S U L D A L SkuleUtvikling, LærarutDAnning, Læringsmiljø

Transkript

1 Bakgrunn S U L D A L SkuleUtvikling, LærarutDAnning, Læringsmiljø Partnerar i prosjektet Partnar institusjon Avdeling/inst. Adresse Kontaktperson E-post Høgskolen Stord/ Avdeling for 5409 Stord Harald Haugen harald.haugen@hsh.no Haugesund, HSH lærarutdanning Suldal kommune Oppvekstetaten 4230 Sand Eva Songe evasonge.paulsen@ + 7 skular Paulsen rog.skolepost.nls.no Malvik kommune Hommelvik 7550 Anne-Lise alfagerh@hotmail.com ungdomsskole Hommelvik Fagerheim Høgskolen i Institutt for IKT 4876 Bodil Ask bodil.ask@hia.no Agder, HiA Grimstad Høgskolen I Sør- Inst.for databehandl Thorleif Hjeltnes thorleif.hjeltnes@ Trøndeleg, HiST & Avd. for lærerutd. Trondheim idb.hist.no Norges teknisk- Inst. for data Arvid Staupe arvid.staupe@ naturvitenskapelige teknologi og infor- Trondheim idi.ntnu.no universitet, NTNU masjonsvitenskap Sluttrapport, november 1999 Redigert av Harald Haugen, prosjektleiar, Høgskolen Stord/Haugesund 1

2 Suldal - Skoleutvilkling, lærerutdanning, lærermiljø Skriftserie for Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU). Produsert i samarbeid med Unipub forlag ISBN ISSN ITU Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslag: Nordahl & Jøntvedt Sats og trykk: GCS Multicommunication AS Unipub forlag er en avdeling i Akademika AS, som eies av Studentsamskipnaden i Oslo 2

3 Om ITUs skriftserie Bakgrunn Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) ble opprettet som en del av KUFs handlingsplan om IT i norsk utdanning , og er nå blitt videreført for en ny 4-års periode under Handlingsplanen IKT i norsk utdanning, Plan for ITUs hovedaktivitet er å igangsette forsknings- og utviklingsprosjekter innen feltet IKT og utdanning. Blant andre aktiviteter skal den også fungere som en nettverksnode mellom ulike forskningsmiljøer i Norge. ITU har gjennom perioden fokusert på begrepene læring og kommunikasjon innenfor skjæringspunktet av teknologi, pedagogikk og organisasjon. Det har vært et omfattende fokus på teknologiens rolle som katalysator for endring innen det tradisjonelle utdanningssystemet. Vi har i dag en rekke erfaringer knyttet til ulike endringsperspektiver, men trenger fortsatt å systematisere og klargjøre hva endringene består i. Eksempelvis trenger vi både kvalitative og kvantitative innsyn knyttet til teknologi i læringssituasjonene. Dette vil være viktige satsningsområder for den nye perioden. Skriftserien omhandler ulike typer tekster som har til felles at de tar opp utfordrende perspektiver relatert til IKT og utdanning. Det gjelder utredningsarbeid, prosjektrapporter og artikkelsamlinger. ITU har, gjennom skriftserien, som siktemål å bidra til systematisk kunnskap om IKT og utdanning, samt å skape debatt og refleksjon om de utfordringer vi står overfor. Vi håper med andre ord at skriftserien kan bidra til å presentere nye perspektiver på fremtidens utdanningssystem. ITU, februar

4 Suldal - Skoleutvilkling, lærerutdanning, lærermiljø Utgivelser i denne serien: Rapport nr. 1 Rapport nr. 2 Rapport nr. 3 Rapport nr. 4 Rapport nr. 5 Rapport nr. 6 Rapport nr. 7 Rapport nr. 8 Rapport nr. 9 Ola Erstad Innovasjon eler tradisjon Sten R. Ludvigsen mfl. Elektronisk ransel: Ny teknologi nye praksisformer Svein Østerud mfl. Når ideer flyter sammen Mona Hovland Jakobsen Skoleveien videre Barbara Wasson mfl. Project DoCTA: Design and use of Collaborative Telelearning Artefacts Geir Haugsbakk Interaktivitet, teknologi og læring Harald Haugen m.fl. SULDAL Sten R. Ludvigsen og Svein Østerud (red.) Ny teknologi nye praksisformer. Teoretiske og empiriske analyser av IKT i bruk Ingeborg Krange mfl. Samarbeidsorientert læring i skolen med distribuert bruk av interaktiv 3D - en evaluering av erfaringer fra prosjektet EduAction 4

5 Innhald Bakgrunn 1 Bakgrunn Grunnlag for prosjektet Prosjektplan Utvikling i prosjektet Suldal kommune Malvik kommune Universitets- og høgskulemiljøa Erfaringar og utbytte av prosjektet Det aksjonsbaserte forskingsopplegget knytt til utviklinga i skulane På kommunalt plan På skulenivå Ved høgskular og universitet Oppsummering av resultat Vidare aktivitet Utan vidareføring av forskingsdelen Ved vidareføring av SULDAL Referansar:

6 Suldal - Skoleutvilkling, lærerutdanning, lærermiljø 6

7 1 Bakgrunn Bakgrunn Prosjektet har ei relativt kort funksjonstid (august 98 november 99) i høve til dei omfattande endringane ein ønskjer å studera. Erfaringane så langt kan likevel vera av verdi både for dei involverte partane og for andre skular og kommunar som planlegg ei tilsvarande satsing på integrering av IKT i skulekvardagen, både for lærarar og elevar. 1.1 Grunnlag for prosjektet Forskingsprosjektet er basert på tre hovudpilarar: To norske kommunar si målretta satsing på utnytting av IKT i skuleog opplæringssamanheng Fire høgskule- og universitetsmiljø med interesse og kompetanse innan IKT og læringsmiljø Aksjonsbasert forskingsopplegg knytt til den samla, lokale utviklinga innan IT i utdanninga Kommunal satsing I SULDAL-prosjektet deltek 2 kommunar, Suldal kommune i Rogaland og Malvik kommune i Sør-Trøndelag. Begge kommunane satsa bevisst på IT i sine skular. For Suldals vedkomande gjeld dette alle 7 skulane i kommunen, med i alt 97 lærarar, 20 undervisningsassistentar og 569 elevar. Kommunen legg inn etter måten store midlar og har utarbeidd ein handlingsplan for ei total satsing på IT, både innan næringsliv, offentleg administrasjon og i skulesystemet, for ein periode på 3 år ( ). Kommunen ber kostnader med infrastruktur, etter- og vidareutdanning og dagleg drift og leiing av aktivitetane. Malvik kommune kom først med i prosjektet frå årsskiftet 1998/99, og då i hovudsak med ein skule, Hommelvik ungdomsskole. Den andre ungdomsskulen i kommunen, Vikhamar ungdomsskole, er frå tidlegare 7

8 Suldal - Skoleutvilkling, lærerutdanning, lærermiljø vel utstyrt med IKT og har fungert som prosjektskole på området. Frå 1998 satsa Malvik på å løfta også Hommelvik ungdsomsskole til same tekniske nivå og satsa på oppgradering av lærarstaben med tanke på realisering av L Universitets- og høgskulemiljø med interesse for IKT Dei fire institusjonane NTNU, HiA, HiST og HSH har 5 års erfaring med nært samarbeid innan NITOL og andre prosjekt der IKT-basert open og distribuert læring (ODL) har vore felles satsingsområde. NTNU har sterke fagmiljø innan forsking og utvikling relatert til IT. Ingeniørmiljøet ved HiST har mellom anna sin styrke innan elektroniske nettverk, kommunikasjon og infrastruktur, medan Avdeling for lærarutdanning satsar på pedagogiske og didaktiske sider ved IKT. Ved HiA er det særleg Institutt for IKT ved Avdeling for teknologi i Grimstad som er involvert med sin kompetanse og erfaring innan IKT og prosjektevaluering. HSH er i prosjektet representert ved Avdeling for lærarutdanning. Avdelinga har lang erfaring med IT i lærarutdanninga og er frå hausten 98 tillagt ein nasjonal knutepunktfunksjon innan utvikling av IKT-baserte læringsmiljø. Gjennom NITOL-samarbeidet tilbyr dei 4 institusjonane omlag 100 ulike kurs via Internett med opptil 5000 kurspåmeldingar kvart semester. I utgangspunktet tok Suldal kommune kontakt med HSH/NITOL for etter- og vidareutdanning av lærarar og tilgang på andre kurs med tanke på vaksenopplæring i kommunen Aksjonsbasert forskingsopplegg Etter søknad tildelte ITU midlar til SULDAL for året 1998/99. Midlane er knytt til eit forskingsprosjekt der ein ser på gjennomføring og effekt av den kommunale satsinga i samarbeid med dei fire NITOL-institusjonane. Forskinga kjem på toppen av all den satsinga som kommunane og universitets- og høgskuleinstitusjonane la til grunn, og har så langt gitt resultat som vil vera av både lokal og nasjonal interesse. Ved spesiell løyving til FoU sikrar ein at dette ikkje berre blir eit forsøk som var interessant så lenge det varte, men at det set spor etter seg lokalt eller nasjonalt. Ein løftar det til ein aktivitet der universitets- og høgskulemiljøa gjennom aksjonsforskinga gjev tyngde og innhald til aktiviteten og dokumentasjon av erfaringane. 8

9 1.2 Prosjektplan Mål Bakgrunn Målsetnaden for prosjektet har vore uendra gjennom heile perioden, men aktivitetane er justerte etter kvart som ein registrerer utviklinga og samlar erfaring, slik det er karakteristisk innan aksjonsforsking Hovudmål På grunnlag av kommunal satsing på IKT-basert infrastruktur, utvikling av lærarkompetanse og samarbeid, var målet å observera, registrera, påverka og utvikla den pedagogiske og faglege utnyttinga av IKT i nettbaserte samarbeidsmiljø. Gjennom aksjonsretta forsking, evaluering og rapportering har ein søkt å skilja ut normative prinsipp for etablering av fruktbare læringsmiljø. Erfaringane kan danna grunnlag for tilsvarande satsing i andre delar av landet Delmål Utdanningsmiljøa har fått eit nytt, fleksibelt og variert læremiddel. Kva skjer så i skulen? Mellom anna var målsetnaden for prosjektet: å skapa og oppretthalda motivasjon med omsyn til bruk av IKT blant lærarar og elevar å inspirera til aktiv bruk av IKT i skulen sin didaktikk og metodikk å studera endring i lærar- og elevrollene og tilhøvet mellom lærar og elev å registrera endringar i rolla skulen spelar i bygda eller samfunnet, og korleis til dømes foreldre viser interesse eller tek del i aktiviteten Meir konkret ønskte FoU-miljøa gjennom deltaking og involvering å studera nærare: den organisatoriske sida ved plassering av IKT i skulesystemet, infrastruktur og bruk etablering av eit føremålstenleg, elektronisk læringsmiljø på tvers av klassar, skular og regionar utviklinga av dei lærande, både elevar og lærarar, når det gjeld kompetanse og haldningar til IKT Evaluering og vurdering som ligg til grunn for denne rapporten viser i kva grad ein har oppnådd dei erfaringane og resultata ein hadde som mål. 9

10 Suldal - Skoleutvilkling, lærerutdanning, lærermiljø Innhald Sentralt i prosjektet sto bruk av IKT til oppgradering og etterutdanning av lærarar og lokalmiljø. Prosjektet var primært retta mot læringsmodellar og lærar- og elevroller, men hadde også sterke innslag av organisasjonsutvikling. Den primære målgruppa var lærarar i grunnskule og vidaregåande skule. Suldal kommune ville også inkludera tilsette med ulike læringsbehov og på alle nivå innan offentleg administrasjon, lokalt næringsliv og SMB. Kommunane og institusjonane finansierte og dreiv sjølv den underliggjande aktiviteten med kursutvikling, undervisning og innføring av IKT i utdanning og næringsliv. Det same galdt infrastruktur, kursmateriell og nødvendig teknisk støtte. Midlane frå ITU-programmet har gått til aksjonsbasert forsking knytt til organisering, utvikling og observasjon av pedagogiske modellar, av læringseffekt og læringsmiljø ved innføring av IKT. Tilsette og studentar ved dei fire akademiske institusjonane deltok som ressurspersonar, observatørar og rapportørar gjennom det meste av prosjektperioden, for å finna svar på ein del sentrale problemstillingar knytt til IKT i skule og opplæring. Resultata frå dei ulike geografiske områda supplerer kvarandre og gjev til saman gode haldepunkt for vidare IKT-arbeid i bygde-noreg Initielle problemstillingar I utgangspunktet var det vanskeleg å formulere desse problemstillingane presist nok. Gjennom aksjonsretta forsking og deltaking har ein etter kvart prøvt å filtrera ut område og spesifikke problem ein ønskte å sjå nærare på. Ei første gruppering var slik: Organisering, infrastruktur og bruk av IKT i klassen, på heile skulen, ved fleire eller alle skular innafor ein kommune kan vera viktig. Kva mål har ein, og vil organisering og ny infrastruktur bidra til å nå måla? Korleis skaper ein fruktbare læringsmiljø? Rollene som dei ulike aktørane i eit etter- og vidareutdanningsopplegg fekk eller tok treng eit nærare ettersyn. Kva for endringar skjedde her samanlikna med dei rollene dei hadde før dei gjekk inn i prosjektet? Aktørar her var i første rekkje lærarar og elevar, men også andre, arbeidsgjevarar (kommune eller fylke), og foreldre. 10

11 Bakgrunn I SULDAL-prosjektet tok ein utgangspunkt i følgjande problemstillingar, og prøver etter kvart å avgrensa dei: Kva organisering av teknologi og metodikk skaper ein god læringssituasjon? Høver det best at teknologien er samla i eigen data-lab for bruk i spesielle timar, eller at PC-ar, nettverk og prosjektør er tilgjengelege i kvart klasserom? Eller er kan hende ein kombinasjon av dette den mest tenlege løysinga? Kor viktig er eigentleg nettbruk i læringssamanheng? Er det mest aktuelt med elevar i opne nett, eller i lukka, virtuelle klasserom? Er denne organiseringa alders- eller mogningsavhengig? Er klasse- eller gruppeomgrepet passé i ODL- eller i livslang læringssamanheng? Er det spesielle læringsformer som har særleg nytte av IKT? Problembasert læring? Samarbeid om læring? Individuelt tilpassa eller gruppebasert læring? - Korleis kan ein oppnå synergieffekt ved nettbasert open læring (NOL) mellom fleire skular og klassar innan same region eller kommune? Kva utbytte har lærarane av slikt samarbeid og utveksling? Kva med elevane? Kva med eleven som ressurs i klassen? Er elevane sine operative evner innan IKT nyttige, avleiande eller trugande i den tradisjonelle klassen? Korleis kan det nye læringsmiljøet dra nytte av slike kunnskapar eller ferdigheitar? Korleis taklar læraren ein slik situasjon? Metode Metoden blei valt i samsvar med dei problemstillingane som er skisserte ovanfor. Prosjektet blei gjennomført som ein kombinasjon av utvikling og aksjonsretta forsking, der universitets- og høgskulemiljøa gjekk inn i samarbeid med lokale lærarar, elevar og nærmiljøet om utvikling, tilrettelegging og forsking knytt til aktuelle problemstillingar. I den situasjonsbestemte prosessen som skjedde i skule- og bygdesamfunnet, kunne universitets- og høgskulepersonalet gå inn som rettleiarar og rådgjevarar. Hovudfagsstudentar vart engasjerte i avgrensa arbeidsområde og dekka saman med sine rettleiarar ved NTNU, UiB og HSH til saman eit relativt breitt område innan IKT-relatert FoU i opplæringssamanheng. Lærarar (og elevar) var aktive deltakarar i forskinga. I aksjonsretta forsking ( Action research ) er FoU-miljøet ein aktiv part i arbeidet. Forskarane gjekk inn som deltakarar og observerte både seg sjølv og andre som aktørar i eit dynamisk miljø. Både kvantitative og 11

12 Suldal - Skoleutvilkling, lærerutdanning, lærermiljø kvalitative metodar blei nytta. Forskaren var her ein in-sider som hadde førstehands kjennskap til aktiviteten. Forskaren var aktivt med på å greie ut vanskar og finne praktiske løysingar ( knowing how ), og var såleis meir enn ein observatør som registrerer ( knowing about ) det som skjedde. Eit sentralt mål var å forstå sin eigen og medarbeidarane sin praksis, både under forsøket ( reflection in action ), og i etterkant når ein reflekterte over kva som hadde gått føre seg, og ein eventuelt kunna dra konklusjonar ut frå erfaring ( reflection on action ). Aksjonsretta forsking vinn stendig terreng innan pedagogikk og organisasjonsutvikling, og er eit sentralt tema i delar av pedagogisk informasjonsvitskap. I SULDAL-prosjektet la ein opp til aksjonsretta forsking som den dominerande metoden Framdrift, gjennomføring. Det var lagt opp til gjennomføring av FoU-prosjektet i tre fasar, der ein berre i beste fall rekna med å nå fase III i løpet av den korte prosjektperioden på vél eitt år Fase I: Oppstart, motivasjon, infrastruktur I denne delen av forskingsprosjektet la ein mest vekt på den praktiske tilrettelegginga, det vil seie å få infrastrukturen på plass og i funksjon, organisera det nye læringsmiljøet og etablera samarbeid og formell etterutdanning av undervisningspersonalet. Alle fekk ei første innføring eller etterutdanning. Ein del av lærarstaben kom i gong med formell vidareutdanning innan IT for lærarar, for seinare i prosjektet å kunna fungera som lokale ressurspersonar. Motivasjon og aktiv deltaking av flest mogleg var viktig. Gjennomføringa av denne delen tok storparten av haustsemesteret 98, og for nokre skular også delar av vårsemesteret 99, før ein fekk konsentrasjonen hjå dei involverte aktørane bort frå teknologi, praktiske vanskar og tilrettelegging. Siste steg i denne fasen var å revidera planen for vidare arbeid, utforma reviderte problemstillingar og nye delmål. Universitets- og høgskulemiljøa bidrog med fagleg rådgjeving, med diskusjonar om metodikk, og i nokon grad med kursdagar og teknisk implementering. 12

13 Fase II: Integrering av IKT i fag og metodikk Bakgrunn Hovudvekta er her lagt på integrering av IKT i faga og innarbeiding av ein metodikk som utnyttar teknologien, på etablering av nye læringsmiljø og klargjering av roller. Forskingsmessig var dette den mest utfordrande og spennande delen. Vidare resultat og suksess avheng av kor vidt ein klarer å få dette til, om ein greier å halda oppe motivasjonen og interessa etter at den første Hawtorn-effekten har lagt seg. Våren 99 var dette temaet grunnlag for tett samarbeid mellom lærarar i skulane, studentar sine prosjekt- og hovudfagsoppgåver og vitskapleg personale frå fleire institusjonar. Ein avslutta semesteret med ei fysisk samling der refleksjon og revidering av strategi og planar for resten av prosjektet sto sentralt. Det var heilt tydeleg at tida var for kort til å nå måla for denne fasen av prosjektet før sommarferien. Planlegginga gjekk difor på korleis ein kunne leggja praktisk til rette for vidare samarbeid og gjennomføring av fase II hausten Fase III: Bruk av IKT som naturleg, integrert element i læringsmiljøet Det var alt i utgangspunktet uklart om ein ville rekka å koma særleg i veg med denne fasen før prosjektperioden var slutt. Målet var i alle fall å koma til eit stadium for integrering av IKT i skule og læringsmiljø, der sjølve teknologien blei transparent, det vil seie at han er der som eit hjelpemiddel for lærarar og lærande utan at dei legg merke til at han er der eller ser på dette som uvanleg. Teknologien skulle vera ein like naturleg del som tavle, bøker og skrivesaker. Denne fasen har ein altså enno ikkje kome retteleg i gong med. På nokre få område og ved einskilde skular ser ein at miljøa utviklar seg i rett lei. 13

14 Suldal - Skoleutvilkling, lærerutdanning, lærermiljø 14

15 2 Utvikling i prosjektet Utvikling i prosjektet Ved slutten av prosjektperioden, november 1999, kan ein slå fast at ein del positive resultat er oppnådd på ulike plan. I dei involverte kommunane og skulane har det skjedd ei rekkje endringar med utgangspunkt i IKTsatsinga. Utviklingsdelen i FoU-prosjektet har såleis kome godt i gong, og ei rekkje nyvinningar er i godt gjenge. Forskingsdelen av prosjektet har prøvt å følgja opp med deltaking, observasjon og registrering av positive og negative sider ved integrering av IKT i skulesystemet. I det følgjande ser ein på kva som er oppnådd på ulike nivå i prosjektet. 2.1 Suldal kommune Suldal-skulane kom relativt greitt gjennom fase I i prosjektet. Motivasjons- og inspirasjonsarbeidet gjekk parallelt med at den tekniske infrastrukturen vart implementert. Ikkje alt gjekk like smertefritt, men det gav nyttig erfaring å ta med. Dei ansvarlege i kommunen vart klar over at ein gjorde nokre feil, men det er slikt ein må rekna med. Skulane har no i snitt om lag 6,6 elevar per maskin, eller 8 elevar per maskin om ein held PC-ar til kontorbruk utanfor. Den største utfordringa var å ta maskinane i bruk til pedagogiske føremål og få nye læringsmiljø til å gro fram. Skule Elevtal Lærarar Assistentar Erfjord Jelsa Marvik Nesflaten Sand Vanvik Vinjar Sum

16 Suldal - Skoleutvilkling, lærerutdanning, lærermiljø Frå starten av prosjektet har oppvekstetaten i kommunen hatt ein koordinatorfunksjon, det første året med ein person, dette året fordelt på to personar. Det er viktig at nokon har ansvar for å pirka litt i skulane for å få dei til å ta IKT i bruk, og å vera med på å inspirera, setja ting i gong og gje småkurs. Ein ser ikkje heilt for seg korleis det skulle bli dersom skulane blir overlatne til seg sjølve. Koordinatorane har erfart at det er ikkje berre å plassera maskinane ut, og så skjer resten av seg sjølv. Det er ein lang veg å gå før bruken av IKT blir slik at det skjer på ein pedagogisk god måte og med liten frustrasjon. Det er ikkje tvil om at innføring av IKT er utfordrande på lærarrolla. Det synleggjer ulikskapar og fører til diskusjonar i personalet om syn på elevar og læraren si eiga rolle i klasserommet. Grunnskulane i Suldal har alle hatt besøk frå HSH fleire gonger og med ulike føremål. Ein har snakka med alle lærarane, lytta til kva dei hadde på hjarta og drøfta kva dei kunne gjera for å ta i bruk IKT. Personalet ved skulane starta på svært ulike nivå med omsyn til IKT-kunnskap. Dette var både ein styrke og eit problem. Det var ein styrke for dei som hadde liten bakgrunnskjennskap å kunne søkja hjelp hjå kollegaer, og interessant for forskinga å følgja korleis kollega-rettleiing fungerte i praksis. Problemet var å finna korleis og på kva nivå kurs og rettleiing skulle setjast inn for at flest mogleg skulle ha utbytte av tiltaka Samarbeid Eit av måla var å sjå på skulane som ein skule, ikkje som 7 separate. Ein såg etter fag, emne eller tema som kan gå på tvers mellom skulane og som utnyttar fordelen med gjenbruk av opplegg. Kva område kunne det vera aktuelt å samarbeida på? Kunne lærarane arbeida meir over skulegrensene? Dette har ein fått svært lite røynsle med. Planar er lagde, intensjonane er gode, men gjennomføringa tek lengre tid enn ein har hatt til rådvelde fram til no. Så langt har ein starta samarbeidet på nettet, utveksla interessante nettadresser, idear til bruk og så vidare. Hovudutfordringa har i første omgang vore å finna fram til fag, tema eller emne der lærarar og klassar kunne synkoronisera opplegga sine. Slik kunne dei arbeida relativt parallelt og dra nytte av kontakt med kvarandre, ikkje berre asynkron utveksling av materiell og liknande. For dei tema der ein har kome så smått i gong, er det også utfordringar i å få til det praktiske med nett, multimedia og så vidare. 16

17 Utvikling i prosjektet Det har til dels skorta på evne til å bruka av IT-verktøy. Nokre hadde alt stor IT-kompetanse, andre tek IT-utdanning, men ikkje mange. Lærarane meiner det er mest behov for praktiske kurs, til dømes Tenester i Internett. Ein reknar likevel med at der er nok IT-kompetanse på dei fleste skulane, slik at der er kapasitet til lokal brannsløkking. Studentar ved HSH har oppdrag som støttepersonar for kvar sine skular. Det er eit behov for å gje ut ein kommunal e-postkatalog for at dei tilsette kan nå kvarandre via e-post. Det er også oppretta ei diskusjonsgruppe for tilsette i SULDAL-prosjektet. Det har vore tungt å få sving på den. Nokon må dra lasset, gå føre og få dei andre med seg, elles fungerer det ikkje. Mange ser nok nytten, men tek seg ikkje tid til å skriva nye innlegg eller svara på andre sine Elevbedrift innan IKT er på trappene. Det skal vera eit møte for lærarar ved skulane Sand, Erfjord, Nesflaten og Marvik der ein drøftar rammene omkring elevbedrifta og strategiar for korleis ein skal jobba. Ein ser for seg at bedrifta vil starta opp etter jul. Oppvekstkontoret går inn med støtte for å få dette til (2 timar i veka per deltakande skule og innkjøp av maskinvare og programvare for videoredigeringsutstyr på Erfjord skule) Infrastruktur Etter planen skulle maskinelt utstyr ha vore på plass ved skulestart august Alt kom ikkje på plass før ved årsskiftet 98/99. Grunnar for denne forseinkinga var i hovudsak: EDB-utval og innkjøpsgruppe fekk problem med å halda fristar, først og fremst grunna utlysingsfrist etter EØS-reglar og dermed knappe leverandørfristar Oppgraderingsarbeidet som blei gjort i kommunen var meir arbeidskrevjande enn ein rekna med Etter kvart var følgjande utstyr på plass: 86 nye eller oppgraderte maskinar med Windows 98 og Office 97 med Word, Excel, PowerPoint og Explorer for Internett Omlag 40 av maskinane er nye: 333MHz, 64MbRAM og 512 cache Dei 46 oppgraderte maskinane er ulike Pentium-maskinar. Dei fleste har CD-rom 17

18 Suldal - Skoleutvilkling, lærerutdanning, lærermiljø Kvar skule har ein proxy server og alle maskinane er knytte i nett med tvinna parkabel Det er uttak for datamaskin og nett på dei fleste rom i skulebygga Dei fleste skulane har eit datarom med ein del maskinar, samt at dei har ein maskin på kvart av dei fleste klasseromma I gjennomsnitt er det omlag 7 elevar per maskin. Dei minste skulane har omlag 5 elevar per maskin, og dei største skulane 7,5 elevar per maskin Kvar skule har ein skannar og ein fargeskrivar Dei vaksne på skulane har alle sitt eige område på serveren. Alle elevane har enno ikkje fått tildelt eige område fordi dette vil kosta stort systemarbeid. Men ein reknar med at det etter kvart kan bli behov for det Bruk av IKT, tilsette Folk frå HSH var med på planleggingsdagar og innføringskurs ved skulane. I tillegg har prosjektleiar i Suldal vore rundt på skulane med små kurs for å friska opp kunnskapen og gje nytt tilfang. På alle skulane har dei tilsette arbeidd med kurs for seg sjølve med eigne ressurspersonar. Dei som har hatt behov for det, har fått støtte av prosjektleiar eller andre. Det har vore ei sterkt aukande interesse blant dei tilsette på dei fleste skulane. I alt 7 lærarar har teke 10 vekttals vidareutdanning i IKT for lærarar ved HSH eller NITOL. Kvar skule har ein systemansvarleg. Der er e-postliste for alle, slik at denne kan brukast ved spørsmål om feil, og som deltakerliste for diskusjonsgruppe. EnterNett, leverandøren av infrastrukturen for Suldal-skulane, er med i denne e-postgruppa. Der har vore dagskurs for systemansvarlege. To har teke kurs i systemansvar og drift av anlegg. Desse lærarane har fått 12 % nedsett lesetid og 1000 kroner per vekttal i økonomisk støtte. Alle lærarane har fått betalt for 10 timar sjølvstendig arbeid med å læra opp seg sjølve, ein spore til å ta ansvar for eiga læring (slik ein vil at elevane skal gjera). Av planleggingstida vart 85 timar sett av i ei pakkeløysing for alle lærarane til eigen innsats i datalæring og interne kurs Rapportar frå dei einskilde skulane i Suldal Erfjord skule På Erfjord skule brukar elevane IKT hovudsakleg til Word og Internett for informasjonssøk. Elevane har òg brukt ein del PowerPoint, mellom 18

19 Utvikling i prosjektet anna i eleven sitt val i oktober på ungdomstrinnet. Skulen har ikkje prioritert å laga heimeside, men i desember skal elevar igjen ha eleven sitt val, og det kan vera aktuelt å tilby det som eit arbeidsområde. På ungdomsskulesteget har dei hatt prosjekt om etterkrigstida der elevane søkte etter stoff på Internett. Lærarane opplever at elevane finn raskare fram i tradisjonelle oppslagsverk enn ved å søka på Internett. Dei har òg hatt prosjekt om forfattarar i norsk der dei brukte PowerPoint. Kvar elev får eitt friminutt i veka til å sjekka e-posten sin; dei som ikkje har e-post får bruka Internett. Mellomtrinnet brukar IKT til skriving, og dei brevvekslar med ein annan klasse i kommunen. Alle i personalet kan bruka Word, Internett og e-post. Dei har eit visst behov for meir opplæring, men den største hindringa for meir bruk av IKT i skulen er tid. Tidsmangelen skuldast delvis underbemanning i skulen dette året. Personalet har likevel hatt kveldar der dei har lært av kvarandre, men så har dei igjen for lite tid til å bruka det dei har lært, og mykje går i gløymeboka. Dei føler at dei kjem til kort når det gjeld samarbeidet med andre skular og ønskjer å utvikla det, men det strandar òg på manglande tid. Marvik skule har invitert Erfjord til eit samarbeid om å utveksla planar via nettet, men Erfjord har ikkje hatt kapasitet til dette. Ein ser òg at svake elevar ofte vel Internett som ei løysing når dei søker etter informasjon, men dei greier ikkje å nyttiggjera seg det dei finn når dei søker. Sjølv når læraren har søkt på førehand og funne fram til opningssider, rotar mange elevar seg bort på Internett. Vidare føler lærarane behov for å diskutera med andre kva politikk ein skal ha på bruk av Internett i friminutt. Eit lite problem som kanskje kan vera verd å nemna, er at dei ikkje ser seg råd til å kjøpa ny fargepatron til skrivaren no på grunn av pressa økonomi (og det i ein rik kommune som Suldal!) Jelsa oppvekstsenter Jelsa oppvekstsenter er ein fådelt skule. Skulen har knapt 50 elevar og 9 lærarar. I løpet av prosjektperioden er der registrert ein del endringar i skulen sitt læringsmiljø. 19

20 Suldal - Skoleutvilkling, lærerutdanning, lærermiljø Realisering av prinsippa i L-97 IKT-satsinga har nok vore med på å fremma læringsmåla og læringsprosessen hjå elevane. Ikkje fordi at det er så nytt, men heller fordi det er eit godt og motiverande verktøy. Utstyr og kompetanse til bilethandsaming ville nok ha påverka undervisninga meir. Tekstbehandlingssystemet gjer at rapportskriving og presentasjon av prosjektarbeid blir meir lystbetont og «proft». Faren er at elevane rotar seg bort med fantasifulle framsider meir enn dei fokuserer på innhaldet. Internett gjev ein fantastisk tilgang på oppdatert informasjon, men det trengst ein del opplæring i effektive måtar å søkje kunnskap på. Det er vel rett å seie at IKT har gjort arbeidet lettare utan å forandre så mykje på det som ein har drive med før Utvikling av intern kompetanse Det er framleis stor skilnad på IKT-kompetanse, og det er ennå utviklingspotensial i personalet. Dei har hatt god hjelp av elevar med høgare kompetanse enn lærarane. Det har ikkje skapt noko problem og berre styrkt læringssituasjonen. Elevane føler seg viktige og nyttige i det daglege arbeidet. For dokumentasjon av kva ein har fått til, viser ein til skulen si heimeside Der kan ein finna fram til skuleavisa, Edderkoppnettet, eller velja frå menylista. Innhald Edderkoppnettet Jelsahjelp Jelsachat Elevar Tilsette Kalender Ordensreglar Skulerute Faglinkar Friminutt Bilete Tekniske problem Det har nok vore ein del tekniske problem i starten. Manglande teknisk kompetanse lokalt har skapt ein del hindringar. Teknisk personale sentralt har det vore vanskeleg å få tak i. Det trengst eit betre nettverk for systemansvarlege. 20