Lesehester med skrivekløe

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lesehester med skrivekløe"

Transkript

1 LESE- OG SKRIVEPLAN FOR RENNESØY KOMMUNE Lesehester med skrivekløe VISJON: Lese- og skriveopplæringen i Rennesøy kommune gir førskolebarn og elever funksjonelle lese- og skriveferdigheter. Elevene leser, forstår og skriver ulike tekster, og anvender kunnskapen til berikelse for seg selv og samfunnet. 1

2 Den gode leseren og skriveren: Barn som kan kommunisere fungerer bedre i samhandling med andre privat og i skole- og arbeidsliv. Gode lesere og skrivere tyr til bakgrunnskunnskap. De er aktive i læringen ved å bearbeide og organisere stoffet, og bruker lesing og skriving komplementert. Videre drøfter de eget arbeid, samt leser og skriver mye på eget initiativ. Til grunn for lese- og skriveplanen i Rennesøy kommune ligger Kvalitetsplan for skole og barnehage i Rennesøy kommune: Verdifull og kompetent!, Kunnskapsløftet og tilhørende Stortingsmeldinger i perioden , samt plan for Tidlig innsats. Å systematisere gode opplæringsmetoder for alle tidligst mulig, er avgjørende for optimale resultater, og derfor er lese- og skriveplanen et viktig tiltak i Tidlig innsats-satsingen. For å utvikle leseglede og funksjonelle lesere, må skolene ha en kunnskapsbasert tilnærming til lese- og skriveopplæring gjennom hele opplæringsløpet. Målrettet og forskningsbasert leseog skriveopplæring har en forsterkende effekt på hverandre, og sees derfor i sammenheng under ett satsingsområde. En funksjonell leser kan lese, forstå og anvende at mangfold av tekster på samme måte som en funksjonell skribent håndterer ulike påkrevde sjangere. Lesing, språk og begreper er grunnleggende for læring og utvikling i alle fag, og for å kunne delta i skole, samfunns- og arbeidsliv. Gode kommunikative ferdigheter fremmer også elevens allmenndannelse. Et godt ordforråd har særdeles stor betydning for skoleresultater, og avgjør hva og hvordan eleven forstår og oppfatter ny informasjon. I Rennesøy vil vi at språkstimulering skal begynne fra første dag i barnehagen, ved at alle voksne er bevisste språkmodeller i samtaler, samlinger og dagligdags undring over små og store hendelser. IKT og opplæring i digitale ferdigheter tas i bruk tidlig i barnehageårene for å stimulere skrift- og leseutvikling, og dette fremkommer i planen. I tillegg benyttes kommunens IKT-plan for opplæring i digitale ferdigheter. -skoleringen skal gjøre førskolebarna leseklare ved hjelp av Lesetrappen. Likeledes vil begrepstrening med flerspråklige i barnehagene gjøre elevene bedre i stand til å tilegne seg bokstavinnlæring og knekke lesekoden tidlig. Planen ivaretar kommunens satsing på lesing og skriving i barnehage, skole og spesifikke tiltak for flerspråklige og språksvake. Grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving skal være tema i alle utviklingssamtaler og på foreldremøter og informasjon hjem. Kommunens planverk på alle nivå gir tydelig retning for mål, tiltak og evaluering. Elevene skal forstå hvorfor de skal lese og skrive godt, hva det innebærer å skrive og lese godt og hvordan de skal gå frem for å mestre det. 2

3 Planens oppbygning: Hvert trinn har mål og vurdering av ulike delkompetanser fordelt på tre kategorier. - Utvikle lese- og skriveglede - Utvikle lese- og skrivekompetanse - Utvikle forståelse og anvendelse Utvikle lese- og skriveglede: Elever og førskolebarn er nysgjerrige på lesing og skriving når de begynner i skole og barnehage, og derfor skal de få gledelige opplevelser med lesing og skriving uavhengig av ferdighetsnivå, slik at motivasjonen vedvarer og utvikler seg. Utvikle lese- og skrivekompetanse: Språklige ferdigheter peker på de grunnleggende ferdighetene å kunne lese og uttrykke seg skriftlig og muntlig i alle fag. Begynneropplæringen er av stor betydning fordi her legger elevene grunnlaget for å kunne kode bokstaver, lyd, stavelser, tegnsetting og sjangere. Vha kartlegger vi elevenes kodingsferdigheter, og setter inn tiltak alt etter hvor elevene befinner seg i pyramiden. Pedagogene må velge forskningsbaserte metoder og variasjon mellom disse for å gi alle funksjonelle lese- og skriveferdigheter. Opplæringen i funksjonelle ferdigheter må være systematisk og evalueres jevnlig via, nasjonale prøver, kartlegginger og standpunktkarakterer. Videre engasjeres eleven i eget arbeid via god informasjon og underveis veiledning om hva som kjennetegner elevens ferdigheter her og nå og hva som må gjøres for å utvikle disse. Utvikle forståelse og anvendelse: Elevene skal etter endt grunnskole lese flytende med god forståelse, samt skrive tekster som ivaretar intensjonen med teksten. Lesing og skriving krever egenaktivitet, og vi skal lære elevene å være aktive i før-, arbeids og etterfasen. Funksjonelle ferdigheter innebærer at elevene er strategiske lesere og skrivere, og velger ut det nødvendige for å nyttiggjøre seg teksten i tråd med formålet. For å klare dette må elevene lese og skrive mange og varierte tekster. De må få opplæring i å korrigere seg selv, reflektere og studere eget og andres arbeid. Bruk av lese- og skrivestrategiene i tabell NN ivaretar denne opplæringen. Kartlegging: På leseområdet kartlegges elevene vha kartleggingsprøver,, lesebestillinger og vurdering som læring i form av egen-, kamerat- og lærervurdering. På skriveområdet kartlegges elevene på det enkelte skriveoppdrag tilknyttet VÅKT og på skrivebestillinger, samt fagkarakterer, elev-, kamerat- og lærervurdering vha sjekklister/rubrikker. 3

4 Trinninndelingen er som følger: Barnehage 1 og 2 år 3 og 4 år 5 år Småskole 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn Mellomtrinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Ungdomstrinn 8.trinn 9.trinn 10.trinn Skjematisk oversikt over metoder og lesestrategier på hvert trinn Metode/materiell Aktivitet Læringsstrategier 1 og 2 år Være sammen Personlig språk Lesetrappen 3 og 4 år Være sammen Personlig språk Skriveretning Lesetrappen Blyantgrep 5 år Språkleker Jørgen Frost se årshjul Være sammen Personlig språk Skriveretning Lesetrappen VÅKT-FØRSKRIVING 1.trinn Begynneropplæring Tankekart Veiledet lesing 2.trinn Begynneropplæring Veiledet lesing Skrivetrappen Begrepsgruppe 3.trinn Veiledet lesing Lesebestillinger Skrivetrappen Begrepsgruppe Kartlegging Tras 4

5 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Ungdomstrinn Veiledet lesing Lesebestillinger Skrivebestillinger(IT også) Skrivetrappen Begrepsgruppe Veiledet lesing Lesebestillinger Skrivebestillinger Skrivetrappen Begrepsgruppe Veiledet lesing Lesebestillinger Skrivebestillinger Begrepsgruppe Skrivetrappen Veiledet lesing Lesebestillinger Skrivebestillinger Skrivetrappen Begrepsgruppe Veiledet lesing Lesebestillinger Skrivebestillinger Skrivetrappen Begrepsgruppe Nasjonale prøver i lesing Beskrivelse av metode og materiell Metode Være sammen Beskrivelse Sosial kompetanse i dialogbasert samling. Programmet har ulike tema hvor barna trenes i å uttrykke seg selv, samt å 5

6 forholde seg til hvordan andre har det og hva som trengs i et fellesskap for at det skal fungere godt. Personlig språk Voksne skal delta i aktivt lyttende dialog med førskolebarnet/eleven for å utvide og reflektere rundt barnets dagligliv og fagkunnskap. Barnet opplever å være av interesse for fellesskapet og omgivelsene. Læreren inviterer til refleksjon mer enn korrekte svar og initierer dialogbasert undervisning. Lesetrappen/Språktrappe n Barn må bli leseklare før de kan lære å lese. Jørgen Frost`s Språkleker; Lesetrappen. Skriveklar - VÅKT 1 Vet hva skrivesaker er Leseklar Lyder Framlyd Stavelse Ord og setninger Rim Lytteleker 2 Kan bruke og ha nytte av skrivesaker 3 Har en viss kontroll med bruken av skrivesaker 4 Vil samarbeide med en annen ved skribling/skriving 5 Tar initiativ til selvstendig arbeid med skrivesaker 6 Kan skrive første bokstav i eget navn 7 Aksepterer at pedagog hjelper til med håndbevegelse når han/hun tegner/skriver 8 Kan bruke blyant og holder den riktig 9 Vet at skrift betyr noe, og at den skal skrives fra venstre til høyre 10 Kan skrive merkelapper eller andre enkle tekster som handleliste, kort fortelling ( gjerne med skribling eller tilfeldige bokstaver) 11 Etterligner voksnes skriving og forstår hensikten med å skrive 12 Forstår meningen i det han/hun selv har skrevet. Leser for eksempel egen skribling 13 Prøver å skrive ord. Bruker tilfeldige bokstaver 6

7 14 Skriver enkle bokstaver eller grupper av bokstaver som har mening 15 Skriver eget navn, men ofte med bokstavene opp ned eller feil vei 16 Vet forskjell på tall, bokstav og symbol 17 Kan hermeskrive etter ett ord 18 Har en viss kontroll på form, retning og størrelse av skrift 19 Kjennskap til bokstaver 20 Framlyd og baklyd Systematisk observasjon av lesing fra førskolealder til 16 år. Elevene kartlegges to ganger årlig, og resultatene benyttes til å gi elevene spesifikk hjelp til den delen av lesingen de har problemer med. Begynneropplæring Veiledet lesing Skolene benytter Safari`s som læreverk og tilhørende progresjon for innlæringen av bokstaver. Veiledet lesing er et system for å forstå tekst i alle fag. Elevene skal lære seg ulike måter å tilnærme seg tekst på. Det er viktig at arbeidet som gjøres i førfasen setter elevene i stand til å mestre lesingen i lesefasen. Derfor må en i førfasen være tydelig på hva som er målet med leseøkten. Økten i seg selv må være strukturert og målrettet. Dette kan være å gå gjennom viktige begreper i teksten, studere bilder og bildetekst, repetere hva en kan om emnet fra før osv. I selve lesefasen skal elevene benytte ulike måter å lese på: parlesing, repetert lesing, korlesing og andre lesestrategier. I etterfasen er det viktig å oppsummere læringen mot målet. Hva har vi lært i dag. Det er formålstjenlig å drive veiledet lesing som stasjonsundervisning, fordi påkrevd variasjon i opplæringen blir ivaretatt med denne organiseringen. 7

8 Lesebestillinger Veiledet skriving Skrivehjulet For å sikre seg at bevisst lesing er viktig i alle fag, får elevene ukentlig en lesebestilling i ett av fagene. Lesebestillingen beskriver en bestemt måte å lese teksten på, og oppøver spesifikke ferdigheter; eksempelvis notatteknikk, nøkkelord, refleksjon utover teksten osv. Samtidig med begynneropplæringen i lesing, bør skrivetreningen starte. Elevene starter å skrive tekster fra første dag, om enn på tullespråk eller liksomlinjer. Veiledet skriving følger veiledet lesing og progresjonen i bokstavinnlæringen. Den lar seg best organisere i stasjoner parallelt med lesing. Hvordan: Hvordan må du skrive for å nå intensjonen Hva: Hva må du skrive for å nå intensjonen Hvorfor: Hva er intensjonen med teksten du skal skrive? Elevene skal mestre spesifikke sjangere, men overordnet sjangerkrav er evnen til å tenke intensjonen med teksten. Hva vil jeg oppnå med teksten? Hva må jeg skrive for å oppnå det jeg vil, og hvordan kan jeg gjøre det. All skriving må ha et bevisst mottakerfokus. Hvem skriver jeg for? VÅKT -vokabular -åpnere -konjunksjoner -tegnsetting Skrivebestillinger Elevene får ukentlig en skrivebestilling hvor tekstens intensjon står i fokus. Hva er intensjonen med teksten? Hva må eleven da skrive og hvordan. Skrivebestillingene kan også være delkompetanser, dvs mindre avgrensede 8

9 skriveoppgaver i skrivebestilling, eksempelvis korte referat, overskrifter, innledning osv. Progresjon lese- og skrivestrategier Strategier fordelt på trinn BHG Førfase: Aktivisere bakgrunnskunnskap, begreper x x X X X X X X X Gjenfortelle-sammendrag x x X X X X X X X Skrivebestillinger Skrivesenteret x X X X X X X X Lesebestillinger Kverndokken x X X X X X X X Tankekart X X X X X X X Styrkenotater x X X X X X X Les og si noe eller les og tegn noe X X X X X X Nøkkelord understreking X X X X X X To-kolonne notater - nøkkelord X X X X X X FoSS spørsmål og svar se oppleggene X X X X X X VØL-skjema x X X X X X Skrive sjekklister/rubrikker x x X X X X Skrive egenvurdering/kameratvurdering x x X X X X Bevisst internettsøk X X X X X Skrive læringslogg - etterfase X X X X X Lage overskrifter x X X X X Begrepskart X X X X Boks-skjem x X X X 9

10 Påstand-bevis X X X TRINNVISE PLANER BARNEHAGE PLANMÅL OG AKTIVITETER 1 og 2 år Barna deltar i rim og regler, og de synger faste sanger flere ganger. De voksne leser høyt for barna i små og større grupper, og hvert barn leses for minst to ganger hver uke, med før-, lese- og etterfase. Bøkene er synlige og tilgjengelige, og skiftes ut minst to ganger hvert semester. Kan samarbeide med Bok i bhg ( biblioteket) 3 og 4 år Barna synger flere faste sanger Barna blir lest for minst to ganger i uken med før-, lese- og etterfase. Barna må uttrykke seg personlig ifbm Være sammen - samlinger Barna bruker musikk- og rytmeinstrument til stemninger i sangene. Barna dikter tekst til bilder som legges ut Barna lekeskriver VÅKT - skriveklar 5 år Barna skriver sitt eget navn på PC Barna bruker enkle pedagogiske spill Barna øver på å skrive eget navn og kjenne det igjen Barna tegner egne historier og kan tulleskrive tekst til VÅKT-skriveklar legges til grunn for skrivetrening. Barna inspireres til å gjenfortelle tekster og dikte fortsettelse på tekst, særlig gjennom Være sammen Barna leses for minst 2 ganger ukentlig 4- og 5-åringer deltar på lesestund på folkebiblioteket månedlig Folkebiblioteket arrangerer familiekveld for flerspråklige 4- og 5- åringer, hvor foreldre og barn sammen får formidlet aktuell tospråklig litteratur, får presentert aktuelle lydbøker på norsk dersom foresatte ikke kan norsk godt nok, informasjon om viktigheten av lesetrening og ellers om folkebibliotekets tilbud. Barna eksponeres for og Frost`s Språkleker(evt annet egnet materiell enn Frost) Måned Aug-sep Okt-nov Jan Feb-mars Apr-mai Juni Lytteleker, rim og regler Setninger og ord Stavelser Fremlyder Fonemer(lyder) Repetisjon 10

11 1.-4.trinn MÅL Utvikle lese- og skriveglede TILTAK Lesetrappen, Frost`s språkleker og Skriveklar videreføres fra barnehagen Klassebibliotek med godt og variert utvalg av bøker. Bøkene skiftes ut to ganger hvert semester, og de stilles ut slik at de er godt synlige. Folkebiblioteket arrangerer årlig familiekveld for flerspråklige barn med foresatte i skolen og gjennomgår aktuell tospråklig litteratur, anbefaler lydbøker til ulike særlig der foresatte ikke kan norsk. Småbøker brukes til repetert lesing. Repetert lesing: 1. En bok i uken på 1. og 2.trinn til repetert lesing, en bok eller en lengre tekst i uken til 3. og 4.trinn. 2. Lesekvart på skolen hver dag med selvvalgt bok. 3. Elevene skriver leselogg, og her reflekterer de også rundt valg av bok og eventuell bistand fra lærer. I økende grad bruker elevene PC til å skrive leselogg, og med økende vanske på målkrav fra trinn. Noen leselogger skrives i skjemaform i excel og tabell i word, hvor elevene deltar i utvikling av kolonner og benevning på hva en skal loggføre i skjema. 4. Lesekvart eller lesebestilling hjemme hver dag. 5. Foreldre signerer for gjennomført lesekvart hjemme hver uke 6. Foreldre signerer for lesebestilling den dagen dette er aktuelt Alle sjangere skal være representert for elevene i klasserommet (tidsskrift, tegneserier, faktabøker, skjønnlitteratur, aviser etc) Høytlesing: 1. Lærer leser høyt for elevene hver dag inkl førfase med begrepsinnlæring og 4 trinn leser høyt for hverandre med tilknyttet lesebestilling. 3. Foresatte leser høyt for barna minst 10 minutt daglig og forklarer ord, evt deltar i samtale rundt elevenes leselekse. Formidling 11

12 1. Henge opp tekster elevene har skrevet på klessnor/vegg. Skifte ut hver måned. Klassens wow-bok med gode eksempler på at elevene har nådd målet med skrivingen sin. Elevene bruker digitale hjelpemidler, og får spesifikke oppdrag knyttet til det i skrivingen. 2. Elevene presenterer tekster/arbeid for hverandre muntlig både i helklasse og i par jamfør lese- og skrivebestillinger/veiledet lesing/skriving. 3. Bibliotekar presenterer bøker for klassen og lærer minst to ganger i halvåret når bokkassene skiftes ut. 4. Forfatterbesøk minst én gang i løpet av 1.-4.trinn 5. Foresatte leser en lengre tekst for barna, og samtaler om teksten. Utvikle lese- og skrivekompetanse Veiledet lesing i stasjonsform med førlesing, lesestrategier, drøfting, presentasjon. Jevnlig presentasjon av arbeid eller lest stoff i form av oppheng på klessnor, WOW-bok eller presentasjon i helklasse eller i par/gruppe. Deler av arbeidet skal gjøres vha digitale hjelpemidler, med tydelige mål på digital kompetanse i arbeidet. Muntlig presentasjon vha digitalt utformet visuell støtte en gang i halvåret VÅKT: (tegnsetting, åpnere, konjunksjoner, vokabular) stegvis innlæring og bruk av tegnsetting, variert start på setninger, variert bruk av konjunksjoner og fokus på begrepslæring. Elevene skriver dette i sjekklister og huker av underveis. 12

13 Skrivehjul: refleksjon rundt hvem skriver jeg for, hva vil jeg skrive og hvordan i førfasen. Kan gjøres sammen med lærer, i par eller i gruppe -kartlegging og påfølgende lesekurs for å hjelpe elevene på tidlig stadium med spesifikk leseteknisk utfordring. Vha prosesskriving skal elevene vise at de kan nyttiggjøre seg innspill fra andre eller fra egen refleksjon. Elevene kan bli vurdert av seg selv, lærer eller medelev, og kriteriene gjennomgås før arbeidet starter slik at elevene kan huke av underveis (sjekklister). Elevene fører statistikk i eget excel-ark over hvilke lese- og skrivestrategier de har benyttet. Utvikle forståelse og anvendelse Alle trinn skal arbeide med 5 hovedstrategier: - Strukturere informasjon fra teksten vha tankekart, kolonnenotat, VØL, Venndiagram eller styrkenotat. - Stille spørsmål til teksten vha for eksempel i teksten spørsmål, utenfor teksten spørsmål - Gjengi innhold i tekst vha nøkkelord, faktasetninger, tankekart osv 13

14 - Gjenskape teksten og bruke den i nye sammenhenger - Analysere tekstens innhold og form Alle strategiene må modelleres for elevene og brukes aktivt av alle lærere i arbeid med ulike tekster. Ukentlige lese- og skrivebestillinger setter ytterligere strategiarbeid i fokus for innlæring av funksjonelle ferdigheter og forståelse. KARTLEGGING Kollaborativ/dialogbasert undervisning: Vha veiledet lesing og dialogbasert undervisning får elevenes egendeltakelse i undervisningen stor plass. Elevene opplever stor variasjon gjennom en arbeidsøkt, hvilket motiverer og innlærer flere kompetanser hos eleven. Læreren følger opp på lærerstyrt stasjon evt vha tolærer. I de gruppene som ikke har lærer med seg foregår for eksempel presentasjon, spill, ikt-arbeid og diskusjon tilknyttet oppgaven. Carlsten Egen-, kamerat- og lærervurdering underveis og som sluttvurdering. Sjekklister Utviklingssamtale Elevsamtale TRINN MÅL Utvikle lese- og skriveglede TILTAK Engasjerende litteratur: Skolebiblioteket skal ha oppdatert og spennende litteratur tilpasset ulike elevgrupper og interesser, og samarbeider med folkebiblioteket om utskifte av bokkasser to ganger per semester per klasse/trinn. Skolebibliotekar presenterer nye bøker for lærere og elever to ganger i halvåret parallelt med nye bokkasser. Elevene skriver bokmeldinger/spesifikke oppgaver tilknyttet lesingen som henges opp i bibliotek og på klasserom. Disse presentasjonene byttes ut månedlig eller oftere. Flesteparten av disse oppgavene skal utarbeides digitalt med klare mål for det digitale arbeidet. Biblioteket skal være åpent selv om bibliotekar ikke er tilstede. Egenlesing: 14

15 Elevene leser selvvalgt sakprosa og skjønnlitteratur en time ukentlig, gjerne fordelt på 4 dager X 15 min Elevene skriver leselogg på pc hjemme og på skolen som foresatte signerer. Elevene oppmuntres til å vise digitale ferdigheter i leseloggen. Elevene skal ha leselekser hver dag i 20 minutt, primært i andre fag enn norsk. Skrivetrening: Elevene benytter wow-bok til å samle gode tekster de har skrevet. Lærer har også klassens wow-bok, hvor utvalgte elevprodukter ifht måloppnåelse den uken, limes inn og brukes til å modellere ved andre anledninger. Elevene oppfordres til å lage digitale sammensatte tekster der det er naturlig. Høytlesing: Voksne leser 45 min hver uke fra skjønnlitterær bok Elever leser høyt 15 min hver uke for foresatte og snakker om teksten etterpå, primært i naturfag, rle og samfunnsfag. Elever leser høyt for hverandre tilknyttet lesebestillinger. Formidling: Besøk av skolebibliotekar/ekstern bibliotekar/forfatter som leser for klassen årlig. Besøk til folkebibliotek årlig. Elevene presenterer en bok skriftlig og muntlig for de andre elevene hvert halvår.(kan gjøres som del av lese- og skrivebestilling) Foresatte skal ta del i elevens leseutvikling ved å lytte til leselekser og samtale om tekst etterpå. Lesing og skriving skal være tema på foreldremøter og utviklingssamtale Utvikle lese- og skrivekompetanse Dialogbasert undervisning med veiledet lesing gjør at elevene blir delaktige i egen læring, og får øving i flere av egne kompetanser i en og samme arbeidsøkt. Utføres sammen med lese- og skrivebestillinger. 15

16 Elevene skal mestre lesing fra nivå 6 i. Ved manglende ferdigheter, må de få ekstra hjelp i form av lesekurs eller spesifikke tiltak ut fra -systemet. Kartleggingen tidlig i 5.trinn sees sammen med resultat på nasjonale prøver. Elevene skal hver uke øve på, sammen med lærer eller medelev, å lese med intonasjon og innlevelse. Lærer modellerer gode eksempler og samtaler med elever om hva som kjennetegner gode tekster av sjangertypen det skal jobbes med. Elevene skriver dette i sjekkliste og har det med seg i arbeidsfasen. Elever utarbeider sjekklister i tabellform vekselsvis i word og excel. gir konkret informasjon om hva den enkelte elev bør øve spesifikt på. Elevene skal lære de 500 mest høyfrekvente orda i permen. Lesekurs for elever som sliter med deler av lesing eller lesing generelt kartlegging med, nasjonale prøver og andre kartlegginger ligger til grunn for deltakelse i lesekurs. Begrepsgrupper for elever som har behov for å øke ordforråd og begrepsforståelse ukentlig i forkant av neste ukes leselekser. Deler av arbeidet utføres vha PC. Lesebestillinger: ukentlige lesebestillinger som summert gir elevene mangfoldig tilnærming til tekst Skrivebestillinger: ukentlige skrivebestillinger som summert gir elevene trening i å skrive mange ulike typer tekster. Sees i sammenheng med skrivehjul og VÅKT-hjul. Flesteparten av tekstene skal skrives med spesifikke mål ifht digital kompetanse. 16

17 Prosesskriving: Elevene får delta i utforming av mål og kriterier i førfasen. De får konkrete tilbakemeldinger undervis på hvor de står og hva de må gjøre for å oppnå full eller bedre måloppnåelse. Elevene skal alltid ha mulighet til å forbedre eget produkt før ferdigstillelse ut fra innspill fra seg selv, kameratvurdering eller lærervurdering. Vurderingsverktøyene, eksempelvis rubrikk/sjekkliste skal ofte skrives digitalt eller i tabellform i word/excel vekselvis. VÅKT- Elevene trenes i skrivepyramiden/hjulet (VÅKT) og skrivehjul: Hva, hvorfor og hvordan skriver jeg? Jeg varierer tegnsetting, vokabular, begynnelse på setninger og bruker ulike konjunksjoner.(våkt vokabular, åpnere, tegnsetting, konjunksjoner). Allerede fra første klasse kan elevene og lærerne ta i bruk VÅKT. En tilhørende 4-sidig pyramide synliggjør en progresjon elevene kan lene seg til, og ty til når det gjelder variasjon i VÅKT. VÅKT anbefales brukt sammen med sjekklister og samtale med elvene rundt hva som kjennetegner gode tekster før elevene går i gang med skrivingen. elevene tar i bruk varierte konjunksjoner for å skape bedre variasjon i teksten elevene finner nye ord, spennende ord, benytter synonymer. Ordbank Konjunksjoner Vokabular Tegnsetting Åpnere elevene tar i bruk flere og flere tegn for å styrke budskapet i teksten elevene varierer begynnelsen på setningene VÅKT Utvikle forståelse og anvendelse Elevene reflekterer daglig over lest og skrevet tekst, under ledelse av lærer og sammen med medelever. De fremmer synspunkter og deler tankegods. Elevene vet hvilke strategier de kan bruke før, under og etter lesing/skriving, og lærer varierer disse. Sees gjerne sammen med ukentlige lese- og skrivebestillinger. 17

18 Elevene får ukentlig arbeide med strategiene de har lært og skal lære. De loggfører erfaringene sine tidvis i tabellform og vha meningsytringer i statistikkform i word og excel. Alle lærere skal være delaktige når ny strategi innlæres ved benytte den i sine fag. alle elever kartlegges to ganger årlig september og mars. Sjekklister og rubrikker med vurdering som læring brukes systematisk i før-arbeids- og etterfasen, og sikrer eleven refleksjon over eget og andres arbeid. Denne egen-, kamerat- og lærervurderingen gjøres ved mange anledninger vha tabeller i word og excel. KARTLEGGING Gjennom varierte oppgaver i dialogbasert undervisning må elevene anvende stoffet på ulike måter, og slik erfarer de bruk av flere tilnærminger i oppgaveløsning. Carlsten Egen-, kamerat- og lærervurdering underveis og som sluttvurdering. Sjekklister Utviklingssamtale Elevsamtale Nasjonale prøver trinn Elever på 10.trinn skal bruke lese- og skrivestrategier variert i arbeid med tekst. Elevene skal kunne lese, tolke, forstå og anvende ulike typer tekster. MÅL Utvikle lese- og skriveglede Ved oppstart 8.trinn kartlegger lærer hvilke strategier eleven har inne. Bibliotekar legger til rette for spennende skjønnlitteratur og et oppdatert utvalg av fagbøker. Bokkasser til klasserom og bibliotek skiftes ut to ganger i semesteret og bestilles hos og leveres av folkebiblioteket. Bibliotekar forteller om nye bøker ved skifte av bokkasse. Delta i txt-aksjonen. I løpet av ungdomstrinnet skal klassene få ett forfatterbesøk. 18

19 Lese- og skrivebestillinger ukentlig, hvorav digitale hjelpemidler benyttes til skriftlige fremstillinger og muntlige presentasjoner. Utvikle lese- og skrivekompetanse Elevene soles tidlig september og i februar hvert år. Det formuleres målkrav til digitale ferdigheter i arbeidet med leseog skrivebestillinger på samme måte som lese- og skrivearbeidet. Vurdering som læring er innarbeidet og effektuert ved at elevene er delaktige i egen læring både når det gjelder vurdering, målforståelse og valg av løsning/arbeidsmåte. Elevene deltar i utforming av sjekklister, målformuleringer og valg av arbeidsmåte i den aktuelle oppgaven, og store deler av dette arbeidet gjøres vha pc. Intensjonell skriving skrivehjulet Skrivekurs som prosjekt fire uker hvert år, hvor det fokuseres på tydelige mål, og VÅKT vokabular, åpnere, konjunksjoner, tegnsetting. 19

20 Lærer sørger for variasjon av arbeidsmåter over tid. Det innebærer at elevene ikke får mange varianter presentert av lærer hver gang, men flere varianter over tid. Etter hvert behersker elevene flere tilnærmingsmåter og er aktive i eget valg av arbeidsmåte. Det forutsettes at elevene mestrer strategiene i tabell s 8 når de kommer til ungdomstrinnet. Lærer må skape mange anledninger til ulike typer refleksjon: refleksjon rundt tekst, rundt lese- og skrivebestillinger, samt rundt stasjonene i dialogbasert læring. Lærer legger til rette for veiledning og refleksjon rundt bruk av elevenes strategier, og elevene er delaktige i denne refleksjonen enten sammen med lærer, eller i ulike elevgrupperinger. Lærer er bevisst førfase-arbeidsfase og etterfase både i skriving og lesing, og digitale hjelpemidler er en naturlig del av skrive- og lesearbeidet. Utvikle forståelse og anvendelse -kartlegging og tiltak benyttes aktivt for å sjekke ut elevens forståelse i lesing. Gjennom ulike skriftlige oppgaver og skrivebestillinger, vurderer elever, medelever og lærere tekstene det jobbes med, og bearbeider lest tekst. Digitale hjelpemidler benyttes med klare mål for bruken. Elevene må presentere med sikte på å vise forståelse og anvendelse av stoff, og da stilles krav til variert presentasjonsform utover ren gjengivelse av informasjon. KARTLEGGING Elevene må presentere og formidle arbeidet sitt gjennom oppheng av produkter, presentasjon for hel klasse, presentasjon for gruppe eller par. Store deler av dette presenteres som sammen satte tekster vha digitale hjelpemidler. Terminkarakterer Fagkarakterer Kartlegginger Elevenes vurdering i form av egenvurdering, kameratvurdering og lærervurdering. Utviklingssamtale Elevsamtale Nasjonale prøver 20

Modeller lese- og skrivekurs Rennesøyskolen. Ingunn Folgerø Rennesøyskolen 2014

Modeller lese- og skrivekurs Rennesøyskolen. Ingunn Folgerø Rennesøyskolen 2014 Modeller lese- og skrivekurs Rennesøyskolen Ingunn Folgerø Rennesøyskolen 2014 Modeller VÅKT Skrivehjul Skrivebestillinger Lesetrapp Lesebestillinger Veiledet lesing SOL Begrepsgrupper Lesekurs Regnekurs

Detaljer

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2014/2015 Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former S P T M B lytte, ta ordet etter tur og gi respons

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Ajour: Målgruppe: 1.og 2.trinn. skoleåret 2010. Innhold: - Leseutvikling. - Lesestimulering. - Skriveutvikling. - Lesestrategier. - Læringsstrategier

Ajour: Målgruppe: 1.og 2.trinn. skoleåret 2010. Innhold: - Leseutvikling. - Lesestimulering. - Skriveutvikling. - Lesestrategier. - Læringsstrategier Målgruppe: 1.og 2.trinn Innhold: - Leseutvikling Ajour: skoleåret 2010 - Lesestimulering - Skriveutvikling - Lesestrategier - Læringsstrategier - Kartlegging og tiltak - Materiell - Organisering Inndeling:

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

Leseplan. Skole: SPT Tospråkavd. Rektor: Torunn Høgblad kontaktperson lesing: Hicham Nabhani

Leseplan. Skole: SPT Tospråkavd. Rektor: Torunn Høgblad kontaktperson lesing: Hicham Nabhani Leseplan Skole: SPT Tospråkavd. Rektor: Torunn Høgblad kontaktperson lesing: Hicham Nabhani Skien kommune har hatt et målrettet fokus på lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. I flere år har kompetanseheving,

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Ingebjørg B. Hillestad, Karin Macé og Trine Terese Volent Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig

Detaljer

LESING ER ALL KUNNSKAPENS MOR

LESING ER ALL KUNNSKAPENS MOR LESING ER ALL KUNNSKAPENS MOR BØMLO, 22.10.2015 Line Hansen Hjellup Spangereid skole 40 % Kompetansesenter Sør 60 % LÆRER & SKOLEBIBLIOTEKAR - 6 timer på skolebiblioteket - Skrivekurs PED. VEILEDER I LESING

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Karina Verpe, Rocio Paez Rokseth, Judy Guneriussen og Trude Thun Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Muntlig kommunikasjon

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» Faglærer: Anette Heggem, Mona Haukås Olsen Vi jobber mot disse målene gjennom hele skoleåret. De ulike

Detaljer

Leseplan. Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli

Leseplan. Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli Leseplan Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli Læringssløyfa brukt til tekstarbeid 1. Forklaring, formidling, lære nytt, videre progresjon: Førsamtale om

Detaljer

«Forstår du det du leser?»

«Forstår du det du leser?» «Forstår du det du leser?» www.bibleexplained.com Leseopplæringsplan for Danielsen Barne- og Ungdomsskule Versjon 1.0, november 2011 1 Innhold 1. Grunnlag for planen 2. Lesing i alle fag 3. Kjennetegn

Detaljer

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Lærere: Selma Hartsuijker, Rovena Vasquez, Monika Szabo, Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Tegneserier Trinn:4 Tidsramme: To uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål

Detaljer

SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING

SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING ÅRSPLAN I NORSK 3. KLASSE 2015-2016 SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING Systematisk observasjon av lesing (SOL) er en prosess som går ut på å få barn til å lese. Det er et verktøy for å fastslå hvor

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018 Målselv kommune Mulighetslandet Målselv Innhold Innledning... 3 Fokusområdet lesing og skriving i alle fag... 4 Fokusområdet vurdering... 6 Fokusområdet læringsmiljø...

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1

Detaljer

Leseplan. for. Sædalen skole 2012/ 2013

Leseplan. for. Sædalen skole 2012/ 2013 Leseplan for Sædalen skole 2012/ 2013 En bok er en rikdom, en bok er en venn og kan vel ditt vennskap fortjene -for han som har lært seg å lese i den, blir aldri på jorden alene. Leseplan for Sædalen skole

Detaljer

Leseplan. Ungdomsskole. Skole: Spt, sykehus- undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad

Leseplan. Ungdomsskole. Skole: Spt, sykehus- undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad Leseplan Ungdomsskole Skole: Spt, sykehus- undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad Skien kommune har hatt et målrettet fokus på lesing som grunnleggende ferdighet

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Fagplan i norsk 6. trinn

Fagplan i norsk 6. trinn Fagplan i norsk 6. trinn Uke Kompetansemål Emne Læringsmål Kriterier Forslag til Du kan litt Du kan noe Du kan mye Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Kunne bruke Kunne bruke Læringsstrategier sammendrag,

Detaljer

Lære å lære. Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land kommune

Lære å lære. Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land kommune Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land De elever som lærer best, er de som overvåker sin egen læringsprosess, reflekterer over og aktivt påvirker den. Læringsstrategier: Er framgangsmåter

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf

«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop «Hvis du ikke vet hvor du skal,

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

Årsplan «Norsk» 2015-2016

Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Rovena Vasquez, Selma Hartsuijker, Monika Szabo og Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Muntlig kommunikasjon

Detaljer

PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE

PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE 1 Innledning Hovedmålet med lese- og skriveopplæringen er at alle elevene ved Olsvik skole skal bli funksjonelle språkbrukere muntlig og skriftlig.

Detaljer

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Oslo Voksenopplæring Sinsen har følgende satsningsområder skoleåret 2015 1. Elevenes fem grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret 2. Legge grunnlag for en dialogbasert

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016. Lesing på 8. trinn:

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016. Lesing på 8. trinn: RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016 Lesing på 8. trinn: Det vil bli satt av en fast time i uka til lesing av tekster og arbeid med ulike lesestrategier gjennom hele skoleåret.

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner 25.06.10 Innhold. Side: 1. Framside 2. Innhold 3. Oversiktsbilde over Utviklingsplanen 2010/11. (Den samme som 2009-10) 4. Tett på tidlig innsats, (videreføring fra 2009-10) 5. Tiltaksplan. 7. Digital

Detaljer

Les for livet tiltaksplan for utvikling av lesekompetanse ved Galterud skole skoleåret 2015/2016

Les for livet tiltaksplan for utvikling av lesekompetanse ved Galterud skole skoleåret 2015/2016 TILTAKSPLAN FOR UTVIKLING AV LESEKOMPETANSE VED GALTERUD SKOLE Lesing er en grunnleggende ferdighet som ifølge LK06 skal integreres i opplæringen i alle fag. Alle lærere er dermed posisjonert som leselærere

Detaljer

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder

Detaljer

Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse

Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse Fagplan i norsk 2. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til Lese enkle tekster med sammenheng og Setningsoppbygging: Jeg vet når jeg skal bruke stor bokstav og punktum. Jeg husker

Detaljer

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier:

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier: G T P T M Mål, K06 Muntlig samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon kriftlig lese av ulike skrive enkle gjenkjenne og bruke språklige virkemidler som gjentakelse, kontrast og

Detaljer

Halvårsplan 6. trinn i norsk skoleåret høst 2015 Fra Læreplan i norsk

Halvårsplan 6. trinn i norsk skoleåret høst 2015 Fra Læreplan i norsk Halvårsplan 6. trinn i norsk skoleåret høst 2015 Fra Læreplan i norsk Kyrkjevollen skole Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlige tekster opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing,

Detaljer

NY KROHNBORG SKOLE HELHETLIG LESEPLAN

NY KROHNBORG SKOLE HELHETLIG LESEPLAN ! NY KROHNBORG SKOLE HELHETLIG LESEPLAN Helhetlig leseplan for Ny Krohnborg skole skole Innledning Lesing er en grunnleggende ferdighet som er helt avgjørende for å kunne delta i samfunnet. For å sikre

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: GØY MED NORSK FOR 7. TRINN AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET

Detaljer

Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016

Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016 Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016 34-37 Norrøn tid Presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur Å kunne lese om norrøn tid, litteratur

Detaljer

- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale.

- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale. Norsk Kompetansemål Delmål 3. trinn Delmål 4. trinn Muntlige kommunikasjon Innhold/arbeidsmåter Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflekter over innholdet

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2014/2015 ÅSPLN I NOSK, 1. TINN, 2014/2015 untlig kommunikasjon Skriftlig komm. Språk, litteratur og S P T lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord,

Detaljer

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 1 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39

Detaljer

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune Utarbeidet etter L-06 Andebu - august 2006 Aud Bjørnetun, Karin Dahl Myhre, Magni Wegger 1. tr. Mål Arbeidsmåter Hjelpemidler Vurdering

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Vurdering for læring. Klasseromseksempler fra en lærer

Vurdering for læring. Klasseromseksempler fra en lærer Vurdering for læring Klasseromseksempler fra en lærer Velkommen til kurs! Mål: Jeg bruker vurdering systematisk i min undervisning Kriterier: Jeg pakker ut mål til mindre enheter Jeg lager kriterier for

Detaljer

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole L Æ R I N G S S T R A T E G I E R Plan for læringsstrategier Skatval skole Læringsstrategier Teori om læringsstrategier "Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring.

Detaljer

LESEPLAN SLÅTTHAUG SKOLE

LESEPLAN SLÅTTHAUG SKOLE LESEPLAN SLÅTTHAUG SKOLE 1. INNLEDNING: En av skolens viktigste oppgaver er å hjelpe elevene til å bli gode lesere. Å kunne lese er en verdi i seg selv, for opplevelse, engasjement og identifikasjon, og

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

Årsplan 4. TRINN SKOLEÅRET 2011-2012

Årsplan 4. TRINN SKOLEÅRET 2011-2012 Årsplan 4. TRINN SKOLEÅRET 2011-2012 INNLEDNING Vel møtt til et nytt og spennende skoleår! Dette skoleåret blir det viktig å få en god lesehastighet og mestre det grunnleggende i de fire regneartene før

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk Plan i norsk 2014/2015 Følger læreverket Zeppelin Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk 35-36 Læresamtale sammendrag Lære ulike læringsstrategier. Bli bevisst egne

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6A/B Lærer: Karin Oma og Marit Seivaag Uke Årshjul 34-40 1. Lesekurssammensatte tekster (lesebok s.6-29) Hovedtema

Detaljer

DET ENKLE ER OFTE DET BESTE!

DET ENKLE ER OFTE DET BESTE! DET ENKLE ER OFTE DET BESTE! Vurdering for læring praktiske eksempler av Hanne-Live Wilhelmsen og Lena Berg HVA VIL VI LÆRERE HA PÅ KURS? NOE SOM LIKNER DET VI ALLEREDE GJØR NOE SOM LIKNER DET VI HAR GJORT

Detaljer

Innhold. Felles retningslinjer om lesing og skriving. Mål tiltak metodikk på trinn

Innhold. Felles retningslinjer om lesing og skriving. Mål tiltak metodikk på trinn Lese-/og skriveplan - Brekkåsen skole Innhold DEL I Felles retningslinjer om lesing og skriving A. Målområder B. Samarbeid hjem skole C. Forsterket opplæring D. Kartlegging E. Felles tiltak F. Bruk av

Detaljer

Årsplan i norsk for 1. klasse ved Ekrehagen skole skoleåret 2008 / 2009.

Årsplan i norsk for 1. klasse ved Ekrehagen skole skoleåret 2008 / 2009. Læreverk som følges dette skoleåret er: ABC en lesebok skrevet av Odd Haugstad, utgitt av pedagogisk forlag. Arbeidsbok A, laget av Odd Haugstad, utgitt av pedagogisk forlag. Arbeidsbok 1 og 2 til ABC

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON FORANKRET I EVIDENSBASERTE TILTAK I EN LÆRENDE ORGANISASJON SAKSHAUG SKOLE I SAMARBEID MED SAKSHAUG BARNEHAGE

TIDLIG INTERVENSJON FORANKRET I EVIDENSBASERTE TILTAK I EN LÆRENDE ORGANISASJON SAKSHAUG SKOLE I SAMARBEID MED SAKSHAUG BARNEHAGE TIDLIG INTERVENSJON FORANKRET I EVIDENSBASERTE TILTAK I EN LÆRENDE ORGANISASJON SAKSHAUG SKOLE I SAMARBEID MED SAKSHAUG BARNEHAGE FORELDREMØTE HØST 2009 LESEOPPLÆRING VED SAKSHAUG SKOLE SPRÅKUTVIKLING

Detaljer

Fagplan i norsk 3. trinn

Fagplan i norsk 3. trinn Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset

Detaljer

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole 1-10.trinn, Randaberg kommune Veier Utfordringer Stabbesteiner Relasjoner Mestring «Me har aldri lest ei bok altså...» «Eg hate å skriva..» «Du, kor lenge è det te påske egentlig...» «Me kan vel se film

Detaljer

PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE

PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE 1 Innledning Hovedmålet med lese- og skriveopplæringen er at alle elevene ved Olsvik skole skal bli funksjonelle språkbrukere muntlig og skriftlig.

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

Årsplan 1.trinn 2012/2013

Årsplan 1.trinn 2012/2013 Årsplan 1.trinn 2012/2013 1 Innledning Åsveien skoles framtidsbilde er: Trygge elever med lyst til å lære. På første trinn skal elevene bli trygge på de voksne og på hverandre. De skal føle tilhørighet

Detaljer

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole Lesing satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole Gi elevene god språklig bevissthet og et godt grunnlag for lesing og skriving. Bli kjent med alle lydene, første lyd, siste lyd, rimord,

Detaljer

Leseplan for Krohnengen skole

Leseplan for Krohnengen skole Leseplan for Krohnengen skole Læringssyn Motiverte, kompetente, systematiske og engasjerte lærere legger grunnlaget for god læring. God klasseledelse er avgjørende for læringsutbyttet til elevene. Læring

Detaljer

BEGYNNEROPPLÆRINGSPLAN

BEGYNNEROPPLÆRINGSPLAN BEGYNNEROPPLÆRINGSPLAN LÆRE BOKSTAVER De små bokstavene læres parallelt med de store. Bokstavtype, font: Sassoon Primary Rekkefølge bokstavinnlæring: s, i, l, o, r, e, m, a, En bokstav i uka i åtte uker,

Detaljer

Lese- og skriveopplæringsplan. for. Kronstad skole

Lese- og skriveopplæringsplan. for. Kronstad skole Lese- og skriveopplæringsplan for Kronstad skole Innholdsfortegnelse: Forord side 3 1. trinn side 4 2. trinn side 6 3. trinn side 8 4. trinn side 10 5. trinn side 12 6. trinn side 14 7. trinn side 16 2

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 3. trinn, Arbeidsbok 1 og 2

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se

Detaljer

Leseplan. Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag.

Leseplan. Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag. Leseplan Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag. Lesing er en grunnleggende ferdighet, og alle lærere er leselærere. Det betyr at det må undervises i lesing

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Slik gjør vi det ved Sakshaug skole.

Slik gjør vi det ved Sakshaug skole. INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennav. 59 7670 INDERØY PLAN FOR LESEOPPLÆRING FRA 2010 Slik gjør vi det ved Sakshaug skole. strategier for at alle elever skal bli funksjonelle lesere Slik gjør vi det ved

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Eli Aune Andresen, Elisabet B. Langeland, Ida P. S. Myrvang, Karianne Flagstad Moen, Kirsten G. Varkøy, Kristin

Detaljer

LÆREPLAN I NORSK 5.-7. TRINN. Delmål etter 6. trinn Vi har som mål at elevene skal kunne: Delmål etter 7. trinn Vi har som mål at elevene skal kunne:

LÆREPLAN I NORSK 5.-7. TRINN. Delmål etter 6. trinn Vi har som mål at elevene skal kunne: Delmål etter 7. trinn Vi har som mål at elevene skal kunne: LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER 5.-7. TRINN Kompetansemål etter 7. Delmål etter 5. Vi har som mål at elevene skal kunne: Delmål etter 6. Vi har som mål at elevene skal kunne: Delmål etter 7. Vi har som

Detaljer

SPRÅKPLAN FOR BARNEHAGE OG SKOLE

SPRÅKPLAN FOR BARNEHAGE OG SKOLE SPRÅKPLAN FOR BARNEHAGE OG SKOLE VEFSN KOMMUNE 1.UTGAVE INNLEDNING Vefsn kommune har gjennom prosjektet Språk i fokus satt i gang med å utarbeide en helhetlig plan for språkstimulering, skriftspråkstimulering

Detaljer

Språk og bokstavmoro. Målet er å få gode, trygge og raske lesere Hvordan får vi dette til allerede i 1.klasse??

Språk og bokstavmoro. Målet er å få gode, trygge og raske lesere Hvordan får vi dette til allerede i 1.klasse?? Språk og bokstavmoro Målet er å få gode, trygge og raske lesere Hvordan får vi dette til allerede i 1.klasse?? Læringssyn Motiverte, kompetente, systematiske og engasjerte lærere legger grunnlaget for

Detaljer

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Sakprosa Trinn: 7.trinn Tidsramme: Uke 5 og 6 ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Jaren Lærernavn: Hilde Gustavsen

Detaljer