ETT UNN PINGVINEN. Nå samles sykehusene i Narvik, Tromsø og Harstad under en felles pasientjournal. HELSEMAGASINET. Suksess med Lean-metodikk

Transkript

1 HELSEMAGASINET PINGVINEN Nr årg. 6 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE ETT UNN Nå samles sykehusene i Narvik, Tromsø og Harstad under en felles pasientjournal. 7 Suksess med Lean-metodikk 4 Roser Brystdiagnostisk senter Portrett: Kirsti Steinvoll GREPET AV OPERASJONSSYKEPLEIE FORNØYD I NORD LEDER ULIKT GJEST: ARILD HAUSBERG KUNST

2 Forskning Leder Er du sosialkul? Fra 1980 til 1995 var du bare kul. Fra -95 til -05 var du radikalkul. Nå er det hipt å være sosialkul. S som i solidaritet, sosiale medier og slide-share (deling av informasjon). I UNN er vi ikke akkurat i front når det gjelder å ta i bruk nye kommunikasjonsformer. Likevel ivrer mange av dere etter å henge med i den nye sosiale verden på gutterommet eller jenterommet hjemme. Hvis du er under 35 år, er du helt sikkert aktiv og deltakende på Facebook og kanskje har du din egen blogg. Hvis du er over 50, er du muligens på Facebook, men du kvitrer neppe så høylydt på Twitter. Framveksten av sosiale medier som Facebook, YouTube, Twitter og blogging på nett skaper stadig nye kommunikasjonsformer og forandrer verden. Noen hevder at de sosiale medier er noe av det mest demokratifremmende som har hendt de siste 200 år. Andre påpeker at det kun er vi som har god tilgang til strøm, bredbånd, fri sms og utdannelse av en viss varighet (ikke analfabet), og kan forme en setning som gir mening og er morsom på 140 tegn, som kan delta i disse demokratiske medier. De sosialkule deler mye gjennom sosiale medier og er sjenerøse. De sosialkule har laget minst en powerpoint-presentasjon om eksempelvis klimautfordringer. Og hvis presentasjonen var god, har de vært sjenerøs nok til å legge den ut på «Slideshare» til fri benyttelse for alle. Det kunne man aldri ha funnet på i den radikalkule tidsalder der det var viktig å holde kortene tett til brystet. Nettopp derfor er konkurranseklausuler nå helt utdatert. De er så 90-tallsaktige. I dag handler det jo nettopp om å dele kunnskap og viten. Og de ledere som ikke har forstått det, kalles «digitale innvandrere» i motsetning til «digitale innfødte». De sosialkule kjennetegnes også av at de roser offentlig. Hvis de har hørt et godt foredrag, en hipp låt eller lest en fin tekst, deler de med andre ved å skrive rosende omtale på veggen på Facebook. En slags digital «tagging». De gir ikke for å få. De er bare oppriktig sosialkule. Derfor lager de også «how-todo-filmer» på Videojug eller Youtube. De sosialkule bruker gjerne tid til å hjelpe en eller annen journalist på Twitter med å finne en amerikansk forretningskilde som han kan Skype med før deadline. Det er problemløsning over avstand og en form for deling av kunnskap som verden ikke har hatt mulighet for tidligere. For det er slik de er, de sosialkule. De er de nye medier: inkluderende, sosiale, demokratiske, åpne, økonomiske og sjenerøse. De har 140 tegn til å si noe pent om en person eller noe de har opplevd. Disse medier er alt det vi ikke var for 10 år siden eller for 5 år siden. Du kan jo kanskje bruke sommeren til å bli litt mer sosialkul, om ikke annet for å høre dine barns kvitringer. Leder ulikt Klinikker og avdelinger ledes forskjellig avhengig av om det er en sykepleier eller en lege som leder. Viktor Enoksen Tekst Renate Alsén Øvergård Foto Roy-Morten Østerbøl Foto Både leger og sykepleiere kan bli avdelingsledere på norske sykehus. Men de utfører lederoppgaven på ulikt vis, viser en ny doktorgradsstudie utført av Monica Skjøld Johansen ved BI. Sykepleiere velger ledelse som karrierevei istedenfor en karriere i klinikken, mens legene først blir ledere etter mange års erfaring fra klinikken, og etter at de har spesialisert seg, forklarer Skjøld Johansen, til forskning.no. Hun har i studiet sett på hvordan leger og sykepleiere oppfatter lederrollen, og hvordan de i praksis utfører lederoppgaven. Ledelse på avdelingsnivå er klinisk ledelse for legene. Sykepleierne mener på sin side at jobben som avdelingsleder er 100 prosent ledelse, sier Skjøld Johansen til forskning.no. Studiet viser at åtte av ti sykepleiere i lederstillinger har lederutdanning, mens tilsvarende tall for leger er 50 prosent. Til gjengjeld har legene lang fartstid og erfaring i fra helsevesenet før de går inn i lederjobber. Studiet viser også at sykepleierlederne i gjennomsnitt bruker 38 timer i uken på administrative oppgaver, mens legelederne bruker i snitt 27 timer i uken på administrative oppgaver. Legene bruker i tillegg i gjennomsnitt 20 timer i uken på klinisk arbeid. Ikke overrasket Sykepleier og konstituert klinikksjef for akuttmedisinsk klinikk, Jon Mathisen, lar seg ikke overraske over funnene i doktorgradundersøkelsen. Det høres naturlig ut at leger har større faglig fokus. Sykepleiere har ofte en administratorrolle i utøvelsen av yrket sitt på sengeposter og lignende. Men det utelukker ikke at ledere fra begge faggruppene kan ha et sterkt lederperspektiv. En leder må like å få andre til å gjøre sitt beste, og det kan begge faggruppene gjøre. Lederrolle i endring Også avdelingsleder og overlege ved avdeling for urologi og endokrin kirurgi, Tore Knutsen, mener at leger og sykepleiere sannsynligvis leder på ulikt vis. Han tror at lederrollen for legene spesielt er i endring. Ledelse basert på tung faglig forankring er ikke lengre nok. Administrative og økonomiske hensyn blir stadig mer krevende. Leger som tar lederposisjoner må ta denne utfordringen også, og det gjenspeiler seg i økende krav til utdannelse innen ledelse for leger. Jeg har vanskelig for å se at man i fremtiden kan ta ledelsesansvar på bakgrunn av medisinsk kompetanse alene. Det er nok delvis en ny erkjennelse for legestanden, sier han. Ønsker deg en avslappende og fin sommer. Plei venner og familie, enten det er på Facebook eller ved å ha dem rundt deg. Hilde Pettersen Redaktør «Pingvinen» utgis av Universitetssykehuset i Nord-Norge. Produksjon ved Mediateam Reklame. Redaktør Hilde Pettersen Redaksjonsleder Renate Alsén Øvergård Journalister Roy-Morten Østerbøl Viktor Enoksen Tommy Barø Høgseth Ole Petter Barø Høgseth Fotograf Arthur Arnesen Art Director Tor Åge L Vorren Annonser: annonser@mediateam-reklame.no Tips: tips@mediateam-reklame.no Avdelingsleder og overlege Tore Knutsen tror det vil bli vanligere med sterk lederfaglig kompetanse blant leger i avdelings- og klinikklederstillinger i fremtiden.

3 Flere kvinner får kols Andelen kvinner som får lungesykdommen kols, er i ferd med å øke kraftig. Kvinnene begynte for alvor å røyke rundt 1970, og de som var unge på og 1970-tallet, er nå kommet i en aldersgruppe hvor kols gjør seg gjeldende. Vi står foran en sterk vekst av kvinnelige kolspasienter i Norge, sier Alf Magne Heggli ved Trondheim lungelegesenter til Adresseavisen. (forskning.no) Fortsatt tro på p-sprøyte for menn Prevensjonssprøyte med testosteron kan bli like effektiv som p-piller og kondomer, antyder forsøk. Det er BBC News som raporterer om forsøk fra Kina, som er publisert i Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism. - Hvis et slikt prevensjonsmiddel blir tilgjengelig på markedet, vil det være flott, fordi det vil gi folk en valgmulighet til, sier Laurence Shaw ved London Bridge Fertility Centre og British Fertility Society, til BBC News. (forskning.no) Rutinesjekk mobbing på arbeidsplassen Målet burde være å ha mobbing på dagsorden minst en gang per år på alle arbeidsplasser, sier Turid Remme, rådgiver ved Arbeidslivstelefonen til Mental Helse. Hun mener det som skiller en god arbeidsplass fra en dårlig er bedriftens ivaretakelseskultur og vilje til å ta tak i uønsket atferd som mobbing og trakassering. (mentalhelse.no) 3 Konstituert klinikksjef og sykepleier Jon Mathisen er ikke overrasket over at leger i lederstillinger har større faglig fokus enn sykepleiere på ledernivå. Styreseminar om mål og strategier Styret i UNN møtes til styreseminar og styremøte i Tromsø 22. og 23. juni. På agendaen for styreseminaret står blant annet sluttføring av mål- og strategiarbeidet som er påbegynt av ledergruppen i UNN. I tillegg skal styret gjøre noen refleksjoner om hva som skal vektlegges i virksomhetsplanleggingen for Skal jobbe med verdier i Helse Nord-gruppen Helse Nord har vært i UNN og plukket prosjektleder fra øverste hylle når de starter prosjektet Verdibasert ledelse i Helse Nord-gruppen i juni. Avdelingsleder Gunnel Axelsson i Barne- og ungdomsklinikken skal det neste året ha permisjon fra barneavdelingen for å jobbe med lederutvikling i helseforetakene i nord. Hun gleder seg til å komme i gang. Verdibasert ledelse er en kommunikativ ledelsesmodell der dialog og refleksjon brukes aktivt av dem som er berørt. Vi skal løfte opp verdiene i helsetjenesten; kvalitet, trygghet og respekt og få til en diskusjon på hver arbeidsplass om verdiene og hva som ligger i dem, sier Axelsson som skal besøke alle helseforetakene det neste året. Forskning i vekst Forskningsproduksjonen i UNN har vært i fin vekst de senere år og nå viser 2008-tallene at det er 25 prosent økning i antall doktorgrader fra I tillegg er det 4 prosent økning i antall vitenskapelige artikler fra 2007 til Tallene fra de tre siste årene er: Antall doktorgrader: Antall artikler:

4 4 Bjørn Are Ernstsen og Lisbeth Hansen er meget fornøyd med at prøveheisen går hvert femtende minutt, i stedet for hver halvtime. Listigere rushtid Oppgavene må stå i forhold til personalressursene, samtidig som vi skaper best mulig flyt, forteller Lisbeth Hansen. Prøvetakingsenheten slet med forsinkelser, men gjennom Leanmetodikk har pasientforløpet blitt forbedret på få måneder. Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto Prøvetakingsenheten opplevde mye klager fra pasienter og rekvirenter om lang ventetid. På det meste kunne det være opptil to timer ventetid for å ta blodprøver. Forsinkelser forplantet seg videre til andre avdelinger og skapte kork i systemet. På det tidspunktet pasienttilstrømningen var størst, var det lite folk på jobb. Nå er vi bedre bemannet i forhold til oppgavene, sier bioingeniør Lisbeth Hansen. Siden februar har hun vært intern Leankonsulent og leder prosessen med å skape et bedre pasientforløp ved Prøvetakingsenheten. Mer effektive Utfordringen har vært å ha personalressurser i overensstemmelse med arbeidsoppgavene og tilstrømming av pasienter. Målet er å komme ned til maksimalt ti minutters ventetid. For å oppnå dette jobber de smartere: n Tilpasset bemanning i forhold til når pasienter ankommer med busser og hurtigbåter. Klokken ti hver dag er det full bemanning med seks personer i Prøvetakingsenheten. n Lunsj og pauser er tilpasset pasientstrømmen. n Prøveheisen fra A6 til A8 går hvert femtende minutt, i motsetning til tidligere da den gikk hver halvtime, og hvor øyeblikkelig hjelp ble sendt innimellom dette. n Rekvisisjonen blir sendt elektronisk (Dips), i stedet for først på papir og deretter inn på data. n Ryddeprosess: Systemer og rutiner har blitt effektivisert. n Døra på Prøvetakingsenheten er åpen: Gir blant annet lettere inngang for pasienter som bruker krykker eller sitter i rullestol. n Bedre prosedyrer for prøvetaking til studier: Etiketter merket med studier blir automatisk skrevet ut i Dips, dermed slipper de ansatte å bruke tid på leting i en perm. Ressurskrevende Enkelt sagt handler Lean om sunn fornuft, om det å se produksjonslinja med nye øyne. I prosjektet ble vi fristilt fra vårt vanlige arbeid, slik at vi lettere kunne finne ut hva som var plunder og heft i arbeidsflyten, forteller Hansen. Hun har jobbet sammen med ti personer i ei fokusgruppe, som har bestått av sykepleiere, bioingeniører, en IT-konsulent og to Lean-konsulenter. Ut i fra egne og andres ønsker fant de fram til drømmeprøvetakingsenheten. Deretter kartla de hva som var mulig å gjennomføre i praksis. Mye av prosjektet har handlet om å organisere arbeidstid, arbeidsressurser, kartlegge arbeidet som blir gjort etter at prøvene er tatt, bruk av Dips og ombyggingsplaner. Det er arbeidskrevende å kjøre en prosess for å beskrive nåsituasjonen i Prøvetakingsenheten, og ikke minst beskrive den nye verdistrømmen, forteller Hansen, som vektlegger at det må investeres tid og ressurser på denne type omstillingsprosesser. Det som gjenstår nå er naturligvis den store ombyggingen av hele avdelingen. Luka på Prøvetakingsenheten skal fjernes helt når alle prøvetakingsstasjonene har fått egen PC og printer. Dessuten jobbes det for å få en egen prøvetakingsenhet ved Barne- og ungdomsklinikken. Fakta, Lean Et engelsk utrykk som betyr slank, mager, trimmet Forbedringsfilosofi med røtter tilbake til Toyotas produksjonssystem Involvering av medarbeidere som er nærmest produksjonen Målet er å eliminere sløsing Langsiktig mål: En kultur for kontinuerlig forbedring

5 5 Pasientene kommenterer faktisk at vi har det ryddig og lurer på hva som har skjedd med ventetiden, sier Bjørn Are Ernstsen Mindre kø Overbioingeniør på Prøvetakingsenheten, Bjørn Are Ernstsen, er en av dem som har vært med å planlegge forbedringene Endringene gjør at vi slipper å utføre så mange ulike operasjoner. Det som ikke var nødvendig av skap og hyller har blitt skrudd ned. Nå har vi ett lager i stedet for mange. Den nye ordningen med heisen fungerer veldig bra. Nå plasserer vi bare prøvene rett i fraktheisen etter at de er tatt. Dette fører til mindre mas. Det er nesten ikke kø her lenger. Bare i dag har jeg stukket nesten 60 pasienter. Nå har vi stort sett bare fem minutters ventetid, sier Ernstsen fornøyd. Nyttig verktøy Gry Andersen, klinikksjef på Diagnostisk klinikk, mener at UNN som helhet har noe å lære av Prøvetakingsenhetens erfaring med å gjennomføre leanprosess. Der har det blitt gjort flere gode grep for å redusere ventetiden for pasientene. Erfaringene fra dette arbeidet vil være meget nyttig i senere arbeid med pasientforløp og andre prosesser ved UNN. Eierskap Det første lean-prosjektet på UNN ble gjennomført ved slagenheten i fjor høst. Andersen forklarer noe av grunnen til at Lean har blitt valgt som verktøy: Lean er en metode for å forbedre prosedyrer og rutiner: Å skape gode prosesser på arbeidsplassen. Dessuten inkluderer det mange ansatte, det gir Gry Andersen roser Prøvetakingsenheten med endringene de har gjort for å forbedre pasientforløpet. eierskap til prosjektet. Metoden gjør at det kommer innspill og ideer fra ansatte som vanligvis ikke er delaktig i beslutningsprosesser. Nye mål Etter sommeren starter ombyggingen i Prøvetakingsenheten og Medisinsk laboratorieavdeling. Av nye prosjekt har vi søkt om å kjøre leanprosesser ved laboratorieseksjonene i Harstad og Narvik, men dette er ikke avgjort ennå. Vi må også finne måleindikatorer for å undersøke om alt fungerer og at man har en kontinuerlig utvikling av arbeidet, forteller Andersen før hun legger til: Lisbeth Hansen har ledet sitt første lean-prosjekt på en utmerket måte. Det vi hadde som krav til prosjektet er allerede oppnådd. Karkirurgenes virkelighet Daglig hjelper karkirurgene ved Universitetssykehuset Nord-Norge pasienter som har sykdommer i blodårene. Vanligvis dreier dette seg om tette blodårer (åreforkalkning) eller utvidelse av blodårene (aneurisme). Hilde Pettersen Tekst og foto 2009 står i karkirurgiens navn og 27. mai hadde karkirurger over hele landet funnet veien ut av operasjonsstua og frem i dagslyset for å informere om sitt arbeid på ulike måter. Ved UNN Tromsø ble det rigget til «stand» i vestibylen hvor karkirurgene møtte publikum med informasjon, film og fremvisning av undersøkelsesmetoder. Karkirurg og overlege Per Erling Dahl (t.v.), ultralydtekniker Laila Hansen og assistentlege Stig Hermansen sto på stand i vestibylen i UNN Breivika under karkirurgenes dag. Forkalkningsfett Som en liten vekker for alle som elsker livet i sofakroken med god mat og drikke og i tillegg tar seg en blås etter maten, viste karkirurgene frem «dagens fangst» fra en blodåre. De hentet ut litt åreforkalkningsmateriale fra dagens første operasjon og viste publikum hvordan det som stopper blodgjennomstrømningen kan se ut. Vi håper det kan ha en viss effekt å vise folk hvordan forkalkningene kan bli inne i blodårene når man har levd usunt over tid og heller ikke er i fysisk aktivitet, sier assistentlege Stig Hermansen. Betydelig utvikling Karkirurgi omfatter diagnostikk, behandling og forebygging av sykdommer i blodårene utenom hjertet. De første karkirurgiske inngrep ble i Norge utført på 1950-tallet. Det har vært en betydelig utvikling i faget på disse årene. For å bli karkirurg må en i tillegg til utdannelse i generell kirurgi, og ha 3 års utdanning på avdeling som er godkjent som utdannelsessted innen fagområdet. Dessuten må en kunne dokumentere et visst antall operasjoner og i tillegg til dette kurser i Norge I Norge behandles cirka 6000 pasienter med operasjon eller kateterbaserte metoder for sykdommer i åresystemet. Da er åreknuter ikke medregnet. Eksempler på sykdommer: åreforkalkning i hovedpulsåren og pulsårene til bekken og til beina. Andre tilstander er utvidelse av åresystemet (aneurisme). Dessuten behandler karkirurgen pasienter med forsnevring i halspulsåren. Slike forsnevringer kan gi opphav til hjerneslag. Dette åreforkalkningsmaterialet stopper blodgjennomstrømningen i blodårene og fjernes av karkirurger ved ganske enkle inngrep.

6 6 Gjesten Nye tanker for Helse-Tromsø Arild Hausberg Ordfører Tromsø kommune Helseminister Bjarne Håkon Hanssen har lansert nye og spennende tanker for Helse- Norge. Dette betyr også at det må tenkes nye tanker i Tromsø kommune og på UNN. Samhandlingsreformen er blitt til en kommunehelsereform hvor mer av behandlingen skal flyttes fra sykehusene og ut i kommunene for å få til et bedre sammensatt og helhetlig helsesystem. Samtidig stilles det krav til økt samhandling mellom helsetjenestene i kommunene og på sykehusene. Hvordan skal UNN og Tromsø kommune forberede seg på å møte disse nye utfordringene, og sammen sørge for et tilbud til det beste for befolkningen i Tromsø? Som ordfører i Tromsø kommune er jeg glad for at Tromsø kommunes dyktige fagfolk samarbeider godt med dyktige kolleger på UNN, som vi er vertskommune for. Både UNN og det øvrige universitetsmiljøet betyr mye for Tromsø. Vi har allerede eksempler på gode samhandlingsprosjekter mellom UNN og Tromsø kommune. Takket være et godt samarbeid med Nasjonalt senter for telemedisin, er Tromsø kommune en spydspiss innenfor bruk av teknologiske løsninger i pleie-og omsorgssektoren. Å benytte teknologiske løsninger i helsesektoren vil stadig bli viktigere i årene som kommer. Vi vet at eldrebølgen kommer, og vil skape store utfordringer for hele samfunnet. Da tror jeg bruk av teknologi vil være en viktig suksessfaktor for å lykkes. Både UNN og Tromsø kommune er i forkant, og jeg ønsker å videreutvikle dette samarbeidet. De som er innlagt på UNN en kort periode, lever hele sitt liv i kommunen, både med og uten sykdom. Derfor er det vesentlig at man samarbeider om gode tilbud før innleggelse i sykehus, ved utskriving, og videre helse, pleie- og omsorg Vi vet at eldrebølgen kommer, og vil skape store utfordringer for hele samfunnet. Da tror jeg bruk av teknologi vil være en viktig suksessfaktor for å lykkes. i kommunen. Tromsø kommune og UNN samarbeider om flere tiltak for å ivareta et sammenhengende tjenestetilbud til «skrøpelig eldre». En prosjektgruppe sammensatt av representanter fra både UNN og Tromsø kommune, er i ferd med å utrede mulighetene for å etablere en såkalt «intermediæravdeling». Det vil si at UNN og Tromsø kommune «møtes på halvveien» ved å sammen opprette en avdeling som ligger halvveis mellom kommunens og UNNs ansvar og oppgaver. I dag ser vi mange eksempler på at trinnet mellom sykehuset og kommunens pleie- og omsorgstjenester blir for høyt. Det fører ofte til flere re-innleggelser på sykehus, frustrasjon og uttrygghet hos pasienten. Trondheim kommune og St.Olavs hospital har gode erfaringer med å samarbeide om pasientene på denne måten. Prosjektgruppen som utreder «intermediæravdeling» innhenter informasjon om erfaringer som er gjort i Trondheim og flere andre store kommuner i landet. Erfaringer fra disse viser at en slik avdeling er som et kinder-egg: Det er til det beste for kommunen, for sykehuset og ikke minst for innbyggerne. Å opprette en slik avdeling vil være et godt eksempel på at med pasientens beste i fokus, er det naturlig å finne samarbeidsarenaer på tvers av de tradisjonelle skillelinjene mellom kommunehelsetjeneste og sykehus. Når kommunene skal stå for mer av behandlingen av pasientene, stilles det nye krav til kommunehelsetjenesten. Når kravene om samhandling øker er det til alles fordel at det etableres gode faglige samarbeidsarenaer, og det er nødvendig å øke kunnskapen om hverandres organisasjoner. Her håper jeg at vi kan sette oss ned å finne ut hvordan vi kan gjøre hverandre gode. Skal de nye tankene om et mer helhetlig helsevesen lykkes må vi også snu tankene om «oss og dem» i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Jeg tror de færreste som trenger helsehjelp gjør seg tanker om hvorvidt det er primærhelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten som gir dem den hjelpen eller behandlingen de trenger. Det viktigste er at de møter et helsevesen som oppfyller deres behov og som har et system som fungerer. Der har vi et felles ansvar og et felles mål.

7 7 UNNder ett UNN-direktør Tor Ingebrigtsen ønsker at ny elektronisk pasientjournal skal føre til økt samhandling i hele UNN. UNN-direktør Tor Ingebrigtsen har en firetrinnsplan for et samlet UNN. Med innføring av felles pasientjournal gjennomføres trinn tre. Viktor Enoksen Tekst Arthur Arnesen Foto juni skjer det. Tromsø, Harstad og Narvik samles under ett felles system for pasientjournaler. Det betyr at alle UNN-ansatte skal jobbe på samme plattform, og geografiske skillelinjer viskes ut. Første trinn for et samlet UNN var organisatorisk, nemlig avgjørelsen om å samle sykehusene i Tromsø, Harstad og Narvik under én direktør. Trinn to var avgjørelsen om gjennomgående faglig ledelse for hele UNN. Sammenslåingen av elektronisk pasientjournal er det tredje trinnet. Med det er verktøyet som er nødvendig for samarbeid på plass, sier Ingebrigtsen. Siste trinn Trinn fire er at muligheten til samhandling på tvers av geografi tas i bruk. Vårt helsepersonell i Tromsø må for eksempel aktivt sende pasienter til Narvik om ventelistene er kortere der. Både pasienten, UNN Tromsø og UNN Narvik vil dra fordel av det. Vårt overordnede mål er at pasientene skal få samme gode behandling uansett hvor i UNN de legges inn, forklarer Ingebrigtsen. Alle samles Omleggingen fører til at alle UNN-pasienter registreres i samme system. En hjertemedisinlege i Tromsø vil kunne velge mellom geografisk og faglig arbeidsliste. På den faglige listen vil han få opp alle pasienter og ventelistesituasjon for hele UNN. Slik blir det enkelt å sende pasienter til Harstad om de har ledig kapasitet, forklarer Ingebrigtsen. Direktøren mener det er to klare fordeler med det nye journalsystemet. For det første blir det tydelig at UNN er en organisasjon. Faglederne vil kunne skaffe seg oversikt over alle pasientene de er ansvarlig for, uavhengig av hvor i UNN de behandles. For det andre får vi bedre tilgangskontroll. Risiko for snoking og uberettiget innsyn reduseres, sier han. Også pasientenes hverdag blir enklere så snart det nye systemet er på plass. Informasjon vil følge pasienten, slik at helsearbeidere i Harstad får all informasjon om pasienten som ble henvist fra Tromsø. Spent direktør Ingebrigtsen innrømmer at han er spent før den store omleggingshelgen. Vi skal gjøre store endringer, og da dukker det gjerne opp overgangsproblemer. Men systemet er gjennomtestet, og det ligger en veldig omfattende arbeidsprosess bak. Nå må vi bruke mulighetene et felles system gir oss, sier Ingebrigtsen.

8 Design by Mission cten Nærsynt? Skjeve hornhinner? Den mest skånsomme laserbehandlingen Kun laser, ingen berøring bare hos SynsLaser ,- per øye Inntil 9 mnd. betalingsutsettelse Send SYN til 2007 eller ring 800 LASER for en gratis vurdering eller mer informasjon sms Send SYN til 2007 tlf 800 LASER ( ) web synslaser.no adr Skippergt. 7A 9008 Tromsø

9 Tilbyr Kirsti Altmann og Elin Sæther ved vikarbyrået Xtra håper at rekrutteringspakken vil føre til flere ansatte. De som allerede er ansatt hos dem, trives veldig godt i sine stillinger, sier de to damene. 9 rekrutteringspakker Ved UNNs eget vikarbyrå Xtra, tilbyr de nå rekrutteringspakker til sykepleiere som ansettes. Renate Alsén Øvergård Tekst og foto Gjennom rekrutteringspakken ønsker Xtra å ansette flere sykepleiere i faste stillinger. Dette fordi det ikke har vært så enkelt å få ansatt sykepleiere ved vikarbyrået. Å arbeide fast på en avdeling er forutsigbart, og det å være ansatt her er en veldig spesiell måte å jobbe på. Men de som allerede arbeider her, trives. De slipper å følge turnus på godt og vondt, og har større frihet til å bestemme selv. Faglig sett er det også spennende å arbeide ved flere avdelinger, sier Elin Sæther, leder ved Xtra. Konseptet egner seg derfor best for sykepleiere som har noen års erfaring. Vinn-vinn-situasjon Byrået ble opprettet i 2006, og målet var at avdelingenes behov for vikarer skulle dekkes herfra. UNN-HF har årlig store kostnader til innleie av vikarer for sykepliere, men med faste vikarer fra eget vikarbyrå mener de at det blir en vinn-vinnsituasjon. Dette i form av stabil tilgang på personale, kjente fjes som kjenner avdelingene, tett dialog mellom avdelingene som bruker vikarer fra Xtra og sparing av kostander. Kompensasjon Byrået håper derfor at de nå ved hjelp av rekrutteringspakken vil få flere sykepleiere ansatt. Pakken skal kompensere for fleksibiliteten de ansatte må ha, og for at de ikke har noen fast turnus eller avdeling å forholde seg til. De som er ansatt i Xtra i dag vil også nyte godt av rekrutteringspakken. Fakta Rekrutteringspakken inneholder følgende: Tilleggslønn: per år (100 % stilling.) Ubekvemstillegg: kv/natt (17-07): 78,-/t, lø/sø: 70,-/t. Fagdager: inntil 6 dager (for 100% stilling og forutsetter kompetanseplan.) Stabiliseringstillegg: etter 1 år, og etter 2 år. Sørkjosen Du finner oss i Sørkjosen ved havna. Vi har varm-mat disk med en rekke fristelser.. Nyhet! Du ringer og vi bringer varene hjem til deg! Gjelder nesten hele Nordreisa. Sjekk om det gjelder deg Nye åpningstider Havna Handel Telefon , 9152 Sørkjosen mediehuset FREMOVER Nye sommertider Mandag fredag Tordag Lørdag Etter avtale Fra 2. juni 29. juni tilbud på hairextension (Gjelder påsett og pakke med produkter) Før kr 5.500,- nå kr 4.000,- For timebestilling ring

10 10 Rask diagnos prosent av pasientene ved Brystdiagnostisk senter (BDS) får diagnose i løpet av dagen. Tradisjonelt har dette tatt ukevis. Roy-Morten Østerbøl Tekst Arthur Arnesen Foto mammografiprogrammet startet og BDS ble etablert har vi gjort store fremskritt, særlig hva angår ventetid til avklart Siden diagnose. Men også i å unngå unødvendig mange reiser og konsultasjoner. Hovedregelen er nå at pasienten får alle undersøkelser gjort og diagnose stilt ved ett enkelt fremmøte på BDS, forteller Alf F. Rosenlund, overlege og kirurg ved BDS. Tidlig og presis diagnose er et stort gode for pasientene. Alle pasienter ønsker et raskt svar, enten de er syk eller ikke. BDS har opparbeidet seg et rykte om kvalitet i alle ledd. Dette handler mye om sentraliserings- og spesialiseringsfordeler gjennom å være et senter, hvor basisen i aktiviteten er såkalt trippeldiagnostikk. Trippeldiagnostikk Prinsippet er at pasienter som kommer til BDS blir på én og samme dag undersøkt av dedikerte radio- Fakta: Mammografi Røntgenundersøkelse og screeningsmetode av bryst Kan påvise brystkreft og andre sykdommer på et tidlig stadium Målet er å redusere antall kvinner som dør av brystkreft Mammae er det latinske ordet for bryst Overlege og kirurg Alf F. Rosenlund, ønsker å tilby pasientene raskest mulig behandlingsforløp. Her sammen med kreftsykepleier Ruth Selseth. Fakta: Brystdiagnostisk senter Lokalisert i Tromsø med 17 ansatte Det nordligste av 17 brystdiagnostiske senter i Norge Har ansvar for Mammografiprogrammet (mammografiscreeningen) i Troms og Finnmark, som tilbyr kvinner mellom år mammografi annenhvert år Utførerer også etterundersøkelser, og utredning av henviste pasienter med symptomer fra brystene Driver Mammografibussen, som bemannes av radiografer fra sentret

11 11 tikk loger, kirurger og patologer. Diagnosehurtigheten har direkte sammenheng med et godt samarbeid mellom de ulike fagmiljøene. Dels kan prøvene besvares straks, og dels har man et ukentlig møte, kalt Brystkonferansen, hvor prøvesvar fra patologen blir diskutert i fellesskap, og beslutning om videre tiltak blir tatt. Et raskt svar fra patologene gir dessuten de ferdig opererte en ekstra fordel; en større mulighet for at den videre behandlingen ved Kreftavdelingen kommer til rett tid. Vi har radiologer som kun har brystundersøkelser som sin spesialiserte arbeidsoppgave. Dette gir svært stor rutine og kvalitet i arbeidet deres. Denne type erfaringer er vanskelig å få uten et senter, forklarer Rosenlund og legger til: Ikke alle pasienter trenger trippeldiagnostikk. Mange går bare til en radiolog, og hvis det ikke er noe problem så ser ikke kirurgen på dem i det hele tatt. Da har radiologen tatt beslutningen om hva som skal skje. På den måten får kirurgen bedre tid til de syke pasientene, i motsetning til tidligere hvor de uansett måtte til kirurg hvis det var spørsmål om en kul i brystet. Enklere Et viktig ledd i det effektive diagnosearbeidet er den tekniske løsningen Imprint en metode som det innen brystdiagnostikken er patologene ved UNN som har tatt i bruk. Kort fortalt tas en vevsprøve (biopsi) fra pasienten, som trykkes mot en glassplate. Celler vil da sette seg fast på glasset - spesielt gjelder dette kreftceller som sitter løst i vevet. Prøvene kan så umiddelbart bli diagnostisert i et mikroskop. Tydelig røntgen- og imprintbilde er lik sikker diagnose og tidligere behandlingsplanlegging. For noen år siden var dette en prosess som tok mye lengre tid på grunn av tidsøkende mellomledd. Imprintet kan gi oss diagnose her og nå. Vårt mål er å få ordnet alt sammen på ett møte, sier Rosenlund. I starten fryktet Rosenlund og kollegene hans at pasientene ville synes det ble for tøft å gjennomføre alt på én dag. Men der tok vi feil! Pasientene er tvert i mot veldig glade for å få vite resultatet fortest mulig og straks kunne planlegge den videre behandlingen. Gjenstår BDS har ambisjoner om å forkorte ventetiden mellom diagnose og inngrep til alltid å være mindre enn tre uker. I dag overskrides dette i enkelte tilfeller. For pasientene føles ventetiden naturligvis alltid lang, men vi jobber for å forbedre tempoet også her. Ingen liker å vente på en kreftoperasjon, understreker Rosenlund. Med tiden legger man ting bak seg. Den første mammografien etter operasjonen, var jeg livredd. Alt som skjedde minnet meg masse om den gang jeg fikk diagnosen. Nå derimot, er jeg ikke redd på den måten lenger, forteller Vigdis Jakobsen til høyre. Blir tatt på alvor Brystkreftprognosene er bedret med etableringen av bryst-diagnostiske sentre. 662 døde av brystkreft i Dette er det laveste antallet dødsfall av sykdommen som er registrert på mange år. Roy-Morten Østerbøl Tekst Arthur Arnesen Foto BDS er alfa og omega for oss. Vi drar dit jevnlig og blir undersøkt. Jeg føler at de ansatte stiller opp med alle tilgjenglige ressurser for oss. At kvinner mellom 50 og 69 jevnlig blir innkalt til undersøkelse, er kjempebra! Men av de cirka 2800 som blir rammet av brystkreft blir det stadig flere yngre kvinner. Derfor ønsker vi et mammografitilbud til kvinner fra fylte 45, forteller Reidun Hansen (66), leder for Foreningen for brystkreftopererte (FFB) i Tromsø og omegn. Besøker i FFB Vigdis Jakobsen støtter henne, og roser samtidig Mammografibussen: Takket være bussen har mange i distriktet oppdaget kreft tidlig. Livskrise Både Reidun og Vigdis ble operert for brystkreft i september Begge måtte fjerne ett bryst og bruker nå protese. I Vigdis tilfelle foreslo hun selv for fastlegen sin at det var på tide med mammografi. Ikke lenge etter fikk hun time på BDS. Å få svaret var et sjokk. Jeg måtte fjerne to kuler i brystet. Heldigvis har jeg ikke hatt tilbakefall, så for meg har det ikke vært noe annet enn vanlig oppfølgning med mammografi og kliniske undersøkelser. Historien til Reidun har vært annerledes. Hun oppdaget kreften helt tilfeldig, ikke lenge etter at mannen hennes hadde vært utsatt for en alvorlig bilulykke. I 2004, noen år senere, fikk hun i tillegg smerter i høyre skulder og ble sendt på MR-røntgen. Det ble oppdaget en flekk inni skulderen, noe som ble antatt å være spredning av kreften. Hun fikk blant annet en sprøyte hver fjerde uke i et helt år. I 2006 ble hun innlagt på Radiumhospitalet hvor det ble tatt prøver av skulderen. Resultatet var ikke kreft, men en slagskade ble konstatert. I dag sliter hun med en ødelagt skulder. Ventetid Det gjør noe med folk å vente på et svar. Men det verste er nok å vente på selve operasjonen, når man vet at kreften er i kroppen. Som besøker kommer jeg borti mange historier og skjebner. Noen maser seg fram, mens andre er mer stille og venter, forteller Vigdis. Hva lønner seg? Å mase, helt klart! Når det er sagt så er de aller fleste fornøyd med det tilbudet de får, svarer Reidun kontant. Før operasjonen var jeg livredd. Men jeg tenkte: Overlever jeg dette, skal jeg ikke sørge over den tapte puppen min. Men så har jeg jobbet som hjelpepleier i mange år da, sier Vigdis. Nå er hun uføretrygdet. Armen hennes ble kraftig redusert, etter at lymfeknutene under armen ble fjernet. Jeg har lært meg å leve med dette. Hvis det gjør vondt i armen min, slutter jeg bare med det jeg holder på med. Videre Det har jo gått bra for oss. Vi er heldige og sitter her fremdeles, men det er ikke alle som har hatt det sånn. Gjennom FFB har vi et forum hvor vi kan få pratet ut om våre problemer, sier Reidun. Men de kan fortelle at foreningen kunne hatt mange flere medlemmer. For noen blir det nok for tøft å melde seg inn i FFB. De som har fått brystbevarende kirurgi føler seg kanskje ikke samme «båt» som oss som har fjernet bryst. Men jeg lurer på om de får den samme sykdomsinnsikten som oss, sier Vigdis og skifter tema med å fortelle om en vittig episode fra en sydenferie. Jeg oppdaget ei dame på stranda som tydeligvis var brystkreftoperert. Hun svømte så fint rundt i vannet, mens protesen lå og dyppet ved siden av henne, forteller Vigdis og begge to ler høyt. Fakta: Foreningen for brystkreftopererte (FFB) i Tromsø og omegn 160 opererte medlemmer, samt 50 støttemedlemmer Tilbyr nyopererte besøkstjeneste og selvhjelpsgrupper Informerer om brystkreft Har egen kontakttelefon 02066, åpen alle dager mellom kl Se mer på s

12 12 Kun vinnere Sykehusene i Harstad og Narvik er nå blitt en del av UNN. Dermed har vi fått det forventede ansvaret med fordeling av ressurser og tilbud, forteller seksjonsoverlege ved BDS, Jan Ole Frantzen. Han får støtte av overlegene Ileana C. Carare og Rica G. Mortensen. s Forslaget om å flytte mammografitilbudet fra Harstad til Narvik, vil øke kvaliteten for pasientene i UNN, selv om noen må belage seg på å reise litt mer. Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto anliggende er ikke å ramme noen. Tvert i mot ønsker vi å øke kvaliteten på Vårt en god tjeneste. Sykehusene i Tromsø, Harstad og Narvik er i samme familie nå. Derfor må vi finne løsninger som er gode for alle. Vi må ha dialog, i stedet for kamp, sier Jan Ole Frantzen, seksjonsoverlege på BDS og medlem av arbeidsgruppen som står bak forslaget. Han forsikrer bekymrede kritikere av den eventuelle flyttingen: Flyttingen vil ikke føre til nedbemanning eller forringelse av andre tilbud ved UNN Harstad. De vil også få nye tilbud etter hvert. Forskjellen vil være at noen pasienter må reise lengre enn det de har vært vant med, men tolv mil er tross alt ikke langt for å komme til et spesialtilbud. Funksjonsfordeling Arbeidsgruppen har vurdert to muligheter: Å flytte hele mammografitilbudet til Tromsø. Minuset er høye transportkostnader, som allerede merkes i forhold til Finnmark hvor mammografien i Hammerfest er nedlagt. Den andre muligheten er valget mellom Harstad og Narvik. Tre kriterier ble spesielt vurdert: befolkningsgrunnlag, investeringsbehov, driftskostnader. Konklusjonen ble at det ikke var noen nevneverdig forskjell på de to sykehusene. Dermed sitter man igjen med en faktor, nemlig funksjonsfordeling mellom sykehusene. Og det er en styresak å avgjøre hvilke aktiviteter som skal styrkes på de enkelte sykehus. Med Narvik har dessuten Ofotenområdet blitt en del av UNNs nedslagsfelt. Samlet sett er det denne gang mest behov for å styrke tilbudet i Narvik, forteller Frantzen. Bedre kvalitet Frantzen påpeker videre at Brystdiagnostisk senter fikk store ressurser på 2000-tallet. Dette løftet fikk ikke lokalsykehusene ta del i på samme måte. Kritikere har argumentert for at flyttingen vil føre til mer usikkerhet, men for hvem? Det blir akkurat like langt å reise begge veier. UNNs tre sykehus må ha en tyngde og kvalitet som er fornuftig og riktig i forhold til oppgavene. Derfor mener jeg det er riktig i denne omgang å styrke aktiviteten i Narvik. KURS OG MØTELOKALER I TROMSØ Vi har alt av fasiliteter/utstyr for en proff gjennomføring av kurs i nydelig beliggenhet sør på Tromsøya. Rimeligste hotell og kursarrangør i Tromsø? Oppussede rom med kabel- TV og minibar Gratis oppkobling til trådløst nettverk Kort vei til Tromsø sentrum Gratis parkering Velkommen til en flott kursopplevelse! SYDSPISSEN HOTELL HOTELL Rimelig Rimelig overnatting! overnatting! For nærmere info og bestilling For nærmere info og bestilling tlf Fax tlf sydspissen.tromso@ess-norway.com Fax sydspissen.tromso@ess-norway.com Midtre Hålogaland politidistrikt Nytt pass utstedes nå fire steder i politidistriktet Fra 29. juni utstedes det pass på fire steder i Midtre Hålogaland politidistrikt. Gjelder også nødpass. De nye passkioskene er plassert ved: Narvik politistasjon Harstad politistasjon Svolvær politistasjon Sortland lensmannskontor Ekspedisjonene i Narvik, Svolvær og Sortland har langdag torsdager til kl Dette innebærer at de øvrige lensmannskontorer ikke lenger har muligheten til å utstede pass. De biometriske passene er maskinlesbare og tilfredsstiller de strengeste internasjonale krav. Ved de nye passkioskene tas det bilde og elektronisk signatur. Fingeravtrykk innføres fra januar Barn under seks år anbefales å ha med bilde. Timebestilling kan mottas ved passkontorene. Tlf el Politimesteren ANNONSEKAMPANJER KUNDEMAGASIN NETTPUBLISERINGER MOTION GRAPHICS PROFILERING DESIGN DM ET FULLSERVICE REKLAMEBYRÅ

13 Ekstrem oppussing? Når du pusser opp har byggavfallet har en tendens til å hope seg opp i kriker og kroker. Gjør det enkelt. Bestill avfallscontainer. Vi leverer og henter. Ta kontakt for informasjon og priser Kvalitetsutstyr og topp service! CAL Pro-Marine serie gummibåt: Flotte gummibåter i kraftig 0.9mm PVC, med vannfast finerdørk. Båtene har 3 luftkamre samt oppblåsbar V-kjøl. Båtene leveres i bærebag, komplett med årer, luftpumpe og rep.sett. Gummibåt m/vannfast finèrdørk, 230 cm 2 pers, max 4hk, 38 kg, komplett m/bag Gummibåt m/vannfast finèrdørk, 268 cm 3 pers, max 10hk, 46 kg, komplett m/bag Stakkevollveien 51, TROMSØ Telefon: Telefax: Veil. Kr. 5590,- Tilbud Kr 4990,- Veil. Kr. 6390,- Tilbud Kr 5490,- Gummibåt Pro marine m/finérdørk, 330 cm 4 pers, max 10hk, 50 kg, komplett m/bag Plastbøtter med lokk Veil. Kr. 7590,- Tilbud Kr 6590,- Tilbudet gjelder så lenge varelagret rekker! Vi har plastbøtter med lokk i størrelse 2,7 liter til 100 liter som er laget i næringsgodkjente råvarer. Temperaturbestandighet fra -30 til +60 grader Sommeråpent 22. juni - 9. august kl alle dager Produktene leveres i dag til betydelige kunder som TINE, Gilde, Lerum m.fl. Tlf Solhytten - over 50 modeller Nytt feriemål!! VELKOMMEN TIL BLÅNISSELANDET I MÅLSELV!!! Besøk Nord Norges nye familiepark i sommer! Parken ligger i Målselv Fjellandsby - en perfekte base for ferie og fritid, møter og selskaper. Bo i topp moderne leiligheter og hytter - med blånisser, høyfjell, elv, sjø, hester, badeland, zoo og mange spennende aktiviteter i umiddelbar nærhet. Hamco Bygg AS 9302 Rossfjordstraumen Telefon: Naturterapiskolen Nord Vi tilbyr følgende studier/kurs: Genuin homeopati Grunnmedisinske studier Naturmedisinsk aromaterapi Kopping og meridianmassasje Koreansk Håndakupunktur Studiesteder: Bodø, Tromsø, Trondheim, Oslo, Gildeskål SOMMERPROGRAM MÅLSELV FJELLANDSBY DATO AKTIVITET STED 12. juni Start Toppturer Helgemauken 20. juni Blånisselandet åpner Blånisselandet 20. juni Kafe Utsikten åpner Kafe Utsikten 23. juni St. hans feiring Kafe Utsikten 27. juni Sykkelløp ved Senja Ck Vegen opp fjellet 27. juni Middag og plattdans Kafe Utsikten 28. juni Tour de Målselv rulleski Vegen opp fjellet 07. juli Næringskonferanse Kafe Utsikten 09. juli Pensjonisttreff Kafe Utsikten 16. aug Blånisselandet stenger Målselv Fjellandsby BEGIVENHETER I NÆRHETEN: juni Countryfestival Målselvfossen juni Plattdans Rostavatn juli Danseband-festival Målselvfossen 08. juli Aktivitetsdag Fossmotunet 09. juli Guidet tur Istind 10. juli Sommertorg Bardufoss 11. juli Torgdag Olsborg 12. juli Familiedag Målsnes 31. juli Sputnikfestival Målselvfossen 1-2 aug Fossmodagan Fossmotunet 5-9 aug Kalottspel Rundhaug aug Bluesfestival Målselvfossen 4-6 sept. Singelfestival Målselvfossen BESTILLING BO OG OPPLEVELSE: post@snowmanbooking.no Tlf. (+47) Blånisselandet, Målselv Fjellandsby Tlf ANDRE MULIGE OPPLEVELSER: LAKSEFISKE I MÅLSELVA Fra båt med erfaren guide. Båt, fiskeutstyr, fiskekort, kaffepause på land inkl. Kr. 400 per time per person. Laksevald for fiske fra land er også tilgjengelig, bl.a. ved leie av Myrefjellhytten. RI PÅ TUR Fra to timer til flere dager, hele døgnet i skog eller høyfjell. Hyggelige hester, erfarne turledere, flotte ridestier. Pris kr. 200 per person per time. KLØVTUR TIL FISKEVATN Vi går opp Toppheisen og et par timers gange til fiskevatn. Hesten bærer utstyret vi trenger. Pris kr per person inkl. guide, hest, fiskeutstyr og overnatting. Du sørger selv for mat, men hesten bærer! Min fire deltakere. FJELLFERIE MED HEST Bo i flott i fjellet ri fem timer hver dag på hyggelige hester. Erfarne turledere. Pris per person kr for to dager. Ekstra døgn kr Min fire deltakere. Du kan og bo eksklusivt på Snowman Lodge til litt høyere pris. HØYFJELLSVANDRING Utforsk den fantastiske fjellmassivet Mauken. Panoramautsikt, lett terreng, mange fjellvatn. Gratis på egen hand. Guideing kan avtales. BESØK I SAMISK STORLAAVO Middag, servering og bålkaffe, historiefortelling om samisk kultur, lassokasting, rebusløp, underholdning. Pris kr per person. 30 min fra Målselv Fjellandsby. Min fire personer. OVERNATTING I STORLAAVO med middag (finnebiff eller bidos) og frokost (brød, tørka køtt, laks med mer), som dere lager selv. Reinskinn og sovepose inkludert. Samisk guide. Pris kr per person per natt. Min fire personer. POLARBADET Besøk verdens nordligste badeland, bare 20 min fra Målselv Fjellandsby. Familiepris for fire: Leilighet i Målselv Fjellandsby og bad for bare kr POLAR ZOO Opplev de berømte bjørneungene Pepper og hans albino bror Salt, samt tamme ulver og andre arktiske dyr. Bare en time fra Målselv Fjellandsby. Familiepris for bo og zoo kan avtales. SENJATROLLET Eventyrstund, trollsanger og trolldiskotek står på menyen til Senjatrollet, bare en time fra Målselv Fjellandsby. Familiepris for bo og troll kan avtales. KRÅKESLOTTET Besøk fantastiske Bøvær og det gamle fiskebruket Kråkeslottet på Senja. Familiepris bo i Målselv Fjellandsby og opplevelse kan avtales. SJØFISKE Opplev sjøfiske på Hamn i Senja, Malangen Brygger, Sommerøya eller andre idylliske fiskevær bare tre kvarter til halvannen time fra Målselv. Pris og tid avtales. Tlf Tlf

14 14 Portrettet Fra pasient til papir Kirsti Steinvoll ved UNN Harstad har tatt steget fra å være fullblods intensivsykepleier med kontinuerlig pasientkontakt, til å bli oversykepleier med stort sett bare papirarbeid. Hverdagen min er snudd på hodet, bekrefter hun. Tommy Høgset tekst og foto Den 52 år gamle kvinnen tenkte seg godt om før hun takket ja til stillingen som oversykepleier ved sykehuset i Harstad. Etter et drøyt halvår i jobben føler hun seg fortsatt i innkjøringsfasen. Det blir lange dager på jobb for Kirsti Steinvoll. Det blir ikke tid til mye annet enn jobb om dagen. Det er krevende, og jeg har fortsatt en lang vei å gå før jeg er inne i ting. Men jeg håper at jeg kommer til å se lyset en gang i løpet av høsten, sier Steinvoll og stemmer i med en rungende latter. Siden 1985 har hun jobbet i ulike stillinger. Hun har vært intensivsykepleier og avdelingssykepleier i totalt 17 år. Det siste halve året har hun vært oversykepleier med ansvar for to sengeposter, en dialyseenhet, en palliasjonsenhet, poliklinikk og gastroenhet. Fra å være i kontinuerlig kontakt med pasientene i nesten hvert eneste øyeblikk av jobben sin, har Kirsti flyttet fokuset til å legge til rette for at andre skal kunne lykkes best mulig i pasientkontakten. Oversykepleieren gjør grovjobben som ikke alle hele tiden ser, men som er avgjørende for at ting skal fungere på et sykehus. Akkurat nå går det mye tid til å få på plass ferievikarer. Intervjue og ansette. Skrive ut papirer, skrive under og ta stilling til ting. I tillegg må jeg påse at de som jobber på medisin har alt som bør være på plass for at de skal kunne gjøre en best mulig jobb. Vi vil ha trygge ansatte og fornøyde pasienter. Det er viktig for meg, påpeker 52-åringen. En trang økonomi i helsesektoren gjør imidlertid ikke jobben hennes lettere. Det er også et moment. Man skal balansere budsjettene og få mest mulig ut av hver krone. Det er en kjempeutfordring. Jobben som oversykepleier har fullstendig snudd opp ned på arbeidshverdagen min, legger hun til. Til tross for at Kirsti sier både «mykje» og «ikkje» og stort sett snakker harstaddialekt, er hun langt fra Kirsti D. Steinvoll Født: I Larvik i 1957 Sivilstand: Gift, to barn Yrke/Bakgrunn: Oversykepleier ved UNN Harstad, utdannet intensivsykepleier Fritid: Liker å trene og å bruke tid ved sommerboligen hjemmehørende i Troms fylke. Hun er nemlig født og oppvokst på Norges palmekyst, i Larvik. Hun og ektemannen Ola skulle prøve livet i nord for et par år. Snart et kvart århundre etter bor hun fortsatt i Harstad. Avtalen var at vi skulle prøve å bo i Harstad i noen år. Men to år ble fort til ti, og ti ble til 20. Nå er vel ikke sjansen veldig stor for at vi flytter sørover i det hele tatt, sier Steinvoll som til å begynne med savnet livet på stranda hjemme i Larvik. Somrene i Nord- Norge frister ikke til bading i det hele tatt for den tidligere badenymfen. Jeg var vant med å stort sett bo på stranda når det var sommer hjemme i Larvik. I Harstad er det så kaldt i vannet at jeg ikke orker å bade, synes Kirsti Steinvoll. «Man skal balansere budsjettene og få mest mulig ut av hver krone. Det er en kjempeutfordring.» Etter 24 år med stort sett bare nordlendinger rundt seg, har dialekten endret seg over tid. Fra å være kav østlending skiller hun seg nå veldig lite fra majoriteten rundt seg når det gjelder uttale og tonefall. Mye av æren for det skiftet gir hun ektemannen og kommunikasjonen med pasientene. Jeg pleier å si at dialekten min har endret seg fordi jeg har stort gehør og musikalitet, sier Kirsti og ler. Nei, det er nok mannen min og pasientene som har fått meg til å endre dialekt. Det har blitt en snikinnføring av nordnorsk for min del. For at pasientene skulle forstå hva jeg sa byttet jeg ut endingene mine med de nordnorske. Det var starten, forteller hun. Men snakker hun med folk fra sin egen landsdel, hender det at hun legger om og snakker østlending igjen. Når jeg snakker med folk hjemme på telefon bytter jeg tilbake til gamledialekten. Det kan føles litt schizofrent, påpeker Steinvoll. I Harstad finner hun alt hun trenger. Selv om somrene på stranden i Larvik nå bare er et fjernt minne. Men uten mannen i hennes liv, Ola, hadde hun nok ikke bodd i Nord-Norge. Det var kjærlighet ved første blikk da de to møttes. Vi jobbet begge på sykehuset i Bergen. Da vi traff hverandre var det full klaff med en gang, nesten kjærlighet ved første blikk. Kjemien stemte, forklarer Steinvoll som giftet seg med Ola hjemme i Larvik. Siden hun dro nordover har Larvik stort sett bare vært et feriemål og turen sørover har hovedsaklig gått i bil. Kirsti trives i bilen og om kort tid reiser hun på bilferie. Til Tyskland. Om det blir kjøring på Autobahnen er hun ikke helt sikker på. Vi har vært i statene på biltur der. Nå er det Tyskland som står for tur. Både jeg og Ola liker oss i bil og da er det greit å ta en bilferie. Det skal bli godt å komme seg litt bort fra jobb og daglige sysler, innrømmer Kirsti Steinvoll. For en tid siden arvet ektemannen Ola en gård på Bremnes i Kvæfjord. Der tilbringer ekteparet mye tid. Men det blir ikke bare avslapping. Gården er stor og trenger mye oppussing og arbeid. Beliggenheten er helt fantastisk og man hører buldringen fra sjøen hele tiden. Det er et deilig sted å være. I går klippte jeg gresset der inne, og styrer ellers litt med blomster og hage. Det er artig. Men gården trenger oppussing fra innerst til ytterst, så vi har noe å henge fingrene i, sier hun. Som så mange andre har Steinvoll såkalt «støttemedlemskap» til et lokalt treningssenter. Nautilus får månedlig penger fra henne uten at hun har tid til å benytte seg altfor mye av fasilitetene på treningssenteret. Det betyr ikke at hun ikke er glad i trening. Når hun har tid drar hun i svømmehallen for ei økt, og så ofte som hun kan sykler Kirsti til jobb. Så lenge det ikke er is i bakkene så bruker jeg sykkelen til jobb. Det er et kjekt framkomstmiddel. Også er jeg veldig glad i å svømme. Jeg liker meg i Grottebadet og pleier å svømme 1500 meter. Det blir ei god økt som tar passelig med krefter. Det er en fin form for trening. Kirsti innrømmer at hun savner den gamle jobben med daglig pasientkontakt. Men oversykepleierjobben er en stor utfordring med større ansvar, og litt mer lønn. Steinvoll mener at lønn er en viktig faktor for å trekke til seg gode folk til sykepleieryrket. Helt klart. Det har gått litt i rykk og napp når det gjelder lønnsutviklingen. Men ei solid lønnsøkning tror jeg vil lokke enda flere dyktige folk inn i yrket. De vanlige arbeidsdagene med pasienter er byttet ut med lange dager med papirarbeid på eget kontor. Hun trives med tilværelsen, men håper at ting roer seg litt etter hvert. Som jeg sa så håper jeg at jeg ser lyset til høsten. Nå ser jeg fram til ferie og litt avslapping, avslutter oversykepleier ved UNN Harstad, Kirsti Steinvoll.

15 15 Kirsti Steinvoll styrer mer med papirer enn pasienter i sin nye jobb som oversykepleier.

16 16 Intervjuet Grepet av operasjonssykepleie Annelise Kileng har jobbet nesten i et halvt århundre på en avdeling de fleste frykter. Ikke én dag har hun angret. Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto er en av de flotteste operasjonsformene jeg vet om. Vi trodde Kikkehullskirurgi nesten at det gikk an i begynnelsen, vi var veldig skeptiske. Nå syns jeg det er utrolig fascinerende og morsomt. Ikke minst er det også et mye mindre inngrep for pasienten, forteller Annelise, som etter 43 år som operasjonssykepleier går av med pensjon den 11. juni. Hun ble utdannet i 1966 og har jobbet i Tromsø under hele arbeidsperioden. At det ble operasjonssykepleie var ikke et bevisst valg, men jeg måtte jo begynne på noe. Vi var to som tok pliktåret på operasjonsstua. Jeg hadde ikke noen tanker om hvor lenge jeg skulle bli i yrket. Men faget traff meg men én gang! Omsorg og medfølelse, evne til å handle raskt i akutt- og krisesituasjoner, og praktisk innsikt er noe Annelise mener er viktig i yrket sitt. Hun mener også at en operasjonssykepleier må ha interesse for faget sitt, trives med sine kolleger og synes jobben er morsom. Omsorg. En operasjonssykepleier er nær mennesker i sårbare livssituasjoner. De må ta hånd om pasientens ve og vel, slik at de ikke blir påført andre skader under inngrepet. Trykk-, klem og strekkskader må forebygges, pasienten må holdes varm ved hjelp av tepper og varmluftslaken. Annelise har jobbet mye med alvorlig syke kreftpasienter. Mottaket av pasienten er veldig viktig. Vår jobb er å forstå situasjonen pasienten er i. Den lille stunden vi har med pasienten før operasjon er alltid spesiell. Mange pasienter er naturligvis engstelige, spent og urolige. Vi prøver å møte frykten deres med empati og varme. Har jobben noen gang blitt rutine? Nei, møte med den enkelte pasient blir alltid forskjellig. De har alle sin egen historie. Forandringer. Da Annelise begynte på midten av sekstitallet måtte de blant annet vaske instrumentene for hånd, og av og til koke dem før og imellom operasjonene. Tenk vi lappet operasjonshansker på den tiden. Annelise Kileng har alltid hatt fokus på kvalitet og det enkelte menneskets behov. Hver lørdag morgen blåste vi opp hanskene for å sjekke om det var hull i dem. De som ble lappet ble brukt på skiftestua og lignende. Annelise forteller videre at suturene (operasjonstråd) ble oppbevart i flasker med sprit. De ble klippet i passe lengder og tredd på løse nåler. På begynnelsen av 70-tallet kom suturene i pakker med påstøpte nåler, hanskene ble engangs, og vi fikk instrumentvaskemaskiner. Det var på denne tiden Annelise ble mor og prioriterte å være hjemme med barna mens de var små. Fra 1973 til 1975 jobbet hun på øye-operasjon, men fra slutten av 70-tallet var hun tilbake på operasjonsavdelingen i deltidsstilling. Hun var innom hjerte-kar-thoraks i cirka to år før hun begynte som avdelingssykepleier på gastro-operasjon, en stilling hun hadde frem til Humor. På slutten av 60-tallet tok operasjonsstua ofte i mot polikliniske pasienter rett fra gata. En kveld kom det inn en bedugget kar som hadde skjært seg stygt. Vi var to som skulle ta hånd om ham. Iført vårt tradisjonelle arbeidsantrekk med lua trukket nedover ørene og munnbind opp til øynene, prøvde vi å snakke hyggelig med ham mens vi gjorde ham klar til kirurgen skulle komme. Han svarte oss overhodet ikke. Plutselig så han irritert på oss og sa: «Dokker skulle bare ha ant kor idiotisk dokker ser ut!» Oppover årene har Annelise opplevd mange episoder, både artige og triste naturligvis. Hvordan er ditt eget forhold til operasjoner? Jeg har blitt operert en gang, men var ikke direkte redd. Hvis jeg skulle være så uheldig å få en alvorlig sykdom, ville jeg nok være mer redd for utfallet av sykdommen enn for selve inngrepet. Jeg kjenner miljøet her og vet hva de ansatte står for. Framtiden. De siste to årene har Annelise delt en fagstilling med kollega Kjersti Grimsbo. Sammen har de hatt det sykepleiefaglige ansvaret på gastro-operasjon. Oppgavene har vært veiledning og undervisning, sørge for utstyr og instrumenter, være kontaktperson ved sengeposten, skrive og oppdatere prosedyrer, samt være en del av operasjonsteamet. Annelise er opptatt av kvaliteten på faget; at de ansatte kontinuerlig søker kunnskap og oppdateringer. Mitt råd til nye operasjonssykepleiere er å ta ansvar for egen læring, bruke gode og mindre bra erfaringer til videre utvikling, og å være positiv til nye utfordringer NORICOM NORD AS Bodø - Tromsø - Trondheim - Ålesund Individuelt tilpassede hjelpemidler Mellomveien 23, 9007 Tromsø Telefon Telefax e-post: post@nnov.no PASIENTOMBUDET skal arbeide for å ivareta pasientens behov, interesser og rettsikkerhet overfor helsetjenesten, og for å bedre kvaliteten i helsetjenesten. Vi gir råd og veiledning til pasienter, pårørende og helsepersonell. Ta gjerne kontakt. Pasientombudene i Helse Nord Pasientombudet i Finnmark: Pasientombudet i Nordland: Pasientombudet i Troms: Coop-medlemmer får penger tilbake! Coop medlemmer får kjøpeutbytte rett inn på medlemskontoen og faste medlemsrabatter hver gang de handler i Coop-butikkene. Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Det lønner seg å være Coop-medlem!

17 SMS-varsling Få varsling på SMS når det skjer endringer på kontoen din. Det kan for eksempel være når saldoen kommer under en grense som du selv har bestemt eller når du har fått inn penger på kontoen. NORBYE & KONSEPTA AS SMS-varsel legger du enkelt opp i nettbanken eller mobilbanken. Du kan også kontake oss på telefon Bank. Forsikring. Og deg. Nye Toyota Verso - smarte løsninger og syv seter Plass til sju personer Toyota Optimal Drive-motorer som gir økt effekt og mindre utslipp Nye Toyota Verso - plass til alle Sidekollisjonsputer - også for tredje seterad EasyFlat7 - det beste og enkleste setesystemet på markedet - din Toyota-forhandler i nord toyota.no Nye Verso fra 5-seter fra kr Nye Verso fra 7-seter fra kr Forbruk, blandet kjøring: 2.0 l D-4D 0,54 l/mil. Utslipp CO2 2.0 l D-4D 141 g/km. Prisen inkluderer frakt-, leverings- og registreringsomkostning. Bilen leveres med Toyota Eurocare inkludert i prisen. Vi har også gunstig tilbud på Toyota Finansiering og Forsikring fra Toyota Financial Services. Bildene kan avvike noe fra modellene. Beskrevet utstyr kan være tilvalg. Avbildet modell er med ekstrautstyr. Importør: Toyota Norge AS, Boks 665, 3003 Drammen. Med forbehold om trykkfeil.

18 18 Direktør Tor Ingebrigtsen, avdelingsleder Svein Ivar Bekkelund og fagansvarlig Stein Harald Johnsen i overvåkningsrommet på den nye slagenheten. Samler kompetansen UNN forsterker behandlingen av akutt hjerneslag og åpner en felles slagenhet for alle hjerneslagrammede pasienter. Renate Alsén Øvergård Tekst og foto Tidligere havnet pasientene enten på geriatrisk eller nevrologisk avdeling. Nå havner alle på den nye akutte, slagenheten, som er lokalisert i nevrologisk avdeling. Her er kompetansen samlet på ett sted, og pasienten vil bli møtt av et tverrfaglig team. Dette gjør at vi arbeider mer rasjonelt, noe som vil gjøre driften billigere. Men først og fremst er det for å få et strømlinjeformet pasientforløp, sier avdelingsleder Svein Ivar Bekkelund. Sammenslåingen er banebrytende innen slagbehandling i Norge, mener han. Dette fordi vi samler kompetanse fra geriatrisk avdeling og nevrologisk avdeling i en felles slagenhet. Det er første gang det skjer i Norge, og vi har store forventninger til dette samarbeidet. For å sikre at alle slagrammede får tilbud om rehabilitering fra første dag, har vi også knyttet et nærmere samarbeid med rehabiliteringsklinikken. Lik behandling Det er dokumentert at behandling i en tverrfaglig slagenhet fører til mindre sykelighet og dødelighet blant pasientene. Tidligere varierte både oppstart av behandling og liggetid mellom disse to avdelingene. Alle pasientene som kommer inn med hjerneslag skal få lik behandling, sier Bekkelund. Årlig behandles slagpasienter ved UNN. Antallet vil bare øke i årene som kommer på grunn av økt levealder. Handler om tid Parallelt med omorganiseringen er det foretatt forbedringstiltak. En trombolysealarm vil utløses når sykehuset får kjennskap til at en hjerneslagrammet pasient er på vei inn, og som er aktuell for denne type behandling. Trombolyse er behandling i form av medikamenter, og som skal løse opp en eventuell blodpropp. Det handler om tid når en person får slag. Nødvendige målinger kan starte allerede i ambulansen eller i helikopteret. Når pasienten ankommer sykehuset skal det heller ikke være noe som kan skape forsinkelser. Ved ankomst til AMK vil både lege, røntgen og labratorium være klare, for å sikre at behandlingen iverksettes så raskt som mulig, sier fagansvarlig Stein Harald Johnsen. Tverrfaglighet Selve åpningen ble foretatt av sykehusdirektør Tor Ingebrigtsen selv. Dette er ett av mange tiltak i omstillingsfasen som vi er midt inne i. Og det er et tiltak som både vil være til det beste for pasienten, og billigere siden man slår sammen de som jobber med samme pasient. Tverrfaglighet er nøkkelbegrepet i omstillingsprosessen, sa han. På den nye akuttenheten er det 15 sengeplasser, hvorav syv er tatt fra geriatrisk og åtte fra nevrologisk avdeling. Fire av plassene er overvåkningsposter, hvor det er kjøpt inn nytt utstyr. Direktør Tor Ingebrigtsen sto for klippingen av snoren. Åpningen i mai kommer til å være en av mange i tiden framover. Fakta: Hjerneslag kan skyldes enten infarkt eller blødning i hjernen. Hvert år rammes personer av hjerneslag i Norge. Fram mot 2030 forventer man en fordobling i antall slagtilfeller. Dette på grunn av økt levealder. Moderne behandlingsmetoder som trombolyse, begrenser skadeomfanget i betydelig grad, men avhenger at pasienten kommer raskt til sykehuset. De vanligste symptomene er lammelse i armer, bein, eller halve ansiktet, taleproblemer, synsproblemer og kraftig hodepine.

19 > kreftforeningen.no/tilbud > Kurs for deg som har kreft eller er pårørende Livslyst når det røyner på Hensikten med kurset er å gi kunnskap om hvordan tankene påvirker oss, og kjennskap til praktiske metoder for lettere å kunne håndtere og kontrollere hverdagen. Erfaringsutveksling med andre i sammenlignbar situasjon vektlegges. Kurset er gratis og går over 5 samlinger à 3 timer totalt 15 timer. > I Bodø oppstart 7. september. > I Tromsø oppstart 26. oktober. > I Narvik arrangeres en 3 dagers samling fra 10. til 12. november. Mer informasjon oppgis ved påmelding. Kurslederne har bred erfaring med gruppeledelse og rådgivning innen kreftarbeid. Kontakt Kreftforeningen, tlf for påmelding eller send e-post til servicetorget@kreftforeningen.no dersom du har spørsmål om kurset. Ledige stillinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge Stasjonsleder ved Ambulansestasjon Finnsnes, Akutt og prehospital klinikk. Fast stilling ved Ambulansetjenesten. Kontakt: Knut Sæbbe, tlf / Fagbioingeniør, Diagnostisk klinikk. Vikariat ved Medisinsk laboratorieavdeling. Kontakt: Majbrit Kragh, tlf eller Rita Kristoffersen, tlf Sykepleiere, Nevro- og ortopediklinikken. Faste stillinger og vikariater ved Ortopediog plastikkirurgisk avdeling. Kontakt: May-Liss Johansen, tlf / Administrasjonskonsulent, Barne- og ungdomsklinikken. Fast stilling ved Barneavdelingen. Kontakt: Hege Roland Persson, tlf eller Elin Gullhav, tlf Hjelpepleiere, Nevro- og ortopediklinikken. Fast stilling og vikariat ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Kontakt: May-Liss Johansen, tlf / Sykepleiere, Nevro- og ortopediklinikken. Faste stillinger og vikariat ved Øye/Nevrokirurgisk avdeling. Kontakt: Kari J. Larsen, tlf Helsesekretær, Nevro- og ortopediklinikken. Fast stilling ved Øye/Nevrokirurgisk avdeling. Kontakt: Tone Tårnes, tlf Helsesekretær, Klinikk for kirurgi, kreft og kvinnehelse. Fast stilling ved Ernæringssenteret - Gastrokirurgisk avdeling. Kontakt: Hugo Nilssen, tlf Helsesekretær, Diagnostisk klinikk. Fast stilling ved Medisinsk laboratorieavdeling. Kontakt: Majbrit Kragh, tlf eller Bente Aune, tlf Renholder, Senter for Drift og eiendom. Fast stilling ved Renholdsavdelingen. Kontakt: Gunn-Britt Mortensen, tlf / Hjelpepleier/sykepleier, Faste deltidsstillinger ved Rehabiliteringsseksjonen, Harstad. Kontakt: Bjørg Steiro, tlf Psykiatrisk sykepleier, Allmennpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Akuttpost Sør 1. Kontakt: Hans Yngve Bjerkås, tlf Fagbioingeniør, Diagnostisk klinikk. Svangerskapsvikariat ved Medisinsk laboratorieavdeling, Harstad. Kontakt: Majbrit Kragh, tlf eller Janne Måge, tlf Hjelpepleiere, Hjerte- og lungeklinikken. Faste stillinger og vikariater ved Hjertemedisinsk sengepost. Kontakt: Solveig Gulmælæ, tlf eller Ann Jorunn Johansen, tlf Psykologer, Allmennpsykiatrisk klinikk. 2 faste stillinger i Akuttenheten, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Kontakt: Vigdis Johansen, tlf Psykiatrisk sykepleier, Allmennpsykiatrisk klinikk. Fast stilling i Akuttenheten, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Kontakt: Vigdis Johansen, tlf Psykiatrisk sykepleier/sykepleier, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Vikariat ved Avd. for alderpsykiatri. Kontakt: Margit Måsø, tlf Fullstendig annonsetekster finnes på Åpningstider i sommer Grunnet ferieavvikling vil vi stenge vår filial på UNN fra 15. juni til 1. september I Rødbanken,Tromsdalen og Langnes er kassa åpen fra kl til For rådgivning i Rødbanken kl For rådgivning i Tromsdalen og Langnes kl Uttak av kontanter kan skje i våre minibanker. Bank. Forsikring. Og deg.

20 20 Vi velger fastlege som ligner oss Vi betaler gjerne for å få en fastlege av samme kjønn og med lik alder som oss selv, og for at legen er spesialist i allmennmedisin. Menn er villige til å betale mer for at fastlegen er av samme kjønn. En studie av valg av fastleger, utført av stipendiat i helseøkonomi Geir Godager, Institutt for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, bekrefter denne observasjonen og viser i tillegg andre preferanser for valg av fastlege. (forskning.no) Får ikke skrive til legen via nettet Norske pasienter vil gjerne bruke nettet til å kommunisere med legen sin men legene stritter imot. Beregninger viser at elektroniske meldinger kommer til å gå mellom pasienter og leger i løpet av Antallet meldinger har økt jevnt i løpet av de siste årene, men det er fortsatt svært mange som ikke har mulighet til å ta kontakt med legen sin via nettet. Dette kommer fram av Per Egil Kummervolds doktorgradsavhandling «Internet-Based Patient Communication» ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST). (telemed.no) Flere får raskere hjelp i psykisk helsevern for barn og unge Flere barn og unge får hjelp raskere innen det psykiske helsevernet, og de sykeste blir prioritert, viser en ny rapport fra Sintef. Antallet som blir henvist til behandling for atferdsvansker/ hyperaktivitet er halvert, mens tre ganger så mange blir henvist på grunn av tristhet/depresjon. Sintef Teknologi og samfunn har på oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomført en kartlegging i psykisk helsevern for barn og unge, både på poliklinisk og institusjonsnivå. Gjennom undersøkelsen er det samlet inn opplysninger om hvilke sykdommer pasientene har og hvilken form for behandling de mottar, sammen med opplysninger om blant annet kjønn, alder og familiesituasjon. (mentalhelse.no) Fornøyd i nord Mathias Brockmann (49) var militærlege i det tyske forsvaret, men hoppet av og flyttet til Nord- Norge. Her i Harstad vil jeg bli gammel, sier den ortopediske overlegen. Ole Petter Barø Høgset tekst og foto For litt over tre år siden kom Brockmann til Harstad. Nå har han og kona Rita Sander, også hun lege ved UNN Harstad, kjøpt seg hus i byen og ønsker å tilbringe tiden fremover ved Vågsfjordens perle. Utenlands Til Nord-Norge kom han fra en tilværelse som lege i det tyske forsvaret, med blant annet perioder i Afghanistan og Sarajevo. Jeg har opplevd nok eventyr, og ønsker å ha en rolig tilværelse. Her i Harstad er det et fantastisk flott arbeidsmiljø med veldig mange kjekke kollegaer. I tillegg er oppvekstvilkårene for barna våre helt suverene. Så lenge det ikke blir store strukturelle endringer på sykehuset, så er vi her for det lange løp. Jeg ønsker å tilbringe pensjonisttilværelsen i Harstad, sier Brockmann. Tilværelsen ved UNN Harstad er i sterk kontrast med hverdagen i det tyske forsvaret. Jeg har aldri vært i fronten som ren soldat, men har vært i krigsområder og arbeidet som lege på ulike sykehus. Der har vi behandlet veldig mange ulike traumer, og det kan være krevende både fysisk og psykisk. En gang ble sykehuset jeg arbeidet i faktisk beskutt med raketter, sier han. Erfaring Karrieren hans som militærlege tok til allerede som vernepliktig, men det ble et opphold fra forsvaret etter endt militærtjeneste. Da tok han kirurgisk utdanning, men av flere årsaker vendte han tilbake til legejobb i det tyske forsvaret. Fra 1994 og frem til 1999 gikk han på tidskontrakter, men ble til slutt oppgradert til yrkessoldat. Det betyr at han er sikret jobb helt frem til han går av med pensjon. Men Mathias Brockmann ble lei av det hele og ønsket nye og roligere utfordringer. En annonse i et legemagasin fattet hans interesse. Jeg kom over en annonse der Norge ønsket å knytte til seg leger. Jeg sendte inn søknad og dro til det nordiske konsulatet i Berlin. Jeg fikk to tilbud, et fra Kongsberg og et fra Harstad, utdyper Brockmann, som for øvrig er pappa til fem barn. Tre av dem bor i Tyskland fra et tidligere ekteskap, mens de to siste har bosted sammen med mamma Rita Sander og pappa Mathias Brockmann i Heia 42 i Medkila. Et hus med stort potensial I Fontenehuset er det oppussing og full aktivitet om dagen. De vokser sakte men sikkert. Renate Alsén Øvergård Tekst og foto Vi bygger oss sakte men sikkert opp, og har i dag økt antallet medlemmer til 25. Huset har et stort potensial, og vi har mange planer, forteller medarbeider Merete Astrup. Fontenehuset i Skolegata er laget etter en amerikansk modell, og er et rehabiliteringstilbud gjennom arbeid. Huset drives av personer som selv er i rehabilitering etter psykisk sykdom, sammen med folk som er ansatt. I Tromsø er det fire ansatte. Tar seg av driften Dette er et hus hvor medlemmer jobber med driften. Enten det er å male, lage mat, lage husavis, betjene eller budsjettere. For tiden er det imidlertid jobben med å skifte server som er mest arbeidskrevende. Enhver melder seg på de oppgavene de har lyst til å delta i, og som de mestrer, forteller hun. For å hjelpe medlemmene videre ut i arbeid jobber de etter en modell med å skape overgangsarbeidsplasser. Det skal jobbes for å få til vanlige lønnede stillinger i arbeidslivet. Da vil Fontenehuset være med på opplæringen, og samtidig kunne garantere for vikar for arbeidsgiveren hvis vedkommende er borte. Dette er et godt tilbud til arbeidsgivere, og det er viktig at det er reelle og nødvendige arbeidsoppgaver. Det skal ikke være slik at arbeidsgiver føler at de gjør en god gjerning, sier Astrup. Overgangsarbeidsplasser I Oslo har de god erfaring med hjelpe medlemmer ut i arbeid. De har klart å skape flere overgangsarbeidsplasser, som fungerer fint. Med tanke på oss medlemmene, så er det utrolig viktig å få en slik mulighet. Ikke Merete Astrup (fra venstre), Janne Hansen, Jack-Arne Jacobsen og Rita Klausen forbereder et album til «Motorsykkelens dag», slik at de enkelt kan forklare folk hva Fontenhuset er, og hva de driver med. minst med tanke på referanser videre, sier Cecilie Moe. Hun er ett av medlemmene som bruker huset aktivt. Moe sørger for nystekte brød og velsmakende middager i huset. En jobb hun trives med å ha. Støtte I mai ble Fontenehuset tildelt inntektene etter «Motorsykkelens dag» i sentrum. Slik støtte setter de pris på. Vi som er her, har samarbeid med NAV på ulike måter. Det blir man ikke rik på. Derfor er det kjærkomment at folk støtter oss slik at man kan få muligheten til en del fritidsaktiviteter også, som fotballkamp eller teater, sier Cecilie Moe, og legger til at flere foreninger kommer med kjærkommen støtte. Bidragsytere til Fontenehuset er NAV, Tromsø kommune, statlige midler og Rådet for Psykisk Helse.