PROSJEKTPLAN - hovudprosjekt

Transkript

1 Prosjekt nå m n: PROSJEKTPLAN - hovudprosjekt Kompetansutvikling i låskjellnæringen - iomasseregistrering, kvalitet og logistikk HORDALAND FYLKESKOMMUNE Et eslutningsverktøy for økt lønnsomhet ved systematisering av iomassekontroll og kvalitetsmål Prosjektansvarleg: Trude Nordli, FHL, Bontelao, 500 Bergen, trude.h.nordli@fhl.no, O APR. 006 Prosjektleiar: Arne Duinker, NIFES, P 09 Nordnes, 57 Bergen*,./, _ - ^ -c ccrvnciu Arkivnr. /V./ O dmnker@nifes.no, Start: Eksp. Slutt:..0 U.off. C? l. Bakgrunn og grunngivelse for prosjektideen Det er generelt et stort ehov for økt profesjonalisering av låskjellnæringen for å gjøre den leveringsdyktig på kvaliteteskjell i markedene. Det er ehov for strukturer og fora med fokus på kvalitet og effektiv produksjon, og som samtidig fremmer samareid og erfaringsutveksling ved at aktører samles om faglige utfordringer. Det er i dag et stort ehov for at låskjelldyrkerne i større grad vet hvilken iomasse og kvalitet de har i anleggene sine til enhver tid, og i neste omgang en effektiv kommunikasjon av denne informasjonen mellom dyrkere og pakkerier. Dette må til for å løse pakkerienes utfordringer med leveransedyktighet gjennom hele året, og dyrkernes utfordringer med å få solgt skjellene sine. Et felles system for eregning av iomasse og kvalitet for hele landet ville gjøre det lettere å handle skjell mellom dyrkere og pakkerier på tvers av regioner, i motsetning til dagens situasjon der personlig kjennskap mellom dyrker og pakkeri er en forutsetning for vellykket handel og gjensidig forståelse. Samareid i større geografiske områder er nødvendig for å sikre leveringsdyktighet når skjell i en region ikke holder riktig kvalitet som følge av gyting, algetoksiner eller liknende, mens andre regioner har overskudd av skjell for salg. Konkret samareid på tvers av regioner er også eneste muligheten til å utnytte en av de store naturgitte fordelene til Norge med en langstrakt kyst der miljøforhold og dermed optimal kvalitet varier mellom regionene, slik at ønsket kvalitet finnes til enhver tid ett sted i landet. Dette prosjektet aserer seg på erfaringer og metoder fra prosjektet SUABIT som har vært gjennomført i Trøndelag fra 00 til 005, der åde dyrkere og pakkeri fikk en målrettet opplæring i prøvetaking av anlegg og høstede skjell og systematisering av informasjonen slik at aktørene fikk kontroll på iomasse og skjellkvalitet. Dette systemet skal enyttes som fundament for opplæring og en protokoll for prøvetaking. Dette prosjektet tar sikte på å ygge opp tilsvarende kompetanse i fylkeskommunene Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Agerfylkene. For å sikre kompetanse i hver region vil prosjektet knytte til seg personer som lir gitt opplæring. Disse personene, i det videre kalt "kvalitetser", skal i neste omgang lære opp og knytte nær kontakt med utvalgte dyrkere og mottak i sin region. Et felles system for eregning av iomasse og kvalitet i Trøndelag, Vestlandsfylkene og Agderfylkene vil være en god egynnelse på et landsdekkende system. Dette vil åpne for videre optimalisering av låskjellformidling gjennom for eksempel en internettasert låskjellørs i Norge. Kompetanseutvikling i låskjellnæringen

2 . Hovedmålsettinger (effektmål og produktmål) Effektmål:. Gjøre låskjelldyrkere i stand til å levere låskjell av den kvaliteten markedet etterspør og dermed oppnå edre lønnsomhet og tillit i markedet for Norske låskjell.. Etalere et system som gjør dyrker i stand til å få dokumentert kontroll på iomasse og kvalitet på skjell samt et system som effektivt kommuniserer denne statusen melom dyrker og mottaksanlegg. Produktmål:. Fullføre og ta i ruk et system og verktøy for iomasseregistrering, kvalitetsmål og logistikk tilpasset låskjellnæringen. Gjennomføre opplæring av kvalitetser i flere trinn åde i felt og i la inkludert dataehandling.. Gjennomføre opplæring av dyrkere og pakkerier.. Gjennomføre halvårlige samlinger av kvalitetsene med sammenstilling av data fra areidet som gjøres, videre opplæring samt strukturerte diskusjoner av næringens utfordringer og løsninger. 5. Arrangere årlige samlinger for alle de involverte i prosjektet med inviterte internasjonale eksperter fra forskning og næring (kompetanseplattform, søkes separat finansiering fra NFR). 6. Gi en anefaling til hvordan kompetansen og areidet til kvalitetsene kan videreføres etter prosjektslutt.. Aktiviteter i prosjektet Dette prosjektet har fem hovedkomponenter:. Koordinering, prosjektforeredelse, detaljplanlegging og utareiding av materiell og protokoll for prøvetaking.. Utvikle og fastsette kriterier for valg av kvalitets og dyrkere/demoanlegg og utvelgelse av disse.. Opplæring som omfatter prøvetaking i felt, måling og oppareiding samt analyse av resultatene. Kvalitetsene far teoretisk og praktisk opplæring på hvert nivå før de møter dyrkerne, og vi legger opp til en trinnvis opplæring på den måten at kvalitetsene får erfaring med dyrkeropplæring før de får opplæring på neste nivå. Opplæring på mottaksanlegg gjennomføres med ekspert, kvalitets, pakkeriansvarlig og dyrkere.. Praktisk prøvetaking / feltareid med åde kvalitets, dyrker og pakkeri sammen men også dyrker og pakkeri på egenhånd. Resultatene fra disse prøvetakingene er tema for videre opplæring av kvalitetsene som siden ringer erfaringene videre til dyrker og pakkeri. 5. Møter og samlinger. Losene møtes jevnlig, gjerne to ganger i året, for gjennomgang av data og erfaringsutveksling, samt videre opplæring gjennom hele prosjektet. 6. Ekspertmøte. I tillegg vil det søkes NFR om støttet til en kompetanseplattform der alle dyrkere, kvalitetser og andre ressurspersoner i prosjektet samles, og der det inviteres inn ressurspersoner fra FoU og næring i aktuelle låskjellproduserende land til foredrag og diskusjon av ulike næringsstrukturer. Kompetanseutvikling i låskjellnæringen

3 Opplæringen går i trinn åde for kvalitets og dyrker: a) Sporarhet for iomassen. Oppsett av anleggsplan med nummerering av anlegg, æreliner og seksjoner. ) Biomasseeregning. Standardisert prøvetaking som gir iomassetetthet og størrelsesfordeling. Kvalitetstest: Skjellene sorteres i størrelsesgrupper som veies (grunnlag for salgar iomasse og utytteprosent), og matinnhold måles etter dager. Beregning av vekst mellom prøvetakinger og estimering av når skjellene er klare for høsting. c) Kvalitet av høstede skjell. Prøvetaking av storsekker etter høsting der dyrker eregner volumer og kvalitet som mottaksanlegget skal etale for, og mottak gjør tilsvarende. Strømping og prøvetakingsmetoder diskuteres i forhold til optimalisert fortjeneste og lønnsomhet av investeringer. For effektiv gjennomføring av målinger og eareiding av data vil prosjektet kjøpe inn elektroniske skyvelær, og dyrkerne vil selv etale for et enkelt program for sammenstilling og presentasjon av målinger. Vurderinger lagt til grunn for valg av fremgangsmåte Det er lagt opp til trinnvis opplæring med mye praktisk areid, samt erfaring i felt før neste trinn. Erfaring fra Trøndelag har vist at praktisk areid, repetisjoner av metoder samt god tid til diskusjoner er langt edre enn mye teori på kort tid. Valgt fremgangsmåte øker kostnadene men gir edre sikkerhet for at metodene innareides. Prosjektet tar sikte på å redusere kostnadene mest mulig og tilpasse til et svært stramt udsjett ved å gi opplæring i grupper der det er mulig, samt å minimere deltakelsen til Bonardelli og Duinker. Når opplæringen kommer i gang prioriteres Bonardelli sin tid til grunnleggende opplæring av er og dyrkere. Bonardelli esøker alle demoanlegg en gang sammen med ene for å få oversikt og motivere til innsats. Duinker sin tid prioriteres til planlegging og kursing av ene. Losene står for opplæring av dyrkerne. Underveis vil Bonardelli gi støtte til ene over telefon fremfor å delta mer i felt for å redusere kostnader. Dersom lokale nettverk ønsker det og vil organisere det så kan dyrkere i nærliggende områder delta i opplæringen på hvert demoanlegg. Det er også mulig for de lokale nettverkene å etale for ruk av ene utover dette prosjektet. Hovedprioriteten er å implementere metoder og praksis. I den grad det er mulig er det i tillegg ønskelig at Bonardelli sin tid rukes til å gi råd om foredring av produksjonsmetoder i forindelse med maskiner for strømping og høsting, og om edre planlegging og optimalt tidsvindu for høsting, for å øke salgart volum og kvalitet og dermed fortjenesten til åde dyrker og pakkeri. Dette vil det trolig ikke li rom for innenfor de udsjettrammene det legges opp til her, men det kan være opp til hver enkelt region å tilleggsfinansiere en slik aktivitet, eventuelt at sentrale midler fra IN kan evilges til dette. Gevinster fra prosjektet vil uansett være at god sporarhet og prøvetaking gjør det mulig å velge ut deler av anleggene til høsting til ulik tid i forhold til kvalitet. Felles forståelse mellom dyrker og mottaksanlegg av mål på iomasse og kvalitet vil utvilsomt foredre inntjeningen for egge parter. Økt profesjonalisering av låskjellnæringen er en forutsetning for at den skal overleve. Kompetanseutvikling i låskjellnæringen

4 . Tids- og ressursplaner Tidspunkt for oppstart ør være snarest mulig for å velge ut er og demoanlegg. Tidsplanen vil li tilpasset oppstart-tidspunkt. Tidsplanen vil også måtte tilpasses noe til lokale forhold og produksjonsaktiviteter på anleggene. <Tidstaellen er lagt ved som eget ark>. 5. Organisering - rapportering Prosjektgruppe: Prosjektleder: Arne Duinker Kvalitetsekspert Bonardelli Kvalitetser: Prosjektgruppen har ansvar for daglig drift og faglig innhold i prosjektet. Prosjektgruppen sørger for framdrift og rapportering og evaluering og tar initiativ til justering eller terminering av prosjektet. Leder av prosjektgruppen rapporterer til leder av styrringsgruppen. Styringsgruppe: FHL Trude Nordli (leder styringgruppa) Fylkeskommunene Representant for skjelldyrkarlag /næringen IN EFF Mattilsynet Styringsgruppen estår av prosjekteierene og de som har nytte av prosjektet og tar eslutning om veivalg og terminering. Prosjektgruppen og styringsgruppen er satt sammen av personer fra forskning, forvaltning og næring som engasjerer seg i utvikling av låskjellnæringen. John Bonardelli har akgrunn med doktorgrad på kamskjell og oppygning av skjelledrifter i Canada. Siden 000 har han areidet for skjellnæringen i Trøndelag og andre deler av landet. Han har også utareidet og gjennomført prosjektet SUABIT med opplæring av dyrkere og mottaksanlegg i Trøndelag. Videreføring av dette areidet har fokusert på foredring av strategier for drift samt differensiert prissetting for skjell for å foredre forholdet mellom dyrker og mottak. Arne Duinker er forsker ved NIFES der han areider med skjell åde som grunnforskning og i prosjekter på kvalitet i samareid med næringen. Han har også idratt i areidsgruppen satt ned av EFF som har utareidet kvalitetsstandarden "Norwegian Fjord Mussels". Trude Nordli har hatt ansvaret for nye arter i FHL siden desemer 005 og vil i tillegg til å administrere prosjektet representere låskjellnæringen. Hele skjellnæringen med dyrkere og pakkerier samt kunder vil ha nytte av prosjektet. Etter at prosjektet er avsluttet ør næringen overta aktiviteten med opplæring av dyrkere og pakkerier. En annen modell er at funksjonen til kvalitets videreføres i eksisterende veiledningstjenester for oppdrettere der det eksisterer. Dette vil vurderes i sluttrapporten. Prosjektet rapporteres etter gjeldende regler i hver fylkeskommune samt til Innovasjon Norge og NFR. Kompetanseutvikling i låskjellnæringen

5 6. Budsjett og finansiering Samlet oversikt over kostnader og udsjetterte inntekter i prosjektet. Budsjett år Art: Koordinering/ eiing/opplæring sentralt/rapportering Verktøy for måling og dataeareiding xedrifter Kvalitets (utgifte) Administrering (FHL) SUM Egeninnsats SUM Kjelde: fylkeskommuner Innovasjon Norge Finansieringsplan SUM Egeninnsats i edriftene og mottak SUM Prosjekt % 6% % 57% % 00% Budsjett per fylke år Art: Opplæring av kvalitets og edrifter i fylket+verktøy Administrering (FHL) Areid edrift () Areid mottak () Finansieringsplan per fylke år Kjelde: Fylkeskommune Innovasjon Norge Demoedriftene egeninnsats Mottak egeninnsats *) *) % 6% % % 5% 00% *) Egeninnsats dyrkere: Basert på.0 uker pr år per demoedrift med 50 kr/time x.5 uker x 7.5t pr edrift x år =50 000,- pr edrift (inkl. 000 kr i verktøy og åtkostn/år.). 69,500kr x demoedrifter/fylk = ,- *) Egeninnsats mottak: Basert på.0 uker pr år per mottak a 50 kr/time ( uker x7.5t = 75t x50 kr) = 6 50 kr pr mottak/fylke x år = l komplet målingsverktøy = 750,- 7. Kritiske suksessfaktorer Valg av riktige personer som er samt dyrkeredrifter og mottak Forståelse av viktigheten hos mottaksanleggene og at disse setter av tid til å delta. Det må settes opp forpliktende avtaler med deltakere om egeninnsats. Dyrkerne må forplikte seg til og faktisk gjennomføre prøvetaking på egenhånd mellom opplærings-trinnene. At edriftene har kompetanse og økonomisk evne til å følge prosjektet i år Dato: -O* Prosjektansvarleg H,uÆ. (Signatur) Kompetanseutvikling i låskjellnæringen

6 Time cost for sampling and reporting on Biomass Estimation Shellfish Stocks Kosinad for rådgiving og opplæring av Skjelldyrker Komponent Aktivitet Dyrker Prøvetaking i skjellanlegg Data entry Kvalitetstest Biomasse vurdering Referat hosting om skjell anlegg til mottak Beskrivelse Travel-meet-organize locals drive/prep gear (depends on short drive) meet grower (SITE PLAN) 5-0samples at sea drive return (depends on location) Prep la tools/ incl final wash up measure (5 T)/enter/sort (L, L-T, sporarhet) Traceaility/ plot Freq L-T for processing/spat after -d weigh sorted groups Meat yields/cook/clean enter data/plot/read L-M curves/packing est Size+Freq plot/line/site - estalish growth Calculate local (area) shell mass Estimate total mass/line for each area/site Report documentation - put together How to Communicate - info to Processor Sample technique as harvest into BigBags measure /plot quality/roken /report machine yield (line/deklmp/sort) Water s, commercial volume + Meat yield grower info/ traceaility/ documentation Reise dagen F.Kom 7 Step A (Sporarhet-Prøvetaking opplæring) med kvalitets-skjelldyrker st år dagl (T) dag (T) 6 dag(t) 6 dag(t) sum Timer 9 5 Iur Reise dagen F.Kom 7 [Step B-C (Forstående iomass data-utenytt) Analyser med dyrker om BiDmass og Hosting dagl (T) (*) dag(t) dag(t) could e on site dag (T) retur Reise dagen F.Kom sum Timer Budget Sum time daily rate (adm costs) Kostnade travel expenses/d +hotel +diet La/office/kw/PC/comm og material Nota sum time allocated (hr) 7 Bruke Excel+Word+Powerpoint Bruk av elektronisk skyvelaer "shellfish kit" (*)growers have sampled on their own during summer/fall Prepared y John Bonardelli Page

7 Komponent () Oppstart Prosjektplanlegging (søknadskriving) dyrker -a 006 an Fe Mår Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec 007 Jan Fe Mår Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec 00 Jan Fe Mår Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Komponent () Valg av kvalitetser (inkl. mate med skjelldyrkertag) Komponent () Opplæring av kvalitetser Trinn a) Sporarhet i anlegg sampling Opplæring-anleggsplan/iomasse la demo-anlegg Trinn ) Biomasseeregning Biomasseeregning i mottak Rogaland pakkeri per fylke Biomasseeregning i mottak Hordaland pakkeri per fylke Biomasseeregning i mottak Sgn & Fjd pakkeri per fylke Biomasseeregning i mottak Agder pakkeri per fylke Opplæring av dyrkere (prøvetaking) Trinn a) Sporarhet Sporarhet og anleggsplan Rogaland demoanl. per fylke Sporarhet og anleggsplan Hordaland demoanl. per fylke Sporarhet og anleggsplan Sgn & Fjd demoanl per fylke Sporarhet og anleggsplan Agder demoanl. per fylke Trinn ) Biomasseeregning Prøvetaking og måling i la Rogaland demoanl. per fylke Prøvetaking og måling i la Hordaland demoanl. per fylke Prøvetaking og måling i la Sgn i Fjd demoanl. per fylke Prøvetaking og måling i la M&R demoanl. per fylke Komponent () Kvalitets på egenhånd Tlf stette (prøvetaking og målinger med dyrker) Rogaland Hordaland Sgn & Fjd ^^^^^ Agder Komponent () Opplæring av dyrkere (prøve) Trinn c) Kvalitet av høstede skjell Kvalitet, iomasse, strømping Rogaland demoanl. per fylke (strømpemetoder år ) Hordaland demoanl. per fylke (estimering høstevindu) Sgn & Fjd demoanl. per fylke Komponent (5) Prosjektrapportering Rapport, evaluering uke Årsmøte med kvalitetser uke -a -a -a j j j-a+kv j-kv j-a+kv os os os -kv+ -a kv+ -kv+ j-kv+ { j j-a j j-a+kv j-a+kv j-a+kv j j-a j-a- \t>^ j-an Arne Duinker Sum uker i -år plan John support asert på tiden det John in field tar å gi og motta Los/fylkesk. () opplæring t ' t : t j /