S U L D A L SkuleUtvikling, LærarutDAnning, Læringsmiljø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "S U L D A L SkuleUtvikling, LærarutDAnning, Læringsmiljø"

Transkript

1 Bakgrunn S U L D A L SkuleUtvikling, LærarutDAnning, Læringsmiljø Partnerar i prosjektet Partnar institusjon Avdeling/inst. Adresse Kontaktperson E-post Høgskolen Stord/ Avdeling for 5409 Stord Harald Haugen Haugesund, HSH lærarutdanning Suldal kommune Oppvekstetaten 4230 Sand Eva Songe + 7 skular Paulsen rog.skolepost.nls.no Malvik kommune Hommelvik 7550 Anne-Lise ungdomsskole Hommelvik Fagerheim Høgskolen i Institutt for IKT 4876 Bodil Ask Agder, HiA Grimstad Høgskolen I Sør- Inst.for databehandl Thorleif Hjeltnes Trøndeleg, HiST & Avd. for lærerutd. Trondheim idb.hist.no Norges teknisk- Inst. for data Arvid Staupe naturvitenskapelige teknologi og infor- Trondheim idi.ntnu.no universitet, NTNU masjonsvitenskap Sluttrapport, november 1999 Redigert av Harald Haugen, prosjektleiar, Høgskolen Stord/Haugesund 1

2 Suldal - Skoleutvilkling, lærerutdanning, lærermiljø Skriftserie for Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU). Produsert i samarbeid med Unipub forlag ISBN ISSN ITU Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslag: Nordahl & Jøntvedt Sats og trykk: GCS Multicommunication AS Unipub forlag er en avdeling i Akademika AS, som eies av Studentsamskipnaden i Oslo 2

3 Om ITUs skriftserie Bakgrunn Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) ble opprettet som en del av KUFs handlingsplan om IT i norsk utdanning , og er nå blitt videreført for en ny 4-års periode under Handlingsplanen IKT i norsk utdanning, Plan for ITUs hovedaktivitet er å igangsette forsknings- og utviklingsprosjekter innen feltet IKT og utdanning. Blant andre aktiviteter skal den også fungere som en nettverksnode mellom ulike forskningsmiljøer i Norge. ITU har gjennom perioden fokusert på begrepene læring og kommunikasjon innenfor skjæringspunktet av teknologi, pedagogikk og organisasjon. Det har vært et omfattende fokus på teknologiens rolle som katalysator for endring innen det tradisjonelle utdanningssystemet. Vi har i dag en rekke erfaringer knyttet til ulike endringsperspektiver, men trenger fortsatt å systematisere og klargjøre hva endringene består i. Eksempelvis trenger vi både kvalitative og kvantitative innsyn knyttet til teknologi i læringssituasjonene. Dette vil være viktige satsningsområder for den nye perioden. Skriftserien omhandler ulike typer tekster som har til felles at de tar opp utfordrende perspektiver relatert til IKT og utdanning. Det gjelder utredningsarbeid, prosjektrapporter og artikkelsamlinger. ITU har, gjennom skriftserien, som siktemål å bidra til systematisk kunnskap om IKT og utdanning, samt å skape debatt og refleksjon om de utfordringer vi står overfor. Vi håper med andre ord at skriftserien kan bidra til å presentere nye perspektiver på fremtidens utdanningssystem. ITU, februar

4 Suldal - Skoleutvilkling, lærerutdanning, lærermiljø Utgivelser i denne serien: Rapport nr. 1 Rapport nr. 2 Rapport nr. 3 Rapport nr. 4 Rapport nr. 5 Rapport nr. 6 Rapport nr. 7 Rapport nr. 8 Rapport nr. 9 Ola Erstad Innovasjon eler tradisjon Sten R. Ludvigsen mfl. Elektronisk ransel: Ny teknologi nye praksisformer Svein Østerud mfl. Når ideer flyter sammen Mona Hovland Jakobsen Skoleveien videre Barbara Wasson mfl. Project DoCTA: Design and use of Collaborative Telelearning Artefacts Geir Haugsbakk Interaktivitet, teknologi og læring Harald Haugen m.fl. SULDAL Sten R. Ludvigsen og Svein Østerud (red.) Ny teknologi nye praksisformer. Teoretiske og empiriske analyser av IKT i bruk Ingeborg Krange mfl. Samarbeidsorientert læring i skolen med distribuert bruk av interaktiv 3D - en evaluering av erfaringer fra prosjektet EduAction 4

5 Innhald Bakgrunn 1 Bakgrunn Grunnlag for prosjektet Prosjektplan Utvikling i prosjektet Suldal kommune Malvik kommune Universitets- og høgskulemiljøa Erfaringar og utbytte av prosjektet Det aksjonsbaserte forskingsopplegget knytt til utviklinga i skulane På kommunalt plan På skulenivå Ved høgskular og universitet Oppsummering av resultat Vidare aktivitet Utan vidareføring av forskingsdelen Ved vidareføring av SULDAL Referansar:

6 Suldal - Skoleutvilkling, lærerutdanning, lærermiljø 6

7 1 Bakgrunn Bakgrunn Prosjektet har ei relativt kort funksjonstid (august 98 november 99) i høve til dei omfattande endringane ein ønskjer å studera. Erfaringane så langt kan likevel vera av verdi både for dei involverte partane og for andre skular og kommunar som planlegg ei tilsvarande satsing på integrering av IKT i skulekvardagen, både for lærarar og elevar. 1.1 Grunnlag for prosjektet Forskingsprosjektet er basert på tre hovudpilarar: To norske kommunar si målretta satsing på utnytting av IKT i skuleog opplæringssamanheng Fire høgskule- og universitetsmiljø med interesse og kompetanse innan IKT og læringsmiljø Aksjonsbasert forskingsopplegg knytt til den samla, lokale utviklinga innan IT i utdanninga Kommunal satsing I SULDAL-prosjektet deltek 2 kommunar, Suldal kommune i Rogaland og Malvik kommune i Sør-Trøndelag. Begge kommunane satsa bevisst på IT i sine skular. For Suldals vedkomande gjeld dette alle 7 skulane i kommunen, med i alt 97 lærarar, 20 undervisningsassistentar og 569 elevar. Kommunen legg inn etter måten store midlar og har utarbeidd ein handlingsplan for ei total satsing på IT, både innan næringsliv, offentleg administrasjon og i skulesystemet, for ein periode på 3 år ( ). Kommunen ber kostnader med infrastruktur, etter- og vidareutdanning og dagleg drift og leiing av aktivitetane. Malvik kommune kom først med i prosjektet frå årsskiftet 1998/99, og då i hovudsak med ein skule, Hommelvik ungdomsskole. Den andre ungdomsskulen i kommunen, Vikhamar ungdomsskole, er frå tidlegare 7

8 Suldal - Skoleutvilkling, lærerutdanning, lærermiljø vel utstyrt med IKT og har fungert som prosjektskole på området. Frå 1998 satsa Malvik på å løfta også Hommelvik ungdsomsskole til same tekniske nivå og satsa på oppgradering av lærarstaben med tanke på realisering av L Universitets- og høgskulemiljø med interesse for IKT Dei fire institusjonane NTNU, HiA, HiST og HSH har 5 års erfaring med nært samarbeid innan NITOL og andre prosjekt der IKT-basert open og distribuert læring (ODL) har vore felles satsingsområde. NTNU har sterke fagmiljø innan forsking og utvikling relatert til IT. Ingeniørmiljøet ved HiST har mellom anna sin styrke innan elektroniske nettverk, kommunikasjon og infrastruktur, medan Avdeling for lærarutdanning satsar på pedagogiske og didaktiske sider ved IKT. Ved HiA er det særleg Institutt for IKT ved Avdeling for teknologi i Grimstad som er involvert med sin kompetanse og erfaring innan IKT og prosjektevaluering. HSH er i prosjektet representert ved Avdeling for lærarutdanning. Avdelinga har lang erfaring med IT i lærarutdanninga og er frå hausten 98 tillagt ein nasjonal knutepunktfunksjon innan utvikling av IKT-baserte læringsmiljø. Gjennom NITOL-samarbeidet tilbyr dei 4 institusjonane omlag 100 ulike kurs via Internett med opptil 5000 kurspåmeldingar kvart semester. I utgangspunktet tok Suldal kommune kontakt med HSH/NITOL for etter- og vidareutdanning av lærarar og tilgang på andre kurs med tanke på vaksenopplæring i kommunen Aksjonsbasert forskingsopplegg Etter søknad tildelte ITU midlar til SULDAL for året 1998/99. Midlane er knytt til eit forskingsprosjekt der ein ser på gjennomføring og effekt av den kommunale satsinga i samarbeid med dei fire NITOL-institusjonane. Forskinga kjem på toppen av all den satsinga som kommunane og universitets- og høgskuleinstitusjonane la til grunn, og har så langt gitt resultat som vil vera av både lokal og nasjonal interesse. Ved spesiell løyving til FoU sikrar ein at dette ikkje berre blir eit forsøk som var interessant så lenge det varte, men at det set spor etter seg lokalt eller nasjonalt. Ein løftar det til ein aktivitet der universitets- og høgskulemiljøa gjennom aksjonsforskinga gjev tyngde og innhald til aktiviteten og dokumentasjon av erfaringane. 8

9 1.2 Prosjektplan Mål Bakgrunn Målsetnaden for prosjektet har vore uendra gjennom heile perioden, men aktivitetane er justerte etter kvart som ein registrerer utviklinga og samlar erfaring, slik det er karakteristisk innan aksjonsforsking Hovudmål På grunnlag av kommunal satsing på IKT-basert infrastruktur, utvikling av lærarkompetanse og samarbeid, var målet å observera, registrera, påverka og utvikla den pedagogiske og faglege utnyttinga av IKT i nettbaserte samarbeidsmiljø. Gjennom aksjonsretta forsking, evaluering og rapportering har ein søkt å skilja ut normative prinsipp for etablering av fruktbare læringsmiljø. Erfaringane kan danna grunnlag for tilsvarande satsing i andre delar av landet Delmål Utdanningsmiljøa har fått eit nytt, fleksibelt og variert læremiddel. Kva skjer så i skulen? Mellom anna var målsetnaden for prosjektet: å skapa og oppretthalda motivasjon med omsyn til bruk av IKT blant lærarar og elevar å inspirera til aktiv bruk av IKT i skulen sin didaktikk og metodikk å studera endring i lærar- og elevrollene og tilhøvet mellom lærar og elev å registrera endringar i rolla skulen spelar i bygda eller samfunnet, og korleis til dømes foreldre viser interesse eller tek del i aktiviteten Meir konkret ønskte FoU-miljøa gjennom deltaking og involvering å studera nærare: den organisatoriske sida ved plassering av IKT i skulesystemet, infrastruktur og bruk etablering av eit føremålstenleg, elektronisk læringsmiljø på tvers av klassar, skular og regionar utviklinga av dei lærande, både elevar og lærarar, når det gjeld kompetanse og haldningar til IKT Evaluering og vurdering som ligg til grunn for denne rapporten viser i kva grad ein har oppnådd dei erfaringane og resultata ein hadde som mål. 9

10 Suldal - Skoleutvilkling, lærerutdanning, lærermiljø Innhald Sentralt i prosjektet sto bruk av IKT til oppgradering og etterutdanning av lærarar og lokalmiljø. Prosjektet var primært retta mot læringsmodellar og lærar- og elevroller, men hadde også sterke innslag av organisasjonsutvikling. Den primære målgruppa var lærarar i grunnskule og vidaregåande skule. Suldal kommune ville også inkludera tilsette med ulike læringsbehov og på alle nivå innan offentleg administrasjon, lokalt næringsliv og SMB. Kommunane og institusjonane finansierte og dreiv sjølv den underliggjande aktiviteten med kursutvikling, undervisning og innføring av IKT i utdanning og næringsliv. Det same galdt infrastruktur, kursmateriell og nødvendig teknisk støtte. Midlane frå ITU-programmet har gått til aksjonsbasert forsking knytt til organisering, utvikling og observasjon av pedagogiske modellar, av læringseffekt og læringsmiljø ved innføring av IKT. Tilsette og studentar ved dei fire akademiske institusjonane deltok som ressurspersonar, observatørar og rapportørar gjennom det meste av prosjektperioden, for å finna svar på ein del sentrale problemstillingar knytt til IKT i skule og opplæring. Resultata frå dei ulike geografiske områda supplerer kvarandre og gjev til saman gode haldepunkt for vidare IKT-arbeid i bygde-noreg Initielle problemstillingar I utgangspunktet var det vanskeleg å formulere desse problemstillingane presist nok. Gjennom aksjonsretta forsking og deltaking har ein etter kvart prøvt å filtrera ut område og spesifikke problem ein ønskte å sjå nærare på. Ei første gruppering var slik: Organisering, infrastruktur og bruk av IKT i klassen, på heile skulen, ved fleire eller alle skular innafor ein kommune kan vera viktig. Kva mål har ein, og vil organisering og ny infrastruktur bidra til å nå måla? Korleis skaper ein fruktbare læringsmiljø? Rollene som dei ulike aktørane i eit etter- og vidareutdanningsopplegg fekk eller tok treng eit nærare ettersyn. Kva for endringar skjedde her samanlikna med dei rollene dei hadde før dei gjekk inn i prosjektet? Aktørar her var i første rekkje lærarar og elevar, men også andre, arbeidsgjevarar (kommune eller fylke), og foreldre. 10

11 Bakgrunn I SULDAL-prosjektet tok ein utgangspunkt i følgjande problemstillingar, og prøver etter kvart å avgrensa dei: Kva organisering av teknologi og metodikk skaper ein god læringssituasjon? Høver det best at teknologien er samla i eigen data-lab for bruk i spesielle timar, eller at PC-ar, nettverk og prosjektør er tilgjengelege i kvart klasserom? Eller er kan hende ein kombinasjon av dette den mest tenlege løysinga? Kor viktig er eigentleg nettbruk i læringssamanheng? Er det mest aktuelt med elevar i opne nett, eller i lukka, virtuelle klasserom? Er denne organiseringa alders- eller mogningsavhengig? Er klasse- eller gruppeomgrepet passé i ODL- eller i livslang læringssamanheng? Er det spesielle læringsformer som har særleg nytte av IKT? Problembasert læring? Samarbeid om læring? Individuelt tilpassa eller gruppebasert læring? - Korleis kan ein oppnå synergieffekt ved nettbasert open læring (NOL) mellom fleire skular og klassar innan same region eller kommune? Kva utbytte har lærarane av slikt samarbeid og utveksling? Kva med elevane? Kva med eleven som ressurs i klassen? Er elevane sine operative evner innan IKT nyttige, avleiande eller trugande i den tradisjonelle klassen? Korleis kan det nye læringsmiljøet dra nytte av slike kunnskapar eller ferdigheitar? Korleis taklar læraren ein slik situasjon? Metode Metoden blei valt i samsvar med dei problemstillingane som er skisserte ovanfor. Prosjektet blei gjennomført som ein kombinasjon av utvikling og aksjonsretta forsking, der universitets- og høgskulemiljøa gjekk inn i samarbeid med lokale lærarar, elevar og nærmiljøet om utvikling, tilrettelegging og forsking knytt til aktuelle problemstillingar. I den situasjonsbestemte prosessen som skjedde i skule- og bygdesamfunnet, kunne universitets- og høgskulepersonalet gå inn som rettleiarar og rådgjevarar. Hovudfagsstudentar vart engasjerte i avgrensa arbeidsområde og dekka saman med sine rettleiarar ved NTNU, UiB og HSH til saman eit relativt breitt område innan IKT-relatert FoU i opplæringssamanheng. Lærarar (og elevar) var aktive deltakarar i forskinga. I aksjonsretta forsking ( Action research ) er FoU-miljøet ein aktiv part i arbeidet. Forskarane gjekk inn som deltakarar og observerte både seg sjølv og andre som aktørar i eit dynamisk miljø. Både kvantitative og 11

12 Suldal - Skoleutvilkling, lærerutdanning, lærermiljø kvalitative metodar blei nytta. Forskaren var her ein in-sider som hadde førstehands kjennskap til aktiviteten. Forskaren var aktivt med på å greie ut vanskar og finne praktiske løysingar ( knowing how ), og var såleis meir enn ein observatør som registrerer ( knowing about ) det som skjedde. Eit sentralt mål var å forstå sin eigen og medarbeidarane sin praksis, både under forsøket ( reflection in action ), og i etterkant når ein reflekterte over kva som hadde gått føre seg, og ein eventuelt kunna dra konklusjonar ut frå erfaring ( reflection on action ). Aksjonsretta forsking vinn stendig terreng innan pedagogikk og organisasjonsutvikling, og er eit sentralt tema i delar av pedagogisk informasjonsvitskap. I SULDAL-prosjektet la ein opp til aksjonsretta forsking som den dominerande metoden Framdrift, gjennomføring. Det var lagt opp til gjennomføring av FoU-prosjektet i tre fasar, der ein berre i beste fall rekna med å nå fase III i løpet av den korte prosjektperioden på vél eitt år Fase I: Oppstart, motivasjon, infrastruktur I denne delen av forskingsprosjektet la ein mest vekt på den praktiske tilrettelegginga, det vil seie å få infrastrukturen på plass og i funksjon, organisera det nye læringsmiljøet og etablera samarbeid og formell etterutdanning av undervisningspersonalet. Alle fekk ei første innføring eller etterutdanning. Ein del av lærarstaben kom i gong med formell vidareutdanning innan IT for lærarar, for seinare i prosjektet å kunna fungera som lokale ressurspersonar. Motivasjon og aktiv deltaking av flest mogleg var viktig. Gjennomføringa av denne delen tok storparten av haustsemesteret 98, og for nokre skular også delar av vårsemesteret 99, før ein fekk konsentrasjonen hjå dei involverte aktørane bort frå teknologi, praktiske vanskar og tilrettelegging. Siste steg i denne fasen var å revidera planen for vidare arbeid, utforma reviderte problemstillingar og nye delmål. Universitets- og høgskulemiljøa bidrog med fagleg rådgjeving, med diskusjonar om metodikk, og i nokon grad med kursdagar og teknisk implementering. 12

13 Fase II: Integrering av IKT i fag og metodikk Bakgrunn Hovudvekta er her lagt på integrering av IKT i faga og innarbeiding av ein metodikk som utnyttar teknologien, på etablering av nye læringsmiljø og klargjering av roller. Forskingsmessig var dette den mest utfordrande og spennande delen. Vidare resultat og suksess avheng av kor vidt ein klarer å få dette til, om ein greier å halda oppe motivasjonen og interessa etter at den første Hawtorn-effekten har lagt seg. Våren 99 var dette temaet grunnlag for tett samarbeid mellom lærarar i skulane, studentar sine prosjekt- og hovudfagsoppgåver og vitskapleg personale frå fleire institusjonar. Ein avslutta semesteret med ei fysisk samling der refleksjon og revidering av strategi og planar for resten av prosjektet sto sentralt. Det var heilt tydeleg at tida var for kort til å nå måla for denne fasen av prosjektet før sommarferien. Planlegginga gjekk difor på korleis ein kunne leggja praktisk til rette for vidare samarbeid og gjennomføring av fase II hausten Fase III: Bruk av IKT som naturleg, integrert element i læringsmiljøet Det var alt i utgangspunktet uklart om ein ville rekka å koma særleg i veg med denne fasen før prosjektperioden var slutt. Målet var i alle fall å koma til eit stadium for integrering av IKT i skule og læringsmiljø, der sjølve teknologien blei transparent, det vil seie at han er der som eit hjelpemiddel for lærarar og lærande utan at dei legg merke til at han er der eller ser på dette som uvanleg. Teknologien skulle vera ein like naturleg del som tavle, bøker og skrivesaker. Denne fasen har ein altså enno ikkje kome retteleg i gong med. På nokre få område og ved einskilde skular ser ein at miljøa utviklar seg i rett lei. 13

14 Suldal - Skoleutvilkling, lærerutdanning, lærermiljø 14

15 2 Utvikling i prosjektet Utvikling i prosjektet Ved slutten av prosjektperioden, november 1999, kan ein slå fast at ein del positive resultat er oppnådd på ulike plan. I dei involverte kommunane og skulane har det skjedd ei rekkje endringar med utgangspunkt i IKTsatsinga. Utviklingsdelen i FoU-prosjektet har såleis kome godt i gong, og ei rekkje nyvinningar er i godt gjenge. Forskingsdelen av prosjektet har prøvt å følgja opp med deltaking, observasjon og registrering av positive og negative sider ved integrering av IKT i skulesystemet. I det følgjande ser ein på kva som er oppnådd på ulike nivå i prosjektet. 2.1 Suldal kommune Suldal-skulane kom relativt greitt gjennom fase I i prosjektet. Motivasjons- og inspirasjonsarbeidet gjekk parallelt med at den tekniske infrastrukturen vart implementert. Ikkje alt gjekk like smertefritt, men det gav nyttig erfaring å ta med. Dei ansvarlege i kommunen vart klar over at ein gjorde nokre feil, men det er slikt ein må rekna med. Skulane har no i snitt om lag 6,6 elevar per maskin, eller 8 elevar per maskin om ein held PC-ar til kontorbruk utanfor. Den største utfordringa var å ta maskinane i bruk til pedagogiske føremål og få nye læringsmiljø til å gro fram. Skule Elevtal Lærarar Assistentar Erfjord Jelsa Marvik Nesflaten Sand Vanvik Vinjar Sum

16 Suldal - Skoleutvilkling, lærerutdanning, lærermiljø Frå starten av prosjektet har oppvekstetaten i kommunen hatt ein koordinatorfunksjon, det første året med ein person, dette året fordelt på to personar. Det er viktig at nokon har ansvar for å pirka litt i skulane for å få dei til å ta IKT i bruk, og å vera med på å inspirera, setja ting i gong og gje småkurs. Ein ser ikkje heilt for seg korleis det skulle bli dersom skulane blir overlatne til seg sjølve. Koordinatorane har erfart at det er ikkje berre å plassera maskinane ut, og så skjer resten av seg sjølv. Det er ein lang veg å gå før bruken av IKT blir slik at det skjer på ein pedagogisk god måte og med liten frustrasjon. Det er ikkje tvil om at innføring av IKT er utfordrande på lærarrolla. Det synleggjer ulikskapar og fører til diskusjonar i personalet om syn på elevar og læraren si eiga rolle i klasserommet. Grunnskulane i Suldal har alle hatt besøk frå HSH fleire gonger og med ulike føremål. Ein har snakka med alle lærarane, lytta til kva dei hadde på hjarta og drøfta kva dei kunne gjera for å ta i bruk IKT. Personalet ved skulane starta på svært ulike nivå med omsyn til IKT-kunnskap. Dette var både ein styrke og eit problem. Det var ein styrke for dei som hadde liten bakgrunnskjennskap å kunne søkja hjelp hjå kollegaer, og interessant for forskinga å følgja korleis kollega-rettleiing fungerte i praksis. Problemet var å finna korleis og på kva nivå kurs og rettleiing skulle setjast inn for at flest mogleg skulle ha utbytte av tiltaka Samarbeid Eit av måla var å sjå på skulane som ein skule, ikkje som 7 separate. Ein såg etter fag, emne eller tema som kan gå på tvers mellom skulane og som utnyttar fordelen med gjenbruk av opplegg. Kva område kunne det vera aktuelt å samarbeida på? Kunne lærarane arbeida meir over skulegrensene? Dette har ein fått svært lite røynsle med. Planar er lagde, intensjonane er gode, men gjennomføringa tek lengre tid enn ein har hatt til rådvelde fram til no. Så langt har ein starta samarbeidet på nettet, utveksla interessante nettadresser, idear til bruk og så vidare. Hovudutfordringa har i første omgang vore å finna fram til fag, tema eller emne der lærarar og klassar kunne synkoronisera opplegga sine. Slik kunne dei arbeida relativt parallelt og dra nytte av kontakt med kvarandre, ikkje berre asynkron utveksling av materiell og liknande. For dei tema der ein har kome så smått i gong, er det også utfordringar i å få til det praktiske med nett, multimedia og så vidare. 16

17 Utvikling i prosjektet Det har til dels skorta på evne til å bruka av IT-verktøy. Nokre hadde alt stor IT-kompetanse, andre tek IT-utdanning, men ikkje mange. Lærarane meiner det er mest behov for praktiske kurs, til dømes Tenester i Internett. Ein reknar likevel med at der er nok IT-kompetanse på dei fleste skulane, slik at der er kapasitet til lokal brannsløkking. Studentar ved HSH har oppdrag som støttepersonar for kvar sine skular. Det er eit behov for å gje ut ein kommunal e-postkatalog for at dei tilsette kan nå kvarandre via e-post. Det er også oppretta ei diskusjonsgruppe for tilsette i SULDAL-prosjektet. Det har vore tungt å få sving på den. Nokon må dra lasset, gå føre og få dei andre med seg, elles fungerer det ikkje. Mange ser nok nytten, men tek seg ikkje tid til å skriva nye innlegg eller svara på andre sine Elevbedrift innan IKT er på trappene. Det skal vera eit møte for lærarar ved skulane Sand, Erfjord, Nesflaten og Marvik der ein drøftar rammene omkring elevbedrifta og strategiar for korleis ein skal jobba. Ein ser for seg at bedrifta vil starta opp etter jul. Oppvekstkontoret går inn med støtte for å få dette til (2 timar i veka per deltakande skule og innkjøp av maskinvare og programvare for videoredigeringsutstyr på Erfjord skule) Infrastruktur Etter planen skulle maskinelt utstyr ha vore på plass ved skulestart august Alt kom ikkje på plass før ved årsskiftet 98/99. Grunnar for denne forseinkinga var i hovudsak: EDB-utval og innkjøpsgruppe fekk problem med å halda fristar, først og fremst grunna utlysingsfrist etter EØS-reglar og dermed knappe leverandørfristar Oppgraderingsarbeidet som blei gjort i kommunen var meir arbeidskrevjande enn ein rekna med Etter kvart var følgjande utstyr på plass: 86 nye eller oppgraderte maskinar med Windows 98 og Office 97 med Word, Excel, PowerPoint og Explorer for Internett Omlag 40 av maskinane er nye: 333MHz, 64MbRAM og 512 cache Dei 46 oppgraderte maskinane er ulike Pentium-maskinar. Dei fleste har CD-rom 17

18 Suldal - Skoleutvilkling, lærerutdanning, lærermiljø Kvar skule har ein proxy server og alle maskinane er knytte i nett med tvinna parkabel Det er uttak for datamaskin og nett på dei fleste rom i skulebygga Dei fleste skulane har eit datarom med ein del maskinar, samt at dei har ein maskin på kvart av dei fleste klasseromma I gjennomsnitt er det omlag 7 elevar per maskin. Dei minste skulane har omlag 5 elevar per maskin, og dei største skulane 7,5 elevar per maskin Kvar skule har ein skannar og ein fargeskrivar Dei vaksne på skulane har alle sitt eige område på serveren. Alle elevane har enno ikkje fått tildelt eige område fordi dette vil kosta stort systemarbeid. Men ein reknar med at det etter kvart kan bli behov for det Bruk av IKT, tilsette Folk frå HSH var med på planleggingsdagar og innføringskurs ved skulane. I tillegg har prosjektleiar i Suldal vore rundt på skulane med små kurs for å friska opp kunnskapen og gje nytt tilfang. På alle skulane har dei tilsette arbeidd med kurs for seg sjølve med eigne ressurspersonar. Dei som har hatt behov for det, har fått støtte av prosjektleiar eller andre. Det har vore ei sterkt aukande interesse blant dei tilsette på dei fleste skulane. I alt 7 lærarar har teke 10 vekttals vidareutdanning i IKT for lærarar ved HSH eller NITOL. Kvar skule har ein systemansvarleg. Der er e-postliste for alle, slik at denne kan brukast ved spørsmål om feil, og som deltakerliste for diskusjonsgruppe. EnterNett, leverandøren av infrastrukturen for Suldal-skulane, er med i denne e-postgruppa. Der har vore dagskurs for systemansvarlege. To har teke kurs i systemansvar og drift av anlegg. Desse lærarane har fått 12 % nedsett lesetid og 1000 kroner per vekttal i økonomisk støtte. Alle lærarane har fått betalt for 10 timar sjølvstendig arbeid med å læra opp seg sjølve, ein spore til å ta ansvar for eiga læring (slik ein vil at elevane skal gjera). Av planleggingstida vart 85 timar sett av i ei pakkeløysing for alle lærarane til eigen innsats i datalæring og interne kurs Rapportar frå dei einskilde skulane i Suldal Erfjord skule På Erfjord skule brukar elevane IKT hovudsakleg til Word og Internett for informasjonssøk. Elevane har òg brukt ein del PowerPoint, mellom 18

19 Utvikling i prosjektet anna i eleven sitt val i oktober på ungdomstrinnet. Skulen har ikkje prioritert å laga heimeside, men i desember skal elevar igjen ha eleven sitt val, og det kan vera aktuelt å tilby det som eit arbeidsområde. På ungdomsskulesteget har dei hatt prosjekt om etterkrigstida der elevane søkte etter stoff på Internett. Lærarane opplever at elevane finn raskare fram i tradisjonelle oppslagsverk enn ved å søka på Internett. Dei har òg hatt prosjekt om forfattarar i norsk der dei brukte PowerPoint. Kvar elev får eitt friminutt i veka til å sjekka e-posten sin; dei som ikkje har e-post får bruka Internett. Mellomtrinnet brukar IKT til skriving, og dei brevvekslar med ein annan klasse i kommunen. Alle i personalet kan bruka Word, Internett og e-post. Dei har eit visst behov for meir opplæring, men den største hindringa for meir bruk av IKT i skulen er tid. Tidsmangelen skuldast delvis underbemanning i skulen dette året. Personalet har likevel hatt kveldar der dei har lært av kvarandre, men så har dei igjen for lite tid til å bruka det dei har lært, og mykje går i gløymeboka. Dei føler at dei kjem til kort når det gjeld samarbeidet med andre skular og ønskjer å utvikla det, men det strandar òg på manglande tid. Marvik skule har invitert Erfjord til eit samarbeid om å utveksla planar via nettet, men Erfjord har ikkje hatt kapasitet til dette. Ein ser òg at svake elevar ofte vel Internett som ei løysing når dei søker etter informasjon, men dei greier ikkje å nyttiggjera seg det dei finn når dei søker. Sjølv når læraren har søkt på førehand og funne fram til opningssider, rotar mange elevar seg bort på Internett. Vidare føler lærarane behov for å diskutera med andre kva politikk ein skal ha på bruk av Internett i friminutt. Eit lite problem som kanskje kan vera verd å nemna, er at dei ikkje ser seg råd til å kjøpa ny fargepatron til skrivaren no på grunn av pressa økonomi (og det i ein rik kommune som Suldal!) Jelsa oppvekstsenter Jelsa oppvekstsenter er ein fådelt skule. Skulen har knapt 50 elevar og 9 lærarar. I løpet av prosjektperioden er der registrert ein del endringar i skulen sitt læringsmiljø. 19

20 Suldal - Skoleutvilkling, lærerutdanning, lærermiljø Realisering av prinsippa i L-97 IKT-satsinga har nok vore med på å fremma læringsmåla og læringsprosessen hjå elevane. Ikkje fordi at det er så nytt, men heller fordi det er eit godt og motiverande verktøy. Utstyr og kompetanse til bilethandsaming ville nok ha påverka undervisninga meir. Tekstbehandlingssystemet gjer at rapportskriving og presentasjon av prosjektarbeid blir meir lystbetont og «proft». Faren er at elevane rotar seg bort med fantasifulle framsider meir enn dei fokuserer på innhaldet. Internett gjev ein fantastisk tilgang på oppdatert informasjon, men det trengst ein del opplæring i effektive måtar å søkje kunnskap på. Det er vel rett å seie at IKT har gjort arbeidet lettare utan å forandre så mykje på det som ein har drive med før Utvikling av intern kompetanse Det er framleis stor skilnad på IKT-kompetanse, og det er ennå utviklingspotensial i personalet. Dei har hatt god hjelp av elevar med høgare kompetanse enn lærarane. Det har ikkje skapt noko problem og berre styrkt læringssituasjonen. Elevane føler seg viktige og nyttige i det daglege arbeidet. For dokumentasjon av kva ein har fått til, viser ein til skulen si heimeside Der kan ein finna fram til skuleavisa, Edderkoppnettet, eller velja frå menylista. Innhald Edderkoppnettet Jelsahjelp Jelsachat Elevar Tilsette Kalender Ordensreglar Skulerute Faglinkar Friminutt Bilete Tekniske problem Det har nok vore ein del tekniske problem i starten. Manglande teknisk kompetanse lokalt har skapt ein del hindringar. Teknisk personale sentralt har det vore vanskeleg å få tak i. Det trengst eit betre nettverk for systemansvarlege. 20

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Vågå. - Eit verdival. www.vaga.kommune.no. Årets barne- og ungdomskommune 2006. Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune

Vågå. - Eit verdival. www.vaga.kommune.no. Årets barne- og ungdomskommune 2006. Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune KOMMUNE 3. SEPTEMBER 2013 1 Vågå Årets barne- og ungdomskommune 2006 - Eit verdival www.vaga.kommune.no Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune Fakta om Vågå Årets barne- og ungdomskommune 2006 Oppland

Detaljer

Innhald Pålogging... 2 Viktige knappar... 3 Fronter som rom... 3 Leggje inn ei oppgåve i Fronter... 4 Litt om nokre ulike format for tekstbehandling

Innhald Pålogging... 2 Viktige knappar... 3 Fronter som rom... 3 Leggje inn ei oppgåve i Fronter... 4 Litt om nokre ulike format for tekstbehandling 1 Innhald Pålogging... 2 Viktige knappar... 3 Fronter som rom... 3 Leggje inn ei oppgåve i Fronter... 4 Litt om nokre ulike format for tekstbehandling og visse konsekvensar:... 6 Ulike roller i Fronter...

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME Kvalitetsplanen er eit overordna styringsdokument. Det vert utarbeidd lokale handlingsplanar og årshjul på skulane som konkretiserer innhald og form. Organisering

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Lese snakke skrive. OS BARNESKULE, Os, Hordaland (1 7) Av Mari-Anne Mørk

Lese snakke skrive. OS BARNESKULE, Os, Hordaland (1 7) Av Mari-Anne Mørk Lese snakke skrive OS BARNESKULE, Os, Hordaland (1 7) Av Mari-Anne Mørk Som tittel på sitt ressursprosjekt har Os barneskule i Hordaland valt Lese snakke skrive, der den sentrale tanken er at elevane må

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR MAL FOR HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKULANE I STORD 2011 Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR Teikn på om me har lukkast Tilbakemelding om grad av måloppnåing

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Trudvang skule og fysisk aktivitet

Trudvang skule og fysisk aktivitet Trudvang skule og fysisk aktivitet Eit heilskapleg system for dagleg FysAk for alle i eit folkehelse- og pedagogisk perspektiv gjennomført av kompetent personale Bjarte Ramstad rektor Trudvang skule 1

Detaljer

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Jostein Tvedte, Høgskulen Stord/Haugesund = nettlærar sidan starten (JITOL/NITOL) = seksjonsleiar for IKT i avd. for LU =medlem av styret i HSH Kven er

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Frå tre små til ein stor.

Frå tre små til ein stor. Frå tre små til ein stor. TO PARALLELLE PROSESSAR: SKULESAMANSLÅING OG PALS. PALS - kon nferansen 2010 FRÅ FLEIRE PERSPEKTIV Skuleeigar Leiinga ved skulen Tilsette og PALS-teamet sine erfaringar Tilbakemeldingar

Detaljer

Spelet varer om lag ein dobbeltime og kan enkelt setjast opp i klasserommet. Talet på spelarar bør vere minst ti elevar.

Spelet varer om lag ein dobbeltime og kan enkelt setjast opp i klasserommet. Talet på spelarar bør vere minst ti elevar. Lærarrettleiing Kva er b.stem? b.stem er ein digital læringsressurs for skuleklasser. Han er lagd opp som eit rollespel der klassa får rolla som ungdomsrådet i Snasen ein fiktiv, mellomstor norsk kommune.

Detaljer

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. 1 Øystese barneskule Innleiing: September-2012 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja

Detaljer

OPPLÆRINGA BARNEHAGANE GRUNNSKOLEN

OPPLÆRINGA BARNEHAGANE GRUNNSKOLEN GJEMNES KOMMUNE Avdeling for skole og barnehage PLAN FOR IKT i OPPLÆRINGA BARNEHAGANE GRUNNSKOLEN Vedtatt av Gjemnes kommunestyre den, 29.05.07, sak 28 1 1. Innleiing Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle

Detaljer

Øystese barneskule April - 08

Øystese barneskule April - 08 Øystese barneskule April - 08 1 Innleiing: 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja helsa,

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

Plan for overgangar. for barn og unge

Plan for overgangar. for barn og unge Plan for overgangar for barn og unge Os 2011 Frå Kvalitetsplan oppvekst og kultur Mål Alle born og unge skal oppleva gode overgangar der ein sikrar kontinuitet og heilskap i opplæringa og oppfølginga.

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start Generell Årsplan 2012-2015 Barnehageeininga Samnanger kommune Saman om ein god start 1 Organisering. Barnehageeininga har ein felles einingsleiar og styrar på kvar barnehage. Opptakskrins og plassering.

Detaljer

VFL på Rommetveit skule.

VFL på Rommetveit skule. VFL på Rommetveit skule. Rommetveit skule starta systematisk arbeid med VFL hausten 2012. Skuleåret 2012-2013 vart det gjenomført opplæring i lover og forskrifter knytta til VFL, oversikt over praksis

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane 1 H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane Strategiplan for Høgskulen i Sogn og Fjordane 2010-2014 ligg til grunn for biblioteket sine prioriteringar OVERORDNA

Detaljer

The function of special education Speed. Peder Haug, Høgskulen i Volda prosjektleiar FAU, Ålesund kommune 15. januar 2013

The function of special education Speed. Peder Haug, Høgskulen i Volda prosjektleiar FAU, Ålesund kommune 15. januar 2013 The function of special education Speed Peder Haug, Høgskulen i Volda prosjektleiar FAU, Ålesund kommune 15. januar 2013 1 Det som det heile handlar om Målsettinga: Vi ønskjer å gjennomføre prosjektet

Detaljer

Respekt på Rommetveit skule

Respekt på Rommetveit skule Respekt på Rommetveit skule Frå og med hausten 2014 er Rommetveit skule ein RESPEKT-skule. Det vil seie at RESPEKTprogrammet skal vere gjennomgåande i heile vår kultur og alt vårt arbeid. RESPEKT er ikkje

Detaljer

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret TELEMARK FYLKESKOMMUNE Saksframlegg Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret Arkivsaksnr.:13/1766 Arkivkode:A44 Saksbehandlar:

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN 2008/09 FORORD Kvalitetsutviklingsplanen for Blindheim barneskole

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet.

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet. Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2014 2015 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Masfjorden kommune Kompetanseutviklingsplan for grunnskulen 2005 2008 Kultur for læring Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Innleiing. Grunnlagsdokument: Generell del av L-97. St.melding nr 30 (03-04)

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Rektorforum 15. april

Rektorforum 15. april Til Skolen v/ rektor IKF-Rundskriv 06-2008 Oslo, 18. februar 2008 Rektorforum 15. april Viser til særmøte under rektorsamlinga i Tromsø i januar. Der vart det bedt om at IKF arrangerer eit rektorforum

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Revidert mål og aktivitetsplan for prosjektet Ny start felles grunnlag aktive elevar

Revidert mål og aktivitetsplan for prosjektet Ny start felles grunnlag aktive elevar Revidert mål og aktivitetsplan for prosjektet Ny start felles grunnlag aktive elevar Status pr. 01.02.08 DELPROSJEKT 1 Norheimsund, Øystese, Ålvik ungdomskular Bakgrunnen for endringar i delprosjekt 1:

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Balestrand kommune Sagatun skule

Balestrand kommune Sagatun skule Balestrand kommune Sagatun skule Balestrand kommune Oppvekst 30.10.2012 BUDSJETT 2013 Skulen la fram i første omgang fram eit utkast til budsjett innafor reduserte rammer på 600 000 kr. Dette inneber ein

Detaljer

SENTRALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN FOR ELEVAR VÅREN 2003 OVERSIKT OVER TILLATNE HJELPEMIDDEL I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING OG TEKNISK FAGSKOLE

SENTRALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN FOR ELEVAR VÅREN 2003 OVERSIKT OVER TILLATNE HJELPEMIDDEL I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING OG TEKNISK FAGSKOLE Rundskriv LS-66-2002 Dato: 30.09.2002 Statens utdanningskontor Utdanningsetaten i fylkeskommunane SENTRALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN FOR ELEVAR VÅREN 2003 OVERSIKT OVER TILLATNE HJELPEMIDDEL I VIDAREGÅANDE

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14

Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14 Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14 1 Innhold 1. Forord..3 2. Plan for overgang mellom barnehage og skule årshjul....4

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Team Ørsta aktiv alderdom med velferdsteknologi

Team Ørsta aktiv alderdom med velferdsteknologi Team Ørsta aktiv alderdom med velferdsteknologi Føreord Ørstafjorden forma som eit hjarte Ørsta kommune har sidan hausten 2014 hatt eit prosjekt med spelteknologi i dagtilbod/buavdeling. Spiren til dette

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Prosedyrar og rettleiar for NSSU

Prosedyrar og rettleiar for NSSU Prosedyrar og rettleiar for NSSU - Nettbasert sakshandsaming av søknad om spesialundervisning Innleiing Det er utvikla i Hordaland eit nettbasert program for sakshandsaming av søknadar om spesialundervisning.

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer