VIRKSOMHETSPLAN 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VIRKSOMHETSPLAN 2008"

Transkript

1 VIRKSOMHETSPLAN

2 INNHOLDSLISTE Visjon og verdiplattform for Selbu kommune Side 3 Hovedmål for Selbu kommune Side 3 1. Visjon for Selbu ungdomsskole Side 4 2. Innledning Side 4 3. Satsningsområder Side 7 4. Skolevurdering Side Sluttord Side Vedlegg Side 11 Bildene er laget av elevene: Marthe Wiggen Dahl, Gunn Solveig Bondal, Aldin Bilic, Tormod Morset og Linda Eggen (i rekkefølge). 2

3 VISJON OG VERDIPLATTFORM FOR SELBU KOMMUNE VISJON: Selbu rosa i Trøndelag Visjonen peker på ei bygd med sterke bånd knyttet til kultur og tradisjon. Selburosa er en del av dette. Rosa har et tydelig mønster som angir ulike retninger, på samme måte som livet byr på mange valg og muligheter. I Selbu er rosa kjent, det som er kjent er trygt, og det som er trygt er godt. Trygghet er en forutsetning for all utvikling, og er du trygg på deg selv og dine omgivelser, har du bedre muligheter til å fungere som en del av en større helhet, en større sammenheng. Rosa er vakker, ei vi kan være stolt av. Vi vil legge til rette for at våre barn og unge skal vokse, trives og blomstre i bygda vår. VERDIPLATTFORM: Engasjement barn og unge i Selbu skal være deltakere i et trygt fellesskap som preges av engasjement fra ansvarsbevisste barn, unge og voksne. Det må legges til rette for ulike arenaer som fremmer barn og unges interesser og skapende evner. Positivitet barn og unge i Selbu står for noe sunt og positivt som kan videreutvikles. Voksne skal se og bygge videre på barn og unges muligheter og ressurser. Respekt barn og unge i Selbu skal oppleve trygghet, tillit og føle at de blir sett og hørt. Barn, unge og voksne skal bidra til at den enkelte blir tatt på alvor og føler seg respektert og anerkjent. Omsorg barn og unge i Selbu skal oppleve en trygg og god oppvekst, og utvikle seg til å bli selvstendige, ansvarlige individer med god selvfølelse. De skal vise omsorg for andre. Voksne skal vise omtanke og ta vare på hver og en ut i fra de forutsetninger og behov som den enkelte innehar. Åpenhet barn og unge i Selbu skal få oppleve å få være den man er og ha mulighet til å uttrykke sine ønsker og behov. Voksne skal lytte til barn og ta ansvar for videre oppfølging. HOVEDMÅL FOR SELBU KOMMUNE Hovedmålet er å gi alle barn og unge i vår kommune en god oppvekst. Skolen skal møte elevene der de er, slik at de får utvikle seg, ta ansvar og møte livets oppgaver og mestre utfordringer alene og sammen med andre. 3

4 1. VISJON FOR SELBU UNGDOMSSKOLE Delaktighet, ansvar og tilhørighet! Dette skal prege skolen vår: Skolens ansatte jobber aktivt for at elevene skal være delaktig i læringsarbeid og skolemiljø. De skal arbeide for at elevene utvikler interesse for og engasjement i arbeidet med fagene. Dette krever klare forventninger til innsats og deltagelse i læringsarbeidet. Elevene får god faglig- og sosial opplæring tilpasset den enkelte. Skolen preges av elevdeltagelse og elevinnvolvering, der dialogen er sentral både i lærings- og problemløsningsarbeidet. Engasjerte voksne og varierte læringsformer skaper et godt læringsmiljø og god læring. Det skal være godt å være elev og arbeidstaker ved Selbu ungdomsskole. 2. INNLEDNING 2.1 Skolens ståsted. Opplæringen skal fremme allsidig utvikling av evner og egenart: til å handle moralsk, til å skape og virke, til å arbeide sammen og i harmoni med naturen. Opplæringen skal bidra til en karakterdannelse som gir den enkelte kraft til å ta hånd om eget liv, forpliktelse overfor samfunnslivet og omsorg for livsmiljøet. (Kunnskapsløftet Det integrerte mennesk. s. 20). Sluttmålet for opplæringen er å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode å fostre til menneskelighet for et samfunn i utvikling. (Kunnskapsløftet Det integrerte menneske. s. 20). 4

5 Kunnskapsløftet betoner her både elevenes individuelle utvikling og fellesskapet. Ut fra generell del i Kunnskapsløftet kan vi i tillegg si at læreplanens menneskesyn er forankret i humanistisk tenking og kunnskapssynet er vidt (kunnskapskompetanse, sosial kompetanse og metodekompetanse). Det vil si at elevene primært blir betraktet som subjekter i læringsprosessen, og at kunnskapen i stor grad er samfunnsskapt og blir til i møte mellom menneskene (konstruktivistisk kunnskapssyn). Dette får følgende konsekvenser for vår hverdag: Vi må arbeide for at elevene får frihet og ansvar, rettigheter og plikter og innflytelse på sin arbeidsdag innenfor fellesskapets rammer. Dette må skje gjennom delaktighet og tilpasset opplæring, hvor elevene får utvikle seg i størst mulig grad ut fra egne forutsetninger, evner og interesser. Men det betyr også at elevene må oppleve at de er en del av et fellesskap der det å lære og å skape sammen og for hverandre blir sentralt. Undervisninga må varieres slik at elevene kan lære gjennom forskjellige arbeidsmåter som balanserer individualitet og fellesskap. På Selbu ungdomsskole skal de voksne være tydelige ledere, samtidig som veiledning og tilrettelegging har fokus. Oppfostringen skal se mennesket som et moralsk vesen, med ansvar for egne valg og handlinger, med evne til å søke det som er sant og gjøre det som er rett. Men mennesket kan også handle destruktivt: i strid med sin samvittighet, på tvers av normer og mot bedre vitende, til skade for egen og andres tarv. Oppfostringen må følgelig begrunne samfunnets idealer og verdier, og levendegjøre dem slik at de blir en virksom kraft i folkets liv. (Kunnskapsløftet Det meningssøkende menneske. s. 4). Læring av ansvar innebærer at elevene må velge. valg har konsekvenser, og en har alltid ansvar for sine valg og handlinger både når det gjelder konsekvensene for seg selv og for andre. Læring forutsetter at handlinger får konsekvenser, både positive og negative. 2.2 Skolens valg av satsningsområder. Tilpasset opplæring Positiv læringskultur Digitale hjelpemidler Tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring er et grunnprinsipp både i Opplæringsloven og Kunnskapsløftet. I tillegg er tilpasset opplæring et satsningsområde for kommunen. Prinsippet om tilpasset opplæring gjelder alle elevene. Sosial trygghet i klasse og skolemiljøet er en basis i dette arbeidet. Tilpasset opplæring handler både om tilpasning i forhold til den enkelte elev og i forhold til fellesskapet. Selbu ungdomsskole bruker i dag store ressurser på spesialpedagogiske tiltak. Et hovedprinsipp for denne undervisningen er at den enkelte elev får sitt spesialpedagogiske tilbud sammen med klassen. Elever kan likevel tas ut av klassen i mindre grupper eller for seg selv dersom det kan gi større måloppnåelse. 5

6 En basis i vårt arbeid med tilpasset opplæring er differensierte arbeidsplaner og nivådelt undervisning, arbeidsøkter der elevene får noe ansvar for innholdet og faglig og sosial veiledning der kontaktlærerne har ansvar for sine grupper av elever. Et godt samarbeid med heimen er en forutsetning for å få til god tilpasset opplæring. Det blir viktig for skolen å videreutvikle dette samarbeidet. Positiv læringskultur. For at elevene skal kunne lære best mulig, er det viktig at skolen har en positiv læringskultur. En positiv læringskultur kjennetegnes ved gode relasjoner mellom elever og personale der det å lære og prestere ses på som positivt og viktig. Å ha gode arbeidsvaner og å være god til å lese er viktige forutsetninger for å kunne få et godt læringsutbytte i alle fag. Vi vil derfor spesielt prioritere arbeidet innenfor disse områdene. Digitale hjelpemidler. Å kunne bruke digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet. Det betyr at elevene må få god opplæring i og få bruke digitale verktøy jevnlig i læringsarbeidet. Fronter brukes som skolens digitale læringsplattform. Elevene innehar ofte god kunnskap om IKT som de ikke har tilegnet seg gjennom skolen. Det er et mål for skolen å gjøre elevene i stand til å nyttiggjøre seg denne kunnskapen på en fornuftig og effektiv måte. Gode holdninger og god sosial kompetanse er viktig i elevenes omgang med IKT. Det er viktig for skolen å bygge opp slike holdninger og kompetanse. 6

7 3. SATSNINGSOMRÅDER SATSNINGSOMRÅDE: 3.1 Tilpasset opplæring HOVEDMÅL: Elevene skal få god opplæring i samsvar med sine evner og forutsetninger. Den enkelte skal anspores til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode. Delmål Tiltak Ansvar Elevene har innflytelse på skoledagen sin arbeidsøkter og pauser Elevene har innflytelse på stoff, arbeidsmengde og arbeidsmåter Variert undervisning og elevaktive arbeidsformer Veiledning tilpasset den enkelte Elevene skal ha kunnskap om ulike læringsstrategier Mest mulig spesialundervisning i samlet klasse Elevene skal føle at de er en del av fellesskapet Elevene trekkes inn i planleggingen Andre organiseringsformer Elevene trekkes inn i planleggingen: Lage egne arbeidsplaner, egentrening, valgfrie kurs, prosjektarbeid, elevforsøk, elevstyrte timer, lage og rette prøver, prosessorientert skriving og mappevurdering Differensierte arbeidsplaner Arbeidsøkter Veiledningsgrupper Erfaringsutveksling. Refleksjon rundt fagdidaktiske planer (legges på Susundervisning på Selbu ). Koordinering på team Lærerne er veiledere for grupper av elever med tett oppfølging Det jobbes spesielt med læringsstrategier og studieteknikk på 8. trinn Legges inn som forutsetning for timeplanarbeidet Prosjektarbeid, prosessorientert skriving, dramaprosjekt, fagdager, miljøtjeneste (elevene på 10. trinn får mest ansvar), kantinedrift, samarbeidslæring, klasserådsarbeid, samspill og samlingsstunder Den enkelte lærer og teamet Rektor Den enkelte lærer og teamet Rektor Den enkelte lærer og fagseksjonene. Teamet Den enkelte lærer og teamet Teamet og den enkelte lærer Spes.ped.ansv. på hvert team og teamleder 7

8 SATSNINGSOMRÅDE: 3.2 Positiv læringskultur HOVEDMÅL: God faglig kvalitet på undervisningen med godt læringsutbytte for elevene Delmål Tiltak Ansvar Elevene skal lære og praktisere gode arbeidsvaner Elevene skal bli gode, funksjonelle lesere Foreldrene skal involveres i læringsarbeidet til elevene Personalet skal være tydelige og kompetente voksne - Systematisk arbeid og oppfølging av gode arbeidsvaner på 8. trinn (se 3.2.1) - Elevene skal lære og kunne bruke ulike læringsstrategier og varierte arbeidsformer - Kontaktlærer har timeplanfestet møte med veiledergruppa i starten av planperioden - Oppfølging og vurdering hver uke gjennom planbok og samtale med kontaktlærer - Faglærer sjekker elevens arbeid i slutten av hver arbeidsplanperiode - Elevsamtaler og kontaktmøter - Se På første foreldremøte og kontaktmøte i 8. presenteres en oversikt over hva skolen spesielt ønsker å samarbeide om. Denne skrives under av en fra hver heim - Underskrift kreves i planbok og på prøver for å sikre informasjonen til heimen - Det skal tilstrebes en god dialog med heimen om læringsarbeidet - Personalet stiller tydelige krav om oppførsel, arbeidsinnsats og arbeidsro - Konsekvenser ved brudd på normer og regler tydeliggjøres og praktiseres konsekvent av lærerne - Dialogen skal være sentral i lærings- og problemløsningsarbeidet - Du skal kunne og være glad i dine fag og møte godt forberedt til timene - De voksne skal være gode rollemodeller og formidle god arbeidsmoral - For å forbedre undervisningen gjennomfører alle kollegabasert veiledning - Du skal bidra positivt til kollegers utvikling 8. team og foreldrene Faglærerne og kontaktlærerne Kontaktlærerne Ledelsen og kontaktlærerne Kontaktlærerne og faglærerne Lærerne Lærerne 8

9 3.2.1 Systematisk arbeid og oppfølging av gode arbeidsvaner på 8. trinn HOVEDMÅL: Elevene skal oppleve gleden ved å lære og å mestre gjennom systematisk arbeid og oppfølging av skolearbeidet fra skolen og heimen. Delmål Tiltak Ansvar Elevene skal få gode arbeidsvaner og etablere gode rutiner for skolearbeidet fra første dag på ungdomsskolen. Gjennom bruk av nivådifferensiert arbeidsplan og planbok skal lærere og foreldre kunne følge opp elevenes arbeid. Økt fokus på mål og måloppnåelse i de enkelte fag gjennom bruk av planbok. Den enkelte lærer. Kontaktlærerne Elevene skal gjøre skolearbeid hjemme som en del av en god læreprosess. Elevene skal få jevnlig tilbakemelding og vurdering på sitt arbeid. Økttimene skal være gode arbeidsøkter der elevene arbeider selvstendig og målrettet med skolearbeidet. Elevene skal ha ansvar for å holde seg oppdatert ved fravær. Skolen skal involvere heimen i større grad i skolearbeidet. Bruke tid i starten av 8. klasse på å lære elevene å skaffe seg oversikt over ukas arbeid og disponere tida si. I starten av 8. klasse skal elevene arbeide etter en énukers arbeidsplan. Bruk av bl.a. planbok, mappevurdering/digitale mapper, uketester (f. eks. på Fronter), ukentlig oppfølging av arbeidet, oppsummering i klasse. Bruke tid i starten av 8. klasse til å vise elevene hvordan arbeidsplanen og planboka er deres viktigste verktøy i skolearbeidet. Tydeliggjøre kravet om god arbeidsinnsats i økttimene. Ved fravær skal prøver tas neste dag. Elevene skal levere melding før ventet fravær eller første dag etter fravær. På det første foreldremøtet i 8. klasse skal skolen gjøre klart overfor heimen hvilke forventninger skolen har til heimen og signalisere hvor mye tid elevene bør bruke på skolearbeid hjemme. Skriv om samarbeid heim - skole gjennomgås på første foreldremøte og underskrives av heimen og kontaktlærer på første kontaktmøte. Den enkelte lærer Den enkelte lærer Kontaktlærene Rektor Kontaktlærer 9

10 3.2.2 Elevene skal bli gode, funksjonelle lesere HOVEDMÅL: Delmål Tiltak Ansvar Kunne tilegne seg fagstoff - Tilpassing av lesestoff i alle fag - Begrepstrening begrepsbank på ukeplanen: faglærerne skriver nye ord på plan som skal forklares og læres som er viktig for forståelsen av temaet. - Fokus på å forstå tabeller, skjema, oppskrifter osv. (samfunnsfag, naturfag, mat & helse, matematikk, RLE etc.) Kunne lese - Flere forfattere inn i skolen skjønnlitteratur Bruke ulike lesestrategier ut fra hensikten med lesingen - Bli kjent med biblioteket - Studieteknikk knyttes tett opp mot fag - Kap 2 Kontekst (alle lærere skal lese dette, samt 8. trinn skal jobbe med det) Generelt - Hyllebok (skal lese i hver dag på 8. trinn, og jevnlig på 9. og 10. trinn) - Leseprosjekt i 8. trinn - leselyst: mål å finne tilpasset lesestoff - Oppfølging av resultatene fra nasjonale prøver i norsk - Samarbeidsmøte mellom norsklærerne i barne- og ungdomsskole - Helhetslesing for svake lesere - Klassebibliotek: skjønnlitteratur, oppslagsverk (atlas, fremmedordbok, synonymordbok, 1 binds leksikon) - Sjekke nettsted ang lesing bygge opp en bank - Kurs for alle lærere ang leseteknikk 10

11 SATSNINGSOMRÅDE: 3.3 Digitale hjelpemidler HOVEDMÅL: Elevene blir dyktig til å bruke digitale hjelpemidler i alle fag der det er formålstjenelig. Delmål Tiltak Ansvar Lærerne har gode ferdigheter i bruk av digitale hjelpemidler Lærerne skoleres i bruk av Fronter Lærerne som ikke behersker Word, Excel, Power Point, E post og Internett får opplæring etter behov Rektor Elevene får bred og god opplæring i bruk av ulik programvare Hele skolen tar i bruk Fronter som læringsplattform: 9. trinnet dette skoleåret og resten fra og med høsten 2007 Elevene får god opplæring i bruk av Internett Grunnleggende innføring i bruk av Word, Excel og Power Point på 8. trinn Elevene skoleres i bruk av Fronter Lærerne gir oppgaver som elevene må følge opp på Fronter Elevene lærer effektiv bruk og søking på Internett Elevene lærer å være kritisk til det de finner på nettet Elevene lærer Nettvett, blant annet hvordan de skal sikre seg selv og ferdes trygt på Internett Teamleder og lærerne på 8. trinn Teamlederne Faglærerne og fagseksjonene Teamlederne 11

12 4. SKOLEVURDERING Skolevurdering er vurdering av arbeidet som gjøres i skolen. For oss betyr det vår skoles vurdering av vårt arbeid. Skolevurdering er en læringsprosess der hensikten er: Sikre kvaliteten og bedre skolens læringsarbeid Profesjonalisering av skolen som organisasjon og av personalet Hva? Hvorfor? Oppfølging. Individnivå: Elever: Elevsamtaler, planbok og arbeidsplaner Kontaktmøter Kartleggingsmateriell og diagnostiske prøver Vurdering med og uten karakter (jfr. prøveplan) Støtte elevenes sosiale og faglig utvikling, Kontaktlærerne. herunder arbeidsvaner og arbeidsinnsats. Godt samarbeid med heimen. Støtte elevenes sosiale og faglig utvikling, Kontaktlærerne, herunder arbeidsvaner og arbeidsinnsats. høst og vår etter Godt samarbeid med heimen. elevsamtalene. Brukes etter behov for å avdekke spesielle Spes.ped.ansvarlige problemer i fag. og faglærerne Fremme elevenes læring. Dokumentasjon. Faglærerne. Ansatte: Medarbeidersamtaler Pedagogisk refleksjon som grunnlag for å Rektor. Januar bedre læringsarbeidet. Utvikle skolen mars til en bedre arbeidsplass for ansatte og elever. Klassenivå: Kartleggeren Kartlegge og sikre faglig utvikling i norsk, engelsk og matematikk. Faglærerne. Høst: 8. trinn. Nasjonale prøver Kartlegge og sikre faglig utvikling i Inspektør. Karakter og læringsstøttende prøver Leseprøve matematikk, norsk og engelsk lesing. Vurdere og kvalitetssikre karakternivået i engelsk og matematikk. September: 8. trinn Faglærerne. Høst/vinter: 9. trinn. Kartlegge og sikre faglig utvikling i lesing. Norsklærerne Høst: 9. trinn. 12

13 Hva? Hvorfor? Oppfølging. Vurdering med og uten karakterer Kvalitetssikre god og lik vurdering. Fagseksjonslederne. Høst. Elevundersøkelsen 10. trinn Undersøke elevenes oppfatning av skolen. Inspektør. Januar. Skolenivå: Vurdering av skriftlig og muntlig eksamen Sikre og utvikle faglig kvalitet på Rektor. Høst undervisningen.. Skolemiljøet (Olweus) Få oversikt over trivsel og mobbing. Inspektør. Høst: Grunnlag for klassemiljøarbeid. trinn. Fagdidaktiske planer Drøftes og vurderes årlig av fagseksjonene Fagseksjonslederne. for å bedre faglig og sosial læring. Legges på Susundervisning Fag. Virksomhetsplanen Visjon og satsningsområder vurderes Rektor. opp mot praksis. Når vi eller nærmer vi oss våre mål? 5. SLUTTORD Ved siden av Kunnskapsløftet er virksomhetsplanen et viktig styringsredskap for arbeidet som skal gjøres ved Selbu ungdomsskole. Det forutsetter at planen blir brukt aktivt og da spesielt ved ½-års og årsplanlegging. Skal vi nærme oss vår visjon og våre mål som er satt i denne planen, må ideene de er tuftet på integreres i fagplanene og konkretiseres som læringsmål. Selbu ungdomsskole Nils T. Kjøsnes Torbjørn Morset Størseth 13

14 Vedlegg: Takk for at du så meg Plan for klasse og elevrådsarbeidet ved Selbu ungdomsskole Handlingsplan psykosoialt miljø Å kunne lytte Slik viser vi god folkeskikk og respekt for hverandre Konsekvenser ved brudd på normer og regler ved Selbu ungdomsskole 14

INNHOLD. Bildene er laget av elevene: Marthe Wiggen Dahl, Gunn Solveig Bondal, Aldin Bilic, Tormod Morset og Linda Eggen (i rekkefølge).

INNHOLD. Bildene er laget av elevene: Marthe Wiggen Dahl, Gunn Solveig Bondal, Aldin Bilic, Tormod Morset og Linda Eggen (i rekkefølge). VIRKSOMHETSPLAN 2014 INNHOLD VISJON OG VERDIPLATTFORM FOR SELBU KOMMUNE... 3 Visjon... 3 Verdiplattform... 3 Hovedmål for Selbu kommune... 3 VISJON FOR SELBU UNGDOMSSKOLE... 4 INNLEDNING... 4 Skolens ståsted...

Detaljer

INNHOLD. Bildene er laget av elevene: Marthe Wiggen Dahl, Gunn Solveig Bondal, Aldin Bilic, Tormod Morset og Linda Eggen (i rekkefølge).

INNHOLD. Bildene er laget av elevene: Marthe Wiggen Dahl, Gunn Solveig Bondal, Aldin Bilic, Tormod Morset og Linda Eggen (i rekkefølge). VIRKSOMHETSPLAN 2016 INNHOLD VISJON OG VERDIPLATTFORM FOR SELBU KOMMUNE... 3 Visjon... 3 Verdiplattform... 3 Hovedmål for Selbu kommune... 3 VISJON FOR SELBU UNGDOMSSKOLE... 4 INNLEDNING... 4 Skolens ståsted...

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR GRØT SKOLE 2009

VIRKSOMHETSPLAN FOR GRØT SKOLE 2009 VIRKSOMHETSPLAN FOR GRØT SKOLE 2009 Innholdsfortegnelse 1. Visjon a) Holtålen kommune s. 2 b) Grøt skole s. 3 2. Innledning s. 3 3. Dette skal vi oppnå s. 3 4. Satsningsområder - handlingsplan 2009 s.

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil

Detaljer

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Bakgrunn Damsgård skole flytter høsten 2016 inn i Lynghaugparken avlastningsskole 1. Skolen har skoleåret 2016/17 ca.

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Skaun ungdomsskole Virksomhetsplan 2015-2016

Skaun ungdomsskole Virksomhetsplan 2015-2016 FILES\CONTENT.OUTLOOK\X2VLW5XF\V-PLAN 2015-16.DOCSIDE 1 AV 7 SKAUN UNGDOMSSKOLE Skaun ungdomsskole Virksomhetsplan 2015-2016 Denne virksomhetsplanen gjelder for skoleåret 15/16 og er en del av kommunens

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Kvalitetsutviklingsplan. for. Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike!

Kvalitetsutviklingsplan. for. Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike! Kvalitetsutviklingsplan for 2011 2013 Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike! Grunnleggende ferdigheter Kongsbergskolen: Elevene skal gjennom hele grunnskoleløpet

Detaljer

ØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret

ØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret ØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret 2016-2017 Visjon og pedagogisk plattform: Vår visjon: Alle skal med et trivelig sted Våre verdier bygger på RESPEKT o Vi følger trivselsreglene o Vi er høflige mot

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Enhet for Li skole VIRKSOMHETSPLAN 2016

Enhet for Li skole VIRKSOMHETSPLAN 2016 Enhet for Li skole VIRKSOMHETSPLAN 2016 1 Nittedal kommunes strategiske styringsmål 2 Enhetsleders innledning Li skole har ca 500 elever i ordinært opplæringstilbud. Vi har Young Mentors (YouMe). YouMe-elevene

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GRØDEM SKOLE 2011/12

HANDLINGSPLAN FOR GRØDEM SKOLE 2011/12 HANDLINGSPLAN FOR GRØDEM SKOLE 2011/12 Me kan få te det utroliga - i samen Elevsyn: Ved Grødem skole ønsker vi å gi elevene utfordringer som gjør dem robuste og gir dem: tro på egne evner og muligheter

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette

Detaljer

læring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt

læring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt MÅL Vi vil: Være en skole med kultur for læring Være en skole med gode arbeids- og læringsmiljø VISJON læring for framtida VERDIER Vårt arbeid skal preges av: Respekt Engasjement PEDAGOGISK PLATTFORM Læringsarbeidet

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner 25.06.10 Innhold. Side: 1. Framside 2. Innhold 3. Oversiktsbilde over Utviklingsplanen 2010/11. (Den samme som 2009-10) 4. Tett på tidlig innsats, (videreføring fra 2009-10) 5. Tiltaksplan. 7. Digital

Detaljer

Virksomhetsplan skoleåret ØRNES SKOLE

Virksomhetsplan skoleåret ØRNES SKOLE Virksomhetsplan skoleåret 2014-15 ØRNES SKOLE Innhold 1.0 Forord... 3 2.0 Pedagogisk arbeid... 4 2.1 Kvalitetssikring av undervisningen... 4 2.2 Individuelle opplæringsplaner (IOP)... 4 2.3 Vurdering av

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Virksomhetsplan for Tverlandet skole

Virksomhetsplan for Tverlandet skole Virksomhetsplan for Tverlandet skole 2012 2013 Våre hovedmål for elevene er; Tverlandet skole har engasjerte, nysgjerrige og motiverte elever Tverlandet skole skal være et fellesskap preget av sosial trivsel

Detaljer

Pedagogisk plattform. for Romolslia skole

Pedagogisk plattform. for Romolslia skole Pedagogisk plattform for Romolslia skole Ved Romolslia skole settes læring i høysetet. Vi er opptatt av å skape et trygt og stimulerende skolemiljø som fremmer lærelyst og kreativ tenking. Vi tror på den

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Godt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre:

Godt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre: Læringsmiljø: Elevene har fokus og atferd som fremmer læring Lærerne bidrar til å motivere elevene til økt innsats Elevene trives på skolen Foreldrene bidrar til å gi sine barn holdninger som fremmer læring

Detaljer

LESEPLAN SLÅTTHAUG SKOLE

LESEPLAN SLÅTTHAUG SKOLE LESEPLAN SLÅTTHAUG SKOLE 1. INNLEDNING: En av skolens viktigste oppgaver er å hjelpe elevene til å bli gode lesere. Å kunne lese er en verdi i seg selv, for opplevelse, engasjement og identifikasjon, og

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

Den gode skole - en skole for framtida

Den gode skole - en skole for framtida Sigdal kommune o Den gode skole - en skole for framtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2017-2021 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette utviklingsmål for skolene

Detaljer

Virksomhetsplan Ørnes skole. Skoleåret 2013-14

Virksomhetsplan Ørnes skole. Skoleåret 2013-14 Virksomhetsplan Ørnes skole Skoleåret 2013-14 1.0 Forord Virksomhetsplanen er styrende for arbeidet ved Ørnes skole. Planen skal legge felles føringer for virksomheten og sikre at skolen fremstår som en

Detaljer

Velkommen til Osloskolen

Velkommen til Osloskolen Velkommen til Osloskolen Skolestart 2016/2017 Klar for skolestart, snart? Dette skal vi snakke om Vi er Grefsen skole Skole-hjem samarbeid Hva skal elevene lære? Oppfølging av elevene Grefsen Aktivitetsskole

Detaljer

Handlingsplan for Ness oppvekstsenter avd. skole

Handlingsplan for Ness oppvekstsenter avd. skole Handlingsplan for Ness oppvekstsenter avd. skole 2010-2011 Visjon: Hovedmål: - oppvekstarena for framtida Skolen skal arbeide etter mål og retningslinjer gitt i sentrale og kommunale planer. Skolen skal

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE

STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE 2012-2016 Strategisk plan Dette er en fireårig strategisk plan for Krohnengen og Eventyrskogen skole. Vi beskriver hvordan vi vil utvikle oss innenfor

Detaljer

Leksehjelp 1. 4., 5. 7. Timeplanfestet elevsamtale Fysisk aktivitet 5. 7.

Leksehjelp 1. 4., 5. 7. Timeplanfestet elevsamtale Fysisk aktivitet 5. 7. VIRKSOMHETSPLAN SELBUSTRAND SKOLE 2010/2011 Hovedmål: Kunne mestre og samtidig delta i samfunnsutviklingen. Visjon: Vi vil ha en skole hvor vi har blikk for den enkelte og hvor alle opplever trygghet,

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Plan for arbeid med sosial kompetanse. Brønnerud skole

Plan for arbeid med sosial kompetanse. Brønnerud skole Plan for arbeid med sosial kompetanse Brønnerud skole 2015 SKOLENS MANDAT I ARBEIDET MED SOSIAL KOMPETANSE Læreplanen Kunnskapsløftet LK06 Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets

Detaljer

Velkommen til Nordstrand skole

Velkommen til Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole 31.05.2016 Velkommen til Nordstrand skole Skolestart 2016/2017 Skole-hjem samarbeid Skolen skal støtte foresatte, tilrettelegge for samarbeid og sikre foresattes

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR OTTA SKOLE 2013-2017

VIRKSOMHETSPLAN FOR OTTA SKOLE 2013-2017 VIRKSOMHETSPLAN FOR OTTA SKOLE 2013-2017 1. Innledning Et samfunn i utvikling forventer at skolen skal bidra til at barn og unge utvikler kompetanse for å ta hånd om egne liv, mestre oppgaver alene og

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012

VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012 1 VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012 Tema: God faglig og sosial utvikling for alle elevene. Strategisk mål: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2016/17

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2016/17 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2016/17 1. Styringsdokumenter 1.1 Sentrale styringsdokumenter Opplæringsloven med forskrift og andre lover og forskrifter(forvaltningsloven, Offentlighetsloven,

Detaljer

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE Læring og trivsel et felles ansvar Alstad barneskoles visjon Læring og trivsel et felles ansvar Alstad skole, varm og nær, Dær vi leka, dær vi lær

Detaljer

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ A20 Jan Samuelsen

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ A20 Jan Samuelsen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/00250 431 A20 Jan Samuelsen UTVIKLINGSMÅL FOR SKOLEN I MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Følgende utviklingsmål danner grunnlaget for drøftinger om

Detaljer

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE!

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE! GLEDE VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal.03.01 Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 01-016 gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode sko Utviklingsmål

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 2018 virksomhetsplan for Grünerløkka skole 2015

STRATEGISK PLAN 2015 2018 virksomhetsplan for Grünerløkka skole 2015 Oslo kommune Utdanningsetaten Grünerløkka skole STRATEGISK PLAN 2015 2018 virksomhetsplan for Grünerløkka skole 2015 - Vi er en skole og søker felles løsninger og bevissthet - Vi har sterkt fokus på læring

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Planens plass i systemet Denne planen er en del av kvalitetssystemet og er utarbeidet i samarbeid mellom ansatte, elever og foresatte

Detaljer

Gjøvik kommune. Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL

Gjøvik kommune. Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL Gjøvik kommune Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL Hamar 15-03-2016 Alle elever har en god hensikt med det de gjør, eller? Alle elever ønsker å lære,

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Skole hjem samarbeid Sammen for en bedre skole

Skole hjem samarbeid Sammen for en bedre skole Skole hjem samarbeid Sammen for en bedre skole Lunde skole 2011 Skolens forventninger til foresatte Skolen forventer : - at foresatte gir barna god oppdragelse - at barna møter på skolen til rett tid

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Huseby skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Huseby skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Huseby Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...5

Detaljer

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE 06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

VELKOMMEN TIL VIK SKOLE. Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell)

VELKOMMEN TIL VIK SKOLE. Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell) VELKOMMEN TIL VIK SKOLE Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell) Samarbeidspartnere KPPT Helsestasjonen Barnevernet Kulturskolen 1. linje

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen

Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen 2017-2020 Stavanger kommune Oppvekst og levekår 2016 Innhold Kompetanse for et digitalt samfunn 2 Om pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen 3 Mål for IKT-strategien

Detaljer

P lan for skole hjem samarbeidet ved

P lan for skole hjem samarbeidet ved P lan for skole hjem samarbeidet ved Brønnøysund Barne og Ungdomsskole Samarbeidet mellom skole og hjem er viktig i hele grunnopplæringen. For at elevene skal få sin læring i et utviklende, godt og trygt

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! Vi bryr oss om: Elevenes sosiale kompetanse Elevenes faglige kompetanse Elevenes fysiske miljø Elevenes læringsmiljø Presentasjon Goa skole er en 1-10 skole. Inneværende

Detaljer

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Velkommen til foreldremøte Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Agenda Velkommen ved skolens ledelse Felles informasjon Elevenes læring Skolens satsingsområder Datoer, talentsatsing, valgfag, fravær

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKARPNES SKOLE (kortversjon)

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKARPNES SKOLE (kortversjon) Framtidsrettet skole for framtidsrettede elever! Skarpnes skole er en framtidsrettet skole der alle får opplæring etter sine forutsetninger i et trygt og utviklende miljø! Skolens verdigrunnlag bygger

Detaljer

ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011

ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011 ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011 Tema: God faglig og sosial utvikling for alle elevene. Strategisk mål: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre.

Detaljer

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Velkommen til foreldremøte Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Agenda Velkommen ved skolens ledelse Felles informasjon Skolens satsingsområder Elevenes læring SIKT (Skoleplattform Oslo) FAU Annet

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune Vurderingsområde: ELEVVURDERING Dato: 19.10.09 22.10.09 Vurderingsgruppa i Gauldal

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Verdier og mål i rammeplanene

Verdier og mål i rammeplanene Verdier og mål i rammeplanene ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Rammeplan for SFO i Bodø Mål "SFO skal: Ivareta småskolebarnas behov for variert lek og aktivitet I samarbeid med hjem og skole

Detaljer

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Oslo Voksenopplæring Sinsen har følgende satsningsområder skoleåret 2015 1. Elevenes fem grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret 2. Legge grunnlag for en dialogbasert

Detaljer

"Fundamentet for bedre læringsresultater og vellykket integrering er et godt læringsmiljø"

Fundamentet for bedre læringsresultater og vellykket integrering er et godt læringsmiljø Haugerud skole "Fundamentet for bedre læringsresultater og vellykket integrering er et godt læringsmiljø" Fra visjon til virkelighet. Utfordringer Lav deltagelse fra foresatte Skolen har dårlig omdømme

Detaljer

LOV OM GRUNNSKOLEN LOV OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING LOV OM FAGOPPLÆRING I ARBEIDSLIVET LOV OM VOKSENOPPLÆRING LOV OM FOLKEHØGSKOLAR

LOV OM GRUNNSKOLEN LOV OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING LOV OM FAGOPPLÆRING I ARBEIDSLIVET LOV OM VOKSENOPPLÆRING LOV OM FOLKEHØGSKOLAR LOV OM GRUNNSKOLEN 1. FØREMÅL Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle deira evnar, åndelig og kroppsleg, og gje dei god

Detaljer

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR 2009 2010 (forutsetter godkjenning i FAU/SU) Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. Om skole-hjem samarbeid Samarbeidet

Detaljer

24.06.2014 SELBU KOMMUNE. Virksomhetsplan for Bell Skole SFO. 2014-2016 Bell skole

24.06.2014 SELBU KOMMUNE. Virksomhetsplan for Bell Skole SFO. 2014-2016 Bell skole 24.06.2014 SELBU KOMMUNE Virksomhetsplan for Bell Skole SFO 2014-2016 Bell skole Innhold Innhold Innledning... 2 Visjon... 2 Mål for Bell skole og Bell SFO er å:... 2 Sosial kompetanse gjennom lek... 3

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

5A/5D: Eirin Ulfseth, Kjersti Sagmo Fossland og Anne Birgitte Belboe 5B/5C: Gro Henriksen, Beate Hurlen og Christian Stenstvedt

5A/5D: Eirin Ulfseth, Kjersti Sagmo Fossland og Anne Birgitte Belboe 5B/5C: Gro Henriksen, Beate Hurlen og Christian Stenstvedt 5. Kontaktlærere: 5A/5D: Eirin Ulfseth, Kjersti Sagmo Fossland og Anne Birgitte Belboe 5B/5C: Gro Henriksen, Beate Hurlen og Christian Stenstvedt Andre lærere på trinnet: Liv Metliaas, Brit Husjord, og

Detaljer

Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme

Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme Innhold 0. Skolens visjon Mobbing, definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing 1. Forebygging 1.1 Skolestart 1.2 Oppstart på trinnene

Detaljer