Vurdering - høringsuttalelser til forslag til forskrift om utvidet jakttid for elg i Nordland i 2015

Transkript

1 Vurdering - høringsuttalelser til forslag til forskrift om utvidet jakttid for elg i Nordland i 2015 Høringspart Uttalelse - hovedpunkter Vurdering Brønnøy JFF Har ikke sett fellessøknad fra Brønnøy, Sømna, Bindal og Vevelstad kommuner eller høringsforslag fra fylkeskommunen - uttaler seg generelt til forslag om utvidet jakttid til 23. desember, samt eventuelt utsatt jaktstart til 1. oktober i Brønnøy kommune: 1. Fylkesråden stiller i forslaget til forskrift krav om at samjakt og annen aktivitet i marka skal tillates. Imidlertid anses det også som vanskelig å legge til rette for ytterligere, konkrete tiltak som kan bidra til at reell samjakt og 1. Påpeker at det skal stilles krav til at samjakt skal tillates. sameksistens i marka oppnås. Fylkesråden ser at det kan være et godt virkemiddel å oppfordre til 2. Påpeker at bestands-, forvaltnings- og/eller næringsmessig behov skal kunne dokumenteres. at det opprettes fellesordninger for salg av småviltjakt ved fremtidige søknader om utvidet 3. På generell basis ikke kjent med stort behov for utvidet jakt i kommunen. jakttid på elg. God sameksistens i marka avhenger også i stor grad av god 4. Dersom det er dokumentert behov, er det viktig at andre tiltak er reelle. kommunikasjon mellom de ulike brukergruppene. Kommunikasjonen må være 5. Konkrete tiltak som ivaretar samjakt og øvrig friluftsliv anses både som utfordring og mulighet: dersom det kan opprettes reelle tilbud som gir mer og bedre tilgang på rådyr- og småviltjakt er Brønnøy god på individnivå og i situasjon ute i terrenget, da følelsen av å bli redd for å bevege seg i marka eller oppleve at man blir utestengt ofte er individuell. JFF åpne for å forsøke en slik ordning. Imidlertid stor usikkerhet omkring hvorvidt dette vil kunne fungere da kommunen består av mange private 2. Det er stilt krav til dokumentasjon omkring behov for utvidet jakttid i saksbehandlingsprosessen. grunneiere. 6. Når det gjelder en eventuell utsatt jaktstart, er det 4. Tatt under punkt 2. større enighet blant undergruppene om at dette vil 5. Tatt under punkt 1. kunne være positivt å gi andre brukere bedre tilgang til marka tidlig høst. 6. Det er Miljødirektoratet som utarbeider forskrift folkehelse vil vurdere å spille inn ønsker om tidligere jaktstart for elg når ny jakttidsforskrift skal fastsettes i Fylkeskommunen kan innskrenke jakttiden for elg og hjort av hensyn til andre brukere. Dette gjelder områder der jakt på elg og/eller hjort hindrer utøvelse av friluftsliv eller der det ikke tillates samjakt. Det er derfor ikke aktuelt å kombinere tiltak innskrenket og utvidet jakttid Bindal kommune tilsluttes av Sømna og Vevelstad kommuner Uttaler seg til saksbehandling av fellessøknad fra Bindal, Brønnøy, Sømna og Vevelstad kommuner. Sømna og Vevelstad kommuner stiller seg bak uttalelsen: 1. Mener fylkeskommunens begrunnelse for avslag på søknaden ikke tar hensyn de erfaringer Bindal kommune har gjort seg med utvidet jakttid frem til 23. desember i 2013 og 2014, og som er lagt frem for fylkeskommunen i rapport som fikk god tilbakemelding. 2. Kommunen har en stor grunneier hvor elgjakt er viktigste næringsinntekt på eiendommen (Plahtes Eiendommer ligger også delvis i Velfjord- /Brønnøyområdet). 3. Felles søknad fra de fire kommune ble utformet etter anmodning fra fylkeskommunen om samarbeid om forvaltnings-, nærings- og bestandsmessige tiltak i forvaltningen. 4. Bestandsmessig behov: Bindal kommune har i dag et minsteareal på 1600 daa per dyr med 50 % regulering +/-. De fleste dyr i kvoten blir tatt under ordinær jakttid, men både kommunen og rettighetshavere anser muligheten for utvidet jakttid som et bestands- og forvaltningsmessig viktig grep. 5. Forvaltningsmessige behov: Bindal kommune har forholdsvis mange påkjørsler i deler av kommunen. I tillegg er indre deler av kommunen kjerneområde for elg med påfølgende skader på rundballer for foranlegg vinter og vår. De siste fem år har det har vært økende problemer knyttet til ansamlig av elg i tettbygde strøk, noe som fører til at fellingstillatelser blir gjort utenfor jakttid. Dette medfører at drektige kyr kan bli tatt ut uten at man ønsker dette. 6. Næringsmessige behov: Plahtes eiendommer med flere middels store grunneiere i kommunen har på elg i samme område og samme tidsperiode. 1. Fylkeskommunens vurdering tar primært utgangspunkt i de opplysninger som er fremlagt i søknad om utvidet jakttid med vedlegg. Fylkesråden finner ikke at bestands-, forvaltnings- eller næringsmessige behov for utvidet jakttid på elg dokumenteres og/eller begrunnes på en god nok måte i fellessøknaden fra Bindal, Sømna, Vevelstad og Brønnøy kommune. Det er riktig at fylkeskommunen har gitt god tilbakemelding på rapport fra Bindal kommunes erfaring med utvidet jakttid på elg i God erfaring fra tidligere er imidlertid ikke tilstrekkelig for å utvide jakttiden på elg med støtte i Nordland fylkeskommunes og Miljødirektoratets retningslinjer for utvidet jakttid på elg og/eller hjort. 2. For å kunne dokumentere næringsmessig behov for utvidet jakttid skal man, i følge Miljødirektoratets retningslinjer, fremlegge driftsplan eller lignende for virksomheten. 3. Det er riktig at fylkeskommunen oppfordring til og anmoder om økt samarbeid i hjorteviltforvaltningen, og da særlig elgforvaltning. Fylkesråden ser det som positivt at man på Sør-Helgeland har lykkes å etablere et samarbeid mellom kommunene i viltforvaltningen. 4. Bindal kommune har et forholdsvis lite minsteareal per dyr. Fylkesråden antar at formuleringen «med 50 % regulering (+/-)» innebærer at kommunen benytter seg aktivt av dette virkemiddelet. Regulering av minsteareal samt bruk av regelen om 50 % avvik opp eller 1

2 nærmere 35 % av total tildeling, og tar ut nærmere 40 % av total kvote i kommunen (inkludert deler av Brønnøy kommune). I denne sammenheng er det ytret sterkt ønske om lengre jakttid. 7. Angående tillatelse til samjakt og friluftsliv har Bindal kommune/viltnemd i samarbeid med rettighetshaverne i kommunen laget retningslinjer for utøvelse av jakt. Ved en eventuell utvidet jakttid skal det annonseres og spres informasjon til befolkningen, og allmenheten skal ha god tilgang til jakt og andre typer friluftsliv. 8. Bindal kommune høstet gode erfaringer med utvidet jakttid til 23. desember i Opplegget var slik at kommunen kunne avgjøre i hvert enkelt tilfelle etter søknad fra jaktfelt/rettighetshavere. 9. Felles søknad for perioden gikk ut fra en felles strategi der kommunene selv skal ha råderett til å utvide jakttiden, og der rettighetshavere er pålagt et ansvar for å forvalte elgstammen ut fra egne erfaringer og i samarbeid med kommunen og lokal viltnemd eller lokalt viltutvalg. Opplegget skulle også kunne styre forvaltningen med tanke på eventuelt utsatt jaktstart, opphold i forbindelse med brunsten og å kunne ta riktige beslutninger med hensyn på uttak kjønn/alder. 10. Det har de siste to år blitt opprettet et regionalt samarbeid mellom Brønnøy, Vevelstad, Sømna og Bindal kommuner, der hensikten er god samarbeid omkring ulike forvaltningsstrategier/-modeller. 11. Bindal, Sømna og Vevelstad kommuner ønsker å opprettholde sin søknad slik den foreligger og ber om at fylkeskommunen omgjør sitt vedtak og innvilger de nevnte kommunen utvidet jakttid på elg som omsøkt. 12. Vedlegg, brev fra Plahtes eiendommer: elgjakt viktigste næringsinntekt på eiendommen. De senere år har klimaendringer ført til at dyrene står til dels høyt til fjells i starten av jakten. Dette har medført problemer med å ta ut kvote i ordinær jakttid. I 2014 gjensto 10 dyr av kvoten ved slutten av ordinær jakttid. 4 av disse ble felt, mens man bevisst unngikk å felle 6 dyr da det ble ansett at kvoten dette året var for høy. Utvidet jakt i 2014 førte til: Økte næringsinntekter av jakt Bedre forvaltning gjennom bedre kjønns- og aldersfordeling i uttak Uttak av kvote Uttak med tid til å få oversikt over bestanden framfor uttak basert på det man på forhånd trodde om bestanden Uttak av dyr man antok ville kunne utgjøre skade på rundball eller hage Ikke utvidet jakttid i 2015 vil kunne medføre: Tap av næringsinntekt Større skader på rundball Beiteskade på plantefelt Beiteskade på innmark Økt kostnad ved elgpåkjørsler pga for stor bestand Dårligere måloppnåelse for forvaltningsplan Vanskeligheter med å ta ut riktig kjønns- og alderssammensetning Mulig høy belastning på allerede presset vinterbeite Ber om at ordningen med utvidet jakt videreføres i Vedlegg, e-post fra Sømna kommune: slutter seg til Bindal kommunes vurdering i høringsuttalelsen. 14. Vedlegg, e-post fra Vevelstad kommune: mener Bindal kommunes vurderinger er fornuftige ut fra bestands-, forvaltnings- og næringsmessige behov. ned er gode virkemidler for å imøtekomme særlig bestandsmessige utfordringer. Imidlertid vises det ikke til et dokumentert behov ut over at «de fleste dyr i kvoten tas ut innenfor ordinær jakttid» og at kommunen og rettighetshavere anser utvidet jakttid som et viktig, mulig grep. Bindal kommune har i 2013 og 2014 hatt en fellingsprosent på opp mot 80. Kommunens fellingsprosent ligger i disse årene over landsgjennomsnittet, men godt under snittet i Nordland på 85,7 % i 2013 og 82,5 % i 2014 (alle tall fra Hjorteviltregisteret). Det kan være ønskelig med en høyere fellingsprosent enn dette dersom en står ovenfor store, bestandsog/eller forvaltningsmessige utfordringer. Imidlertid bør fellingsprosent ses i sammenheng med jaktstatistikk knyttet til bestandsutvikling og slaktevekter før en kan avgjøre hvorvidt 80 % felt av total kvote utgjør et for lavt uttak. Statistikk om bestandsutviklingen kan også gi en indikasjon på om avskytingsstrategien er ideelt fordelt på kjønns- og alderskategorier av dyr, avhengig av hvilke utfordringer en står ovenfor i forvaltningen. I Bindal kommune har fellingsprosenten sunket fra opp mot, og over, 90 % i årene , til under 80 % i (alle tall fra Hjorteviltregisteret). Slike plutselige fall i fellingsprosent kan også være mer eller mindre kortvarige resultat av forvaltningsmessige grep som nedsatt minsteareal med tilhørende økning i fellingstillatelser. I vedlegget fra Plahtes Eiendommer fremkommer det at man der i 2014 unngikk å ta ut de 6 siste dyrene i kvoten, da man anså at denne var satt for høyt. 5. Bindal kommune viser til ulike forvaltningsmessige utfordringer som kan medføre behov for utvidet jakttid. Det vises ikke til konkrete utfordringer gjeldende Sømna og Vevelstad kommuner. 6. Det er tydelig at Plahtes eiendommer og middels store grunneiere i kommunen kan ha betydelig inntekt av elgjakt. I midlertid skal næringsmessig behov dokumenteres ved driftsplan eller lignende som beskrevet under punkt Fylkesråden anser at Bindal kommune har gode, strategiske grep for å sikre at samjakt og annen aktivitet i marka tillates og ikke hindres ved en eventuell utvidelse av jakttiden. 8. Tatt under punkt En slik fremgangsmåte ligger i utgangspunktet ikke under ordningen om utvidet jakttid slik den fremgår av forskrift om jakt- og fangsttider med tilhørende retningslinjer fra Miljødirektoratet og Nordland fylkeskommunes retningslinjer. Fylkesråden må imidlertid utøve skjønn i behandling av søknader om utvidet jakttid. Det er viktig å kunne sannsynliggjøre behovet for utvidet jakttid gjennom jaktstatistikk, slaktevekter, påkjørselsdata, driftsplaner og lignende. I tillegg må kommuner som søker om utvidet jakt kunne dokumentere at det er tatt ordinære forvaltningsmessige grep som justering av minsteareal, bruk av avviksregelen og lignende for å få bukt med utfordringer innenfor ordinær jakttidsramme, samt at ordinær jakttid utnyttes på en god måte (at det for eksempel ikke jaktes bare i helgene). 10. Tatt under punkt Fylkesråden har tatt til orientering at kommunene opprettholder sin søknad. Anmodningen om at høringsforslaget endres og utvidet jakttid gis tas ikke til følge. 12. Fylkesråden ser at klimaendringer kan føre til forvaltningsmessige utfordringer knyttet til 2

3 Salbu elgvald Brønnøy kommune Brønnøy Bestandsplanområ de Vevelstad kommunen ønsker utvidet jakttid, men ikke at denne skal gå på bekostning av jaktstart. Uttaler seg primært til saksbehandling av fellessøknad fra Bindal, Brønnøy, Sømna og Vevelstad kommuner, og spesielt gjeldende Brønnøy kommune: 1. Gir sin tilslutning til fylkeskommunens konklusjon om at søknaden avslås. 2. Finner det ikke tilstrekkelig dokumentert at utvidet jakttid vil gi ønskede forvaltningsmessige effekter. 3. Finner ikke dokumenterte, positive næringsmessige effekter som kan gi grunnlag for utvidet jakttid. 4. Salbu elgvald er av den oppfatning av at man bør la Brønnøy bestandsplanområde, som ble opprettet i 2014 og omfatter ca. 98 % av alt tellende areal i kommunen, få virke i en så lang periode at målbare forvaltningsmessige effekter kan synliggjøres før nye tiltak innføres. Ved opprettelsen av bestandsplanområdet vil man få en enhetlig avskytingsstrategi over mesteparten av kommunen, og det vil være av sentral betydning å la dette få virke så lenge at effekter og resultater kan vurderes. 5. Valdet vurderer det slik at innføring av det et «forsøksprosjekt» med senere jaktstart og utvidet jakttid vil være uansvarlig forvaltningsmessig på bakgrunn av opprettelsen av Brønnøy bestandsplanområde og dettes avskytningsstrategi. 6. Med innføring av Brønnøy bestandsplanområde er forvaltningen i hht. nasjonale målsettinger i stor grad grunneierbasert, og forvaltningsstrategi utøves i hht. nasjonale og kommunale målsettinger. Et hvert nytt tiltak bør være vurdert utfra målbare resultater og i etter bestandsplanområdets målsetting og strategi før det kan iverksettes. Uttalser seg til saksbehandling av fellessøknad fra Bindal, Brønnøy, Sømna og Vevelstad kommuner: 1. Fellessøknaden avviker i stor grad fra opprinnelig forslag fra bestandsplanområdet og viltforvaltningsgruppa i Brønnøy kommune. 2. Opprinnelig tanke fra bestandsplanområdet var å se om utsatt jaktstart til 10. oktober (etter hovedbrunstperioden) kunne gi positivt utslag for å nå målsettingen i forvaltningsarbeidet om bedre vektutvikling hos kalver og ungdyr og mer produktiv bestand. 3. På bakgrunn av manglende, felles ønske i samarbeidskommunene om utsatt jaktstart, ble forslaget endret til forlenget jakt i november og desember. elgens trekk mellom høyere- og lavtliggende områder og at utvidet jakttid dermed vil kunne bidra til at kvoten blir tatt ut etter at elgen trekker til lavereliggende områder. Fylkesråden ser også at utvidet jakttid kan gi bedre tid til å få oversikt over bestanden og gjøre et overveid uttak knyttet til kjønn og alder av dyr. Uttak av dyr man antar vil kunne påføre skade skal i hovedsak foregå under ordinær jakttid. Fylkesråden ser ikke at det er grunn til kategorisk å fastslå at fravær av utvidet jakttid vil føre til beiteskader på rundball, plantefelt og innmark, mens utvidet jakttid vil redusere slike skader. Det samme gjelder punktet om at mangel på bruk av utvidet jakttid vil føre til økt kostnad ved elgpåkjørsler. Når det gjelder måloppnåelse knyttet til forvaltningsplan samt uttak fordelt på kjønn/alder finnes det ikke innenfor ordningens rammer grunnlag for å basere seg på utvidet jakttid som en forutsetning for måloppnåelse. 13. Fylkesråden tar Sømna kommunes tilslutning til orientering. Anmodningen om å omgjøre forslag ved høring og tillate utvidet jakt tas ikke til følge. 14. Fylkesråden tar Vevelstad kommunes tilslutning til orientering. Anmodningen om å omgjøre forslag ved høring og tillate utvidet jakt tas ikke til følge. 2. Tas til orientering. 4. Fylkesråden ser at det kan være hensiktsmessig å la Brønnøy bestandsplanområde, med målsetting og avskytingsstrategi, virke i flere år, slik at man kan se de målbare effektene av samarbeidet før nye tiltak innføres. 6. Fylkesråden er enig i at forvaltningsmessige tiltak bør være basert på målbare faktorer og resultat av forvaltningen. 2. Nordland fylkeskommune kan innskrenke jakttiden for elg gjennom blant annet utsatt jaktstart. Imidlertid er dette et virkemiddel ment for å ta hensyn til andre brukere og som skal brukes der det ikke tillates samjakt eller der jakt på hjort og/eller elg hindret uttøvelsen av friluftsliv. 4. Det er Miljødirektoratet som utarbeider forskrift folkehelse vil vurdere å spille inn argumenter for tidligere jaktstart for elg når ny 3

4 NJFF Nordland Statskog region Helgeland 4. Brønnøy bestandsplanområde ber om at forvaltningsmessige argumenter for å forsøke utsatt jaktstart blir vurdert ved senere revisjon av jakttidsrammer. 5. Ved at nesten alle elgvald i Brønnøy kommune nå deltar i felles bestandsplanområde, anser bestandsplansområdets styre at man har god kontroll på bestandsstørrelse med tanke på beitesituasjonen, og på avskytingsprofil med tanke på alder- og kjønnsfordeling. 6. Bestandsplanområdets styre konkluderer derfor med at det ikke er behov for utvidet jaktperiode i Brønnøy kommune ut fra de begrunnelser som kommer frem i fellessøknad fra Brønnøy, Sømna, Bindal og Vevelstad kommuner. Uttaler seg til det samlede forslaget til forskrift: 1. NJFF Nordland har ingen innvendinger til forslaget. Organisasjonen anser det som en fordel at kvotene blir fylt, særlig i områder med høyt vinterbeitepress. 2. Påpeker at det har vist seg at elg trekker ut av områder med høy beitepress fra sau, og at det kan se ut til at elg også trekker bort fra lukten av sau. I tillegg er trafikken i terrenget i forbindelse med sausanking stor. Dette medfører at det i en del områder nesten ikke er elg før sausankingen er ferdig. 3. NJFF Nordland anser det som en fordel dersom elgjakten kan flyttes fremover i tid. Dette særlig med tanke på høyfjellsvald hvor jakt kan vanskeliggjøres på bakgrunn av kulde og snø. Viser til Sverige hvor det gjennomføres tidlig jakt fra første mandag i september og en uke fremover i tid. 4. Påpeker at jakten ikke skal være til hinder for småviltjakt og annen aktivitet i marka. Uttaler seg til saksbehandling av Statskogs søknad om utvidet jakttid i Statskog Sør, Nord og Krutfjell storviltområder i Hattfjelldal: 1. Viktigste område i søknad Statskog Sør Storviltområde. Ligger i samme område som Susendal/Ørjedal Storviltområde som fikk innvilget sin søknad. 2. Statskog stiller seg undrende til vurderingen som ligger til grunn for avslag av søknaden. 3. Elgbestand i Susendalområdet har variert over tid. Tidlig på 2000-tallet var bestanden høy, med hard beiting. De påfølgende år var den lavere, og har over tid bygd seg opp igjen. 4. Statskog Sør og Susendal/Ørjedal storviltområder ligger i samme område. Det jaktes på den samme elgen, og arronderingen er slik at områdene i stor grad går inn i hverandre (vedlagt kart). Utfordringene er de samme i begge områder, og det er stor utveksling av dyr mellom Susendal/Ørjedal og Statskog Sør. Statskog er den største enkelteieren i Susendal/Ørjedal. 5. Susendal er et viktig vinterbeiteområde i Hattfjelldal. Unkervatn/Skarmodal og Rundtjønn har også hatt mye elg på vinterbeite de senere år, og er områder med like store utfordringer som Susendalområdet. I områder i Susendal, Skarmodal, Unkervatn og Rundtjønn er det normalt lite snø og enkelte lommer har hardere beiting, også innenfor Statskog Sør storviltområde. 6. De senere år er avskyting økt kraftig, og målet for 2015 er felling på dyr, noe som utgjør nesten en dobling fra For å lykkes med å flate ut bestanden vil utvidet jakttid være et viktig virkemiddel. 7. Deler av Statskogs områder har mindre elg om høsten, men får tilflytning utover vinteren. På Slettfjellet kommer elgen trekkende inn senere i sesongen på grunn av sau med medfølgende sanking. I Susendal/Skarmodal/Undervatn i Statskog Sør storviltområde kommer elg trekkende fra høyereliggende områder til mer snøfattige mot jakttidsforskrift med varighet fra 2018 skal fastsettes. 6. Tas til orientering. 2. Nordland fylkeskommune har fått flere innspill på at tilstedeværelse av sau i marka og den menneskelige aktiviteten dette medfører, kan føre til at elg trekker ut av berørte områder. Gjentatte problemer med å ta ut nok elg på grunn av stor trekkaktivitet kan utgjøre forvaltningsmessig behov for utvidet jakttid. 3. Det er Miljødirektoratet som utarbeider forskrift folkehelse vil vurdere å spille inn ønsker om tidligere jaktstart for elg når ny jakttidsforskrift med varighet fra 2018 skal fastsettes. 4. Fylkesråden stiller i forslag til forskrift krav til at samjakt og friluftsliv skal tillates. 2. Tas til orientering. 4. Det er tydelig av vedlagt kart at Statskog Sør og Susendal/Ørjedal storviltområder i stor grad går inn i hverandre, og at det sannsynligvis er en stor utveksling av elg mellom områdene. Fylkesråden anser at det er sannsynlig at utfordringene i de to områdene i stor grad er de samme, og at det må antas at samme elgbestand eller bestander har sitt leveområde innenfor begge områder. Det ble imidlertid stilt som forutsetning for utvidet søknadsfrist at søknaden skulle være komplett i henhold til gjeldende retningslinjer. 6. Det er tydelig at forvaltningsmessige grep er innført for å få bukt med bestands- og forvaltningsmessige utfordringer i Statskog Sør storviltområde. 7. Nordland fylkeskommune har fått flere innspill på at tilstedeværelse av sau i marka og den menneskelige aktiviteten dette medfører, kan føre til at elg trekker ut av berørte områder. Nordland fylkeskommune har også fått flere innspill på at elg som trekker ned fra fjellet sent i høstsesongen kan medføre utfordringer. Gjentatte problemer med å ta ut nok elg på grunn av stor trekkaktivitet kan utgjøre forvaltningsmessig behov for utvidet jakttid. 8. Fylkesråden for kultur-, miljø- og folkehelse ser at bestands- og forvaltningsmessige behov for utvidet elgjakt kan være tilstede i Statskog Sør storviltområde. 9. Viktigheten av å legge opp til en helhetlig forvaltning er slik parten skriver poengtert i Miljødirektoratets retningslinjer om utvidet jakttid. 10. Fylkesråden ser at Statskogs tilbud om elgjakt kan være av betydelig næringsmessig interesse både for Statskog og Hattfjelldal kommune. 4

5 vinteren. Statskog sin erfaring fra store deler av indre Helgeland er at elgens bruk av fjellet er økende, og at dette er en trend som gjelder flere områder i Nordland. 8. Mener på bakgrunn av ovenstående punkter at det foreligger en kombinasjon av bestands- og forvaltningsmessige behov i Statskog Sør storviltområde, og at dette dermed er oppfylt i henhold til gjeldende retningslinjer. 9. Ønsker å poengtere at det er av vesentlig betydning å legge opp til en lik og helhetlig forvaltning av samme elg i samme område. Dette trekkes også frem som en viktig forutsetning i Miljødirektoratets retningslinjer knyttet til utvidet jakttid. 10. Statskog er den største tilbyderen av elgjakt i Nordland. Innenfor hovedmål om en langsiktig forvaltning til det beste for alle parter og øvrige samfunnsinteresser, tilbyr Statskog jakt til allmennheten i henhold til gjeldende retningslinjer. Det er i så måte av interesse for Statskog å utnytte det potensial som ligger i eiendommene innenfor forvaltningens og bestandsplaners rammer. Dette gjøres for å ha et så godt og bredt tilbud som mulig for befolkningen. Opererer med kilopris for skutte dyr, samt grunnavgift for elg. Priser er offentlig tilgjengelige på Statskog.no. Tilbudet generer også inntekter til lokalsamfunnet i form av tilreisende og bidrar slik til kommunens utmarksturisme. Statskog operer ikke med ende drifts-, forretningsplaner for storviltområdene, da dette er naturlige deler av Statskogs drift av sine eiendommer. 11. Som et prinsipp for Statskog sin drift kan verken storvilt- og småviltjeger eller fiskere ekskludere andre eller hverandre fra bruk av Statskogs eiendommer. Dette gjelder også i elgjakten. 12. Påklager derfor Nordland fylkeskommunes innstilling, og anmoder om at jakttiden utvides også i Statskog Sør storviltområde i henhold til gjeldende innstilling for Susendal Ørjedal storviltområde. Utvidet jakttid på bakgrunn av næringsmessige behov krever i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer at driftsplan eller lignende legges frem. Statskog viser til sin hjemmeside, hvor priser og tilbud er dokumentert. 11. Fylkesråden anser at Statskogs helhetlige tilbud til fiskere, jegere og andre, med de retningslinjer for bruk som finnes, på en god måte ivaretar at samjakt og annen bruk av marka kan finne sted. 12. Tas ikke til følge. Fylkesråden anser at de opplysninger som er fremlagt i uttalelsen, ikke kan høres som del av, eller tilleggsopplysninger til den opprinnelige søknaden. 5