I en verden full av kostholdsråd, hva bør en spise?
|
|
- Teodor Carlsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 I en verden full av kostholdsråd, hva bør en spise? Bjørn Olav Rosseland Professor emeritus, NMBU TEFA seminar Kristiansand, 10. mars 2016 Foto: B.O. Rosseland
2 Min barndom var preget av fisk og fiske, også gjeddefiske
3 6/ >108,9 mill. Kjemiske forbindelser Chemical Abstracts Service (CAS) 31/ til 6/3-2016: 11,5 MONTHS! Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3
4 Miljøgifter medfører kostholdsråd! 1230 km 2 kystområder var dekket av kostholdsråd i 2008 Kilde: SFT Miljøstatus
5 Nå når fisk er kommet tilbake mange steder kan vi trygt spise den? Hesthagen og Østborg 2009
6 Miljøgifter Sørlandet = 0 treff
7 Hvilke miljøgifter advarer MD oss mot?
8 Hg species. Den methylerte formen er den som biomagnifiserer! Relativ stabil lang halveringstid 44 to 80 dager Bio Concentration Factor (BCF): BCF Hg = C biota /C water = (WHO 1989)
9 Minamata Utslipp av methyl kvikksølv I avløpsvannet fra Chisso Corporation s kjemiske fabrikk
10 MeHg Økt fokus særlig etter Minnamata ulykken i Japan i 1956 Fram til 1994 har personer død pga Minamata disease (Eto 1997)
11 Hvorfor er MeHg så farlig? MeHg danner kompleks med cysteine, bindes til et Metallothionin. Kroppen tror MethylHg-cysteinyl komplekset er den essensielle aminosyren methionine (mimicry) Dermed transporteres denne fritt over blod/hjerne barrieren og morkaken inn til fosteret MeHg er en NERVEGIFT! MeHg virker som en fri radikal = oksidant! Hvordan kvitte seg med MeHg? Urin og avføring Hår og negler Foster og brystmelk!
12 Carrier et al. (2001) Whole body excretion rates of MeHg is very slow both in fish and mammals. MeHg Fish: Half life: Faeces Blood Liver Hair 323 days for MeHg days for inorganic Hg from diet or water Mammals Kidney Urin days for MeHg in seals or dolphines Brain Body days for MeHg in humans (>50 days in blood)
13 Eating fish in 96 dager with a dose of 101 µgmehg/dag Fish muscle : 0.5 mghg/kg = 500µgHg/kg Meal: 200g = 100 µghg MeHg in human blood 25 ng/ml (μg/l) Critical level in blood
14 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14
15 Kvikksølv er en av fremtidens største miljøproblem. Knyttes til embryo utviklingen. Grønland Hg Blodverdier Høyere Hg innhold i foster enn i mor! Cd Fisk og hval diet er ofte kilde til for høy Hgeksponering av foster og barn Faregrense i blod
16 Kostholdsråd for Hg: US-EPA 1999/2001/2013 UN-FAO/WHO 2003 US-EPA 1999 EU Vanndirektiv Kostholdsråd WHO, US-EPA Omsetningsgrense Norge og EU Gjedde! 16 Generelle befolkningsråd: 70 kg, antall måltider med gitt dose; 1 ppm, 227 g filét = 6 måltider pr. år 0,5 ppm, 227 g filét = 1 måltid pr. måned 0,2 ppm, 227 g filét = 1 måltid pr. uke 16
17 Kostholdsråd SFT/Mattilsynet 2003 Fiskespisende ferskvanns og kannibal fisk Råd til gravide Mattilsynet har innført: landsomfattende kostholdsråd for ferskvannsfisk, på bakgrunn av kvikksølvmålinger. Kostholdsrådene gjelder gjedde, og abbor over 25 cm, og stor ørret og røye (over 1 kilo). Gravide og ammende bør unngå å spise disse fiskeslagene. Andre bør ikke spise slik fisk mer enn en gang i måneden. Men hva er status? Hvordan var det - og hvordan har det blitt?
18 1983 Todalen, Nord Møre 0,02
19 Rosseland 1983 Saudlandsvatn nær Farsund Storsjøen nær Kongsvinger 0,2 0,5 0,2
20 Hvem som spiser hva og hvem betyr mye! (Si meg hvem du spiser - og jeg skal si deg om du er farlig!) Biomagnifisering giftstoffene øker oppover i næringskjeden Ferskvann
21 Hg nivå i stor fiskespisende ørret og røye i Norge, innsjøer WHO Lengde (cm) Fjeld and Rognerud 2002 (SFT-Report)
22 mg Hg/kg (wet weight) mg Hg/kg (wet weight) Randsfjorden Fiskespisende røye ,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0, Fork length (mm) 1,60 83 stk Foto: G.O. Engdahl Engdahl, G.O Evidence of trophic polymorhism in Lake Randsfjorden, Norway. Analyses of morphology, stable isotopes and mercury concentration in Arctic charr (Salvelinus alpinus). Masteroppgave, Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap, 39s. 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0, Age (winters) Engdahl 2006 Omsetningsforbud Anbefalt grenseverdi
23 Det har vært en Hg økning i abbor på nærmere 60% fra 1991 til 2008! SFT/NIVA Rapport: Fjeld og Rognerud 2009 Fig.1. THg i abbor (Perca fluviatilis) i 1991 og 2008 Figure 2. Gj. sn.hg konsentrasjon i abbor bestander fra1991 og 2008 (20 cm eller100 g fisk) ner/2544/ta2544.pdf
24 2012 Øystein Søbye og Sverre Solberg
25 Gjedde i Øyeren Kristian Moseby 2011 B.O. Rosseland: Kostholdsr åd. TEFA 2016
26 Abbor i Øyeren Foto: B.O. Rosseland Photo: B.O. Rosseland Moseby
27 mghg/kg (w.w.) THg i Asp (Aspius aspius) i Øyeren Melding til Mattilsynet om kostholdsråd for Øyeren: Gjedde, abbor, gjørs, og asp 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 Pål Sindre Svae (2011) y = 0,000x 2-0,067x + 1,439 R² = 0,689 P =0,000 F =20,02 Photos: K. Moseby 0,6 0,4 0, Lengde (cm)
28 Øvre Sandvann, Degernes fjella 5 fiskearter Photo: B.O. Rosseland 28
29 Degernes fjella er referanse område for Vanndirektivet i Østfold Salg av fiskekort, særlig rettet mot barnefamilier! Photo: B.O. Rosseland 29
30 Lake Øvre Sandvann - THg in fish Alle arter over 0.2 ppm Hg! Henrik Myreng
31 Perch in Lake Øvre Sandvann Myreng
32 Søk 2/3-2016
33 NRK Norwegian Broadcasting Corporation Innslag basert på Master graden til Henrik Myreng 2013
34
35 UNEP Minamata konvensjonen Januar 2014
36 Nasjonal og Internasjonal konvensjon om Hg Norge: Generellt forbud mot Hg i produkter, med unntak av elektronikk 02/2009 FNs miljøprogram UNEP bestemmer å etablere en bindene Hg avtale (skulle vært ferdig i 2003) Hg er på listen av prioriterte kjemikalier som skal reduseres før 2020
37 Men EU og norske myndigheter har pådyttet sparepærer med Hg til alle husholdinger for å spare elektrisitet!
38 Godkjent merking av sparepærer er et hån mot forbruker sikkerheten! Foto: B.O. Rosseland Foto: B.O. Rosseland
39 Og hvor står det Hg eller KVIKKSØLV! Foto: B.O. Rosseland Foto: B.O. Rosseland
40 Kan vi gjøre noe med innsjøene? Årungen, Ås kommune, ble det fjernet 1198 gjedder, 2237 kg, der 65% > 65 cm. 40 Bjørn Olav Rosseland: Biomarkers in ecotoxicology, also applicable for radioactivity. Yalta, May 2007
41 Det ble fisket gjennom hele sesongen! 41 Bjørn Olav Rosseland: Biomarkers in ecotoxicology, also applicable for radioactivity. Yalta, May 2007 Foto: R. Borgstrøm
42 Ja vi kan gjøre noe med innsjøene! Selektiv utfisking av stor gjedde i Årungen reduserte Hg innholdet med ca. 40%, og POPs innholdet med 35-50% pga biofortynning! Hg reduksjon: Sharma et al. (2008) Sharma et al. (2008) POPs reduksjon: Sharma et al. (2009) Dette krever kontinuerlig oppfølging og er derfor en mer teoretisk tilnærming (dessverre). 42 Bjørn Olav Rosseland: Gjeddekaker som er så godt.kan det være farlig da?
43 Konklusjon Vi har et stort problem med høyt Hg innhold i fiskespisende ferskvannsfisk Størst i områder med høy TOC Generelle kostholdsråd er ikke gode nok <10 cm abbor overskrider grense i Degernes, Østfold Gravide, ammende og mindreårige barn bør ikke spise ferskvannsfisk, med mindre de VET at nivået er lavt nok! Mattilsynet og Miljødirektoratet gjør ikke jobben sin! Får tilsendt resultat som IKKE BRUKES! Påfører oss sparepærer med Hg uten merking! Miljøvernavdelingen i fylkene må ta ansvar og kartlegge nivåer og innføre STEDEGNE kostholdsråd
44 Øvre Sandvann Ørret Lengde = 28,1cm Vektt = 224 g Alder = 5 år 0,59 mg/hg kg w.w. 44
45 Nasjonalt institutt for ernærings og sjømatforskning-nifes Marin fisk og oppdrettsfisk har normalt ikke høy Hg! Hg mg/kg wet weight 0,5 0 EU limit= 0,5 mg/kg våt vekt 0,03 0,03 0,05 0,01 0,04 0,04 Cod Mackerel Saithe Haddock Herring Salmon
Evidence of trophic polymorphism in Lake Randsfjorden?
Evidence of trophic polymorphism in Lake Randsfjorden? Analyses of morphology, stable isotopes and mercury concentrations in Arctic charr (Salvelinus alpinus). Hva var hensikten med prosjektet? Initiativ
DetaljerEndring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden
Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Reidar Borgstrøm og Bjørn Olav Rosseland Institutt for naturforvaltning, UMB Klar sammenheng mellom
DetaljerMiljøgifter i Mjøsa. Statlig miljøgiftovervåking - Bård Nordbø
Miljøgifter i Mjøsa Statlig miljøgiftovervåking - Bård Nordbø Hvorfor overvåker vi? Oppdage miljøproblemer ta tempen på naturen. Påvise uheldig utvikling på et tidlig tidspunkt Argumenter for å gjennomføre
DetaljerUtslipp fra krematorier fra forurensningsmyndighetens ståsted Sten D. Bruaas
Utslipp fra krematorier fra forurensningsmyndighetens ståsted 14.11.2017 Sten D. Bruaas Forurensningsloven Vedtatt i 1981 trådte i kraft i 1983 Forbudt å forurense ( 7) med noen unntak -Tilllatelse etter
Detaljer«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet
«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet Nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold Presentert
DetaljerVURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN I VANNOMRÅDET ØYEREN
Øyeren Vannområde Postboks 114 2151 Årnes Anmodning av Deres ref: 08.04.2015 Vår ref: 2015/74276 Dato: 09.09.2015 Org.nr: 985 399 077 Attn. Kristian Moseby VURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN
DetaljerSkogsdrift øker kvikksølvnivået
Skogsdrift øker kvikksølvnivået i fisk Heleen de Wit Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) Sigurd Rognerud, Markus Lindholm, NIVA Martin Kainz, Wasserkluster Lunz, Austria Aksel Granhus, Skog og Landskap
DetaljerMiljøgifter i Sognefjorden / Sogn og Fjordane kosthaldsråd for fisk og skaldyr orden
Miljøgifter i Sognefjorden / Sogn og Fjordane kosthaldsråd for fisk og skaldyr orden Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Vassregionutvala i Sogn og Fjordane Møte i Førde 3. 4. oktober 2017 Harald Nordås,
DetaljerFisk full av miljøgifter og radioaktivitet eller sunnheten selv? Koblingen kjemi-biologi er essensielt
Fisk full av miljøgifter og radioaktivitet eller sunnheten selv? Brit Salbu, CERAD, www.cerad.umb.no Brakkvann Avrenning Brit Salbu og Bjørn Olav Rosseland CERAD SFF, IPM/INA, UMB Transport & håndtering
DetaljerHvordan har man kommet fram til nye grenseverdier? Anders Ruus, Hans Peter Arp
Hvordan har man kommet fram til nye grenseverdier? Anders Ruus, Hans Peter Arp 1 Miljøkvalitetsstandarder AA-EQS: Miljøkvalitetsstandard - Årsgjennomsnitt basert på kronisk PNEC (Predicted No Effect Concentration)
DetaljerKostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav
Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?
DetaljerGjedde en viktig art i komplekse fiskesamfunn. Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitskap
Gjedde en viktig art i komplekse fiskesamfunn Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitskap Dagens tema Litt gjeddebiologi Restaurering av næringsrike innsjøer
DetaljerGlommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen
Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Jon Museth, NINA Storsjøen 251 m o.h. 46 km 2 Største dyp 39 m Første gang reg. i 194 (1,5 m) Fom. 1969: Regulert 3,64 m sik, røye, harr, ørret, gjedde, abbor,
DetaljerKvikksølv i abbor og gjedde fra vannområdene Leira Nitelva og Hurdalsvassdraget/Vorma
RAPPORT L.NR. 6429-2012 Kvikksølv i abbor og gjedde fra vannområdene Leira Nitelva og Hurdalsvassdraget/Vorma Foto: Helge Bjørn Pedersen Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen
DetaljerEr fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser
Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal
DetaljerNOTAT 24. februar 2017
NOTAT 24. februar 2017 Sak: Kvikksølvundersøkelse av abbor fra to innsjøer i Finnemarka 1. Beskrivelse av formål med oppdraget Overvåkning fra flere innsjøer på Østlandet har vist at selv små abbor kan
DetaljerUndersøkelse av kvikksølvinnhold i fisk fra innsjøer i vannområde Øyeren
[Skriv inn tekst] Undersøkelse av kvikksølvinnhold i fisk fra innsjøer i vannområde Øyeren Mars 2015 Foto: Kristian Moseby Forord Denne undersøkelsen er gjennomført i regi av det interkommunale prosjektet
DetaljerOppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold
Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold 28. mars 2006 Vitenskapskomiteen for mattrygghet har foretatt en vurdering som omfatter ernæringsmessige fordeler ved konsum av
DetaljerKan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper?
Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper? Vanndirektivets miljøkvalitetsstandarder for metaller i ferskvann Øyvind Garmo 1 Metallforurensning ved bygging og drift av vei Erosjon i forbindelse
DetaljerToksiske effekter av metaller og selen i storvokstørret fra Mjøsa og Losna
1 Toksiske effekter av metaller og selen i storvokstørret fra Mjøsa og Losna Eugen Gravningen Sørmo, Forsker, Dr scient Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Institutt for biologi, Realfagsbygget,
DetaljerHvordan eksponeres vi for PFOS og PFOA og hva er mulig konsekvens/toleranse
Hvordan eksponeres vi for PFOS og PFOA og hva er mulig konsekvens/toleranse Fagtreff i vannforeningen 29.10.2012 Line Småstuen Haug, Folkehelseinstituttet ng/ml ng/ml PFOS PFAS i blod i Norge gjennom
DetaljerRessursgrunnlaget tiltak og muligheter i Troms
Ressursgrunnlaget tiltak og muligheter i Troms Innlandsfisketurisme i Troms, 10-11.10 2012, Lavangen -------------------- Hallvard Jensen Bioforsk Nord Holt Meny De viktigste artene for innlandsfisketurisme
DetaljerFiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014
Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden 2014 Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Frokostmøte, 24. mars 2015 1 Fiskeundersøkelse Kort om bakgrunn for undersøkelsen Kostholdsråd Prøveinnsamling
DetaljerSedimentenes betydning som fosforkilde i Årungen
Sedimentenes betydning som fosforkilde i Årungen Gunnhild Riise, Tore Krogstad, Aleksandra Trnic Romarheim, Inggard Blakar, Elin Gjengedal, Ståle Haaland, Rutsinda Johnson, Johnny Kristiansen, Frida Marie
DetaljerOpprydding av forurenset jord i barnehager Nasjonal status og planer for viderearbeid i kommunene. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse
Opprydding av forurenset jord i barnehager Nasjonal status og planer for viderearbeid i kommunene Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse HVA SKAL JEG SNAKKE OM? Hvorfor fokus på foruenset jord
DetaljerRisikovurdering av kvikksølv i torskefilet
Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 6.januar 2006 Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet SAMMENDRAG Faggruppen for forurensninger, naturlige
DetaljerArsen i fiskefôr er det et problem?
Arsen i fiskefôr er det et problem? Heidi Amlund, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Kåre Julshamn, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Postboks 2029 Nordnes,
DetaljerSjømat - Fakta og myter Forskningsdirektør Ingvild Eide Graff og Direktør Øyvind Lie
Sjømat - Fakta og myter Forskningsdirektør Ingvild Eide Graff og Direktør Øyvind Lie 1 Ikke nødvendigvis enighet om at sjømat er sunt: Blåkveite Blåkveite Stengte områder 2012 Villfisk: Basisundersøkelser
DetaljerNorwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK
Mar Mar Apr Apr Mai May Jun Jun Jul Jul Aug Aug Sept Sept Okt Oct Nov Nov Des Dec Norwegian Seafood Export Council Feb Feb EKSPORTUTVALGET FOR FISK Jan Jan Eksportutviklingen i Export trends for Norsk
DetaljerKennet Mæhlumsveen INA Universitetet for miljø- og biovitenskap
Høye kvikksølvkonsentrasjoner i ørret (Salmo trutta), røye (Salvelinus alpinus) og lake (Lota lota) i Snåsavatnet - trolig et resultat av endring i diett og årlig, individuell vekst etter etablering av
DetaljerFareidentifisering. Fareidentifisering II Kvikksølv -tilstandsformer- Eksponeringsvurdering. Fisk påvirket av høye nivåer av kvikksølv i Florida
Problemformulering: Hvordan er Hg et miljøproblem? Fareidentifisering : Kilder Biologiske prosesser Fareidentifisering: : Kvantitative vurderinger Artsfølsomhet Virkningsmekanisme Analyser av Hg-innhold
DetaljerVurdering av kvikksølv, dioksiner og dioksinliknende PCB i fisk fra Mjøsa
Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 11. juli 2005 Vurdering av kvikksølv, dioksiner og dioksinliknende PCB i fisk fra Mjøsa SAMMENDRAG Mjøsa er
DetaljerKlimamarin 2015 Hvordan tar myndighetene hensyn til klimaendringer i reguleringen av fiske og havbruk
Fiskeridirektør Liv Holmefjord Klimamarin 2015 Hvordan tar myndighetene hensyn til klimaendringer i reguleringen av fiske og havbruk Fiskeridirektoratets samfunnsoppdrag Fiskeridirektoratet skal fremme
DetaljerGrønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?
Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land? Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Kjell Inge Reitan, Olav Vadstein og Yngvar Olsen Avfallsproduksjon
DetaljerKlimasensitivitet hos ørret og røye Sammendrag. Norsk institutt for naturforskning
Klimasensitivitet hos ørret og røye Sammendrag Norsk institutt for naturforskning . Forecasting ecological effects of climate change: integrating functional and correlative models (FECIMOD) I samarbeid
DetaljerMiljøovervåking av kvikksølv i abbor, 2010 TA
Miljøovervåking av kvikksølv i abbor, 2010 TA 2737 2010 Forord På oppdrag av Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Akvaplan-niva kartlagt konsentrasjonene
DetaljerEr spreiing av ørekyt i høgfjellet negativt?
Er spreiing av ørekyt i høgfjellet negativt? Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning, UMB (Foto: B.O.Johnsen) Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2011 1 Spreiing av fiskeartar kan føra til store Ved innføring
DetaljerMATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG
MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen
DetaljerKostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav
Miljøringen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. november 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Koblingen mellom kostholdsråd
DetaljerHvordan gir fôret trygg sjømat? Marc H.G. Berntssen. NIFES Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning
Hvordan gir fôret trygg sjømat? Marc H.G. Berntssen NIFES Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning AQUACULTURE: Vekst i sjømatproduksjonen THE GROWING kommer BLUE fra REVOLUTION økt oppdrett
DetaljerSenario fiskedød. Bjørn Olav Rosseland Professor emeritus, NMBU. TEFA seminar Kristiansand, 12. mars 2015. Foto: B.O. Rosseland
Senario fiskedød Bjørn Olav Rosseland Professor emeritus, NMBU TEFA seminar Kristiansand, 12. mars 2015 Foto: B.O. Rosseland B.O. Rosseland: Senario Fiskedød Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerNasjonal Miljøprøvebank. Vannforeningen 15. april 2015
Nasjonal Miljøprøvebank Vannforeningen 15. april 2015 Tidskapsler for fremtidens miljøgiftproblemer Tenk om Vi finner en ny miljøgift - mulighet til en tidstrend! Vi oppdager noe via overvåking men prøvene
DetaljerHva tåles av Listeria i nyprodusert, trygg sjømat?
Hva tåles av Listeria i nyprodusert, trygg sjømat? Taran Skjerdal Åpning av Veterinærinstituttets fasiliteter på Marineholmen Bergen, 15. februar 2018 Listeria monocytogenes Finnes «overalt» Dødelig men
DetaljerForskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad
Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF Toril Røe Utvik Einar Lystad Rapportering av utslipp Rapporteringsfrist 1. mars Felles tall for Klif, OD og OLF Viser statistikk for: Produsert olje, kondensat
DetaljerForvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske
Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Jon Museth, NINA Lillehammer På samme måte som ulven er den glupskeste og grusomste blant dyr, er gjedda den grådigste og mest forslukne blant
DetaljerSondre Meland Vegdirektoratet, Miljøseksjonen
Vannforeningen; Renseløsninger for tunnelvaskevann Strategi -Hvordan jobber Statens Vegvesen for å begrense utslippsproblemene? 2.nov.2015 Sondre.meland@vegvesen.no www.vegvesen.no/norwat Sondre Meland
DetaljerMattrygghet og helseeffekter av sjømat under press. Ida-Johanne Jensen Postdoktor Norges fiskerihøgskole Peter F. Hjort seminar torsdag 21.
Mattrygghet og helseeffekter av sjømat under press Ida-Johanne Jensen Postdoktor Norges fiskerihøgskole Peter F. Hjort seminar torsdag 21. mars Nytte Risiko Næringsstoffer Miljøgifter/antibiotika/ antioksidaner
DetaljerFremtidens helhetlige vannforvaltning basert på sirkulær økonomi - vannforsyning og avløpshåndtering
Fremtidens helhetlige vannforvaltning basert på sirkulær økonomi - vannforsyning og avløpshåndtering Eilen Arctander Vik Norsk Vannforenings Vannprisseminar 2017 NVE 5.04.2017 Helhetlig Vannforvaltning?
DetaljerMiljøovervåking av kvikksølv i abbor, 2010 TA
Miljøovervåking av kvikksølv i abbor, 2010 TA 2737 2010 Forord På oppdrag av Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Akvaplan-niva kartlagt konsentrasjonene
DetaljerKunnskapsstatus salt 4 SEPTEMBER 2018
Kunnskapsstatus salt 4 SEPTEMBER 2018 Grete Lorentzen Kunnskapsstatus salt til salt- og klippfiskproduksjon FHF prosjekt Lage en oversikt over kunnskapsstatus på salt som anvendes til saltfisk- og klippfisk
DetaljerVi kan betra fiskekvaliteten i mange overbefolka aurebestandar, men løner det seg?
Vi kan betra fiskekvaliteten i mange overbefolka aurebestandar, men løner det seg? Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning, NMBU TEFA-seminar 12. mars, Quality Hotel & Resort Kristiansand Vekst
DetaljerHvorfor frarådes å utfiske Østensjøvannet? Thomas Rohrlack, Institutt for Miljøvitenskap
Hvorfor frarådes å utfiske Østensjøvannet? Thomas Rohrlack, Institutt for Miljøvitenskap Hvorfor frarådes utfiske Østensjøvannet? Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Fordragets formål er ikke
DetaljerUniversitetet for miljø- og biovitenskap
Individuell vekstrate og byttefiskkonsum er bestemmende for kvikksølvkonsentrasjon i abbor (Perca fluviatilis), gjedde (Esox lucius) og gjørs (Stizostedion lucioperca) i Øyeren. Individual growth rates
DetaljerLavkarbo-effekterog - bivirkninger
Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes
Detaljer19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker
1 Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov Professor Bjørn Munro Jenssen Institutt for biologi, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim. Miljøgiftkonferansen, Klif, 18
DetaljerKlassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til?
Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til? Forsker Åge Brabrand, Lab. ferskvannsøkologi og innlandsfiske. Naturhistorisk museum, UiO Fiskearter Innsjømorfometri Respons
DetaljerFisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)
Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten
DetaljerHva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA
Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA 1 Innhold Bakgrunn inkl. info om vannforskriften Definisjon av sårbarhet Aktuelle sårbarhetskriterier Hvordan klassifisere sårbarhet? Veien videre 2
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3
Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Gruppe(r): 1BA,1BB, 1EA,1EB, 1EC, 1MA,1MB,1MF, 3AA, 3AB 3AC Fagnr FO 052 K Dato: 14 desember 2000 Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente
DetaljerVeiledning for endring av registrert informasjon for produsenter av fisk og fiskevarer for eksport til Vietnam
Notat Veiledning for endring av registrert informasjon for produsenter av fisk og fiskevarer for eksport til Vietnam Produsenter av fisk og fiskevarer som allerede er godkjent for eksport til Vietnam,
DetaljerPrøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014
NOTAT Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 Foto: Erik Friele Lie Erik Friele Lie Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen oktober 2014 Bakgrunn Innsjøen Øyangen ligger på grensen mellom kommunene
DetaljerTsjernobyl nedfallet og varighet
Tsjernobyl nedfallet og varighet Betydningen av langsiktige dataserier for forskning og overvåkning Per Strand, Lavrans Skuterud, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød Helserisiko og grenseverdier Stråling fra
DetaljerUtslipp fra kremasjon begrensning av forurensning
Utslipp fra kremasjon begrensning av forurensning Forurensningsforskriften Kapittel 10; Utslipp fra krematorier Ola.Asp@vk-iks.no Miljøpåvirkning Tid for ettertanke og framtanke Miljøpåvirkning Miljøpåvirkning
DetaljerRisikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016
Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder
DetaljerForord. Ås, mai Inga Greipsland
Kvikksølv i sediment og mort (Rutilus rutilus) fra Øyeren - fokus på bioakkumulering og biomagnifisering av metylkvikksølv Mercury in sediment and roach ( Rutilus rutilus) from Øyeren focus on bioaccumulation
DetaljerKVIKKSØLV I ØRRET FRA SØR-NORGE, 2008
Statlig program for forurensningsovervåking, rapportnr: / KVIKKSØLV I ØRRET FRA SØR-NORGE, Utført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) TA Kvikksølv i ørret fra Sør-Norge, (TA-/) Forord På oppdrag
DetaljerInnsjøens bassengform morfometriske og hydrologiske forhold
Røgden Av: Jarl Eivind Løvik, NIVA Beskrivelsene er vesentlig hentet fra rapporter og publikasjoner referert i litteraturlista nedenfor. For mer detaljerte informasjoner henvises til disse. Naturgrunnlaget
DetaljerMellomskarvens utbredelse og utvikling i Norge. Oddgeir Andersen og Svein H. Lorentsen NJFF-Småviltseminar, Flå 5. april 2019
Mellomskarvens utbredelse og utvikling i Norge. Oddgeir Andersen og Svein H. Lorentsen NJFF-Småviltseminar, Flå 5. april 2019 Innhold Hvordan skille mellom- og storskarv? Utbredelse (globalt, Europa, Norge)
DetaljerFosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen
Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen Tore Krogstad Institutt for plante og miljøvitenskap, UMB PURA arbeidsseminar 5. nov 08 NFR-prosjekt for perioden 1. jan. 2006 31.
DetaljerGrunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet
Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet Miljøgifter Bård Nordbø Miljøgifter Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske system)
DetaljerMiljøtilstanden for fiskesamfunnet i Hurdalssjøen
Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i Hurdalssjøen Åge Brabrand (UiO), Jon Museth (NINA), Atle Rustadbakken (NMBU) Lavlandssjøer Romlige fordelinger av fisk Trusselfaktorer Klassifisering Nebbenes -24.4
DetaljerOrganisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?
Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs? Kjell Inge Reitan kjell.i.reitan@ntnu.no NTNU Institutt for biologi Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Avfallsproduksjon
DetaljerArtsforvaltning, høstbare arter. 28. april Christian Geving Fylkesmannen i Vestfold
Artsforvaltning, høstbare arter. 28. april 2010 Christian Geving Fylkesmannen i Vestfold Hovedgrepene i lovens kapittel III Regler om høsting og annet uttak ( 15, 16-18, 20 og 21) Særskilte beskyttelsesregimer
DetaljerTrude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse
Trude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse Sjømat Norge Sjømat Norge er en medlemsstyrt organisasjon tilsluttet NHO Representerer majoriteten av bedrifter i norsk fiskeri- og havbruksnæring Ca. 600 medlemsbedrifter
DetaljerHva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg
Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Seminar Miljøringen/Norsk Vannforening Trondheim 11-12. november 2014: Forurensning fra
DetaljerHybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA)
Hyridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA) I samareid med Jo Vegar Arnekleiv, Gaute Kjærstad, Lars Rønning (LFI) Tom O. Nilsen (UIB), Peder A. Jansen
DetaljerBærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest
Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest Agenda Oversikt over utvikling av villfangst globalt Oversikt over utvikling av oppdrett globalt Bærekraftig utvikling Fremtidens
DetaljerOvervåking av radiocesium i ferskvann (fisk) ved NINA. Radioaktivt cesium i ville arter etter Tsjernobyl: resultat frå ferskvann.
adioaktivt cesium i ville arter etter Tsjernobyl: resultat frå ferskvann Ola Ugedal Norsk institutt for naturforskning, Trondheim Overvåking av radiocesium i ferskvann (fisk) ved NIN Langtidsstudie i Høysjøen
DetaljerFørebygging av toksiske effektar av klimaendringar på Vestlandet
Førebygging av toksiske effektar av klimaendringar på Vestlandet Erfaringar frå forprosjektet TOKSKLIM Temadag for Vassregionutvalet og Regional referansegruppe 3.oktober 2017 Torunn Hønsi, Vestlandsforsking
DetaljerFAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING
FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING Gunnhild Riise, Thomas Rohrlack Aleksandra T. Romarheim, Johnny Kristiansen, Pål Brettum og Tore Krogstad Årungen Catchment
DetaljerForholdet mellom eksponeringsscenarier og regelverk for ytre miljøet
Forholdet mellom eksponeringsscenarier og regelverk for ytre miljøet Konferanse om eksponeringsscenarier 17. oktober 2013 Angelika Baumbusch, seksjon for kjemikalieregulering Innhold Hvordan blir eksponeringsscenarier
DetaljerFisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning
Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Østersjøområdet for ca. 9.000 10.000 år siden Ferskvannsfiskenes innvandringsveier fra Ancyllussjøen. Langs de prikkede pilene har enkelte fiskearter nådd
DetaljerHva vet vi om helseeffekter knyttet til konsum av laks? Hvilke kunnskapsbehov har vi?
Hva vet vi om helseeffekter knyttet til konsum av laks? Hvilke kunnskapsbehov har vi? Bente E. Torstensen Forskningssjef NIFES Hva er målet for forskning på helseeffektene av sjømat? Systematisk litteraturgjennomgang
DetaljerMiljøgifter i vannforvaltningen
Miljøgifter i vannforvaltningen Fagseminar i vannregion Trøndelag, 23.05.18 Rune Pettersen seksjon for vannforvaltning Miljødirektoratet Kjemisk tilstand Miljøkvalitetsstandarder Status I Norge Kunnskapsgrunnlaget
DetaljerMiljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning
Miljøgifter i vanndirektivet Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning I vannforskriften klassifiseres miljøgifter etter to systemer Prioriterte stoffer Fastsettes av EU Vannregionspesifikke stoffer Bestemmes
DetaljerRAPPORT LNR 4073-99 NIVA. Milj gifter i fisk fra Randsfjorden, 1998. Kvikks lv og klororganiske forbindelser
RAPPORT LNR 473-99 NIVA Milj gifter i fisk fra Randsfjorden, 1998 Kvikks lv og klororganiske forbindelser Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen
DetaljerNår kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011
Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen
DetaljerAvrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden
Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden Hans-Christian Teien 1.11.218 Universitetet for Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Universitetet for miljø- og
DetaljerKorleis førebyggje ureining i eit endra klima?
Korleis førebyggje ureining i eit endra klima? Erfaringar frå forskingsprosjektet TOKSKLIM Klimaomstilling 2017, Sogndal 30.august 2017 Torunn Hønsi, Vestlandsforsking Overordna mål TOKSKLIM: Auke kunnskapsgrunnlaget
DetaljerMetodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter. Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3.
Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3. juni 2015 Problemstilling I et risikovurderingsperspektiv er det et problem at
DetaljerVil et varmere og våtere Arktis forverre livsgrunnlaget for Svalbardrøya?
Vil et varmere og våtere Arktis forverre livsgrunnlaget for Svalbardrøya? Svalbard M-A. Svenning Norsk institutt for naturforvaltning Framsenteret (NINA-Tromsø) Forskningsdag, Miljødirektoratet, 26.3.219
DetaljerHvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014
Hvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014 Bakgrunn Dårlig vannkvalitet (jfr Sigrids gjennomgang) PURAs mål (Anita) Tiltaksplan og mulighetsanalyse
DetaljerAtomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak
Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak Hilde Elise Heldal Hjelmeland Spa 26.-27. januar 2015 Kilder til radioaktiv forurensning Prøvesprengninger Tsjernobyl-ulykken Gjenvinningsanlegg
DetaljerUtviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse?
Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse? Innlegg ved/ Lars Liabø AquaGen seminar 2013 August, 14 th 2013 Rica Nidelven Hotel, Trondheim 14.08.2013 Atlantisk laks, hvorfor
DetaljerHvordan prioritere hvilke tunneler som bør oppgraderes med rensetiltak?
Hvordan prioritere hvilke tunneler som bør oppgraderes med rensetiltak? Elisabeth Rødland, NIVA & Dröfn Helgadottir, SVV Elisabeth Rødland 15.11.2018 1 Bakgrunn for prosjektet Basert på kunnskap om kortvarige
DetaljerO. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.
Flere gode grunner til at vi ikke ser den forventede forbedring av vannkvaliteten NFR, Miljø215 -Tvers Prosjekt 29 213 Rolf D. Vogt Universitetet i Oslo T. Andersen, R. Vogt m.fl. O. Røyseth m.fl. D. Barton
DetaljerVandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva
Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye (og laks) i (Nord-)Norge.
DetaljerAlgevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø ( )
Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø (1999-1) Gunnhild Riise, Sverre Anmarkrud, Inggard Blakar, Ståle Haaland, Nils-Otto Kitterød, Thomas
DetaljerVektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det
Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det Haakon E. Meyer Professor, dr.med. Seksjon for forebyggende medisin og epidemiologi Avdeling for samfunnsmedisin, Universitetet
DetaljerRapport 2008. Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i. brosme, blåskjell og kongesnegl fanget. ved Skjervøyskjæret ved vraket av. lasteskipet Orizaba
Rapport 2008 Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i brosme, blåskjell og kongesnegl fanget ved Skjervøyskjæret ved vraket av lasteskipet Orizaba Kåre Julshamn og Sylvia Frantzen Nasjonalt institutt for
Detaljer