manglar lærarutdanning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "manglar lærarutdanning"

Transkript

1 mai byggjer skolar manglar lærarutdanning > Gylne morgenstunder > bunnsolid toppdommer > prøven før prøven > side 12 17

2 leder. Høyre-skole på sparebluss > Høyre har hatt landsmøte og fått stor oppmerksomhet rundt sin skolesatsing. Nok en gang ønsker Høyre å stå fram som skolepartiet framfor noe annet her i landet, det lykkes partiet bare delvis med. Vi synes det er flott at både Høyre og andre partier løfter fram skole og utdanning som hovedsaker i valgkampene, men det må skje noe i periodene utenom også. Det som skjer i hverdagen, betyr mest for folk flest. Hva som kommer fram i festtaler og programerklæringer, betyr i det lange løp mindre. Det SV har gjort siden de inntok Kunnskapsdepartementet høsten 2005, er et «godt» eksempel på det. Mange av løftene som ble gitt den gangen, er fortsatt et langt stykke unna å bli innfridd dessverre. I det som litt oppkonstruert blir kalt storresolusjonen om skole på Høyres landsmøte, heter det blant annet at partiet vil gå til valg på en økt satsing på lærerne, at skolen skal få konsentrere seg om kunnskapsformidling, det varsles kamp mot uro i klassen og mobbing i skolen, og ingen skal velge bort videregående opplæring fordi skolen har sviktet. Det blir slått fast at mye er bra i norsk skole, og at lærere og lektorer gjør en stor innsats. Likevel er resultatene bare rundt middels, og det er et alvorlig problem for Norge og for barn og unge som ikke lærer det de trenger å lære. Høyres mål er å skape en skole som tar vare på lærelysten, og som ser den enkeltes behov og muligheter, heter det. Det er det trolig ingen som er uenige i, men hvordan får vi det til i praksis? Partiet som ligger an til å få statsministeren om drøye to år, sier som nevnt at det vil satse på lærerne og på en styrket lærerutdanning (det er bra), men det sies ikke et eneste ord om hvor mange lærere som trengs de kommende årene. Det vet vi imidlertid fra en prognose som Statistisk sentralbyrå har laget, og den konkluderer med at det er behov for nye lærere i løpet av en periode på seks sju år. Skal vi klare å nå det målet, er det ikke bare nødvendig med flere søkere det må også komme flere lærere ut i den andre enden. Dagens tempo holder ikke, på langt nær. Høyres svar er blant annet å heve opptakskravet til lærerutdanningen ytterligere, slik at det trolig tas opp færre studenter i tiden som kommer. I tillegg vil partiet sikre at man «beholder de dyktigste lærerne gjennom bruk av lønn, fleksible arbeidstidsordninger, mentorsystemer og støttefunksjoner». Med andre ord et mer individuelt lønnssystem som de aller fleste lærerne skyr som pesten. Hva skal skje med dem partiet definerer som de mindre dyktige lærerne? Jo, der er svaret at lærere med lav måloppnåelse over tid bør få hjelp til å øke sin kompetanse, eventuelt til å finne annet arbeid. Hvor mange lærere det til slutt blir igjen, vet vel ingen. Og da har vi hittil ikke nevnt ett ord om kommuneøkonomi, et annet sårt punkt for Høyre. Mange husker fortsatt godt hva som skjedde under Erna Solberg som kommunalminister i den siste Bondevik-regjeringen. Knut Hovland > Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk Journalister: William Gunnesdal, Sonja Holterman, Jørgen Jelstad, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Kirsten Ropeid, Marianne Ruud Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulent: Hege Neuberth Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Berit Kristiansen, Randi Skaugrud, Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse: Godkjent opplagstall: Per 1. halvår 2010: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: Med støtte frå hjelpeorganisasjoner vert det bygd skolar i Sierra Leone. Men lærarutdanninga i landet er ikkje god nok. Foto: Kirsten Ropeid Leder: Mimi Bjerkestrand 1. nestleder: Haldis Holst 2. nestleder: Ragnhild Lied Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2

3 innhold. Utdanning > nr 10/20. mai 2011 Tema: Sierra Leone SIDE Store skoleproblem i Sierra Leone Låg skolekvalitet under høge palmar SIDE Aktuelt: 4... Mer moderat skolepolitikk 5... Krever stans i utbetalinger til Brussel-skole 6... Uenige i kritikken mot valgfag 7... Stiller krav til statsråden 8... Ikke elevkarakterer til lærerne 9... Satser på klasseledelse og regning Virke og viten: Vinneren er Verdal! Siste «Langskudd» avfyrt SIDE 20 SIDE 26 SIDE 32 Rett fram: Faste spalter: Innspill: Mobb en prinsesse Innspill: Om å stirre seg blind på egne løsninger Innspill: Skolefrontens Fond Innspill: Femårig grunnskulelærarutdanning ein «masterplan»? Debatt Rett på sak: Elisabeth Aspaker Kronikk: Mennesket i norsk skole Aktuell profil: Håvard B. Øvregård Litt av hvert Mitt tips: Gylne morgenstunder Portrettet: Bunnsolid toppdommer Fotoreportasje: Prøven før prøven Bøker Lett Gylne øyeblikk Stilling ledig/kunngjøringer: Forbundssider: 55 59

4 aktuelt. > Høyres landsmøte Prestasjonslønn og sertifisering Blant noen av de andre politiske målsettingene som ble vedtatt, er: å arbeide for at etter- og videreutdanningstilbudet i større grad skal styrke kompetansen i norsk, matematikk og engelsk å innføre kollegaveiledning mellom lærere for å sikre god praksis, læring og utvikling å gi lærere mer administrativ støtte i skolehverdagen å sikre at man beholder de dyktigste lærerne gjennom bruk av lønn, fleksible arbeidstidsordninger, mentorsystemer og støttefunksjoner å innføre en sertifiseringsordning av lærere knyttet til gjennomføring av etter- og videreutdanning at lærere med lav måloppnåelse over tid bør få hjelp til å øke sin kompetanse, eventuelt til å finne annet arbeid Høyres første nestleder Jan Tore sanner og partileder erna solberg kunne konstatere at flere skolepolitiske forslag ble rundere i kantene etter landsmøtets behandling. Foto: Terje Bendiksby/Scanpix Mer moderat skolepolitikk En rekke av Høyres gamle kampsaker som nei til obligatorisk sidemål, åpenhet om resultatene og fritt skolevalg ble vedtatt på landsmøtet mai. Men på flere områder sørget flertallet av delegatene for mer moderate vedtak enn forslagsstillerne ønsket seg. TeksT: Marianne Ruud > Stortingsrepresentant Jan Tore Sanner er blant dem som har moderert sine synspunkter siden han startet karrieren som leder i Unge Høyre for rundt 20 år siden. Den gang kjempet han for at elever skulle få gi lærerne karakter. Nå fikk han vedtatt en litt mer forsiktig formulering om at elever kan evaluere lærerne sine på en «hensiktsmessig måte». Delegaten Paul Joakim Sandøys ønske om å gi elevene mulighet til å velge nivå i fagene på ungdomstrinnet falt også. Høyre går i stedet inn for at nivådelingen skal skje i perioder. Det ble heller ikke fattet noen beslutning om at nivådelingen skal gjelde i alle fag. Det skal overlates til lærerne lokalt, mener delegat og stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker. Paul Joakim Sandøys forslag om å svekke stillingsvernet for lærere ble for drøy kost for landsmøtet. I stedet vedtok det en mer moderat formulering om at «lærere med lav måloppnåelse over tid bør få hjelp til å øke sin kompetanse, eventuelt til å finne annet arbeid». Delegat Jostein Dahl Myklatun fra Unge Høyre ville ha anonym retting av prøver og fikk gjennomslag for det. Vi må teste elevene fra år til år, hevdet Unge Høyre-representant Jenny Clemet von Tetzschner, datter av tidligere utdanningsminister Kristin Clemet. Men forslaget om årlige nasjonale prøver falt. Forslaget om at karakterer i orden og oppførsel skal telle ved inntak til videregående skole, led også nederlag i landsmøtesalen. Frivillig sidemål Høyre vil ha kunnskap i skolen. Bør vi da fjerne kravet til skriftlig sidemål, undret delegat Arne Hjeltnes fra Bærum Høyre, som selv er nynorskbruker. Han sjarmerte med et dikt av Olav H. Hauge og fortsatte: Hva med Pytagoras, en vrien kar for ungdomsskoleelever. Skal vi fjerne ham også? Og graviditetslovene til Einstein eller gravitasjonslovene. Dem kan jo elevene google hjemme på fritida, sa Hjeltnes til latter og applaus fra salen. Men han tapte. Med 164 mot 87 stemmer vedtok landsmøtet å gjøre skriftlig sidemål frivillig. Forslaget ble fremmet av Unge Høyre. Partileder Erna Solberg og første nestleder Jan Tore Sanner var blant dem som stemte imot. Det at et flertall vil gjøre skriftlig sidemål frivillig, betyr ikke at elevene skal reservere seg mot dikt, litteratur og kunnskap om den nynorske kulturarven. Kravet om kunnskap faller ikke bort, sier Erna Solberg til Avisenes nyhetsbyrå. Den sittende rødgrønne regjeringen sier nei til å fjerne sidemål fra både videregående og ungdomsskolen. Andre nestleder Bent Høie stemte for å fjerne kravet om skriftlig sidemål. strengere krav til nye lærerstudenter > Høyre vil nekte søkere med dårligere karakter enn 4 i norsk, engelsk og matematikk å bli lærere. Partiet vil også utvide lærerutdanningen til et femårig masterstudium, og kravene for å bestå skal bli tøffere. Mener vi alvor med å heve den faglige kvaliteten, så krever det tøffe tiltak, sier Solberg til dagbladet.no 4

5 > UTenlandsskoler krever stans i utbetalinger til Brussel-skole Brudd og mangler ved driften av Den skandinaviske skolen i Brussel gjør at den svenske Skolinspektionen krever at statsstøtten stanses umiddelbart. Norske myndigheter vil i sommer vurdere om de skal føre tilsyn ved skolen. TeksT: Paal M. Svendsen > Da den svenske Skolinspektionen besøkte Den skandinaviske skolen i Brussel (École Reine Astrid) i september i fjor, anbefalte den at Skolverket lukker pengesekken på grunn av måten skolen drives på. Bruddene gjelder blant annet at tallene som skolen innrapporterer til svenske myndigheter, som er grunnlaget for statsstøtten, er feil. Dessuten har skolens høye elevavgifter og høye kostnader vært gjenstand for kritikk ved tilsyn i 1996, 2000 og 2007, og også nå i Skolen har ikke ved noen av disse tilfellene endret økonomisystemene, slik vi krevde. Vi ber derfor Skolverket om å holde tilbake statsstøtten i påvente av at disse utbedringene blir gjort, opplyser undervisningsråd Monika Ivarsson i Skolinspektionen overfor Utdanning. Svenske myndigheter har ikke mandat til å føre tilsyn med de norske elevene ved skolen, som teller 76 av totalt 289 elever. Utdanningsdirektoratet opplyser overfor Utdanning at det kjenner til tilsynet ved skolen i den belgiske hovedstaden og har hatt løpende kontakt med Skolinspektionen underveis. De har orientert oss om funn og reaksjoner. Tar kritikken på alvor Rektor Kristy Lundström ved Den skandinaviske skolen i Brussel gjør det klart overfor Utdanning at hun tar innholdet i rapporten fra Skolinspektionen svært alvorlig. TeksT: Harald F. Wollebæk > Helt siden september i fjor, da inspeksjonen ble utført, har vi arbeidet med å rette opp de ulike punktene som ble tatt opp. Innen midten av juli skal en arbeidsgruppe ha ferdig en arbeidsplan som skal sendes til Skolinspektionen. Så dette jobber vi veldig aktivt med, sier Lundström, som tok over som rektor ved skolen i august i fjor. Synes du at kritikken er rettmessig? den skandinaviske skolen i Brussel (École reine astrid) Foto: Wikimedia Commons Vi har ikke ført tilsyn med skolen, men Skolinspektionens vedtak går inn som en del av vår løpende risikovurdering. Dersom vi bestemmer oss for å føre tilsyn, vil det gjelde den norske delen altså tilbudet til de norske elevene og vurderingene gjøres opp imot norsk lovverk, sier Håvard Tvinnereim, avdelingsdirektøren i tilsynsavdelingen, til Utdanning. Iblant er det vanskelig å tolke vår situasjon her i Belgia opp mot regelverkene i Norge, Sverige og Finland. Men det er ingen grunn til å krangle om punktene som er tatt opp. Vi må naturligvis jobbe i henhold til myndighetenes krav. Det er vårt oppdrag. Hvordan påvirker rapporten stemningen blant de ansatte? Det virker ikke som om lærerne er nedstemte på grunn av dette. Mitt inntrykk er at de er stolte av arbeidet, men at de opplever iblant at de ikke lykkes i å dokumentere det de gjør på riktig måte. Det finnes utviklingsområder de må engasjere seg i, og det gjør de, sier Kristy Lundström, som oppfordrer dem som har spørsmål, om å ta kontakt med skolen. Kontroll i sommer Direktoratet ser nå på opplysningene fra Sverige og lar disse være en del av vurderingen av hva som skal skje videre. Nå anbefaler svenske tilsynsmyndigheter at statsstøtten stanses inntil videre. Hvorfor gjør ikke norske myndigheter den samme vurderingen? Vi har ikke fattet noen beslutning om tilsyn eller ikke. I løpet av sommeren skal vi gjennomføre en kontroll av årsregnskapet til samtlige private skoler i Norge og i utlandet, sier han. Denne kontrollen omfatter mange punkter blant annet vil de se på skolepenger og vil kunne gi direktoratet svar på om de skal føre tilsyn med noen av skolene. Skolinspektionen har funnet flere kritikkverdige forhold i sitt tilsyn, i tillegg til høye elevavgifter og feilaktige elevtall: Elevene får ikke tilstrekkelig timeantall i enkelte fag, de setter spørsmålstegn ved bruk av fremmedspråk i undervisningen, pedagogisk personale mangler kvalifikasjoner for fag de underviser i, det er manglende kunnskapsutvikling ut fra mål og karakterer, rektor og lærere jobber ikke tilstrekkelig for å sørge for at undervisningen er tilpasset elevenes behov, forutsetninger og erfaringer, og ordensreglene ved skolen er ikke utarbeidet i samråd med elevene. 5

6 aktuelt. > stortingsmelding om UngdomsTrinneT Uenig i kritikken mot valgfag Kunnskapsminister Kristin Halvorsen fikk kritikk fra både Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet da hun la fram stortingsmeldingen om ungdomstrinnet like etter påske. Statsråden mener hun satser på de tiltakene lærere og elever har etterspurt. TeksT: Marianne Ruud > Under arbeidet med stortingsmeldingen lyttet du til elevene i «Kristins time» og hadde tett kontakt med lærerorganisasjonene. Er du overrasket over at Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet var så kritiske da stortingsmeldingen kom? Jeg er overrasket over og også uenig i kritikken av valgfagssatsingen. På de ungdomsskolene jeg har besøkt, har både lærere og elever sagt at de ønsker seg et valgfagstilbud, og i «Kristins time» har elevene etterspurt valgfag. Vi har lyttet til over 3000 enkeltstemmer, så jeg er veldig sikker på at vi treffer med de tiltakene vi foreslår. Jeg så at nestleder Haldis Holst i Utdanningsforbundet ønsket at valgfag bare skal tilbys de elevene som ikke har valgt annet fremmedspråk. Men det betyr at vi kun ville nådd en liten andel av elevene, sier Halvorsen. Stortingsmeldingen «Motivasjon mestring muligheter» viser at 73 prosent av elevene på 8. trinn valgte annet fremmedspråk høsten 2010, en svak nedgang fra innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 da 78 prosent valgte annet fremmedspråk. Kunnskapsløftet åpnet også for valg av fordypning i norsk, samisk eller engelsk som alternativ til annet fremmedspråk. Resultatene viser at elever som velger språklig fordypning, gjør det dårligere enn elever som velger annet fremmedspråk. Disse elevene oppfattes også som mindre motiverte. Dette er noe av bakgrunnen for at vi ville åpne for flere valgmuligheter, sier Halvorsen. Valgfag og motivasjon Høsten 2009 ble det startet forsøk med arbeidslivsfag som alternativ til annet fremmedspråk. Arbeidslivsfaget vurderes med karakter og tar utgangspunkt i de yrkesfaglige programmene i videregående opplæring. Utprøvingen startet med 16 skoler i Året etter kom 117 nye skoler med. Tilbudet omfatter nå 1635 elever, eller 19 prosent av elevmassen. Interessen for arbeidslivsfaget viser tydelig at mange elever ønsker seg en mer praksisrettet opplæring. Derfor foreslår vi å åpne for at enda flere kan starte opp i 2012, sier Halvorsen. Hvorfor er valgfag så viktig? Undersøkelser har vist at elevenes motivasjon for å lære synker gjennom hele ungdomstrinnet. Det starter allerede på 5. trinn. Derfor er ungdomstrinnet ekstra krevende. Med valgfagene ønsker vi å gi elevene mulighet til å velge noe som både er lystbetont og gir faglig utbytte. Og det er ikke bare de svakeste som mangler motivasjon. Det gjelder også de flinkeste. Derfor vil vi ha et bredt valgfagstilbud som kan favne alle, sier Halvorsen. Både Elevorganisasjonen, Utdanningsforbundet og opposisjonen mener stortingsmeldingen er for lite forpliktende. De frykter at satsingen på valgfag vil gå ut over arbeidet med å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. Hva er din kommentar til det? Jeg er uenig. Det er helt uvanlig at det følger budsjettmidler med en stortingsmelding, men vi fikk det til denne gangen. Regjeringen forplikter seg til å bruke 470 millioner på en gradvis innføring av valgfagene. Valgfagene er selvsagt ikke det eneste tiltaket vi foreslår. Andre tiltak er kompetanseheving for lærere, bedre klasseledelse, mer praksis i opplæringen samt styrking av opplæringen i matematikk og lesing. Stortingsmeldingen understreker også at det er viktig å styrke grunnleggende ferdigheter. Vi ser ingen motsetning mellom det å velge noe «Valgfag er ikke kosefag, slik Utdanningsforbundet hevder.» kunnskapsminister kristin Halvorsen forsvarer gjeninnføringen av valgfag på ungdomstrinnet. Arkivfoto: Fred Harald Nilssen lystbetont og det å strekke seg faglig. Valgfag er ikke kosefag, slik Utdanningsforbundet hevder. Valgfagene skal være tverrfaglige og basere seg på læreplanene i eksisterende fag. Det skal også utvikles nasjonale læreplaner for dem. Dette er i tråd med Utdanningsforbundets ønske, sier hun. Fjerner elevrådsarbeid Halvorsen understreket at et hovedmål med forslagene i stortingsmeldingen er å gi elever mer læreglede og lærelyst, noe hun tror vil føre til bedre resultater. Elevene blir ikke bedre av flere tester, men av å få utfordringer på sitt nivå og bli stilt krav til. Vi skal holde læringstrykket oppe, men både nasjonal og internasjonal forskning advarer mot permanent nivådeling. Det har vist seg å virke mot sin hensikt, sier hun. Hva skal valgfagene inneholde? Blant annet entreprenørskap, kunst- og håndverk og praktisk-estetiske fag. Her ønsker vi innspill og synspunkter. I tillegg foreslår vi større fleksibilitet i fag- og timefordelingen. Du har foreslått å fjerne elevrådsarbeid som eget fag. Elevorganisasjonen er kritisk. Vi har fått tilbakemeldinger på at faget har fungert dårlig. Vi foreslår i stedet å styrke elevenes mulighet til å drive elevrådsarbeid gjennom en forskriftsendring. Hva med kravet om femårig lærerutdanning og økte kompetansekrav for å undervise på ungdomstrinnet? Dette må komme gradvis. Innføring av Fakta. stortingsmelding om ungdomstrinnet > regjeringen la fram stortingsmeldingen»motivasjon mestring muligheter» 29. april. >Blant satsingsområdene er: innføring av ulike valgfag mer praktisk og variert undervisning å utvikle et skolebasert program over fem år for kompetanseutvikling i klasseledelse å styrke elevenes leseferdigheter, med særlig vektlegging av gutter å styrke elevenes regneferdigheter 6

7 femårig lærerutdanning krever et nytt vedtak i Stortinget. Kompetansekravene for å undervise på ungdomstrinnet ble skjerpet i Nå sender vi på høring et forslag om å skjerpe kravene ytterligere, først for nytilsatte, sier hun. Og fra høsten 2011 blir det opprettet 910 nye studieplasser på mastergradsnivå for lærerstudenter, får Utdanning opplyst fra Kunnskapsdepartementet. Undervisningen skal bli mer praktisk og variert, ønsker regjeringen i stortingsmeldingen om ungdomstrinnet. Foto: Erik M. Sundt stiller krav til statsråden Ungdomstrinnsmeldingen har mange gode forslag til tiltak, men uten nødvendige ressurser kan lærerne ende opp med svarteper, sier nestleder Haldis Holst i Utdanningsforbundet. > Haldis Holst mener stortingsmeldingen preges av mange gode intensjoner, men hun er usikker på om statsråden og regjeringen kommer til å sette av nok ressurser til de konkrete tiltakene. Hvorfor har du uttalt deg kritisk om valgfagssatsingen? Vi ønsker oss en mer praktisk tilnærming til læring i alle fag for å motvirke en for teoritung skole. Det har vi mer tro på enn en avgrenset valgfagsmodell, sier hun og legger til: Vi er ikke motstandere av valgfag, bare usikre på om de 470 millioner kronene som er lagt inn i stortingsmeldingen, er nok til å finansiere et reelt valg mellom flere valgfag på en typisk ungdomsskole. Men skal valgfagene først innføres, støtter vi forslaget om å lage sentrale læreplaner, at de skal bygge på tverrfaglige temaer, og at elevene skal ha ordinær vurdering. Halvorsen lover 700 nye lærerstillinger. Er ikke det et godt tiltak? 687, korrigerer Holst. Økt lærertetthet er i tråd med Utdanningsforbundets ønske. Men med begrensede ressurser er vi usikre på om lærertettheten i valgfag bør økes først. Dette må ikke gå på bekostning av bedre lærerdekning i andre timer. To ønsker I en intervjuundersøkelse Utdanningsforbundet gjennomførte blant 750 lærere i ungdomsskolen i begynnelsen av april, peker nesten samtlige lærere på to tiltak: færre elever per lærer og mer bruk av praktiske metoder i undervisningen. Også elevene Kristin Halvorsen har spurt, etterlyser en mer praktisk ungdomsskole. Men skal praktiske metoder gjennomsyre alle fag, kreves mindre elevgrupper, flere lærere og mer ressurser til læremidler, materiell og utstyr, sier Holst. nestleder Haldis Holst i Utdanningsforbundet mener intensjonene er gode, men er usikker på om det vil bevilges nok penger til å oppfylle dem. Foto: Tom-Egil Jensen Du er kritisk til at regjeringen ennå ikke har innført maksgrense for antall elever per lærer. Kristin Halvorsen sier hun har behov for en høringsrunde, fordi Utdanningsforbundet var kritiske til å starte med økt lærertetthet på ungdomstrinnet. Hva er din kommentar? Jeg synes normen for lærertetthet burde vært på plass for lenge siden. Statsråden lovet at et forslag skulle komme tidlig i Skal hun få tiltaket inn i årets statsbudsjett, begynner det å haste veldig, understreker Holst. > Les mer på utdanningsnytt.no 7

8 aktuelt. > VurderIng Ikke elevkarakterer til lærerne Verken Arbeiderpartiet, deres ungdomsorganisasjon AUF, Utdanningsforbundet eller Elevorganisasjonen vil at elever skal sette karakterer på lærerne. TeksT: Lena Opseth utdanningsnytt.no Tapte ein halv million arbeidsdagar Ein halv million arbeidsdagar gjekk tapt som følgje av arbeidskonfliktar i fjor. Vi må attende til 1996 for å finne eit tilsvarande tal på tapte arbeidsdagar, ifølgje Statistisk sentralbyrå. [13.05.] > Partene er imidlertid enige om at et system for elevers tilbakemelding til lærerne bør på plass for å gjøre skolen bedre. Det kom fram da partene møttes til et uformelt møte på Stortinget 12. mai. Arbeiderpartiet ved komitéleder i Utdanningskomiteen Marianne Aasen hadde invitert til møtet. Til stede var nestleder i Utdanningsforbundet Ragnhild Lied, påtroppende leder av Elevorganisasjonen Andreas Borud og leder av AUF Eskil Pedersen. Bakgrunnen for møtet er at Unge Høyre og Fremskrittspartiet ønsker et system der elevene vurderer lærernes undervisning og setter karakterer. Flere fylkeskommuner har allerede igangsatt elevvurdering av lærerne i videregående skole. Ifølge Borud skal systemet fungere ganske bra i Vestfold, mens det i Oslo og Hordaland ikke er særlig vellykket. Videre har Utdanningsdirektoratet utarbeidet et hefte om hvordan elevvurdering av lærerne kan foregå. Heftet, som kom i januar, er ennå ikke offisielt, og lite har skjedd rundt saken. Arbeiderpartiet synes ikke det er OK å innføre et system der elevene setter karakter på lærerne, sa Aasen under møtet. Hun tilføyde at Ap likevel ønsker en bedre tilbakemelding til lærerne for å få en bedre skole. Vi må få et system som bygger på tillit, dialog og kvalitetssikrede metoder. Dessuten må systemet følges opp dersom det innføres, sa hun. Heller ikke Utdanningsforbundet ønsker et system der elevene setter karakterer på lærerne. Vi må få et system der elevene vurderer lærerne på en annen måte enn å sette karakterer. Vi ønsker en metode som kan føre til forbedring, det gjør ikke karakterer, sa nestleder i Utdanningsforbundet Ragnhild Lied. Vi må utvikle en god tilbakemeldingskultur i skolen, og da holder det ikke å gi lærerne karakterer. Dette handler mer om undervisningsevaluering for å gjøre skolen bedre enn om lærerevaluering, uttalte Andreas Borud i Elevorganisasjonen. unge Høyre og Frp ønsker at elevene setter karakterer på lærernes undervisning. Ap, utdanningsforbundet, elevorganisasjonen og AuF tar til motmæle. Arkiv-/ill.foto: Harald F. Wollebæk AUF-leder Pedersen pekte på at måten de norske kommunene er organisert på, gjør det vanskelig å følge opp et system med elevvurdering av lærerne. Og dersom verken skoleleder eller rektor følger opp resultatene av vurderingen, faller vitsen med å innføre systemet bort, understreket Pedersen. Også Aasen fryktet at en innføring av elevvurdering av lærerne lett kan bli symbolpolitikk. Ap har nettopp gjennomført en undersøkelse som viser at over halvparten av kommunene nå har innført tonivåorganisering, noe som bidrar ytterligere til å svekke muligheten for statlig styring av skolepolitikken. Borud kritiserte heftet om lærervurdering som Utdanningsdirektoratet har utarbeidet. Både Borud og Aasen mener at det må jobbes videre med et nytt hefte, der elev- og lærerorganisasjoner trekkes mer inn. Blant annet bør det gis eksempler på hvordan elevvurdering av lærere kan gjøres i praksis. I tillegg bør det trekkes inn solid forskerkompetanse i arbeidet med et slikt hefte for å sikre rett metodebruk. Vi er i en prosess der vi samarbeider for å finne ut hvordan elevvurdering av lærerne best kan gjøres, oppsummerte Aasen etter endt møte. Vil lage verdens største naturfagtime I juni håper TV-fysiker Andreas Wahl å samle 8000 elever til verdens største naturfagtime i Bø Sommarland. Arrangementet finner sted 15. juni i fornøyelsesparken. Wahls mål er å slå to Guinness-rekorder: verdens største naturfagtime og flest samtidige cola mentos-fontener. [11.05.] Vil heve lærerlønna Den svenske regjeringen sier den vil satse på høyere lærerlønninger. Allerede under høstens budsjettforhandlinger kan høyere lærerlønninger i Sverige bli en realitet. Det er budskapet fra Moderaternas finansminister Anders Borg, ifølge nyhetsbyrået TT. [10.05.] Tilsyn med skoler i 55 kommuner Nå i mai starter Arbeidstilsynet tilsyn med inneklima i skoler. Arbeidstilsynet skriver på sine nettsider at et godt inneklima er en forutsetning for å unngå helseplager, og at de derfor planlegger å føre tilsyn med 55 kommuner i år. Prosjektleder Connie Tove Bruun i Arbeidstilsynet sier til Utdanning at listen over kommuner ikke er klar ennå. [06.05.] Færre uten studiepoeng Av de om lag registrerte studentene i studieåret 2009/10 var det i underkant av , eller 14 prosent, som ikke oppnådde studiepoeng. Dette er en nedgang på drøyt 1 prosentpoeng sammenlignet med studieåret før, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. [06.05.] 8

9 > RevideRt nasjonalbudsjett Satser på klasseledelse og regning Regjeringen foreslår mer penger blant annet til etterutdanning i revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt fram 13. mai. > Forslaget innebærer at 25 millioner kroner skal settes av til etter- og videreutdanning for lærere knyttet til bedre klasseledelse og styrking av elevenes regneferdigheter. I tillegg ønsker regjeringen å styrke Ny Giv-arbeidet mot frafall med 55 millioner kroner, på toppen av de 175 millioner kroner som allerede er bevilget til Ny Giv i Mesteparten av de nye midlene skal brukes til oppfølging av elever som presterer faglig svakt på 10. trinn og i videregående opplæring. Både god klasseledelse, bedre regneferdigheter og oppfølging av elever som kan falle fra i videregående opplæring, krever lærere med spesiell kompetanse. Vi satser derfor på målrettet etter- og videreutdanning på disse tre områdene. Vi har samtidig erfart at færre lærere enn ventet har fått anledning til å delta i det ordinære programmet for etterutdanning. Derfor vrir vi nå midlene over til de nevnte områdene, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen i en pressemelding. I ungdomstrinnsmeldingen ble det også foreslått egne valgfag som innføres gradvis fra høsten Ordningen skal være ferdig utbygd Misfornøyde studenter høsten 2014 med 1,5 timer valgfag hver uke på alle trinn i ungdomsskolen. I kommuneproposisjonen, som legges fram samtidig med revidert nasjonalbudsjett, varsles det at en ferdig utbygd valgfagsordning vil koste 470 millioner kroner. Utstyr og rehabilitering Regjeringen foreslår en engangsbevilgning på 30 millioner kroner til utstyr og rehabiliteringsprosjekter innenfor universitets- og høyskolesektoren. Minister for høyere utdanning og forskning Tora Aasland viser til at særlig de eldre universitetene som forvalter bygningsmassen sin selv, har store utfordringer knyttet til større rehabiliteringsprosjekter. Forslaget vi nå fremmer, vil derfor bidra til bedre rammebetingelser for å drive god forskning og utdanning, sier Aasland. Lederen i Norsk studentorganisasjon (NSO) er skuffet over at regjeringen ikke vil øke studiestøtten. > NSO er særlig skuffet over at regjeringen nok en gang har nedprioritert å gjøre noe med studiestøtten. De historiske tallene fra Lånekassen viser at studiestøtten reelt sett svekkes år for år, og stadig flere må bruke mer tid på deltidsjobben framfor studiene. Vi er skuffet over regjeringens manglende vilje til å ta tak i problemene, sier NSO-leder Anne Karine Nymoen i en pressemelding. NSO har stilt krav om at studiestøtten må knyttes til grunnbeløpet i folketrygden. Det vil sikre at studentenes kjøpekraft opprettholdes når prisene går opp. Regjeringen foreslår å sette av ekstra midler til videre- og etterutdanning, og klasseledelse er et av satsingsområdene. Ill.foto: Erik M. Sundt Fire milliarder til kommunene Kommunene får fire milliarder kroner ekstra i frie inntekter, ifølge kommuneproposisjonen, som ble lagt fram 13. mai. I tillegg til de frie overføringene som kommunene fritt kan disponere, kommer det trolig også en økning i de øremerkete midlene. Staten overfører ytterligere 5 milliarder for å dekke utgiftene til de oppgavene kommunene overtar som en følge av samhandlingsreformen. For å sikre tilbudet i kommunene mener KS at det kreves betydelige økninger i midlene som kommer ut til kommunene. > Les mer om revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen på utdanningsnytt.no Studier på nett Pedagogikk årsstudium 60 stp. Spesialpedagogikk 30 stp. Mediepedagogikk 15 stp. Karriereveiledning 7,5 stp. GLSM for førskolelærere 30 stp. Sosiologi årsstudium 60 stp. Pedagogisk utviklingsarbeid 15 stp. Statsvitenskap årsstudium 60 stp. Biologi 30 stp. 9

10 aktuell profil! Hvem: Håvard B. Øvregård (36) > leder for Noregs mållags rundt medlemmer Aktuell med: Leder av Noregs mållag og medlem av partiet som vil fjerne obligatorisk sidemålsundervisning.! Mulighetenes mann Lederen av Noregs mållag er organisert og engasjert. Han kjemper i politikken, for homofiles rettigheter og for nynorsken. Mest av alt for nynorsken. TeksT: Sonja Holterman foto: Hege Lothe > Folk skal ha muligheter til å påvirke sin egen situasjon, har Håvard B. Øvregård uttalt. Og det kjemper han for. Øvregård er leder, eller leiar, i Noregs mållag. Og han er medlem av representantskapet i Høyre. Under Høyres landsmøte kunne det ha blitt vanskelig for Øvregård å være en konservativ målmann. Landsmøtet i Høyre vedtok nemlig at partiet ikke vil at elevene i ungdomsskolen skal ha obligatorisk sidemålsundervisning. Det ble ikke vanskelig for Øvregård. Han var raskt ute med en krass og direkte kritikk av vedtaket. Han beskriver vedtaket som et angrep på landets ene nasjonalspråk. Useriøse kultur- og språkpolitikere er betegnelsen han bruker på dem som stemte for og som dermed bidrar til å fjerne nynorsk som allment bruksspråk. Og selv ville han aldri ha funnet på å stemme for. Selvfølgelig. Mindre useriøs språkpolitiker enn Håvard B. Øvregård skal man lete lenge etter. Øvregård er født med nynorsk. Han kommer fra Nordfjordeid, eller er det Volda eller Bjørkedalen? Litt uklart akkurat det der. Volda, skriver NRK Møre og Romsdal; Nordfjordeid, skriver Nationen i et portrett. Sunnmøring eller nordfjording. Det er ikke viktig for Øvregård. Nynorsk er det. Og det var ikke før han kom høyt opp i hierarkiet i Norges gymnasiastsamband i 1994 at han skjønte hvor viktig den var. Fram til da trodde han det var uproblematisk å skrive på nynorsk. Det er det på Sunnmøre og i Nordfjord. Men i Gymnasiastsambandet ble det å bruke sidemål en sak. Heldigvis for Øvregård holdt Målungdommen til rett over gangen for Gymnasiastsambandet, og han ble ganske raskt dratt inn i den organisasjonen også. Det var ikke den første, og ikke den siste organisasjonen han har latt seg dra inn i. Søker man på Håvard Øvregård på Wikipedia, står han betegnet som «en organisasjonsmann». En god beskrivelse, når man går mannen nærmere etter i sømmene. CV-en avslører at Øvregård er godt over middels engasjert. Han har engasjert og organisert seg siden han var ung. Det begynte med elevrådet på ungdomsskolen, og han ble leder for den lokale ungdomsklubben. Og det virker som om han ble bitt av basillen. Han klarte å kuppe skoleutvalget. Ingen elever hadde tidligere vært leder for utvalget hvor lærere, politikere, elever, vaktmester og rektor møtte. Øvregård godtok ikke at en elev skulle være uegnet til oppgaven bare fordi han var ung og elev. Han fikk hjelp av noen medelever, og sammen lobbet de veien til toppen. Med stemmene fra lokalpolitikerne og vaktmesteren ble han den første eleven som ledet skoleutvalget på sin skole. Øvregård flyttet fra Vestlandet til Oslo, og han organiserte seg enda mer. Etter den gode forsmaken på å lede elevene ble han like godt leder for Norges gymnasiastsamband. Derfra ble han hentet inn som styremedlem i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner. Og videre som styremedlem i Det europeiske ungdomsforum fra 1998 til I den organisasjonen reiste Øvregård verden rundt 150 dager i året, de dagene han ikke gjorde det, var han lagerarbeider i det tidligere flyselskapet Braathens Safe. Innimellom klarte organisasjonsmannen å få tid til å studere pedagogikk. Men det ble et kort studium. Han har beskrevet seg selv som verdens mest motiverte student, men studiene må ha skuffet. Motivet for alt Øvregård har foretatt seg, har han selv beskrevet som å gi folk muligheter til å påvirke sin egen situasjon. Studiene var ikke veien til det målet for Øvregård. Foreløpig er det blitt med pedagogikk grunnfag og halve grunnfaget i spesialpedagogikk. Nynorsk er veien, og homofiles rettigheter. Han leder prosjektet «Med idretten mot homohets» uten å være homofil. Igjen den røde tråden, den med mulighetene til å påvirke sin egen situasjon. Nå er det viktigste for målmannen at målfolket ikke skal bli fratatt den. Frykten er for eksempel at elever som ikke valgte å lære sidemål på skolen, ikke skal kunne bli lærere, eller at lærere som bare har lært bokmål, skal bli utestengt fra klasserommene til de elevene som har nynorsk som hovedmål. «Med stemmene fra lokalpolitikerne og vaktmesteren ble han den første eleven som ledet skoleutvalget på sin skole.» 10

11 reportasje. Vinneren er: Verdal! Her danser elevene til shakiras «Waka waka (this time for Africa)», fotball-vm-sangen i sør-afrika i fra v.: Vegard Heitlo Holm, Vilde e. Aksnes, Nina e. kjesbu, Li Wei William Lu, Julianne V. Lian, elisabeth krieg, eirin s. Landsem og Trine H. Rotvold. For tredje gang ble Verdal videregående skole i Nord-Trøndelag kåret til best i landet til å arrangere internasjonal uke. Diplom og kroner vanket i premie fra juryen. TeksT og foto: Marianne Ruud > Foran en fullsatt aula danset noen elever afrikansk dans. To elever framførte den egenkomponerte sangen «One city two worlds». Dessuten fortalte de om arbeidet de har lagt ned i internasjonal uke. Simon Oliver Ommundsen, leder for Operasjon dagsverk i 2010, overrakte Operasjon dagsverk-prisen til elev Line Nysæter. Som fjorårets leder for komiteen som arrangerer Internasjonal uke, mottok hun prisen på vegne av elevenes og lærernes innsats. Jeg er stolt av at vi har klart å engasjere alle elever og lærere her på skolen i Internasjonal uke. I år har vi fått med oss yrkesfagelevene også, sier Nysæter til Utdanning. Dere har vist hvordan en kan inkludere vesentlige internasjonale temaer i ulike fag, sa Ommundsen under overrekkelsen. Også samarbeidet med lokalt næringsliv for å skaffe midler til Operasjon Dagsverk fikk skryt. Ommundsen, som selv satt i juryen for prisen, leste opp juryens begrunnelse. Jeg er særlig stolt av det vi har fått prisen for, sa rektor Ragnhild Saxebøl Nordset, som minnet om at skolen har som mål å være mangfoldig og inkluderende. Venner i Kenya Verdal videregående har lange tradisjoner i arbeidet med Operasjon Dagsverk og Internasjonal uke. Ett element juryen vurderte, var Verdal videregående skoles langvarige kontakt med vennskapsskolen i Kenya, St. Alfred Secondary School. Høsten 2010 besøkte åtte elever fra Verdal videregående skole St. Alfred. I oktober kom kenyanske elever og lærere til Verdal. 70 familier i Verdal har blitt kjent med elever fra Kenya i løpet av de årene vennskapsskolene har hatt kontakt. Nysæter og de andre elevene besøkte blant annet en øy der hiv-positive og aids-syke er internert. Hun besøkte også slummen i utkanten av Nairobi. På tross av sterke inntrykk herfra trekker hun også fram gode minner: Den livsgleden jeg møtte i Kenya, gjorde et sterkt inntrykk, og det var det jeg snakket mest om da jeg kom tilbake, sier Nysæter. Pølsestativ og jakttårn Pengene fra årets OD går til barn og unge i Brasil. Juryen trakk fram alle de kreative måtene elever har tjent penger på til OD. Elevene ved studieretning for teknikk og industriell produksjon (TIP) designet og produserte pølsestativ til grilling. Elevene på byggfag produserte jakttårn. Begge produkter ga salgssuksess. Jentene på helse- og sosialfag arrangerte foredrag om tropesykdommer. Uka ble avsluttet med festforestilling der både elever og lærere bidro med sang og dans. To av skolens brasilianske elever danset samba med glitter og fjær. Også elevene på besøk fra Kenya danset og sang. Utdanningsforbundets representant i juryen, lærer Thomas Valås, sier til Utdanning at juryen ikke var i tvil etter å ha sett på de 12 kandidatene til prisen for Verdal pekte seg klart ut ved at de har fått med seg alle elever og lærere. Og Internasjonal uke påvirker hvordan skolen jobber med internasjonale spørsmål langt ut over den ene uka i året, sier han. elev Line Nysæter mottar diplom og kroner av simon oliver ommundsen, leder for operasjon dagsverk i

12 Store skole Kva lærer dei i skolestuene i Sierra Leone? Den låge kvaliteten på undervisninga er eit stort problem. i Sierra Leone

13 tema. Å byggje skolar har vore resepten for å auke kunnskapsnivået i utviklingsland. Kva som skjer i skolestuene, har fått mindre interesse. Det blir nå spurt om dårleg undervisningskvalitet er eit større hinder for læring enn mangelen på klasserom. Side > problem

14 tema.sierra leone TEKST og foto: Kirsten Ropeid, Låg skolekvalitet under høge palmar Cat, ropar læraren, og ungane gjentek i kor. Cup, held ho fram og peikar på neste ordet på tavla. Koret følgjer som eit ekko. Vi er på grunnleggjande lese- og skriveopplæring i Sierra Leone. Fakta. > Fatmata Y. Baujula har fortalt oss at ho har vore lærar i det ho kallar femten gode år. Ho har undervist dei minste ved Kulafai Rashideen Primary School i landsbyen Kareneh der ho er fødd og oppvaksen, eit stykke nordaust for hovudstaden Freetown. Det er lett å skjøne at ho er ein entusiastisk lærar med stor glede av arbeidet. Like fullt slit både sierraleonske Lucinda Amara og eg med å skjøne engelsken. Heldigvis kan Lucinda Amara, som er leiar av det nasjonale kontoret til den norske utvekslingsorganisasjonen Forut, kommunisere med lokalt språk. Det er vanleg å seie at Sierra Leone har 23 språk, så ein skulle ikkje tru at ein dyktig småskolelærar måtte kunne akkurat engelsk. Men engelsk er det offisielle språket. All grunnleggjande lese- og skriveopplæring skjer på engelsk, eit språk ungane ofte kan lite og ingenting av når dei begynner på skolen. Lucinda Amara, som sjølv er lærarutdanna, medgir at lærarane nok stør opp med det lokale språket innimellom. Men den grunnleggjande leseopplæringa skjer med engelske ord og engelsk stavemåte. I dette tilfellet er det altså eit språk korkje elevar eller lærar kan særleg godt. Først i ungdomsskolen, «secondary school», kan elevane velje å få undervisning i eit lokalt språk. Fatmata Y. Baujula fortel at ho har lærareksamen. Men Lucinda Amara medgjer at lærarutdanninga i lang tid og ved mange høve har vore så mangelfull at studentar er blitt uteksaminert Undervisning i Sierra Leone 74 prosent av barna deltek i grunnskolen, som er på seks år. Det er i gjennomsnitt 44 elevar på kvar lærar. 38 prosent av alle over 15 år er analfabetar. 40 prosent av ei befolkning på 5,5 millionar er under 14 år. forventa levealder er 48 år. Kjelde: Unesco utan grunnleggjande kunnskapar. Og når vi spør Fatmata Y. Baujula om kva som er framtidsdraumen hennar, har ho svaret klart: Meir utdanning! Eg vil vere lærar, for det er eit fantastisk yrke der eg kan vere ein avgjerande, positiv faktor for livet eit barn skal leve. Men eg vil lære meir, seier ho. Ho veit at draumen ligg langt inn i framtida. Først må ho få fram sine eigne fire barn. Og til det rekk ikkje ei lærarlønn langt. Baujula tener leoner i månaden, drygt tre hundre norske kroner, og Lucinda Amara stadfestar at det er ei svært låg lønn som gjer det vanskeleg å få familieøkonomien til å gå rundt. Vi kan ikkje få stadfesta av rektor at lønna er som Baujula seier, for han er reist til Freetown. Der har han vore i fleire dagar for å prøve å spore opp kvar pengane til lærarlønnene er blitt av. Det er fleire veker sidan dei skulle vore utbetalt, men ingen har sett dei. Mannen min, mor og far, alle døydde i krigen. Nå er det berre meg, fortel Fatmata Y. Baujula. Med krigen meiner ho borgarkrigen som Sierra Leone leid under frå 1991 til Ho fortel òg at sonen, som er eldst, studerer økonomi. Difor har Baujula tatt opp eit lån i ei av dei spare- og lånegruppene Forut organiserer for kvinner, og kjøpt datamaskin til han. Planen er at når han har fått jobb, skal han vere med og koste utdanning for søskena. Så må ho tilbake til elevane sine, og vekselsongen tar til att: Blackboard, ropar ho. Blackboard, svarar elevane som eit ekko. Det er lett å følgje med for utanforståande, for Baujula underviser i ein slags overbygd terrasse, halvvegger med bambustak over. Ved sida av har Forut bygd ein skikkeleg skolebygnad i mur, etter nasjonal standard, ferdig i fjor. Men dei yngste elevane er framleis i bambusterrassen. Katastrofalt Vi køyrer bort frå Kareneh på raud afrikansk jord og ser på røyken som stig mot himmelen bak den tette skogen langs vegkanten. Regntida, og med ho såtida, kjem snart, og det gjeld å brenne ned vegetasjon på jord som har lege brakk, og som nå skal gjerast klar til dyrking igjen i det langsiktige vekselbruket dette landbruket er. Den dumme norske journalisten er fleire gonger blitt skremt av flammane, men Er det alltid negativt om elevane pratar i timen? Eit nytt og dristig spørsmål for pedagogar i Sierra Leone. 14

15 All grunnleggjande lese- og skriveopplæring skjer med engelske ord og engelsk stavemåte. Men engelsk er eit språk korkje lærar fatmata Y. Baujula eller elevane hennar kan særleg godt. har fått klar melding: Ta det med ro, bøndene veit kva dei gjer. Og medan vi skumpar av stad på den humpete vegen, melder spørsmålet seg: Kanskje er bambusterrassen, med skugge og god lufting, ei vel så grei skolestue i eit tropisk land som eit murhus. Kanskje bør ikkje den store utfordringa vere å byggje skolehus i fattige land. Kanskje bør utfordringa vere å sikre at skolane blir fylt med vettuge aktivitetar? Etter at regjeringa i 1990 svelgde pilla og innførte Verdsbanken sitt økonomiske tilpassingsprogram, er kvaliteten på undervisninga sokke katastrofalt, skriv Educational international sin ansvarlege for Sierra Leone, Emmanuel Fatoma. Vel heime i Oslo når vi han med e-post medan han er på travelt besøk i Liberia. Likevel tar han seg tid til eit bekymra, men engasjert svar til Utdanning. Utdanninga for grunnskolelærarar i Sierra Leone vart etter innføringa av programmet redusert frå tre til eitt år, halvårig utdanning blir også gitt, og nå har mange lærarar ikkje ein gong det. Undervisningsmateriell er lite eller fråverande. Lønna er lav, og mange lærarar må ha to og tre ekstra jobbar for å klare seg. Lærarane er demoraliserte av fallet i lønn og status, og dei har lite tid og interesse å setje inn i undervisninga, slår Fatoma fast. Det enkle utviklingsarbeidet Utviklingsarbeid innafor skolesektoren har konsentrert seg om det enkle: å byggje skolar. Eg har sett så mange nøgde donorar som har bygd ein skole, tatt bilete av han til å vise fram heime, og ferdig med det. Det vanskelege, å sikre kvalitet på det skolane skal innehalde, det får alt for lite merksemd, seier forskingsleiar ved Fafo, Morten Bøås, som har arbeidd med Vest-Afrika generelt og Sierra Leone spesielt. Han held fram: Når foreldre ikkje er systematiske i å sikre at ungane kjem på skolen, blir dei framstilt som kortsynte og berre interesserte i å bruke ungane som arbeidskraft i landbruket. Men foreldre i eit land som Sierra Leone er ikkje dumme. Ser dei at barna har gått på skole i fem eller seks år utan å ha lært noe særleg, kanskje ikkje eingong «Det vanskelege, å sikre kvalitet på det skolane skal innehalde, får alt for lite merksemd.» Morten Bøås, forskingsleiar ved Fafo å lese og skrive skikkeleg, tar dei sjølve ansvaret for å lære opp ungane. Og kan foreldra lære dei eit komplisert tropisk landbruk, har ungane lært noko særs viktig for å klare seg, seier han. Også Bøås trekk fram dårleg lærarutdanning, tilfeldig utveljing av kven som får lærarutdanning, og låg lønn som årsaker til den låge kvaliteten. Vi må hugse på at vi snakkar om eit land der det ikkje er uvanleg å sjå på lønn til statstilsette som unødvendig, for dei har høve til å skaffe seg inntekt på anna vis. Problemet med pengane går hardt ut over motivasjonen til lærarane. Dessutan tvingar det lærarane til å sysle med alt mogleg anna for å få det til å gå i hop. Dei har kanskje fått utdanning takk vere støtte frå familie, og det er forventa at støtta skal betalast tilbake, eller i alle fall at utdanninga deira skal generere meir pengar enn det er grunnlag for. I boka «Sierra Leone» skriv forfattarane Katrina Mason og James Knight at det blir fortalt at lærarane tar betalt for eksamenar eller for å rette oppgåver. Dei sel til og med sukkertøy til ungane for å tene ekstra pengar. Skal vi tru på slike historier? Kanskje ikkje på alle, men på mange av dei. Låge lønner tvingar fram slike meir eller mindre korrupte utvegar, seier Bøås. Han trekk dessutan fram at lærarstudentar som kan dokumentere god lærarutdanning og gode eksamensresultat, både kan og vil søkje seg > 15

16 tema.sierra leone > Låg skolekvalitet under høge palmar jobb i betre stilte land, som Storbritannia. Kan dei engelsk godt, treng dei ikkje tenkje på grenser. Eller dei er attraktive for arbeidsgivarar i Sierra Leone, som tilbyr dei anna arbeid og heilt anna lønn enn i skolen. Dette siste stadfestar også avdelingsleiar Lajla Blom, som har budd i Sierra Leone, og som nå arbeider med internasjonale spørsmål i Utdanningsforbundet. Dei best kvalifiserte lærarane tar i svært liten grad arbeid i skolen i Sierra Leone. Smått, men positivt Trine Sveinhaug er internasjonal programkoordinator i Forut, den norske utviklingsorganisasjonen som mellom 2004 og 2010 har bygd 25 skolar i Sierra Leone. Det er ho som den første veka i april har latt Utdanning sin journalist få henge på slep under ein runde for å sjå til ulike Forut-prosjekt i landet. Sveinhaug meiner det er openbert at problema med kvaliteten på undervisninga i Sierra Leone er store, men også erkjende. Også ho gir låge lærarlønner og mangelfull lærarutdanning mye av skulda. Men ho er ikkje einig i konklusjonen til Bøås. Vi følgjer med på eksamensresultata frå dei skolane vi har bygd. Eg meiner dei viser oss at ungane trass alt lærer, seier ho og held fram: Etter borgarkrigen var det berre drygt 40 prosent av barna som begynte på skolen. Nå begynner over sytti, og ein viktig grunn er at det er bygd fleire skolar. Vi ser klart at eit nytt skolebygg i seg sjølv aukar interessa for å sende barnet på skolen. Dessutan ser vi at å byggje skolar genererer andre viktige prosessar rundt utdanning og pedagogikk, seier ho. Sveinhaug fortel at regjeringa krev at eit skolebygg-prosjekt skal ha ein lokal skolekomité. Der skal det sitje representantar for blant andre landsbyen, lærarane og elevane. Ein gut og ei jente, her er det er viktig med likestilling, understrekar Sveinhaug. Staten gir komiteen kurs og informasjon om plikter og lover. Med det kjem viktig informasjon og nye tankar i sirkulasjon. Eit viktig emne på kursa er barnerett, som blant anna slår fast at lærarar ikkje har lov til å slå ungar i skolen. Det skjer dessverre i Sierra Leone. Eg var òg med på spennande diskusjonar om Athen i Afrika > Afrikas Athen vart freetown kalla. Det første vestlege universitetet i Afrika sør for Sahara, fourah Bay College, vart oppretta i freetown i I I860-åra hadde 22 prosent av innbyggjarane i Sierra Leone fått utdanning, mot 13 prosent i England. Utdanningssystemet britane lét etter seg da dei oppløyste kolonien 27. april 1960, var ikkje for alle. Men det er sagt at for dei som fekk del i det, var det eit godt system. Trine Sveinhaug frå forut deler ut leiketøy til elev- og lærarrepresentantar og vonar ho samstundes gir nokre tankar om barn sin rett til å leike. pedagogikk i ein slik komité, fortel Sveinhaug. Den vanlegaste og ofte einerådande pedagogiske metoden er at elevane kopierer læraren, gjentek det læraren seier, eller skriv av det læraren skriv. Her er ikkje noko rom for opplæring til kritisk og sjølvstendig refleksjon. Men i rammene av eit kurs kalla «Pedagogikk med barnet i sentrum» begynte denne komiteen å diskutere om det kunne vere situasjonar der det var positivt at barn snakka i timen. Kanskje det stundom til og med hadde vore fint om dei snakka med kvarandre. Interessa for å få vere med på dette kurset var stor, fortel ho. Utdanning har dessutan fått vere med på at Forut har gitt leikemateriell til skolane vi har besøkt. Men norske auge er det smålåtne gåver: Eit par fotballar med pumpe, eit ballnett og ein stabel brettspel. Men dei blir tatt imot med store seremoniar og stor takksemd frå elevar og lærarar. Og Forut ønskjer å gi nokre tankar saman med dei materielle gåvene: å minne om at barn etter FN sin barnekonvensjon har rett til å leike, og at skolane er medansvarlege for å sikre den retten. Sveinhaug vedgår at dette kan framstå som smått. Men vi er i eit av dei fattigaste landa i verda, der all utvikling vart sett tilbake elleve år av ein brutal og heilt unødig borgarkrig. Vi må akseptere at ting tar tid, seier Trine Sveinhaug. Nyttar megafon Likevel er rektor Haja Isata Thomas ved Murray Town Army Junior Secondary School i Freetown så utålmodig at ho nyttar megafon for å bli høyrt. Slik sikra ho at elevar, lærarar og vi gjester Rektor Haja Isata Thomas nyttar megafon for å få fram det ho meiner er manglane i skolen i Sierra Leone. høyrde klagene hennar da vi vitja skolen hennar. Ho retta dei mot regjeringa og framheva at valet i 2013 bør gi von om betre tider. Konkret er det særleg mangelen på datamaskinar i skolen ho klagar over. På rektorkontoret etterpå utvida og utdjupa Thomas det ho meinte var problemet. 16

17 Skoleorkesteret må leige instrument kvar gong dei skal øve og opptre. Skole i ei bambushytte ser fattigsleg ut. Men i eit tropisk land kan det vere betre ventilasjon og kjølegare der enn i eit murhus. Vi lever framleis i ei etterkrigstid med mange sår og problem. Kunnskapsinnlæring i snevraste forstand er ikkje nok ballast for eit godt liv i eit land med så mange vanskar som vårt. Men vi har så lite ressursar å bruke på arbeid som ikkje er undervisning i svært snever forstand. Tilnærma alt av dei pengane skolen får i offentlege overføringar, går til lærarlønningar, seier ho. Ei gruppe elevar har alt fortalt oss at den vanlegaste konflikten elevar imellom skuldast steling. Elevar som ikkje har pengar til skolemat, stel av dei som har. Elevgruppa vedgår at steling er vanskeleg å takle, for steling er gale sjølv om det er synd på dei som ikkje har mat. Ein lærar fortel at når elevane ber lærarane om hjelp i slike konfliktar, er det vanlegaste at læraren gir barnet pengar til mat av si eiga slunkne lommebok. Vi er på skolen av di Forut har initiert såkalla fredsgrupper der. Det er elevgrupper som arbeider med konfliktløysing blant elevane og samstundes haldningsskapande arbeid mot rusmiddel. Difor har skolen halde eit stort møte til ære for gjestene. Rektor har talt, det har vore song og musikk, og fredsgruppa har vist eit langt skodespel som dei både har laga og spelar sjølv. Med stor innleving og energi skildrar dei det dekadente liv med alkohol og dop og følgjer opp med helvetesskildringar på line med Dante når søt kløe er blitt til sur svie. Rektor er svært takksam for initiativet frå Forut, fordi det gir høve til slike aktivitetar utover den smalaste og mest tekniske definisjonen av undervisning. Er ikkje det flotte skoleorkesteret som tok imot oss gjester, eit teikn på at det er ressursar ut over det heilt basale? Ja, orkesteret vårt, svarar ho. Vi eig stortromma og to skarptrommer. Resten av instrumenta må vi rundt i byen og leige kvar gong vi skal nytte dei, seier ho. Når vi spør forundra om korleis elevane er blitt så dyktige med så få sjansar til øving, smiler rektor stolt og konstaterer at ho har flinke og motiverte elevar. Men at dei trass vanskane er blitt så dyktige, viser jo berre kor viktig det er at vi klarer å halde oppe orkesteret. Vi må ha moderne undervisning retta fram mot eit moderne samfunn og elevtiltak utover eit strengt undervisningsmessig minimum, oppsummerer rektor Thomas. > Reportasjereisa er betalt av den norske hjelpeorganisasjonen Forut. Etter borgerkrigen gjekk berre 40 prosent av ungane på skolen. Nå kjem 70 prosent. 17

18 litt av hvert. Mange søkere til nytt musikktilbud Ill.foto: SXC > 39 musikalske talenter i Osloskolen har søkt om opptak til det nye musikktilbudet ved Majorstuen skole fra høsten «Musikk på Majorstuen» er et tilrettelagt grunnskoletilbud for elever med særlig motivasjon for og ferdigheter i musikk. Inntil 25 unge musikere skal tas opp til trinn ved Majorstuen skole fra høsten. Elevene vil få ekstra musikkopplæring, slik at de kan utvikle sitt musikalske talent allerede fra tidlig alder, skriver Oslo kommune på sine nettsider. Blant søkerne er det elever som spiller følgende instrumenter: klaver, fiolin, bratsj, cello, kontrabass, fløyte, obo, klarinett, fagott, valthorn, trompet, trombone og tuba. Opptaksprøver vil bli gjennomført uken etter påske. Juryen består av representanter fra Barratt Due Musikkinstitutt, Oslo musikk- og kulturskole, Majorstuen skole og Utdanningsadministrasjonen. Statistikk over voksnes læring > Vox nasjonalt organ for kompetansepolitikk har presentert en ny statistikkbank. Den inneholder tall som dokumenterer formell og uformell opplæring, læring i arbeidslivet, realkompetanse og norsk for innvandrere. Statistikken er basert på tallmateriale fra offentlige registre og spørreundersøkelser som Vox og andre har gjennomført. Brukerne kan selv gjøre utvalg i dataene og velge om de vil se statistikken som tabeller eller diagrammer. Dataene kan eksporteres til Excel eller vises som pdf-filer. «Fred kan ikke bevares med makt; den kan bare oppnås ved forståelse.» Albert Einstein ( ), tysk/amerikansk vitenskapsmann Den Akademiske Lærerstands Understøttelsesselskap > Selskapets årlige generalforsamling ble avholdt ved Oslo katedralskole torsdag den 31. mars Årsregnskapet, gjennomgått og funnet i orden av revisor, ble godkjent. Dette viste at Understøttelsesselskapet hadde gitt kr i bidrag til etterlatte i Gravferdsutbetalinger beløp seg til kr Størrelsen på sistnevnte er for tiden kr Understøttelsesbeløpet er på kr og vil grunnet det lave rentenivået ikke bli endret nevneverdig for neste år. Styrets formann, lektor Frøydis Dietrichson, og nestformann lektor Petter Bjørn-Hansen ble gjenvalgt. Styrets innenbys medlemmer var i år på valg. Lektor Jill Kvamme Schau ble gjenvalgt, likeså rektor Paul Jasper (vara), lektor Clemens Saers (vara) og adjunkt Kari Midttømme (vara). Styret består ellers av lektor Harald Berg (Mysen videregående skole) og inspektør Stein Eriksen (Mysen videregående skole). Arve Strømman (Atlanten videregående skole), som snart går inn i pensjonistenes rekker, ønsket ikke å sitte i styret lenger. I hans sted foreslås Jørgen Øksenvåg fra samme skole, og han ble valgt inn som nytt medlem av styret. Understøttelsesselskapet har nå rundt 1000 medlemmer, et tall som forventes å holde seg noenlunde jevnt fremover. Selskapet har vært i virksomhet siden 1899 og tar med glede imot nye medlemmer. Kontingent for livslangt medlemskap er kr Interesserte bes henvende seg til forretningsfører, direktør Kjell Gjævenes, Sognsveien 6A, 0451 Oslo, eventuelt til selskapets sekretær, lektor Øystein Skjæveland, Bleikerfaret 97, 1387 Asker. Øystein Skjæveland, Den Akademiske Lærerstands Understøttelsesselskaps sekretær 18

19 Ny utgave 2011! Drahjelp til filosofistunder > Lærere og førskolelærere som vil prøve seg på å ha filosofistunder med barna, kan få god hjelp av to bøker som Birte Svatun har skrevet. Boka «Hva er følelser», med illustrasjoner av Bo Gaustad, sporer barna inn på tanker om både glede og sinne, dårlig samvittighet, stolthet, misunnelse med mer. Boka inneholder små fortellinger med etterfølgende spørsmål som det kan snakkes om sammen med barna. Boka kom på Cappelens Forlag i I fjor kom hun med ny bok i samme sjanger, «Rett eller galt», med illustrasjoner av Anders Kaardahl, på Cappelen Damm forlag. De 21 fortellingene gir leseren noe å gruble over. Det er ikke lett å vite hva som er rett og hva som er galt. Ofte er det lurt å snakke med andre om det. Og kanskje blir vi ikke alltid enige: Er det for eksempel alltid best å si det som er sant? Av Lena Opseth S K Y S A K E T E O R B E N K L I F R A E N E O P P T R E M I N K E L E A I R A N S E E N M M E N I L K J O R K E R I G A N A U V I J O R N A M E N T E R I N G E N I Ø R E U R O L A N D K Y N I S K E G T S J A N T I E M N E K A R A T A K E N A R N E R E L L E G I S T R A A S A N T E R E K K O K L H U S L Ø S E G I S K U M L E S T A V E T G Å T L E E D S T I E N K E T A I O A K E R E R B I U M S T E L L D K I R E D R O O R I B I I S O L A R E N A N Å R D E G O G E T S E M A N E L E G E Påskekryssordløsning Kosmos YF dekker den nye læreplanen i naturfag, yrkesfaglige utdanningsprogram (2010). Kosmos YF tilrettelegger for mer differensiert undervisning. Strukturen er ryddig og det er mer fordypningsstoff. Fagstoffet er forklart så enkelt som mulig. komponenter: Lærebok med grunndel og arbeidsdel Arbeidsbok med utfyllingsoppgaver Elevnettsted, gratis Lærernettsted, gratis passordbeskyttet Lydbokfiler på nett, gratis kosmos.cappelendamm.no Bestill vurderingseksemplar av nyheter på cdu.no Vinnerne er Nils Inge Nilssen, Kolsås og Jo A. Moen, Lillestrøm, som får tilsendt boksjekk à kr

20 mitt tips. > I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om samlingsstunder om morgenen. gylne morgenstunde Mikkel endresen kåserer om New York Rangers en tidlig morgenstund og sørger for en gyllen start på dagen for alle skolens elever og lærere. Hver morgen samles elevene på Søre Ål skole på Lillehammer til felles samlingsstund en tradisjon skolen har holdt fast ved siden Det blir musestilt i salen når lyset går på og elevene entrer scenen. TeksT og foto: Lena Opseth > Simen Strand Jensen og Jonathan Amundsen er dagens programledere og ønsker god morgen. Sporty nok har 5. klasse på kort varsel overtatt samlingsstunden i dag fordi 7.-klassen, som har ansvaret denne uka, er på tur. Men samlingsstunden avlyses aldri! Elevene i 5. klasse har jobbet med lesetreningsprogram siden jul. De har skrevet egne tekster i et fritt valgt emne. Dem kan de framføre i samlingsstunden. Miguel de Sales Istad er valgt ut med sin tekst om Lego, Pernille Gullikstad har skrevet om hunderasen gordonsetter, Mikkel Endresen om ishockeylaget New York Rangers. I tur og orden kommer de inn på scenen og leser tekstene som ledsages av PowerPointpresentasjoner. På gulvet foran scenen sitter elevene tett i tett og stille som snø. Lærerne og rektor er også til stede samt et par foreldre. Pappa Sverre Istad hvisker at han er der på oppfordring fra sønnen som skal opptre, at det er veldig fint å være her, og at dette sannelig er en morgenstund med gull i munn! Samlingsstunden avsluttes som alle morgener med allsang med pianoakkompagnement. «Alle fugler små de er» er 5.-klassens naturlige valg av sang som uoppfordret synges tostemt. Ha en god dag! er avslutningshilsenen fra 20

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Eksamen 29.11.2011. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 29.11.2011. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 29.11.2011 REA3028 Matematikk S2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar. Del 2 skal

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Fråsegn om norskfaget og nynorsken

Fråsegn om norskfaget og nynorsken Fråsegn om norskfaget og nynorsken På landsstyremøtet i helga vedtok SV ei rekkje innspel til korleis ein kan styrkje nynorsken både som hovud- og sidemål i arbeidet med ny læreplan i norsk. Denne gjennomgangen

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Skolespørjeskjema 4. klasse Rettleiing Skolen din har sagt seg villig til å vere med i TIMSS 2003, ein stor internasjonal

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter Skuletilbod Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012 Ein skule ska ver Eit fyrtårn i brottsjø når skoddå står tett tt Ei stjerne ein blink i det fjerne eit vink Som blir sett Det e det me ska få te

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Lærerspesialisten invitasjon til å delta i pilotering

Lærerspesialisten invitasjon til å delta i pilotering Lærerspesialisten invitasjon til å delta i pilotering Fagleg karriereveg «Lærerspesialister - invitasjon til å delta i pilotering» Kunnskapsdepartementet inviterar kommunar og fylkeskommunar til å delta

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Trudvang skule og fysisk aktivitet

Trudvang skule og fysisk aktivitet Trudvang skule og fysisk aktivitet Eit heilskapleg system for dagleg FysAk for alle i eit folkehelse- og pedagogisk perspektiv gjennomført av kompetent personale Bjarte Ramstad rektor Trudvang skule 1

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7 Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer