Involvering av foreldre i støttegrupper med barn Med «Søskenprosjektet» og implementering av parallelle foreldregrupper som eksempel
|
|
- Gisle Ellingsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Involvering av foreldre i støttegrupper med barn Med «Søskenprosjektet» og implementering av parallelle foreldregrupper som eksempel
2 Frambu senter for sjeldne diagnoser Torun M Vatne (prosjektleder) «Søskenprosjektet» - Pågående forskningsprosjekt Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Svein Mossige Krister W Fjermestad (også PSI) - Yngvild B Haukeland (i samarbeid med NevSom, TRS Sunnaas, SSD OUS, FFHB, Autismeforeningen, Ups & Downs, CP-foreningen)
3 «Søskenprosjektet» Målgruppe: Søsken til barn med funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom (ulike diagnoser) Alder: 8 16 år Todelt målsetting: A. Kartlegging av søsken (psykisk helse) B. Utforming og utprøving av støttegruppemanual Setting: Brukerkurs på Frambu Familiekurs i regi av NevSom/Autismeforeningen Helgesamlinger i regi av brukerforeninger Datainnsamlingsperiode: Status: N = 96 søsken og foreldre; 22 intervensjoner
4 Hvorfor involvere foreldre også i gruppetiltak?
5 Eksempler på støttegrupper for barn (norsk kontekst) Grupper for kronisk syke barn/barn med funksjonsnedsettelse (eks. Frambu, TRS, ulike brukerforeninger, sentre) Søskengrupper (eks. Frambu, Seksjon barnehabilitering/sykehuset i Østfold) «Treffpunkt» (Kreftforeningen )* Samtalegruppe for barn som har mistet nære personer (Helsesøstertjenesten, Larvik) Program for skilsmissegrupper (PIS) i bhg og skole (Voksne for barn) «Samtalegruppe for barn med to hjem» (Bjørgvin familierådgivningskontor) «Du er ikke den eneste» - barn/unge av foreldre med rus- eller psykiske problemer (Vestre Viken HF)* SMIL «Styrket mestring i livet» (lærings- og mestringstilbud for barn av psykisk psyke/rusavhengige)* BAPP-tiltaket («Barn av foreldre med Avhengighets- og Psykiske Problemer)* «Tirsdagstreffet» for mødre med psykiske vansker og barn (familiesenter i Bodø)* Samtalegruppe for barn av foreldre med psykiske vansker (Bydel Gamle Oslo) Samtalegrupper for barn som har levd med vold i familien (Alternativ til Vold) Male- og samtalegruppe for elever som har opplevd krig og flukt (RVTS) Ungdomsgruppe, Støttesenter mot incest *Lindgren/Helse SØR-ØST, 2011
6 Hva med foreldrene i disse støttegruppetiltakene? Generelt: Lite beskrevet I noen tilfeller: Inntakssamtale ved oppstart og/eller oppsummeringssamtale ved tiltaksslutt I andre tilfeller: Nesten eller helt fraværende (?) Oppsummert: Foreldre synes å være involvert i liten grad i gruppetiltak
7 Foreldre i individuelle tiltak for barn Aktivt involvert Anerkjent som viktigste «endringsagent» Barnets viktigste og nærmeste støttespiller Samspill og kommunikasjon mellom foreldre/barn sentral rolle for barnets psykiske velvære Betydningen av allianse mellom terapeut og foreldre (eks. Kazdin et al., 2006)
8 Argumenter for parallelt foreldrearbeid Familiesystemperspektiv Relasjonell utviklingsforståelse Foreldre sentrale i utviklingsstøtte og endring Yngvild B. Haukeland, Psykologisk institutt, UiO
9 I tillegg er foreldregrupper: Kostnadseffektivt Mulighet for erfaringsutveksling og gjenkjennelse Nye perspektiver Læringsmuligheter/treningsarena Nettverksbygging, gruppetilhørighet
10 Sykdom og funksjonsnedsettelse hos barn Rammer mange familier Rammer hele familien Påvirker foreldre-barn-relasjonen Forbundet med forhøyet risiko for psykiske vansker hos a) barnet selv b) foreldrene c) friske søsken Folkehelseinstituttet, 2012 Fonagy et al., 2002 Hatzmann et al., 2009 Mulroy et al., 2008 Vermaes et al., 2012
11 Foreldre i familier med sykdom Annerledes foreldrerolle Utstrakte omsorgsoppgaver «Koordinator» Balansere behov i familien Høyt stressnivå Bekymringer Lite egentid Traumer? Positive aspekter Aldridge, 2007 Hatzmann et al., 2009 Murphy et al., 2006 Wallander & Varni, 1998
12 Krevende livssituasjoner med store belastninger og påfølgende utfordringer i foreldrerollen som krever ekstra foreldrekompetanse Å involvere dem kan Hjelpe foreldrene å styrke og gjenvinne tro på egen foreldrekompetanse og gjøre dem mer tilgjengelige for barnas behov
13 Forskning Mendlowitz et al. (1999) Betydning av å involvere foreldre i barnegrupper (angstlidelser) Konklusjon: involvering av foreldre økte effekten på barnas mestringsstrategier
14 Forskning (forts.) Scholten et al. (2013) Grupper med kronisk syke barn, effekt av parallell foreldregruppe? Konklusjon: foreldrekomponent bidro til vedvarelsen av effekten
15 Forskning (forts.) «Søskenstudier» Williams et al. (1997): Støtte for at gruppeintervensjoner for søsken bør rettes mot familien som et system og involvere foreldre Lobato & Kao (2002): Integrert søsken-foreldre intervensjon; «SibLink» Parallelle foreldregrupper og fellesaktiviteter Positive effekter
16 Forskning (forts.) «Søskenstudier» «Syskonkärlek eller i skuggan av et syskon» (Habilitering og Hälsa, Stockholm) Grupper for små søsken (førskolealder) med parallelle foreldregrupper 5 samlinger over 5 uker Foreldregruppen speiler tema og spørsmål som kommer opp i barnegruppen Positive tilbakemeldinger fra foreldre Effekt?
17 Oppsummering forskning: Få intervensjons- og effektstudier på betydningen av foreldreinvolvering i gruppetiltak Behov for mer forskning Imidlertid foreløpige indikasjoner på at parallelt foreldrearbeid: A. kan øke effekten av intervensjonen B. kan gjøre effekten av intervensjonen mer varig
18 Hvordan involvere foreldrene i gruppetiltak?
19 Implementering av parallelle foreldregrupper 3 mulige nivåer: A. Nivå 1: Parallelle økter samme tema B. Nivå 2: Parallelle grupper elementer fra barnegruppen inn i foreldregruppen C. Nivå 3: Parallelle økter (som i nivå 2) og fellesøkter
20 Eksempel nivå 3: «Søskenprosjektet» Oversikt over intervensjonen: ØKT 1 (20 min.) ØKT 2 (60 min.) ØKT 3 (60 min.) ØKT 4 (60 min.) ØKT 5 (60 min.) Søsken Foreldre Informasjon (bli-kjent) Informasjon (bli-kjent) Fellesøkt Kommunikasjon om diagnosen Kunnskapsmodul Emosjonsmodul Kunnskapsmodul Emosjonsmodul Fellesøkt Kommunikasjon om utfordringer
21 «Søskenprosjektet» Målsettinger med foreldrearbeidet: Styrke kommunikasjonsferdigheter og gi nye, gode samtaleerfaringer mellom foreldre og søsken Om diagnosen Om emosjonelle erfaringer og utfordringer relatert til et annerledes søskenliv
22 «Søskenprosjektet» Elementer i foreldregruppene Psykoedukasjon: Styrke foreldrenes «verktøykasse» i samtale med søsken Hovedbudskap: Lytt Bekreft - Utforsk (før informasjon/råd, forklaring/forsvar, løsninger) Eksempelvideoer/rollespill Foreldrepermer med skriftlig informasjonsmateriell Dialog/erfaringsutveksling Felles diskusjon av spørsmål utformet av barnegruppa Forberedelse på samtaler med egne barn
23 «Søskenprosjektet» Fellesøkter med foreldre og barn Barna har forberedt spørsmål/utfordringer til foreldrene i permene sine Foreldrene instrueres i å trene på lytte/bekrefte/utfoske Trening Veiledning av gruppeledere Skriver kontrakt for å følge opp samtalen hjemme
24 Avtale om å jobbe mer med problemløsning (barnets navn) og (mors/fars navn) har avtalt å jobbe mer med problemløsning (dato) kl Barnets signatur Foreldres signatur
25 Spørsmål fra barna «Hvordan fikk han Aspergers syndrom?» «Hvordan var det for deg å få et barn som var annerledes?» «Kan jeg få det?» «Kan de dø tidligere?» «Kan jeg slå tilbake?» «Hva er egentlig Smith Magenis Syndrom?»
26 Utfordringer fra barna «Det jeg skulle ønske var annerledes er» «At mamma og pappa skulle slappe mere av» «At vi og broren min kunne snakke sammen» «At mamma og pappa skulle være litt mer sammen med meg» «At hun ikke gjorde flaue ting foran vennene mine» «At [søsken] kunne åpne seg litt mer for en person» «At jeg hadde en annen lillebror. En som ikke slo meg» «At andre forsto at hun var annerledes» «At vi kunne ha det litt mer koselig sammen»
27 «Søskenprosjektet» Hva ser vi? Foreldrene ønsker å være gode samtalepartnere for barna sine Foreldre utveksler av erfaringer, utfordringer normaliseres Lærer av hverandre Uvant ramme, men nyttig og meningsfylt for foreldre og barn å måtte sette seg ned og snakke sammen Foreldre ofte overrasket over spørsmålene/temaene barna tar opp Oppklarer misforståelser, får ny informasjon, nye perspektiver Løser problemer Foreldre øver seg i å stoppe opp og være mottagelige for det barna kommer med, tilpasse sine spørsmål og innspill til der barnet er
28 «Søskenprosjektet» Tilbakemeldinger fra familiene Gjennomgående: Foreldre og barn ønsker seg MER TID til å snakke med hverandre Oppleves nyttig med «praktisk trening» Oppleves lettende å dele erfaringer med andre søsken/foreldre
29 «Som far er det litt trist å tenke på at vi ikke har snakket sammen på denne måten før» «Pappa begynte å snakke litt sånn som mamma» «Det var både artig og vondt» «Vi må lære mamma også å sitte ned og snakke sånn her»
30 Mulige utfordringer Praktisk/logistikk: Noe ekstra ressurser (personale, rom, materiale etc.) Rekruttering : «Enda en ting» for allerede belastede foreldre Barn man ikke når fordi deltakelse stiller krav til foreldre? Alliansebygging i gruppeformat? Identifisere familier som opplegget passer for, tilpasse til ulike behov Etiske dilemmaer: Hva åpner vi opp for i gruppene? Temaer vi ikke får fulgt opp? Samtaler familien ikke greier å håndtere? Samtaler de ikke ønsker..?
31 Oppsummering Betydningen av å involvere foreldre i gruppetiltak overfor barn Parallelle foreldregrupper som en mulighet Parallelle foreldregrupper som en nødvendighet?
32 Takk for oppmerksomheten! Kontakt:
Søskenprosjektet. Å vokse opp som søsken til barn med en sjelden funksjonsnedsettelse
Søskenprosjektet Å vokse opp som søsken til barn med en sjelden funksjonsnedsettelse Torun M. Vatne¹, Krister Fjermestad¹, Svein Mossige², Yngvild Haukeland² ¹Frambu senter for sjeldne funksjonshemninger
DetaljerSøskenprosjektet» SIBS. Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Søskenprosjektet» SIBS Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Hvorfor SIBS? Økt risiko for psykologiske vansker Kunnskapshull: hva er vanskelig? Lovendring
DetaljerFagkurs på Frambu. Samtale med barn Samtaler med barn og barnegrupper om sykdom eller
Fagkurs på Frambu 27. og 28.august 2014 Samtale med barn Samtaler med barn og barnegrupper om sykdom eller funksjonsnedsettelser Program for psykologer, psykiatriske sykepleiere, psykiatere, sosionomer
DetaljerFagkurs på Frambu. Samtale med barn Samtaler med barn og barnegrupper om sykdom eller
Fagkurs på Frambu 27. og 28. august 2014 Samtale med barn Samtaler med barn og barnegrupper om sykdom eller funksjonsnedsettelser Program for videokonferanse Program 27.august 08.30-09.00 Oppkobling av
DetaljerFagkurs på Frambu. Samtale med barn Samtaler med barn og barnegrupper om sykdom eller
Fagkurs på Frambu 27. og 28.august 2014 Samtale med barn Samtaler med barn og barnegrupper om sykdom eller funksjonsnedsettelser Program for spesialpedagoger, lærere og førskolelærere, helsesøstre, vernepleiere,
DetaljerOrganisering av grupper. Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd
Organisering av grupper Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd 1. Hva er en støttegruppe? 2. Hvorfor har vi støttegrupper? 3. Noen eksempler på grupper 4. Hvordan kan vi organisere grupper? 5. Hvilken effekt
DetaljerPsykologens arbeid med barn med sykdom eller funksjonsnedsettelse og deres familie. Fagkurs på Frambu 19. og 20. august 2015
Psykologens arbeid med barn med sykdom eller funksjonsnedsettelse og deres familie Fagkurs på Frambu 19. og 20. august 2015 Psykologers arbeid med barn med sykdom eller funksjonsnedsettelse og deres familier
DetaljerSluttrapport for prosjektet Støttesamtaler for søsken til barn med kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne
Sluttrapport for prosjektet Støttesamtaler for søsken til barn med kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne Forord Hensikten med rapporten er å tilgjengeliggjøre våre erfaringer med utvikling og gjennomføring
DetaljerFagkurs på Frambu. Samtale med barn Samtaler med barn og barnegrupper om sykdom eller
Fagkurs på Frambu 27. og 28.august 2014 Samtale med barn Samtaler med barn og barnegrupper om sykdom eller funksjonsnedsettelser Kurset blir videooverført se eget program Program 27.august Fagkurs på Frambu
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Innhold i presentasjonen Hvorfor en ny pårørendeveileder? Mål og målgrupper Prosess med å lage veilederen Voksne pårørendes behov Barn som pårørende
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerVeileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Film om pårørende 2 minutter (Youtube) 11.03.2019 2 Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerTirsdagstreffet - et treffsted for foreldre som strever psykisk og deres barn i alder 0 12 år
Tirsdagstreffet - et treffsted for foreldre som strever psykisk og deres barn i alder 0 12 år Helsesøster Inger Øvereng og forelder Elisabeth Heldal 2009 Samarbeid mellom: Mørkved Familiesenter Brukere
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010
DetaljerVeileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017
Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010 Program
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerPsykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det
1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid
DetaljerFagkurs på Frambu. Samtale med barn Samtaler med barn og barnegrupper om sykdom eller
Fagkurs på Frambu 27. og 28. august 2014 Samtale med barn Samtaler med barn og barnegrupper om sykdom eller funksjonsnedsettelser Program for leger, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, ernæringsfysiologer
DetaljerHABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE - HABU
Klinikk for kvinne, barn og familie HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE - HABU KURS- OG OPPLÆRINGSTILBUD INTENSIVE TILTAK 2017 For barn, ungdom, familie og fagpersoner Innhold Innhold... 2 Velkommen
DetaljerPårørende til personer med demens. Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC
Pårørende til personer med demens Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC Statped, Gjøvik, 4. juni 2019 Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett,
DetaljerLæringsmiljøet i barnehagen
Læringsmiljøet i barnehagen Læringsmiljøet i barnehagen består av de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene som påvirker barns utvikling, lek og læring, helse og trivsel. Læringsmiljøsenteret
DetaljerÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA
ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere
DetaljerSamtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER
Samtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER BAKGRUNN FOR Å DRIVE PIS-GRUPPER 20 25 000 barn pr år opplever foreldrenes samlivsbrudd Barn og ungdom med skilte foreldre
DetaljerÅ bli presset litt ut av sporet
Å bli presset litt ut av sporet Psykoedukative grupper for ungdommer med sosiale og organisatoriske vansker Periode: februar 2007 juni 2009 Initiativtaker Enhet for voksenhabilitering i Telemark Midt-Telemark
DetaljerKompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser. Erfaringer fra et prosjekt
Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser Erfaringer fra et prosjekt Frambu 19.05.09 Anne Hertzberg Faser i prosjektet 2007: Startet oversettelser
Detaljer«Nå ser jeg at dette kan vi klare» Om lærings- og mestringstilbudet Starthjelp
«Nå ser jeg at dette kan vi klare» Om lærings- og mestringstilbudet Starthjelp Hva er Starthjelp? et lærings- og mestringstilbud - Et forebyggende og helsefremmende opplæringstilbud for foreldre til barn
DetaljerTherese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012
Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media
DetaljerSamarbeide med pårørende...?
Samarbeide med pårørende...? Hvorfor det? Hvordan da? Sykdom rammer hele familien Hvorfor er det så vanskelig å snakke med med pårørende? Hvem er pårørende? Hva tenker dere om pårørende? Hvilke rettigheter
DetaljerEr du bekymret for ditt barns oppførsel?
DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET REGIONALT KUNNSKAPSSENTER FOR BARN OG UNGE, UNGE- NORD (RKBU PSYKISK NORD) HELSE OG BARNEVERN (RKBU NORD) DE UTROLIGE ÅRENE Foreldre og foresatte til barn i alderen 3 8
DetaljerBarn og unge med funksjonshemming og deres familie. Inspirasjons- og erfaringskonferanse. Molde 6. og 7. desember Starthjelp
Barn og unge med funksjonshemming og deres familie Inspirasjons- og erfaringskonferanse Molde 6. og 7. desember 2012 Starthjelp Enhet for barnehabilitering - Oddny Elshaug, Vernepleier/Familieterapeut
DetaljerInnhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6
Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt
DetaljerEt annerledes søskenliv. Torun M. Vatne Psykolog, PhD
Et annerledes søskenliv Torun M. Vatne Psykolog, PhD Et annerledes søsken? En annerledes søskenrelasjon? Et annerledes familieliv? En annerledes psyke eller annen input i utviklingen på godt og vondt?
DetaljerBarn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse
Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser
DetaljerVEILEDNING TIL PÅRØRENDE
VEILEDNING TIL PÅRØRENDE R E K S 2 4. J A N U A R K A R I N H A M M E R K R E F T K O O R D I N AT O R G J Ø V I K K O M M U N E Bakgrunn for denne undervisningen Bakgrunn for veilederen Synliggjøre, anerkjenne
DetaljerNITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene
NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid og tilknytningsperioden må ivaretas gjennom for eksempel oppstartsmøte/foreldremøte for
Detaljer«Å leve med FD/MAS -en sjelden diagnose» utfordringer og mestring -som individ, som familie og som søsken
19.01.2018 Frambu 12. desember 2017 «Å leve med FD/MAS -en sjelden diagnose» utfordringer og mestring -som individ, som familie og som søsken Anne-Mette Bredahl Psykologspesialist, TRS kompetansesenter
DetaljerKort oppsummering fra fokusgruppeintervjuene og veien videre Økt kunnskap viktig for utvikling av gode behandlingsløp
Kort oppsummering fra fokusgruppeintervjuene og veien videre Økt kunnskap viktig for utvikling av gode behandlingsløp Gry Velvin og Heidi Johansen TRS 3 Hovedtemaer 1. Fysisk aktivitet og trening 2. Psykososiale
Detaljer- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer
-Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved
DetaljerBarn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper?
Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Grethe Savosnick, RVTS-Øst 07. 05. 2013 www.rvts.no Innblikk.com Male- og samtalegrupper for barn/unge som har opplevd krig
DetaljerNår mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen
Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige
DetaljerVeileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Hamar 9. november 2017
Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Hamar 9. november 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010 Program for en aktiv og
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Pårørendearbeid i helsesektoren Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går på deltid over to semester og omfatter 15 studiepoeng. Studiet er på grunnutdanningsnivå (bachelornivå).
DetaljerUtfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring
Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Aldersadekvat informasjon basert på formidlingsstrategier tilpasset ungdom
DetaljerKurs i Arbeidslivskompetanse for personer med Asperger syndrom
Kurs i Arbeidslivskompetanse for personer med Asperger syndrom Tønsberg 2.juni 2016 Ellen Kleven og Beate Solvik Om A2G A2G er en arbeidsmarkedsbedrift Vi arrangerer arbeidsrettede tiltak på oppdrag for
DetaljerNår mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012
Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerBarn som Pårørende Bente Hjemdahl,
Barn som Pårørende Bente Hjemdahl, 12.11.13 Oversikt Lovgrunnlag, og formål med prosjektet Forskningsspørsmål Bakgrunn for prosjektet Forekomst Utvalg og informanter Rekruttering / intervju Intervju og
DetaljerKoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )
KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst ) www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv kompetansesentre i et landsomfattende
DetaljerSamtaler med barn på Frambu. Fagkurs: Samtale med barn 2014 Livø Nyhus og Bente Andersen
Samtaler med barn på Frambu Fagkurs: Samtale med barn 2014 Livø Nyhus og Bente Andersen Hvor møter vi barn? Familiekurs Vintercamp Leir Veiledningssaker Møteplassen Frambu Organiserte samtaler og aktiviteter
DetaljerDette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist
Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist BTI 141118 Når jeg går amok vil jeg aller helst trøstes.
DetaljerVoksne for Barn 2014
Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge
DetaljerRegistrering av barn av psykisk syke og/eller rusmisbrukende foreldre i Bodø kommune
Registrering av barn av psykisk syke og/eller rusmisbrukende foreldre i Bodø kommune Cathrine Hunstad-Ulriksen, kommunepsykolog/fagansvarlig Liv Kristin Olsen, jordmor/prosjektkoordinator Bakgrunn for
DetaljerBarna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis
Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at
DetaljerHei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar.
Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar. Så kanskje du skjønner litt mer hvorfor noen rare mennesker er rare. Det
DetaljerPALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage
PALS i barnehage Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage 2012-2014 Oppstart av piloten «PALS i barnehage» Tilpasning og utprøving av PALS-modellen til barnehage 1.Tilpasse de forebyggende
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerTil foreldre om. Barn, krig og flukt
Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha
DetaljerBarn i sorg etter langvarig sykdom
Barn i sorg etter langvarig sykdom OG BEHOVET FOR STØTTE TIL HJEM OG FAMILIER PSYKOLOGSPESIALIST HEIDI WITTRUP DJUP DAGLIG LEDER, KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS Tema jeg vil berøre: Barn som pårørende ved
DetaljerNår barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?
1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,
DetaljerÅ leve med en sjelden diagnose
Å leve med en sjelden diagnose Lise Beate Hoxmark Rådgiver/sosionom Frambu, 16. februar 2015 Sjelden i Norge Færre enn 100 kjente tilfeller pr. 1.000.000 innbyggere Mellom 1 og 500 personer 30.000 har
DetaljerSmåskrift nr 50 Å snakke med barn
Småskrift nr 50 Å snakke med barn ISBN 1501-973X Forord Det er for tiden økt fokus på betydningen av å snakke med barn om de vanskelige opplevelsene livet kan medføre, men det er ikke mange tiår siden
DetaljerÅ leve med en sjelden diagnose. Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Frambu, 15. september 2015
Å leve med en sjelden diagnose Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Frambu, 15. september 2015 Sjelden i Norge Færre enn 100 kjente tilfeller pr. 1.000.000 innbyggere Mellom 1 og 500 personer 30.000 har
DetaljerOm å holde hodet kaldt og hjertet varmt
-Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort
DetaljerHvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg?
Rusmiddelproblematikk i et barne- og familieperspektiv Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg? Psykologspesialist Astrid Nygård Psykologspesialist Astrid Nygård Hva er et rusproblem?
DetaljerHvordan forebygge og stoppe oppdragervold - altfor streng grensesetting - i minoritetsfamilier gjennom tilpassede PMTO-prinsipper
Hvordan forebygge og stoppe oppdragervold - altfor streng grensesetting - i minoritetsfamilier gjennom tilpassede PMTO-prinsipper Barn og Unge Kongressen, Bergen 26. april 2018 Sissel Torsvik og Siril
DetaljerKurskalender 2020 til høring
Kurskalender 2020 til høring Dato Kurs Målgruppe 14.01 17.01 Å leve med en sjelden diagnose i voksen alder 20.01 24.01 Gjestekurs 27.01 30.01 Sallas sykdom 28.01 Medisinske aspekter ved Sallas sykdom 03.02
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
Detaljer«Hør på meg og snakk til meg!»
Forord (hensikt med rapporten) «Hør på meg og snakk til meg!» Når barn og unge blir pårørende Rapporten beskriver hvorfor vi gikk i gang med prosjektet og hvordan vi har gjennomført det. Dette prosjektet
DetaljerNettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU
Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg
DetaljerSystemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage
Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage Innhold 1. Generelt 2. Start 3. Småsteg 4. Alle sammen, sammen START SMÅSTEG ALLE SAMMEN, SAMMEN Utviklingen av viktige sosiale og følelsesmessige
DetaljerAKTIVITETER PÅ OG FRA KYSTGÅRD. UTFLUKTER TURER SPENNENDE AKTIVITETER.
Prosjekt nr: 2009/3/0458 AKTIVITETER PÅ OG FRA KYSTGÅRD. UTFLUKTER TURER SPENNENDE AKTIVITETER. Et prosjekt i regi av ADHD Norge Sør Trøndelag. 1 INNHOLD: Side 1: Side 2: Side 3: Side 4: Side 4: Side 5:
DetaljerNITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene
NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene Informasjon til foreldre om oppstartsamtale Barnehagens formålsparagraf fremhever i 1 at «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med
DetaljerMestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?
Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen? Pre-konferanse, Rikshospitalet, 17. oktober Kari Hvinden, spesialrådgiver, Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Helse og omsorgskonferansen i Hordaland
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Helse og omsorgskonferansen i Hordaland 12.5.17 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende
DetaljerBarn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus
1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt
DetaljerPsykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen
Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er
DetaljerErfaringer fra samtalegrupper i mottak. Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet
Erfaringer fra samtalegrupper i mottak Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet Samtalegrupper i mottak Finansiert av Ekstrastiftelsen Organisert av Norges Røde Kors Referansegruppe Frivillige
DetaljerDen nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1
Den nødvendige samtalen - med barn 27.01.2016 Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1 KoRus_2_PPTmal_lys.pot -MEN HVEM SNAKKER MED JESPER..? Ca 50 % samtaler ikke med barn når de er bekymret 27.01.2016
DetaljerAlle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.
Kjennetegn på måloppnåelse Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Hjemme 1. At de ønsker å ta med seg andre barn hjem på besøk
DetaljerÅ leve med en sjelden diagnose
Å leve med en sjelden diagnose Lise Beate Hoxmark Rådgiver/sosionom Frambu, 3. november 2014 Sjelden i Norge Færre enn 100 kjente tilfeller pr. 1.000.000 innbyggere Mellom 1 og 500 personer 30.000 har
DetaljerInformasjon om Skoleprogrammet VIP
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På classfronter eller It s learning For mer informasjon www.vipweb.no Skoleprogrammet
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...
DetaljerMin lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk
En bok for barn som pårørende Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset
DetaljerLandsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Prosjekt støttet av ExtraStiftelsen SLUTTRAPPORT «ER DET ANDRE SOM MEG?»
Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Prosjekt støttet av ExtraStiftelsen SLUTTRAPPORT «ER DET ANDRE SOM MEG?» Forord Denne sluttrapporten avslutter prosjektet «Er det andre som meg?», som
DetaljerELEVER SOM UTEBLIR FRA SKOLEN
ELEVER SOM UTEBLIR FRA SKOLEN RETNINGSLINJER FOR SKOLENE I IVELAND Retningslinjer for skolene i Iveland For å sikre tidlig innsats ved fravær fra skolen er det utarbeidet retningslinjer i forhold til elever
DetaljerUtvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat
Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,
DetaljerErfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier
Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier Husk barnet - Bodø, 18. mars 2014 Solveig Vilhelmsen, koordinator og foreldreveileder Mørkved Familiesenter Solveig.vilhelmsen@bodo.kommune.no
DetaljerVeileder til Startsamtale
Veileder til Startsamtale Dette skal være en veileder til spørreskjemaet, som kan gi deg noen tanker om hvordan skjemaet kan brukes og hvordan samtalen kan gjennomføres. Husk: Målet med denne samtalen
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerTil deg som er barn. Navn:...
Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen
DetaljerEvalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune
Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune Innhold Hva er DUÅ?... 1 Hvorfor DUÅ..... 2 Barnehage- og skoleprogrammet i DUÅ.. 3 Foreldreprogram i DUÅ.. 3 Gjennomføring av evaluering... 3 Funn og resultat i
DetaljerBarn som pårørende må bli sett
Barn som pårørende må bli sett Lisbeth Slyngstad Rådgiver psykisk helse Koordinator for Barneansvarlige i Ålesund Omsorgskonferanse Molde 04.10.17 Ny lovhjemmel fra 01.01.10 10 a, Helsepersonells plikt
DetaljerSamhandling om pasientopplæring
Samhandling om pasientopplæring Regional konferanse 17.februat 2010 Hilde Strøm Solberg, stipendiat, NTNU Trondheim kommune Samhandling Samhandling er uttrykk for helse og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling
DetaljerVERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2017 - PEDAGOGISK OPPLEGG Omfang: 60 minutter Årets tema: Noe å glede seg over Målgruppe: ungdomsskole/videregående skole (det finnes eget opplegg for barneskole) Merknad:
DetaljerForebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien
Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien Barn & Unge kongressen 2018 Kristin Martinsen, psykolog, PhD/MBA RBUP Øst og Sør Fokus i denne presentasjonen
DetaljerAKTIV SOMMER AKTIVITETER PÅ OG FRA KYSTGÅRD. UTFLUKTER TURER SPENNENDE AKTIVITETER.
Prosjekt nr.: 2012/3/0009 AKTIVITETER PÅ OG FRA KYSTGÅRD. UTFLUKTER TURER SPENNENDE AKTIVITETER. Et prosjekt i regi av Vårres regionalt brukerstyrt senter Midt Norge/ ADHD Norge / Norsk Tourette Forening.
DetaljerForebyggende tiltak for barn, ungdom og familier
Forebyggende tiltak for barn, ungdom og familier Tilbud i gruppe og for den enkelte Enhet familie og helse tilbyr ulike grupper for barn, ungdom og foreldre, i tillegg til ulike tiltak for enkeltbarn/ungdom
DetaljerMin egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk
Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset
Detaljer