SpenstIKT mangfold. IKT- plan for Sola videregående skole

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SpenstIKT mangfold. IKT- plan for Sola videregående skole 2009-2012"

Transkript

1 SpenstIKT mangfold IKT- plan for Sola videregående skole Innhold: 1. Innledning Hovedmål Delmål Ledelse og styring IKT-funksjoner Infrastruktur Hardware... 4 Bærbare maskiner for lærere og elever... 4 Stasjonære maskiner... 4 Trådløst nett Software... 5 LMS... 5 Fagspesifikk programvare Pedagogisk bruk av IKT... 6 Digitale læringsressurser... 6 Vurderingspraksis... 6 Tilsyn og kontroll Kompetanseutvikling... 7 og ingen stod igjen - Datakortet... 7 Digitale spydspisser... 8 Mitt digitale vindu... 8 Minimumsstandard... 9 Kompetansehevningsplan for lærere på Sola vgs... 9 Digital kompetanseplan for elever Sola vgs HMS i det digitale rom Personvern Etikk og nettvett Ergonomi Økonomiske konsekvenser Dokumentasjon og evaluering... 12

2 1. Innledning Sola videregående sitt motto er Spenstig mangfold. Dette ønsker vi skal prege skolen på alle områder også i elevenes og lærernes digitale skolehverdag. På bakgrunn av dette har dette dokumentet fått navnet SpenstIKT mangfold. Skolen ønsker å jobbe fremtidsrettet og tilpasse seg moderne pedagogisk tenkning gjennom å ta i bruk moderne teknologi. Skolen ønsker å finne gode måter å integrere ny teknologi og nye læringsprosesser med det beste fra lærernes tradisjonelle pedagogiske læringsmetoder og strategier. Norske skolemyndigheter har ambisiøse mål for bruk av IKT i skolen. I Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter med blant de grunnleggende ferdighetene i alle fag, samtidig som IKT beskrives som en forutsetning for videreutviklingen av et velferdssamfunn for alle (St.meld. nr. 17 ( )). På den andre siden høres kritiske røster fra skolefolk som melder om økende uro og manglende konsentrasjon i undervisningsrom med rik tilgang på teknologi. I dette spenningsfeltet skal skolen omsette utdanningspolitikken til god praksis, der teknologiens muligheter for økt læring utnyttes best mulig. Denne utfordringen berører hele skolen: organisering, økonomi, pedagogikk og kultur. Er det slik at mens læreren underviser som før, spiller, chatter og surfer elevene? Er vurderingsformene våre tilpasset den digitale skolen? Har vi et misforhold mellom de teknologiske mulighetene, undervisningsformene våre og elevenes forventninger? Hvor må vi tenke nytt, og hva kan vi beholde? Forskning viser at PC-er til alle og trådløst nett ikke er nok, vi må også diskutere den digitale teknologiens betydning for vårt syn på kunnskap og læring, på forholdet mellom elev og lærer og på organiseringen av elevenes læringsarbeid. Hvordan kan Sola v.g. skole utvikle en praksis som vektlegger 21st century skills som kommunikasjonsevne, kritisk tenkning og kreativ egenproduksjon i stedet for informasjonstilegnelse og reproduksjon? Hvordan kan vi samtidig hjelpe elevene til å utvikle et etisk fundament til å håndtere det digitale samfunnets muligheter og utfordringer, og til å finne sin plass som aktive deltakere i kunnskapssamfunnet? Den teknologiske utviklingen bringer med seg både muligheter og store utfordringer. Lenge har det dreid seg om infrastrukturen: maskiner og programvare, trådløse nett og breibånd. Denne er nå godt utviklet på Sola v.g. skole. En av de største utfordringene heter kompetanseheving for alle ansatte. Vi trenger å definere en minstestandard, en grunnmur som den digitale skolen skal bygges på, samtidig som de digitale spydspissene skal oppmuntres og støttes. Vi skal videreutvikle våre digitale ferdigheter og knytte dem til fag og pedagogikk, samtidig som vi skal utfordre våre mentale modeller av hva skole og undervisning er. Sola v.g. skole ønsker å være en lærende organisasjon der delekulturen mellom alle ansatte stadig kan utvikle seg, og her byr IKT på store muligheter. Digitale ferdigheter er nødvendig for at elever skal kunne fungere i en stadig mer digitalisert hverdag og kunne delta aktivt i arbeids- og samfunnslivet, og det er en forutsetning i et livslangt læringsperspektiv. Sola har som mål at elevene gjennom Web 2.0, som er den nye generasjonen nettjenester som vektlegger samarbeid og deling mellom brukerne, lærer seg å bruke såkalte social-bookmarking -tjenester, wikier (oppslagsverk der alle kan redigere), kommunikasjonsverktøy med mer. 1

3 For å nyttiggjøre seg de digitale verktøyene og de pedagogiske mulighetene som ligger i å ta i bruk de digitale verktøyene, må skolen se på organiseringen. Det innebærer en gjennomgang av alternative organiseringsmåter i forhold til skoledagen som kan gi lærere og elever bedre rammebetingelser på veien mot den digitale skolen. Det vil settes ned en ressursgruppe ved Sola v.g. skole som gjennom skolebesøk på andre videregående skoler, samt gjennom annen type informasjonsinnhenting, vil fremme forslag til hvordan skolen kan organiseres i framtiden. Rogaland fylkeskommunes IKT-strategi for perioden legger føringer for denne planen, som skal gjelde fra høsten 2009 t.o.m. våren Hovedmål Skolen skal skape et arbeidsmiljø for elever og ansatte der bruk av IKT inngår som en naturlig og selvfølgelig del av arbeidsdagen for alle. IKT skal brukes på en måte som gir økte muligheter for differensiert og tilpasset opplæring og økt faglig læringsutbytte. Gjennom systematisk kompetanseheving skal alle elever og ansatte lære å utnytte IKT på en sikker, fortrolig og kreativ måte. I den digitale kompetansen inngår ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier til læring og mestring i kunnskapsamfunnet. Gjennom foreliggende kompetanseplan skal skolens ansatte se den konkrete nytten av å bruke IKT, og takle de tekniske utfordringene ved å ta i bruk ulike dataprogram. IKT skal også brukes mer aktivt tilknyttet tilpasset opplæring som skal gis til alle elever og for elever som trenger spesiell tilrettelegging bl.a. gjennom dataprogram som MicroDaisy, Lingdys, Lingwrite m.fl. 2.1 Delmål Når SpenstIKT mangfold er gjennomført våren 2012 skal: Alle lærerne på skolen beherske den digitale minimumsstandarden Minst 80 % av lærerne skal ha gjennomført fire moduler tilknyttet Datakortet Alle skal vite hva Web 2.0 er, og denne typen nettjenester skal være tatt i bruk av minimum 30 % av lærerne Skolen skal ha kurset og dyktiggjort fem digitale spydspisser som kan fungere som motivatorer og veiledere i kollegiet Det skal være etablert et system og rutiner for kursing av elevenes digitale ferdigheter, inkludert etiske og juridiske aspekter ved bruk av IKT Skolen skal bruke digitale læringsressurser i alle fag 2

4 I fag der det finnes gode digitale læremidler som f.eks. NDLA skal denne type læringsressurs brukes som hovedlæremiddel i faget. Lærebøker vil finnes i form av klassesett. Skolen skal gå til innkjøp av 10 elektroniske tavler og kurse lærere som ønsker å ta dem i bruk 3. Ledelse og styring Ledelsen på skole skal gå foran også når det gjelder digital kompetanse og ferdigheter. Ledelsen skal ta digitalt lederskap og jobbe målrettet for å utvikle skolen slik at våre pedagoger kan dyktiggjøre sine elever til å beherske og takle den digitale framtiden gjennom å være aktive brukere av moderne og funksjonell teknologi. Ledelsen på skolen vil jobbe målrettet for å danne gode arenaer for kompetanseheving: interne og eksterne kurs, målrettet kursing mot faggrupper og avdelinger, kursing gjennom Mitt digitale vindu, Datakortet m.m. IKT vil spille en avgjørende rolle i å videreutvikle samarbeids- og delekulturen på skolen. Gjennom økt fokus på digital kompetanse og digitale ferdigheter ønsker ledelsen på Sola vgs å gå foran inn i Web 2.0 og framtidens digitale pedagogiske muligheter og metoder. Fire fra skolens ledelse har gjennom skoleåret 2008/2009 fulgt fylkets lederopplæring innen IKT. Det forventes ytterligere kursing av ledelsen ved skolen tilknyttet målene i SpenstIKT mangfold. 4. IKT-funksjoner Skolen har i dag en avdelingsleder som bl.a. er personalansvarlig for de to ansatte på IKT-avdelingen, samt har det overordnede ansvar med hensyn til skolens digitale infrastruktur. Videre har skolen en avdelingsleder som bl.a. har det overordnede ansvar for skolens pedagogiske bruk av IKT. Skolen har en ansatt som systemansvarlig for IKT i 100 % stilling. Vedkommende har ansvaret for de driftsmessige behov tilknyttet IKT som skolen har på det pedagogiske, administrative, tekniske og strategiske området. Systemansvarlige har videre ansvar for, i samarbeid med ledelsen, å definere kompetansebehov samt gjennomføre aktuelle tiltak. Skolen har også en IKT-tekniker ansatt i 100 % stilling som bistår systemansvarlig og som skal sørge for at IKT-utstyr og programvare som er i bruk på skolen til enhver tid er operative og fungerer tilfredsstillende. 3

5 For å ta hånd om projektorer, digitale videokamera og fotoapparater har skolen også en medarbeider med et funksjonstillegg som AV-ansvarlig. Skolen ser for seg at dette er en rimelig bemanning ut ifra dagens arbeidsoppgaver. Dersom skolen pålegges ytterligere arbeidsoppgaver i forbindelse med service tilknyttet elevpc-er, evt. oppgaver tilknyttet en utlånsordning forventes det at bemanningen på dette feltet må økes. 5. Infrastruktur Ved skolestart høsten 2009 vil alle elevene ha tilgang til sin egen bærbare PC. Det gjør at organiseringen av elevenes skolehverdag, kommunikasjon via it s learning, planlegging og organisering av eget arbeid kan skje i det digitale rom. Alle klasserom på skolen har nå projektorer fastmontert i taket. I tillegg er det montert høytalere i alle rom. Lærere kan koble seg opp via en dockingstasjon i alle rom. 5.1 Hardware Bærbare maskiner for lærere og elever Alle elevene på Sola vgs vil fra høsten 2009 ha egne bærbare PC-er. Alle trinn vil da være omfattet at fylket sin ordning med egne eide bærbare PC/Mac. Systemansvarlig og tekniker bistår elever med enkle problemløsninger tilknyttet maskinene. Alle de pedagogisk ansatte på skolen har egen bærbar datamaskin. Disse kan nå plasseres i dockingstasjoner i skolens klasserom. Disse maskinene oppgraderes og fornyes løpende etter behov og etter budsjettmessige føringer. Basert på forventet økning i krav til prosesskraft og ytelse på maskinene i møte med nye og mer krevende programvare vil man også kunne påregne nødvendige oppgraderinger i kommende år. Skolen eier i dag 104 bærbare pc-er. Stasjonære maskiner Skolen har i dag 290 stasjonære PCer fordelt på 12 rom, med størst tetthet på; rom 104 (Datarommet), Språklaben, Studieverkstedet på fly og på hovedskolen. Etter som nå alle elever har sin egen bærbare maskin vil behovet for disse stasjonære maskinene bli mindre, og det er naturlig å redusere antallet betydelig i løpet av planperioden. 4

6 Trådløst nett Skolen har tilgjengelig trådløst nett på nesten alle skolens områder. Nettverket har en hastighet ut fra fylket på 300 Mb. Av de 100 Mb inn til skolen er 80 Mb prioritert elevene og 20 Mb prioritert lærere. 5.2 Software LMS Sola vgs har valgt å bruke it s learning som sin Learning Management System (LMSplattform). Skolen har brukt dette siden 2002 og er godt fornøyd med funksjonalitet og bruk. Skolens personale har flere ganger blitt kurset i bruken av it s learning. Ettersom denne LMS-plattformen til stadighet utvikles og oppgraderes vil det også i framtiden være behov for kompetansehevende kurs tilknyttet it s learning. Lærere utnytter funksjonene og mulighetene som ligger i it s learning på ulike måter. Flere bruker testverktøyene og de øvrige litt mer avanserte verktøyene, mens hos andre begrenser bruken seg til enkel kommunikasjon med elever og lærere. Alle lærere bruker Skolearena til daglig fraværsføring. Noen har også tatt i bruk vurderingsmodulen som er tilknyttet Skolearena. Henstillingen til kollegiet om å ta i bruk vurderingsmodulen i Skolearena har stått sentralt i forhold til å dokumentere og styrke vurderingspraksisen på skolen. Ettersom elevenes digitale verden er sterkt voksende og informasjonsmengden er enorm, er det en utfordring for skolen å lage en god infrastruktur og gode logiske oppsett på informasjon ut til elevene. For å gjøre tilgjengeligheten til informasjon og logikken tilknyttet fagrelatert informasjon i mapper på it s learning bedre, bør det vurderes å legge enda større vekt på å utarbeide en helhetlig struktur på innhold og oppbygning av mappene på it s learning. Dette er spesielt viktig innen fag på yrkesfag der flere ulike lærere er inne og underviser i samme fag. For å lette tilgangen for lærerne til skolens bibliotek av gamle VHS og DVDer ønsker man å digitalisere disse slik at de kan legges lokalt på en server på skolen. Der kan de lett søkes opp og brukes i undervisningen. Fagspesifikk programvare Skolen har i tillegg til standard programvare som følger våre bærbare maskiner ulik fagspesifikk programvare. Dette gjelder spesielt i forhold til flyfag, i realfag og elektrofag, samt teknikk og industriell produksjon. 5

7 6. Pedagogisk bruk av IKT Utfordringen for Sola vgs, som for mange andre skoler, er at den digitale infrastrukturen er på plass, lærerne og elevene har sine bærbare maskiner, det trådløse nettet er bra men, skolen jobber med å finne gode pedagogiske måter å ta i bruk den nye teknologien på. Det har vist seg at lærere mangler kunnskap om hvordan den nye teknologien kan anvendes på en pedagogisk måte, noe som ender opp i at gamle metoder videreføres med ny teknologi. Det pedagogiske personalet på Sola her en sunn skepsis til, samt gode kritiske refleksjoner omkring mulighetene og begrensningene i den nye teknologien. Dette ønsker skolen å bruke som en styrke i møte med den nye teknologien. Gjennom kursing tilknyttet IKT og diskusjoner og erfaringsutveksling i faggrupper forventes det at lærerne på skolen tar i bruk det beste fra den nye digitale verden og implementerer dette i sin undervisning. Skolen ønsker å stimulere til at det foregår en kontinuerlig evaluering og diskusjon omkring programmer og pedagogikk som tas i bruk i møte med den nye teknologien. Digitale læringsressurser Antall nettsteder som tilbyr digitale læringsressurser har de siste årene økt betraktelig og forventes å øke i årene som kommer. Kvaliteten på flere av disse sidene viser seg nå etter hvert å holde et så høyt nivå at de innholdsmessig kan erstatte lærebøker. Likevel viser det seg at både mange lærere og elever foretrekker en lærebok i faget. Skolen har i dag enkelte fag som undervises bare med bruk av digitale læringsressurser. Skolen skal se på muligheten for å drive opplæringen lærebokløst i flere fag ved å ta i bruk tilgjengelige nettbaserte ressurser som finnes i dag; f. eks: NDLA. Videre skal skolen også vurdere å ta i bruk wiki-er som læringsplattformer i fag, samt å ta i bruk en ny wiki-lignende modul som snart vil komme fra it s learning. Når det gjelder fagretta kursing, har de ulike fagforum blitt delegert myndighet til å avdekke kursbehov samt å iverksette kursing tilknyttet sitt fagområde. Flere av skolens lærere har deltatt på disse kursene, og forventes å delta på disse kommende år. Vurderingspraksis Nye eksamensformer og ny teknologi stiller nye utfordringer til vurderingspraksis og metode. Arbeid tilknyttet vurderingspraksis og vurderingskriterier er også et nasjonalt satsingsområde. Skolen ser det som nødvendig å jobbe grundig med dette området, ikke minst for å heve kompetansen tilknyttet vurdering i kollegiet slik at gjeldende vurderingspraksis blir mer i tråd med både nye eksamensformer og vår nye digitale hverdag. 6

8 modeller. Hvorvidt det er aktuelt og hensiktsmessig å gå lærebokløst i noen fag henger også sammen med valg av vurderingsmetoder. Dersom vurderingsformene fortsatt er kapittelprøver med skiftlig individuell besvarelse, må elevene fortsatt ha lærebok, ettersom mange opplever det problematisk å lese på skjerm. Således må fag som kutter ut læreboka også ta i bruk nye vurderingsmetoder og Eksempel på nye vurderingsformer kan for eksempel være bruk av mappevurdering, multiple choice-tester, deltakelse i blogging og refleksjonsnotat, wikier m.m. Tilsyn og kontroll Mange lærere har opplevd inntoget av bærbare datamaskiner som problematisk. Kampen om elevenes oppmerksomhet og fokus har blitt tøffere. Dette øker behovet for klare retningslinjer i klasserommet i forhold til bruk av PC-er. Gode retningslinjer med tydelige regler om PC-bruk i klasserommet må utarbeides. Det er viktig å trekke opp grensene mellom bruk av PC til læringsarbeid, og en bruk av PC som hører fritida til. Det finnes ulike programvarer på markedet i forhold til å kontrollere elevenes PC-er ved at lærere får screendumps av alle PC-ene i klasserommet. På Sola vgs ønsker vi i første omgang at det utarbeides gode rutiner og retningslinjer i samarbeid med elevene, før vi vurderer å ta i bruk ulike former for kontroll av denne typen. God klasseledelse der læreren framstår som en tydelig leder med autoritet, og med klare retningslinjer for bruk av PC, mener skolen vil være den mest hensiktsmessige tilnærmingen til denne utfordringen. Skolen ser det også som viktig at elevene, når de blir bedt om å ta PC-ene med på skolen, også gis anledning til å bruke den, både som notatbok og som hjelp til å øke læringsutbyttet i faget. 7. Kompetanseutvikling og ingen stod igjen - Datakortet For å sikre at alle lærerne på skolen innehar de grunnleggende digitale ferdighetene som gjør dem tryggere på å bruke IKT i sin undervisning, ønsker Sola vgs at det pedagogiske personalet skal gjennomføre noen av modulene tilknyttet datakortet. Skolen har kjøpt inn en pakke fra Datapower med de ulike modulene i datakortet. Her kan lærerne drive 7

9 selvstudium gjennom et selvforklarende og nettbasert undervisningsopplegg. Sola vgs skal også gjennom en prosess for å sertifisere seg som testsenter tilknyttet datakortet. Skolen vurderer ikke alle modulene som like relevante, men ønsker at alle lærerne skal gjennomføre minimum fire moduler. Disse modulene er: Grunnleggende ITforståelse, PowerPoint2003 Grunnleggende, Word 2003 Grunnleggende, samt deler av modulen Internet Explorer 7 og Outlook 2003 NO. Ettersom skolen ikke bruker Outlook som mailsystem, men GroupWise, finner vi det lite hensiktsmessig å kurse hele denne modulen. De andre modulene tilknyttet datakortet er: Access 2003 NO, Windows SP Pro NO og Excel 2003 Grunnleggende. Det kan være aktuelt å tilby lærere som har realfag eller yrkesfag der Excel inngår, samt lærere på økonomiske fag, å ta modulen tilknyttet Excel. Tilbudet om Excel-modulen vil ellers være for dem som måtte ønske. Skolen har som mål at i løpet av perioden frem til våren 2012 skal 80 prosent av skolens personale ha gjennomført fire moduler tilknyttet datakortet, i praksis vil det da si ca 3,5 modul. Hvordan evt. testing tilknyttet til Internet Explorer 7 skal foregå er ennå uklart. Tilbudet om opplæring og sertifisering i moduler av datakortet gjelder alle skolens ansatte. Digitale spydspisser Sola vgs ser det som viktig at også de digitalt innfødte, sitt lave antall tatt i betraktning, gis mulighet til å videreutvikle sine digitale ferdigheter og sin pedagogiske bruk av IKT. Skolen ønsker derfor å opprette en slik gruppe, og prioritere denne spesielt i forhold til etter- og videreutdanning. De digitale spydspissenes rolle inernt på skolen vil være å inspirere, veilede og om nødvendig bistå med kursing av kollegiet. Skolen ser for seg at denne gruppen kan gis ressurser og muligheter til å teste ut programmer som kan ta opp deler av undervisningen, og legge disse snuttene ut som podcaster til elevene. Skolen ønsker også at disse lærerne aktivt skal teste ut og ta i bruk sosiale nettsamfunn, for eksempel: og teste ut i hvilken grad denne typen ressurs kan gi nyttige tips til god pedagogisk bruk av IKT. Det er ønskelig at de digitale spydspissene er tilknyttet ulike avdelinger på skolen. Mitt digitale vindu Skolen startet høsten 2008 opp en møteplass ved navnet Mitt digitale vindu. På disse møtene har ulike pedagogiske tips tilknyttet IKT, samt ulik programvare, verktøy og framgangsmåter blitt presentert. Denne møtearenaen er vært frivillig og legges til torsdager fra kl

10 Minimumsstandard En lærer på Sola vgs skal innenfor IKT minimum kunne: - beherske den fysiske bruken av en datamaskin, kjenne funksjonen til alle knapper, hvordan maskinen skal behandles, transporteres og lades. - starte programmer, åpne og lagre filer, avslutte programmer på en korrekt måte. - kople opp datamaskinen til projektor i klasserommet. - beherske programmene word, powerpoint og endre størrelse på bildefiler. - kunne sende mail med vedlegg. - benytte operativsystemet til filbehandling, sletting av filer og lagring av filer på rett sted. - kunne bruke it s learning som læringsplattform, legge til oppslag i faget, legge ut filer, linker og notater, beherske karakterboken samt sende meldinger via it s learning. - kunne bruke skolearena i forhold til fraværsføring, føring av karakterer, samt kunne ha oversikt over fravær i elevgrupper og endre egne personopplysninger. - kunne ta i bruk digitale læringsressurser tilknyttet eget fagområde. Kompetansehevningsplan for lærere på Sola vgs Tidspunkt Emne Tiltak Målgruppe Ansvar August Samlings nytilsatte 1-2 økter Nytilsatte Sigurd/Roar Innføring i it s learning, skolearena m.m. Løpende Datakortet Orientering og Alle lærere Roar/Erling/Sigurd (1 modul pr.semester) iverksetting av moduler Løpende NDLA støtte Rogfk støtte Faglærere Rogfk September Oktober Oktober Desember Utvelgelse av digitale spydspisser Ta i bruk avtale- og kalenderfunksjonen i GroupWise Arbeide i nettverk/ endre undervisningen Generell kompetanseheving Kursplan digitale spydspisser Kurs i utvidet ledermøte Foredrag Ingunn Kjøl Wiig, lektor Sandvika vgs Sertifisering, 1. modul av 5 lærere Ledelsen Alle lærere Alle ansatte Roar Rektor Roar/Erling 9

11 Løpende Løpende Februar IKT og nye vurderingsformer Pedagogisk bruk av IKT i undervisningen It s learning ny wiki -modul datakortet Aktuelle kurs, evt. Kursholder til skolen Kurs og workshop Ledelse og lærere Alle lærere Alle lærere Sigurd Erling Digital kompetanseplan for elever Sola vgs Nye elever på Sola vgs. skal ved skolestart på Vg1 få en innføring i bruk av It s learning, Skolearena, og gis grunnleggende ferdigheter i bruk av word og powerpoint. Elevene skal også gis en innføring i den fysiske bruken av en datamaskin, nettvett og etikk. Elevene på skolen vil også ha tilgang til datapower sitt opplæringsprogram tilknyttet de ulike modulene i datakortet. Tidspunkt Emne Tiltak Målgruppe Ansvar August/ Alle elever på Erling September Vg1 Kjartan 1 økt It s learning Skolearena Filbehandling og lagring. Ergonomi) 1 økt Nettvett og etikk Korte kurs ved skolestart for alle klasser. To og to klasser kursers i 1 økt Tre og tre klasser kurses i auditoriet i 1 økt. Oktober Word Obligatorisk kurs for alle klasser på Vg1, i studietimer evt. 1 økt. November Powerpoint, endring av bildestørrelse Obligatorisk kurs i studietimer, evt. 1 økt. Alle elever på Vg1 Alle elever på Vg1 Politiet (Sigurd) Kjartan Kjartan 8. HMS i det digitale rom Personvern Når vi snakker om å ivareta personvernet tilknyttet IKT, snakker vi i denne sammenheng om informasjonssikkerhet. Med informasjonssikkerhet menes her beskyttelse mot brudd på konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet av informasjon som behandles i et system og et nettverk. God informasjonssikkerhet forutsetter at brukere og IKT-ansatte har bevissthet om IKT-sikkerhetsspørsmål (jf. Fylkets IKTstrategi) 10

12 Etikk og nettvett Sola vgs skal være en skole der de ansatte og elevene skal gis god opplæring i nettetikk og nettvett. Mange unge viser seg å ha et relativt lite reflektert og gjennomtenkt syn på hvordan personlig informasjon gjøres tilgjengelig for hele verden via internett. Skolen vil gjennom Skolestartprogrammet for elevene ha fokus på problemstillinger tilknyttet til dette området. Elevene og de ansatte må også bevisstgjøres i bruk og nedlastning av musikk, filmer, bilder og spill fra nettet. Her bør det også kurses i forhold til opphavsrett og copyright som følger av åndsverksloven. Ergonomi Skolen trenger å bevisstgjøre både lærere og elever på riktig ergonomisk bruk av PC-er, riktig arbeidsstilling og bruk. Det bør i denne sammenheng foretas en gjennomgang av personalets arbeidsplasser slik at disse tilpasses den enkelte med tanke på å forebygge helseplager og belastningsskader. Videre bør problemstillinger tilknyttet riktig bruk av PC på dette området også inngå som en del av opplæringen tilknyttet PC-bruk for elevene. Som et ledd i å forebygge helseplager og belastningsskader for elevene gjennom uhensiktsmessige arbeidsstillinger har nå skolen gått til innkjøp av justerbare stoler på de fleste av skolens klasserom. 9. Økonomiske konsekvenser Det meste av utgiftene som kan påregnes tilknyttet SpenstIKT mangfold inngår i skoles løpende faste kostnader. Skolens digitale infrastruktur fornyes og oppgraderes jevnlig og ligger allerede inne i budsjettet. Utfallet av forsøket som nå er satt i gang når det gjelder å ta i bruk Smartboards, vil være avgjørende for om det vil påløpe ekstraordinære kostnader tilknyttet til innkjøp av flere Smartboards til skolen. Det vil kunne påregnes noen økte utgifter til økt kursvirksomhet med innhenting av eksterne foredragsholdere. Innkjøp av Datakortmodulen fra Datapower har en årlig kostnadsramme på kr. En sertifisering innenfor de ulike modulene tilknyttet datakortet vil komme i tillegg og beløpe seg til 100 kr. per sertifisering, ca kr. i året fram til våren De digitale spydspissene vil måtte kurses spesielt og evt. gis en ekstra ressurs tilknyttet oppgaven som veiledere for andre lærere. Størrelse og omfang er foreløpig usikkert. 11

13 10. Dokumentasjon og evaluering For å kunne operasjonalisere målene tilknyttet SpenstIKT mangfold har mange av målene blitt gjort så konkrete som mulig. Det er et mål at vi ved utgangen av våren 2012 skal kunne måle effekten av iverksatte tiltak blant annet i forhold til pedagogisk bruk av IKT gjennom foreliggende kompetanseplan. Det vil likevel bli foretatt årlige, mindre evalueringer underveis som skal danne grunnlag for justeringer. 12

SpenstIKT mangfold. IKT- plan for Sola videregående skole 2012-2015

SpenstIKT mangfold. IKT- plan for Sola videregående skole 2012-2015 SpenstIKT mangfold IKT- plan for Sola videregående skole 2012-2015 Innhold: 1. Innledning... 2 2. Hovedmål... 3 2.1 Delmål... 3 3. Ledelse og styring... 4 4. IKT-funksjoner... 4 5. Infrastruktur... 5 5.1

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

IKT-strategiplan for. Fræna vidaregåande skole. for perioden 2009-2011

IKT-strategiplan for. Fræna vidaregåande skole. for perioden 2009-2011 IKT-strategiplan for Fræna vidaregåande skole for perioden 2009-2011 IKT-ABC 2008 Innholdsfortegnelse 2 Innledning... 3 3 Situasjonsbeskrivelse... 4 4 Kritiske suksessfaktorer... 5 5 Visjon... 6 6 Pedagogisk

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole Presentasjon av erfaringer; utfordringer og suksessfaktorer knyttet til arbeidet med digital kompetanse ved egen skole - sett fra et skolelederperspektiv.

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

for ansatte i skolen i Levanger og Verdal

for ansatte i skolen i Levanger og Verdal Digitale ferdigheter for ansatte i skolen i Levanger og Verdal Levanger kommune og Verdal kommune 18.11.2011 rev. April 2014 IKT-plan: Strategidokument Opplæringsplan i digitale ferdigheter for elever

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 DEL 1: PEDAGOGISK DEL INNLEDNING Bakgrunn Skolesjefen oppnevnte i november 1996 et utvalg som skulle

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

Innen utgangen av september 2011 skal programmet Craza anvendes på trinn 4-10, som ledd i beslutningen om å ta i bruk flere digitale læremidler.

Innen utgangen av september 2011 skal programmet Craza anvendes på trinn 4-10, som ledd i beslutningen om å ta i bruk flere digitale læremidler. PEDAGOGISK BRUK AV IKT område: Digitale læremidler (Vi skal ta i bruk flere digitale læremidler.) Innen utgangen av september 2011 skal mediearkivet Atekst brukes på mellom og ungdomstrinn, som ledd i

Detaljer

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017 IKT-strategisk plan for Lilleaker skole for perioden 2015-2017 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 2.1 Om strategiprosessen og dokumentet... 3 3 Situasjonsbeskrivelse...

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2011

Videreutdanning RFK Våren 2011 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2011 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modulen IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

DIGITAL KOMPETANSEPLAN

DIGITAL KOMPETANSEPLAN DIGITAL KOMPETANSEPLAN Vedtatt 08.01.2009 1 1. HVEM OMHANDLER PLANEN 1.1 Planen omhandler alle som har sin arbeidsplass på Vikhammeråsen grendaskole; lærere, førstesekretær, SFO-personale og elevene, samt

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Norsk Nettskole 2009/2010

Norsk Nettskole 2009/2010 ...når fleksibilitet betyr noe der du er Norsk Nettskole 2009/2010 For ansatte i skoler og barnehager Alle kurs og studier er nettbaserte Korte kurs: Digital kompetanse Det digitale klasserommet PedIT

Detaljer

Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14

Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14 Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14 Etter- og videreutdanninger 2013-2014 Skolen er i stadig endring. Tilbudene til etter- og videreutdanning for TFK s pedagogiske personale speiler et mangfold

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover.

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover. Sammendrag SMIL-studien presenterer resultatene fra en av de største IKT-studiene gjennomført i videregående skole i Norge blant 17 529 elever og 2 524 lærere. I tillegg inngår også skoleeiersiden, skoleledersiden,

Detaljer

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 Innhold Innledning..... 3 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune. 4 Kommentarer til endringer

Detaljer

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning Etablert 1.jan 2010 Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD Sammenslåing av kompetansemiljø Tromsø VIRKEOMRÅDE Barnehage Grunnskole VGS Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning Oslo Etablert 1.jan

Detaljer

Tid for læring. Microsoft Office 2007 Windows Vista. e-læring bok

Tid for læring. Microsoft Office 2007 Windows Vista. e-læring bok Tid for læring Microsoft Office 2007 Windows Vista e-læring bok Microsoft Office 2007 Windows Vista e-læring bok Office 2007 er en ny generasjon kontorstøtte-verktøy med et helt nytt grensesnitt. Office

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Hilde Ørnes Oslo 25. mars 2009 Hvorfor er dette viktig? Bruk av IKT er viktig i høyere utdanning

Detaljer

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner 25.06.10 Innhold. Side: 1. Framside 2. Innhold 3. Oversiktsbilde over Utviklingsplanen 2010/11. (Den samme som 2009-10) 4. Tett på tidlig innsats, (videreføring fra 2009-10) 5. Tiltaksplan. 7. Digital

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

NOTODDEN VIDEREGÅENDE SKOLE

NOTODDEN VIDEREGÅENDE SKOLE Oppstart Smil(e) prosjekt Aktivitet 4.3 Digital matematikk Notodden videregående skole Skolen Notodden videregående skole er en kombinert skole (yrkesfag og studiespesialiserende). Sentralt i byen Notodden

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Med hjemmel i IKT-reglement for grunnskolene i Notodden kommune. I følge Kunnskapsløftet er det et mål at elevene etter 2. trinn

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november. IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt

Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november. IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt IT-tjenester i Østfold fylkeskommune for elever, lærlinger

Detaljer

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Elever, en klasse på 7. trinn: jenter a-g, gutter h-p, ikke oppgitt kjønn q Lærere på trinnet: 1 = kvinne 36 år, 2 = kvinne 40-årene,

Detaljer

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51 Innhold Forord................................................ 13 1. IKT i helsefaglig utdanning og praksis................... 15 IKT i et større helsefaglig felt............................. 15 Hvordan

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Fagenhet IKT Fokusområder 2012 Optimalisering Endring Visjon 2012: Bedre brukeropplevelser Support Drift AD og tjenester i elev-/adm.nettverket

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Sigdal kommune Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Prestfoss 22.6 2009 Revidert 14.6.2011 I Kunnskapsløftet er det å kunne bruke digitale verktøy en av de fem

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet Skolelederkonferansen 2012 Etablert 1. januar 2010 Sammenslåing av flere kompetansemiljø

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 01.10.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 01.10.2015 Namsos kommune Oppvekstsjefen i Namsos Saksmappe: 2015/7443-1 Saksbehandler: Knut H. Storeide Saksframlegg Prøveprosjekt med nettbrett i skolen Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

Innledning. For å medvirke til å nå disse mål, har virksomhetsplanen følgende mål:

Innledning. For å medvirke til å nå disse mål, har virksomhetsplanen følgende mål: Virksomhetsplan Skedsmo videregående skole 2014 1 Innledning. I et overordnet perspektiv handler kvalitet i skolen om at tre viktig forutsetninger må være tilstede, pedagogikk, struktur og kultur. Mens

Detaljer

IKT I SKOLEN. Sande kommunes pedagogiske handlingsplan for IKT-arbeidet i skolen 2011-2013

IKT I SKOLEN. Sande kommunes pedagogiske handlingsplan for IKT-arbeidet i skolen 2011-2013 IKT I SKOLEN Sande kommunes pedagogiske handlingsplan for IKT-arbeidet i skolen 2011-2013 Utarbeidet av IKT-rådgiver i Sande kommune i samarbeid med oppvekstsjef Anne Margrethe Lindseth og rektorene Knut

Detaljer

Digital opplæringspakke for alle elever ved VGS i BFK

Digital opplæringspakke for alle elever ved VGS i BFK Digital opplæringspakke for alle elever ved VGS i BFK - Intet mindre Digital opplæringspakke - Siv Marit Ersdal, Oppdrag fra fylkeskommunen To bibliotekarer fikk i oppdrag å lage noen kurs. De skulle være

Detaljer

Organisasjonsnivå: Re videregående skole. Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 BIBLIOTEKPLANEN 2008-2011

Organisasjonsnivå: Re videregående skole. Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 BIBLIOTEKPLANEN 2008-2011 KVALITETSSYSTEM Område: Kvalitet Kapittel: 05.03 Dokument nr: 03 Organisasjonsnivå: Re videregående skole Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 Godkjent av: Rektor BIBLIOTEKPLANEN

Detaljer

IT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I VENNESLA

IT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I VENNESLA IT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I VENNESLA 2011 2014 : Elever og ansatte i grunnskolen i Vennesla kommune skal være aktive brukere av digitale verktøy, digitale kommunikasjonsformer og digitale læringsressurser.

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

IKT-plan for Nesoddtangen skole

IKT-plan for Nesoddtangen skole IKT-plan for Nesoddtangen skole Digitale kompetansemål: Å kunne bruke digitale verktøy er: Nødvendig for å kunne mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Tiltaksplan Varden skole 2014 2015

Tiltaksplan Varden skole 2014 2015 splan Varden skole 2014 2015 KUNNSKAP OG VENNSKAP HÅND I HÅND Elevene på Varden er aktive og utvikler sin kunnskap i samhandling med andre i et stimulerende og tilrettelagt læringsmiljø. Grunnleggende

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Bibliotek i videregående skole Bibliotekmøtet, Fauske 3.6.2010

Bibliotek i videregående skole Bibliotekmøtet, Fauske 3.6.2010 Bibliotek i videregående skole Bibliotekmøtet, Fauske 3.6.2010 Merete Hassel Bibliotekfaglig ressurssenter ved Bodin Utviklingsplan, utdanningstilbud og samarbeid Korte fakta Bibliotekfaglig ressurssenter

Detaljer

-skole fra A til Å! 1

-skole fra A til Å! 1 1 -skole fra A til Å! E-skole fra A til Å! Raumyr E-skole fra A til Å skal i løpet av de neste 3 årene fremstå som en skole der elektronisk teknologi naturlig fremmer læring, motiverer elever til egeninnsats

Detaljer

Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008

Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008 Vedlegg Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008 Innhold 1. Innledning 2. Status og utfordringer 3. Visjon og målsettinger 4. Satsingsområder og tiltak 5. Økonomi/ansvarsfordeling 6. Vurdering

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 17. januar 2011 IKT-strategien følger samme inndeling som Strategisk plan for HIST. 1. UTDANNING Undervisningen er i endring. Noen utfordringer man står ovenfor:

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Studieforberedende 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag

Detaljer

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 med utgangspunkt i Strategiplanen for Lillehammerskolen 2008 2012 1 INNLEDNING BAKGRUNN Kompetanseplan for Lillehammerskolen 2009 2012 er en revidert

Detaljer

Mars 2014 : Oppsummering/status og veien videre for Win8/Touch prosjektet

Mars 2014 : Oppsummering/status og veien videre for Win8/Touch prosjektet Mars 2014 : Oppsummering/status og veien videre for Win8/Touch prosjektet SOTS sendte inn en søknad juni 2012 om muligheten for et win8/touch prosjekt ved skolen. Søknaden ble godtatt i styringsgruppen

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Kom i gang med, grunnopplæring. Lær mer om, videregående opplæring. Kom i gang med, grunnopplæring. Lær mer om, videregående opplæring

Kom i gang med, grunnopplæring. Lær mer om, videregående opplæring. Kom i gang med, grunnopplæring. Lær mer om, videregående opplæring Bøker, CD-ROM eller Online? For deg som IT-bruker utvikler vi opplæringsprodukter med høy kvalitet til gunstige priser. DataPower Learning er en av Skandinavias største leverandører av opplæringsprodukter

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Kompetanse 2015-18 Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Du kan ikke lære et menneske noe, du kan bare hjelpe det l å oppdage det i seg selv. Galileo Galilei (1564 1642) 1. Innledning... 2 2. Kompetanse...

Detaljer

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge

Detaljer

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 Innledning Skoleeier Skolens ledelse Skolens ansatte Elever Foresatte verktøy fremme informasjon og kommunikasjon verktøy fremme læring og effektivitet

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh file:///h /Konvertering%20til%20pdf/200607592_Vestfold1.htm Fra: Per Arild Nord [perno@vfk.no] Sendt: 15. januar 2007 14:32 Til: Postmottak KD Emne: Høring - forslag vedr. lovfesting av skoleeieres ansvar

Detaljer

Prinsipp for IKT- opplæringen

Prinsipp for IKT- opplæringen 1 Prinsipp for Dagens samfunn stiller krav til digitale ferdigheter hos elevene. På Eidsvåg skole ser vi det derfor som viktig at opplæringen av digitale ferdigheter følger en systematisk plan fra 1. til

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Windows server for systemansvarlige Prosjekt høsten 2007

Windows server for systemansvarlige Prosjekt høsten 2007 Innhold 1. CASE - 4 VIDEREGÅENDE SKOLER I TRONDHEIM... 2 1.1 RESYMÉ... 2 1.2 BESKRIVELSE AV SKOLENE... 2 1.3 NETTVERKSKRAV OG SIKKERHETSKRAV... 4 1.4 KOMMUNIKASJON MELLOM SKOLENE... 4 1.5 FLERE OPPLYSNINGER...

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer MÅL: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet

Detaljer

Systematisk arbeid mot frafall

Systematisk arbeid mot frafall Systematisk arbeid mot frafall Elvebakken : Sentrumsskole i Oslo Gammel skole i nytt bygg og med nytt innhold 1300 elever Kombinert skole: ST, SF, MK, EL, DH Visjon: «Noe mer» Ingen enkle løsninger.. Om

Detaljer

PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte

PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte Revidert 05.02.09 PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte Til foresatte og elever som har fått vedtak om pc som hjelpemiddel Når dere nå skal velge en pc

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer