BIOBRENSLER. Utarbeidet av Norsk Gartnerforbund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BIOBRENSLER. Utarbeidet av Norsk Gartnerforbund"

Transkript

1 BIOBRENSLER UtarbeidetavNorskGartnerforbund medfinansieringavslf «Biobrensler er brensler med biomasse som utgangspunkt. Det kan være faste biobrensler som ved, flis, pellets, briketter og halm, flytende biobrensler som for eksempel bioolje, biodiesel og etanol og gassformige biobrensler som biogass og hydrogen. Den del av avfallet vårt som har sin opprinnelse fra biomasse er også biobrensel, mens plast og andre brennbare stoffer som har sin bakgrunn i fossile hydrokarboner ikke regnes som biobrensel.» NGF temahefter 2014 Side

2 Innledning Biobrensler er brensler med biomasse som utgangspunkt. Det kan være faste biobrensler som ved, flis, pellets, briketter og halm, flytende biobrensler som for eksempel bioolje, biodiesel og etanol og gassformige biobrensler som biogass og hydrogen. Den del av avfallet vårt som har sin opprinnelse fra biomasse er også biobrensel, mens plast og andre brennbare stoffer som har sin bakgrunn i fossile hydrokarboner ikke regnes som biobrensel. Skogsflis Skogsflis er flis laget av Hogstavfall. Hogstavfall betegnes ofte som GROT som er forkortelse for greiner topp og rot. Heltrær fra avstandsreguleringer og tynninger Stammevirke Brennverdien for alle treslag er om lag den samme i forhold til vekt og fuktighetsinnhold. Tunge treslag med høyt tørrstoffinnhold har større brennverdi pr volumenhet enn lettere treslag. Forholdet mellom den absolutt tørre massen og rått, ukrympet volum kaller vi basisdensitet. Jo høyere basisdensitet desto høyere brennverdi. Utdrag fra Skog og Landskap: Effektiv brennverdi I praksis vil all ved inneholde fuktighet. Godt tørket ved kan ha prosent fuktighet av total vekt mens ferskt virke ligger rundt 50 prosent. Når fuktig ved brenner vil en del av energien som frigjøres ved forbrenningen måtte fordampe vannet i veden. Hvis kjelen ikke kondenserer vannet, vil denne energien slippes ut i pipen. I tillegg vil vannet i veden ta opp plass til tørrstoffet. For eksempel vil 1 kg ved med 30 prosent fuktighet inneholde 300 g vann. Da blir det bare 700 g tørrstoff som bærer energi. Disse 700 g tørrstoff vil danne 378 g vann. Så totalt vil 1 kg ved med 30 prosent fuktighet avgi 678 g vann. Fuktigheten i veden stjeler således energi på to måter, både fordi vannet må fordampes og fordi det er mindre tørrstoff i veden som brennes. Brennverdien som fuktig ved avgir kalles effektiv brennverdi. I de fleste fyringsanlegg blir ikke kondensasjonsenergien fra vanndampen utnyttet. Derfor er det bare effektiv brennverdi som kan utnyttes i de fleste fyringsanlegg. I tabellen er det brukt noen forkortelser: fm3 = fastkubikkmeter lm3 = løskubikkmeter; det vil si volumet etter flising eller eventuelt løst volum av en tømmerlunne. Basisdensitet er vekten av helt tørt virke pr m3. Effektiv brennverdi Treslag Basisdensitet 20 % fuktighet 30% fuktighet kg/fm3 kwh/fm 3 kwh/lm 3 kwh/tonn kwh/fm 3 kwh/lm 3 kwh/tonn Gran Furu Bjørk Snitt Figur 1:Brennverdi for fast og løst volum og tonn ved ulik fuktighet for gran, furu og bjørk I tabellen over er forholdet mellom løst og fast volum satt til 2,5 NGF temahefter 2014 Side

3 Figur 2: Antall KWH pr lm3. Det er forutsatt en fuktighet på 30 % og en fastmasse på 38. Kilde : skog og landskap Bulkdensitet Bulkdensiteten er vekten av 1 m 3 løs, fuktig flis. Bulkdensiteten for løs flis med 40 % fuktighet kan beregnes under samme forutsetning om at 1 fm 3 blir 2,5 lm 3. Målinger ved Institutt for Skog og Landskap dokumenterer verdier mellom 150 og 400 kg/m 3. Det kan være greit å være klar over at ulik bulkdensitet gjør at det kreves ca 4 ganger så stort volum for å lagre en energimengde som flis sammenlignet med pellets. I praksis kan vi bruke 250 kg/m 3 fuktig flis. Det betyr 4 m 3 gir ett tonn. Flisingavskogsvirke Jevn fliskvalitet tilpasset det aktuelle fyringsanlegget er av avgjørende betydning for å unngå driftsstans. Homogen flis gir også best forbrenning. For å få fliset virket kan det leies inn flisutstyr, eller det kan investeres i eget utstyr. For å unngå stikker er det viktig at hoggeren har sold. Traktor-monterte hoggere krever stor traktor; gjerne opp mot 200 hk. Rasjonell håndtering av virke krever tømmerklo/kran og slik kreves to traktorer. Noen velger derfor å kjøpe henger-montert hogger med egen motor. En hogger som tar virke opp til 25 x 35 cm koster ca kroner. Mindre traktordreven hogger for traktor med ca 80 hk og maks diameter 25 cm på virket, kan fås for i underkant av ,-. Figur 3: Beregnet bulkdensitet NGF temahefter 2014 Side

4 Beregning av kapitalkostnad etter investering Flishogger A B C Investering Antal m3 flis hugget pr år Levert varme til veksthuset, kwh Kapitalkostnad pr levert kwh til veksthuset; øre /kwh 4,0 2,7 4,7 Figur 4: Kapitalkostnad flishogger Egen flising Fordelen med egen flishogger er selvfølgelig at en er uavhengig av andre og at mye av verdiskapingen blir på eget bruk. En kan også ha tømmer liggende og flise etter hvert. Da kan du klare deg med mindre silo og ikke være avhengig av at transportør leverer når du ønsker. Det er viktig å vurdere lønnsomheten i egen hogger. Vi har laget et eget regneark for enkel beregning av kapitalkostnaden for flishogger. I figur 4 viser vi tre alternativer. I tillegg til kommer arbeid, drift- og vedlikeholdskostnader. Leid flising For deg som ønsker å lagre helt virke på eiendommen, kan det være aktuelt å leie inn en flishogger. De fleste steder i landet har Innovasjon Norge støttet innkjøp av hoggere slik at det burde være tilstrekkelig kapasitet i de fleste områder. En må regne med å betale kr/l m 3 + for frammøte. Samlet kan det utgjøre 6-8 øre pr kwh levert varme. Hvis en kan få kjøpt virke til 220 kroner pr fm 3 levert på gartneriet skulle det bety at kan spare øre pr kwh sammenlignet med å kjøpe flis. NGF temahefter 2014 Denne løsningen krever store arealer som er godt tilrettelagt slik at hoggeren kan handtere tømmeret og flisa rasjonelt. Kjøpe ferdig flis Enklest er det å bestille flis fra profesjonell leverandør. Kostnaden vil være forutsigbar og det går an å definere nøyaktig hvilken kvalitet man ønsker. I 2014 må du regne med å betale ca 25 øre eller 31 øre pr kwh levert varme Hvis du skal kjøpe flis bør du gjøre en avtale som beskriver pris i forhold til kvalitet. I begrepet kvalitet ligger både de fysiske egenskaper som størrelse og homogenitet i tillegg til fuktighet. Oppgjør pr levert kwh ut fra varmesentralen gir større sikkerhet for brukeren og da er det leverandørens ansvar om brennverdien på flisa varierer. Aske Asken består av alle de uorganiske stoffene i planten. De vanligste stoffene er kalium, kalsium magnesium, fosfor og svovel. Plantene inneholder også en rekke andre mineraler i små konsentrasjoner (sporstoffer). Askeinnholdet er en viktig parameter, og den Side

5 kan ha stor betydning for utforming av brennkammer, rister og askesystem. Biobrensler med høyt askeinnhold er lite egnet i mindre forbrenningsanlegg. Store anlegg derimot tåler godt brensler med en større variasjon i askeinnholdet. I noen tilfeller er det viktig å tilbakeføre aske til skogen i en mengde som tilsvarer den mengden biobrensel som ble tatt ut. Asken inneholder nesten alle de mineraler og næringsemner, utenom nitrogen, som var i det brenselet som ble tatt ut av skogen. Ved eventuell innblanding av fossilt brensel, plast osv. til biobrensel endrer en sammensetningen av asken med de negative konsekvensene det kan få for tilbakeføring av aske til jord. Tilbakeføring av aske til dyrkbar mark, kan aksepteres etter søknad. Slik spredning må forholde seg til gjødselforskriften. høyden) for å redusere oksygentilgangen. Sesonglagre bør etableres ved energisentralen for å redusere transport- og håndteringskostnadene. Rått trevirke holder ca 55 % fuktighet. Dersom virket legges opp på et luftig sted om sommeren, og dekkes over med for eksempel vannfast papp, kan det tørke ned til ca 30 %. Helt virke med 30 % fuktighet er lagerstabilt, mens flis ved 30 % fuktighet ikke bør lagres lenger enn ca 2 uker sommerstid. Vinterstid kan den lagres lenger, men man må være obs på muligheter for varmegang og dannelse av soppsporer som kan være helseskadelig. Flis kan tørkes ytterligere f eks i en plantørke i tykkelse opp mot 2 meter (tilsvarer ca 1m korn) avhengig av tørkas dimensjonering. Tørking fra 30 % til 20 % fuktighet gir en gevinst på ca. 600 kwh per tonn og gjør flis lagerstabil. Dette må veies opp mot strømutgifter og evt. utgifter til håndtering. Lagring Viktige momenter knyttet til lagring av biobrensel er: Biobrensel Bjørk Furu Gran Stammeved 0,4 0,4 0,5 Bark 2,2 2,6 3,2 Greiner 1,2 1,0 1,9 Bar og lauv 5,5 2,4 5,1 Heltre med lauv/bar 1,0 0,9 1,6 Heltre uten lauv/bar 0,8 0,8 1,3 Tørkingavflis Ved å tørke flis oppnår vi både at brennverdien blir høyere, at flis kan lagre uten muggdannelse og at flis ikke fryser om vinteren. Det energimessig mest fornuftige er å la sola gjøre jobben. Da er det mulig å bruke en vanlig plantørke for korn. Det skal være mulig fylle dobbelt så høyt med flis ifht korn. Figur 5: Tabellen viser typisk askeinnhold for ulike Mest mulig ufliset hogstavfall og rundvirke bør lagres utendørs, fortrinnsvis tildekket. Sesonglagre av flis bør ha en fuktighet på under 40 %, for å redusere substans og energitap. Grunnet brannfare bør flishauger komprimeres (maks. 7 meter i NGF temahefter 2014 Side

6 Det er også mulig å tilføre varm luft under flis når den ligger i siloen og slik tørke den betydelig. Der det er montert sirkelmater, kan en legge en tørkeplate slik som brukes i korntørker, under materen. Ved stangmatere kan det legges perforerte rør langs etter siloen. Perforeringen bør vende ned. Varm luft kan en eventuelt skaffe seg via en røykgasskjøler.( På store kjeler som brenner fuktig flis kan det monteres røykgasskjøler og på den måten ta 8-12 % mer energi av røykgassen.) Ellers må en ta ut dette vi en varmveksler på turvannet fra kjelen. Figur 6: Plantørke av flis Man kan også tørke flis i container eller henger, se figur 7. Bildet er hentet fra Figur 7: Containertørke Kvalitetskrav Generelt sett må man undersøke med kjelleverandør hvilke krav kjelen setter til biobrenslet. For anlegg under 1 MW er et generelt krav at skogsflisen har fuktighet under 40 %, i praksis 35 %. I tillegg er det viktig at skogsflisen er homogen, dvs uten lange stikker. Dette henger sammen med at innmatingsskruer i småskala flisfyringsanlegg er dimensjonert små, stikker på over 10 cm kan derfor sette seg fast og gi driftsstans. Figur 8: Varmluftstilførsel i tørke. NGF temahefter 2014 Side

7 Standarder (EN :2011) ikke industrielle anlegg Flis betegnelse Minimum 75 v-% i hovedfraksjonen Fin fraksjonen v-% (<3,15 mm) Grov fraksjonen (v-%), maks lengde på flis, mm P16A 3,1516 mm 12 % 3 % > 16 mm. Alle < 31,5 mm. Overstore < 1 cm 2 P31,5 3,1531,5 mm 8 % 6 % > 45 mm. Alle < 120 mm. Overstore < 2 cm 2 P45A 45 mm 8 % 6 % > 63 mm. Max. 3,5 % > 100 mm. Alle < 120 mm. Overstore < 2 cm 2 Den numeriske verdien (p-klasse) for dimensjon, refererer til partikkel størrelsen (minst 75 v-%) som passerer gjennom nevnte hull i sålde apparatet. Figur 9: Norsk Standard flis Kvalitet og innmating + finstoff Lite foredlet flis krever mer avansert (kostbar kjele). Faktorer som må vurderes kan være lengde på rist, pausefyring, frysing. Prisen for skogsflis varierer fra øre/kwh (eks mva og virkningsgrad). Transportlengden er ofte utslagsgivende her, men også alternativverdien på virket kan spille inn. NGF temahefter 2014 Industriflis Er gjerne flis som er produsert fra avkapp på sagbrukene og som brukes som råstoff i skogindustrien. Det er som regel ren flis uten innblanding av bark. Normal lengde for industriflis er mm. Fastmassen i industriflis er vanligvis mellom 35 og 43 %. Rå industriflis har en fuktighet på % og kan derfor kun fyres i store biobrenselanlegg, tørr industriflis derimot har en fuktighet på % noe som gir en brennverdi på 4,0 4,5 Side

8 kwh/kg. Prisen varierer fra øre/kwh (eks mva og virkningsgrad) levert varmesentral med frakt opp til 80 km. Returflis Returflis er flis av paller, kasser, rivningsvirke og annet treavfall som er fliset til lange, smale stikker (inntil mm) ved hjelp av en hammermølle. Flisa kan brukes i større forbrenningsanlegg og som strukturflis ved kompostering av våtorganisk avfall. Det stilles strenge krav til brenselets renhet for at dette kan betraktes som rent biobrensel. Dersom kravene ikke oppfylles blir brenselet å betrakte som avfall med betydelig strengere rensekrav. Da er den ikke anvendelig i ordinære biobrenselanlegg. Myndighetene stiller krav til forbrenningsanlegg for å begrense forurensing til luft. Dette reguleres gjennom 3 lover/forskrifter: (NGFs kommentarer med blå skravering) Forurensingsloven 8: (begrensninger i plikten til å unngå forurensninger) Vanlig forurensning fra 1) fiske, jordbruk og skogbruk mv., 2) boliger, fritidshus, kontorer, forretningseller forsamlingslokale, skole, hoteller og lagerbygg o.l., er tillatt etter denne lov i den utstrekning det ikke er gitt særlige forskrifter etter 9. For utslipp av sanitært avløpsvann må det likevel søkes om tillatelse med mindre noe annet er bestemt i forskrift. Forurensningsforskriften Kap 27 om forbrenning av rene brensler html#27-1 Noen begreper: Fyringsanlegg er samling av flere fyringsenheter som står i fysisk kontakt med hverandre på samme geografiske sted. Fyringsenhet er en enkel fyrkjele hvor et brensel oksideres med sikte på varmeutnyttelse. På denne bakgrunn er en elektrokjel IKKE en enhet og skal heller ikke regnes som en del av Brensel Animalske og vegetabilske oljer Lettolje/spesialdestillater Enhetsstørrelse (innfyrt effekt) 1 < 5 MW 5-50 MW 1-10 MW > MW Støv mg/nm 3 12 timers middelverdi NO x mg/nm 3 timesmiddel CO mg/nm 3 timesmiddel Tungolje 5 < 20 MW Fast biobrensel (= flis) 1 < 5 MW 5 < 20 MW MW /300* 200/300* 150/300* Kull 5-50 MW Gass 5-50 MW Figur 10: Forurensing vol % 3 vol % 3 vol % 3 vol % 3 vol % 6 vol % 6 vol % 3 vol % NGF temahefter 2014 Side

9 anleggets effekt. Rene brensler er definert som oljer, gass, kull og biobrensel. Alt som ikke er rene brensler må ansees som avfall og reguleres ihht til avfallsforskriften. ( se nr 3 nedenfor) Treavfall som er forurenset med fremmedstoffer i form av malte flater, impregnering, lim, plast, metall og papir regnes ikke som rene brensler. Treavfall som kan inneholde miljøgifter som PCB, PAH, tungmetaller, halogener (fluor, klor, brom, jod) o.l. regnes heller ikke som rene brensler. Reguleringen gjelder for anlegg med en innfyrt termisk effekt 1-50 MW (fra og med 1 MW til og med 50 MW). Forskriften regulerer ikke anlegg som brenner forurenset trevirke. Anlegg med flere fyringsenheter i fysisk eller driftsmessig sammenheng på samme sted der summen av enhetenes innfyrte effekt er 1-50 MW er omfattet av forskriftsreguleringen. Forskriftskapittelet fastsetter krav til utslipp av støv, NOx og CO fra eksisterende og nye fyringsenheter og til utslippsmålinger og journalføring. Enhetsstørrelse er summen av innfyrt effekt for fyringsenheter med samme brensel. Anlegg < 1 MW regnes som lovlige i hht forurensingslovens 8 og reguleres ikke av kapittel 27. Det betyr altså at om du har en elektrokjele på 225 kw, en oljekjele på 850 kw og en fliskjele, som brenner rent trevirke, på inntil 900 kw så stilles det ikke krav til utslipp gjennom denne forskriften eller om melding til Fylkesmannen. For anlegg som omfattes av forskriften må det sendes søknad til Fylkesmannen. For fyringsenheter der det ikke er krav om kontinuerlige målinger gjelder følgende: Fyringsenheter 1 < 5 MW skal annet hvert år foreta 3 støvmålinger gjennom en 6 timers NGF temahefter 2014 periode og 6 separate målinger à ½ time av CO. Krav til utslipp for nye anlegg >= 1000 kw fra 2014: Normalisert til tørr gass, temperatur 273 K, trykk 101,3 kpa og den volumprosent O 2 (vol % O 2 ) som er angitt i høyre kolonne. Avfallsforskriften For forbrenning av avfall gjelder avfallsforskriftens kapittel 10. For forbrenning av brensel som er forurenset med stoffer som ikke regnes som rene brensler, men som heller ikke er omfattet av avfallsforskriftens kapittel 10, kan Fylkesmannen etter søknad gi tillatelse til forbrenning av dette på særskilte vilkår Virkeområde Bestemmelsene gjelder anlegg som forbrenner avfall, både avfallsforbrenningsanlegg og samforbrenningsanlegg. Anlegg som kun forbrenner følgende avfallstyper: a) vegetabilsk avfall fra jord- og skogbruk, b) fiberholdig vegetabilsk avfall fra produksjon av masse fra jomfruelig trevirke og fra produksjon av papir fra masse, forutsatt at avfallet forbrennes i et samforbrenningsanlegg på produksjonsstedet og at generert termisk energi blir utnyttet, c) treavfall, med unntak av treavfall som kan inneholde halogenerte organiske forbindelser eller tungmetaller som følge av overflatebehandling eller behandling med impregneringsmidler, er ikke omfattet av bestemmelsene i dette kapitlet. Slik NGF oppfatter dette, er helt rent returvirke uten malingrester å regne som rent brensel. Slikt virke kan brennes i kjeler (fyringsenheter) under 1000 kw uten spesielle krav til røykgassrensing eller melding til Fylkesmannen. Side

10 10-4. Krav om utslippstillatelse Den som skal drive anlegg for forbrenning av avfall må ha tillatelse, jf. forurensningsloven 29, jf. avsnitt III. Søknad om utslippstillatelse skal rettes til forurensningsmyndigheten. En utslippstillatelse for et forbrenningsanlegg skal minst inneholde vilkår som beskrevet i vedlegg VIII til dette kapitlet. Utslippstillatelse skal ikke gis med mindre anlegget kan tilfredsstille alle relevante krav i dette kapitlet med vedlegg. Søknad om å brenne litt forurenset virke, f. eks knuste paller o.l. med 1-2 % forurensing, kan bli godkjent av Fylkesmannen med noe enklere krav til renseanlegg og askehandtering enn rene avfallsforbrenningsanlegg. Avfallsforskriften gjelder uavhengig av kjelens størrelse. Under en debatt på Bioenerigdagene 2014 kom det fram at heller ikke Miljødirektoratet var helt sikre på om grensen gikk ved 0 % eller 2 % forurenset virke. Ved bruk av returflis i flisfyringsanlegg må man regne med økt mengde av aske- og slagg. I så måte vil det være en fordel å ha trapperist i kjelen. Erfaringer tilsier at det vil være innslag av skruer og spiker i returflisen, trass i metallutskillere som brukes i hammermøllen. Annet fremmed materiale kan også følge med som dørklinker, ulike beslag, etc man må derfor påregne mer driftsstans enn ved bruk av ren skogsflis, det er derfor svært viktig at fliskvaliteten blir presisert på forhånd. Pris Brenselpriser (eks. mva og virkningsgrad) på returflis er 7-12 øre levert varmesentral med frakt inntil 80 km. Barkogtorv Bark utgjør i gjennomsnitt ca. 10 % av tømmervolumet som foredles på et sagbruk. Mye av barken som blir produsert, havner som brensel i sagbrukenes egne fyranlegg og er i praksis uaktuelt for veksthusgartnerier. Det sammen gjelder for torv. Brenning av torv krever store investeringer i høsteutstyr. Den har høyere energitetthet enn flis og i Finland brennes torv gjerne om vinteren. Det er neppe aktuelt å etablere produksjon av brenntorv i Norge. Kornavrens Kornavrens er at avfallsprodukt om gartneren ofte kan få gratis. Det er et greit brensel som nok bør blandes med annet brensel før det brennes. En må regne med noe mer slaggdannelse. Pelletsmm Pellets er biobrensel som er komprimert eller presset til små, sylindriske enheter med en diameter mindre enn 20 mm. Standarddiametere er 6, 8 og 12 mm. På grunn av de små dimensjonene får pellets tilnærmet de samme håndteringsegenskaper som fyringsolje. Brenselpellets kan fraktes med tankbiler og lesses over i lukkede lagerkonteinere eller lagertanker gjennom rør. Pellets kan brennes både i store varmesentraler og i kaminer i leiligheter og hus. Oljefyrte kjelanlegg kan ved forholdsvis enkel ombygging konverteres til pelletsfyring. Konvertering av oljekjeler til pellets kan bli et viktig tiltak for å redusere nasjonalt CO 2 - utslipp og oljeforbruk. Det vanligste råstoff til pelletsproduksjon er tørr sagflis, men alt trevirke kan i teorien brukes forutsatt at det er rent og tørt. NGF temahefter 2014 Side10

11 Skal pellets langtidslagres, må den beskyttes mot ytre påvirkninger som unødvendig støt og trykk. Det er også viktig at pellets blir lagret så tørt som mulig, da den kan trekke fuktighet fra omgivelsene og da vil den ekspandere. Det er viktig at pellets er tilstrekkelig hard slik at den ikke smuldrer opp under handtering. «Pellets-støv» brenner så fort i ovnen at det ikke gir noen brennverdi. Fordelen med Pellets er at det krever en enkel silo og er lett å handtere og lagre. Økonomisk kan det være interessant hvis en kan skaffe billig nok pellets-kjele. Pris Pellets i bulk øre/kwh (eks mva og virkningsgrad) levert varmesentral med frakt opp til 80 km. Briketter Briketter er biobrensel som er komprimert eller presset til stavformede kubber med en diameter større enn 20 mm. Vanligvis ligger diameteren for briketter i området mm. Lengden på brikettene varierer fra noen få centimeter opp til 20 cm, avhengig av råstoffets beskaffenhet og produksjonsprosessen. Briketter blir som regel brukt i større fyringsanlegg, men kan også brukes i vedovner. I brikettproduksjonen bruker vi sagflis, bark og kutterspon, rivningsavfall og grønnflis fra skogen. Kutterspon og sagflis er tørre og oppmalte råvarer og kan derfor presses direkte. De andre råvaretypene må eventuelt kuttes til mindre flis, homogeniseres og tørkes. Det kan leveres brikettpresser i størrelser med kapasitet fra 30 til 6000 kg/h. En brikettpresse er bygd opp som en kraftig sylinderpresse, hvor råstoffet blir presset mot et munnstykke med diameter lik de ferdige brikettene. Ved brikettproduksjon er det som regel ikke nødvendig å finmale råstoffet før pressing. Et par norske gartnerier fyrer med briketter og de har betalt ca 27 øre/kwh for disse. I noen tilfelle kan brikettene være for harde slik at det går utover mateskruer og elevatorer. Pulver Trepulver blir produsert av tørt trevirke som blir malt opp til fint pulver med partikkelstørrelser på under 1 mm. I praksis er det ofte oppmalt pellets. For at det skal bli stabil forbrenning, bør en viss andel av pulveret være på under 0,2 mm. Trepulver forbrennes med spesialbygde pulverbrennere i store kjelanlegg. 2 tonn trepulver har samme brennverdi som 1 m 3 olje. 1 m 3 pulver veier ca. 0,2 tonn. Pulver er til nå lite utbredt som brensel i Norge, men Hafslund brenner pulver i ett av sine anlegg. NGF temahefter 2014 Side11

12 Halm Halm er et biprodukt fra kornproduksjon og produksjon av oljevekster. Halm fra kornproduksjon er vanligst å utnytte til fôr, men det er også store potensialer for å utnytte halm til brensel. Halm til brenselformål bør normalt tørkes til % fuktighet. Halm kan brennes direkte som baller, i revet form eller i foredlet form som pellets eller briketter. Halm inneholder ca. 3-5 % aske. Høyt innhold av kalium i halm kan føre til at asken smelter og slagger når forbrenningstemperaturen overstiger o C. Slaggproblemer i forbindelse med halmfyring løser en dels ved at en bruker fyringsanlegg som er spesielt formet for halmfyring, dels ved at en vasker ut deler av kaliuminnholdet i halmen før fyring. Vasking av halm skjer ved at man lar halmen ligge ute noen dager slik at den får regn på seg og deretter tørkes igjen. Regnet vil da ta med seg mye av alkalimetallene ned i bakken og dermed redusere askeinnholdet og slaggproblematikken. Halmaske har lavere smeltepunkt enn treaske. Man skal derfor ikke fyre med halm i fyringsanlegg som ikke er godkjent for halm. Når den smeltede asken stivner (slagger) vil det kunne gi stor skade i kjelen. Norsk jordbruk produserer korn på i underkant av 3,5 millioner daa. Dersom vi regner med 350 kg halm per daa, er det teoretisk mulig å produsere 4,5 TWh/år fra halm. Halm har i liten grad blitt utnyttet som brensel i Norge. I løpet av de siste årene har forbrenningsteknologien for halmfyring blitt betydelig forbedret. Virkningsgraden for et typisk halmfyrt gårdsanlegg har blitt forbedret fra % for år siden til % i dag. Det gjør at nye halmfyringsanlegg gir både bedre varmeøkonomi og betydelig lavere lokale utslipp. NGF temahefter 2014 I de viktigste korndistriktene i Norge har gårdbrukerne ofte problemer med å finne en fornuftig anvendelse av halmen. Halm kan da nærmest bli betraktet som et avfallsproblem i forbindelse med korndyrkingen. I tillegg blir det i flere og flere distrikt forbud mot å brenne halm på jordet. Ut fra disse forholdene er det nærliggende å forvente at halm i nær framtid kan bli et aktuelt brensel også i Norge. I Danmark og Sør-Sverige er halmfyring svært utbredt. Figur 10: Halmlagring Kvalitetskrav til halm Halm som skal forbrennes i manuelle (porsjonsfyrte) halmfyringsanlegg bør ha en fuktighet på under 20 %. Det er ingen spesielle krav utover det, men halm som er vasket vil gi mindre aske. Lagring kan enten skje utendørs i friluft, under presenning eller under tak, her er det forskjellige erfaringer fra brukere. Brenning av halm i porsjonsfyrte anlegg gir uforholdsmessige mye røykplager og bør bare brukes der det er langt til nærmeste nabo. Halm til automatiske halmfyringsanlegg bør ha en fuktighet på under 18 %. I tillegg bør halmen bestå av hvete, rug eller raps. Bygg er i liten grad egnet mens havre er ikke anbefalt pga forholdsvis seig halm. Innmating til manuelle halmfyringsanlegg er mer komplisert Side12

13 med bevegelige deler og havrehalm kan derfor sette seg fast. I tillegg er det krav/stor fordel om halmen er vasket, som tidligere beskrevet. Vasking av halm er imidlertid en utfordring med tanke på kort høstesesong og variabelt klima i forhold til regn og tørking. Til automatiske halmfyringsanlegg bør det kun benyttes firkantballer. Lagring bør skje under tak. Grå halm gir best forbrenning og lite aske. Dvs at halmen må få regn over seg og deretter tørke igjen en utfordring for norske bønder med tanke på klima og kort høstesesong! Halm fra dårlig jord gir best forbrenning. Bioolje Bioolje kan være meget aktuelt i og med at «alle» gartnerier har en oljekjele. Oljekjelen, tanken og brenneren må renses og konverteres. En slik operasjon kan koste 20- til kroner for en stor oljekjele. Bioolje ansees som 100 % fornybar og omfattes ikke av det generelle forbudet mot oljefyring etter Biooljen som selges i Norge er ikke produsert i konkurranse med mat. BeregningavkostnadprkWh For å vite hva varmen fra de ulike brenslene koster må vi sette opp flere beregninger. Fordi at kvalitet og egenskaper varierer så mye må en være nøye med å definere betingelsene. Når det gjelder faste brensler kan en bruke denne formelen for å finne effektiv brennverdi pr kg: 5,32-6,04 X % fuktighet Figur 11 viser at en ved 30 % fukt har en brennverdi på ca 800 kwh/løsm 3 i gjennomsnitt for tre treslag. Så skal denne flisa brennes og da ganger vi med den «fyringstekniske» virkningsgraden som kan være 92 %. Eksempel: Energileveranse fra 1 m 3 flis når bulkdensiteten («egenvekt») er 249 og fuktigheten 30 % = 1000 x 249/1000 x *(5,32-6,04*30/100) x 92 % kwh = 805 kwh /lm 3 Hvis ett tonn flis koster 820 kroner blir prisen pr m 3 : =805/1000*249 kr/m 3 = 200 kr/m 3. Prisen for en kwh levert veksthuset blir da: 200/805 = 24,9 øre/kwh. Det finnes både lette og tunge biooljer. De lette typene har tilnærmet samme egenskaper som lett fyringsolje. Tidligere ble det sagt at disse oljene hadde begrenset lagringsevne (under 1 år). Det er nå endret og du kan i hvert fall lagre lette oljer i 4 år. Vedlikehold Kjøpt vedlikehold i from av årlig innleid service eller reservedeler kan fort beløpe seg til 3 % av investeringsbeløpet. Som en tommelfingerregel kan vi regne at det beløper seg til 3 øre/kwh ved normal drift. En må også regne 1-1,5 promille av energien i drifts-strøm til energi levert veksthuset ved virkningsgrad 92%, kwh /lm3 Bulkdensitet 20 % fuktighet 30% fuktighet kg/m3 m3/tonn kwh/lm 3 kwh/tonn kwh/lm 3 kwh/tonn Gran 215 4, Furu 249 4, Bjørk 283 3, snitt 249 4, Figur 11: Energi levert ved ulike treslag NGF temahefter 2014 Side13

14 hydraulikk, skruer og vifter. Driftsarbeid Et flisfyringsanlegg må passes og vi kan regne at det normalt går en halv time pr dag til ettersyn, flishandtering og feiing. Dette gjelder et automatisk anlegg. De porsjonsfyrte anleggene krever mer arbeid i og med at virket skal legges inn i kjelen, kanskje to ganger i døgnet i vinterhalvåret. Å fylle en kjele med 540 kw effekt kan ta fra 0,5 til 1,5 timer pr gang avhengig av hvordan dette er organisert. Kapitalkostnad Vi har erfaring for at det koster fra 4200 til 5500 kroner pr kw effekt å bygge et biobrenselanlegg. Erfaringen er også at dette bør kunne levere energi tilvarende 3000 timer på full effekt. Samtidig gis det ofte ca % støtte fra Enova eller Innovasjon. Vi beregner ofte kapitalkostnaden ved 6 % rentefot og 10 års levetid. Investert 4500 kroner Støtte 1800 kroner Netto investert 2700 kroner Årlig kostnad: 2700/ *0,06/2 = 351 kroner/kw Gangtid: 3000 timer Årlig kapitalkostnad = 351/3000 = 11,7 øre/kwh Varmepris Samlet varmepris kan oppsummeres slik: Fliskostnad (skogsflis) 0,25 Vedlikehold 0,03 Drift 0,05 Kapital 0,117 Samlet varmepris Figur 12: Varmepris 0,447 kroner /kwh NGF temahefter 2014 NorskGartnerforbund Schweigaardsgate Oslo Tlf Side14

Energibærere brenselved, flis og halm

Energibærere brenselved, flis og halm Energibærere brenselved, flis og halm Brenselved Stammeved av de fleste treslag er egnet til brenselved. Variasjonen i brennverdi henger sammen med oppbyggingen av veden hos de forskjellige treslagene

Detaljer

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013 Nobio Driftsseminar oktober 2013 Forskriften om forurensing fra forbrenning av rene brensler. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Bioen as Mats Rosenberg

Detaljer

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent

Detaljer

Energibærere brenselved og flis

Energibærere brenselved og flis Typetegninger bioenergianlegg Truls Erik Johnsrud Skogbrukets Kursinstitutt Energibærere brenselved og flis Brenselved: Brennverdi Stammeved av de fleste treslag er egnet til brenselved. Variasjonen i

Detaljer

Biobrensel - valg av brennerteknologi og kjeltyper

Biobrensel - valg av brennerteknologi og kjeltyper Biobrensel - valg av brennerteknologi og kjeltyper pellets og flis Christian Brennum Presentasjon Biokjelen valg av teknologi Gjennomgang av standard for biobrensel Kjel og brenner Pelletsbrenner for montering

Detaljer

Biovarme. Bioenergi i landbruket Flis, ved og halm. Gardsvarme og anlegg for varmesalg. Innhold. Flis som biobrensel. Brenselproduksjon og logistikk

Biovarme. Bioenergi i landbruket Flis, ved og halm. Gardsvarme og anlegg for varmesalg. Innhold. Flis som biobrensel. Brenselproduksjon og logistikk Bioenergi i landbruket Flis, ved og halm. Gardsvarme og anlegg for varmesalg. Introduksjon og gjennomgang av prosess fra biomasse til nyttbar varme Erik Eid Hohle ENERGIGÅRDEN - Senter for bioenergi Biovarme

Detaljer

Aske - hva og hvorfor

Aske - hva og hvorfor Aske - hva og hvorfor Simen Gjølsjø NFR, 12.10.2014 Forbruk av trebrensel i Norge - 14,4 TWH (2011) > Trebasert industri 7 TWh > Årlig forbruk av ved 6-7 TWh > Flisfyringsanlegg, fjernvarmeanlegg ca 1,3

Detaljer

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. Innhold Brenselanalyser Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning /

Detaljer

Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk.

Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk. Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk. 16 mars 2012 Terje Lundberg 2 temaer; Eidsiva Bioenergi, hvem er vi og hva gjør vi. Aske fra rene biobrensel anlegg,

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Kola Viken. Mastemyr, 20 oktober 2011. Halvor Western Skogselskapet i Oslo og Akershus

Kola Viken. Mastemyr, 20 oktober 2011. Halvor Western Skogselskapet i Oslo og Akershus Kola Viken Mastemyr, 20 oktober 2011 Halvor Western Skogselskapet i Oslo og Akershus Hva er bioenergi? Sola tilfører jorda så mye energi at det dekker menneskenes energiforbruk 15 000 ganger Sollys + CO2

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger Knut Olav Knudsen 60% synes boliger med oljefyr er mindre attraktive enn andre boliger En oljekjel slipper ut like mye CO 2 tilsvarende 5 biler. I en undersøkelse

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Dri$sseminar 21. oktober 2014 Utslippsmåling for kjelanlegg opp ;l 10 MW utslippskrav, krav ;l målepunkter og prak;sk rigging

Dri$sseminar 21. oktober 2014 Utslippsmåling for kjelanlegg opp ;l 10 MW utslippskrav, krav ;l målepunkter og prak;sk rigging Dri$sseminar 21. oktober 2014 Utslippsmåling for kjelanlegg opp ;l 10 MW utslippskrav, krav ;l målepunkter og prak;sk rigging Eli Hunnes, Senioringeniør Molab Vi er en ledende leverandør i Norge av tjenester

Detaljer

Fröling Turbomat. http://www.sgp.no

Fröling Turbomat. http://www.sgp.no Fröling Turbomat SGP Varmeteknikk AS side 1/6 Sandvika 10.03.2009 Funksjonsbeskrivelse biokjel - Fröling Turbomat Vedlagt følger en funksjonsbeskrivelse av Fröling Turbomat. Kjelen er produsert i Østerrike

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 12/438-2 / IRAHOM 25.01.2013

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 12/438-2 / IRAHOM 25.01.2013 Fylkesmannen i Rogaland v/marit S. Bendixsen Deres ref.: Vår ref.: Dato: 12/438-2 / IRAHOM 25.01.2013 510528 Grødaland biogassanlegg, søknad om utslippstillatelse Vedlagt oversendes utsilppssøknad for

Detaljer

Aksjonsdager Nordland april 2015. Olav Kleivene Magne Gitmark &Co AS www.gitmark.no

Aksjonsdager Nordland april 2015. Olav Kleivene Magne Gitmark &Co AS www.gitmark.no Aksjonsdager Nordland april 2015 Olav Kleivene Magne Gitmark &Co AS www.gitmark.no Min bakgrunn. Interesse for bioenergi, flisfyrt gårdsanlegg siden 1981 25 år som heltidsbonde, skog og allsidig planteproduksjon

Detaljer

Dagens bio-verden. Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder. Christian Brennum

Dagens bio-verden. Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder. Christian Brennum 1 Dagens bio-verden Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder Christian Brennum Etablert i 1929 basert på kjente merkenavn Fjernvarmerør Fjernvarmerør, preisolerte kjøle, damp- og industrirør

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

FORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE. 24. september 2008 i Hamar.

FORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE. 24. september 2008 i Hamar. FORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. INNHOLD Brenselanalyser l Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning

Detaljer

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler For dem uten vannbårne systemer Viktig når en konverterer fra fossilolje til varmepumpe? Et tradisjonelt radiatoranlegg er 80/60 anlegg. Hva er 80/60 anlegg?

Detaljer

Tentativt program for dagen

Tentativt program for dagen Fjernvarme i Harstad - Fokus på biobrensel Harstad, 11. november 2009 Snorre Gangaune, senior innkjøper Audun Brenne, prosjektleder forretningsutvikling Tentativt program for dagen 10:30 11:00 Kaffe og

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Biobrenseldag, Ås 24.01.08

Biobrenseldag, Ås 24.01.08 Biobrenseldag, Ås 24.01.08 Drift og erfaringer, flisfyringsanlegg på Lesteberg gård. 24/1 2008 Skogdag Bioenergi Eivind Strøm Fyringsbehov 2000 Startet barnehage 2001 2002 100.000 kr på oppvarming 2004

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri A

Sluttrapport for Gartneri A PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Gartneriet Gartneri A ligger i Akershus Fylke. Sluttrapport for Gartneri A Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

Akershus Energi. Askesmelting og slagging i forbrenningen. NOBIO - Gardermoen 11. mai 2015

Akershus Energi. Askesmelting og slagging i forbrenningen. NOBIO - Gardermoen 11. mai 2015 Akershus Energi Askesmelting og slagging i forbrenningen NOBIO - Gardermoen 11. mai 2015 Hva er slagg fra biobrensel? Slagg er askekomponenter som er sammenbundet ved sintring eller sammensmelting. Slagg

Detaljer

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Minirapport NP1-2013 Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Lars Tormodsgard Skien, 17.12.2012 Skien 28. februar 2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 7 Innledning

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Feltkurs fornybar energi og treslag, elevhefte

Feltkurs fornybar energi og treslag, elevhefte Feltkurs fornybar energi og treslag, elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi.

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Trond Hammeren Østsidevegen 82 2090 Hurdal Tlf 90606365 Epost: Trond.hammeren@gmail.com Disp Presentasjon Fyrkjeler Akkumulatortank Rørtyper Rørlegging

Detaljer

tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode

tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode Brukerstyrt innovasjonsprosjekt, NFR og JA Halm Halm som til biovarme biobrensel tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer i områder Bioforsk med Øst Apelsvoll kort og fuktig

Detaljer

Biobrenselproduksjon fra skog. Salgsleder bioenergi Ellef Grimsrud, Viken Skog BA

Biobrenselproduksjon fra skog. Salgsleder bioenergi Ellef Grimsrud, Viken Skog BA Biobrenselproduksjon fra skog Salgsleder bioenergi Ellef Grimsrud, Viken Skog BA Nøkkeltall Viken Skog BA Geografi: Østfold, Akershus, Vestfold, Buskerud, Oppland Virkesomsetning: 2.290.000 fkbm Skogsdrifter:

Detaljer

Flisfyring. Utforming av flislager. Innmating

Flisfyring. Utforming av flislager. Innmating Flisfyring Flisfyringsanlegg kan også leveres prefabrikkert i en konteiner. All innvendig installasjon i fyrrom og flislager, som fyrkjel, innmatingssystem, elektriske installasjoner og røropplegg er ferdig

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Generelt om energi og energibruk i landbruket. Ulike former for bioenergi

Generelt om energi og energibruk i landbruket. Ulike former for bioenergi Generelt om energi og energibruk i landbruket Ulike former for bioenergi Landbrukshelga 21.januar 2012 Erik Eid Hohle - Energigården ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no 6 SENTER FOR BIOENERGI Kurs, undervisning

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.jan 09 Bioenergi som alternativ som energikjelde i næringsbygg. Kva krevst ved installering? Er forsyningstilgangen god nok i sentrale områder? Kjell Gurigard Siv.

Detaljer

PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS.

PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri H. Innledning om gartnerie Veksthusanlegget dekker til sammen 3800 m2.

Detaljer

Utarbeidet av Norsk Gartnerforbund med finansiering av SLF

Utarbeidet av Norsk Gartnerforbund med finansiering av SLF TEKNIKK UtarbeidetavNorskGartnerforbund medfinansieringavslf «Valg av kjeletype og størrelse vil være et valg en må leve med i mange år. Derfor er det svært viktig å tenke framtidsrettet. Gode tekniske

Detaljer

Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri. Siv.ing. Arne Palm Mentor Energi AS

Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri. Siv.ing. Arne Palm Mentor Energi AS Konvertering fra olje til gass Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri Siv.ing. Mentor Energi AS 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988

Detaljer

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008 Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo 23 og 24.01.2008 Fem verdiskapingsprogram fra LMD Mat Reiseliv Tre Bioenergi Reindrift 2 Bioenergiprogrammets formål: Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS.

PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri D Innledning om gartneriet Gartneri D ligger i Sunnhordaland. Veksthusanlegget

Detaljer

Listverk til ditt hus

Listverk til ditt hus Listverk til ditt hus ALT INNEN TREVERK TIL PRIVATE OG BEDRIFTER Produktkatalogen 2009 Fo bestilling ring 938 952 39 eller send email til: bestilling@gotland1.no Med lister kan man skjule sprekker, skjevheter

Detaljer

Hvilken nytte har vi av standarder ved kjøp og salg av biobrensel?

Hvilken nytte har vi av standarder ved kjøp og salg av biobrensel? Hvilken nytte har vi av standarder ved kjøp og salg av biobrensel? Ellef Grimsrud, salgsleder massevirke og bioenergi Arne Evjen Fønhus, Viken Skog SA Viken Skog SA - Fakta Norges største skogeiersamvirke

Detaljer

Agenda. Stuttreist energi

Agenda. Stuttreist energi Stuttreist energi Stuttreist Agenda Agenda energi Eidsivas satsing på bioenergi i Innlandet Ola Syverinsen, Teknisk direktør Eidsiva Bioenergi AS Agenda Eidsiva Bioenergi som ressurs Teknologivalg Bioenergianlegg

Detaljer

Vedkjeler. Tekniske løsninger og fyringsmønster. Spesielle forhold ved montering og drifting. Christian Brennum

Vedkjeler. Tekniske løsninger og fyringsmønster. Spesielle forhold ved montering og drifting. Christian Brennum Vedkjeler Tekniske løsninger og fyringsmønster. Spesielle forhold ved montering og drifting Christian Brennum Presentasjon Fakta om ved - lagring Oppstillingsvilkår og montering Dimensjonering av anlegg

Detaljer

Fra hestegjødsel til ressurs. Januar 2015

Fra hestegjødsel til ressurs. Januar 2015 Fra hestegjødsel til ressurs Januar 2015 Norsk Biokraft - Energimessig utnyttelse av hestegjødsel fra 1000 til 3000 Tekniske beskrivelser av produksjonsprosessen Eksempel fra forprosjekt 1000 hester: Utfordring

Detaljer

FORBRENNINGSANLEGG III ASKE. 24. september 2008 i Hamar.

FORBRENNINGSANLEGG III ASKE. 24. september 2008 i Hamar. FORBRENNINGSANLEGG III ASKE Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. Askeinnhold Med aske menes komponenter som ikke inngår i forbrenningen, obe men som ender opp som et reststoff

Detaljer

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler

Detaljer

Søknad om utslippstillatelse for ny multibrenselskjele med Liquid Natural Gas (LNG) og lettolje.

Søknad om utslippstillatelse for ny multibrenselskjele med Liquid Natural Gas (LNG) og lettolje. Klif v/inger Karin Hansen Postboks 8100 Dep Dato 29.03.2012 Vår referanse 0032 Oslo Deres referanse Søknad om utslippstillatelse for ny multibrenselskjele med Liquid Natural Gas (LNG) og lettolje. Borregaard

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved oljefyringsanlegget til Eie 1 AS på Brakerøya i Drammen

Rapport etter forurensningstilsyn ved oljefyringsanlegget til Eie 1 AS på Brakerøya i Drammen Vår dato: 09.12.2013 Vår referanse: 2013/7626 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Bjørg Thon Saksbehandler: Håkon Dalen Eie 1 AS c/o Union Eiendomsutvikling AS Postboks 2295 Strømsø 3003 DRAMMEN Innvalgstelefon:

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI WWF Seminar om skog som klimapolitisk redskap Oslo 13. november 211

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Rapport. Status for bruk og potensial av bioenergi i Lunner kommune. Energigården AS Senter for bioenergi

Rapport. Status for bruk og potensial av bioenergi i Lunner kommune. Energigården AS Senter for bioenergi Rapport Status for bruk og potensial av bioenergi i Lunner kommune Energigården AS Senter for bioenergi September 2008 Innhold 1 Innledning... 3 2 Hvorfor være god på bioenergi?... 3 3 Biomasseressurser

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri Hovedtyper oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde

Detaljer

Energi i trelastindustrien

Energi i trelastindustrien Energi i trelastindustrien Verdisetting av biprodukter og bedre energiutnyttelse Henning Horn, Treteknisk Fagdag biprodukter i samarbeid med KlimaTre-prosjektet Denne presentasjonen Biobrenselfuktighet

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri G

Sluttrapport for Gartneri G PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri G Veksthusanlegget er ca 2400 m2 med produksjonsareal og utsalg. Veksthus,

Detaljer

Målereglement massevirke

Målereglement massevirke Side B2-1 B2 Målereglement massevirke Godkjent av styret i Norsk Virkesmåling 03.09.2014. Erstatter dokument B2 fastsatt av NVM styre 01.01.2014 A B1 C D Målereglement Sagtømmer, Generelle bestemmelser

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri B

Sluttrapport for Gartneri B PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri B Gartneriet Gartneriet ligger i Østfold. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

Fra Industriutslippsdirektivet (IED) til norske forskrifter. Høringsmøte mandag 9. september 2013

Fra Industriutslippsdirektivet (IED) til norske forskrifter. Høringsmøte mandag 9. september 2013 Fra Industriutslippsdirektivet (IED) til norske forskrifter Høringsmøte mandag 9. september 2013 Industriutslippsdirektivet IED Trådte i kraft 6.1 2011 EØS relevant direktiv Skal implementeres i nasjonalt

Detaljer

Skjema for melding til Fylkesmannen om virksomhet etter forurensningsforskriftens kapittel 27: Forurensninger fra forbrenning av rene brensler 1-50 MW

Skjema for melding til Fylkesmannen om virksomhet etter forurensningsforskriftens kapittel 27: Forurensninger fra forbrenning av rene brensler 1-50 MW FYLKESMANNEN I TELEMARK Postboks 2603, 3702 SKIEN Grått felt fylles ut av Fylkesannen: Fylkesannens saksnr.: Melding ottatt dato: Kontrollklasse for virksoheten: Skjea for elding til Fylkesannen o virksohet

Detaljer

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved Drammen Fjernvarme AS, Strømsø Varmesentral endelig

Rapport etter forurensningstilsyn ved Drammen Fjernvarme AS, Strømsø Varmesentral endelig Vår dato: 12.02.2014 Vår referanse: 2014/529 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Vidar Mathisen Saksbehandler: Håkon Dalen Drammen Fjernvarme AS Jacob Borchs gate 5 3012 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32266826

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri Oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde - Enkeltstående

Detaljer

NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler

NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler Arild Kvikstadhagen, Daglig leder Industrigata 13, 2619 LILLEHAMMER Sentralbord : 400 500 99 Mobiltlf:

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri_I

Sluttrapport for Gartneri_I PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri_I Innledning om gartneriet (NGF) Gartneriet ligger i Trøndelag. Veksthusanlegget

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad

Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad Klimameldingen, utfasing av oljefyr Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Regjeringen vil senere

Detaljer

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Mengdeberegner for avfallsmengder (Utarbeidet av Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune) Veiledende tall for nybygg (Tall i kg pr kvadratmeter bruttoareal (BTA))

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelser etter forurensningsloven for Hallingdal Renovasjon

Vedtak om endring av tillatelser etter forurensningsloven for Hallingdal Renovasjon Vår dato: 27.05.2015 Vår referanse: 2014/1960 Arkivnr.: 471 Deres referanse: Sataslåtten Saksbehandler: Marianne Seland Hallingdal Renovasjon IKS Kleivi næringspark 31 3570 ÅL Innvalgstelefon: 32 26 68

Detaljer

Trepelletsfyrte kjeler og varmluftsaggregat < 60kW

Trepelletsfyrte kjeler og varmluftsaggregat < 60kW Trepelletsfyrte kjeler og varmluftsaggregat < 60kW Generelt Kjel og brenner skal tilfredstille gjeldende krav i lavspenningsdirektivet og maskindirektivet. Oppstillingsvilkår Det må legges til rette for

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Eyde Biokarbon - Produksjon av miljøvennlig biokarbon til prosessindustri basert på norsk

Detaljer

Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen

Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen Drift- og vedlikehold av biovarmeanlegg Askekvalitet, avfallsklassifisering og muligheter for videre håndtering av aska Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen 1 Brensel

Detaljer

Biobrensel. fyringsanlegg. Træpiller. - Flis, halm og pellets... Helautomatiske. www.linka.dk

Biobrensel. fyringsanlegg. Træpiller. - Flis, halm og pellets... Helautomatiske. www.linka.dk Biobrensel - Flis, halm og pellets... Træpiller Helautomatiske fyringsanlegg www.linka.dk Fyringsteknologi for Biobrensler Brennkammer Forbrenningsteknikk Fyringsteknologien til biobrensler er vesentlig

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Technology for a better society

Technology for a better society Vedfyring i Bergen Bergen, 17. oktober 2012 Morten Seljeskog, Forsker SINTEF Energi AS, Morten.Seljeskog@sintef.no Technology for a better society 1 Slik sjokket vi folket! Technology for a better society

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Biovarme i Inderøy kommune

Biovarme i Inderøy kommune i Biovarme i Inderøy kommune En forstudie av muligheter for å realisere et bioenergianlegg ved tettstedet Straumen Kilde:http://home.online.no/~oindgul/hoved/gyldne/gyldne_htm/straumen.htm Sluttrapport

Detaljer

FLIS OG FLISEGENSKAPER

FLIS OG FLISEGENSKAPER Rapport fra Skog og landskap 13/2013 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- FLIS OG FLISEGENSKAPER En undersøkelse av brenselflis

Detaljer

KJØPSVEILEDER. Hjelp til deg som skal kjøpe. Pelletskamin. 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming

KJØPSVEILEDER. Hjelp til deg som skal kjøpe. Pelletskamin. 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming KJØPSVEILEDER Hjelp til deg som skal kjøpe Pelletskamin 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming La oss hjelpe deg! Rådene i denne brosjyren er generelle.

Detaljer

Fra olje til fornybart? Knut Olav Knudsen

Fra olje til fornybart? Knut Olav Knudsen Fra olje til fornybart? Knut Olav Knudsen Klimameldingen, utfasing av oljefyr Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Regjeringen vil senere

Detaljer

Rapport etter Fylkesmannens tilsyn av forbrenning med rene brensler ved Sykehuset i Vestfold HF, Bygg og eiendomsavdelingen, Tønsberg, den 6.2.

Rapport etter Fylkesmannens tilsyn av forbrenning med rene brensler ved Sykehuset i Vestfold HF, Bygg og eiendomsavdelingen, Tønsberg, den 6.2. Sykehuset i Vestfold HF Bygg og Eiendomsavdelingen Henry Dallager Postboks 2168 3103 TØNSBERG Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Kristina Mørk Jacobsen 2014/322 05.05.2014

Detaljer

HDG Bavaria NORDISKE INDUSTRIOVNER A/S. Forhandlet i Norge siden 2005. 65 biobrensel anlegg prosjektert og levert

HDG Bavaria NORDISKE INDUSTRIOVNER A/S. Forhandlet i Norge siden 2005. 65 biobrensel anlegg prosjektert og levert HDG Bavaria Forhandlet i Norge siden 2005 65 biobrensel anlegg prosjektert og levert Bygger nå 3000 kjeler per år 30 års erfaring Bioflamm GmbH Nytt agentur i Norge fra 2009 300 6000 kw Biobrensel - Det

Detaljer

Nedgravde oljetanker. Forurensingsforskriften. Klimaforliket. Rentbrennende ildsted. Informasjonsmøte 24. sept 2014 Åsane kulturhus

Nedgravde oljetanker. Forurensingsforskriften. Klimaforliket. Rentbrennende ildsted. Informasjonsmøte 24. sept 2014 Åsane kulturhus Nedgravde oljetanker Forurensingsforskriften Klimaforliket Rentbrennende ildsted Definisjon på nedgravd oljetank Tank under bakkenivå som ligger slik til at ikke hele tanken kan inspiseres utvendig. Og

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen KJELLERHOLEN VARMESENTRAL (BIOENERGY AS) - KONTROLLRAPPORT Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0231.0106.01 2013.301.I.FMOA 2013/22744 20/11-2013 Opplysninger om virksomheten

Detaljer

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune. Tine meieriet Øst Sem Postboks 114 3107 SEM Vår saksbehandler / telefon: Deres ref: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2003/7040 28.10.2003 33 37 11 90 Arkivnr: 461.3 Endret tillatelse til

Detaljer

Will Norwewgian wood chips for district heating meet the new world wide ISO standard?

Will Norwewgian wood chips for district heating meet the new world wide ISO standard? Will Norwewgian wood chips for district heating meet the new world wide ISO standard? Simen Gjølsjø og Eirik Nordhagen 18. March, 2015 Main items of interest for wood chips > Origin > Traded form > Dimensions

Detaljer

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Røyken kommune, Buskerud.

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Røyken kommune, Buskerud. Brenning av avfall Kommunen har vedtatt forskrift om regulering av bålbrenning og gjelder fra 22.02.2007. Forskriften gjelder i hele kommunen. Det må søkes skriftlig om dispensasjon fra forskriften. Søknaden

Detaljer

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Tema for foredraget Regelverk for forurenset grunn Søknad om bruk av oljesaneringskjemikalier

Detaljer

Biobrenseltyper, kvalitetskrav, bruksområder og gjeldende standarder, med vekt på flis og pellets

Biobrenseltyper, kvalitetskrav, bruksområder og gjeldende standarder, med vekt på flis og pellets Biobrenseltyper, kvalitetskrav, bruksområder og gjeldende standarder, med vekt på flis og pellets Simen Gjølsjø 6. november, Oslo Ulike bestanddeler > Cellulose : 4,8-5,1 kwh/kg > Lignin: 7,1 kwh/kg >

Detaljer