Erfaringer fra bransjerettet samarbeid om opplæring i grunnleggende ferdigheter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Erfaringer fra bransjerettet samarbeid om opplæring i grunnleggende ferdigheter"

Transkript

1 Notat 4/2012 Erfaringer fra bransjerettet samarbeid om opplæring i grunnleggende ferdigheter En evaluering av prosjekter i samarbeid med Byggnæringens Landsforening (BNL)

2 Erfaringer fra bransjerettet samarbeid om opplæring i grunnleggende ferdigheter Ørjan Lande Hansen og Tonje Fossan-Waage ISBN Vox 2012 Design: Tove Nilsen Designstudio Grafisk produksjon/trykk: 07 Gruppen AS

3 Erfaringer fra bransjerettet samarbeid om opplæring i grunnleggende ferdigheter 1 Innhold 1. Bakgrunn for samarbeidet Om undersøkelsen Om bransjen og grunnleggende ferdigheter Om framtiden Effekter Om samarbeidet Virksomhetsdefinert opplæring Avsluttende kommentarer

4 2 Erfaringer fra bransjerettet samarbeid om opplæring i grunnleggende ferdigheter 1. Bakgrunn for samarbeidet Program for Basiskompetanse i arbeidslivet ble etablert i 2006 for å delfinansiere opplæring i grunnleggende ferdigheter i ulike virksomheter. Den ønskede målgruppen for programmet er personer med lite formell utdanning. Denne målgruppen er sterkere representert i noen bransjer enn andre. Gjennom de første årene i programmet var det lite innslag av prosjekter fra bygg- og anleggsnæringen. Samtidig er dette en næring der arbeidsgiversiden i sterk grad ser behovet for en styrking av grunnleggende ferdigheter for å kunne ivareta økte krav i utførelse og dokumentasjon. For å øke kunnskapen om programmet og samtidig etablere prosjekter i næringen, ble det i 2008 inngått et samarbeid mellom Byggenæringens landsforening (BNL) og Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk. BNL er en landsforening i NHO, og er en paraplyorganisasjon for 14 bransjeforeninger i byggenæringen. Til sammen dekker BNL hele næringskjeden i bygg- og anlegg, og representerer over 4000 bedrifter og nesten ansatte. Samarbeidet har hatt tre delmål. For det første skulle det etableres forbildeprosjekter der det skulle være anledning til å prøve ut hensiktsmessige modeller for gjennomføring av opplæring i grunnleggende ferdigheter for nettopp denne næringen. Ulike næringer har forskjellige utfordringer knyttet både til innhold og mulig struktur for opplæringen. For å avdekke disse forholdene skulle næringen selv i stor grad kunne påvirke forbildeprosjektene. For det andre skulle det parallelt foregå en markedsbearbeiding i BNLs medlemsbedrifter. Utgangspunktet for dette arbeidet var en antakelse om at dersom behovet for opplæring i grunnleggende ferdigheter ble vektlagt fra egen arbeidsgiverorganisasjon, ville det skape en større bevissthet og motivasjon for å søke midler fra programmet. Målet med markedsbearbeidingen var derfor å øke den generelle innsøkningen til BKAprogrammets ordinære søknadsfrist. I den avsluttende fasen av samarbeidet har målsetningen vært å dokumentere effekter av opplæring i grunnleggende ferdigheter i byggenæringen. Som et ledd i dette har BNL foretatt en kvantitativ spørreundersøkelse rettet mot medlemsbedrifter som har deltatt i BKA-programmet mellom 2009 og Vox har gjennomført en kvalitativ undersøkelse av de fem forbildeprosjektene samarbeidet resulterte i. Dette notatet omhandler forbildeprosjektene.

5 Erfaringer fra bransjerettet samarbeid om opplæring i grunnleggende ferdigheter 3 2. Om undersøkelsen Formålet med studien er å evaluere samarbeidet mellom BNL og Vox. Evalueringen er tredelt. På et overordnet nivå søker dette notatet å identifisere bransjens behov for grunnleggende ferdigheter. Dernest er det en evaluering av de fem forbildeprosjektene samarbeidet resulterte i. Endelig evaluerer vi hvilke erfaringer Vox kan ta med seg i det videre arbeidet med kompetansemålene. Bygg- og anleggsbransjen er særdeles heterogen. Virksomhetene spenner fra enkeltmannsforetak til små og mellomstore bedrifter, så vel som større industribedrifter. Bransjen kan også deles inn i ulike håndverksretninger, fra forskalingssnekkere til logistikk og ventilasjon. Respondentene i denne undersøkelsen reflekterer bransjemangfoldet, fra blikkenslagere i små bedrifter til prosjektledere og opplæringsansvarlige innen større industribedrifter. Bransjemangfoldet gjør at det er en stor utfordring å finne felles målbare indikatorer for å vurdere om det enkelte prosjekt, og prosjektene samlet sett, kan karakteriseres som vellykkede eller ikke. For å kunne evaluere prosjektene har vi derfor valgt å se nærmere på forholdet mellom de bedriftsspesifikke behovene og knytningen til opplæring i grunnleggende ferdigheter. Denne casestudien gir ikke et totalbilde av bransjen som helhet, til det er bransjen for heterogen og utvalget for smalt. Men på bakgrunn av prosjektene som er gjennomført i samarbeid med BNL, kan vi skissere noen generelle og viktige bransjeutfordringer som knytter seg til behovet for grunnleggende ferdigheter. Fem forbildeprosjekter har blitt gjennomført. Tre av prosjektene var rettet mot ansatte i store og mellomstore industribedrifter. De to siste var kurs i grunnleggende ferdigheter rettet mot mindre bedrifter, i regi av bransjeforeninger. Det som er sammenfallende for de høyst ulike prosjektene, er knytningen mellom bedriftenes og arbeidstakernes fagbehov og koblingen til grunnleggende ferdigheter. Denne undersøkelsen baserer seg på intervjuer Vox har gjennomført med deltakere og prosjektledere. I hvert av de fem prosjektene ble det gjennomført to intervjuer med deltakere og ett intervju med prosjektlederen. I forbildeprosjektene er det brukt mer ressurser, både økonomisk og tidsmessig, enn det som er vanlig i BKA-prosjekter. Det innebærer at tilretteleggingen av kursinnhold, rekrutteringen av lærere med god bransjekunnskap samt rekrutteringen av spesifikke deltakergrupper nok har vært grun digere enn på et vanlig BKA-kurs. Disse forutsetningene bidrar trolig til mer enhetlige og målrettede kurs. Men de konkrete prosjektene blir vurdert ut fra eget ståsted og ulike forutsetninger.

6 4 Erfaringer fra bransjerettet samarbeid om opplæring i grunnleggende ferdigheter 3. Om bransjen og grunnleggende ferdigheter Bygg og anleggsbransjen er mer preget av muntlighet enn skriftlighet: «Jeg gjorde en undersøkelse [blant deltakerne fra småbedrifter] for å se hvor mange som brukte skriftlige kontrakter Det var lite bruk av det. De aller fleste hadde et kvalitetssikringssystem, men ikke alle brukte det. Det var vel ikke helt overraskende, så vårt mål var å øke graden av bruk. Vi ser at mange taper penger på at de ikke får oppdragene, eller taper penger på oppdragene de får. Har man ikke kontrakt, eller en dårlig kontrakt, så kan det være en årsak. Vi ønsket økt fokus på bruk av kontrakt, og ikke minst innholdet i kontrakten.» (Prosjektleder, bransjeforening) Selv om skriftligheten i bransjen synes lav, er bevisstheten rundt administrering og planlegging høy. Flere av respondentene kobler god framdrift og økonomisk inntjening til god planlegging. Ute på anleggsplassen handler det om å framskaffe riktig utstyr til rett tid, slik at man unngår ventetid og direkte økonomiske tap: «Det er 100 % fokus på effektivitet og framdrift, fordi det er jo der du er konkurransedyktig at du klarer å holde en god flyt på det. Stopper det opp, så begynner jo kronene å rulle unødvendig.» (Deltaker, forskalingssnekker) Bransjen er særlig eksponert for økonomiske markedskonjunkturer. I dårlige tider kan det inne bære permitteringer, mens det i gode tider kan føre til stor mangel på kvalifisert arbeidskraft. Dette bekreftes av respondentene i undersøkelsen, som ofte refererer til markedet som en uforutsigbar størrelse med en direkte innvirkning på bransje aktørene. Respondentene opplever et økende krav til dokumentasjon i bransjen. Krav til skriftlig dokumentasjon kommer som regel fra eksternt hold, det være seg nasjonale myndigheter, EU, entreprenører eller byggherrer. I privatmarkedet er kundene i mindre grad opptatt av dokumentasjon. Bygg- og anleggsbransjen er en flerkulturell arbeidsplass. En undersøkelse gjennomført av BNL i 2010, med utgangspunkt i utstedte ID-kort, viste at 24 % av medlemsbedriftenes arbeidsstokk var importert arbeidskraft. Ifølge en FAFO-rapport fra 2010 (Andersen og Jordfald, 2010) 1 bestod byggebransjen i 2008 av personer. 14 prosent av disse var av utenlandsk opprinnelse, en økning på fire prosent fra For bransjen er det derfor et økende behov for kulturell integrering generelt, og språkopplæring spesielt. Mange arbeidstakere forlater bygg- og anleggsbransjen allerede i 40-årene (Andersen og Jordfald, 2010). For å dekke etterspørselen etter arbeidskraft er det derfor viktig å beholde akkurat disse. Seniorer (+ 45 år) er et satsningsområde for bransjeforeningene. Respondentenes tilbakemelding når det gjelder behovet for, og viktigheten av, grunnleggende ferdigheter, begrunnes gjerne med det de oppfatter som et økende krav til dokumentasjon. Selv om bransjen som helhet trolig dokumenterer mer enn tidligere, dokumenterer de færreste av bransjeaktørene. Ifølge informantene er det gjerne basen på byggeplassen, og arbeidslederen i produksjonen, som både utfører og er ansvarlig for dokumentasjonen. «Det [om dokumentasjonskrav] er for å vise at de har kompetanse, og for bedriften ut mot kundene... Ja, dokumentasjon på at de kan faget sitt.» (Deltaker i administrativ stilling) Sitatet viser at dokumentasjon også kan ha funksjoner utover kvalitetssikring og framdriftsplaner. I dette tilfellet fungerer dokumentasjon som en bekreftelse for den enkelte håndverkers kompetanse. Synliggjøring av den formelle kompetansen kan også fungere som et konkurransefortrinn for virksomheten i forbindelse med anbudsrunder: «Det [kurs i grunnleggende ferdigheter] skulle lede opp mot et kompetansesertifikat som vi har. Alle ansatte har et kompetansesertifikat, det vil si at på det sertifikatet så står all kompetansen den 1 Andersen, R. K. & Jordfald, B. (2010). Arbeidstakere i byggenæringen. Hvem er de, hvor kommer de fra og hvor går de? FAFO-rapport 2010:25 Oslo: FAFO

7 Erfaringer fra bransjerettet samarbeid om opplæring i grunnleggende ferdigheter 5 enkelte har, som vi kan dokumentere Det er klart at det er veldig enkelt nå, for våre kunder å spørre «Ok, hva kan de?» Hva har du dokumentert? Og da [om en nyinngått kontrakt] stilles det krav i kontrakten om at opp til 80 prosent av alle skal ha fagbrev.» (Leder, kompetansesenter i større virksomhet) De bransjerepresentantene vi har pratet med, opplever et økt fokus på helse, miljø og sikkerhet (HMS) og bruken av kvalitetssikringssystemer. For å imøtekomme dette kreves leseferdighet, skriftlighet og datakunnskap. Flere respondenter mener dette kan være en utfordring for den klassiske og praktisk orienterte håndverkeren, som bevisst valgte bort nettopp skolebenken og grunnleggende ferdigheter for en mer praktisk håndverksskolering. «Vi har fortsatt folk som ikke tar fagbrev på grunn av dette med lese- og skrivevansker.» (Leder, kompetansesenter i større virksomhet) Sitatet viser at manglende lese- og skriveferdigheter kan være et hinder mot å ta fagbrev. Når flere av respondentene oppgir at det er et økende behov for arbeidstakere med fagbrev, innebærer det indirekte at grunnleggende ferdigheter er et viktig premiss for å oppnå dette målet. For bransjeaktørene vi har intervjuet, er det et uttalt mål å øke andelen faglærte. Men døren inn til bransjen lukkes ikke selv om man er ufaglært: «Nå fikk jeg beskjed i dag at det var en bedrift i nærområdet som skal nedbemanne, så da sendte jeg en mail med en gang om at jeg var interessert i fagbrev-folkene deres Det har vi jo for så vidt opplest og vedtatt, at vi skal både rekruttere fagarbeidere, altså med fagbrev, ellers gir vi dem fagbrevet. Men aller helst så vil vi jo gjerne rekruttere de med fagbrev.» (Personalkonsulent, produksjonsbedrift). Respondentene i små og mellomstore bedrifter kan virke særlig sårbare når medarbeidere med fagbrev slutter eller trer ut av arbeidslivet. Kravet til fagbrev eller mesterbrev gjør seg gjeldende når nye daglige ledere skal erstattes, enten det er snakk om intern eller ekstern rekruttering. I mindre bedrifter kan krav og behov, vel så gjerne som personlig motivasjon, være styrende for om en ansatt tar fagbrev: «Jeg har tenkt på å ta mesterbrev etter hvert og da. Men jeg ser det at dét tar jo litt, det krever litt tid å få gjennomført det, da Men hadde sikkert vært greit. Nå har vi en daglig leder som har mesterbrevet Ja, det er jo tidlig ennå da, men han skal sikkert pensjonere seg etter hvert, så da må vi jo ha en som har mesterbrev.» (Kursdeltaker)

8 6 Erfaringer fra bransjerettet samarbeid om opplæring i grunnleggende ferdigheter 4. Om framtiden I forbindelse med intervjuene ba vi respondentene, ved å fokusere på bransjeendringer de siste fem ti årene, om å gi oss innspill på hvilke trekk de tror vil forsterke seg fem til ti år inn i framtiden. De følgende punktene er innspill som kom fram i intervjuene: økt krav til dokumentert fagkunnskap for den enkelte medarbeider et stadig økende krav til generell dokumentasjon økt ansvar på den enkelte overfor leveransekjeden og mht kvalitet på arbeidsutføring dokumentasjon og kundetilfredshet økt spesialisering og flere nisjemarkeder økt fleksibilitet og tverrfaglighet (innen offshore) vektlegging av miljø og klima i forhold til utføring og produktutvikling et godt omdømme og gode referanser, som genererer nye jobber en holdningsendring rundt yrkesutdanning Det siste punktet, som omhandler holdninger til håndverksyrkene, var særlig viktig for prosjektledere og bransjerepresentanter. Respondentene mener den sosiale stigmatiseringen som rettes mot yrkesfaglig utdannelse, både på overliggende samfunnsnivå og konkret blant foreldre med barn på trappene til videregående utdannelse, hemmer rekrutteringen til yrkesfagene. Som en del av bransjeframtiden spurte vi også om tilfanget og kvaliteten av dagens lærlinger. Lærlingenes kompetanse kobles i stor grad til endringene som har skjedd i yrkesutdanningen som følge av Reform 94 og Kunnskapsløftet. Det må i denne forbindelse nevnes at de fleste av respondentene i undersøkelsen tilhører den gamle skolen, som var mer praktisk orientert. Dette, samt at det handler om en ny ungdomsgenerasjon, bidrar trolig til at forskjeller og kontraster forsterkes. Utdanningens fokusering på HMS og sikkerhet på arbeidsplassen oppleves som positivt. Respondentenes inntrykk er at dagens utdannelse er mer allmenndannende og teoretisk, og at lærlingene mangler en del på fagkunnskap og praktisk arbeidsutførelse. En større tverrfaglighet i undervisningen bidrar, ifølge respondentene, til at man i mindre grad spisser den yrkesfaglige kompetansen. Det at lærlingene virker mer teoretisk skolert, oppleves som positivt. Siden teori vektlegges i dagens yrkesutdanning, mener flere av respondentene at hull i grunnleggende ferdigheter burde vært fanget opp i utdannelsesløpet. Dette er skolens ansvar. I dette ligger det implisitt at kravet til grunnleggende ferdigheter i utdannelsesløpet har blitt viktigere, og at den praktiske utveien man tidligere hadde, fra skolebenken til byggeplassen, har blitt innsnevret. Den praktiske skoleringen og den gode finishen læres og perfeksjoneres når lærlingene kommer ut i bedriftene. Av den grunn er respondentene mer opptatt av personlighet enn av håndverksevner. Det at lærlingen kommer opp om morgenen til avtalt tid, og viser initiativ og interesse for faget, er avgjørende. Om det tar ett eller to år å gjøre vedkommende selvgående, oppfattes sekundært så lenge personligheten og innstillingen er riktig. «Det første året bruker vi på å lære dem [om lærlinger] å stå opp, sier jeg. Det å få dem opp og å lære seg arbeidsrutiner, arbeidsmoral og litt sånne ting. Jeg synes liksom første året går med til det.» (Deltaker, prosjektstyringskurs)

9 Erfaringer fra bransjerettet samarbeid om opplæring i grunnleggende ferdigheter 7 5. Effekter Deltakerne har, ifølge dem selv, bedret sine grunnleggende ferdigheter som følge av opplæringen. De fleste leser, skriver og regner lite i det daglige. Derfor dreier det seg nok i stor grad om å gjenoppfriske disse basiskunnskapene. «Jeg har jobbet som håndverker siden Nå har jeg begynt som prosjektleder. Jeg har hatt god erfaring med den datakunnskapen som jeg fikk i kurset For du har litt frykt for data når du ikke hadde vært borti det for mye med jobben. Men nå jobber jeg med det hver dag. Jeg har lært nye måter å bruke pc-en på. Altså, jeg har ikke brukt Excel eller Word tidligere, nå bruker jeg det.» (Deltaker i administrativ stilling) Data skiller seg ut som den ferdigheten informantene opplever størst framgang i. Det er nok også innen dette feltet at kunnskapsmangelen var størst. Skriving og regning ved bruk av data kan også gi seg utslag i at verktøyet data overskygger den faktiske regningen og skrivingen som foregår. Dette kan manifestere seg i at informantene oppgir at de har lært Word og Excel, og at programmene overskygger det faktum at det handler om skriving og regning. En annen viktig grunn til at deltakeren føler størst framgang i data, er det selvsagte; at mye av undervisningen dreier seg om bruk av data. I noen av prosjektene brukes virksomhetens egne kvalitetssikringssystemer, maler, Excel og Powerpoint. Opplæring i grunnleggende ferdigheter kan fungere som en forstudie på vei mot sertifisering og fagbrev. I et av forbildeprosjektene var en av målsetningene at BKA-kurset skulle forberede og motivere deltakerne til å ta fagbrev: «Det som var litt av målet med den gjengen som vi fikk på dette kullet, det var rett og slett at de skulle ende opp med å ta fagbrev. De fikk grundig opplæring både på data og ikke minst lese- og skriveferdigheter. Det var tre stykker som nå har avlagt og bestått fagprøven, av de som var med. Så det var et veldig vellykket kurs må man si.» (Leder, kompetansesenter i større virksomhet) Av de ti som deltok på lese- og skrivekurset, tok tre av deltakerne fagbrev i etterkant av kurset. Denne undersøkelsen fanger ikke opp eventuelt andre fagbrev tatt i etterkant av kursene, siden feltarbeidet ble gjennomført rett i etterkant av kursslutt. De andre kursene har heller ikke hatt et eksplisitt mål om fagbrev. Selv om vi ikke kan vise til at flere av deltakerne har påbegynt ny opplæring, så er flere av deltakerne mer motivert for læring. En av deltakerne med minoritetsspråklig bakgrunn fortalte at han gjennom kurset hadde opparbeidet seg de grunnleggende ferdighetene som var nødvendige for å kunne gjennomføre et planlagt fagbrev. Andre minoritetsspråklige kursdeltakere meddelte at språklig framgang, skriftlig som muntlig, skapte en bedre sosial ramme på arbeidsplassen. Selve kurset gav dem en mer helhetlig forståelse av produksjonen, konkrete sikkerhetsrisikoer i arbeidshverdagen, samt innhold og mening i faguttrykk. Den sosiale rammen som følge av kurs utenfor arbeidsplassen, gjorde at deltakerne opplevde kursene som sosiale. Aktiv deltakelse og økende grad av muntlig kommunikasjon bidro, ifølge prosjektlederne og deltakere, til økt selvtillit og mestring: «Jeg synes nesten det gikk mer på å bygge opp selvtilliten til de som var på kurset. Det var flere av dem som kanskje hadde litt dårlig selvtillit fra før, med det å ta ordet og å få gjennomslag for ting på byggeplassen.» (Deltaker, prosjektstyringskurs) Når det gjelder bedriftsinterne kurs, er tilbakemeldingen at opplæringen, som en bieffekt, har bidratt til større innsikt i deltakernes styrker og svakheter. Denne formen for ressurskartlegging har i en av virksomhetene ført til jobbmobilitet og nye arbeidsoppgaver: «De åtte som var av de mest motiverte etter det første og andre kurset i grunnleggende ferdigheter, fikk muligheten til å bli mer selvgående som prosjektledere [i kvalitetssikringssystemet].» (Personalkonsulent, produksjonsbedrift)

10 8 Erfaringer fra bransjerettet samarbeid om opplæring i grunnleggende ferdigheter I den aktuelle bedriften har man gjennom personlighetstester bevisstgjort deltakeren på vedkommendes sterke og mindre sterke sider. For deltakerne har det, ifølge prosjektlederen og deltakere selv, ført til økt selvinnsikt. Deltakernes karrieremuligheter i selskapet har blitt synliggjort, og i noen tilfeller konkret endret seg. I en annen virksomhet har man rekruttert mellomledere til kurs. Målsetningen har vært å styrke skriveferdighetene slik at deltakerne kan ivareta sine administrative oppgaver på en bedre måte. Denne typen effekter viser at virksomhetsrelaterte kurs i grunnleggende ferdigheter kan være en øyeåpner for den enkelte og for bedriften. Såkalte «økonomiske» effekter, enten det er snakk om kvalitet, produktivitet eller konkrete økonomiske tall, varierer ut fra det enkelte forbildeprosjektet. Det er i utgangspunktet vanskelig å sette et tall på hva opplæringen betyr på bunnlinjen, og om det faktisk har en økonomisk oppside: Hva skyldes selve kurset, og hva skyldes eksterne faktorer? I den ene virksomheten har kurset ført til konkrete produksjonsforbedringer, som ifølge prosjektlederen innebærer en reduksjon av svinn som beløper seg til nærmere kroner på årsbasis. I dette tilfellet er det en tydelig sammenheng mellom bedrede grunnleggende ferdigheter, bruken av eget kvalitetssikringssystem og konkrete produksjonsendringer. Dette er et godt eksempel på viktig heten av å knytte virksomhetens verktøy og produksjon til opplæring i grunnleggende ferdig heter. Men om resultatet bør tilskrives et godt kvalitetssikringssystem eller den enkeltes bedrede basiskompetanse, og fordelingen mellom disse, er nær sagt umulig. Det man derimot kan trekke ut av dette, er at samspillet har gitt en positiv økonomisk effekt. En annen tilbakemelding som viser en konkret sammenheng mellom økt skriftlighet og potensiell økonomisk inntjening, handler om bruk av kontrakter: «Mot slutten av kurset sendte jeg ut en undersøkelse til lederne som var med. De svarte alle at de hatt tatt i bruk skriftlighet mer, både kontrakter og kvalitetssikringssystem. De hadde enten fått det på plass eller videreutviklet det de hadde. Jeg håper dette minker konfliktsituasjonen og øker inntjeningen.» (Prosjektleder, bransjeforening). Målgruppen i dette prosjektet var små bedrifter hvor manglende skriftlighet, både med hensyn til kontrakter og administrering, får økonomiske følger i det daglige. Økt skriftlighet kan i disse tilfellene innebære en økonomisk gevinst på sikt. Når kursene har medført bedre basiskompetanse, mer selvtillit, fagbrev og nye og bedre tilpassede arbeidsoppgaver, er det overveiende sannsynlig at dette er positivt for den enkelte og for virksomheten som helhet. Å beløpssette human kapital, og hva dette innebærer med hensyn til produksjon og selve bunnlinjen, er vanskelig. Med dette bakteppet har respondentene, når vi har spurt om kursene har ført til noe, gitt følgende tilbakemeldinger: nye produksjonsløsninger og mindre svinn nye arbeidsoppgaver og ansvarsområder nye arbeidsledere og ressurspersoner konkurransefortrinn mht. anbud økt bruk av skriftlige kontrakter økt bruk av kvalitetssikringssystemer og bedre administrering økt bevissthet rundt HMS og sikkerhet på arbeidsplassen bedre integrering og økt forståelse blant minoritetsspråklige

11 befolkningens opplevde kompetansebehov 9 6. Om samarbeidet Samarbeidet mellom Vox og BNL har vært konstruktivt og kunnskapsbringende for begge parter. BNL og bransjeforeningene har gjennom sine dedikerte medarbeidere vært en viktig døråpner og informasjonsformidler mot bygg- og anleggsbransjen. Deres bransjekunnskap og kontaktnett mot virksomhetene har vært avgjørende for gjennomføringen av de fem forbildeprosjektene. Prosjektene har bidratt til at Vox har nådd ut til en målgruppe som trolig ikke ville tegnet seg på kurs, fordi grunnleggende ferdigheter ikke oppleves som prekært i jobbøyemed. Virksomhetenes involvering har aktualisert behovet for grunnleggende ferdigheter ved konkret å knytte disse til bedriftsbehov som helhet og i forhold til kursdeltakers arbeidsoppgaver. Når bedrifter og bransjeforeninger har gjennomført nye kursrunder, har nye deltakere strømmet til. Særlig kurs i regi av bransjeforeningene har blitt fullbooket. Dette tilsier at kursene både har vært kvalitativt gode og matnyttige. Gode erfaringer fra de første kursene har hatt en smitteeffekt på andre aktører i bransjen, og aktualisert behovet for grunnleggende ferdigheter. Bransjeorganisasjonene har vært et nytt og viktig bindeledd mellom Vox og virksomhetene. Deres direkte dialog med bedriftene, bistand i forbindelse med søknadsskriving til Vox, og det å skape relevans mellom bedriftsspesifikke behov og behovet for grunnleggende ferdigheter har vært av stor betydning. Dette har skapt den nødvendige motiva sjonen som kreves for å gjennomføre kurs. Ikke minst fordi opplæring er ressurskrevende for virksom hetene. Det å ta ansatte ut av arbeid, spesielt for småbedriftene, påvirker inntjeningen på kort sikt. Bransjeforeningene har vært en viktig medspiller i koblingen mellom tilbyder og virksomhet. Det å finne en lærer/veileder med god kjennskap til bransjen, i tillegg til pedagogisk kompetanse, har vært en prioritert oppgave. Tilbakemeldingene fra deltakerne tyder på at veilederne snakket bransjespråket og kjente bransjen. Dette bidro til å skape en god forbindelse mellom grunnleggende ferdigheter og deltakernes arbeidshverdag. Prosjektlederne mener tilskuddet fra Vox har vært avgjørende for selve gjennomføringen. Medar beideropplæring er ressurskrevende for bedriftene. Det å ta ansatte ut av produksjon, og å erstatte disse med vikarer, er en utgiftspost. Dette kan ha en direkte negativ påvirkning på produktiviteten, samt føre til slitasje på den resterende arbeidsstokken. Det økonomiske tilskuddet fra Vox har vært viktig. Men et kanskje enda viktigere premiss for gjennomføringen er den nytteverdien deltakere og virksomheter tillegger opplæringen. Den sterke koblingen mellom virksomhetsbehov og grunnleggende ferdigheter som kjennetegner de fem forbildeprosjektene, bidrar til å synliggjøre denne nytteverdien.

12 10 Erfaringer fra bransjerettet samarbeid om opplæring i grunnleggende ferdigheter 7. Virksomhetsdefinert opplæring De fem prosjektene som inngår i bransjesamarbeidet, kan karakteriseres som en «nedenfra og opp»-modell, hvor bedriftenes konkrete utfordringer og systemverktøy har vært styrende. Virksomhetens kompetansebehov har vært styrende for kursinnhold og målgruppen av deltakere. Den enkelte bedriftens kvalitetssikringssystem, kontrakts maler, konkrete produksjonsutfordringer, HMS og sikkerhet er eksempler på kursenes virksomhetsnære utgangspunkt. På bakgrunn av dette har grunnleggende ferdigheter blir kanalisert inn i kursene, og ikke motsatt. Gjennom samarbeidet med BNL har Vox nådd ut til virksomheter, bransjeforbund og tilbydere med god bransjekunnskap. Prosjekter som er gjennomført i regi av bransjeforeningene, retter seg mot småbedrifter som selv ikke har ressurser til å drive opplæring. Prosjektstyring, administreringsrutiner og kontraktsforhold er et generelt bransjebehov som særlig gjelder denne målgruppen. I prosjekter som er mer bedriftsinterne, har den opplæringsansvarlige i virksomheten, i samarbeid med bransjeorganisasjonen og tilbyderen, lagd et kurs opplegg som kombinerer virksomhetens helhetsbehov med deltakernes arbeidsoppgaver. «Det er ingen som har følt at de har vært på et norskkurs eller et mattekurs, for de har sett den direkte bruken av beregningene som de måtte gjøre. Og det føler jeg er litt av nøkkelen for å motivere deltakerne til å komme på kurs, og til å være med på hele kurset. De må kjenne seg igjen i noe av det de driver med til daglig. For det som jeg sier, vi skal jo ikke glemme at arbeidstakerne eller kursdeltakerne er vant til å jobbe ute, fysisk arbeid i alt slags vær. De er ikke vant til å sitte stille på skolebenken en hel dag, og man må ta en del hensyn.» (Prosjektleder, bransjeforening) Felles for forbildeprosjektene er at man i større grad enn tidligere har tatt utgangspunkt i arbeidshverdagen og konkrete arbeidsoppgaver. Virksomhetene har selv vært med på å definere sine behov. Tilbydere, og veiledere med god bransjeerfaring har formidlet dette til deltakerne på en god og forståelig måte. Samspillet mellom virksomhet og tilbyder har formet undervisningsopplegget, og forsterket relevansen for grunnleggende ferdigheter som en del av arbeids hverdagen. Grunnleggende ferdigheter har fungert som et hjelpemiddel for å bedre jobbutførelsen, mer enn å være et mål i seg selv. Effektene av dette, ifølge deltakerne og prosjektlederne, er at undervisningen og kursinnholdet treffer den enkelte målgruppen både teoretisk og praktisk. Å skreddersy et kursopplegg med utgangspunkt i den enkelte virksomhet er mer ressurskrevende enn et standardisert kurs rettet mot en stor yrkesgruppe. Men det synes som om det fører til kvalitativt gode kurs som kan forene styrking av den enkeltes basiskompetanse med bedriftsøkonomiske gevinster. En opplæringsmodell som tar utgangspunkt virksom heten selv, kanalisert gjennom bransjerettede til bydere, er et utviklingsarbeid Vox bør vurdere. Samarbeidet med bygg- og anleggsbransjen har gitt gode erfaringer man kan bygge videre på.

13 Erfaringer fra bransjerettet samarbeid om opplæring i grunnleggende ferdigheter Avsluttende kommentarer Vox erfaring med samarbeidet med BNL viser betydningen av å bruke bransjeorganisasjoner aktivt som en døråpner og ressurs for å nå ut til viktige målgrupper i BKA-programmet. Gjennom prosjektperioden har etablerte prosjekter i byggog anleggsnæringen økt betraktelig. Samtidig har forbildeprosjektene gitt verdifull erfaring i forhold til hvordan BKA opplæring bør tilrettelegges og organiseres for næringen. Ett av målene med samarbeidet er å dokumentere effekter av opplæringen. I tillegg til denne casestudien har BNL gjennomført en kvantitativ undersøkelse rettet mot aktuelle medlemsbedrifter. Den viser at behovet for grunnleggende ferdigheter i bransjen er betydelig. Det rapporteres at læringseffektene i de gjennomførte kursene er meget gode. Bransjen opplever et stadig økende krav til dokumentasjon, og bedre lese- og skriveferdigheter gjennom BKA opplæring passer i så måte meget godt. Vox har erfart at samarbeid med bestemte aktører kan være meget hensiktsmessig for å ivareta konkrete utfordringer og problemstillinger i BKA programmet.

14 Karl Johansgt. 7, Postboks 236 Sentrum, 0103 Oslo Telefon: , Telefaks:

Notat 13/2014. Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) en oppsummering av dokumenterte effekter

Notat 13/2014. Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) en oppsummering av dokumenterte effekter BASISKOMPETANSE I ARBEIDSLIVET (BKA) EN OPPSUMMERING AV DOKUMENTERTE EFFEKTER 1 Notat 13/2014 Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) en oppsummering av dokumenterte effekter Basiskompetanse i arbeidslivet

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

BKA-programmet. Utlysningen for 2013

BKA-programmet. Utlysningen for 2013 BKA-programmet Utlysningen for 2013 Høsten 2012 Om Vox Vox er et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med særlig vekt på voksnes læring. Vi skal bidra til økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

Detaljer

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN:

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet?

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Konferens om utbildning, arbetsliv och välbefinnande 16.10.2007, Esbo, Finland v/ Bjørg Ilebekk, Vox Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Deltagende bransjeorganisasjoner: Fylker: Gjennomføringsperiode: Antall utsendte: Antall respondenter: Svarprosent:

Deltagende bransjeorganisasjoner: Fylker: Gjennomføringsperiode: Antall utsendte: Antall respondenter: Svarprosent: Bedriftsundersøkelse Kompetansebehov innen prosjekt- og byggeplassledelse Prosjekt «Yrkeshøyskolen øst» Deltagende bransjeorganisasjoner: NELFO, EBA, Rørentreprenørene Fylker: Oppland, Hedmark, Akershus,

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM Utkast til LEDERUTVIKLINGSPROGRAM for Introduksjon 3 Bakgrunn og tema 3 Metode og tilnærming 3 Gjennomføringsplan 4 Ressurspersoner 8 Vilkår og betingelser 8 3015 DRAMMEN Tlf. +47 917 21 000 2 Introduksjon

Detaljer

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Nasjonal dagskonferanse: Arbeidsdriften 15. april 2015 Seniorforsker Hege Gjertsen Bakgrunn: Vox-prosjekter i fengsel

Detaljer

Kompetansebehov og samarbeid skole-bedrift

Kompetansebehov og samarbeid skole-bedrift Kompetansebehov og samarbeid skole-bedrift Roger Taaje HR-sjef Moelven Industrier Telefon: +47 920 25 899 E-post: roger.taaje@moelven.com LinkedIn: no.linkedin.com/in/taaje - linkedin.com/company/moelven

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Læretiden i bedrift Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Kunnskapsløftet Med Kunnskapsløftet kom nye krav til skole og bedrift om innholdet i opplæringen: Nye

Detaljer

TENK FRAMTID, TENK LÆRLING

TENK FRAMTID, TENK LÆRLING FAGOPPLÆRINGEN TENK FRAMTID, TENK LÆRLING Ungdom i Akershus vil gjerne jobbe i din bedrift Slik blir du lærebedrift Framtidens fagarbeidere Lærevillige medarbeidere Nye impulser Sikre rekrutteringen LÆRLING?

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere

Detaljer

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Jørgen Leegaard direktør kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering Byggenæringens Landsforening - BNL BNL 13 bransjeforeninger Rundt 4 000 medlemsbedrifter

Detaljer

Faglig leder bør være tilstede på fagprøven, men man kan la lærlingen prøve seg som leder for sikkerhet på egen fagprøve

Faglig leder bør være tilstede på fagprøven, men man kan la lærlingen prøve seg som leder for sikkerhet på egen fagprøve Gruppeoppgaver fagprøve Oppsummering Hensikten med å drøfte temaet fagprøve var å sette i gang prosesser rundt om i selskapene og prøvenemndene for å få fokus på at fagprøvene etter kunnskapsløftet i forhold

Detaljer

Program for basiskompetanse i arbeidslivet BKA. Læringsnettverkets strategiseminar 10.juni 2010

Program for basiskompetanse i arbeidslivet BKA. Læringsnettverkets strategiseminar 10.juni 2010 Program for basiskompetanse i arbeidslivet BKA Læringsnettverkets strategiseminar 10.juni 2010 Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk er en etat under Kunnskapsdepartementet arbeider for å styrke

Detaljer

9Basiskompetanse i arbeidslivet

9Basiskompetanse i arbeidslivet VOX-SPEILET 2014 BASISKOMPETANSE I ARBEIDSLIVET (BKA) 1 kap 9 9Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) I 2013 fikk 348 prosjekter tildelt 104 millioner kroner for å gjennomføre opplæring i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Organisering av opplæring på arbeidsplassen

Organisering av opplæring på arbeidsplassen Organisering av opplæring på arbeidsplassen Organisering av opplæring på arbeidsplassen Vigdis Lahaug Vox, 2009 1 Innhold Innledning...3 Hvorfor lese- og skriveopplæring i arbeidslivet?...4 Samarbeidet

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING

EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING TILTAKSPLAN Oktober 2015 Alle skal komme trygt hjem fra byggeplassen Hvert år dør og skades arbeidstakere på norske bygge- og anleggsplasser. Derfor ble HMS-charteret

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere

Detaljer

Arbeidserfaring en ressurs for voksnes læring

Arbeidserfaring en ressurs for voksnes læring Arbeidserfaring en ressurs for voksnes læring Etterutdanningskurs i voksenpedagogikk Høst 2013 Arbeidserfaring Læring i arbeidslivet Læring i skole 1 arbeid opplæring arbeid Arbeid/språkpraksis opplæring

Detaljer

arbeidskraft på norske byggeplasser

arbeidskraft på norske byggeplasser HMS-utfordringer ved bruk av østeuropeisk arbeidskraft på norske byggeplasser Anne Mette Ødegård, Fafo, 20.10.09 Dagens tema Hva er de viktigste HMS-utfordringene ved bruk av østeuropeisk arbeidskraft?

Detaljer

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Fra Faglig råd Teknikk og industriell produksjon (TIP) SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Vi viser til brev fra Utdanningsdirektoratet (UDIR) av 30.11.11 hvor UDIR ber

Detaljer

Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne

Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-155-5 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock

Detaljer

2014 på topp i byggenæringen

2014 på topp i byggenæringen 2014 på topp i byggenæringen En samlet næring 2014 har vært et svært spennende år hvor samarbeid på tvers av næringen og organisasjoner har gitt gode resultater. Et bredt sammensatt utvalg fra næringen

Detaljer

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse?

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Kompetanse Kompetanse er formell og uformell kunnskap Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Nordnorsk arbeidsmarked Tilbud Etterspørsel Høy kompetanse Nordnorske

Detaljer

Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel

Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel Valborg Byholt, Nina Jernberg Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-157-9 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock PRAKSISNÆR

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen En tilbudsstruktur med kvalitet og relevans Anita Østro og Kjetil Tvedt Norsk Industri Utreding av ny fag- og yrkesopplæring Et innhold

Detaljer

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011 Norsk kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 1. november 211 Det er kunnskapen som er vår viktigste kapital Realkapital Nåværende og framtidig arbeidsinnsats Finanskapital Petroleumsformue

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN med fokus på trygghet og kvalitet OM Å FINNE DEN RETTE JOBBEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er ofte tidkrevende og vanskelig å lete etter jobb. Man konkurrerer med flere

Detaljer

Tverrfaglig veilederteam. inspirasjonsbrosjyre

Tverrfaglig veilederteam. inspirasjonsbrosjyre Tverrfaglig veilederteam inspirasjonsbrosjyre Tverrfaglig veilederteam er en systematisk metode for kompetanseheving av veiledere for studenter og lærlinger i helsetjenesten. Gjennom 3 enkle tiltak kan

Detaljer

Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen

Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen Nasjonalt topplederprogram Berit Kalgraff Molde, høst 2015 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven «En medarbeidersamtale (MAS) er en godt forberedt,

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Basiskompetanse i Posten og Bring. delrapport 2 om kurseffekter

Basiskompetanse i Posten og Bring. delrapport 2 om kurseffekter Basiskompetanse i Posten og Bring delrapport om kurseffekter Basiskompetanse i Posten og Bring delrapport om kurseffekter Ørjan Lande Hansen, Magnus Fodstad Larsen og Kathrine Lønvik Vox 0 ISBN: 978-8-77-80-7

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse. Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox

Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse. Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox 1 Disposisjon Kort om Vox Om grunnleggende ferdigheter Om dokumentasjon

Detaljer

«Fagbrev på jobb» Bakgrunn utvikling bærekraft veien videre

«Fagbrev på jobb» Bakgrunn utvikling bærekraft veien videre «Fagbrev på jobb» Bakgrunn utvikling bærekraft veien videre Hva ligger i prosjektet? Videregående opplæring på arbeidsplassen er et forsøksprosjekt skal få ufaglærte i omsorgs- og barne- og ungdomsarbeidersektoren

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre

Detaljer

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter 1 Forord I tildelingsbrevet for 2008 ga Kunnskapsdepartementet Vox oppgaver i tilknytning til kommunenes

Detaljer

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE GJENNOMFØRING Styringsgruppa: Lena Kilen (rektor), Monica Søhus (rektor), Bjørg Fladeby (planrådgiver), Anne Hofstad

Detaljer

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox Læringsmappe for arbeidslivet Nina Jernberg, rådgiver Vox Dagens program Arbeidsrettet norskopplæring og Læringsmappe for arbeidslivet Eksempler fra Læringsmappe for pleieassistenter Erfaringer fra utprøving

Detaljer

Fra kompetansemål til profiler for jobben. Eddie Pedersen Vox

Fra kompetansemål til profiler for jobben. Eddie Pedersen Vox Fra kompetansemål til profiler for jobben Eddie Pedersen Vox Hva er Vox Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk Basiskompetanse i arbeidslivet (Bka) 81 Millioner skal deles ut Helse og sosialtjenester

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012 Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Foto: Jo Michael NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er

Detaljer

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV 1. satsingenes effektivitet Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt

Detaljer

Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket.

Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket. Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket. Oppgavene vil være å lage en kurssplan som gir tid til gjennomføringen å informere IKT-ansvarlig

Detaljer

Vox-barometeret. Kompetanse og rekruttering i norske virksomheter

Vox-barometeret. Kompetanse og rekruttering i norske virksomheter Vox-barometeret Kompetanse og rekruttering i norske virksomheter Vox-barometer virksomheter 2009 Kompetanse og rekruttering i norske virksomheter Vox-barometer virksomheter 2009 Karl Bekkevold Irene Hilleren

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

STRATEGI 2013-2017. for Norges Byggmesterforbund og Norges Byggmesterforbunds Servicekontor

STRATEGI 2013-2017. for Norges Byggmesterforbund og Norges Byggmesterforbunds Servicekontor STRATEGI 2013-2017 for Norges Byggmesterforbund og Norges Byggmesterforbunds Servicekontor Strategi for 2013-2017 Strategien er inndelt i følgende 5 hovedområder: Visjon Kompetansenivå og krav til bedriftene

Detaljer

Kompetansekrav i asfaltbransjen Eirik Wulvik

Kompetansekrav i asfaltbransjen Eirik Wulvik Kompetansekrav i asfaltbransjen Eirik Wulvik Dagens krav/ skoletilbud Fagbrev: Lærliner (2 + 2 år) 2 år i bedrift og 2 år skole Praksis Realkompetanse (tatt ut høsten 2010) Opplæring generelt (1) Dagens

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Oppsummering av dagen

Oppsummering av dagen 1 Oppsummering av dagen Hovedbudskapet som har kommet fram gjennom denne konferansen, er at fag- og yrkesopplæringen i Norge er et veletablert og i hovedsak velfungerende system Noen (av mange) styrker

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet

Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet Fafo-seminar 7.mai 2010 Nye fag i tjenesteytende virksomhet Fagopplæring tradisjonelt i håndverksfagene,

Detaljer

VTA-seminar 19-20 mai 2009, NHO Attføringsbedriftene. Roland Mandal, Fafo Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning

VTA-seminar 19-20 mai 2009, NHO Attføringsbedriftene. Roland Mandal, Fafo Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning VTA-seminar 19-20 mai 2009, NHO Attføringsbedriftene Roland Mandal, Fafo Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning 1 Bakgrunn Gjennomført på oppdrag fra AID Hvordan går det med folk der ute? Oppfølging

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

INVITASJON TIL Å BLI MED I KVALITETSKOMMUNEPROSJEKTET

INVITASJON TIL Å BLI MED I KVALITETSKOMMUNEPROSJEKTET Saksframlegg INVITASJON TIL Å BLI MED I KVALITETSKOMMUNEPROSJEKTET Arkivsaksnr.: 07/4029 Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune ønsker å delta i kvalitetskommuneprosjektet med særlig satsing

Detaljer

ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT?

ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT? ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT? visproduksjon typografi brosjyrer magasindesign ilmproduksjon annonseutforming grafisk design trykk interaksjonsdesign bokproduksjon webdesign... da

Detaljer

Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune

Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune Eksempler på god praksis Marit Engum Hansen Hedmark Fylkeskommune Storhamar vgs. Den gode samtalen Enkeltpersoner fellesfag eller programfag Gruppesamtaler

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

En skolehverdag med læringslyst

En skolehverdag med læringslyst En skolehverdag med læringslyst Troen på enkeltmennesket Arbeidsinstituttet i Buskerud har gjennomført et treårig prosjekt med fokus på nye og mer effektive måter å forebygge frafall på, ved å skape læringsglede

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

START EGEN BEDRIFT. Bedriftsetablererkurs med veiledning. Tilrettelagt for fremmedspråklige

START EGEN BEDRIFT. Bedriftsetablererkurs med veiledning. Tilrettelagt for fremmedspråklige START EGEN BEDRIFT Bedriftsetablererkurs med veiledning Tilrettelagt for fremmedspråklige Et gratis tilbud til deg som vurderer å starte - eller nettopp har startet - egen bedrift. Påmeldingsfrist: Mandag

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Oppsummering av erfaringer fra mentorprogrammer 2014

Oppsummering av erfaringer fra mentorprogrammer 2014 Oppsummering av erfaringer fra mentorprogrammer 2014 Det ble gitt tilskudd til fem mentorprogrammer og ett traineeprogram i 2014. Målgruppen er personer med innvandrerbakgrunn som trenger innpass i arbeidslivet

Detaljer

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune 2013 Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune Plan- og utviklingsavdelingen 03.05.2013 Innhold Innledning... 3 Målsetning... 3 Nøkkeltall... 3 Kompetanse... 4 Finansiering... 4 Intern/eksternopplæring...

Detaljer

Foredrag rekruttering, Narvik, 31. august 2011 Hugo Kjelseth hugo@kjelseth.no / www.kjelseth.no / mobil 915 33450

Foredrag rekruttering, Narvik, 31. august 2011 Hugo Kjelseth hugo@kjelseth.no / www.kjelseth.no / mobil 915 33450 Foredrag rekruttering, Narvik, 31. august 2011 Hugo Kjelseth hugo@kjelseth.no / www.kjelseth.no / mobil 915 33450 KJELSETH CONSULTING AS Daglig leder, eier og eneste ansatte er meg Stiftet 1.1.2006 under

Detaljer

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Hedmark 2. Hvordan VFL ble koblet opp til hverdagen

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon

Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon HRM Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon Hva er HRM? Human Resource Management Forvaltning av menneskelige ressurser. Dreier seg om: Menneskelig

Detaljer

Kvinnelige ledere i byggenæringen

Kvinnelige ledere i byggenæringen Kvinnelige ledere i byggenæringen Undersøkelse for Byggekostnadsprogrammet Rolf K. Andersen Fafo 2006 Innledning Fafo har på oppdrag fra Byggekostnadsprogrammet gjort en kartlegging av andelen kvinnelige

Detaljer

HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER. vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der

HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER. vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der OM Å FINNE DEN RETTE PERSONEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er både tid- og kostnadskrevende å finne dyktige

Detaljer

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET!

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! LÆRLINGER TILFØRER VIRKSOMHETEN FERSK KUNNSKAP OG FRISKE ØYNE SKREDDERSY DIN FRAMTIDIGE MEDARBEIDER! En lærling kan læres opp til å bli den gode medarbeideren

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Kompetanseutvikling gjennom hospitering

Kompetanseutvikling gjennom hospitering Kompetanseutvikling gjennom hospitering Om grunnlaget for en hospiteringsordning for lærere og instruktører i bygg- og anleggsfag Presentasjon på Fafo-seminar 22. april 2010 Rolf K. Andersen, Anna Hagen

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Så enkelt er det å ta inn lærlinger!

Så enkelt er det å ta inn lærlinger! 1 Bli godkjent lærebedrift 2 Finn lærlingen du ønsker 3 Inngå kontrakt og start med en lærling Kulde- og varmepumpemontør Så enkelt er det å ta inn lærlinger! Kulde- og varmepumpebransjen trenger fler

Detaljer

Lærlinger og veiledere en utfordring

Lærlinger og veiledere en utfordring Lærlinger og veiledere en utfordring Rødkløver: Kommuneblomst for Steinkjer kommune Foto: Odd Georg Skjemstad 28.02.2012 1 Steinkjer kommune åpen, lys og glad 28.02.2012 2 Lærlinger siden 1996 Opprettet

Detaljer

KLEPPESTØ BARNEHAGE. Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage

KLEPPESTØ BARNEHAGE. Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage KLEPPESTØ BARNEHAGE Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage Kleppestø barnehage i samarbeid med Jan Spurkeland fra Relasjonsledelse AS Prosjektperiode: 2010 2012 2 Innledning Jan Spurkeland

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer