klimavennlig energisystem 5

6 For å løse utfordringen trenger vi: Rammebetingelser: Viktige EU-saker: Elmarkedsdirektivet 3. pakke Fornybardirektivet Forholdet til kundene Finansiering fornybar energi Infrastrukturpakke Handlingsplan Energieffektivitet Kompetanse og FoU 2050 Veikart 20% mer effektiv energibruk 20% lavere CO2-utslipp 20% fornybar energi 6

7 Norsk politikk og rammebetingelser: Vinter 2011: Regjeringens Energiutvalg Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal energi- og klimahandlingsplan for perioden frem mot 2020 basert på målsettingene i Klimaforliket [Dok nr 8:60 ( )] Brev fra Miljøvernministeren til Stortinget (Meldingen utsatt til våren 2012) Denne rapporteringen [neste klimamelding] vil etter min vurdering bli en fullgod nasjonal energi- og klimahandlingsplan Fornybardirektivet: 67.5 %

8 Investeringsutfordringer for bransjen Investere om lag mrd kr. i ny produksjon før 2020 Skal finansiere utbygging av opp til TWh ny fornybar energi i Norge gjennom felles el-sertifikat med Sverige Trenger stabile og forutsigbare rammebetingelser Investere om lag 100 mrd kr. i strømnettet: Fornye gammelt nett Bygge nytt nett for å knytte til ny fornybar produksjon og nytt forbruk Forsterke nettforbindelser innenlands og mot utlandet Fram til 2020 planlegger bransjen å investere mrd kr Vi investerer for 100 årsperspektivet

9 Norges mål etter fornybardirektivet Utgangspunkt 2005: 58,2 % - mål 2020: 67,5 % Fornybarandelen beregnes slik: Produksjon fornybar strøm, fornybar varme, fornybart drivstoff Samlet energibruk Økning fra 2005 til 2020: Ny fornybar kraft: Vann og vind: : 3-4 TWh Elsertifikatmarkedet: 13,2 TWh økning ca 6,5 % + Varme: 5 TWh? økning ca 2 % + Drivstoff: skal nå 10 % fornybarandel: økning ca 2 % + EU-direktiv energieffektivisering:? Hvordan nå fornybarmålet? Rapport fra Energi Norge i begynnelsen av oktober

10 Politikk i konflikt: Framtiden krever mer bruk av elektrisitet, men i dag vil mange redusere bruken av hensyn til utslipp av CO2 Statens bygningsteknisk etat 211 g CO 2 /kwh el Statsbygg 357g CO 2 /kwh el NHO - klimakalkulator 50 g CO 2 /kwh Naturgass til varme Ca g 200 CO 2 /kwh Europeisk miks 560 g CO 2 /kwh el Energimerkeordningen

11 Hvordan introdusere disse med CO2-vekting av strøm?

12 Hvem av disse skal vi velge med CO2-vekting av strøm?

13 Hva skal vi velge ved CO2-vekting av strøm? EU er i ferd med å lage regler som i praksis forbyr elektriske VV-beredere Er det riktig Politikk?

14 Kraftsystemutfordringene Nett/Forsyningssikkerhet Konsesjoner Kompetanse Gjennomføring Kapital Politisk beslutningsevne Har vi folket med oss?

15 Forsyningssikkerhet - Redusert forsyningssikkerhet Kilde Statnett Antall timer med redusert forsyningssikkerhet Nord-Norge Lofoten Stavanger BKK-området

16 Neste generasjon sentralnett Et nasjonalt 420 kv nett Integrert med resten av Norden Flere utenlandsforbindelser Kilde: Statnett

17 Hva skjer i Europa Gammel regulerbar kjernekraft og kullkraft må erstattes Mot 2020 skal det bygges MW vind samt en del solkraft, men det trengs mer fornybar kraft Både vind og solkraft gir kraft når det passer naturen, og ikke når folk vil ha den (Ikke-regulerbar) Ikke-regulerbar krafttilgang trenger et batteri for mellomlagring av overskuddskraft hvis for liten fleksibilitet i øvrig produksjon og forbruk Allerede i dag ser vi på prisbevegelsene at fleksibiliteten er liten Vårt vannkraftsystem er regulerbart og fleksibelt, men konkurrerer med andre løsninger i Europa

18 Hva skjer i Tyskland MW Kilde: Statnett Kilde: Monitoring Report 2010 Federal Netvork Agency for Electricity, Gas, Telecommunications, Post and Railway 18

19 Utvikling av fornybar produksjon i Tyskland MW Solenergi Vannkraft Biomasse Vindkraft Kilde: Statnett Kilde: Monitoring Report 2010 Federal Netvork Agency for Electricity, Gas, Telecommunications, Post and Railway 19

20 Energisituasjonen i Norden mot 2020: Sett med norske øyne Det nordiske markedet får minst 30 TWh ny fornybar fra elsertifikater og annet Forbruksreduksjon minst 20 TWh ut fra ambisjonene om energisparing samt temperaturøkning 5 TWh økt vannkraft pga klimaendringer (mer regn) 5 TWh økt fjernvarme reduserer elforbruk Og hvordan går det med industrien? Sum TWh fornybar el som overlading i batteriet Norge

21 Overskudd vipper markedsbalansen: Vi trenger fleksibilitet! 21

22 Forutsetninger for gode, fleksible løsninger: Markedsbaserte løsninger EU opprettholder sine klimamålsettinger og CO2- kvotesystem Det også i fremtiden er mulig å bygge ut vårt kraftsystem med fleksibilitet, nett og kabler til kontinentet Norske myndigheter samarbeider for å realisere løsninger for klima og for verdiskaping

23 Alternative løsninger på utfordringene På kraftoverskuddet i Norden: Kraftkrevende industri øker forbruk i Norge (eksport av frossen kraft) Erstatte fossil energibruk med elektrisitet Kraftutveksling via kabler til europeisk marked Lav pris i Norge for å øke alminnelig forbruk (Politisk ønske?) Eller en kombinasjon På Fleksibilitetsutfordringen i Europa Kabler for kraftutveksling Gass- eller annen termisk produksjon Større forbrukerfleksibilitet Pumpekraft og nye teknologier Eller en kombinasjon Dette er bransjens muligheter DM-# v1-Norge_som_batteri_i_et_klimaperspektiv.PPTX

24 Klimavirkning av kabler til Europa? Årlig klimavirkning ved å erstatte 60 TWh kullkraft: 48 millioner tonn CO2, tilsv 15 millioner biler per år i Europa Betyr ikke noe for norske klimaforpliktelser DM-# v1-Norge_som_batteri_i_et_klimaperspektiv.PPTX

25 Økonomiske virkninger av kabler fra Europa Årlig brutto kr/mwh Til finansiering av kabel- og effektkapasitet og til øvrige andelshavere Netto verdi? Thema-studien: Kabler gir moderat prisøkning i Norge Kabler er lønnsomme Regnestykket avhengig av antall kabler DM-# v1-Norge_som_batteri_i_et_klimaperspektiv.PPTX 25

26 Batteri i Norge er ikke noe nytt 84 TWh magasinkapasitet Foredler sommerregn og snø til vinterkraft Foredler elvekraft Foredler dansk og nederlandsk vindkraft Til nytte for alle parter Viddalsdammen, E-CO DM-# v1-Norge_som_batteri_i_et_klimaperspektiv.PPTX 26

27 Konklusjon Mer fornybar kraft: Bra for miljøet! Kan spare ca 50 millioner tonn CO2 årlig Trolig mulig med akseptable lokale miljøkonsekvenser Kabler og nett: Nødvendig God forretning? Mange muligheter Brutto inntekter i området milliarder kr/år Netto, etter at alle har fått sitt? Sammensatt løsning med industrien? Klart interessant Fremtiden er elektrisk DM-# v1-Norge_som_batteri_i_et_klimaperspektiv.PPTX

28 Spørsmål? VERDISKAPING ENERGI KLIMA

29 VERDISKAPING ENERGI KLIMA

30 Konklusjon? MW Kabler til kraft og utveksling: Bra for miljøet! Sparer ca 50 millioner tonn CO2 årlig Trolig mulig med akseptable lokale miljøkonsekvenser God forretning? Brutto inntekter i området 25 milliarder kr Netto, etter at alle har fått sitt? Sammensatt løsning med industrien? Klart interessant Det haster, ellers finner kundene andre løsninger DM-# v1-Norge_som_batteri_i_et_klimaperspektiv.PPTX

31 Investeringsutfordringer Stabile rammebetingelser Innst. 9 S ( ) Komiteen understreker at nasjonale mål og internasjonale forpliktelser på klimaområdet vil kreve store investeringer i energisystemet. Energiselskapene vil være viktige aktører i denne prosessen. Komiteen mener at stabile og forutsigbare rammebetingelser og effektive investeringsinsentiver innenfor nettutbygging og fornybar energiproduksjon blir viktig for å få dette til.

32 Forsyningssikkerhet: Et nettspørsmål - Redusert kvalitet Antall avvik pr. måned Trend Frekvenskvaliteten er en parameter på helsetilstanden til kraftsystemet Høyt blodtrykk men lever godt

33 Neste generasjon sentralnett - bidrar til ytterligere grønn vekst Nettutvikling i Sør-Norge Sikrer Forsyningssikkerheten Tilrettelegger for 8 10 TWh småkraft Gir 10 til 15 mrd kr i nåverdi Fortrenger fossil produksjon

34 Norsk vannkraft på sitt beste - Regulerer variabel Dansk vindkraftproduksjon Forbruk, produksjon og utveksling til Norge 6 og 7 oktober 2010 MW MW MW Exchange Jutland - Norway (+ import to Denmark) Windproduction - Jutland Consumption - Jutland Source: Technical data from energinet.dk

35 Store investeringsbehov mot 2020 Produksjon 13,2 TWh mrd kr Herav: Statnett NUP 2010 Vindkraft 5-6 kr/ kwh Vannkraft 3 6 kr/kwh 45 mrd til 2022 Regional og distribusjonsnett Total: > 150 mrd kr til 2020 Kan bli høyere om mer enn 50% av de 26,4 TWh havner i Norge

36 Klimavirkning ved økt industriforbruk basert på fornybar kraft Avhengig av hva slags produksjon Vil kunne gi økt CO2-utslipp i Norge Globalt sett gunstig hvis det erstatter fossil energi i annen industri Økonomisk interessant DM-# v1-Norge_som_batteri_i_et_klimaperspektiv.PPTX 36

37 Status elsertifikatprosessen Den norske elsertifikatloven er vedtatt i Stortinget Norge og Sverige undertegnet en avtale om et felles elsertifikatmarked Forskriftene er på høring høringsfrist Riksdagen vedtar revisjoner av svensk lov høsten 2011 Det er 3 mnd igjen til Produsenter, leverandører og nettselskaper har en jobb å gjøre

38 Energi Norges medlemmer får mange roller i elsertifikatmarkedet NVE OED Produsenter Statnett Svenska Kraftnät Meklere Finansielle aktører? Nettselskap Markedsplass? Leverandører Kunden

39 Forskrift om elsertifikater ingen overraskelser Energi Norge lager høringsutkast, sendes en del medlemmer før 1.10 Medlemmene oppfordres til å sende kommentarer til Energi Norge Kontaktpersoner: Ole Haugen og Dag Christensen Høringsfrist 28.10