Blir verktøyet brukt? Evaluering av UTSYN Oppfølging Siste kartlegging: Bruk og vurdering av Verktøykassen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Blir verktøyet brukt? Evaluering av UTSYN Oppfølging Siste kartlegging: Bruk og vurdering av Verktøykassen"

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 9/2001 Blir verktøyet brukt? Evaluering av UTSYN Oppfølging Siste kartlegging: Bruk og vurdering av Verktøykassen Anne Halvorsen

2 Tittel Forfattere Blir verktøyet brukt? Evaluering av UTSYN Oppfølging siste kartlegging: Bruk og vurdering av Verktøykassen Anne Halvorsen Rapport Prosjektrapport nr. 9/2001 ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Pris Kr 100, - Bestillingsinformasjon: Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3

4

5 Forord Dette er den siste rapporten i evalueringen av UTSYN Oppfølging. Følgende rapporter er utgitt tidligere: en intern statusrapport ved prosjektstart vinteren 1996/97, en konfidensiell midtveisrapport i 1998 (Agderforskning rapport 7/98) og en åpen rapport ved prosjektslutt i 1999 (FoU rapport 4/99). UTSYN Oppfølging pågikk i perioden , og var initiert og gjennomført i regi av Statens Landbruksbank (SLB), med finansiering også fra Landbruksdepartementet og Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Hedmark. UTSYN Oppfølging var en videreføring av UTSYN Mobilisering. Evalueringen har fulgt prosjektet siden 1997, og avsluttes med denne kartleggingen omtrent ett og et halvt år etter prosjektavslutning i juni I og med overføringen av oppgaver fra SLB til SND fra 1. januar 2000, oversendes denne rapporten til sistnevnte. Rapporten omhandler kun den siste kartleggingen, og vi viser til rapport 4/99 Evaluering av UTSYN Oppfølging ved prosjektslutt for en nærmere gjennomgang av prosjektet. Anne Halvorsen Kristiansand, desember 2000 i

6

7 Innhold FORORD...I INNHOLD...III SAMMENDRAG...V 1 INNLEDNING Evalueringen Metode RESULTATER FRA SPØRREUNDERSØKELSEN De deltakende kommunene Mottakere av verktøykassen Åpne spørsmål og kommentarer KONKLUSJONER...18 VEDLEGG 1 SPØRRESKJEMA TIL KOMMUNENE SOM DELTOK I UTSYN PROSJEKTET..2 2 SPØRRESKJEMA TIL MOTTAKERE AV UTSYNS VERKTØYKASSE...5 FOU INFORMASJON...1 iii

8

9 Sammendrag Prosjekt UTSYN Oppfølging er en videreføring av to tidligere UTSYN mobiliseringprosjekter som ble gjennomført i tolv kommuner i perioden høsten 1993 til UTSYN står for utvikling, sysselsetting og næringsliv, og er en arbeidsmetode for målrettet bygdeutvikling 1 utviklet i samarbeid mellom Statens Landbruksbank (SLB) og Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Hedmark (FMLA Hedmark) og de samarbeidende kommunene. UTSYN Oppfølging ble gjennomført i perioden , og omfattet i utgangspunktet de samme tolv kommunene som mobiliseringsprosjektene. Noen falt fra underveis, og innsatsen ble konsentrert om de kommunene som viste størst interesse og aktivitet. UTSYN Oppfølging bestod i praksis av gjennomføringen av en rekke utviklingstiltak i de deltakende kommunene, og, som et ledd i dette, utviklingen av en samling produkter som blant annet omfatter et opplegg for utarbeiding av forretningsplan, et kundeoppfølgingssystem til bruk i veilederapparatet og et kursopplegg for politikere. Produktene formidles samlet i en såkalt verktøykasse. Målsettingen med oppfølgingsprosjektet var blant annet å utvikle systemer for oppfølging av etablerere og utviklingstiltak, og å formidle disse til andre kommuner/relevante aktører. Denne siste delen av evalueringen av UTSYN Oppfølging er en kartlegging av i hvilken grad man har lyktes med formidlingen av verktøykassen og de tilhørende produktene. Hovedkonklusjonen etter kartleggingen i kommunene/fylkene må bli at produktene brukes i begrenset grad, og at mange heller ikke har satt seg inn i hvordan produktene skal brukes. Forretningsplanen er det produktet som kommer best ut både når det gjelder bruk og kvalitetsvurdering, selv om den på det tidspunktet undersøkelsen ble gjennomført, bare er i bruk i et fåtall kommuner/andre instanser. Det har imidlertid vært en viss etterspørsel etter denne i etterkant av prosjektet, uten at vi har tall som kan dokumentere det. Manglende oppfølging ut over utsendelsen av verktøykassene, kan ha ført til at de er blitt stående ubrukt på mange landbrukskontor og lignende. Om ikke det er nødvendig med direkte opplæring i hvordan de skal brukes, kan det være behov for en viss oppfølging, eller markedsføring, for at de skal tas i bruk. Svar på åpne spørsmål og kommentarer på skjemaene om at man 1 Jf. Sluttrapport fra UTSYN, Statens Landbruksbank rapport nr v

10 planlegger å ta produktene i bruk, kan tyde på at selv det å motta et evalueringsskjema virker som en påminnelse. For mer utdypende informasjon om prosjekt UTSYN Oppfølging og evalueringen av det vises det til rapport nr. 4/99 i Agderforsknings FoU-serie. I rapporten settes også prosjektet inn i en teoretisk sammenheng. vi

11 1 Innledning Prosjekt UTSYN Oppfølging er en videreføring av et tidligere UTSYNprosjekt som Statens Landbruksbank (SLB) gjennomførte i samarbeid med sju kommuner i perioden høsten 1993 til våren 1994, og et regionalt UT- SYN-prosjekt i fem Hedmarkskommuner finansiert av Landbruksavdelingen i fylket (FMLA) 2 et år senere. UTSYN står for utvikling, sysselsetting og næringsliv, og er en arbeidsmetode for målrettet bygdeutvikling 3 utviklet i samarbeid mellom SLB, FMLA Hedmark og de samarbeidende kommunene. Initiativet til oppfølgingsprosjektet UTSYN Oppfølging kom fra FMLA i Hedmark, som en konsekvens av påtrykk fra kommunene om at det var nødvendig å gjøre noe i etterkant av UTSYN Mobilisering. Prosjektbeskrivelsen ble utformet av FMLA Hedmark i 1995 i samarbeid med en ekstern konsulent som også hadde vært involvert i UTSYN Mobilisering (endelig utgave datert 22. november 1995). Statens Landbruksbank innvilget søknaden om finansiering av prosjektet for treårsperioden Den totale finansieringen var delt mellom SLB, Landbruksdepartementet og FMLA Hedmark. Samtlige tolv kommuner som hadde vært med i UTSYN Mobilisering valgte å delta i oppfølgingsprosjektet. Prosjektbeskrivelsen fra november 1995 fungerte som det formelle utgangspunktet for prosjektet gjennom hele prosjektperioden, selv om prosjektets utvikling fulgte en noe annen bane enn planlagt. Denne endringen er beskrevet og drøftet i rapporten fra prosjektslutt (4/99). Hovedmålsettingen med prosjekt UTSYN Oppfølging var ifølge prosjektbeskrivelsen: Bidra til flere vellykkede bedriftsetableringer og nærmiljøtiltak ved å sikre at nyskapingsarbeidet i bygdene videreføres og at tiltak gjennomføres. Følgende underpunkter ble føyd til: Utvikle og iverksette gode systemer for oppfølging av etablerere og fellestiltak. 2 Disse prosjektene bli videre i rapporten referert til som ett og samme prosjekt UTSYN Mobilisering. 3 Jf. Sluttrapport fra UTSYN, Statens Landbruksbank rapport nr

12 Utvikle en godt fungerende førstelinjetjeneste, samt bygge gode allianser i forhold til andre hjelpere lokalt og regionalt. Formidle resultatene av arbeidet slik at andre kommuner kan nyttiggjøre seg disse. Det ble videre presisert at man med førstelinjetjeneste mente det kommunale hjelpeapparatet, det vil si den lokale landbruksforvaltningen og kommunens øvrige næringsmedarbeidere, og med etablerere mente igangsettere av bedriftsetableringer eller nærmiljøtiltak. I praksis kom prosjektet til å bestå i konkrete utviklingstiltak i de deltakende kommunene, og som en del av dette utviklingen av de produktene som utgjør verktøykassen (jf. side 7). 1.1 Evalueringen De tidligere evalueringsrundene har i hovedsak omfattet de som var direkte involvert i prosjektet, relasjonene dem i mellom og resultatene av samarbeidet. En av målsettingene med UTSYN Oppfølging var imidlertid at resultatene skulle formidles til nytte for andre kommuner. Og det er et av utgangspunktene for denne evalueringen ett år etter at prosjektet ble formelt avsluttet. Hensikten med denne ekstra-omgangen i evalueringen er dermed å kartlegge i hvilken grad resultatene er formidlet til andre kommuner og brukere, og i hvilken grad de blir brukt og vurdert som nyttige. I tillegg omfatter den også de kommunene som deltok i UTSYN-prosjektene. Hensikten med å henvende oss til dem, er å undersøke hvordan de vurderer UTSYN nå ett år etter og i hvilken grad de (fremdeles) har nytte av resultatene. Hva mener vi så med resultatene av prosjektet? UTSYN Oppfølging pågikk over en periode på tre år og involverte flere aktører som dels hadde ulike utgangspunkt for å delta og dels forskjellige forventninger til hva som skulle komme ut av prosjektet. I praksis ble det et større fokus på hjelpeapparatet enn på etablerere og næringsliv, og større fokus på produkter enn prosesser. I tillegg fikk den sentrale prosjektgruppen en mer sentral rolle en planlagt. Man hadde i utgangspunktet sett for seg at kommunene skulle være den drivende kraften i prosessen, og at innholdet eller tiltakene skulle utformes på grunnlag av behovene slik de ble definert i kommunene. Det siste ble nok i 2

13 stor grad styrende for prosjektet, men aktiviteten i kommunene ble ikke som forventet. Den sentrale prosjektgruppen måtte dermed påta seg større ansvar for framdrift og utvikling i prosjektet. Grunnene til dette kan være flere, men i kommunene var UTSYN Oppfølging én av mange oppgaver, for ikke å si et av mange statlige initiativ for å få til lokal utvikling. Ikke uventet ble tiltaksprosjekter med mer penger i sekken gjerne foretrukket framfor UT- SYN. I tillegg til prioritering av andre tiltaksprosjekter, ble kommunenes passive rolle også begrunnet med mangel på ressurser og skifte av personale. Det siste hadde helt klart betydning, datainnsamlingen i evalueringen har også vært problematisk som følge av skifte av prosjektansvarlige i kommunene. Deltakerkommunene i UTSYN Oppfølging var i hovedsak utkantkommuner, som generelt har problem med å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere. Ulike innfallsvinkler til nærings- og utviklingsarbeid kan også ha ført til at samarbeidet mellom UTSYN og enkelte kommuner ikke ble prioritert. Hjelpeapparatet, og særlig førstelinjetjenesten, var den primære målgruppen for prosjektet. Styrking av det apparatet som samhandler direkte med etablerere og næringsliv skulle i neste omgang bidra til nyskaping og utvikling. Selv om koblingen til næringsliv og potensielle næringsdrivende mer lå på det overordnede planet 4, var det forventninger om at disse ville bli mer direkte involvert i prosjektet enn de faktisk ble (ut over gjennom som deltakere i brukerundersøkelser eller andre tiltak i kommunene). Det skjedde imidlertid ikke, noe som blant annet kan forklares med lav aktivitet og lite engasjement i flere av kommunene. Prosjektet ble følgelig konsentrert om hjelpeapparatet og tiltak for å utvikle...en godt fungerende førstelinjetjeneste og... gode systemer for oppfølging av etablerere og fellestiltak. Og prosjektets aktører ble dermed i hovedsak den sentrale prosjektgruppen og de i kommunene som samhandlet direkte med prosjektgruppen sentralt. Etter hvert som det viste seg at framdriften i kommunene varierte, valgte prosjektgruppen å satse på de kommunene som viste størst interesse og de tiltakene som var planlagt eller iverksatt i disse. Det medførte også at utvikling av produkter ble prioritert framfor oppfølging av prosesser i de enkelte kommunene. Denne dreiningen var også motivert av ønsket om å oppnå konkrete resultater av prosjektet ut over det som eventuelt ble gjennomført i deltakende kommunene. 4 Og som også vil være vanskelig å påvise i praksis. 3

14 Noe av grunnen til endringene i prosjektet var trolig også at man på sentralt hold hadde vært noe for optimistiske med hensyn til kommunenes innsats og engasjement. En nærmere diskusjon av prosjektets utvikling og mulige grunner for den, finnes i rapport 4/1999. Resultatene av prosjektet UTSYN Oppfølging består altså av produktene som ble utviklet i samarbeid mellom enkelte kommuner og den sentrale prosjektledelsen, samt av den nytten kommunene og andre aktører i prosjekter mener å ha hatt av samarbeidet. 1.2 Metode Valg av metode skal gjerne styres av hvilke problemstillinger man arbeider med, men vil nødvendigvis også påvirkes av hvilke ressurser man har til rådighet. Hensikten med denne siste evalueringen var å undersøke i hvilken grad man hadde lyktes med å formidle resultatene av UTSYN Oppfølging, det vil si produktene. I tillegg ønsket man også å vite noe om bruken av produktene. Det ble derfor gjennomført en spørreundersøkelse blant alle som hadde mottatt en UTSYN verktøykasse. Spørreskjema ble sendt til alle som var registrert i tidligere SLB som mottakere av verktøykassen. Svarprosenten er gjerne et problem når utvalget består av offentlige etater, og skjemaet ble derfor begrenset til det vi anså som de viktigste spørsmålene. Det vil si spørsmål om hvilke produkter som var i bruk, eventuelt hadde vært brukt tidligere, og hvordan mottakerne vurderte nytten. Før skjemaene ble klargjort og sendt ut, ble det gjennomført intervjuer i sju av de tolv kommunene som opprinnelig hadde deltatt i UTSYN Oppfølging. Fem kommuner ble ikke kontaktet fordi samarbeidet mellom kommunen og den sentrale prosjektgruppen på et eller annet tidspunkt i løpet av prosjektet hadde opphørt. Grunnen til det var enten at kommunene selv hadde trukket seg, for eksempel på grunn av manglende kapasitet. I andre tilfeller, der kommunene ikke fulgte opp avtalen som var inngått mellom kommunene og prosjektet, skyldtes det at kommunene da ble nedprioritert av den sentrale prosjektgruppen. Intervjuene fulgte et semistrukturert skjema, der vi var interessert i å få både tilbakemelding på konkrete spørsmål og mer åpne kommentarer til og vurderinger av prosjektet. I utgangspunktet ble kun den personen som hadde vært 4

15 UTSYN prosjektets kontaktperson i kommunene intervjuet, men på grunn av permisjoner og for å være sikker på å få riktige opplysninger for eksempel om bruk av verktøykassen ble også andre personer kontaktet. Til sammen ble rundt ti personer forespurt per telefon. Ut over det, ble det sendt spørreskjema til rundt 280 mottakere av UTSYNs verktøykasse, med spørsmål om bruk og vurdering av de enkelte produktene i den. Spørreskjemaet inneholdt i hovedsak lukkede spørsmål, men plass til åpen, generell kommentar for de som ønsket det. Det kom inn 98 svar. På 50 av disse var det gitt kommentarer. Det er selvsagt knyttet en rekke metodiske problemer til det å spørre om vurderinger av hendelser som fant sted for flere år siden. Vurderingene vil avhenge av hva man faktisk husker, og gjerne også farget av nyere erfaringer. Det vil dermed være store sjanser for at de vurderingene man gjør flere år senere, vil være andre enn de man gjorde under eller like etter at prosjektet ble avsluttet. I denne omgangen var vi nettopp ute etter å vite hvordan prosjektet ble vurdert etter det var gått en viss tid, det vil si ett år etter at UTSYN Oppfølging var avsluttet og nærmere sju år etter UTSYN Mobilisering. Det må også nevnes at UTSYN-prosjektene, etter overføringen av oppgaver fra SLB til SND fra , ikke har vært fulgt opp på andre måter enn ved utsending av materiell på bestilling. 5

16 2 Resultater fra spørreundersøkelsen I dette kapitlet vil vi først gi en kort redegjørelse for hvordan de kommunene som deltok i UTSYN prosjektene helt fram til prosjektslutt i 1999 i ettertid vurderer de ulike delene av prosjektet. De kommunene som falt fra underveis er med andre ord utelatt i denne omgangen. Grunnen til det handler både om begrensede ressurser, og om at kommunene ved å trekke eller melde seg ut (dvs. ikke fulgte opp med egne initiativ/tiltak) signaliserte nedprioritering av UTSYN. Videre gjennomgås resultatene fra kartleggingen blant mottakerne av UT- SYNs verktøykasse. 2.1 De deltakende kommunene De som ble intervjuet hadde i hovedsak fulgt hele eller deler av UTSYN prosjektet. Enkelte ble kontaktet kun med tanke på tilbakemelding på produktene i verktøykassen. Nettverk Flere av kommunene hadde kontakt med andre kommuner som også hadde deltatt i UTSYN. Men kontakten var ikke knyttet til eller opprettet som følge av UTSYN. Kommunene hadde i hovedsak kontakt med hverandre som følge av at de hørte til i samme område og/eller arbeidet med de samme problemene, og prosjektene som i dette tilfellet UTSYN. De kontaktene som var opprettet i de enkelte kommunene som ledd i UTSYN ble derimot trukket fram som viktige. Det kunne være konkrete samarbeidsnettverk mellom næringsdrivende, gjerne på tvers av skiller mellom primærnæringer og annet næringsliv, og nettverket som ble etablert mellom kommunen og næringsdrivende/etablere og innbyggere generelt. UTSYN mobilisering Også så lenge som seks-sju år etter mener man i kommunene at UTSYN mobilisering var et viktig og i all hovedsak vellykket prosjekt. Selv om det i etterkant ble vanskelig å følge opp idéer som ble kastet fram, fungerte mobiliseringen som en inspirasjon til innsats og førte til, som nevnt ovenfor, at kontakter ble opprettet. For byråkratene, det vil si næringskonsulentene og de ansatte på landbrukskontorene som skulle arbeide med næring, var det også en læreprosess de mener å ha dradd nytte av senere, for eksempel i ar- 6

17 beid med næringsplaner og nyskaping for øvrig. De fleste er mer positive til UTSYN mobilisering enn til oppfølgingsprosjektet. UTSYN Oppfølging For noen ble oppfølgingsprosjektet, i alle fall delvis, en skuffelse. Det viste seg vanskeligere å få konkretisert og iverksatt idéene. Dette er også kommentert i tidligere rapporter, og er noe av det samme den sentrale prosjektgruppen erfarte. Hver på sin side forventet kommunene og den sentrale prosjektgruppen at motparten skulle bidra med mer enn det som ble tilfellet. Det var også noe av grunnen til at noen kommuner ikke ble fulgt opp og falt fra i løpet av UTSYN Oppfølging. Den sentrale prosjektgruppen valgte å rette mest oppmerksomhet mot de kommunene som selv viste initiativ og pådriv, og sammen med dem utarbeide produkter som senere kunne formidles til andre. På den måten ble det produsert konkrete, målbare resultater som man hadde mulighet til å formidle til andre. UTSYNs verktøykasse Verktøykassen inneholdt ved utsendelse følgende produkter : sjekkliste for oppfølging av bedrifter og prosjekter en liste over punkter å huske på ved etablering/drift kundeoppfølgingssystem et databasert program for å legge inn informasjon om etablere og næringsdrivende til bruk i kommunene (ble utarbeidet både i excel- og accessversjon) forretningsplan består i et veilederhefte og en arbeidsbok til etablerere (som kan brukes sammen eller hver for seg næringspolitisk verksted kursopplegg for lokale næringspolitikere (f.eks. etter nyvalg) Senere er ytterligere et produkt sendt ut: Kommunal bedriftsservice en veileder for gode foretaksmiljø,. Det er imidlertid ikke i bruk i noen av kommunene, heller ikke mottatt i alle. Ingen av kommunene som deltok i UTSYN Oppfølging bruker hele verktøykassen, men enkelte produkter er i bruk i enkelte kommuner. Og den vurderes som nyttig fordi produktene brukes uformelt, det vil si som støtte og sjekkliste eller korrektiv for eget arbeid. Det er i hovedsak forretningsplanen med veilederhefte og arbeidsbok for etablerere som er i bruk i disse kommunene, og etablerers arbeidsbok brukes oftere enn veilederheftet. Det er trolig naturlig ettersom veileder etter hvert 7

18 vil bli fortrolig med arbeidsmåten og ikke ha bruk for veilederheftet. Forretningsplanen vurderes som tilfredsstillende eller brukbar av de som bruker eller har brukt den. Kundeoppfølgingssystemet (i accessformat) er i bruk i en kommune, mens et par andre kommuner har brukt det tidligere. En del av kommunene foretrekker andre eller egne systemer. Så langt har heller ingen av kommunene gjennomført Næringspolitisk verksted, men en kommune planlegger å gjøre det. I spørreskjemaet ble det også stilt en del åpne spørsmål og gitt anledning til å gi kommentarer til UTSYN. I og med at materialet er så lite, har vi valgt å gjengi svarene og kommentarene som ble gitt fra kommunene som deltok i oppfølgingsprosjektet. UTSYN Mobilisering ble gjennomført årene , og evalueringen omfattet i utgangspunktet bare UTSYN Oppfølging. Når vi likevel tok med spørsmål om mobiliseringsprosjektet i denne siste evalueringsrunden, så var det fordi vi antok at noen av de som fikk tilsendt verktøykassen kunne ha gjennomført mobilieringsprosjekter eller UTSYNs opplegg, eller på andre måter ha fått kjennskap til mobiliseringsprosjektet. Vi tar derfor også med kommentarene som angår UTSYN mobilisering. Om nytten av UTSYN Mobilisering: Det er i utgangspunktet nyttig å mobilisere, slike prosjekter åpner nye dører. Var særlig nyttig for meg som var ny i jobben, lærte å drive slike prosesser. Også nyttig i SNP-prosessen: førte til bedre samarbeid mellom landbruk og næring, dro sammen næringsliv og primærnæringene. Satte i gang prosesser, men falt så litt ned. Ble ikke det helt store. Både jeg og kommunen lærte mye i prosessen. Tror UTSYN Mobilisering gav oss mest, fikk opp bevissthet om nyskaping. Vi har vurdert å sette i gang nye slike prosesser. Vi lærte mye og fikk engasjert mange i næringsutvikling. Og vi fikk i gang prosjekter som fremdeles er i gang. Vi bruker metodikken i forbindelse med utarbeiding av planer. 8

19 Om UTSYN Oppfølging: Nyttig for oss som var med i nettverket. UTSYN er gode på nettverk. Det gav ikke så mye konkret, ut over det vi var med på å utvikle. Fikk ikke så mye ut av UTSYN Oppfølging som vi hadde ventet. Men det er viktig med slike prosjekter det ble laget et oppfølgingssystem som fungerer veldig bra. Nyttig for de som var med. Det må nok en god del jobb til å snu tankegang og holdninger i FMLA/landbrukskontorene. Vi lærte mye, særlig vi ansatte. Vi var med fra 1998 og utover, veldig lærerikt vi har stor bruk for produktene i det daglige. Vi lagde en tjenesteproduktkatalog. Var også nyttig fordi vi lærte nye arbeidsmetoder. Prosjektet var positivt, men det er alltid vanskelig å følge opp slik at det blir som forventet. Vi deltok jo også veldig aktivt i utviklingen av verktøy. Nettverket i næringsliv og landbruk er veldig bra i kommunen. Veldig positivt, men det har vært gjennomtrekk blant ansatte her på kontoret, og det har derfor ligget noe nede. Verktøykassa blir tatt i bruk når jeg er tilbake i jobb igjen. Vi hadde nok forventet at det skulle komme mer ut av det. Var heldig som var med. Som fagperson trenger man påfyll og nettverk. Vi må jo gjøre noe selv også, ting vi lærte kan brukes og kikkes tilbake på når det er nødvendig. Hjelpen vi fikk fra konsulentene var svært nyttig. Vi har fulgt prinsippene fra UTSYN i utviklingen av egne opplegg. Vi følte at det kostet mye i tid og krefter, og i forhold til pengene kom det for lite ut av prosjektet, selv om vi synes vi fikk noe ut av det. Vi burde gått mer direkte på bedriftene, det tok for mye tid og ble for byråkratisk. Det var jo rettet mot veilederne i hjelpeapparatet. Jeg har respekt for opplegget, det bør trolig mer til for å snu tankegang blant landbruksansatte som skal drive med etablering og nyskaping. Det ble frustrerende for de som forventet penger i og etter UTSYN, og kritikk fordi det ikke kom konkrete prosjektideer ut av det. Ønsker mer hjelp fra sentrale aktører. 9

20 Kommentarene spriker; prosjektet svarte i mange tilfeller ikke til forventningene når det gjaldt konkrete resultater i form av prosjektideer, etableringer og lignende, men det var samtidig nyttig og lærerikt for de enkelte deltakerne. Også i midtveisevalueringen 5 konkluderte vi med at prosjektet hadde vært viktig for deltakerne gjennom å motivere, inspirere og gi faglig påfyll. Næringsansvarlige i kommunene har ofte flere ansvarsområder og oppgaver, og trolig vil forslag om nærings- og utviklingstiltak møte motstand når ressursene skal fordeles. Behovet for faglig støtte og pådriv fra sentralt hold er dermed ikke vanskelig å forstå, og prosjekter som UTSYN kan klart spille en viktig rolle i en slik sammenheng. Selv om de konkrete resultatene ikke svarer til forventningene, kan det likevel oppleves som nyttig for de som deltar. 2.2 Mottakere av verktøykassen Spørreskjema ble sendt til rundt 300 registrerte mottakere av verktøykassen. Av disse ble 98 besvart, og fire ble returnert med påskrift om at de ikke kjente til verktøykassen. Resultatene viser at (siden antall svar er nesten hundre bruker vi absolutte tall): Nesten halvparten, 46, fikk kjennskap til verktøykassen først da de fikk den tilsendt (uten at de hadde bestilt den). 18 leste om den i tidsskrift e.l., mens de øvrige fikk kjennskap til den via kolleger eller på andre måter. Halvparten av de som bestilte verktøykassen selv, gjorde det først og fremst fordi de var nysgjerrige og ønsket å se nærmere på den. De øvrig bestilte den med tanke på bruk. 28 hadde deltatt i UTSYN-prosjekter eller brukt UTSYN-metodikk tidligere, 34 hadde hørt om UTSYN, mens de resterende 36 hadde ingen kjennskap til UTSYN fra før av. Elleve oppgir av de bruker sjekkliste for oppfølging av bedrifter og prosjekter, ytterligere tolv har brukt den tidligere mens de øvrige ikke har brukt den. Kundeoppfølgingssystemet er svært lite brukt, det gjelder både excel- og accessversjonen. Excelversjonen brukes i fem tilfeller, fire har brukt den tidligere, mens de fleste altså ikke har brukt dem i det hele tatt. Noen flere, 17, bruker veilederen til forretningsplanen, og ytterligere 16 har brukt den tidligere. Flertallet har imidlertid ikke tatt den i bruk på noe tidspunkt. 5 A. Halvorsen og V. Støle : Evaluering av UTSYN Oppfølging ved prosjektslutt. Agderforsknings rapport 4/99. 10

21 Etablerers arbeidsbok (del av forretningsplan) brukes av 15 instanser, mens 15 også har brukt den tidligere. Flertallet har altså ikke tatt i bruk denne. Bare fem har gjennomført kursopplegg for politikere næringspolitisk verksted. Én oppgir at Veileder for gode foretaksmiljø er i bruk. Mange oppgir at de ikke har mottatt denne. Flertallet av de som har svart har ikke, eller bare delvis satt seg inn i hvordan de ulike produktene; sjekklisten, kundeoppfølgingssystemene, næringspolitisk verksted og veileder for gode foretaksmiljø skal brukes. Disse produktene er også i liten grad tatt i bruk. Rundt 20 har satt seg godt inn i bruken av forretningsplanen med veileder og arbeidsbok for etablerere, og omtrent 35 vet delvis hvordan de skal brukes. Dette stemmer overens med at flere også har tatt i bruk disse produktene. Bare et fåtall (fra 2 til 12) oppgir at de bruker produktene slik de var planlagt brukt, mens flere (fra 7 til 28) bruker dem som hjelp i eget arbeid, forretningsplanens veileder og arbeidsbok i størst grad. Det er en svak tendens til at de som selv bestilte verktøykassen bruker den oftere enn de som bare fikk den tilsendt, og det er likeledes en svak tendens til at de som bestilte den med tanke på bruk faktisk også bruker den litt oftere enn de som bare var nysgjerrige 6. Når det gjelder vurdering av hvordan de enkelte produktene brukes og hvordan de fungerer, så er nødvendigvis antall svar relativt lavt Av de 68 som har svart, mener 10 at sjekklisten for bedrifter og prosjekter er tilfredsstillende, mens 22 finner den brukbar. 16 finner kundeoppfølgingssystemet i excelversjon tilfredsstillende eller brukbart, mens ni mener det samme om accessversjonen. 17 av 71 mener veilederen til forretningsplanen er tilfredsstillende, 23 at den er brukbar. 19 mener arbeidsboken for etablerere holder mål, og 19 mener den er brukbar. Av de få som har sett nærmere på kursopplegget for næringspolitikere, mener åtte at det er tilfredsstillende og elleve finner det brukbart. 6 Med så begrensede tallgrunnlag som her, må resultatene tolkes svært forsiktig. Analysen er bare gjennomført for de produktene som er mest i bruk (sjekkliste, veilederhefte og etablerers arbeidsbok). 11

22 De færreste har sett nærmere på Veileder for gode foretaksmiljø, og bare fem mener opplegget er tilfredsstillende eller brukbart. Det er videre en meget svak tendens til at de som har satt seg godt eller delvis godt inn i hvordan materiellet skal brukes, vurderer det mer positivt enn de som ikke har gjort det 7. Det er selvsagt ikke overraskende at de som bruker produktene også vurderer dem mer positivt enn de øvrige. Vi har gjengitt resultatene i absolutte tall. Grunnen til det, er at vi oppnådde en svarprosent tilsvarende omtrent en tredjedel av de som var registrert som mottakere av verktøykassen. Med en så lav svarprosent totalt sett, og på en del av spørsmålene enda lavere, vil det være store feilmarginer dersom vi skulle være statistisk presise. Hovedkonklusjonen blir uansett at produktene brukes i begrenset grad. Det er en svak tendens til at de som selv har bestilt verktøykassen med tanke på bruk også bruker den noe mer enn de andre. Det er også en svak tendens til at de som har satt seg inn i hvordan produktene skal brukes, vurderer dem mer positivt enn de øvrige. 2.3 Åpne spørsmål og kommentarer Også her har vi valgt å gjengi kommentarer og svar på åpne spørsmål. De aller fleste er tatt med, kun sitater av typen kjenner ikke til UTSYN, er ny i jobben eller har ikke åpnet verktøykassen er utelatt. Vi har gruppert sitatene etter overskrifter som oppsummerer sitatene. Undersøkelsen har fungert som en påminnelse De første sitatene vi gjengir her antyder at tilsendt materiell har en tendens til å drukne i informasjonsflommen, eller av andre grunner bli oversett. Det å få tilsendt et spørreskjema fungerer dermed som en påminnelse, altså som en form for oppfølging. Har glemt at jeg har dette verktøyet. Har en kunde nå som skal få etablerers arbeidsbok. Vi har dessverre hatt verktøykista stående på hylla. Dette spørreskjemaet har minnet oss på at vi bør ta det i bruk, hvilket vi vil gjøre umiddelbart. 7 Det samme gjelder her, tallgrunnlaget er begrenset og resultatene er derfor tolket forsiktig. 12

23 Eg har ikkje brukt det, men kjem truleg til å overlate verktøykassa til nytilsett næringskonsulent. Verktøykassa har blitt liggende pga. tidsproblemer. Vil bli studert senere. Verktøykassa fulgte ikke med på lasset ved overføringen fra FMSA til SND. Det er få tilfeller med direkte kundeoppfølging for oss på distriktskontorene i SND. Dette ivaretas av landbruksforvaltningen i kommunene. Kursopplegget for lokale næringspolitikere og kommunal bedriftsservice er mest aktuelt for meg som aktiv lokalpolitiker. Men vi burde ha kunnet brukt noe mer av materiellet. Mangel på oppfølging fører til liten bruk De neste sitatene faller til dels i samme gruppe som de ovenfor, men de gir tydeligere uttrykk for at det er behov for oppfølging/opplæring. Vi har ikke vurdert å ta i bruk verktøyet, det er allerede i bruk en rekke varianter av liknende hjelpemidler. Uten spesiell opplæring eller innføring har det ikke vært aktuelt å vurdere materiellet engang, langt mindre ta det i bruk. Burde vært utdelt i forbindelse med infomøte/ kurs, ikke bare sendes ut. Det kommer alt for mye info-matriell av ulike typer i fancy innpakkning som det ikke er tid til å sette seg inn i. UTSYN-boksen er en av dette og står og samler støv i en krok. Det burde vært brukt mye mindre ressurser på innpakningen og heller brukt det på regionale infomøter/ kurs der en enklere utgave av materiellet burde vært presentert. Produktet er sikkert bra, men i disse dager hvor det er et konglomerat av program og hjelpemidler så må programmet være mye bedre før det kan konkurrere med de andre hjelpemidler. Det må også ha et lokalt tilsnitt i programmene for å følge opp smeden på landet. Verktøykassa burde kanskje for dei som ikkje hadde kjennskap på førhand hatt introduksjon. Her flyt så mykje slikt forbi. Materiellet oppleves som meget bra. Utfordringen ligger mer på å gjøre aktivt bruk av det lokalt. Likevel positivt med evt. ytterligere oppfølging. Det bør være et system for oppfølging av utsendt materiale, i dagens arbeidsliv er det stadig skifting av medarbeidere m.m. - uten at arbeidsoppgaver får en naturlig overlapping med tidligere ansatte. Opplegget for verktøy- 13

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Målsetting Forenkle etablerernes og bedriftenes møte med de offentlige myndigheter i Hedmark

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Evaluering av koordinatoropplæringen. kommune Opplæring gitt som et ledd i videreutvikling av koordinatorrollen

Evaluering av koordinatoropplæringen. kommune Opplæring gitt som et ledd i videreutvikling av koordinatorrollen Prosjektrapport nr. 7/2010 Evaluering av koordinatoropplæringen i Kristiansand kommune Opplæring gitt som et ledd i videreutvikling av koordinatorrollen Arild Vangstad Tittel Forfattere Evaluering av koordinatoropplæring

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Prosjekt Oppstartspakke gårdsoverdragelser. Evalueringsrapport versjon 25112015 Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser

Prosjekt Oppstartspakke gårdsoverdragelser. Evalueringsrapport versjon 25112015 Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser Evalueringsrapport 1.0 Bakgrunn Prosjekt Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser er et samarbeid mellom Regnskapskontor, Skogkurs, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Midtre

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010. Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell

Detaljer

På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator

På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator Hva/hvem er UH-nett Vest? Prosjektet På tvers regional tilgang til forskningsinformasjon

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

Evaluering Tøtte til Topps

Evaluering Tøtte til Topps Rapport Evaluering Tøtte til Topps Maria Almli 2008 Innhold: Bakgrunn... 3 Sammendrag... 4 Om undersøkelsen... 5 Om utvalg og tabeller... 5 Resultater... 6 Bakgrunnsdata... 6 Erfaringer fra Tøtte til Topps...

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

På samme lag for lokal næringsutvikling

På samme lag for lokal næringsutvikling På samme lag for lokal næringsutvikling Torill Monstad (HFK), Åse Vaag (FMLA) og Olav Mellgren (IN) Disposisjon Bakgrunn for hvorfor felles satsing på entreprenørskap Utkast til samarbeidsavtale mellom

Detaljer

Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008

Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008 Melding til utvalg for kultur og oppvekst 20.04.2009-28/09 Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008 I henhold til barnevernlovens internkontroll-forskrift samt barneverntjenestens

Detaljer

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Administrativ sluttrapport Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Sluttrapport for hovedprosjekt Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Prosjektleder:

Detaljer

Bygdekompasset Evaluering av de tre første kursene

Bygdekompasset Evaluering av de tre første kursene Bygdekompasset Evaluering av de tre første kursene Gunnar Nossum Jon Olav Veie NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2002 ii Tittel Forfattere : BYGDEKOMPASSET Evaluering av de tre første kursene : Gunnar

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet 1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Norges Eksportråd Utarbeidet av Marianne Rød og Kathleen Myklatun Oslo, Desember 2003 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles og organiseres på følgende måte:

Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles og organiseres på følgende måte: Saknr. 3585/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Torunn H. Kornstad ETABLEREROPPLÆRING I HEDMARK FRA 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles

Detaljer

Sluttrapport. Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen

Sluttrapport. Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen Motivasjonsprosjekt for kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Sortland, Lødingen og Øksnes Sluttrapport Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen 1. SAMMENDRAG Prosjektet Motivasjonsløftet

Detaljer

Organisering og ledelse av klyngeprosjekter

Organisering og ledelse av klyngeprosjekter Organisering og ledelse av klyngeprosjekter Arena Prosjektledersamling 9. mars 2015 Jointly owned by Workshop 13.03.2015 1 Organisering og ledelse av klyngeprosjekter AGENDA 1. Hvorfor organisering og

Detaljer

Bruk av vikarer i barnehagen

Bruk av vikarer i barnehagen Bruk av vikarer i barnehagen Medlemsundersøkelse blant førskolelærere 11. 28. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 11. 28. juni 2013 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Tannhelsetjenesten har et sterkt tjenesteperspektiv med fokus på undersøkelse og behandling av pasienter,

Detaljer

Søknad om midler fra. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Søknad om midler fra. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Søknad om midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering (maksimum 10 sider + budsjett) Det er skarp konkurranse om midlene, så bruk tid på å levere en bra prosjektbeskrivelse. ExtraStiftelsen Helse

Detaljer

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 10.02.2009 22/09 INVITASJON TIL DELTAKELSE

Detaljer

Har du en idé som du har tro på, og som du ønsker å finne ut om det er mulig å etablere bedrift på grunnlag av?

Har du en idé som du har tro på, og som du ønsker å finne ut om det er mulig å etablere bedrift på grunnlag av? Har du en idé som du har tro på, og som du ønsker å finne ut om det er mulig å etablere bedrift på grunnlag av? Har du fagkompetanse, men mangler kompetanse på forretningsdrift? Ønsker du å utvikle hobbyen

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

«Fagbrev på jobb» Bakgrunn utvikling bærekraft veien videre

«Fagbrev på jobb» Bakgrunn utvikling bærekraft veien videre «Fagbrev på jobb» Bakgrunn utvikling bærekraft veien videre Hva ligger i prosjektet? Videregående opplæring på arbeidsplassen er et forsøksprosjekt skal få ufaglærte i omsorgs- og barne- og ungdomsarbeidersektoren

Detaljer

Innhold 1 Sammendrag Side 2

Innhold 1 Sammendrag Side 2 Sluttrapport Mat med Sjel 2014 Lier 01.01.15. Cathrine Lie Innhold 1 Sammendrag... 2 2 Bakgrunn... 3 3 Gjennomføring av forstudien... 3 4 Målrealisering... 4 5 Prosjektorganisering og ressursdimensjonering...

Detaljer

Brukerundersøkelse Veiledning

Brukerundersøkelse Veiledning Brukerundersøkelse Veiledning Hvordan var ditt møte med skattekontoret? Uke 46/2008 Evaluering av ROS, Trine Pettersen og Maren Opperud Eidskrem Innhold Lysark 3 Lysark 4-8 Lysark 9-25 Lysark 26-29 Lysark

Detaljer

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg Bakgrunn Flerkulturelle er overrepresentert når det gjelder ytelser fra NAV og i arbeidsledighetsstatistikken. Uavhengig av eksisterende utfordringer, representerer flerkulturelle

Detaljer

Sluttrapport forstudie

Sluttrapport forstudie Sluttrapport forstudie Internasjonalisering FJELLREGIONSAMARBEIDET 1. september 2014 Skrevet av: Ihle Ingvild Elise og Monica Eriksson Sluttrapport forstudie Internasjonalisering 1. Vurdering av fasens

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013.

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013. Næringslivet i Hemnes intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 213. Formål med undersøkelsen Som et ledd i arbeidet med en ny næringsplan har Hemnes kommune gjennomført en undersøkelse blant næringslivet

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING Saksfremlegg Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...

Detaljer

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Møller Ryen A/S Bakgrunn Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Kari Hjellum & Mads Hagebø RAPPORT9 Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret DEL II Heftets tittel: Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret

Detaljer

Sluttrapport. Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 del 3. Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen

Sluttrapport. Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 del 3. Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen Oslo kommune Bydel Ullern Sluttrapport Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 del 3. Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen Kommune/ bydel: Bydel Ullern Navn

Detaljer

Utarbeiding av konk.gr.lag og utlysing av anbudet 11 x 5 Underskriving kontrakt 12 x

Utarbeiding av konk.gr.lag og utlysing av anbudet 11 x 5 Underskriving kontrakt 12 x SLUTTRAPPORT Prosjekt: Standardheving og kommersialisering av løypenettet for snøscooter Dato: 01.06.2015 Prosjektleder: Jan Inge Helmersen Prosjektansvarlig: Formannskapet 1 1. SAMMENDRAG Prosjektet standardheving/kommersialisering

Detaljer

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for byggesaksbehandling

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for byggesaksbehandling Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester Faglig veileder for byggesaksbehandling Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn og formål... 3 3 Forberedelser... 5 4 Gjennomføring av undersøkelsen... 5 5 Analyse

Detaljer

Frie og likestilte valg?

Frie og likestilte valg? ØF-rapport 9/2012 Frie og likestilte valg? Sluttrapport fra følgeforskningen av prosjektet Fritt valg 10-årssatsingen for likestilling på Sørlandet. av Trude Hella Eide Tonje Lauritzen ØF-rapport 9/2012

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn 200 ledige hus Kort beskrivelse Prosjektet skal skape økt bolyst gjennom å arbeide for å få fast bosetting på

Detaljer

Totaltilfredshet. Total 19 av 37 = 51.4%

Totaltilfredshet. Total 19 av 37 = 51.4% - 1 - tilfredshet 19 av 37 = 51.4% Utsag n: : i Alt i alt hvor fornøyd var du med møtet i forbindelse med revidering av Utviklingsplanen? x 3,3 - 2 - Hvorfor var du misfornøyd med møtet? (skriv inn) tilfredshet

Detaljer

Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013

Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013 Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. 1 Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013 Om QuestBack-undersøkelsen Utvalg: 542 respondenter Svar: 151 Målgruppe: Alle som har vært brukere av Dramatikkens hus

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken: Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober

Detaljer

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009 Partnerskapsmøte P 1824 fredag 11. september 2009 P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen av 2007,

Detaljer

Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 2013/9312 621 201400167-47 ESARK-41 28. august 2014 ALHO

Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 2013/9312 621 201400167-47 ESARK-41 28. august 2014 ALHO ETAT FOR BARN og FAMILIE Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon: 05556 / 53 03 34 53 Besøksadresse: Rådstuplass 5 www.bergen.kommune.no Fylkesmannen i Hordaland Helse- og sosialavdelinga Postboks 7310 5020

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Læringsnettverk. Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Læringsnettverk. Riktig legemiddelbruk i sykehjem Læringsnettverk Riktig legemiddelbruk i sykehjem Kompendium til forbedringsteamene April 2013 Innholdsfortegnelse Side Velkommen til læringsnettverk Hva det innebærer å delta i et læringsnettverk Selvevaluering

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

Rapportering av prosjekt kompetanseutviklingsarbeid i barnehagen

Rapportering av prosjekt kompetanseutviklingsarbeid i barnehagen Nettverk for fokusbarnehager flerspråklige barn Rapportering av prosjekt kompetanseutviklingsarbeid i barnehagen Barnehage ( namn, adresse, kommune og fylke) Storgaten barnehage, Storgaten 46, 4876 Grimstad,

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Tilskuddet er i samsvar med Samarbeidsprogram for Hedmark 2010-2011(13), kap. 5.1 Verdiskaping.

Tilskuddet er i samsvar med Samarbeidsprogram for Hedmark 2010-2011(13), kap. 5.1 Verdiskaping. Saknr. 12/1546-26 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad Finansiering av etablereropplæringa i Hedmark 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for skolefritidsordningen (SFO)

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for skolefritidsordningen (SFO) Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester Faglig veileder for skolefritidsordningen (SFO) Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn og formål... 3 3 Forberedelser... 5 4 Gjennomføring av undersøkelsen...

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Kultur Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen har Mangler noen som kan ta et Tenker primært

Detaljer

Etablererskolen i Orkdalsregionen

Etablererskolen i Orkdalsregionen Orkladal BedriftsUtvikling as Etablererskolen i Orkdalsregionen Grunnkurs okt./nov. 2010 (På kveldstid kl 18.00 kl 21.00) påmelding til OBU, v/ Knut Wold telefon 928 444 42 eller e-post: kw@orkladal.no

Detaljer

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. Min bolig - mitt hjem SLUTTRAPPORT for prosjektet "Min bolig - mitt hjem" Gode eksempler på ulike boformer for mennesker med utviklingshemning Y urw;rgstwmrr,ede Forord Målet med denne rapporten er å presentere gjennomføringen

Detaljer

Arbeidsrapport 01 / 12

Arbeidsrapport 01 / 12 NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha

Detaljer

Spørreopplegget i årets utgave av Studiebarometeret vil i stor grad ligne på fjorårets opplegg:

Spørreopplegget i årets utgave av Studiebarometeret vil i stor grad ligne på fjorårets opplegg: Denne analysen beskriver hvilke tiltak institusjonene kan gjøre for å oppnå høy svarprosent på spørreundersøkelsen Studiebarometeret. Analysen baserer seg på erfaringer fra pilotundersøkelsen som ble gjennomført

Detaljer

Saksbehandler: Regionkoordinator, Edvin Straume ETABLERERVEILEDNING PÅ HADELAND. STYRINGSSIGNALER FOR VIDERE ARBEID.

Saksbehandler: Regionkoordinator, Edvin Straume ETABLERERVEILEDNING PÅ HADELAND. STYRINGSSIGNALER FOR VIDERE ARBEID. Arkivsaksnr.: 06/1658-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Regionkoordinator, Edvin Straume ETABLERERVEILEDNING PÅ HADELAND. STYRINGSSIGNALER FOR VIDERE ARBEID. Forslag til vedtak: ::: Sett inn rådmannens innstilling

Detaljer

Klubbens styrearbeid i praksis VEILEDNING TIL KURSLÆRER Pr august 2015

Klubbens styrearbeid i praksis VEILEDNING TIL KURSLÆRER Pr august 2015 Klubbens styrearbeid i praksis VEILEDNING TIL KURSLÆRER Pr august 2015 Velkommen som kurslærer for kurset «Klubbens styrearbeid i praksis»! På dette kurset skal du som kurslærer gi deltakerne en god innsikt

Detaljer

Lærlinger og veiledere en utfordring

Lærlinger og veiledere en utfordring Lærlinger og veiledere en utfordring Rødkløver: Kommuneblomst for Steinkjer kommune Foto: Odd Georg Skjemstad 28.02.2012 1 Steinkjer kommune åpen, lys og glad 28.02.2012 2 Lærlinger siden 1996 Opprettet

Detaljer

Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog i Østfold

Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog i Østfold Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog i Østfold Utkast til delprosjektplan mellom Fylkesmannen i Østfold og Fredrikstad kommune, Hvaler kommune og Råde kommune. Mål for prosjektet Regelverk

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport Beregnet til Mental Helse Dokument type Rapport Dato September 2012 EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123)

Detaljer

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011)

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Rapport innenfor rammen av det europeiske prosjektet Indicators for Mapping & Profiling Internationalisation

Detaljer

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum av Torhild Andersen ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Slyngepatruljen. tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning

Slyngepatruljen. tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning Slyngepatruljen tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning Om HLFU HLFU (Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom) er en organisasjon for ungdom med nedsatt hørsel, tinnitus og Menieres sykdom.

Detaljer

Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen?

Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen? Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen? NAV SKD Altinn Regelhjelp SSB Min Side Brreg Standardkostnadsmod ellen Elmer eid Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

Vedlegg 7: Evaluering og oppfølging av ARR Åpen Arena 2009

Vedlegg 7: Evaluering og oppfølging av ARR Åpen Arena 2009 Vedlegg 7: Evaluering og oppfølging av ARR Åpen Arena 2009 ARR Åpen Arena har et mål om å skape videreutvikling og forbedret praksis. Deltakerne ved ARR Åpen Arena 2009 ble rett før de dro spurt om de

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT (Prosjekt nr.2) Tittel på tiltak/prosjekt: 2008006594 Budsjettår: 2009 Budsjettkapittel og post: 0743.70 Frist: 31.mars 2010 Rapporten sendes til: Helsedirektoratet og Knutepunktet

Detaljer