Solenergi brukt til rom- og vannoppvarming i eneboliger under norske forhold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Solenergi brukt til rom- og vannoppvarming i eneboliger under norske forhold"

Transkript

1 Høgskolen i Telemark Avdeling for teknologiske fag Ingeniørutdanningen RAPPORT FRA 1. SEMESTERS UNDERVISNINGSPROSJEKT HØSTEN 2002 F Solenergi brukt til rom- og vannoppvarming i eneboliger under norske forhold Avdeling for teknologiske fag Adresse: Kjølnes, 3914 Porsgrunn, telefon , telefax Ingeniørutdanning - Sivilingeniørutdanning - Doktorgradsutdanning

2 Høgskolen i Telemark Avdeling for teknologiske fag Ingeniørutdanningen RAPPORT FRA 1 SEMESTERS UNDERVISNINGSPROSJEKT HØSTEN 2002 Tema: Solenergi brukt til rom- og vannoppvarming i eneboliger under norske forhold. Tittel: Solenergi brukt til rom- og vannoppvarming i eneboliger under norske forhold. Prosjektgruppe: F Tilgjengelighet: Åpen Gruppedeltakere: Karakter: Dato: Signatur hovedveileder/sensor: Daniel Sandnes Bjørn Magne Halvorsen Erik Rønning Jon Andre Thorvig Stein Rune Sakshaug Hovedveileder: John Langeland Biveileder/sensor: Svein Thore Hagen Prosjektpartner: Ingen Godkjent for arkivering: Sammendrag: Dato: Denne rapporten kartlegger hvorvidt det er miljømessig og økonomisk lønnsomt å benytte seg av solenergi til rom- og vannoppvarming i eneboliger i Norge. Rom- og vannoppvarming utgjør en stor del av det private strømforbruket i løpet av et år hos en gjennomsnittsfamilie. Utnyttelse av solenergi er ved siden av enøk, trolig de mest miljøvennlige av de eksisterende energiteknologiene. På bakgrunn av dette er det de siste årene fokusert mye på denne formen for energi. For et nybygg mener vi det er et anbefalt alternativt å satse på solenergianlegg, som tillegg til tradisjonell elektrisk oppvarming. Unntaket vil være solceller, dette anbefales til større bygg da investeringskostnadene er store og vil føre til uforholdsmessig lang innsparingstid for mindre bygg. Generelt er solenergi lønnsomt over tid, og man gir bygningen et "spenstig" og arkitektonisk moderne uttrykk. Selv om investeringskostnadene øker, vil det være ekstra økonomisk støtte å hente i form av stipend og utvidede lånerammer fra blant annet husbanken. Høgskolen tar ikke ansvar for denne studentrapportens resultater og konklusjoner Avdeling for teknologiske fag

3 Avdeling for teknologiske fag Side 3 av 24 Forord Denne rapporten er utarbeidet av fem studenter ved Høgskolen i Telemark, avdeling for teknologiske fag.i forbindelse med faget, prosjektmetodikk med IT-verktøy, i første semester. Innholdet gir informasjon om passiv og aktiv solenergi til rom- og vannoppvarming i eneboliger under Norske forhold. Rapporten er delt i tre hovedkapitler. Solceller, solfangere og passiv oppvarming. Det er ikke nødvendig med spesielle forkunnskaper for å få nytte av denne rapporten, da den er ment som veiledning for potensielle boligbyggere. Prosjektmedarbeidere har vært: Daniel Sandnes Erik Rønning Jon Andre Thorvig Bjørn Magne Halvorsen Stein Rune Sakshaug

4 Avdeling for teknologiske fag Side 4 av 24 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 6 KAPITTEL 1: SOLCELLER SOLCELLER FUNGERER SLIK PRAKTISK BRUK... 8 Plassering... 8 Hvor mye energi er det behov for?... 8 Hva skjer når solen ikke skinner? MILJØFORHOLD ØKONOMI... 9 KAPITTEL 2: SOLFANGERE SOLFANGERANLEGG - SYSTEMBESKRIVELSE Systemer brukt sammen med solfangere Vannbårent varmesystem Radiatorer Vannoppvarming ved hjelp av solfangere Solfangeren Opplagringsmuligheter Kontrollenhet Rørsystemet Hva skjer og systembeskrivelse ØKONOMI Hvor stor del av energibehovet kan vi dekke med solfangeranlegg? Hva blir prisen på energien fra solfangeranlegget? Hvor mye kan man spare på å installere et solfangeranlegg sammenlignet med å kun bruke elektrisk strøm? Drifts og vedlikeholdskostnader MILJØ Hvilke miljøfordeler får man ved å bruke et vannbårent gulvvarmefordelingssystem i forbindelse med solfangeranlegget? Estetiske momenter KAPITTEL 3: PASSIV OPPVARMING AV ENEBOLIG SOLENERGI; GRATIS LYS OG VARME MILJØFORHOLD PASSIV SOLVARME PRAKTISK BRUK ØKONOMI KAPITTEL 4: KONKLUSJON KILDEREGISTER: Kapittel 1: Kapittel 2: Kapittel 3:... 23

5 Avdeling for teknologiske fag Side 6 av 24 Innledning Hensikten med dette prosjektet er å kartlegge hvorvidt det er miljømessig og økonomisk lønnsomt å benytte seg av solenergi til rom- og vannoppvarming i eneboliger i Norge. Rom- og vannoppvarming utgjør en stor del av det totale årsforbruket på strøm hos en familie i enebolig. Vi så derfor denne vinklingen som interessant. Utnyttelse av solenergi er ved siden av enøk, trolig de mest miljøvennlige av de eksisterende energiteknologiene. På bakgrunn av dette er det de siste årene fokusert mye på denne formen for energi. Fokus på miljø og forurensning er viktige emner globalt, og forskningen på dette området er økende. Noe som fører til bedre teknologi, og for oss som forbrukere, økt konkurranse og reduserte kostnader.

6 Avdeling for teknologiske fag Side 7 av 24 Kapittel 1: Solceller Målet med bruk av solenergi er å få sola til å gjøre et arbeid. Og vi mennesker har gjennom tidene funnet fram til mange forskjellige måter å utnytte solenergien på. En av måtene er direkte omdanning av den elektromagnetiske solstrålingen til elektrisk strøm (solceller). Bruk av solenergi til oppvarming er ofte vurdert som lite interessant for norske forhold på grunn av lite solstråling om vinteren, når energi behovet er størst. Men selv om sommeren er det enkelte områder som krever større energimengder, som varmtvann. Og med installasjoner har Norge flere solcelleanlegg per innbygger enn noe annet land i verden. Solceller gir energi til avsidesliggende hytter, hus eller tekniske anlegg der det er for dyrt å bygge ut tradisjonell kraftforsyning. Solceller blir og i økende grad brukt til energiproduksjon i sentrale områder. For eksempel integrert i fasader eller tak på bolig og næringsbygg. Vanlige solcelleanlegg gir optimalt et årsutbytte på rundt 100 kwh/m 2. (Kilde: Norsk solenergiforening). 1.1 Solceller fungerer slik Når solstrålene treffer cella, blir en del av de absorbert i halvledermaterialet. Energien til det absorberte lyset gjør atomene til materialet mer energirike og slår løs elektroner, tillater disse å flyte fritt. Denne flyten av elektroner er en strøm, og ved å plassere forbindelser på begge sider av cella kan denne strømmen hentes ut for praktisk bruk. De første solcellene som ble laget var av Selen og hadde en virkningsgrad på kun 1 %. Dagens solceller blir hovedsaklig laget av Silisium og har en virkningsgrad på 20 %. Men hvor mye sollys greier egentlig solcellene å absorbere? Dagens teknologi nærmer seg 15 %, men er foreløpig noe under dette. En solcelle på 10 cm 2 vil i fullt sollys utvikle cirka 3 Ampere og en spenning på cirka 0.5 Volt. For å få noen praktisk nytte av dette må flere celler kobles i serie, dette for å øke spenningen. Og da har vi et solcellepanel.

7 Avdeling for teknologiske fag Side 8 av Praktisk bruk Ved installering av et solcelleanlegg bør man vurdere følgende. 1. Plassering 2. Hvor mye energi er det behov for 3. Hva skjer når solen ikke skinner Plassering Plassering av solcelleanlegget er vesentlig for hvor godt det skal virke og yte. Feil plassering kan føre til dårlig utnyttelse av energien. Enkelte solcellepanel kan leveres med automatiserte motorer som styrer panelet etter hvor på himmelen solen står. Det mest vanlige er fastposisjonerte paneler. Så hvor skal man da plassere et solcellepanel for å få mest mulig utbytte av det? Det er viktig at man plasserer panelet slik man får maksimalt energi utbytte året rundt. På våre breddegrader er det mest vanlig å plassere panelet sydvendt. Andre ting som er vesentlig å tenke på, er når på dagen det er mest energi å hente i forhold til bruk. Uansett hva slags løsninger man finner frem til er det viktig at man ikke plasserer solcellepanelet slik at trær, bygninger, og andre hindringer er i veien for strålene fra solen. Dette er viktig siden et panel kan miste halve ytelsesevnen selv om det bare er en solcelle som er skyggelagt. Hvor mye energi er det behov for? Med behov mener vi at forbruket er forskjellig for de ulike boliger. Noen boliger har større energibehov enn andre, avhengig av antallet i husstanden og størrelsen på boligen. Noen vil kanskje helt å holdent ha all energi fra et eget solcellepanel, noe som vanskelig lar seg gjennomføre i Norge fordi vi i vinterhalvåret ikke har nok soltilstrømmning. Dette kan undersøkes nærmere hos din lokale enøk-spesialist, eller ved meterologiske institutter. Hva skjer når solen ikke skinner? Måten å løse dette problemet på, er å ta i bruk batterier for å kunne lagre energien som er til overs de gangene solinnstrålingen er høyere enn forbruket. Dette kan være en kostbar installasjon, siden slike energilagringsbatterier er noe dyrere enn standard batterier. Disse

8 Avdeling for teknologiske fag Side 9 av 24 batteriene krever et visst vedlikehold og ettersyn for å bevare batterienes funksjonalietet og levetid. Er disse kravene oppfylt vil batteriene optimalt ha en levetid på cirka 20 år. På grunn av at batterierlager kan bli noe kostbart å installere, bør boligen ha nettstrøm i tillegg. På den måten kan man velge mellom nettstrøm og solceller etter som energien er tilgjengelig. 1.3 Miljøforhold Solcelleanlegg knyttet til det elektriske nettet innebærer ingen miljøulemper. Frittstående solcelleanlegg krever et energilager i form av batteri. Disse har begrenset levetid og håndteringen av slike vil kunne gi visse miljøproblemer. Silisiumceller er relativt energikrevende i produksjonen, og den energimessige tilbakebetalingstiden ligger i området 2-5 år. Mer effektive produksjonslinjer og bruk av mindre energikrevende materialer vil trolig komme til å redusere energibehovet. For et komplett solcelleanlegg er tilbakebetalingstiden 5-10 år. Levetiden for en solcelle er lang (ca.30 år), det er derfor batteriet som er den begrensende faktoren. (Kilde: OED-NOU 1998:11). 1.4 Økonomi Kostnadene for å produsere elektrisitet ved hjelp av solceller har gått ned med årene. Fra 1975 til 1990 har prisene gått ned 23 % pr. år. Siden har prisene hold seg mer eller mindre stabile. Solcellepanelene alene vil ikke være nok til å tilføre kraft til systemet. Batterier og regulatorer kommer i tilegg, og vil øke investeringskostnadene. Man regner med at om cirka 10 år, vil prisene være halvert av prisene i dag. (Kilde: Potensialer i fornybare energikilder, rapport fra NTNU april 2001)

9 Avdeling for teknologiske fag Side 10 av 24 Kapittel 2: Solfangere. 2.1 Solfangeranlegg - systembeskrivelse Ved hjelp av solfangere kan man spare inn på strøm- og fyringsutgifter, ved å absorbere solstrålene og utvinne energien til rom- og vannoppvarming. Systemer brukt sammen med solfangere vannbårent varmesystem radiatorer vannoppvarming Vannbårent varmesystem Brukt sammen med et solfangeranlegg blir dette et fullverdig oppvarmingsalternativ til den klassiske måten å varme opp huset sitt på, som er ved hjelp av elektriske varmeovner, ved- eller parafinfyring. Ved hjelp av et nettverk av rør støpt inn i gulvet eller lagt inn i etasjeskilleren blir det oppvarmede vannet pumpet rund i rørsystemet. Vannet vil varme opp gulvet og selve rommet systemet er montert i. Rørsystemet er igjen koblet opp til varmtvannstanken hvor vannet blir varmet opp av solfangerenergi og vanlig elektrisitet. Radiatorer Bygger på samme prinsipp som gulvvarmesystemet, ved at vann føres rundt i rør innbygd i en ramme. Radiatorene henges på vegger, gjerne på loft, kjellere eller andre rom som ikke er i så mye i bruk Vannoppvarming ved hjelp av solfangere Dette kan gjøres ganske enkelt ved å føre rør fra solfangeren til en varmtvannstank. Oppvarmet vann fra solfangeren føres inn nederst i tanken hvor vannet er kaldest, mens det føres ut igjen i tankens midtsjikt. Øverst har vi uttaket som fører vannet fra tanken og ut til vannkranene.

10 Avdeling for teknologiske fag Side 11 av 24 Solfangeren Selve solfangerne, som man gjerne plasserer på taket, er bygd opp av en frontplate som tillater solstrålene å trenge inn i fangeren, og hindrer dem i å reflektere ut igjen. Dette hindrer varmetap. Under topp-platen finner vi en to lags absorbatorplate hvor solstrålene blir tatt opp og varmer opp vannrørene som befinner seg i absorbatorplaten. Se figur I Solarnor sine solfangere er frontplaten laget av Lexan polykarbonat, som er et veldig sterkt plastikkmateriale. Det har bedre isolasjonsevne enn glass, og er sterkere over større flater. Absorbatorplaten er laget av Noryl px507, som er et veldig slitesterkt og lett plastikk- /glassfibermateriale som tåler temperaturer opptil 105 C. Vekten på solfangeren er ca 9,8 kg/m 2, noe som gjør det mulig for et par mann å kunne plassere den på taket. Fangeren festes til undertaket. For optimal utnyttelse av solenergien kan vinkelen på fangeren kontinuerlig endres, ved hjelp av solfangerstativ med mekanisme som beregner best mulig utnyttelsesgrad. I Norge bør fangeren plasseres sydvendt, for å utnytte solenergien på våre breddegrader maksimalt. Når det gjelder vedlikehold av solfangeren må man sørge for at den er ren for støv, pollen og annet som dekker den til. Ellers vil utnyttelsespotensialet svekkes ved at en mindre andel av sollyset enn normalt absorberes. Figur2.1.1 Solfanger i profil. Hentet fra

11 Avdeling for teknologiske fag Side 12 av 24 Opplagringsmuligheter For at det skal være noen hensikt med å bruke et solvarmeanlegg må man ha mulighet til å lagre varmen til et senere tidspunkt. Det vanligste alternativet er å benytte seg av en varmtvannstank hvor vannet oppbevares. Tanken er gjerne laget av syrefast stål med en innvendig emalje som beskytter mot korrosjon. Til å føre vannet til og fra solfanger/varmtvannstank brukes elektrisk drevne pumper som fører vannet fram og tilbake gjennom ventiler fram til bestemmelsesstedet. Kontrollenhet For å kunne kontrollere pumpene, hvor mye og hvor fort vannet skal strømme rundt i rørene eller temperaturen, må man ha en styringsenhet som er koplet til varmtvannstanken. I tillegg er en sensor plassert på solfangeren. Den måler utvendig temperatur og temperaturen på vannet inne i solfangeren. De viktigste oppgavene til den kontrollerende styringsenheten er : 1. Bestemme trykket på vannet som strømmer gjennom rørgangene og solfangeren. Hvis det ikke er så mye sol vil det ta lengre tid å varme opp vannet. Dermed trenger vannet lengre tid i fangeren for å oppnå ønsket temperatur, da vil styringsenheten dempe vannstrømningen til fangeren slik at noe mindre vann sirkulerer. 2. Ved fare for frost vil pumpene automatisk stoppe. Vannet vil da renne ut av solfanger og rør slik at sprekker og brister unngås. 3. Hindre overoppheting ved enten å slutte tilstrømningen av vann, eller øke sirkulasjonshastigheten. 4. Åpne og lukke ventiler ved fare for overbelastning.

12 Avdeling for teknologiske fag Side 13 av 24 Rørsystemet Rørledningene for gulvvarme og rørene til/fra solfanger er laget av plast i dimensjonene mm, og tåler varme opp til ca 90 o C. For å fordele gulvvarmen bedre er det hensiktsmessig å montere varmefordelere på rørene. Disse fordelerne er laget av aluminium og sikrer jevn varmefordeling i gulvet. Se figur Figur Vannrør med fordeler. Hentet fra

13 Avdeling for teknologiske fag Side 14 av 24 Hva skjer og systembeskrivelse Solfangeranlegget varmer opp vannet i bunnen av varmtvannstanken. Det varme vannet fra tankens øvre del gir varme til det vannbårne oppvarmingssystemet, samt at vi har uttak for varmt tappevann. Se figur fdgduytrr : solfanger 2: sensor 3: varmtvann fanger/tank 4: vannbåren gulvvarme 5: elektrisk varmekolbe 6: varmtvannstank 7: ekspansjonstank 8: sjokkventil og trykkmåler 9: sirkulasjonspumpe 10: kontrollenhet 11: kaldvann tank/fanger Figur Oversikt over solfangeranlegg med vannbårent oppvarmingsanlegg. (Hentet fra

14 Avdeling for teknologiske fag Side 15 av Økonomi Hvor stor del av energibehovet kan vi dekke med solfangeranlegg? Solenergi vil ifølge Solarnor på Sør- og Østlandet typisk dekke % av det årlige behovet for oppvarming av rom og vann. Faktorer som spiller inn er geografisk plassering av huset, lokale temperaturforhold, takvinkel og husets retning. Hva blir prisen på energien fra solfangeranlegget? Energiprisen fra selve solvarmeanlegget ligger på ca 0,50 kr pr kwh avhengig av hvor stort anlegg man har, opplyser Solarnor. (Se tabell 2.2.1) Solvarmeanlegget betales ned i løpet av 5-10 år, deretter er en tredel av oppvarmingsutgiftene gratis. Forventet levetid på Solarnors solfangeranlegget er minst 20 år, så man vil altså ha gratis energi ifra solfangeren i år. Tabell Priser for solvarmeanlegg inkludert installasjon, samt strømpris. Solvarmeanlegg beregnet for boareal på m m m m 2 Solvarmeanleggstørrelse m m m m 2 Solvarmeanleggspris kr kr kr kr Distribusjonssystempris kr kr kr kr Totalpris kr kr kr kr Effektiv energipris kr 0,50/ kwh kr 0,47/ kwh kr 0,46/ kwh kr 0,46/ kwh Merk: Montering av solfangere er utelatt da dette tilsvarer kostnaden for legging av takstein. Pris for distribusjonssystem og totalpris inngår ikke i den effektive energiprisen eller lønnsomhetsberegninger, da det er forutsatt at man skal installere et vannbårent varmesystem enten man vil satse på solfangere eller ikke. Hvor mye kan man spare på å installere et solfangeranlegg sammenlignet med å kun bruke elektrisk strøm? Vi tar eksempel i en kjernefamilie som bruker årlig kwh til oppvarming av rom og tappevann til en pris på kr, altså kr 0,50 pr kwh. Hvorav kwh til romoppvarming og kwh til vannoppvarming. Dette vil si at i nedbetalingsperioden, (perioden da alle innkjøps og installasjonskostnader for solfangeranegget er nedbetalt), vil besparelsen pr kwh kun bli fra 0-0,04 kr, eller kr til sammen årlig. Men etter at nedbetalingsperioden er over vil besparelsen være på 0,46-0,50 kr pr kwh, til sammen en kr pr år. (Se vedlegg for utregninger.) Husbanken tilbyr tilleggslån på kr for de som vil investere i solvarme samt et tilskudd på kr.

15 Avdeling for teknologiske fag Side 16 av 24 Med 1 av energien dekket av solfangeranlegget, tilskudd fra husbanken og 3 nedbetalingsperiode på 5 år, vil man kunne spare kr over 15 år før man eventuelt må bytte ut solfangeranlegget. Sammenlignet med en pris på 0,50 kr kwh på elektrisk strøm. Gjennomsnittlig årlig besparelse over 20 år vil være på kr. Drifts og vedlikeholdskostnader Det skal ikke være nødvendig å bytte deler på anlegget, som skal ha en levetid på minst 20 år. Men man må etterfylle vann, da noe av vannet fra varmelageret vil fordampe. Og skylling kan være nødvendig for å fjerne støv innimellom. Energibruken for å drive anlegget (sirkulasjonspumpa) og dets styringsmekanismer er minimal. Driftskostnadene er altså nesten lik null. (Kilde: (Kilde årlig forbruk av energi: 2.3 Miljø Hvilke miljøfordeler får man ved å bruke et vannbårent gulvvarmefordelingssystem i forbindelse med solfangeranlegget? behagelig temperatur overalt, ingen kalde punkter man kan redusere innetemperaturen med en til to grader uten at rommet føles kjøligere forebygger fuktproblemer i gulvet gir liten støvtransport og gjør dermed forholdene for husstøvmidd vanskeligere systemet er skjult anbefales av Norges Astma og Allergikerforbund varme gulv er hensiktsmessig for barn, som tilbringer mye av dagen på gulvet forhindrer tørr luft og brent støv reneste energiformen vi har, uten støy og utslipp (Kilder: Boligoppvarming med vannbåren gulvvarme, Opplysningskontoret for energi og Miljø AS, 1999) (Fleksibel Boligvarme, Oslo Energi Enøk, 1998,www.Solarno.no)

16 Avdeling for teknologiske fag Side 17 av 24 Estetiske momenter Det vannbårne sirkulasjonssystemet er skjult, ingen vegg- eller gulvplass opptas av panelovner eller lignende Solfangeren består av ulike moduler som kan tilpasses husets arkitektur, dette gjør at solfangeren harmonerer godt med husets eksteriør. (Se figur ) (Kilde/bilde:www.solarnor.no) Figur Hus med solfanger på taket.

17 Avdeling for teknologiske fag Side 18 av 24 Forurenser Solfangeranlegget? I bruk forekommer det ingen forurensing fra anlegget, verken i form av støy eller utslipp. Energien lagres og distribueres med rent vann, og solfangeren er laget i resirkulerbart plastmateriale. Men plast er laget av olje, og dette fører med seg utslipp av: karbondioksid og metan som fører til drivhuseffekt nitrogenoksider som kan føre til overgjødsling og forsuring flyktige organiske komponenter som sammen med nitrogenoksider kan danne bakkenær ozon olje og kjemikalier som har innvirkning på det marine dyre- og plantelivet (Kilde: (Kilde: Faktaheftet 2002 Norsk Petroleumsvirksomhet, Olje og energidepartementet, 2002, funnet på )

18 Avdeling for teknologiske fag Side 19 av 24 Kapittel 3: Passiv oppvarming av enebolig. 3.1 Solenergi; gratis lys og varme Sola er en energikilde som alle kan utnytte. Energi fra sola kan være et godt bidrag til boligoppvarmingen. Ved hjelp av tilpasset arkitektur, riktig plassering av huset på tomten i forhold til himmelretningene kan varmeeffekten fra sola økes. I praksis er det mange måter å utnytte solenergien på. Den som foreløpig er viktigst i Norge er passiv solvarme. Under norske klimatiske forhold kan rett arkitektonisk utforming, valg av bygningsmaterialer og bygningens orientering i terrenget redusere oppvarmingsbehovet. For dagens norske bygningsmasse har en estimert at energitilskuddet fra solen til romoppvarming er mellom 10 og 15 % av oppvarmingsbehovet. Dette tilsvarer omkring 3-4 TWh/år, eller 2-3 % av den stasjonære energibruken i landet. Likevel er det et stort potensial for å utnytte en større del av solvarmen med bruk av helt vanlige byggeteknikker og materialer. (Kilde:Rogaland Fylkeskommune). 3.2 Miljøforhold Energi-innstrålingen fra sola til jordkloden hvert år er ganger større enn energimengden som menneskene i verden bruker og mange ganger større enn jordas totale energireservoar. Solenergi er tilgjengelig over hele jorda og relativt likt fordelt mellom landene. I dette perspektivet har solenergi potensial til å bli den viktigste vedvarende energikilen for framtida. Samtidig kan solenergien utnyttes med miljøvennlig teknologi. (Kilde:Norsk solenergiforening). 3.3 Passiv solvarme. Passiv solvarme kan med dagens teknologi redusere oppvarmingsbehovet i et bolighus med %. Nye glass- og vinduskonstruksjoner kan redusere oppvarmingsbehovet i norske bygninger med 30 %. Riktig utnyttelse av dagslyset kan redusere behovet for elektrisk belysning med 75 %. (Kilde:Sintef).

19 Avdeling for teknologiske fag Side 20 av 24 Alle hus nyter godt av passiv solvarme. Enkelte arkitekter og boligbyggere er mer bevisste på å utnytte solvarmen ved å gi huset en spesiell form, og ved å bruke spesielle bygningsmaterialer. 3.4 Praktisk bruk. Ved å orientere bygningenes vinduer mot sola kan vinterstrålene utnyttes på den kalde del av jordkloden til oppvarmingsformål. Dette koster ikke noe ekstra, men er avhengig av hvordan arkitekten tegner strekene sine. I Danmark anslås det at passiv solvarme i bygninger dekker10 prosent av energibehovet; like mye som naturgassen utgjør. (Kilde:Rogaland enøk). Enklest utnytter man solvarmen med en solvegg. En yttervegg i et tungt og mørk materiale som stein eller betong vil absorbere store mengder varme i løpet av en soldag. Varmen transporteres langsomt gjennom veggene slik at man får en varmestrøm inn i rommet også etter at sola er gått ned. (Kilde: Opplysningskontoret for energi og miljø AS). Store syd- og vestvendte vindusflater og glasstilbygg gir også gode energitilskudd, men ettersom varme transporteres hurtig gjennom glass kan man ikke utnytte varmen etter at solen har gått ned. Det forutsettes at man benytter glass av an spesiell kvalitet da glass har relativt dårlig isoleringsemne. I tillegg til husets plassering på tomten, vil man oppnå den største gevinsten dersom man kombinerer de to overnevnte metodene ved å bygge et glasstilbygg/solrom som er adskilt fra resten av bygningen med en godt isolert vegg. I løpet av dagen varmes luften opp i glasstilbygget. Endel av varmen distribueres til resten av huset, og endel absorberes av den isolerte veggen og lagrer varmen. Om natten avgis varmen til resten av huset, samtidig som veggen isolerer mot kald luft. Glasstilbygget vil kunne brukes som ett oppholdsrom store deler av året, uten nevneverdig behov for tillegsoppvarming. Det kan trekkes enkelte paraleller til glassgaten ved Høgskolen i Telemark, selv om dette er en stor variant av glasstilbygget på en enebolig. Prinsippet er det samme. Se fig

20 Avdeling for teknologiske fag Side 21 av 24 Figur Glassgata ved Høgskolen i Telemark, Porsgrunn 3.5 Økonomi Økonomisk sett er det ikke det ikke store kostnader som skal til for å benytte seg av passiv oppvarming. Plasseringen på tomten velger man selv, innenfor de lovlige rammer og slik tegningene er laget. Kostnaden kommer i de tilfeller der bygger ønsker å ekstraisolere enkelte fasader, eller bygge disse i tunge konstruksjoner med stein eller betong. Her kommer reisverk til fratrekk. Det er vanskelig å sette opp et konkret regnestykke, men arkitekter vi har snakket med mente at beløpet var "lite" i den totale byggekostnaden. Den dyreste investeringen vil nok være et glasstilbygg, der prisen kommer an på størrelsen glassflate. Priser på energiglass, inkl. mva: Veggvinduer: ca. 2000kr,-pr.m 2. Takvinduer med laminat: Ca. 3500kr,-pr.m 2. (Kilde: Glassmester Eie, Skien):

21 Avdeling for teknologiske fag Side 22 av 24 Kapittel 4: Konklusjon For et nybygg mener vi det er et anbefalt alternativt å satse på solenergianlegg, som tillegg til tradisjonell elektrisk oppvarming. Unntaket vil være solceller, dette anbefales til større bygg da investeringskostnadene er store og vil føre til uforholdsmessig lang innsparingstid for mindre bygg. Generelt er solenergi lønnsomt over tid, og man gir byggningen et "spenstig" og arkitektonisk moderne uttrykk. Selv om investeringskostnadene øker, vil det være ekstra økonomisk støtte å hente i form av stipend og utvidede lånerammer fra blant annet husbanken. Dersom det viser seg at nevnte konklusjon ikke er økonomisk gjennomførbar, vil det være et godt og rimelig alternativ å satse utelukkende på passiv oppvarming ved å ta hensyn til plassering og byggningsmaterialer. Man beholder likevel noe av byggningens "moderne" utseende.

22 Avdeling for teknologiske fag Side 23 av 24 Kilderegister: Kapittel 1: Offentlig utredning NOU 1998: 11 Kapittel 2: Kapittel 3:

23 Avdeling for teknologiske fag Side 1 av 7 Innholdsfortegnelse,vedlegg VEDLEGG BEREGNINGER TIL KAPITTEL VEDLEGG DETALJBESKRIVELSE AV SOLCELLER KAPITTEL

24 Avdeling for teknologiske fag Side 2 av 7 Vedlegg 1 Beregninger til kapittel 2 Pris for vannbårent varmesystem inngår ikke i beregningene, da dette er en forutsetning at man skal innstallere enten man vil satse på solfangere eller ikke. Gitt et årlig forbruk for romoppvarming og vannoppvarming med pris. (kilde:www.enok.no) Romoppvarming kwh 5 500,- + Vannoppvarming kwh 1 750,- = Rom- og vannoppvarming kwh 7 250,- Energipris: _ kwh _ kr Regner med som utgjør: = 0,50 kr/kwh 1 av energibehovet til rom- og vannoppvarming dekkes av solfangeranlegget, _ kwh = kwh 3 Pris med elektrisk strøm for 1 av behovet: kwh * 0,50 kr = kr Pris med solfangerenergi for 1 av behovet: kwh * 0,46 kr = kr Maksimal årlig besparelse med solfangeranlegg i nedbetalingsperiode på 5 år: Pris elkraft 2 416,- - Pris solfangerenergi 2 223,- = Årlig besparelse i nedbetalingsperiden 193,- Årlig besparelse etter nedbetalingsperioden: Rom- og vannoppvarming med elkfraft 7 250,-

25 Avdeling for teknologiske fag Side 3 av 7-1 av energien som vi nå får gratis fra solfangeranlegget ,- = Årlig besparelse etter nedbetalingsperioden 4 834,- Maksimal besparelse over 20 år: (Forutsetter en elpris på 50 øre.) Årlig besparelse i nedbetalingsperiden 193 kr * 5 år = 965,- + Årlig besparelse i etter nedbetalingsperioden kr * 15 år = ,- + Tilskudd fra husbanken ,- = Maksimal besparelse ,- Gjennomsnittlig årlig besparelse: kr / 20 år = kr

26 Avdeling for teknologiske fag Side 4 av 7 Vedlegg 2 Detaljbeskrivelse av solceller kapittel 1 Detaljer: Et silisium atom har 14 elektroner, fordelt på tre ulike skall. De to første er fulle. Det ytre skallet har kun fire elektroner. Et silisium atom vil se etter muligheter for å fylle opp dette (vil ha åtte). For å få til dette vil det dele elektroner med fire av naboatomene. Dette er årsaken til silisiums krystallstruktur. Dette vil si at ren silisium i krystallform egentlig er en veldig dårlig strømleder, fordi alle elektronene er bundet sammen. For å få en solcelle til å fungere forurenser vi silisiumet. La oss se på silisium iblandet et og annet fosfor atom (et per million silisium atom). Fosfor har fem elektroner i sitt ytre skal, ikke fire. Fosfor vil fortsatt binde seg med silisium atomer. Det vil her være et elektron til overs, men det vil i utgangspunktet ikke flyte fritt, elektronet blir holdt på plass av det ekstra positive protonet i fosfor atomets kjerne. Når energi blir tilført ren silisium vil det kunne forårsake at enkelte elektroner vil bryte løs. Disse elektronene vil vandre tilfeldig rundt i krystallstrukturen og se etter tomrom hos andre atomer som har mistet elektroner. Slike frie elektroner kan frakte elektrisk strøm. Men det blir så få av de, at det er lite nyttig i seg selv. Men det forurensede silisiumet er en annen historie. Det viser seg at det trengs betraktelig mindre energi for å slå løs våre ekstra elektroner, fordi de ikke sitter i faste bindinger. De fleste av disse elektronene vil bryte løs, og vi sitter igjen med et betraktelig bedre leder materiale enn ren silisium. Denne forurensings prosessen kalles doping. Når vi doper med fosfor resulterer det i N-type (N for negativ). Negativ på grunn av forekomsten av frie elektroner. Kun en del av cella er av N-type. Den andre delen er dopa med Bor, som har kun tre elektroner i det ytre skallet. Dette resulterer i P- type (P for positiv). Positiv på grunn av fraværet av elektroner (rett og slett hull som ønsker å fylles). Hvor fører dette? Når vi setter sammen N-type og P-type silisium blir det dannet et elektrisk felt. De frie elektronene på N siden som leter etter hull å fylle, ser nå alle hullene på P siden, og de vil strømme over for å fylle dem. Vil så alle de frie elektronene fylle alle hullene? Nei. Hadde det vært tilfelle vil ikke dette vært nyttig i helle tatt. Akkurat i koblingen mellom N- type og P-type vil dette hende og rett og slett skape en barriere, som vil gjøre det vanskeligere og vanskeligere for elektronene og vandre fra N side til P side. Dette elektriske feltet (barrieren) vil ha en diode funksjon. Tillate (til og med dytte) elektroner å flyte fra P side til N

AventaSolar solvarme A NEW GENERATION OF ENERGY TECHNOLOGY

AventaSolar solvarme A NEW GENERATION OF ENERGY TECHNOLOGY A NEW GENERATION OF ENERGY TECHNOLOGY AventaSolar solvarme Aventa tilbyr effektive solvarmesystemer, som er spesielt egnet for estetisk bygningsintegrasjon. Systemene kan brukes i både små og store prosjekter

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

a new generation solar technology!

a new generation solar technology! a new generation solar technology! AventaSolar solvarme Ved å utnytte solinnstrålingen som naturlig faller på bygget ditt i rikelige mengder, blir du delvis selvforsynt med varme og dermed mer uavhengig

Detaljer

Solceller i arkitekturen

Solceller i arkitekturen Oktober 2012 Solceller i arkitekturen GETEK Kostnader Ser man solcelleanlegget som et rent kraftverk vil denne formen for energi bli relativ rimelig. Dersom forholdene legges til rette kan GETEK levere

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert

Detaljer

GETEK AS G E T E K e n e r g i f o r m i l j ø e t

GETEK AS G E T E K e n e r g i f o r m i l j ø e t GETEK AS Energi fra solen! Del II energi uten strømnett Asbjørn Wexsahl, Daglig leder GETEK AS Utgammel Litt om meg Utdanning etter videregående Befalsskole NTH- fysikk Stabsskole Praksis Ansvar for en

Detaljer

Integrerte elektroniske persienner

Integrerte elektroniske persienner Integrerte elektroniske persienner Vinduer med integrerte persienner er mer en skjerming av sjenerende sollys. Produktet i seg selv reduserer energibehovet i bygg gjennom økt isolering i glasset, og redusert

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Solenergi og solceller- teori

Solenergi og solceller- teori Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...

Detaljer

Solceller. Josefine Helene Selj

Solceller. Josefine Helene Selj Solceller Josefine Helene Selj Silisium Solceller omdanner lys til strøm Bohrs atommodell Silisium er et grunnstoff med 14 protoner og 14 elektroner Elektronene går i bane rundt kjernen som består av protoner

Detaljer

Solvarme i Nordland Et VRI projekt. Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv

Solvarme i Nordland Et VRI projekt. Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv Solvarme i Nordland Et VRI projekt Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv Hva handler det om Hva er solvarme Simuleringsforsøk av solinnstråling i Nordland Bruk

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14 Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

- Vi tilbyr komplette løsninger

- Vi tilbyr komplette løsninger Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.

Detaljer

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59 TERMOGENERATOREN (Rev 2.0, 08.04.99) 59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59.2 Oppgaver Legg hånden din på den lille, kvite platen. Hva skjer?

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Komfort med elektrisk gulvvarme

Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Varme gulv - en behagelig opplevelse Virkemåte og innemiljø Gulvoppvarming med elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde.

Detaljer

Informasjon til lærer

Informasjon til lærer Lærer, utfyllende informasjon Fornybare energikilder Det er egne elevark til for- og etterarbeidet. Her får du utfyllende informasjon om: Sentrale begreper som benyttes i programmet. Etterarbeid. Informasjon

Detaljer

Behov for ettervarming av varmtvann [%] 35 4,6 45 55 45 3,7 65 35 55 2,9 85 15

Behov for ettervarming av varmtvann [%] 35 4,6 45 55 45 3,7 65 35 55 2,9 85 15 Montasje av varmesystem mot vannbårne varmepumper. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av

Detaljer

62.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.

62.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 62 SOLCELLER (Rev 3.0, 08.04.99) 62.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 62.2 Oppgaver Slå på lampa som er en "liksom-sol" ved å trykke på knappen

Detaljer

Norge jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des SUM. Vestlandet 75 223 412 604 878 829 845 756 508 264 134 66

Norge jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des SUM. Vestlandet 75 223 412 604 878 829 845 756 508 264 134 66 Side 1 av 6 Datablad for solfanger system TV 5+5 840 Tappevann og vannvarme 12 m2 solfanger - 840 liter tank Solfanger: Beregnet varmefangst per år: 5594 kwh ( Østlandet - 30 takvinkel mot syd). Total

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse!

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! PRODUKTBLAD Viftekonvektorer vannbårne Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! 2 års garanti Jula Norge AS Kundeservice: 67 90 01 34 www.jula.no 416-087,

Detaljer

ENERGISENTRAL FOR BOLIGER

ENERGISENTRAL FOR BOLIGER K-PI Energisentraler Versjon: 0410 Erstatter: 1209 Produktbeskrivelse ENERGISENTRAL FOR BOLIGER Aventa as, Trondheimsveien 436 a, N- 0962 OSLO, NORWAY tel: +47 22 16 14 10, fax: +47 22 16 14 11 e-post:

Detaljer

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing? Miljø Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken Hvorfor energisparing? Drivhuseffekten global oppvarming klimakatastrofer Fossile energikilder tømmes kommende global

Detaljer

Intelli-heat Vakumrørsolfanger Vakuumrørsolfangerens (Intelli-heat) fordeler: ARNE BERGLI AS Arne Bergli AS

Intelli-heat Vakumrørsolfanger Vakuumrørsolfangerens (Intelli-heat) fordeler: ARNE BERGLI AS Arne Bergli AS Intelli-heat Vakumrørsolfanger Vakumsolfanger består av et indre og et ytre glassrør av høy kvalitet og utført i solid borosilikatglass med vakum i mellom som gir god isolering. Røret har samme oppbygging

Detaljer

vannbåren gulvvarme Miljøbevisst oppvarming

vannbåren gulvvarme Miljøbevisst oppvarming vannbåren gulvvarme Miljøbevisst oppvarming VANNBÅREN GULVVARME Variant VVS Norge AS Narverødveien 47 3113 Tønsberg +47 95 11 41 70 firmapost@variantvvs.no variantvvs.no Innhold Vannbåren gulvvarme 4 Variant

Detaljer

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Innspill til nye tema i Byggforskriften (TEK): KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Dag A. Høystad Norges Naturvernforbund

Detaljer

Norge jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des SUM. Vestlandet 90 267 494 725 1 054 995 1 014 907 609 317 161 79 6 713

Norge jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des SUM. Vestlandet 90 267 494 725 1 054 995 1 014 907 609 317 161 79 6 713 Side 1 av 6 Datablad for solfanger system TV 6+6 840 System med platevarmeveklser for andre varmekilder 14,4 m2 solfanger - 840 liter tank Solfanger: Beregnet varmefangst per år: 8391 kwh ( Østlandet -

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Farstad, Torstein Otterlei Ingeniørfaglig innføring SKSK 10. juni 2015 Innhold Innledning... 1 Forståelse... 2 Bruksområder... 3 Operasjoner i Norge... 3

Detaljer

Solvarme i kombinasjonssystemer

Solvarme i kombinasjonssystemer Solvarme i kombinasjonssystemer Gasskonferansen 2015 Oslo 24.mars 2015 Åse Lekang Sørensen Norsk solenergiforening www.solenergi.no Solvarme i kombinasjonssystemer Presentasjon: Kort om Norsk solenergiforening

Detaljer

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Kosmos YF. ENERGI FOR FRAMTIDEN: Solfangere og solceller Figur s Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte. Solfanger.

Kosmos YF. ENERGI FOR FRAMTIDEN: Solfangere og solceller Figur s Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte. Solfanger. ENERGI FOR FRAMTIDEN: Solfangere og solceller Figur s. 190 Solfanger Lager Forbruker Pumpe/vifte Solfanger. Varmt vann Beskyttelsesplate Luft Mørk plate Isolasjon Kaldt vann Tverrsnitt gjennom solfanger.

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt?

Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt? Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt? Fritjof Salvesen KanEnergi AS NVE Energidagene 2008 RÅDGIVERE Energi & miljø KanEnergi AS utfører rådgivning i skjæringsfeltet mellom energi, miljø, teknologi

Detaljer

Energien kommer fra sola Sola som energikilde. Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT

Energien kommer fra sola Sola som energikilde. Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT Energien kommer fra sola Sola som energikilde Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT Momenter i denne presentasjonen Sola som energikilde - hva er solenergi?

Detaljer

Solceller. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap

Solceller. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Manual til laboratorieøvelse for elever Solceller Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Formå l Dagens ungdom står ovenfor en fremtid

Detaljer

Datablad for solfanger system TVE 6 840 Solfanger og vannkappe vedovn eller annen varmekilde 7,2 m2 solfanger 840 liter tank

Datablad for solfanger system TVE 6 840 Solfanger og vannkappe vedovn eller annen varmekilde 7,2 m2 solfanger 840 liter tank Side 1 av 8 Datablad for solfanger system TVE 6 840 Solfanger og vannkappe vedovn eller annen varmekilde 7,2 m2 solfanger 840 liter tank Solfanger: Beregnet varmefangst per år: 4195 kwh ( Østlandet - 30

Detaljer

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1 Passivhusseminar Grimstad 25.september 07 Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest Side 1 Løvåshagen pilotprosjekt Forkantsatsing 2,5 års samarbeid Tema: Passivhus, UU og Byggeskikk Kompetansetilskudd

Detaljer

Slipp solen inn i huset! Vår infrarøde oppvarming bringer velgjørende varme.

Slipp solen inn i huset! Vår infrarøde oppvarming bringer velgjørende varme. Slipp solen inn i huset! Vår infrarøde oppvarming bringer velgjørende varme. www.sunjoy.no morgendagens intelligente oppvarming! morgendagens intelligente oppvarming Premium Infrarøde Oppvarmingssystemer

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solfanger. Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com. Versjon: 15.01.14

Manual til laboratorieøvelse. Solfanger. Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com. Versjon: 15.01.14 Manual til laboratorieøvelse Solfanger Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com Versjon: 15.01.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

Utfasing av oljefyr. Varmepumper, biovarme og solvarme. Mai 2012 COWI. Jørn Stene

Utfasing av oljefyr. Varmepumper, biovarme og solvarme. Mai 2012 COWI. Jørn Stene Utfasing av oljefyr Varmepumper, biovarme og solvarme Jørn Stene jost@cowi.no AS Divisjon Bygninger NTNU Inst. energi- og prosessteknikk 1 Mai 2012 Pelletskjel eller -brenner Uteluft som varmekilde Jord

Detaljer

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11 Innspill til Energiutvalget Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11 Om Norsk solenergiforening - En ikke-kommersiell organisasjon som på frivillig basis arbeider

Detaljer

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler For dem uten vannbårne systemer Viktig når en konverterer fra fossilolje til varmepumpe? Et tradisjonelt radiatoranlegg er 80/60 anlegg. Hva er 80/60 anlegg?

Detaljer

10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling. www.bgm.no. v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter. Arkitekt Bengt G Michalsen AS, Grimstad

10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling. www.bgm.no. v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter. Arkitekt Bengt G Michalsen AS, Grimstad 10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter i forkant BGM arkitekter Arkitektur Arealplan Formidling Offentlig bygg Næringsbygg Leilighetsbygg Bolig/fritidsbolig

Detaljer

Solfanger. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap

Solfanger. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Manual til laboratorieøvelse for elever Solfanger Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com Formå l I dette forsøket skal du lære mer

Detaljer

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,

Detaljer

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Skjer energiomleggingen av seg selv? Hvorfor bruke vannbåren varme i energieffektive bygg? Marit Kindem Thyholt og Tor Helge Dokka 1 Innhold Fremtidens bygg med

Detaljer

Kunstgresseminaret 12.10.2011. Jordvarme til undervarme, IL Jardar. Stikkord.

Kunstgresseminaret 12.10.2011. Jordvarme til undervarme, IL Jardar. Stikkord. Kunstgresseminaret 12.10.2011 Jordvarme til undervarme, IL Jardar. Stikkord. IL JARDAR: fleridrettslag Slependen; hopp, langrenn, sykkel håndball og fotball, fotball størst. Ca 1300 medlemmer. Jeg: Vært

Detaljer

Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD

Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. www.alpha-innotec.no 3 Wärme pumpen Natur bewahren Varmepumper er fremtidens

Detaljer

I/Pro/2240 12 Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER

I/Pro/2240 12 Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER NOTAT SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: 73 59 26 20 Telefaks: 73 59 82 85 GJELDER Borgen skole. Solskjermingssystemer

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Referanser. - luft- vann varmepumpe montert i privatboliger

Referanser. - luft- vann varmepumpe montert i privatboliger Referanser - luft- vann varmepumpe montert i privatboliger 1 kwsmart - SMART OPPVARMING I de følgende referansene har vi tatt utgangspunkt i faktisk energiforbruk før og etter installasjon av kwsmart.

Detaljer

Tappevannsoppvarming. System

Tappevannsoppvarming. System Tappevannsoppvarming Tappevannsforbruket varierer sterkt over døgnet og har i boliger en topp om morgenen og om kvelden. Vannet i nettet varierer litt over årstidene og kan gå fra 5 12 C når det tappes

Detaljer

Informasjon om varme til bolig & næring

Informasjon om varme til bolig & næring Informasjon om varme til bolig & næring Generelt om varme fra Lyse Boligen din er tilknyttet Lyses fjernvarmenett. Varmen fra Lyse vil sørge for at du i mange år fremover nyter godt av en miljøvennlig

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Luft-vann varmepumpe. - smart oppvarming

Luft-vann varmepumpe. - smart oppvarming Luft-vann varmepumpe - smart oppvarming Smart oppvarming Smart sparetiltak Ved å installere kwsmart luft-vann varmepumpe vil det totale energiforbruket i boligen din reduseres betraktelig. Strømregningen

Detaljer

NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9. Laboppgave. Elevverksted Solceller. Navn elever

NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9. Laboppgave. Elevverksted Solceller. Navn elever NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9 Laboppgave Elevverksted Solceller Navn elever Solcellen Solcellen som brukes i dette forsøket er laget av silisium som har en maksimal virkningsgrad

Detaljer

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel.

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel. Varmepumpe luft vann. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde står ikke

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger Knut Olav Knudsen 60% synes boliger med oljefyr er mindre attraktive enn andre boliger En oljekjel slipper ut like mye CO 2 tilsvarende 5 biler. I en undersøkelse

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

Kolbjørn Olsen AS MålselvSenteret Bardufoss Tlf: 77830303

Kolbjørn Olsen AS MålselvSenteret Bardufoss Tlf: 77830303 Montering og bruk av IR Sauna JS 160 Kjære kunde. Gratulerer med IR sauna. Før du monterer og tar i bruk din IR Sauna les gjennom monterings og bruksanvisningen nøye. Forord I en infrarød sauna brukes

Detaljer

Utvid ditt hjem. Med en vinterhage tilpasset norske forhold

Utvid ditt hjem. Med en vinterhage tilpasset norske forhold Utvid ditt hjem Med en vinterhage tilpasset norske forhold Finn din stil Vinterhage CMC 50.HI Nyt det skiftende været fra sofakroken. Med Schücos vinterhagesystem CMC 50.HI får du et ekstra rom i hjemmet.

Detaljer

Informasjonsbrosjyre

Informasjonsbrosjyre Infor masjonsbrosjyre Boliggass fra Norsk Gassnett Norsk Gassnett CO 2 - AVGIFT Stortinget har vedtatt at det skal innføres CO2-avgift på bruk av naturgass og LPG fra 1. september 2010. Selskapene som

Detaljer

Informasjon om energieffektive varmeløsninger. Varmepumpe. et smart alternativ til panelovnene

Informasjon om energieffektive varmeløsninger. Varmepumpe. et smart alternativ til panelovnene Informasjon om energieffektive varmeløsninger Varmepumpe et smart alternativ til panelovnene Varmepumpe gir behagelig oppvarming og lavere strømutgifter En varmepumpe gir deg varme til boligen din. Mange

Detaljer

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen?

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen? TENK SMART NÅR DU REHABILITERER Hvordan heve komforten og senke strømregningen? REDUSER VARMETAPET Etterisolering gir lavere energiutgifter, bedre komfort og øker verdien på boligen din. ISOLERING Loft

Detaljer

energikilder og bygninger Bellonahuset og Vulkan: Synergier mellom Solvarme i Guro Nereng, Bellona og Solenergidagen 2011 Jo Helge Gilje, SGP

energikilder og bygninger Bellonahuset og Vulkan: Synergier mellom Solvarme i Guro Nereng, Bellona og Solenergidagen 2011 Jo Helge Gilje, SGP Solvarme i Bellonahuset og Vulkan: Synergier mellom energikilder og bygninger Guro Nereng, Bellona og Jo Helge Gilje, SGP Solenergidagen 2011 Bellona, SGP Bellona: Internasjonal miljøorganisasjon, stiftet

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Driftskonferansen 2010. Fra panelovner til radiatorer. Presteløkka III. Terje Helgesen

Driftskonferansen 2010. Fra panelovner til radiatorer. Presteløkka III. Terje Helgesen Driftskonferansen 2010 Fra panelovner til radiatorer Presteløkka III Terje Helgesen Presteløkka III noen faktaopplysninger Borettslag. Ligger på østsiden av Fredrikstad ved Gamlebyen Består av 10 separate

Detaljer

Passiv klimatisering

Passiv klimatisering Passiv klimatisering - Betong med fortrinn som energisparer i bygg - Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Disposisjon Passiv/naturlig klimatisering, hva og hvorfor Utnyttelse av tung bygningsmasse/betong/termisk

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

KJØPSVEILEDER. Hjelp til deg som skal kjøpe. Pelletskamin. 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming

KJØPSVEILEDER. Hjelp til deg som skal kjøpe. Pelletskamin. 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming KJØPSVEILEDER Hjelp til deg som skal kjøpe Pelletskamin 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming La oss hjelpe deg! Rådene i denne brosjyren er generelle.

Detaljer

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR Et plusshus er en bygning som igjennom driftsfasen genererer mer fornybar energi enn hva den forbruker

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Solenergi i Energimeldingen

Solenergi i Energimeldingen Solenergi i Energimeldingen Møte med Eli Jensen Olje- og energidepartementet 27.august 2015 Åse Lekang Sørensen og Yngvar Søetorp Norsk solenergiforening www.solenergi.no Norsk solenergiforening En ikke-kommersiell

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

- 1 - Oslo, 14. september 2006

- 1 - Oslo, 14. september 2006 - 1 - Kommunal- og regionaldepartementet Bolig- og bygningsavdelingen Postboks 8112 Dep. 0032 Oslo Oslo, 14. september 2006 Kommentarer til de tekniske forskriftene til plan- og bygningsloven (TEK) og

Detaljer

Bruks- og installasjonsveiledning

Bruks- og installasjonsveiledning Bruks- og installasjonsveiledning Laddomat 31 Oslo/Sandvika Tel: 67 52 21 21 Bergen Tel: 55 95 06 00 Moss Tel: 69 20 54 90 www.sgp.no Laddomat 31 Laddomat 31 regulerer automatisk ladningen mellom hovedtanken

Detaljer

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987 nyere bolig bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig Fremtidens energiløsninger gode å leve med BOLIG bygd etter 1987 De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter

Detaljer

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Istad Kraft AS Tom Erik Sundsbø energirådgiver 1 Energitilgangen bestemmer våre liv.!! 2 Energitilgangen bestemmer våre

Detaljer

Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering

Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering Det smarteste du kan gjøre med boligen din Best Best i det i lange det lange løp løp Smart, smartere, smartest Har du en bolig med vannbåren

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Lekkasjetest og termografisk kontroll av enebolig.

Lekkasjetest og termografisk kontroll av enebolig. www.miljøprofitt.no post@miljoprofitt.no org.nr. 998 052 769 tlf. 90813129 Lekkasjetest og termografisk kontroll av enebolig. Oppdragsgiver: Silje og Stian Sandheim Rønning. Adresse: Eikhaug 26. 3729 Skien.

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

VANNBÅREN VARME OG VARMTVANN varmesentral med varmepumpe

VANNBÅREN VARME OG VARMTVANN varmesentral med varmepumpe komfort for fremtiden Tilpasset NYBYGG REHABILITERING BYTTE FRA OLJEFYR VANNBÅREN VARME OG VARMTVANN varmesentral med varmepumpe INNHOLD HVORFOR VELGE MITSUBISHI ELECTRIC 3 TEKNOLOGI 4 VANNBÅREN GULVVARME

Detaljer

Jäspi Acku. Nyhet! Effektiv, holdbar, lett og syrefast tappevannspiral. Nyhet! Jäspi Hybridakkumulator. www.kaukora.fi. 500 og 700 l akkumulatorer

Jäspi Acku. Nyhet! Effektiv, holdbar, lett og syrefast tappevannspiral. Nyhet! Jäspi Hybridakkumulator. www.kaukora.fi. 500 og 700 l akkumulatorer Jäspi Acku og 700 l akkumulatorer Nyhet! Jäspi Hybridakkumulator -160 og 700-200 Nyhet! Effektiv, holdbar, lett og syrefast tappevannspiral www.kaukora.fi Jäspi Acku, 700, 1, 2000 og 3000 l akkumulatortanker

Detaljer

Den nye generasjon lydabsorbenter

Den nye generasjon lydabsorbenter Den nye generasjon lydabsorbenter DeAmp tilbyr en helt ny type fiberfrie lydabsorberende paneler i harde materialer som metall og plast. Dagens lydabsorbenter av porøse materialer avgir over tid astma-

Detaljer

Nettilknyttet solcelleanlegg

Nettilknyttet solcelleanlegg Nettilknyttet solcelleanlegg Oktober 2012 www.getek.no GETEK N e t t i l k n y t t e t solcelleanlegg i bygg. Selv så langt mot nord som i Norge kan man ha god nytte av solenergi. Pga. vår lange sommer,

Detaljer