UNIVERSITET I OSLO. Institutt for informatikk. Prosjekt Oppgave. Prosjekt navn: =IFI

Transkript

1 UNIVERSITET I OSLO Institutt for informatikk Prosjekt Oppgave. Prosjekt navn: =IFI Navn: Andreas Nicolai Røed (andrenro) Jonas Meier Strømme (jonasmst) Dan Truong Le (dantl) Tomas Sæbu (tomasss) Audun Hovslien(audunhov) Emne: INF1510: Bruksorientert Design Innleverings Frist:

2 Forord. Denne rapporten er et resultat av et samarbeid mellom fem studenter ved Universitet i Oslo ved Instituttet for Informatikk (IFI) vårsemesteret Formålet ved denne rapporten er å få en dypere forståelse av bruksorientert design. Denne første rapporten innholder startpunktet i prosjektet som vil bestå av målene med prosjektet, målgrupper, undersøkelsesmetoder, prosjektplan. Hovedtema for dette prosjektet er smarte omgivelser. Prosjektgruppen velger selv et undertema som ligger innenfor hovedtema. Siden dette bare er starten av prosjektet så har prosjektgruppen bestemt å ha et åpent undertema slik at vi kan undersøke flere behov og derfor ikke fokusere kun på et spesifikt tema. (Punkt 3: Tema). Vi har også bestemt oss for å benytte flere metoder for undersøkelse av krav og behov slik at vi kan få et bredere perspektiv på temaet vi har valgt. Vi har bestemt at i vår analyse skal vi prøve å være mest mulig nøytrale, dvs. ikke prøve å lage prototypen ifølge våre meninger og våre krav men heller prøve å lage noe mer i retningen av hva brukeren vil ha. Tilslutt vil vi takke gruppelærere og emneprofessorer Tone Bratteteig og Roger Antonsen for veiledning og forelesninger. 2

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s.4 2. Gruppe Presentasjon s.4 3. Tema s.5 4. Mål s Mål s Begrunnelse s.6 5. Målgruppe s.7 6. Behov s.8 7. Prosjektplan og videre planlegging s Plan s Planlegging s.9 8. Datainnsamling s Intervju, Spørreundersøkelse og Observasjon s Observasjon s Intervju s Spørreundersøkelse s Konklusjon s Kildehenvisning s Appendiks s Appendiks A - Litt Smarte Ting s Appendiks B - Samtykkeerklæring s Appendiks C - Gruppeavtale 1 s Appendiks D - Gruppeavtale 2 s Appendiks E - Prosjektmøte skjema s Appendiks F - Veiledning før gruppemøte s.24 3

4 1. Innledning Denne rapporten inneholder tema som er valgt i dette prosjektet, en kort beskrivelse av prosjektgruppen, mål og målgruppen som er valgt for dette prosjektet og en prosjektplan som inneholder metoder og begrunnelser. Rapporten vil også inneholde en konklusjon som oppsummere hva vi har bestemt. Rapporten vil også inneholde noen skisser prosjektgruppen har laget som kan vise hva slags problemer grupper har tenkt å løse, men disse skissene er ikke prototyper(ikke low fidelity) men heller en beskrivelse av problemer som kan bli løst ved hjelp av arduino. (Disse skissene er bare hvordan vi har tenkt, men vi må fortsatt undersøke for å se hvordan brukere kan tolke våre ideer. (Forebehold: Skissene er tegnet for hånd og kan derfor se unøyaktige ut i rapporten)). 2. Presentasjon av gruppen Denne prosjektgruppen ble dannet fordi flere av medlemmene har jobbet sammen tidligere i et annet prosjekt i emnet INF3290 Store og komplekse informasjonssystemer. Det var kun et medlem som ble rekruttert fordi han var en venn av et annet medlem. Alle i prosjektgruppen har hatt emne INF1500 introduksjon til design, bruk og interaksjon. Denne prosjektgruppen består av: Andreas Nicolai Røed Gruppeleder Audun Hovslien Utviklingssjef Jonas Meier Strømme Utvikler Dan Truong Le - Utvikler Tomas Sæbu - Utvikler Selv om vi har gitt roller til noen av gruppemedlemmene vil ikke det bety at de har noe mer makt enn de andre medlemmene. Titlene er kun ment å gi struktur og orden i prosjektgruppen. Ideen bak dette er at vi kan få orden og fokusere videre på prosjektet. Motto i gruppen er: det finnes ingen dumme ideer dvs. at alle i gruppen kan komme med en idé eller innspill, så vil gruppen alltid vurdere det som blir sagt, slik at vi kan skape et godt arbeidsmiljø. Prosjektgruppen har også blitt enig om at det alltid er flertallet som bestemmer hvis et tema/emne blitt tatt opp til diskusjon. Hvis det blir uenigheter blant medlemmene så vil vi stemme over det. Før gruppen begynte å samarbeide skrev alle gruppemedlemmene under på 2 kontrakter. Kontraktene inneholder regler, rutiner og ansvarsforhold 1 for å skape tillit og et godt arbeidsmiljø. Vi har også satt opp at et av gruppemedlemmene får rollen som møteleder. Dette går på rundgang. Det vil også bli dokumentert hva som skjer i på hvert enkelt møte slik at det blir enklere å se tilbake på tidligere møter. 2 Alle på gruppen har hatt emne inf1500. Gruppens profil består av bred kunnskap innenfor informatikk ved at flere av medlemmene er på tredje studieåret i informatikk. Det vil si at alle medlemmene har forskjellige kunnskaper innenfor informatikk men vi har bestemt at vi skal prøve så godt vi kan for å lære hverandre nye ting (en persons svakhet kan være en annen person sin sterke side). 1 Kontraktene ligger i Appendiks C og D. De inneholder som sagt hva slags regler grupper har satt opp og hvilke ansvar hver person har. 2 Appendiks E og F inneholder skjemaer for dokumentering av gruppemøtene. Appendiks E inneholder dokumentering mens møte foregår og Appendiks F inneholder en veiledning til hva som skal diskuteres før et møte, slik at alle kan komme forberedt. 4

5 Prosjektgruppen møtes på skolen en til to ganger i uken, men sosiale medier benyttes ved behov. 3. Tema Oppgaven sier at tema for dette prosjektet er smarte omgivelser. Det vi legger i smarte omgivelser er at det er noe teknologisk og smart i en omgivelse. Vi har valgt å fokusere på smarthus med retning mot litt smarte ting. Med det mener vi flere mindre, og enklere, innretninger som til sammen utgjør ett samlet system. Tanken er å utvide smarthuset slik vi kjenner det i dag til å omfatte flere områder enn automatisk lys-, temperatur- og adgangskontroll. Vi håper å kunne forbedre både effektivitet og komfort i et gitt miljø. Temaet vi har valgt er foreløpig nokså åpent, begrunnelsen for dette er at vi vil ha flere muligheter, slik at vi ikke kun fokuserer på en ting fra starten. Vi forsøker imidlertid å fokusere på et smarthus slik at vi kan begrense omfanget noe. Det er ikke dermed sagt at den eventuelle løsningen er begrenset til bruk i et såkalt smarthus. 3 figur 1: Brainstorming av ideer til smarte omgivelser. 3 Appendiks A inneholder skisser og tegninger med retning mot litt smarte ting i et smart hus. (Det er bare å vise hvordan vi har tenkt) 5

6 4. Mål Da vi hadde bestemt oss for et tema måtte vi utarbeide et mål for å vite hva vi skulle gjøre videre. Prosjektgruppen tenkte godt igjennom dette og vi kom frem til at husholdning kunne være et godt mål for dette prosjektet. Vi kom frem til dette målet ved å diskutere hvilke muligheter og begrensninger vi hadde for å lage en prototype ved hjelp av arduino. 4.1 Mål Målet vårt er å fokusere på aktivitetene som skjer i en husholdning. Det kan være ting i kjøkkenet eller ting på soverommene som kan forbedres. Det kan også være noe nytt som gjør hverdagen enklere for brukeren. Målet vi har satt oss for dette prosjektet er å løse problemstillingen på en hensiktsmessig og god måte. Problemstillingen vår vil være: Hvordan kan vi forbedre hverdagen til et menneske ved hjelp av litt smartere ting? Problemstillingen vår er ganske åpen og kan besvares på mange forskjellige måter. Derfor vil vi innhente data fra forskjellige kilder og foreta en datainnsamling(intervju, observasjon) for å komme frem til en god løsning for denne problemstillingen. Løsningen vil være to skisserte prototyper, der en av dem vil bli laget. 4.2 Begrunnelse Begrunnelsen vi har for å velge dette målet er at vi syntes at husholdningen vil være en god begrensning innenfor litt smarte ting. Det gjør at vi kan lage et felles system eller lage et individuelt system. Mulighetene vil være store innenfor temaet og målet vi har satt oss, men, som sagt tidligere, hvis en av løsningene våre har en potensiell mulighet til å bli brukt i andre bruksområder enn husholdning så vil vi vurdere det også. Hovedplanen vår vil være en smarthus-løsning bestående av flere elementer, men hvis ikke alt går etter planen har vi en alternativ løsning som vil være at vi konsentrerer oss om færre eller kanskje bare ett av elementene i hovedløsningen. 6

7 5. Målgruppe Målgruppen vår kan egentlig være hvem som helst, men hvis vi skal finne en forbedring i en husholdning, så har vi valgt å dele det inn i mindre grupper: Type Begrunnelse Alder En ung person er kanskje mindre aktiv hjemme enn en som er eldre. Aldersgruppen vi har valgt å fokusere på er 13-19, 20-26, 27-35, 35++ Yrke Hvor man jobber har alltid noe å si og hvor mye man jobber, hvis en person jobber mer enn 8 timer om dagen vil man da kanskje være mindre aktiv hjemme enn de som jobber akkurat 8 timer eller mindre? Er man mer sliten hvis man jobber i et kontor eller i et lager? Bosted Hvor man bor har alltid noe å si i forhold til hvordan husholdningen er. Bor man på landet eller i byområde? Bor man langt fra der man jobber(pendlere)? Familier Familier som består av få eller mange barn har forskjellige vaner. Sivil Status Er man singel og bor alene? Eller har man samboer? Funksjonshemmende De som er funksjonshemmede vil ha problemer å bevege seg i sitt eget hus. Pensjonister De eldre vil kanskje være mindre eller mer aktiv hjemme enn de som er yngre. Begrunnelsen for at vi har delt inn målgruppen slik er at vi vil få en bedre oversikt over målgruppen. Siden målet er å finne ut hvordan vi kan forbedre en husholdning så har alle de faktorene nevnt ovenfor en påvirkning. Derfor syntes vi det er lurt å dele dem inn slik for å innhente mest mulig informasjon fra de ulike kildene slik at vi kan lage en prototype som besvarer vår problemstilling. 7

8 6. Behov Behovet vi vil dekke er av hverdagslig art, vi vil gjøre et hus litt smartere enn det er fra før. Et smart hus/litt smarte ting vil være noe som gjør livet litt enklere for brukerne. Behovet skal dekkes av prototypen vi skal lage. 7. Prosjektplan og videre planlegging Vi har nå forklart hva tema, mål og målgruppen er for dette prosjektet. Denne delen inneholder hvordan planen videre er for å oppnå de målene vi har satt 7.1 Plan Planen vår er å prøve å oppnå det målet vi har satt oss på en bruksorientert måte.. Mulighetene er ganske store siden vi har en slik åpen problemstilling(som nevnt tidligere), men det er også en risikofaktor at vi kan ha problemer med å være kreative slik at vi ikke kan finne en løsning. Det er noen skisser i appendiks A som er lagd for å illustrere ting som kan bli lagd i dette prosjektet men det er noe vi må vurdere etter vi har involvert brukeren. Vi vil prøve å ha en iterativ prosess der vi kan involverte flere brukere mens utviklingen foregår. Et eksempel på en iterativ prosess kan være denne: figur 2: iterativ prosess. Prosjektgruppen har ikke helt bestemt seg på hvilken bestemt iterativ prosess vi vil bruke, men vi vil prøve å ha en iterativ prosess med mest mulig bruker innspill. Vi vil i løpet av de neste møtene ha en eller flere brukere som kommer å evaluere det vi har gjort hittil, dvs. de vil komme og gi oss innspill på tingene vi har diskutert og gjort. Dette vil gi oss brukerens perspektiv på tingene vi allerede har gjort. Utover denne prosessen vil vi ha flere brukere som kommer og gir oss innspill mens vi jobber. 8

9 7.2 Planlegging Vi holder på å lage en mer utdypet plan for prosjektet framover, men dette er kun en midlertidig plan. Uke Program Gruppemøte leder Notat: 6 (6/2 12/2) Danne gruppe Dan 7 (13/2 19/2) Komme frem med ideer Jonas 8 (20/2 26/2) brainstorming Tomas 9 (27/2 4/3) Brainstorming Andreas 10 (5/3-11/3) Bestemme oss for hva vi velger Audun 11 (12/3 18/3) Brainstorming Dan 12 (19/3 25 /3) Jonas 13 (26/3-1/4) Oppsummering Tomas Brukerbesøk 14 (2/4 8/4) Andreas 15 (9/4 15 / 4) Audun 16 (16/4 22/4) Dan 17 (23/4 29/4) Jonas 18 (30/4 6/5) Tomas 19 (7/5 13/5) Andreas 20 (14/5 20/5) Audun 21 (21/5 27/5) Dan Figur 2: midlertidig plan Planen ovenfor viser hvem som skal lede prosjektmøte hver gang og hva tema skal være for det møte. Planen er egentlig ikke helt ferdig og vi prøve å diskutere dette videre med eventuelle brukere. Vi vil også evaluere tingene som har blitt gjort og eventuelt gjøre endringer på dem ved hjelp av forskjellige brukere. Vi vil også seinere i prosessen ha workshop for gruppen vår. Alt er fortsatt under diskusjon og må bli vurdert av brukerne og det er derfor planen ikke er helt ferdig. 9

10 8. Datainnsamling Denne delen inneholder hvilke metoder som vi har tenkt å bruke for å innhente informasjon om litt smarte ting. Vi vil vurdere å diskutere disse metodene med forskjellige brukere for å se om disse metodene er gode nok men hittil er det de vi har vurdert Intervju, Spørreundersøkelse og Observasjon For dette prosjektet har vi valgt å vurdere å ta i bruk både intervjuer og observasjoner. Ved å observere brukere får vi innblikk i folks hverdag. Ved å utføre intervjuer får vi spurt brukeren hva de tenker om vår løsning på eventuelle problemer de måtte ha i hverdagen. Vi nevnte i punkt 5 (målgrupper) at alle mennesker kunne passe inn i vår målgruppe derfor blir det vanskelig for oss å velge ut de brukerne som passer best for vår datainnsamling. Vi vurderer å ta 5-15 observasjoner og deretter 5 intervjuer. Begrunnelsen for at vi vil gjøre flere observasjoner er at det blir lettere å observere flere personer i sitt eget hjem enn kun en person. Hvis vi eventuelt velger kun en person kan det være at vi ikke får innhentet den informasjoner vi trenger. Når vi velger å intervjue fem personer om sine vaner og behov vil vi få innhentet en dybde i informasjonen. Deretter kan vi diskutere resultatet vi har hentet inn fra observasjonen og intervjuet. Vi har også tenkt å ha en spørreundersøkelse for å hente inn mer generell informasjon fra forskjellige brukere etter prototypen er laget. Grunnen til at vi har vurdert spørreundersøkelse, intervju og observasjon er at vi vil hente inn mest mulig dybde og bredde i vår informasjon. Spørreundersøkelsen vil være etter at prototypene er laget slik at vi kan få spurt brukeren om deres mening om vår design. Kandidatene som blir valgt til denne datainnsamlingen vil være anonyme 4 og det er frivillig å delta. Vi har lagd en samtykkeerklæring for å beskytte personvernet til kandidatene til dette prosjektet. Grunnen til dette er at det kan være noe informasjon kandidatene vil holde for seg selv og det vil vi respektere. 4 I følge samtykkeerklæringen gruppen har lagd vil all personvern være beskyttet. Se appendiks B for mer informasjon. 10

11 8.1.1 Observasjon De 5-15 kandidatene som skal bli observert er bekjente eller venner av medlemmer av prosjektgruppen. Kandidatene vil bli presentert for samtykkeerklæringen før noe mer skjer, slik at de blir informert om hvorfor informasjonen blir innhentet. Vi følte at observasjon passet best inn i dette prosjekt fordi vi vil få en dypere forståelse av observasjonsobjektets vaner. Vi får observert brukeren i sine egne omgivelser og vi følte at det er der informasjonen ligger i dette prosjektet. Vi har bestemt å dele observasjonen inn i to grupper, der gruppe A vil bli observert uten innspill av gruppemedlemmene og i gruppe B vil det være kommunikasjon mellom brukerne og gruppemedlemmene. De vil være en bruksorientert observasjon der vi vil innhente innspill fra brukerne Intervju De 5 kandidatene som blir observert vil på et senere tidspunkt også bli intervjuet. Spørsmålene i dette intervjuet vil være basert på en semi-strukturert variant 5. Spørsmålene vil innholde ting som gruppen har diskutert etter at observasjonene er gjort slik at vi kan prøve å finne gode dype spørsmål som kan gi oss mer informasjon om behovene til brukeren Spørreundersøkelse Ved å ha både observasjoner og intervjuet vil vi få en dybde i informasjonen vi henter. Ved å ha en spørreundersøkelse vil vi få en bredde i informasjonen, det vil si at vi får spurt flere mennesker, og det vil gi oss mer innsikt i hvordan de tenker. vi har vurdert å bruke sosiale medier for å gjennomføre denne spørreundersøkelsen, det vil gjøre at flere personer har muligheten til å delta og hjelpe oss med å utvikle en bedre prototype. 9. Konklusjon Konklusjonen vår er at vi har startet prosjektet ganske bra og vi har et godt arbeidsmiljø. Vi har alle skrevet under på kontrakter for hva som kreves av gruppen og hva målet er videre. Vi har vurdert hva slags metoder for datainnsamling vi burde bruke og diskusjonen om hva slags metode vi burde ha under testingen av prototypen, pågår fremdeles. Det er fortsatt mye jobb som skal gjøres i dette prosjektet men vi vil ha en iterativ prosess med mest mulig brukerinnspill gjennom dette prosjektet. 10. Kildehenvisning Bøker: Roger, Sharp and Preece, Interaction Design Beyond human computer interaction third edition John Wiley & Sons Ltd. 5 I følge Interaction Design 3rd Edition så er semi strukturert intervju en kombinasjon mellom strukturert og ikke strukturert intervju variant som har bade åpne og lukket spørsmål. 11

12 12 Appendiks 12.1 Appendiks A: Litt Smarte Ting Skisse 1: Skisse over hvordan vi kan ha med flere emner i vårt prosjekt. 12

13 Skisse 2: Ting som kan forbedres. 13

14 Skisse 3: burde vi lage en liten modell av et smarthus? 14

15 Skisse 4: en skisse over en forbedret løsning til kjøleskap 15

16 Skisse 5: forbedring på vekkeklokke? 16

17 Skisse 6: Forbedring på postkasse? 17

18 Skisse 7: Forbedring på ovn? 18

19 12.2 Appendiks B - Samtykkeerklæring Universitetet i Oslo Institutt for informatikk Prosjektnavn: =IFI INF Bruksorientert Design Informert samtykke/samtykkeerklæring. Dette er en frivilling deltagelse i en datainnsamling ved Universitetet i Oslo ved Institutt for informatikk i emne INF1510 bruksorientert Design. Deltagerne kan i hvilken som helst tid trekke seg fra dette forsøket. Hensikt Hensikten med denne datainnsamlingen er å hente inn informasjon om brukerens behov for å finne ut en løsning/prototype på å forbedre hverdagen til brukeren. Informasjonen som blir hentet inn skal kun bli brukt i dette prosjektet og skal ikke bli delt med andre. All informasjon som blir hentent inn vil være anonymt og medlemmer i dette prosjektet har en taushetsplikt ovenfor deg. Datainnsamlingen vil gå utover at vi holder et intervju og observere deg for å innhente informasjon om hva du gjør mens du er i ditt eget hjem. All personvern vil bli beskyttet og det er kun informasjonen som blir innhentet som blir presentert til en eksamen i dette faget. Alt annet vil være urelevant og vil være beskyttet av medlemmer i denne prosjektgruppen. jeg har lest, hørt og forstått informasjonen og er innforstått med at data/informasjon som prosjektet får av meg brukes i følgende sammenheng prosjekt i INF1510 Bruksorientert Design. Sted, Dato Signatur 19

20 12.3 Appendiks C - Gruppeavtale 1 Gruppearbeidsavtale. Denne kontrakten gjelder for prosjektgruppen =IFI for emne INF1510 Bruksorientert Design vår Som medlem av =IFI skal jeg følge punktene listet opp under. 1. Møte til avtalt tid. Meld fra i god tid dersom du ikke kan. (1 Ha-med-kakepoeng) 2. Gjøre min del av de avtalte arbeidsoppgavene. (10 ha-med-kakepoeng) 3. Levere fra meg slurvete arbeid. (1-5 ha-med-kakepoeng) Premiering. Dersom gruppa oppnår en A, så blir det champiz og spising på alle i gruppa. Sanksjoner. Ha-med-kakepoeng. Dersom en har fått 10 ha-med-kake poeng, må kake medbringes til gruppa. Karakter B eller lavere gir selvpåført buksevann. Dato: 6. mars 2012 Dan Truong Le Tomas Stein Sæbu Andreas Røed Jonas Meier Strømme Audun Hovslien 20

21 12.4 Appendiks D - Gruppeavtale 2 Gruppeavtale 2 for Prosjektoppgave i INF1510 Denne kontrakten gjelder for prosjektgruppen =IFI for emne INF1510 Bruksorientert Design for vår Formål: Formålet med gruppeavtalen er å gjøre gruppearbeidet mye enklere og skape en tillit blant medlemmene i prosjektgruppen. Bruk: Denne kontrakten er gyldig i hele vår semesteret 2012 (januar til juni). Ansvar: Hver enkelt person i prosjektgruppen har et ansvar for å: - Møte opp til avtalt tid - Si ifra hvis man ikke kan møte opp til avtalt tid eller hvis man blir forsinket. - Gjøre de oppgave som blir utdelt - Be om hjelp hvis man har problemer - hvis det oppstår et problem slik at en arbeidsoppgave ikke blir fullført innen fristen så må man be om hjelp og si ifra til de andre gruppemedlemmene. - Lede minst en eller flere prosjektmøter(rullering) og dokumentere møtet. - passe på at informasjon fra datainnsamlingen fra kandidatene blir holdt anonymt og passe på at personvern ikke blir brutt. - delta aktiv i prosjektmøtene/gruppemøtene - levere inn et ryddig og ordentlig arbeid. - være tilgjengelig for kontakt utenom møtetiden Gruppen har ansvar for å: - passe på at alle medlemmer blir hørt (hvis et emne blir tatt opp for diskusjon) - passe på at innleveringsfristene for delprosjekter blir holdt ifølge planen - passe på at alle medlemmer får prøvd diverse arbeidsoppgaver Gruppen har også ansvar for å arbeide i en hensiktsfull og god måte slik at best mulig karakter kan bli oppnådd. Regler og rutiner: Gruppemøte er satt opp til å være tirsdager og eventuelt noen fredager. Men gruppen kan møtes utenom den avtalte tiden hvis nødvendig. Gruppen må også jobbe med sine tildelte oppgaver utenom møtetiden. Gruppemøtene vil bli ledet av minst et gruppemedlem(rullering) og møte vil være dokumenter av skribenten(rullering). Hvis et gruppemedlem ikke har muligheten til å møte opp til et gruppemøte må vedkommende ta kontakt med personen som skal lede det møte. Hvis man ikke kan møte opp til et møte så må man ha en gyldig årsak. Hvis en deltager ikke møter opp og dette gjentar seg vil det bli gitt advarsler. Hvis deltager får mer enn 6 advarsler vil seminarlederen bli kontaktet. Prosjektgruppen vil dele sine dokumenter ved hjelp av google documents slik alle kan bidra til prosjektet uansett hvor man er. 21

22 Konsekvenser: Hvis en person i gruppeprosjektet ikke holder avtalen og ikke følger opp på de oppgavene som skal bli gjort så vil prosjektgruppe i førsterunde prøve å løse problemet internt på en god og ryddig måte slik at alle parter blir fornøyd. Hvis situasjonen ikke forbedres vil gruppen måtte ta det opp med professor eller seminarledere for å prøve å finne en løsning på situasjonen. Hvis en deltager ikke jobber aktiv i prosjektet og skaper problemer for prosjektgruppen så vil gruppen prøve å rydde opp problemet internt men hvis problemer gjentar seg/fremstår og det er før så må deltageren forlate gruppen. Dette gjør at deltager har mulighet for å starte på en annen prosjektgruppe i god tid før prosjektet skal innleveres. Ved underskrift av denne avtalen så vil jeg overholde alle punktene som er beskrevet ovenfor. Tomas Stein Sæbu Dato: Andreas Røed Dato: Jonas Meier Strømme Dato: Audun Hovslien Dato: Dan Truong Le Dato: 22

23 12.5 Appendiks E - Prosjektmøte skjema Prosjekt Møte Skjema Gruppemøteleder: Dato: Skribent: Tema for dagen: Aktivitet for dagen: Notat: Underskrift gruppeleder: Navn Underskrift nestleder: 23

24 12.6 Appendiks F - Veiledning før gruppemøte Veiledning før Gruppemøte Skjema Gruppeleder: Beskjed: Dato for møte: Forarbeid til møte: Notat: Leseveiledning: Notat: 24