SpenstIKT mangfold. IKT- plan for Sola videregående skole

Transkript

1 SpenstIKT mangfold IKT- plan for Sola videregående skole Innhold: 1. Innledning Hovedmål Delmål Ledelse og styring IKT-funksjoner Infrastruktur Hardware... 4 Bærbare maskiner for lærere og elever... 4 Stasjonære maskiner... 4 Trådløst nett Software... 5 LMS... 5 Fagspesifikk programvare Pedagogisk bruk av IKT... 6 Digitale læringsressurser... 6 Vurderingspraksis... 6 Tilsyn og kontroll Kompetanseutvikling... 7 og ingen stod igjen - Datakortet... 7 Digitale spydspisser... 8 Mitt digitale vindu... 8 Minimumsstandard... 9 Kompetansehevningsplan for lærere på Sola vgs... 9 Digital kompetanseplan for elever Sola vgs HMS i det digitale rom Personvern Etikk og nettvett Ergonomi Økonomiske konsekvenser Dokumentasjon og evaluering... 12

2 1. Innledning Sola videregående sitt motto er Spenstig mangfold. Dette ønsker vi skal prege skolen på alle områder også i elevenes og lærernes digitale skolehverdag. På bakgrunn av dette har dette dokumentet fått navnet SpenstIKT mangfold. Skolen ønsker å jobbe fremtidsrettet og tilpasse seg moderne pedagogisk tenkning gjennom å ta i bruk moderne teknologi. Skolen ønsker å finne gode måter å integrere ny teknologi og nye læringsprosesser med det beste fra lærernes tradisjonelle pedagogiske læringsmetoder og strategier. Norske skolemyndigheter har ambisiøse mål for bruk av IKT i skolen. I Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter med blant de grunnleggende ferdighetene i alle fag, samtidig som IKT beskrives som en forutsetning for videreutviklingen av et velferdssamfunn for alle (St.meld. nr. 17 ( )). På den andre siden høres kritiske røster fra skolefolk som melder om økende uro og manglende konsentrasjon i undervisningsrom med rik tilgang på teknologi. I dette spenningsfeltet skal skolen omsette utdanningspolitikken til god praksis, der teknologiens muligheter for økt læring utnyttes best mulig. Denne utfordringen berører hele skolen: organisering, økonomi, pedagogikk og kultur. Er det slik at mens læreren underviser som før, spiller, chatter og surfer elevene? Er vurderingsformene våre tilpasset den digitale skolen? Har vi et misforhold mellom de teknologiske mulighetene, undervisningsformene våre og elevenes forventninger? Hvor må vi tenke nytt, og hva kan vi beholde? Forskning viser at PC-er til alle og trådløst nett ikke er nok, vi må også diskutere den digitale teknologiens betydning for vårt syn på kunnskap og læring, på forholdet mellom elev og lærer og på organiseringen av elevenes læringsarbeid. Hvordan kan Sola v.g. skole utvikle en praksis som vektlegger 21st century skills som kommunikasjonsevne, kritisk tenkning og kreativ egenproduksjon i stedet for informasjonstilegnelse og reproduksjon? Hvordan kan vi samtidig hjelpe elevene til å utvikle et etisk fundament til å håndtere det digitale samfunnets muligheter og utfordringer, og til å finne sin plass som aktive deltakere i kunnskapssamfunnet? Den teknologiske utviklingen bringer med seg både muligheter og store utfordringer. Lenge har det dreid seg om infrastrukturen: maskiner og programvare, trådløse nett og breibånd. Denne er nå godt utviklet på Sola v.g. skole. En av de største utfordringene heter kompetanseheving for alle ansatte. Vi trenger å definere en minstestandard, en grunnmur som den digitale skolen skal bygges på, samtidig som de digitale spydspissene skal oppmuntres og støttes. Vi skal videreutvikle våre digitale ferdigheter og knytte dem til fag og pedagogikk, samtidig som vi skal utfordre våre mentale modeller av hva skole og undervisning er. Sola v.g. skole ønsker å være en lærende organisasjon der delekulturen mellom alle ansatte stadig kan utvikle seg, og her byr IKT på store muligheter. Digitale ferdigheter er nødvendig for at elever skal kunne fungere i en stadig mer digitalisert hverdag og kunne delta aktivt i arbeids- og samfunnslivet, og det er en forutsetning i et livslangt læringsperspektiv. Sola har som mål at elevene gjennom Web 2.0, som er den nye generasjonen nettjenester som vektlegger samarbeid og deling mellom brukerne, lærer seg å bruke såkalte social-bookmarking -tjenester, wikier (oppslagsverk der alle kan redigere), kommunikasjonsverktøy med mer. 1

3 For å nyttiggjøre seg de digitale verktøyene og de pedagogiske mulighetene som ligger i å ta i bruk de digitale verktøyene, må skolen se på organiseringen. Det innebærer en gjennomgang av alternative organiseringsmåter i forhold til skoledagen som kan gi lærere og elever bedre rammebetingelser på veien mot den digitale skolen. Det vil settes ned en ressursgruppe ved Sola v.g. skole som gjennom skolebesøk på andre videregående skoler, samt gjennom annen type informasjonsinnhenting, vil fremme forslag til hvordan skolen kan organiseres i framtiden. Rogaland fylkeskommunes IKT-strategi for perioden legger føringer for denne planen, som skal gjelde fra høsten 2009 t.o.m. våren Hovedmål Skolen skal skape et arbeidsmiljø for elever og ansatte der bruk av IKT inngår som en naturlig og selvfølgelig del av arbeidsdagen for alle. IKT skal brukes på en måte som gir økte muligheter for differensiert og tilpasset opplæring og økt faglig læringsutbytte. Gjennom systematisk kompetanseheving skal alle elever og ansatte lære å utnytte IKT på en sikker, fortrolig og kreativ måte. I den digitale kompetansen inngår ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier til læring og mestring i kunnskapsamfunnet. Gjennom foreliggende kompetanseplan skal skolens ansatte se den konkrete nytten av å bruke IKT, og takle de tekniske utfordringene ved å ta i bruk ulike dataprogram. IKT skal også brukes mer aktivt tilknyttet tilpasset opplæring som skal gis til alle elever og for elever som trenger spesiell tilrettelegging bl.a. gjennom dataprogram som MicroDaisy, Lingdys, Lingwrite m.fl. 2.1 Delmål Når SpenstIKT mangfold er gjennomført våren 2012 skal: Alle lærerne på skolen beherske den digitale minimumsstandarden Minst 80 % av lærerne skal ha gjennomført fire moduler tilknyttet Datakortet Alle skal vite hva Web 2.0 er, og denne typen nettjenester skal være tatt i bruk av minimum 30 % av lærerne Skolen skal ha kurset og dyktiggjort fem digitale spydspisser som kan fungere som motivatorer og veiledere i kollegiet Det skal være etablert et system og rutiner for kursing av elevenes digitale ferdigheter, inkludert etiske og juridiske aspekter ved bruk av IKT Skolen skal bruke digitale læringsressurser i alle fag 2

4 I fag der det finnes gode digitale læremidler som f.eks. NDLA skal denne type læringsressurs brukes som hovedlæremiddel i faget. Lærebøker vil finnes i form av klassesett. Skolen skal gå til innkjøp av 10 elektroniske tavler og kurse lærere som ønsker å ta dem i bruk 3. Ledelse og styring Ledelsen på skole skal gå foran også når det gjelder digital kompetanse og ferdigheter. Ledelsen skal ta digitalt lederskap og jobbe målrettet for å utvikle skolen slik at våre pedagoger kan dyktiggjøre sine elever til å beherske og takle den digitale framtiden gjennom å være aktive brukere av moderne og funksjonell teknologi. Ledelsen på skolen vil jobbe målrettet for å danne gode arenaer for kompetanseheving: interne og eksterne kurs, målrettet kursing mot faggrupper og avdelinger, kursing gjennom Mitt digitale vindu, Datakortet m.m. IKT vil spille en avgjørende rolle i å videreutvikle samarbeids- og delekulturen på skolen. Gjennom økt fokus på digital kompetanse og digitale ferdigheter ønsker ledelsen på Sola vgs å gå foran inn i Web 2.0 og framtidens digitale pedagogiske muligheter og metoder. Fire fra skolens ledelse har gjennom skoleåret 2008/2009 fulgt fylkets lederopplæring innen IKT. Det forventes ytterligere kursing av ledelsen ved skolen tilknyttet målene i SpenstIKT mangfold. 4. IKT-funksjoner Skolen har i dag en avdelingsleder som bl.a. er personalansvarlig for de to ansatte på IKT-avdelingen, samt har det overordnede ansvar med hensyn til skolens digitale infrastruktur. Videre har skolen en avdelingsleder som bl.a. har det overordnede ansvar for skolens pedagogiske bruk av IKT. Skolen har en ansatt som systemansvarlig for IKT i 100 % stilling. Vedkommende har ansvaret for de driftsmessige behov tilknyttet IKT som skolen har på det pedagogiske, administrative, tekniske og strategiske området. Systemansvarlige har videre ansvar for, i samarbeid med ledelsen, å definere kompetansebehov samt gjennomføre aktuelle tiltak. Skolen har også en IKT-tekniker ansatt i 100 % stilling som bistår systemansvarlig og som skal sørge for at IKT-utstyr og programvare som er i bruk på skolen til enhver tid er operative og fungerer tilfredsstillende. 3

5 For å ta hånd om projektorer, digitale videokamera og fotoapparater har skolen også en medarbeider med et funksjonstillegg som AV-ansvarlig. Skolen ser for seg at dette er en rimelig bemanning ut ifra dagens arbeidsoppgaver. Dersom skolen pålegges ytterligere arbeidsoppgaver i forbindelse med service tilknyttet elevpc-er, evt. oppgaver tilknyttet en utlånsordning forventes det at bemanningen på dette feltet må økes. 5. Infrastruktur Ved skolestart høsten 2009 vil alle elevene ha tilgang til sin egen bærbare PC. Det gjør at organiseringen av elevenes skolehverdag, kommunikasjon via it s learning, planlegging og organisering av eget arbeid kan skje i det digitale rom. Alle klasserom på skolen har nå projektorer fastmontert i taket. I tillegg er det montert høytalere i alle rom. Lærere kan koble seg opp via en dockingstasjon i alle rom. 5.1 Hardware Bærbare maskiner for lærere og elever Alle elevene på Sola vgs vil fra høsten 2009 ha egne bærbare PC-er. Alle trinn vil da være omfattet at fylket sin ordning med egne eide bærbare PC/Mac. Systemansvarlig og tekniker bistår elever med enkle problemløsninger tilknyttet maskinene. Alle de pedagogisk ansatte på skolen har egen bærbar datamaskin. Disse kan nå plasseres i dockingstasjoner i skolens klasserom. Disse maskinene oppgraderes og fornyes løpende etter behov og etter budsjettmessige føringer. Basert på forventet økning i krav til prosesskraft og ytelse på maskinene i møte med nye og mer krevende programvare vil man også kunne påregne nødvendige oppgraderinger i kommende år. Skolen eier i dag 104 bærbare pc-er. Stasjonære maskiner Skolen har i dag 290 stasjonære PCer fordelt på 12 rom, med størst tetthet på; rom 104 (Datarommet), Språklaben, Studieverkstedet på fly og på hovedskolen. Etter som nå alle elever har sin egen bærbare maskin vil behovet for disse stasjonære maskinene bli mindre, og det er naturlig å redusere antallet betydelig i løpet av planperioden. 4

6 Trådløst nett Skolen har tilgjengelig trådløst nett på nesten alle skolens områder. Nettverket har en hastighet ut fra fylket på 300 Mb. Av de 100 Mb inn til skolen er 80 Mb prioritert elevene og 20 Mb prioritert lærere. 5.2 Software LMS Sola vgs har valgt å bruke it s learning som sin Learning Management System (LMSplattform). Skolen har brukt dette siden 2002 og er godt fornøyd med funksjonalitet og bruk. Skolens personale har flere ganger blitt kurset i bruken av it s learning. Ettersom denne LMS-plattformen til stadighet utvikles og oppgraderes vil det også i framtiden være behov for kompetansehevende kurs tilknyttet it s learning. Lærere utnytter funksjonene og mulighetene som ligger i it s learning på ulike måter. Flere bruker testverktøyene og de øvrige litt mer avanserte verktøyene, mens hos andre begrenser bruken seg til enkel kommunikasjon med elever og lærere. Alle lærere bruker Skolearena til daglig fraværsføring. Noen har også tatt i bruk vurderingsmodulen som er tilknyttet Skolearena. Henstillingen til kollegiet om å ta i bruk vurderingsmodulen i Skolearena har stått sentralt i forhold til å dokumentere og styrke vurderingspraksisen på skolen. Ettersom elevenes digitale verden er sterkt voksende og informasjonsmengden er enorm, er det en utfordring for skolen å lage en god infrastruktur og gode logiske oppsett på informasjon ut til elevene. For å gjøre tilgjengeligheten til informasjon og logikken tilknyttet fagrelatert informasjon i mapper på it s learning bedre, bør det vurderes å legge enda større vekt på å utarbeide en helhetlig struktur på innhold og oppbygning av mappene på it s learning. Dette er spesielt viktig innen fag på yrkesfag der flere ulike lærere er inne og underviser i samme fag. For å lette tilgangen for lærerne til skolens bibliotek av gamle VHS og DVDer ønsker man å digitalisere disse slik at de kan legges lokalt på en server på skolen. Der kan de lett søkes opp og brukes i undervisningen. Fagspesifikk programvare Skolen har i tillegg til standard programvare som følger våre bærbare maskiner ulik fagspesifikk programvare. Dette gjelder spesielt i forhold til flyfag, i realfag og elektrofag, samt teknikk og industriell produksjon. 5

7 6. Pedagogisk bruk av IKT Utfordringen for Sola vgs, som for mange andre skoler, er at den digitale infrastrukturen er på plass, lærerne og elevene har sine bærbare maskiner, det trådløse nettet er bra men, skolen jobber med å finne gode pedagogiske måter å ta i bruk den nye teknologien på. Det har vist seg at lærere mangler kunnskap om hvordan den nye teknologien kan anvendes på en pedagogisk måte, noe som ender opp i at gamle metoder videreføres med ny teknologi. Det pedagogiske personalet på Sola her en sunn skepsis til, samt gode kritiske refleksjoner omkring mulighetene og begrensningene i den nye teknologien. Dette ønsker skolen å bruke som en styrke i møte med den nye teknologien. Gjennom kursing tilknyttet IKT og diskusjoner og erfaringsutveksling i faggrupper forventes det at lærerne på skolen tar i bruk det beste fra den nye digitale verden og implementerer dette i sin undervisning. Skolen ønsker å stimulere til at det foregår en kontinuerlig evaluering og diskusjon omkring programmer og pedagogikk som tas i bruk i møte med den nye teknologien. Digitale læringsressurser Antall nettsteder som tilbyr digitale læringsressurser har de siste årene økt betraktelig og forventes å øke i årene som kommer. Kvaliteten på flere av disse sidene viser seg nå etter hvert å holde et så høyt nivå at de innholdsmessig kan erstatte lærebøker. Likevel viser det seg at både mange lærere og elever foretrekker en lærebok i faget. Skolen har i dag enkelte fag som undervises bare med bruk av digitale læringsressurser. Skolen skal se på muligheten for å drive opplæringen lærebokløst i flere fag ved å ta i bruk tilgjengelige nettbaserte ressurser som finnes i dag; f. eks: NDLA. Videre skal skolen også vurdere å ta i bruk wiki-er som læringsplattformer i fag, samt å ta i bruk en ny wiki-lignende modul som snart vil komme fra it s learning. Når det gjelder fagretta kursing, har de ulike fagforum blitt delegert myndighet til å avdekke kursbehov samt å iverksette kursing tilknyttet sitt fagområde. Flere av skolens lærere har deltatt på disse kursene, og forventes å delta på disse kommende år. Vurderingspraksis Nye eksamensformer og ny teknologi stiller nye utfordringer til vurderingspraksis og metode. Arbeid tilknyttet vurderingspraksis og vurderingskriterier er også et nasjonalt satsingsområde. Skolen ser det som nødvendig å jobbe grundig med dette området, ikke minst for å heve kompetansen tilknyttet vurdering i kollegiet slik at gjeldende vurderingspraksis blir mer i tråd med både nye eksamensformer og vår nye digitale hverdag. 6

8 modeller. Hvorvidt det er aktuelt og hensiktsmessig å gå lærebokløst i noen fag henger også sammen med valg av vurderingsmetoder. Dersom vurderingsformene fortsatt er kapittelprøver med skiftlig individuell besvarelse, må elevene fortsatt ha lærebok, ettersom mange opplever det problematisk å lese på skjerm. Således må fag som kutter ut læreboka også ta i bruk nye vurderingsmetoder og Eksempel på nye vurderingsformer kan for eksempel være bruk av mappevurdering, multiple choice-tester, deltakelse i blogging og refleksjonsnotat, wikier m.m. Tilsyn og kontroll Mange lærere har opplevd inntoget av bærbare datamaskiner som problematisk. Kampen om elevenes oppmerksomhet og fokus har blitt tøffere. Dette øker behovet for klare retningslinjer i klasserommet i forhold til bruk av PC-er. Gode retningslinjer med tydelige regler om PC-bruk i klasserommet må utarbeides. Det er viktig å trekke opp grensene mellom bruk av PC til læringsarbeid, og en bruk av PC som hører fritida til. Det finnes ulike programvarer på markedet i forhold til å kontrollere elevenes PC-er ved at lærere får screendumps av alle PC-ene i klasserommet. På Sola vgs ønsker vi i første omgang at det utarbeides gode rutiner og retningslinjer i samarbeid med elevene, før vi vurderer å ta i bruk ulike former for kontroll av denne typen. God klasseledelse der læreren framstår som en tydelig leder med autoritet, og med klare retningslinjer for bruk av PC, mener skolen vil være den mest hensiktsmessige tilnærmingen til denne utfordringen. Skolen ser det også som viktig at elevene, når de blir bedt om å ta PC-ene med på skolen, også gis anledning til å bruke den, både som notatbok og som hjelp til å øke læringsutbyttet i faget. 7. Kompetanseutvikling og ingen stod igjen - Datakortet For å sikre at alle lærerne på skolen innehar de grunnleggende digitale ferdighetene som gjør dem tryggere på å bruke IKT i sin undervisning, ønsker Sola vgs at det pedagogiske personalet skal gjennomføre noen av modulene tilknyttet datakortet. Skolen har kjøpt inn en pakke fra Datapower med de ulike modulene i datakortet. Her kan lærerne drive 7

9 selvstudium gjennom et selvforklarende og nettbasert undervisningsopplegg. Sola vgs skal også gjennom en prosess for å sertifisere seg som testsenter tilknyttet datakortet. Skolen vurderer ikke alle modulene som like relevante, men ønsker at alle lærerne skal gjennomføre minimum fire moduler. Disse modulene er: Grunnleggende ITforståelse, PowerPoint2003 Grunnleggende, Word 2003 Grunnleggende, samt deler av modulen Internet Explorer 7 og Outlook 2003 NO. Ettersom skolen ikke bruker Outlook som mailsystem, men GroupWise, finner vi det lite hensiktsmessig å kurse hele denne modulen. De andre modulene tilknyttet datakortet er: Access 2003 NO, Windows SP Pro NO og Excel 2003 Grunnleggende. Det kan være aktuelt å tilby lærere som har realfag eller yrkesfag der Excel inngår, samt lærere på økonomiske fag, å ta modulen tilknyttet Excel. Tilbudet om Excel-modulen vil ellers være for dem som måtte ønske. Skolen har som mål at i løpet av perioden frem til våren 2012 skal 80 prosent av skolens personale ha gjennomført fire moduler tilknyttet datakortet, i praksis vil det da si ca 3,5 modul. Hvordan evt. testing tilknyttet til Internet Explorer 7 skal foregå er ennå uklart. Tilbudet om opplæring og sertifisering i moduler av datakortet gjelder alle skolens ansatte. Digitale spydspisser Sola vgs ser det som viktig at også de digitalt innfødte, sitt lave antall tatt i betraktning, gis mulighet til å videreutvikle sine digitale ferdigheter og sin pedagogiske bruk av IKT. Skolen ønsker derfor å opprette en slik gruppe, og prioritere denne spesielt i forhold til etter- og videreutdanning. De digitale spydspissenes rolle inernt på skolen vil være å inspirere, veilede og om nødvendig bistå med kursing av kollegiet. Skolen ser for seg at denne gruppen kan gis ressurser og muligheter til å teste ut programmer som kan ta opp deler av undervisningen, og legge disse snuttene ut som podcaster til elevene. Skolen ønsker også at disse lærerne aktivt skal teste ut og ta i bruk sosiale nettsamfunn, for eksempel: og teste ut i hvilken grad denne typen ressurs kan gi nyttige tips til god pedagogisk bruk av IKT. Det er ønskelig at de digitale spydspissene er tilknyttet ulike avdelinger på skolen. Mitt digitale vindu Skolen startet høsten 2008 opp en møteplass ved navnet Mitt digitale vindu. På disse møtene har ulike pedagogiske tips tilknyttet IKT, samt ulik programvare, verktøy og framgangsmåter blitt presentert. Denne møtearenaen er vært frivillig og legges til torsdager fra kl

10 Minimumsstandard En lærer på Sola vgs skal innenfor IKT minimum kunne: - beherske den fysiske bruken av en datamaskin, kjenne funksjonen til alle knapper, hvordan maskinen skal behandles, transporteres og lades. - starte programmer, åpne og lagre filer, avslutte programmer på en korrekt måte. - kople opp datamaskinen til projektor i klasserommet. - beherske programmene word, powerpoint og endre størrelse på bildefiler. - kunne sende mail med vedlegg. - benytte operativsystemet til filbehandling, sletting av filer og lagring av filer på rett sted. - kunne bruke it s learning som læringsplattform, legge til oppslag i faget, legge ut filer, linker og notater, beherske karakterboken samt sende meldinger via it s learning. - kunne bruke skolearena i forhold til fraværsføring, føring av karakterer, samt kunne ha oversikt over fravær i elevgrupper og endre egne personopplysninger. - kunne ta i bruk digitale læringsressurser tilknyttet eget fagområde. Kompetansehevningsplan for lærere på Sola vgs Tidspunkt Emne Tiltak Målgruppe Ansvar August Samlings nytilsatte 1-2 økter Nytilsatte Sigurd/Roar Innføring i it s learning, skolearena m.m. Løpende Datakortet Orientering og Alle lærere Roar/Erling/Sigurd (1 modul pr.semester) iverksetting av moduler Løpende NDLA støtte Rogfk støtte Faglærere Rogfk September Oktober Oktober Desember Utvelgelse av digitale spydspisser Ta i bruk avtale- og kalenderfunksjonen i GroupWise Arbeide i nettverk/ endre undervisningen Generell kompetanseheving Kursplan digitale spydspisser Kurs i utvidet ledermøte Foredrag Ingunn Kjøl Wiig, lektor Sandvika vgs Sertifisering, 1. modul av 5 lærere Ledelsen Alle lærere Alle ansatte Roar Rektor Roar/Erling 9

11 Løpende Løpende Februar IKT og nye vurderingsformer Pedagogisk bruk av IKT i undervisningen It s learning ny wiki -modul datakortet Aktuelle kurs, evt. Kursholder til skolen Kurs og workshop Ledelse og lærere Alle lærere Alle lærere Sigurd Erling Digital kompetanseplan for elever Sola vgs Nye elever på Sola vgs. skal ved skolestart på Vg1 få en innføring i bruk av It s learning, Skolearena, og gis grunnleggende ferdigheter i bruk av word og powerpoint. Elevene skal også gis en innføring i den fysiske bruken av en datamaskin, nettvett og etikk. Elevene på skolen vil også ha tilgang til datapower sitt opplæringsprogram tilknyttet de ulike modulene i datakortet. Tidspunkt Emne Tiltak Målgruppe Ansvar August/ Alle elever på Erling September Vg1 Kjartan 1 økt It s learning Skolearena Filbehandling og lagring. Ergonomi) 1 økt Nettvett og etikk Korte kurs ved skolestart for alle klasser. To og to klasser kursers i 1 økt Tre og tre klasser kurses i auditoriet i 1 økt. Oktober Word Obligatorisk kurs for alle klasser på Vg1, i studietimer evt. 1 økt. November Powerpoint, endring av bildestørrelse Obligatorisk kurs i studietimer, evt. 1 økt. Alle elever på Vg1 Alle elever på Vg1 Politiet (Sigurd) Kjartan Kjartan 8. HMS i det digitale rom Personvern Når vi snakker om å ivareta personvernet tilknyttet IKT, snakker vi i denne sammenheng om informasjonssikkerhet. Med informasjonssikkerhet menes her beskyttelse mot brudd på konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet av informasjon som behandles i et system og et nettverk. God informasjonssikkerhet forutsetter at brukere og IKT-ansatte har bevissthet om IKT-sikkerhetsspørsmål (jf. Fylkets IKTstrategi) 10

12 Etikk og nettvett Sola vgs skal være en skole der de ansatte og elevene skal gis god opplæring i nettetikk og nettvett. Mange unge viser seg å ha et relativt lite reflektert og gjennomtenkt syn på hvordan personlig informasjon gjøres tilgjengelig for hele verden via internett. Skolen vil gjennom Skolestartprogrammet for elevene ha fokus på problemstillinger tilknyttet til dette området. Elevene og de ansatte må også bevisstgjøres i bruk og nedlastning av musikk, filmer, bilder og spill fra nettet. Her bør det også kurses i forhold til opphavsrett og copyright som følger av åndsverksloven. Ergonomi Skolen trenger å bevisstgjøre både lærere og elever på riktig ergonomisk bruk av PC-er, riktig arbeidsstilling og bruk. Det bør i denne sammenheng foretas en gjennomgang av personalets arbeidsplasser slik at disse tilpasses den enkelte med tanke på å forebygge helseplager og belastningsskader. Videre bør problemstillinger tilknyttet riktig bruk av PC på dette området også inngå som en del av opplæringen tilknyttet PC-bruk for elevene. Som et ledd i å forebygge helseplager og belastningsskader for elevene gjennom uhensiktsmessige arbeidsstillinger har nå skolen gått til innkjøp av justerbare stoler på de fleste av skolens klasserom. 9. Økonomiske konsekvenser Det meste av utgiftene som kan påregnes tilknyttet SpenstIKT mangfold inngår i skoles løpende faste kostnader. Skolens digitale infrastruktur fornyes og oppgraderes jevnlig og ligger allerede inne i budsjettet. Utfallet av forsøket som nå er satt i gang når det gjelder å ta i bruk Smartboards, vil være avgjørende for om det vil påløpe ekstraordinære kostnader tilknyttet til innkjøp av flere Smartboards til skolen. Det vil kunne påregnes noen økte utgifter til økt kursvirksomhet med innhenting av eksterne foredragsholdere. Innkjøp av Datakortmodulen fra Datapower har en årlig kostnadsramme på kr. En sertifisering innenfor de ulike modulene tilknyttet datakortet vil komme i tillegg og beløpe seg til 100 kr. per sertifisering, ca kr. i året fram til våren De digitale spydspissene vil måtte kurses spesielt og evt. gis en ekstra ressurs tilknyttet oppgaven som veiledere for andre lærere. Størrelse og omfang er foreløpig usikkert. 11

13 10. Dokumentasjon og evaluering For å kunne operasjonalisere målene tilknyttet SpenstIKT mangfold har mange av målene blitt gjort så konkrete som mulig. Det er et mål at vi ved utgangen av våren 2012 skal kunne måle effekten av iverksatte tiltak blant annet i forhold til pedagogisk bruk av IKT gjennom foreliggende kompetanseplan. Det vil likevel bli foretatt årlige, mindre evalueringer underveis som skal danne grunnlag for justeringer. 12