MATEMATIKKPLAN FOR FRIDALEN SKOLE

Transkript

1 Elev- og læringssyn MATEMATIKKPLAN FOR FRIDALEN SKOLE Fridalen skole skal være en målrettet og inkluderende skole med rom for alle. Matematikkopplæring på Fridalen skole skal ta utgangspunkt i at elevene er forskjellige og lærer på ulike måter. Vi skal legge til rette for en opplæring som gjør at det enkelte barn tenker positivt om matematikk som fag og regning som grunnleggende ferdighet. Elever er nysgjerrige, aktive, kreative og kunnskapssøkende, og gjennom tilpasset opplæring, med fokus på å variere arbeidsmetodene i undervisningen, vil vi hjelpe elevene å videreutvikle sine evner. Grunnleggende ferdigheter er kjernen i basisopplæringen og er nødvendige forutsetninger for at elevene skal ha utbytte av undervisningen. Regning er en slik grunnleggende ferdighet som matematikkfaget har hatt ansvar for. Nå skal vi sammen, i alle fag, jobbe for gode regneferdigheter og god tallforståelse for alle elever. På samme måte som at alle lærere er leselærere, skal vi arbeide for at alle lærere skal være regnelærere. Vi skal ta utgangspunkt i det enkelte fag sin egenart og formål, og jobbe for å utvikle gode regneferdigheter. I utviklingen av matematiske ferdigheter er foreldre en viktig ressurs. Hjemmet har en avgjørende rolle for at elevene skal kunne utnytte sitt potensiale og oppnå gode resultater. Barn som kommer på skolen med allsidige, dagligdagse erfaringer og har et godt begrepsinnhold, tar lærestoffet raskere. Foreldre som aktivt støtter og viser barnet at matematikk er viktig, bidrar til at barnet får en positiv innstilling og holdning til faget. Ved enkle hverdagsaktiviteter med matematikk (spill, innkjøp, matlaging osv.) kan foreldre være med på å gi god motivasjon for arbeid i faget. Samtidig må foreldre få vite hva elevene skal lære på skolen, hvordan ulike arbeidsmåter fungerer og hvorfor de brukes. Undervisning og læring Alle elevene ved Fridalen skole skal møte en variert matematikkundervisning. Vi skal ta hensyn til at barn lærer på ulike måter og i ulikt tempo. Ved innlæring av nytt stoff, vil vi alltid bygge på elevenes forkunnskaper. Vi vil gjøre eleven bevisst på hva han/hun kan, hva de skal lære, hvordan de kan lære mer og hvorfor det er viktig å lære det. Vi er opptatte av hvordan elevene bruker sin matematiske kompetanse. Hvilke løsningsstrategier de velger når de løser forskjellige oppgaver, og hvilken begrepsforståelse de har. Elevene skal ta i bruk og videreutvikle deres matematiske begreper gjennom muntlig deltakelse i et læringsfellesskap, også kalt den matematiske samtalen. Vi skal utfordre elevene i å diskutere, utforske og argumentere for ulike matematiske resonnement. Matematikk er også en del av den digitale hverdagen. Elevene skal lære å regne på skjerm, bli kjent med programvaren Excel og utforske annen pedagogisk programvare på nett. 1

2 Hjelpemiddelkompetanse Digitale ferdigheter i faget kan være til hjelp for elevens læring. Bruk av digitale regneferdigheter skaper variasjon i undervisningen, og det er konkretiserende. Elevene kan få en umiddelbar respons på oppgaven. Når digital tavle og datamaskin skal brukes i matematikkundervisningen, er det avgjørende at læreren har kunnskaper om de ulike programvarenes bruk. På lik linje med annen matematikkundervisning er også digital regning en ferdighet elevene må trenes i å bruke. Skolen vil gi lærerne den kunnskap de trenger for å øve elevene i bruke digitalt verktøy for å fremme læringsutbytte. Vurdering Fridalen vil bruke kartlegging og vurdering av matematikkferdigheter på alle trinn. Kartlegging og vurdering er viktig og nyttig når elevenes resultater får direkte innvirkning på lærerens undervisning i klasserommet. Det å benytte seg av de data som kommer fram av kartleggingsprøver er selve tanken bak vurderingen. Vurderingen skal styrke elevens videre læring, og vil derfor ha en positiv innvirkning på den enkelte elev, uavhengig av resultatet. Fokuset ligger på etterarbeidet, ikke resultatet. Læreren må derfor bruke tid på å la resultatene påvirke morgendagens matematikkpraksis. Nye digitale kartleggingsprøver i Multi gjør rette- og oppfølgingsarbeidet til læreren enklere. Vi vil bruke mer tid på oppfølging enn retting. I oppfølgingsarbeidet er det viktig at resultatene også når fram til foreldre. En forutsetning for godt faglig skole-hjem samarbeid er at foreldre vet barnas styrker og utfordringer. Vi vil at foreldre også skal kunne ta del i oppfølgingen etter vurdering, og en hjelp til dette kan et skjema fra kartleggingsprøvene forklares og gis til foreldre. Bakgrunn for planene På alle trinn skal elevene kunne bli kjent med et spekter av matematiske ferdigheter. Vi ønsker derfor at elevene skal oppleve å bli utfordret i matematikkundervisningen, og har tatt utgangspunkt i disse kompetansene: Forståelse *Tankegangskompetanse *Resoneringskompetanse *Kommunikasjonskompetanse 2 Anvendelse *Problembehandlingskompetanse *Modelleringskompetanse Ferdighet *Representasjonskompetanse *Symbol- og formalismekompetanse

3 REGNELÆRERE I ALLE FAG Alle lærere, uansett fag eller trinn har ansvar for elevenes regneutvikling. (Bergen kommune 2012) Fag Ideer Kunnskapsløftet Samfunnsfag Naturfag Mat og Helse Engelsk Norsk Kroppsøving Måling (ml, dl, liter) Vekt (g, kg) Mengde (stor, liten, mye, lite) Brøk (pizza) Matematiske begreper Tekstoppgaver (viktig informasjon) Talleker Lengde, høyde (cm, m) Klokke og tid (sekunder, minutter) Poengleker (hoderegning) KylleRylle (se vedlegg nr ) 3

4 MATEMATIKKPLAN FOR 1. ÅRSTRINN Relevante Kompetansemål i K06 til matematikk etter 4. trinn Tall - Elevene skal kunne: Telle til 100, dele opp og bygge mengder opp til 10, sette sammen og dele opp tiergrupper Bruke tallinjen til beregninger og til å vise tallstørrelser Gjøre overslag over mengder, telle opp, sammenligne tall og uttrykke tallstørrelser på varierte måter Kjenne igjen, samtale om og videreføre strukturer i enkle tallmønster Geometri Elevene skal kunne: Kjenne igjen og beskrive trekk ved enkle to dimensjonale figurer i forbindelse med hjørne og kanter, og sortere og sette navn på figurene etter disse trekkene Lage og utforske enkle geometriske mønster og beskrive de muntlig Måling - Elevene skal kunne: Sammenligne størrelser som gjelder lengde og areal, ved hjelp av passende måleenheter Nevne dager, måneder og enkle klokkeslett Kjenne igjen de norske myntene og bruke de i kjøp og salg Statistikk - Elevene skal kunne: Samle, sortere, notere og illustrere enkle data med tellestreker, tabeller og søylediagram. Hovedmålet med matematikk på 1. årstrinn er at elevene skal forstå/kunne: Regne med både addisjon og subtraksjon i tallområdet Har fått kjennskap til tierplass og enerplass i titalssystemet.. Sentrale begreper som bør sjekkes etter 1. trinn Mål De matematiske kompetansene for 1. årstrinn Organisering/metoder: Tall: Gjenkjenne tallsymboler 0-20 Kunne telle til 100 Kunne telle baklengs fra 20-0 Gruppere mengder Addisjon opp til 20 Subtraksjon opp til 20 Titalssystemet med ener og tierplass Telle fremover og bakover Tallstafetter Talljakt Spill Tallsymboler i rekkefølge i klasserommet Tallinje i klasserommet Tom tallinje laminert ligge på gulv/henge på veggen. Tallinje/tallrekke til hver elev Bruke konkreter (som kan telles) Tallvenner Tiervenner Lekepenger Tellesanger 4

5 Geometri: Kjenne igjen og beskrive en firkant, trekant og sirkel. Utforske, beskrive og lage geometriske mønstre Måling: Kunne tid Beregne avstand Kjenne de norske pengemyntene Statistikk: Sortere etter ulike kriterier Rollelek f.eks butikklek. Finne ulike former i omgivelsene Fargelegge, klippe, lime. Lage figurer og bilder med gitte former Bygge Lage formene med kroppen Lage mønster ved å fargelegge, perle, klippe og lime. Spill Dagens dato, måned, årstid. Øve hele timer med klokken. Bingo Måle lengder ved hjelp av kroppsdeler, pinner, tau etc. Skrittlengde Tavlelinjal Leke butikk Spill og lek med penger Undersøke Tellestreker Sortere ting i klasserommet eller ting ute i naturen. Samarbeide og bli enige. Forklare hvordan man tenker ved sortering. Matematikkopplæringen på 1. årstrinn skal ta utgangspunkt i de 8 kompetansene (se generell del). Den skal: Være variert (utforskende, lekende, kreativ og problemløsende) Inneholde den matematiske samtalen Bygge på elevenes forkunnskaper Gå fra konkret til abstrakt: Konkreter halv konkreter halv abstrakt - abstrakt ( ting tegninger/bilder ikonsk symboler) Ivareta aktiviteter og ferdighetstrening Begreper som er aktuelle å kontrollere på 1.trinn Flat, spiss, hjørne, kant, side, sirkel, trekant, kvadrat, rektangel. Pluss, minus, er lik. Enerplass, tierplass. Dager, uker, måneder, årstider. 5

6 Hele timer på klokken. Rett linje, skrå linje. Kunne begrepsparene: Stor - liten, størst - minst, mange - få, flest færrest like mange, lang - kort, lengst - kortest, høy - lav, tykk - tynn, brei - smal, tung - lett, tyngst - lettest, høyre - venstre, oppe - nede, øverst nederst, før - etter. Faste aktiviteter: Matematikkdag/uke. Uteskole med vekt på matematikk. Minst 6 ganger i løpet av året. Lek og bruk av ulike spill. Åpne oppgaver. Samarbeidsaktiviteter. Smartboard og data - bruk av både lærer og elev. Mattelekse hver uke. Læreverket Multi. Foreldresamarbeid: Gjennomgang av matematikkplanen på foreldremøte ved oppstart av skoleår. Bruke kartlegging som utgangspunkt for elevens faglige utvikling i foreldresamtale på våren. Observasjon og kartlegging: Multi-prøvene. Nasjonal og lokal kartlegging. Tilbakemeldingsskjema til foresatte. MATEMATIKKPLAN FOR 2.ÅRSTRINN Relevante kompetansemål i K06 til matematikk etter 2.trinn Tall - Elevene skal kunne: Telle til 100, dele opp og bygge mengder opp til 10, sette sammen og dele opp tiergrupper Bruke tallinjen til beregninger og til å vise tallstørrelser. Gjøre overslag over mengder, telle opp, sammenligne tall og uttrykke tallstørrelser på varierte måter. Utvikle og bruke ulike regnestrategier for addisjon og subtraksjon med tosifrede tall. Doble og halvere. Kjenne igjen, samtale om og videreføre strukturer i enkle tallmønster. Geometri Elevene skal kunne: Kjenne igjen og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurer i forbindelse med hjørner, kanter og flater, og sorter og sette navn på figurene etter disse trekkene. Kjenne igjen og bruke speilsymmetri i praktiske situasjoner. Lage og utforske enkle geometriske mønster og beskrive de muntlig. Måling - Elevene skal kunne: Sammenligne størrelser som gjelder lengde og areal, ved hjelp av passende måleenheter. Kunne dager, måneder og enkle klokkeslett. Kjenne igjen de norske myntene og bruke de i kjøp og salg. Statistikk - Elevene skal kunne: Samle, sortere, notere og illustrere enkle data med tellestreker, tabeller og søylediagram. 6

7 Mål Hovedmålet med matematikk på 2.årstrinn er at elevene skal: Kunne regne både med addisjon og subtraksjon i tallområdet Forstå 10-tallsystemet ut fra ener-, tier- og hundreplass. Tall: Gjenkjenne tallsymboler Antallsspesifisering opp til 100 Gruppere mengder Addisjon opp til 100 Subtraksjon opp til 100 De matematiske kompetansene for 2.årstrinn Organisering/metoder: Tallstafetter Spill Tallinje i klasserommet Tallinjer Konkreter (som kan telles) Tiervenner Tallvenner Lekepenger Geometri: Mangekanter og sirkler Kunne tid Beregne avstand Lære cm og m Areal Måling: Statistikk: Sortere etter ulike kriterier Lage frekvenstabell Finne ulike former i omgivelsene Lage figurer med gitte former Bygge Dagens dato, måned, årstid Øve klokken - hel og halv Lengdemåling ved kast Skrittlengde Tavlelinjen Undersøkelser Tellestreker Lage søylediagram Spørreundersøkelser Tipping Matematikkopplæringen på 2.årstrinn skal ta utgangspunkt i de 8 kompetansene (se generell del). Den skal: være variert (utforskende, lekende, kreativ og problemløsende) inneholde den matematiske samtalen bygge på elevenes forkunnskaper gå fra konkret til abstrakt: Konkreter halv konkreter halv abstrakt - abstrakt ( ting tegninger/bilder ikonsk symboler) ivareta aktiviteter og ferdighetstrening Begreper som er aktuelle å kontrollere på 2.trinn 7

8 Partall/ oddetall Dobbel /halvparten Større enn / mindre enn / like mange Addere /subtrahere Symmetrisk, usymmetrisk Sirkel, kvadrat, rektangel, trekant, mangekant, Areal og omkrets Tidsbegreper- før, etter, samtidig, Faste aktiviteter: Matematikkdag/uke Uteskole med vekt på matematikk (minst 6 ganger i løpet av året) Bruk av ulike spill Grubliser Samarbeidsaktivitet Smartboard bruk av både lærer og elev Mattelekse hver uke Læreverk Foreldresamarbeid: Gjennomgang av matematikkplanen på foreldremøte ved oppstart av skoleår. Bruke kartlegging som utgangspunkt for elevens faglige utvikling i foreldresamtale på våren. Observasjon og kartlegging: Multi-prøvene. Nasjonal og lokal kartlegging. Tilbakemeldingsskjema til foresatte. 8

9 MATEMATIKKPLAN FOR 3. ÅRSTRINN Relevante kompetansemål i K06 til matematikk etter 3. trinn Tall Elevene skal kunne: Beskrive/bruke plassverdisystemet for hele tall. Lære enkle brøker. Kunne bruke desimaltall i praktiske sammenhenger. Uttrykke tallstørrelser på varierte måter. Gjøre overslag over og finne tall ved hjelp av hoderegning, telle materiell og skriftlige notat. Gjennomføre overslagsregning med enkle tall og vurdere svar. Utvikle og bruke ulike regnemetoder for addisjon og subtraksjon av flersifrede tall både i hoderegning og på papiret. Bruke den lille multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon knyttet til ulike praktiske situasjoner. Velge regneart og begrunne valget. Bruke tabellkunnskaper tilknyttet regneartene, og utnytte enkle sammenhenger mellom regneartene. Eksperimentere med, kjenne igjen, beskrive og videreføre strukturer i enkle tallmønstre. Geometri Elevene skal kunne: Kjenne igjen og beskrive trekk ved sirkler, mangekanter, kuler, sylindre og enkle polyeder. Gjenkjenne og bruke speilsymmetri og parallellforskyvning i konkrete situasjoner. Plassere og beskrive posisjoner i rutenett, på kart og i koordinatsystemer både med og uten verktøy. Måling Elevene skal kunne: Gjøre overslag over og måle lengde, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinkler. Løse praktiske oppgaver som gjelder kjøp og salg. Statistikk Elevene skal kunne: Samle, sortere, notere og illustrere data med tellestreker, tabeller og søylediagram og kommentere illustrasjonene. Lese av og skrive klokkeslett, både analogt og digitalt. Hovedmålet med matematikk på 3.årstrinn er at elevene skal forstå/kunne Å veksle mellom ti enere og en tier og mellom ti tiere og en hundrer. Multiplikasjon som gjentatt addisjon. Divisjon som gjentatt subtraksjon. De matematiske kompetansene for 3.årstrinn Mål: Organisering/metoder: Tall: Plassverdisystemet for hele tall Muntlig telling til 1000 Skrive tallsymbolene Uttrykke tallstørrelser på varierte måter Addisjon og subtraksjon av tresifrede tall Overslagsregning. Gjøre overslag og finne logiske svar. Avrunding til nærmeste tier og hundrer. Multiplikasjon som gjentatt addisjon. Den lille multiplikasjonstabellen. Tallstafetter Spill Tallinjer Konkreter (som kan telles) Tiervenner Tallvenner Leke butikk. Lekepenger. Ulike konkretiseringer av enere, tiere og hundrere. Steiner, tierstaver, hundrerflater. Kortstokk. Høyest tresifret tall o.l. 9

10 Bruke divisjon i ulike praktiske sammenhenger; målings- og delingsdivisjon. Divisjon som gjentatt subtraksjon. Lære om brøk som en del av en helhet, og fordeling i like deler; hel og halv. Geometri: Betrakte og kjenne igjen tredimensjonale former i hverdagen og omgivelsene. Lage og beskrive geometriske mønstre. Forstå enkle koordinatsystem. Måling: Vite om, og kunne bruke de mest brukte vekt-, lengde- og tidsenheter. Gjøre om fra meter til centimeter. Måling i dagligdagse situasjoner. Antall minutter i en time. Lese og skrive klokkeslett, både analogt og digitalt. Statistikk: Kunne lage og forstå søylediagram. Terningspill. Høyest sum o.l. Tellebrikker. Terninger. Cuisenaire-staver. Yatzy Tabeller Ting til å dele i grupper. Divisjonsspillet. Brøk med centikuber. Brøkspill, brøklotto, loopkort Regnefortellinger. Finne ulike former i omgivelsene Lage figurer med gitte former Bygge Konkreter terninger, centikuber, sukkerbiter, pyramider o.l. Tegne flater og finne arealet Linjal Rutenett. Plassering. Dagens dato, måned, årstid Klokkemodell. Fokus på samme klokkeslett to ganger hvert døgn. Tid i ulike praktiske situasjoner. Lage egne oppgaver- kampoppsett til fotballturnering, TVprogramoversikt Klokkedomino. Lengdemåling. Måle mindre ting og lengre avstander. Hverandres høyde. Tavlelinjal, målebånd, tommestokk Målelotto «Tusenvenner» Vekt Tallinje. Linjal. Rutepapir Fylle ut tabell og lage søylediagram. Tallveddeløpet Lage og lese av diagram Sortere legoklosser (eller lignende), telle og lage søylediagram. Matematikkopplæringen på 3.årstrinn skal ta utgangspunkt i de 8 kompetansene (se generell del). Den skal: være variert (utforskende, lekende, kreativ og problemløsende) inneholde den matematiske samtalen bygge på elevenes forkunnskaper 10

11 gå fra konkret til abstrakt: Konkreter halv konkreter halv abstrakt - abstrakt ( ting tegninger/bilder ikonsk symboler) ivareta aktiviteter og ferdighetstrening være differensiert Begreper som er aktuelle å kontrollere på 3.trinn: Symbolene for multiplikasjon og divisjon Tusenplassen Analoge og digitale klokkeslett Multiplikasjon multiplisere, subtraksjon, addisjon Standardiserte måleenheter: o l (liter), dl (desiliter) o m (meter), cm (centimeter) o (g) gram, (kg) kilogram Siffer, antall, dyrt billig, salg, produkt, faktor Klokkebegreper: o 1t = 60 min o halve timer, kvart på, kvart over Geometri: o Todimensjonal tredimensjonal o Terning, prisme, kule, sylinder, pyramide o Rett, spiss og stump vinkel o Parallell, omkrets, hjørne og kant Faste aktiviteter: Matematikkdag/uke Uteskole med vekt på matematikk Spill Grubliser Samarbeidsaktivitet Smartboard bruk av både lærer og elev Mattelekse hver uke Læreverk Foreldresamarbeid: Gjennomgang av matematikkplanen på foreldremøte ved oppstart av skoleår. Bruke kartlegging som utgangspunkt for elevens faglige utvikling i foreldresamtale på våren. Observasjon og kartlegging: Multi-prøvene. Nasjonal og lokal kartlegging. Tilbakemeldingsskjema til foresatte. 11

12 MATEMATIKKPLAN FOR 4. ÅRSTRINN Relevante kompetansemål i K06 til matematikk etter 4. trinn Tall - Elevene skal kunne: Beskrive plassverdisystemet for hele tall, bruke positive og negative hele tall, enkle brøker og desimaltall i praktiske sammenhenger, og uttrykke tallstørrelser på varierte måter. Gjøre overslag over, og finne tall ved hjelp av hoderegning, telle materiell og skriftlige notat, gjennomføre overslagsregning med enkle tall og vurdere svar. Utvikle og bruke ulike regnemetoder for addisjon og subtraksjon av flersifrede tall både i hodet og på papiret. Bruke den lille multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon knyttet til ulike praktiske situasjoner. Velge regneart og grunngi svaret, bruke tabellkunnskaper om regneartene og utnytte enkle sammenhenger mellom regneartene. Eksperimentere med, kjenne igjen, beskrive og videreføre strukturer i enkle tallmønstre. Geometri - Elevene skal kunne: Kjenne igjen og beskrive trekk ved sirkler, mangekanter, kuler, sylindre og enkle polyeder. Tegne og bygge geometriske figurer og modeller i praktiske sammenhenger, også i teknologi og design. Lage og utforske geometriske figurer og beskrive de muntlig. Plassere og beskrive posisjoner i rutenett, på kart og i koordinatsystemer både med og uten verktøy. Måling - Elevene skal kunne: Gjøre overslag over og måle lengde, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinkler. Bruke ikke-standardiserte måleenheter og forklare formålet med å standardisere måleenheter, og gjøre om mellom vanlige måleenheter. Løse praktiske oppgaver som gjelder kjøp og salg. Statistikk - Elevene skal kunne: Samle, sortere, notere og illustrere data med tellestreker, tabeller og søylediagram og kommentere illustrasjonene. Hovedmålet med matematikk på 4.årstrinn er at elevene skal forstå: Kunne bruke tallforståelsen i praktiske situasjoner ved for eksempel kjøp og salg. Eksperimentere, kjenne igjen, beskrive og videreføre strukturer og tallmønstre. Kunne beskrive ulike geometriske figurer og deres egenskaper Kunne lage og forstå søylediagram og ulike tabeller. Mål: De matematiske kompetansene for 4.årstrinn Organisering/metoder: Tall: Kjenne til plassverdisystemet opp til tusenplass Bruke positive og negative tall Bruke enkle brøker og desimaltall Mestre hoderegning Bruke overslagsregning og vurdere svar Addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon med hele tall Kjenne strategier for å løse tekstoppgaver Eksperimentere, kjenne igjen og videreføre tallmønstre og strukturer. Kjøp og salg, kiosk Ulike looper (se multi) Muntlige regnestykker Illustrere svar, uten tallsymbol Gangesanger Domino, Bingo, Yatzy o.l. Kort og terningspill Cruisenairestaver Samarbeidsoppgaver Dele regnestrategier med hverandre - 12

13 diskutere dem. Sammenligne brøk og desimaltall. Brette papir, klippe, lime for å konkretisere brøk/symmetri Magisk trekant (multi) Regnefortellinger 50-leken (kan gjøres tverrfaglig) Digitale verktøy Mattestafetter (kroppsøving) Geometri: Kjenne til tredimensjonale figurer Beskrive egenskapene til geometriske figurer Kjenne til noen enkle vinkler Forstå rutenett i kart og koordinatsystem Konstruksjon. Ulike looper (se multi) Bygge med papir/sugerør/fyrstikker Battleship - spillet Orienteringsløp (kartlesing) Begrepsbingo Samarbeidsoppgaver Konkreter Geobrett Digitale verktøy Lære å bruke linjal Måling: Bruke vekt, lengde og tidsenheter i praktiske sammenhenger Regne med måleenheter, utvide eller forminske Målesymboler Kunne bruke klokken analogt og digitalt Ulike looper (se multi) Uteskole/Kroppsøving: Finne lengder Finne mengder Øyemål kontroll Løp, hopp, kast Orientering (målestokk) Tidtaking (digitalt og analogt) Skolekjøkken Lære å bruke linjal Statistikk: Lage og forstå søylediagram og ulike tabeller Evaluerer og diskuterer produktet Ulike looper (se multi) Samarbeidsoppgaver Valg Undersøke, måle og dokumentere nedbør, temperatur o.l Analysere rutetabeller (buss,tog) Regne med tider ut fra avreise og ankomst, overganger Matematikkopplæringen på 4.årstrinn skal ta utgangspunkt i de 8 kompetansene (se generell del). Den skal: 13

14 være variert (utforskende, lekende, kreativ og problemløsende) inneholde den matematiske samtalen bygge på elevenes forkunnskaper gå fra konkret til abstrakt: Konkreter halv konkreter halv abstrakt - abstrakt ( ting tegninger/bilder ikonsk symboler) ivareta aktiviteter og ferdighetstrening Begreper som er aktuelle å kontrollere på 4.trinn Standardiserte måleenheter: o gram - hg - kg tonn o mm - cm m km o ml dl l Digital klokke Analog klokke Tusenplass Teller, nevner, brøkstrek Divisjon og multiplikasjon Todimensjonal tredimensjonal Sirkel, mangekant, kule, sylinder, polyeder, Rett, stump og spiss vinkel 90, 180, 270, 360 grader Symmetrisk, parallell Faste aktiviteter: Ukentlig trening av tekstoppgaver Matematikkdag/uke en dag i året Praktiske oppgaver, også i andre fag Uteskole tre ganger i semesteret Spill og looper Ukentlige felles grubliser på lekseplan/smartboard. Samarbeidsaktiviteter Smartboard bruk av både lærer og elev Mattelekser hver uke Multi- lærebok Foreldresamarbeid: Gjennomgang av matematikkplanen på foreldremøte ved oppstart av skoleår. Bruke kartlegging som utgangspunkt for elevens faglige utvikling i foreldresamtale på våren. Observasjon og kartlegging: Multi-prøvene. Nasjonal og lokal kartlegging. Tilbakemeldingsskjema til foresatte. 14

15 MATEMATIKKPLAN FOR 5. ÅRSTRINN Relevante kompetansemål i K06 til matematikk etter 5. trinn Tall og algebra- Elevene skal kunne: Beskrive plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og kunne plassere de på tallinjen Finne fellesnevner og utføre addisjon og subtraksjon av brøker Utvikle og bruke metoder for hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning Bruke kalkulator Stille opp og forklare beregninger og fremgangsmåter og argumentere for løsninger Utforske og beskrive strukturer og forandringer i enkle geometriske mønstre og tallmønstre Geometri Elevene skal kunne: Analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og beskrive gjenstander innenfor teknologi og dagligliv ved hjelp av geometriske begrep Beskrive og gjennomføre speiling, rotasjon og parallellforskyvning Måling - Elevene skal kunne: Velge passelige måleredskap og gjøre praktiske målinger i forbindelse med dagligliv og teknologi og vurdere resultatet ut fra presisjon og måleusikkerhet Beregne overslag og måle størrelser for lengde, areal, masse, volum, vinkel og tid og bruke tidspunkt og tidsintervaller i enkle beregninger Statistikk og sannsynlighet - Elevene skal kunne: Planlegge og samle inn data i forbindelse med observasjoner, spørreundersøkelser og eksperiment Finne median, typetall og gjennomsnitt av enkle datasett og vurdere de i forhold til hverandre Mål Hovedmålet med matematikk på 5.årstrinn er at elevene skal: Kunne benytte kalkulator knyttet til de fire regneartene. Utvikle effektive algoritmer for regning, både i hodet og på papiret. Kunne løse matematiske problem i tekstoppgaver. De matematiske kompetansene for 5.årstrinn Organisering/metoder: Tall og algebra: Regne med de fire regneartene med flersifrede tall, negative tall og desimaltall. Brøk, fellesnevner Multiplisere og dividere med 10, 100, Uttrykke formler muntlig Finne figurtall og tallrekker Enkle funksjoner Forklare hvordan man tenker når man løser et problem. Oppgaver knyttet til praktiske situasjoner. Bruke kalkulator Benytte digitale verktøy Stille opp beregninger på en måte som er forståelig for andre. Tallinje Cuisenairestaver Bingo.domino, kortspill Arbeid med papir - brette, klippe, lime, lage kunst for å konkretisere brøk. Konkreter (knapper, brikker, lakris, centicuber, legoklosser, spinner etc) ved arbeid med brøk og desimaltall. Bygge figurtall som trekanttall og firkanttall med brikker o.l. 15

16 Geometri: Vinkelsum Transformasjoner Forskyve, rotere og speile Forstørre og forminske Kunne tid Beregne avstand Lære cm og m Omkrets og areal Målestokk Måling: Statistikk og sannsynlighet: Typetall Median Regneark Kort og terningspill Lage og løse tekstoppgaver Problemløsningsoppgaver Lage kunst med geometriske former og symmetri klippe og lime farget papir forklare hvordan bildet ser ut til andre. Geometridomino Geobrett Tangramfigurer Origami - papirbretting Lage mønster med symmetri og tesselering Finne symmetri i omgivelsene Konkretisere rotasjon med f.eks. en klokke, paraply, kroppen etc. Måle og tegne vinkler med gradskive Lære å bruke linjal Oppgaver knyttet til praktiske situasjoner. Tavlelinjal, målebånd, tommestokk Øve på tideler Tippe lengde Bruke rutenett, prikkark, tau, linjal etc. til måling av lengde, omkrets og areal. Spill Tegne i målestokk forstørre/forminske. Arbeid med kart Lære å bruke linjal Undersøke og registrere Lage og lese av tabeller og søylediagram Regneark Tallinje. Måle og registrere temperatur Forbrukertest teste et produkt og finne median og typetall. Matematikkopplæringen på 5. årstrinn skal ta utgangspunkt i de 8 kompetansene (se generell del). Den skal: være variert (utforskende, lekende, kreativ og problemløsende) inneholde den matematiske samtalen bygge på elevenes forkunnskaper gå fra konkret til abstrakt: Konkreter halv konkreter halv abstrakt - abstrakt ( ting tegninger/bilder ikonsk symboler) ivareta aktiviteter og ferdighetstrening Begreper som er aktuelle å kontrollere på 5.trinn 16

17 Tidsbegreper - tideler, Analog, digital Median, typetall Vinkelsum Likeverdige brøker Aritmetisk og ikke aritmetiske tallrekker Hele tall, positive tall, negative tall og desimaltall Brøk og rest Speiling, rotasjon, parallellforskyvning. Faste aktiviteter: Matematikkdag/uke Uteskole med vekt på matematikk (minst 6 ganger i løpet av året) Bruk av ulike spill Grubliser Samarbeidsaktivitet Smartboard bruk av både lærer og elev Mattelekse hver uke Læreverk Foreldresamarbeid: Gjennomgang av matematikkplanen på foreldremøte ved oppstart av skoleår. Bruke kartlegging som utgangspunkt for elevens faglige utvikling i foreldresamtale på våren. Observasjon og kartlegging: Multi-prøvene. Nasjonal og lokal kartlegging. Tilbakemeldingsskjema til foresatte. 17

18 MATEMATIKKPLAN FOR 6. ÅRSTRINN Relevante kompetansemål i K06 til matematikk etter 6. trinn Tall og algebra - Elevene skal kunne: Beskrive plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere de på tallinjen. Finne fellesnevner og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøker. Utvikle og bruke metoder for hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning, og bruke lommeregner i beregninger. Beskrive referansesystemet og notasjonen som blir benyttet for formler i et regneark, og bruke regneark til å utføre og presentere enkle beregninger. Stille opp og forklare beregninger og framgangsmåter, og argumenterer for løsningsmetoder. Utforske og beskrive strukturer og forandringer i enkle geometriske mønster og tallmønster. Geometri - Elevene skal kunne: Analyserer egenskaper ved todimensjonale og tredimensjonale figurerer og beskrive fysiske gjenstander innenfor teknologi og dagligliv ved hjelp av geometriske begrep. Beskrive og gjennomføre speiling, rotasjon og parallellforskyvning. Bruke koordinater til å beskrive plassering og bevegelse i et koordinatsystem på papiret og digitalt. Bruke koordinater til å beregne avstander parallelt med aksene i et koordinatsystem. Måling - Elevene skal kunne: Velge passende måleredskaper og gjøre praktiske målinger i samband med dagligliv og teknologi, og vurdere resultatene ut fra presisjon og måleusikkerhet. Beregne overslag og måle størrelser for lengde, areal, masse, volum, vinkel og tid, og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle beregninger. Velge passende måleenheter og regne mellom ulike måleenheter. Forklare oppbyggingen av mål for areal og volum og beregne omkrets og areal, overflate og volum av enkle to- og tredimensjonale figurer. Statistikk og sannsynlighet - Elevene skal kunne: Planlegge og samle inn data i forbindelse med observasjoner, spørreundersøkelser og eksperiment. Representere data i tabeller og diagram som er framstilt digitalt og manuelt, og lese, tolke og vurdere hvor nyttig de er. Finne median, typetall og gjennomsnitt av enkle datasett og vurdere de i henhold til hverandre. Hovedmålet med matematikk på 6.årstrinn er at elevene skal forstå: Kunne bruke sentrale matematiske begreper for å beskrive, bevise og dokumentere. Digitale verktøy for matematikk og regneark (Excel). Hvordan en samler inn og presenterer observasjoner, spørreundersøkelser og eksperiment. Mål: De matematiske kompetansene for 6.årstrinn Organisering/metoder: Tall og algebra: Kjenne til plassverdi for desimaltall Regne med positive og negative tall, desimaltall, brøk og prosent. Finne fellesnevner og regne med brøker Trene i å utvikle gode strategier for hode- og Kjøp og salg, kiosk Ulike looper (se multi) Muntlige regnestykker Illustrere svar på ulike måter argumentere 18

19 skriftlig regning Lommeregner Bruke regneark i Excel og presentere data til andre. Argumentere for valg av strategier. Utforske geometriske mønster og tallmønster. for valg. Bingo med brøk, prosent, desimaltall osv. Kort og terningspill Cruisenairestaver Samarbeidsoppgaver Sammenligne brøk, desimaltall og prosent. Brette papir, klippe, lime for å konkretisere brøk. Regnefortellinger 50-leken (kan gjøres tverrfaglig) Innføring i Excel Andre Digitale verktøy Mattestafetter (kroppsøving) Geometri: Analyse av to- og tredimensjonale figurer. Kjenne begrep for å beskrive geometriske former. Speiling, rotasjon og parallellforskyving Beskrive bevegelse i et koordinatsystem Begrepsplakater Begrepsquiz Begrepsbingo Konstruksjon. Ulike looper (se multi) Blinde venn En tegner/bygger en form og forklarer det til en annen som ikke ser. Han tegner etter forklaring. Battleship - spillet Orienteringsløp (kartlesing) Samarbeidsoppgaver Konkreter Geobrett Digitale verktøy (GeoGebra) Lære å bruke linjal, gradskive, passer Måling: Måle og vurdere presisjon og måleusikkerhet. Beregne overslag og måle størrelser. Velge passende måleenheter i regning mellom måleenheter. Regne overflate, areal og volum av figurer. Statistikk og sannsynlighet: Planlegge og samle inn data for spørreundersøkelser og eksperiment Ulike looper (se multi) Uteskole/Kroppsøving: Måle lengder (dokumentere) Finne mengder (sammeligne) Øyemål måleusikkerhet Løp, hopp, kast Orientering (målestokk) Tidtaking (digitalt og analogt) Skolekjøkken Tegne i målestokk forstørre/forminske Spill Lære å bruke linjal Ulike looper (se multi) 19

20 Fremstill data digitalt og manuelt i tabeller eller ulike diagram. Lese, tolke og vurdere nytten av tabeller og diagram. Median, typetall og gjennomsnitt Samarbeidsoppgaver Valg Undersøkelser Word (diagrammer og tabeller) Naturfagseksperiment (tverrfaglig) Større spørreundersøkelser framstille et produkt for klassen. Analysere rutetabeller (buss,tog) Regne med tider ut fra avreise og ankomst, overganger Matematikkopplæringen på 6.årstrinn skal ta utgangspunkt i de 8 kompetansene (se generell del). Den skal: være variert (utforskende, lekende, kreativ og problemløsende) inneholde den matematiske samtalen bygge på elevenes forkunnskaper gå fra konkret til abstrakt: Konkreter halv konkreter halv abstrakt - abstrakt ( ting tegninger/bilder ikonsk symboler) ivareta aktiviteter og ferdighetstrening Begreper som er aktuelle å kontrollere på 6.trinn Fellesnevner To- og tredimensjonale figurer Diagrammer, tabeller Begreper fra Excel og Word Målestokk Masse Volum Median Typetall Gjennomsnitt Måleusikkerhet Faste aktiviteter: Beskrive en gitt geometrisk figur ved hjelp av matematiske begrep. Større gruppearbeid hvor spørreundersøkelser/eksperiment gjennomføres. Digitale ferdigheter på Excel og Word trenes månedlig. Matematikkdag/uke en dag i året Praktiske oppgaver, også i andre fag Uteskole to ganger i semesteret Spill og looper Ukentlige felles grubliser på lekseplan/smartboard. Andre samarbeidsaktiviteter Smartboard bruk av både lærer og elev Mattelekser hver uke Multi Lærebok 20