Saksframlegg. Etablering av minnesmerke etter terrorhandlingene 22. juli 2011
|
|
- Johanna Gjerde
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Saksframlegg Etablering av minnesmerke etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Arkivsak.: 12/1342 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet vedtar at Trondheim kommune etablerer et lokalt minnested etter terrorhandlingene 22.juli 2011 i Tordenskioldparken. Etableringen av minnestedet har en kostnadsramme på 5,2 millioner kroner og dekkes innenfor rammen av vedtatt handlingsog økonomiplan Formannskapet vedtar at Trondheim kommune takker nei til å motta et minnesmerke utformet av Nico Widerberg. 3. Forslag om å etablere et årlig stipend/pris utredes nærmere av rådmannen i samarbeid med relevante aktører. Saksutredning: Bakgrunn I april 2012 vedtok formannskapet at Trondheim kommune skal etablere et lokalt minnesmerke etter terrorhandlingene 22.juli 2011 (PS 63/12, sak nr. 12/1342). Vedtaket lyder som følger (utdrag): 1. Trondheim kommune vil etablere et lokalt minnesmerke etter terrorhandlingene 22. juli Trondheim kommune vil takke for tilbudet om å motta et minnesmerke utformet av Nico Widerberg, men Trondheim kommune mener at det er for tidlig å ta stilling til valg av minnesmerke. 3. Formannskapet ber rådmannen om å igangsette en ordinær utsmykkingsprosess i samarbeid med de som ble direkte berørt av terrorhandlingene. Minnesmerket utformet av Nico Widerberg skal tas med i det videre arbeidet. Formannskapet ber om at rådmannen i løpet av 2013 fremmer en politisk sak om utforming av minnesmerket og valg av plassering av dette minnesmerket i Trondheim. På bakgrunn av vedtaket ble det etablert en prosjektgruppe 1 med representanter fra 1 Wenche Vist og Marion Eriksen, Støttegruppen etter 22. juli avd. Sør-Trøndelag - Kjartan Løvaas og Magnus Alban (frem til august 2013) og Gard Gellein Storø (fra august til oktober 2013) fra AUF - Annika Borg og Per Formo, kunstneriske konsulenter Saksfremlegg - arkivsak 12/1342 1
2 Støttegruppen etter 22.juli, AUF, Falstadsenteret, kunstneriske konsulenter og Trondheim kommune som fikk ansvar for å gjennomføre prosessen. Prosessen er fulgt av en observatør fra NTNU 2, som vil bruke observasjonen som en del av arbeidet med å dokumentere og analysere det nye minnelandskapet som nå vokser fram i de offentlige rom som følge av tragedien. Historisk kontekst Terrorhandlingene 22.juli 2011 var det kraftigste anslaget mot Norge etter andre verdenskrig. Det var en tragedie som rammet hele Norge gjennom de 77 drepte og de 158 som ble fysisk skadet. I tillegg sitter mange igjen med ulik grad av psykiske plager etter det de har vært gjennom direkte, eller som pårørende. I etterkant har det vært viktig å ta avstand fra de ekstreme politiske og ideologiske holdningene som lå bak terrorhandlingene. Åpenhet, respekt, demokrati og medbestemmelse er verdier som er blitt viktige i bearbeidelsen av tragedien. Hendelsen 22.juli 2011 er spesiell fordi den ikke rammet tilfeldig, men rettet seg mot det politiske Norge med en klart definert målgruppe. Angrepet på AUFs sommerleir på Utøya var et angrep mot en politisk ungdomsorganisasjon og dens ideer. Bearbeidelsen etter terrorhandlingene startet umiddelbart etter 22. juli 2011 gjennom de spontane sorgreaksjonene og ved ulike spontane minnesteder. Fem dager etter hendelsen satte Regjeringen og Stortinget ned en 22. juli kommisjon (Gjørv-kommisjonen) som skulle gi et bredt svar på hva som hadde skjedd og hvordan det kunne skje. Kommisjonen la frem sin rapport 13. august I mellomtiden hadde rettsaken startet mot gjerningsmannen, og dom falt 24. august Selv om det fortsatt pågår mange ulike prosesser i forlengelse av hendelsen, var det mange som også følte at det ble satt et slags punktum med dommen og at vi gikk inn i en ny fase fra den første altoppslukende bearbeidingsfase til en mer reflekterende bearbeidelsesfase. Definisjon minnested og minnesmerke Det som særpreger de fleste og mest anerkjente minnemarkeringene fra de siste tiår, er at de er steder heller enn rene merker. De har oftest en funksjon utover å påminne om en konkret hendelse, og gi rom for flere dimensjoner. Et minnesmerke er derimot ofte et element som er varig plassert i det offentlige rom for å minne om en spesifikk person eller en spesifikk hendelse. Minnesmerker finnes tradisjonelt i form av standardiserte skilt, tavler av stein eller bronse på vegger eller murer, som relieffer, byster, frittstående statuer eller byggverk. Med utgangspunkt i minnesmerkets faktiske funksjon har det ofte klare referanser til personen eller hendelsen som skal minnes; symbolsk, illustrativt eller personifiserende. På et minnested derimot kan minnet om en hendelse eller en person settes inn i en større sammenheng. Stedet bærer ofte klare referanser til en konkret hendelse gjennom beskrivelser, - Tone Jørstad, direktør ved Falstad Minnested og senter for menneskerettigheter - Vidar Vollan, arkitekt Byplankontoret, Trondheim kommune - Elisabeth Schøttler, landskapsarkitekt Kommunalteknikk, Trondheim kommune - Tone Fagerholt, rådgiver Kommunikasjonsenheten, Trondheim kommune - Åse Fredrikson, prosjektsekretær - Ulrika Wallin, prosjektleder/rådgiver hos rådmannen, Trondheim kommune 2 førsteamanuensis Tor Einar Fagerland, som leder program for kulturminneforvaltning ved Institutt for historiske studier Saksfremlegg - arkivsak 12/1342 2
3 monumenter etc., men like viktig er det at stedet er et sted for refleksjon og læring over en hendelse og konsekvensene av den. Stedet kan gjerne romme et minnesmerke, et kunstprosjekt eller et arkitektonisk utformet prosjekt. Et minnested kan også ha en videre funksjon utover minnet om den konkrete hendelsen; det kan være et sted som også innbyr til å minnes og reflektere andre savn og hendelser. Et minnested fordrer derfor ofte en større grad av fleksibilitet knyttet til utformingen og fremstår som mindre statisk og styrende i sin formidling selv om dette vil være avhengig av de løsningene som velges. Et minnested tar derfor gjerne større plass enn et minnesmerke, fordi det ikke bare begrenser seg til selve den utløsende hendelsen, men har et videre bruksomfang. Minnesteder/minnesmerker etter 22. juli 2011 I etterkant av 22. juli 2011 ble det etablert en mengde spontane minnesteder rundt om i landet og spesielt knyttet til Oslo og på Utøya, men også andre steder som for eksempel Trondheim. De uformelle minnesmerkene og minnestedene er folkeeie og har en annen funksjon og betydning enn de offisielle minnestedene. Disse planlegges og bygges som et resultat av formelle beslutninger og prosesser. Her følger en kort beskrivelse over noen av de mest fremtredende. Det er etablert et permanent minnesmerke på Utvika camping ved Utøya i form av en stein og en plakett med innskrift. Ved bussholdeplassen i nærheten av Utøya er det etablert et uformelt minnested som kalles «Minnelunden» eller «Alteret» på folkemunne og hvor folk legger ned blomster, personlige hilsener og gjenstander. I desember 2011 tilbød en privatperson identiske minnesmerker utformet av kunstneren Nico Widerberg til hver av de 56 kommunene som mistet en eller flere av sine innbyggere i terrorangrepet. Pr i dag er det 52 kommuner som har takket ja til gaven. Oslo, Hole og Ringerike har så langt takket nei, mens vi i Trondheim fortsatt vurderer saken. I Trondheim ble det etablert et midlertidig minnested i parken bak rådhuset våren Stedet består av et rosebed med kompost fra «blomsterhavet» som oppstod på Torvet i etterkant av terrorhendelsen, og en plakett. Det planlegges pr i dag fire ulike permanente minnesteder/minnesmerker i Oslo og i Hole kommune. AUF planlegger i nært samarbeid med de pårørende et eget minnested på Utøya. Oslo kommune har takket ja til «Iron rose for Norway» - en gave initiert via en facebookside med oppfordring til smeder verden rundt om å smi roser i jern som skal bli elementer i et minnesmerke. Det er ikke avklart hvor denne gaven skal plasseres. Det planlegges ett permanent nasjonalt minnested på landsiden mot Utøya i Hole kommune. Navn på alle drepte på Utøya skal fremkomme på dette minnestedet. Tilsvarende planlegges ett permanent nasjonalt minnested i Regjeringskvartalet. Til Regjeringskvartalet står ferdig skal det etableres et midlertidig minnested mellom Deichmanske bibliotek og Y-blokka, tilgrensende Grubbegata. Navn på alle drepte skal fremkomme her. Arbeidet med å etablere de nasjonale minnestedene på landsiden mot Utøya og i regjeringskvartalet startet allerede i desember Kulturdepartementet etablerte en Saksfremlegg - arkivsak 12/1342 3
4 styringsgruppe som skulle foreslå lokalisering og utforming av permanente minnesteder, samt organisering av arbeidet. Arbeidet ble sluttført med en innstilling som ble lagt frem 1.april Oppdraget med å etablere minnestedene gikk til KORO (Kunst i offentlig rom), og det oppnevnte kunstutvalget startet arbeidet den 19.november Den 11.juni 2013 la utvalget frem en plan for kunsten. Den beskriver at de nasjonale minnestedene skal være for etterlatte, overlevende, involverte, enkeltmennesker og nasjonen. De to nasjonale minnestedene skal være steder der man kan minnes og hedre de som ble drept og de som ble direkte berørt av hendelsen. Planen redegjorde for vurderinger og den overordnete ideen til de nasjonale minnestedene og den sier at begge stedene skal utformes av samme kunstner/arkitekt og at det skal være en sammenheng mellom dem gjennom felles gjenkjennbare formale elementer eller konseptuelle grep. Kunstutvalget ser for seg at det nasjonale minnestedet i Regjeringskvartalet vil bli et sted både for direkte berørte og et generelt publikum. Sannsynligvis vil det også bli et sted for offentlige markeringer. I tillegg ser de for seg at dette minnestedet vil ha et spesielt fokus på kunnskapsoverføring og informasjon, uten at det er utdypet hva slags form det vil ta. Det nasjonale minnestedet i Hole kommune vil være et mer tilbaketrukket, stille og kontemplativt sted som må oppsøkes spesielt. Kunstutvalget antar at dette stedet i stor grad vil henvende seg til etterlatte, pårørende, redningsmannskaper, frivillige og andre som har en mer eller mindre direkte relasjon til ofrene på Utøya. Minnestedet skal reflektere den ekstreme situasjonen terrorhandlingen representerte samt omfanget av drapene som ble utført på Utøya. At ofrene på Utøya hovedsakelig var ungdom, kan bety at flere unge søker til minnestedet i Hole kommune og gjør det til «sitt sted». Utvalget antar samtidig at de som var direkte berørt ikke nødvendigvis vil oppsøke det nasjonale minnestedet i Hole kommune, men heller foretrekker å oppsøke minnestedet som AUF skal etablere på Utøya. Prosessen i Trondheim På bakgrunn av de faktiske hendelsene og de grunnleggende verdiene vi skal påminnes, er det en omfattende oppgave å planlegge et minnesmerke/-sted som skal ha en funksjon både i nåtid og i fremtiden. Valg av minnesmerke/-sted vil åpenbart bli gjenstand for diskusjon, og mange vil føle seg meningsberettiget. Prosjektgruppen har vært opptatt av at prosessen skal speile de grunnleggende verdiene som har blitt fremhevet i etterkant av handlingene. For å legge opp til en åpen, inkluderende og ryddig prosess ble det besluttet å dele inn prosjektet i 3 faser: Identifiserings- og medvirkningsfasen, planleggingsfasen og gjennomføringsfasen. Identifiserings- og medvirkningsfasen etablerte fundamentet for prosessen hvor kunnskapsinnhenting om fagområdet minnesmerker/minnested stod sentralt. Fasen var preget av møter, undersøkelser, gjennomgang av relevant litteratur og forskning, forelesninger fra eksterne fagpersoner og befaring på Utøya. Fagpersoner fra Falstad Minnested og senter for menneskerettigheter og NTNU Institutt for historiske studier har vært uvurderlige i arbeidet med å skape et grunnlag for beslutningen. For å sikre en mest mulig demokratisk og åpen prosess ble det tidlig lagt opp til en bred medvirkning gjennom å opprette kommunikasjonskanaler på nett: facebookside (Minnested etter 22. juli i Trondheim) og nettside ( Her er det mulig å finne informasjon om prosjektet og ulike arrangement, komme med innspill og gi kommentarer. Det er så langt kommet inn 10 konkrete innspill som går på hhv valg av sted, utforming, synspunkt rundt minnesmerket utført av Nico Widerberg og forslag til prosess. I Saksfremlegg - arkivsak 12/1342 4
5 september ble det arrangert åpne møter med innlegg og etterfølgende dialog på temaer som «Verdier som ble angrepet», «Hva er et minnesmerke/minnested» og «Hva kan kunsten/kunstnere bidra med?». Til disse arrangement kom det til sammen nærmere 400 personer. Prosjektgruppen planla også to workshops for ungdom (elevråd, ungdomsorganisasjoner m.m.) som måtte avlyses fordi det var for få påmeldte. Prosjektet har i tillegg vært presentert i media gjennom tre redaksjonelle oppslag, én kronikk og annonser i Adresseavisen i tillegg til radiointervju i NRK Trøndelag. Prosjektleder har jevnlig sendt ut informasjonsbrev til de etterlatte fra Trondheimsregionen for å sikre at de til enhver tid er oppdatert på prosjektgruppens arbeid. Planleggingsfasen har bestått av å avklare om det skal være et minnested eller minnesmerke, hvilke funksjoner det bør ha, lokalisering og fremgangsmåte og økonomiske rammer. I denne fasen har prosjektgruppen også vurdert om Trondheim skal takke ja til minnesmerket utformet av Nico Widerberg. Minnested i Trondheim Et av de første spørsmålene prosjektgruppen tok tak i var om det skulle være et minnesmerke eller et minnested. Prosjektgruppen mener at det bør etableres et minnested i Trondheim. Bakgrunnen er at et minnested kan romme flere funksjoner og dimensjoner enn et rent minnesmerke og dermed formidle et mer komplekst budskap (sorgbearbeiding, læring, kontemplasjon, dialog, dynamikk m.m.). Det er også en klart økende tendens i samfunnet generelt for ikke bare å minnes, men også å kunne bruke slike steder for læring og etisk refleksjon omkring sentrale samfunnsspørsmål. I dag er minnesteder i økende grad arenaer for å erfare, for å agere og for selv å ta ansvar og bli myndiggjort som menneske og samfunnsborger. Terrorhandlingene var et antidemokratisk politisk attentat og det er nærliggende å bruke minnestedet også til å stimulere til demokratisk politisk engasjement. Dette er et videre bruksomfang som prosjektgruppen ønsker å legge til rette for. Prosjektgruppen mener at stedet bør: minne oss på det som skjedde og de verdiene som ble truet og samtidig være relevant for samtiden reflektere de tragiske handlingene slik at det berører mennesker og på den måten kunne ha en forebyggende effekt rette seg mot samfunnet generelt og ungdom spesielt, for eksempel gjennom læring og aktiviteter for ungdom være et sentralt, tilgjengelig, inviterende, mangfoldig og åpent sted inkludere soner med forskjellig funksjoner som informasjon/læring, kontemplasjon og felleskap samt gi muligheter for å sitte ned, både sammen og alene ha rom for å samle flere mennesker, gjerne i tilknytning til ungdomsaktiviteter; det kan være markeringer, appeller, politisk arbeid eller lignende. Et rom hvor man praktiserer demokrati, noe som også vil bidra til å holde stedet levende. være vakkert og solid utført, med høy kunstnerisk og håndverksmessig kvalitet og velholdt over tid Autentisitet og arkivmateriale En problemstilling som vi har jobbet med er det faktum at terrorhandlingene skjedde på Utøya og i Oslo. Trondheim mangler derfor den autentisiteten som Utøya og Regjeringskvartalet i Oslo har. Saksfremlegg - arkivsak 12/1342 5
6 Samtidig ble Trondheim hardt rammet og følelsene og sorgen var like sterkt til stede her, noe som ble markert gjennom spontane minnemarkeringer rundt om i byen. Dokumentasjonen av dette, som i dag befinner seg i Statsarkivet i Trondheim, er svært viktig og et sterkt bevis på at Trondheims innbyggere gjennomlevde noen meget tunge dager i etterkant av terrorhandlingene. Prosjektgruppen mener at det arkivmaterialet som er tilgjengelig for allmennheten i dag skal inkluderes som en del av grunnlaget for utformingen av et minnested og at det er opp til den enkelte kunstner å ta det i bruk i et forslag til utforming. Dette vil forhåpentligvis sikre at styrken som ligger i det spontane minnematerialet overføres til det permanente minnestedet og bidra til at stedet får en autentisitet. Relevans i fremtiden Prosjektgruppen har vært opptatt av å etablere et sted som sikrer at fremtidige generasjoner vil huske terrorhandlingen og spesielt de verdiene som ble angrepet. For å sikre at det skjer vil det være viktig å knytte markeringer og arrangement til stedet. Spesielt er det viktig å legge til rette for at ungdom tar stedet i bruk. Det bør utarbeides et eget læringsopplegg for skolelever og en egen kalender for aktiviteter/markeringer for stedet. Disse vil også holde stedet levende, og stedet vil være en arena for aktuelle ungdomsinteresser; «Et sted hvor man praktiserer demokratiet.» Massakren på Utøya var et direkte angrep på samfunnsengasjerte ungdommer og barn. For å bidra til å styrke og stimulere det demokratiske engasjementet som her ble forsøkt ødelagt foreslår prosjektgruppen å opprette et "22. juli Minnepris/-stipend. Dette kan utdeles til en ungdom eller en ungdomsorganisasjon i Trondheim/Sør-Trøndelag som har utmerket seg spesielt med sitt samfunnsengasjement og/eller politisk aktivitet. Utdelingen skjer på minnestedet. Et slikt tiltak kan fungere som en bekreftelse fra samfunnet på at ungdommens engasjement legges merke til og verdsettes. Utdeling av et slikt stipend vil kunne gi en ekstra dimensjon til minnestedet. Det vil kunne aktualisere stedet jevnlig, årlig eller annethvert år. Lokalisering Prosjektgruppen mener at minnestedet bør være sentralt plassert og lett tilgjengelig slik at det fortsetter å minne oss om hendelsen og viktigheten av de verdiene som ble angrepet. Prosjektgruppen har vurdert et antall mulige lokaliseringer og kommet frem til at Tordenskioldparken peker seg ut som det mest aktuelle alternativet basert på de kriteriene/kvalitetene som er beskrevet i forrige avsnitt. Det tas forbehold om at kommunen må avklare bruk av dette område med Nidaros domkirke og Vår Frue menighet. Vurdering av Tordenskioldparken En relativt stille park som er svært sentral og lett tilgjengelig for mennesker i alle aldre og uavhengig av grad av funksjonsdyktighet. Parken har vært brukt til temporære aktiviteter, men har ikke helt funnet sin endelige identitet. Parken ligger nært bibliotek, skole/ undervisningslokaler, og Vår Frue Kirke, en kirke som også legger til grunn verdier som åpenhet og inkludering. Parken kan romme et større antall mennesker samtidig som stedet oppleves som rolig når det ikke foregår aktivitet der. I behandling av budsjett for 2014 ble det vedtatt å sette av 1 million kroner til ulike oppgraderingstiltak. Herunder fjerning av paviljong og vurdering av muligheten for å sette opp lekeapparater. En eventuell etablering av minnested i Tordenskioldparken må således ses i sammenheng med dette. Gitt en god balanse mellom minnestedet og andre soner i parken vil flerbruk kunne fungere fint. Det vil bidra til å synliggjøre og vitalisere området og minnestedet. På denne måten og med parkens sentrale beliggenhet vil det kunne være en stadig påminnelse om hendelsen. Det som kan tale mot Tordenskioldparken er Saksfremlegg - arkivsak 12/1342 6
7 at den er ganske mørk fordi den er omkranset av høye trær og store steinbygninger som reflekterer lite lys, men dette er også omtalt i budsjettvedtaket som noe man ønsker å endre på. Restriksjoner i forhold til middelalderbyen (30cm graving) vil for øvrig være en utfordring i forhold til grunnarbeider i alle sentrumslokalitetene. Andre steder som er vurdert Kongens gate allmenning er en åpen allmenning som kobler Kongensgate og Kjøpmannsgata til Nidelven. En stor og fin trapp leder ned til elven, men plassen er dessverre skjult fra Kjøpmannsgaten ettersom den faller ned mot elven. Fordelene med plassen er at den har direkte tilknytning til vann (symbolikk tilknyttet Utøya) og at den oppleves som lys og lett. Plassen trenger sannsynligvis større tiltak for å bli synlig slik at den tiltrekker publikum. I tillegg er det et problem at deler av plassen oversvømmes ved springflo/høy vannføring. Gåsaparken på Bakklandet ligger vakkert til helt nede ved Nidelven. Den har mange av de samme kvalitetene som Kongens gate allmenning, men ikke samme størrelse og mulighetsrom. I tillegg er det en utfordring at Gåsaparken har en viktig funksjon som nabopark, og da kan det å etablere et minnested her begrense øvrig bruk i stor grad. Ladestien er et av de forslagene som er kommet opp, men ligger ikke sentralt og vil derfor ikke bidra til å minne folk på det som har skjedd i den grad som er ønskelig. I tillegg har Ladestien en godt etablert funksjon som tur- og treningssti, noe som i mindre grad er egnet til å kombinere med den bruken et minnested må forventes å ha. Rådhusparken er en stille og skjermet park med sentral beliggenhet, men det er få som tar den i bruk. Derfor vil den i liten grad minne folk om det som har skjedd siden det er få som bare «går forbi». Parken inneholder i dag rosebedet som ble etablert som midlertidig minnested i Stedet fremsto som et logisk valg for et minnested rett etter selve hendelsen fordi handlingene var et angrep på våre demokratiske verdier og Rådhuset er et lokalt symbol på demokratiet. Støttegruppen uttalte høsten 2011 at det var viktig at rosebedet ble plassert på samme plass som det fremtidige minnesmerket. Prosjektgruppens medlemmer fra Støttegruppen har revurdert dette og gir uttrykk for at det ikke lenger anses som like viktig. Medlemmene fra AUF og Støttegruppen uttaler også at de personlig ikke har noe spesielt forhold til parken og har ikke brukt den annet enn ved 2-årsmarkeringen. Rosebedet bør uansett bestå i en periode etter at det permanente stedet er etablert. Da kan man evaluere bruken og vurdere hvorvidt rosebedet fortsatt skal bestå der. Cicignons plass er knyttet til Folkets Hus og AUF. Det kan både være en fordel og en ulempe. Fordelen er at det var de som ble sterkest rammet, og det gir stedet en autensitet og nærhet til hendelsen. Ulempen er at det vil kunne oppfattes som AUF/Folkets Hus sitt minnested. Et annet, og meget viktig aspekt, er at det pr i dag vil være vanskelig med plass fordi statuen av Johan Nygårdsvold befinner seg på plassen og at stedet også brukes til å minnes samenes første landsmøte 1917 gjennom plaketten på sørveggen ved plassen. I Saksfremlegg - arkivsak 12/1342 7
8 tillegg er det flere uteserveringer på plassen og den oppleves mer som en passasje med mye gjennomgående trafikk. Vurdering av minnesmerket utformet av Nico Widerberg Prosjektgruppen har hatt en grundig prosess for å avklare om Trondheim skal takke ja til gaven. I forkant av vurderingen ble gruppen presentert forskning 3 knyttet til gavene og de 52 etablerte minnesmerkene. Gruppen har også drøftet de eksterne innspillene vedr. gaven. I det følgende vil vi oppsummere de viktigste argumentene for og mot å benytte gaven og til slutt vil vi presentere vår felles konklusjon og anbefaling. Argumenter for: minnesmerket vil knytte Trondheim sammen med fellesskapet av 52 andre kommuner i Norge unntatt Oslo, Hole eller Ringerike det er et uttrykt ønske fra enkelte berørte/pårørende i Trondheim å ta i mot gaven dette er en generøs gave og man skal ha gode grunner for å avslå Argumenter mot: det anbefales at det etableres et minnested, ikke et minnesmerke én av de berørte/pårørende har ytret seg negativt, og enkelte berørte/pårørende uttrykker usikkerhet og ambivalens for å ta i mot gaven prosjektgruppen mener at utformingen av minnestedet bør representere en helhetlig tanke og tilnærming hvor det er stedets egen karakter og de mål man har satt seg for den framtidige bruken som legger premissene Widerbergs verk er et arbeid som ikke er laget spesifikt for Trondheim og som i for stor grad vil legge egne premisser for planlegging, utforming og bruk av stedet giver er anonym, noe som står i sterk kontrast til den demokrati- og åpenhetskulturen stedet er ment å gjenspeile Totalt sett har prosjektgruppen kommet enstemmig fram til at vi anbefaler å si nei takk til gaven. På denne måten sikrer vi at vi kan stå mest mulig fritt i utviklingen av vårt eget minnested i Trondheim. Vurdering og avklaring av ulike fremgangsmåter for å etablere minnested Prosjektgruppen anbefaler å utlyse en åpen prekvalifisering 4 etterfulgt av en lukket konkurranse. 5 For deltakelse i prekvalifiseringen gjelder at deltakerne/deltakergruppen må ha formell kunstfaglig og/eller arkitekturfaglig kompetanse i form av utdannelse eller tilstrekkelig relevant 3 Mastergrad oppgave som er under arbeid ved NTNU Institutt for historiske studier 4 I en prekvalifisering sender søkeren inn en cv og en kort begrunnelse for å delta og forståelse av oppgaven 5 Prinsipper for gjennomføring av prekvalifiseringer og lukket konkurranse baserer seg på etablert praksis i KORO (statens fagorgan for kunst i offentlig rom) og konkurranseregler for Norske Billedkunstnere Saksfremlegg - arkivsak 12/1342 8
9 praksis. Prosjektgruppen ser for seg å invitere minimum 4 deltakere i konkurransen. Konkurransen vil bli nærmere beskrevet i eget konkurransegrunnlag. Konkurransehonoraret er satt til kr per deltaker/deltakende gruppe. Dette inkluderer ikke reise og opphold i Trondheim. I prosessen med å etablere minnestedet er det viktig med medvirkning, ikke bare fra prosjektgruppen, uten også byens innbygger. Det vil være spesielt relevant å trekke inn ungdommer siden de er en viktig målgruppe. Prosjektgruppen vil vurdere på hvilke måter dette kan gjøres for best resultat. Budsjett Prosjektgruppen foreslår at man setter rammen for etablering av et minnested i Tordenskjoldsparken på kr. 5,2 millioner kroner. Det disponeres som følger: Konkurransehonorar (kr per deltakere/gruppe) Reiseutgifter, befaring og møter Oppstartsmøte Kunstkonsulenter Etablering av minnested inkl. honorar Uforutsett Sum Budsjettrammen til etablering av minnestedet foreslås dekt ved bruk av kr av bevilgning til Trondheim kommunes ordning for kunst i offentlig rom. I vedtatt handlings- og økonomiplan er det avsatt kr i 2015 til investeringer i parker, friområder og til treplanting i dette området. Disse bør også inkluderes i budsjettet for minnestedet. Fremdrift Som det fremgår av fremdriftsplanen er det fortsatt uavklart når selve overtagelsen kan skje. Årsaken er at de nasjonale minnestedene vil bli avduket 22.juli 2015 og det vil føre til at mange av de som har vært involvert i vår prosess vil være i Oslo og på Utøya denne dagen. Derfor vil prosjektgruppen arbeide med å finne et alternativt tidspunkt som ikke kolliderer med avdukingen av de nasjonale minnestedene. Tidsplan - Utlysning åpen prekvalifisering 15. februar mars Befaring og oppstartsmøte 24. april - Innlevering av konkurransebidrag 29. august - Offentliggjøring av vinner 15.september - Bearbeidelse og detaljprosjektering - april 2015 Saksfremlegg - arkivsak 12/1342 9
10 - Gjennomføring våren - sommeren 2015 Konklusjon Terrorhandlingene 22.juli 2011 var det kraftigste anslaget mot Norge etter andre verdenskrig. Det var en tragedie som rammet hele nasjonen gjennom de 77 drepte og de 158 som ble fysisk skadet. I etterkant har det vært viktig å ta avstand fra de ekstreme politiske og ideologiske holdningene som lå bak terrorhandlingene. Åpenhet, respekt, demokrati og medbestemmelse er verdier som er blitt viktige i bearbeidelsen av tragedien. Prosjektgruppen anbefaler å etablere et minnested i Trondheim. Bakgrunnen er at et minnested kan romme flere funksjoner og dimensjoner enn et rent minnesmerke og dermed formidle et mer komplekst budskap (sorgbearbeiding, læring, kontemplasjon, dialog, dynamikk m.m.). Det er også en klart økende tendens i samfunnet generelt for å ha behov for ikke bare minnes, men også å kunne bruke slike steder for læring og refleksjon rundt sentrale samfunnsspørsmål. Terrorhandlingene var et antidemokratisk politisk attentat og det er nærliggende å la minnestedet stimulere til demokratisk politisk engasjement samtidig som det minner oss på det som skjedde og de verdiene som ble truet. Prosjektgruppen anbefaler at stedet skal rette seg mot samfunnet generelt og ungdom spesielt, for eksempel gjennom læring og aktiviteter for ungdom. Stedet bør være et sentralt, tilgjengelig, inviterende, mangfoldig og åpent sted og inkludere soner med ulike funksjoner som informasjon/læring, kontemplasjon og felleskap. Samtidig må det gi mulighet for å sitte ned, alene og i fellesskap. Prosjektgruppen foreslår at arkivmaterialet som er samlet bør inkluderes som en del av grunnlaget for utformingen av minnestedet. Forventningen er at det vil sikre at den styrken som ligger i det spontane minnematerialet overføres til det permanente minnestedet og slik sett bidra til at stedet får en styrket autentisitet. For å holde stedet levende og sikre at fremtidige generasjoner vil huske tragedien og verdiene som ble angrepet anbefaler prosjektgruppen at det utarbeides et eget læringsopplegg for skolelever og en egen kalender for aktiviteter/markeringer for stedet. Ettersom massakren på Utøya var et direkte angrep på samfunnsengasjerte barn og ungdom foreslår prosjektgruppen at det vurderes å opprette et "22. juli Minnepris/-stipend som skal bidra til å styrke og stimulere det demokratiske engasjementet som ble forsøkt ødelagt. Prosjektgruppen anbefaler at minnestedet plasseres sentralt og lett tilgjengelig slik at det er synlig i det hverdagslige bybildet. På denne måten kan minnestedet bidra til å minne oss om hendelsen og viktigheten av de verdiene som ble angrepet. Prosjektgruppen har vurdert et antall mulige lokaliseringer og kommet frem til at Tordenskioldparken peker seg ut som det mest aktuelle alternativet. Parken er i dag en relativt stille park som er svært sentral og lett tilgjengelig for mennesker i alle aldre og med ulik grad av funksjonsdyktighet. Nærheten til bibliotek, skole og Vår Frue Kirke, hvor verdier som åpenhet og inkludering er viktige, har også styrket parken som lokaliseringssted. I desember 2011 tilbød en anonym giver et identisk minnesmerke - utformet av kunstneren Nico Widerberg - til hver av de 56 kommunene som mistet en eller flere av sine innbyggere i terrorangrepet. Pr i dag er det 52 kommuner som har takket ja til gaven. Oslo, Hole og Ringerike har så langt takket nei. Fordi dette er en generøs gave som man bør ha gode grunner for å avslå har prosjektgruppen gjennomført en grundig evalueringsprosess for å avklare om Trondheim bør Saksfremlegg - arkivsak 12/
11 takke ja eller ikke. Det viktigste argumentet for å takke ja er at minnesmerket vil bidra til å knytte Trondheim sammen med fellesskapet av 52 andre kommuner. Det er også et uttrykt ønske fra enkelte berørte/pårørende i Trondheim å ta i mot gaven. Argumentene mot er at gruppen anbefaler at det etableres et minnested, ikke et minnesmerke. Prosjektgruppen mener også at utformingen av minnestedet bør representere en helhetlig tanke og tilnærming hvor det er stedets egen karakter og de mål man har satt seg for den framtidige bruken som legger premissene. Widerbergs verk er et arbeid som ikke er laget spesifikt for Trondheim og som i for stor grad vil legge egne premisser for planlegging, utforming og bruk av stedet. I tillegg har én av de berørte/pårørende ytret seg negativt, og enkelte berørte/pårørende uttrykker usikkerhet og ambivalens for å ta i mot gaven. Vi finner det også problematisk at giver er anonym, noe som står i sterk kontrast til den demokrati- og åpenhetskulturen stedet er ment å gjenspeile. Totalt sett har en enstemmig prosjektgruppe anbefalt å si nei takk til gaven. På denne måten sikrer vi at vi kan stå mest mulig fritt i utviklingen av vårt eget minnested i Trondheim. For å etablere minnestedet anbefaler prosjektgruppen å utlyse en åpen prekvalifisering etterfulgt av en lukket konkurranse. Minnestedet finansieres gjennom Trondheim kommunes utsmykkingsordning og investeringsmidler for parker, friområder og treplanting. Rådmannen i Trondheim, Morten Wolden kommunaldirektør Ulrika Wallin rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksfremlegg - arkivsak 12/
Trondheim Kommune. Kunstplan. Minnested etter terrorhandlingene 22.juli 2011
Trondheim Kommune Kunstplan Minnested etter terrorhandlingene 22.juli 2011 1. Bakgrunn... 3 2. Prosjektgruppens sammensetning... 3 3. Historisk kontekst... 4 4. Definisjon minnested og minnesmerke... 5
DetaljerTilbud om minnesmerke 22. juli 2011 i Bodø
Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.02.2012 11413/2012 2011/6744 X00 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/35 Formannskapet 07.03.2012 Tilbud om minnesmerke 22. juli 2011 i Bodø
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. MOTTAK AV GAVER I FORM AV KUNSTVERK ELLER MONUMENT Arkivsaksnr.: 05/06845
Saksframlegg MOTTAK AV GAVER I FORM AV KUNSTVERK ELLER MONUMENT Arkivsaksnr.: 05/06845 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar rådmannens forslag til retningslinjer for mottak av gaver i form av kunstverk
DetaljerNasjonalt minnested etter 22. juli 2011 Regjeringskvartalet, Oslo
Nasjonalt minnested etter 22. juli 2011 Regjeringskvartalet, Oslo av Jonas Dahlberg 22. juli 2011 ble 77 liv tatt i en terrorhandling i Norge. Åtte mennesker ble drept av en bombe som eksploderte i Regjeringskvartalet
DetaljerMØTEBOK. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 11/12 Formannskapet
LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 12/118-1 MØTEBOK Ark.: MPROT Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 11/12 Formannskapet 19.01.2012 Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, Fagleder MINNESMERKE OVER OFRE FOR 22. JULI
DetaljerNordre Follo kommune. Kommunikasjonsstrategi. Prosessen fram mot Nordre Follo kommune
Nordre Follo kommune Kommunikasjonsstrategi Prosessen fram mot Nordre Follo kommune Innhold 1 INNLEDNING... 5 2 MÅL... 5 2.1 Økt kunnskap om prosessen og den nye kommunen... 5 2.2 Dialog og medvirkning...
DetaljerMÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014
MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner
DetaljerÅPEN IDEKONKURRANSE FOR STUDENTER Walk of Peace. Vil du være designeren bak Trondheims nye attraksjon?
ÅPEN IDEKONKURRANSE FOR STUDENTER Walk of Peace Vil du være designeren bak Trondheims nye attraksjon? Hollywood har lenge hatt sin Walk of Fame, som preges av stjerner nedfelt i bakken. Trondheim vil nå
DetaljerKUNST I ARKITEKTUR ÅPEN PREKVALIFISERING
KUNST I ARKITEKTUR ÅPEN PREKVALIFISERING Aust-Agder fylkeskommune, Tvedestrand kommune og kunstutvalget for Tvedestrand og Åmli videregående skole og idrettsanlegg inviterer kunstnere til å vise interesse
DetaljerSTEDER FOR Å MINNES OG PÅMINNES. innstilling vedrørende minnesteder etter 22. juli
STEDER FOR Å MINNES OG PÅMINNES innstilling vedrørende minnesteder etter 22. juli STEDER FOR Å MINNES OG PÅMINNES Forventningene til etableringen av nasjonale minnesteder etter 22. juli er store. Aldri
DetaljerSKISSEPROSJEKT OG REGULERING AV NASJONALT MINNESTED VED UTØYAKAIA. ÅPENT MØTE Sundvollen oppvekstsenter
SKISSEPROSJEKT OG REGULERING AV NASJONALT MINNESTED VED UTØYAKAIA ÅPENT MØTE Sundvollen oppvekstsenter 16.01.2018 HENSIKT MED MØTET Gi informasjon Gi gode forutsetninger for å komme med innspill Svare
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. Disponering av Kulturfondet 2008 Arkivsaksnr.: 07/ Forslag til vedtak:
Saksframlegg Disponering av Kulturfondet 2008 Arkivsaksnr.: 07/30132 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar følgende disponering av Kulturfondet for 2008: Utvikling av internasjonal kunstbiennale - MetaMorph
DetaljerSaksframlegg. Konsolidering av museene i Sør-Trøndelag - Trondheim kommunes rolle i den videre prosessen Arkivsaksnr.: 03/10900
Saksframlegg Konsolidering av museene i Sør-Trøndelag - Trondheim kommunes rolle i den videre prosessen Arkivsaksnr.: 03/10900 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar saken om konsolidering av
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/524 SAMLET SAKSFRAMSTILLING - KOMMUNESTRUKTUR - FREMDRIFT OG INVOLVERING Saksbehandler: Gisle Dahn Arkiv: 026 Saksnr.: Utvalg Møtedato 124/14 Formannskapet
DetaljerJURYENS UTTALELSE - KUNSTPROSJEKT PÅ ST. MARIE PLASS, SARPSBORG
JURYENS UTTALELSE - KUNSTPROSJEKT PÅ ST. MARIE PLASS, SARPSBORG I forbindelse med 1000års jubileet har Sarpsborg kommune mottatt en gave fra Sparebankstiftelsen til et spektakulært kunstprosjekt på St.Marie
DetaljerSKISSEPROSJEKT OG REGULERING AV NASJONALT MINNESTED VED UTØYAKAIA
SKISSEPROSJEKT OG REGULERING AV NASJONALT MINNESTED VED UTØYAKAIA Nina Ødegaard- prosjekteier Mari Magnus- prosjektleder Aasne Haug- plankonsulent- Asplan Viak Per Christian Stokke- plankonsulent- Asplan
DetaljerUtøyakaia, gnr 234, bnr 7 Bestilling av oppstartsmøte og presentasjon av planinitiativ
Hole kommune, plan, oppmåling og byggesak Att. Hilde Bendz DATO 08.09.2017 REFERANSE 2017/1219-45 DERES DATO DERES REFERANSE SAKSBEHANDLER Mari Magnus, Rådgivnings- og tidligfaseavdelingen Utøyakaia, gnr
DetaljerSaksframlegg. TRONDHEIM KOMMUNES HØRINGSSVAR VEDRØRENDE UNGDOMS FRITIDSMILJØ. UNGDOM, DEMOKRATISK DELTAGELSE OG INNFLYTELSE Arkivsaksnr.
Saksframlegg TRONDHEIM KOMMUNES HØRINGSSVAR VEDRØRENDE UNGDOMS FRITIDSMILJØ. UNGDOM, DEMOKRATISK DELTAGELSE OG INNFLYTELSE Arkivsaksnr.: 09/18713 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til
DetaljerOppgave. Hva skal vi lære bort om 22. juli?
1 Oppgave Hva skal vi lære bort om 22. juli? 1 "Hva skal vi lære bort om 22. juli?" Historieformidling og historiebevissthet Historie er ikke uforanderlig eller statisk, og er alltid noens fortelling.
DetaljerÅrsplan Gimsøy barnehage
Årsplan 2018-2019 Gimsøy barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.
DetaljerSaksframlegg. Formannskapet vedtar følgende disponering fra Kulturfondet 2007:
Kulturfondet - Søknader til vurdering oktober 2007 Arkivsaksnr.: 04/1686 Saksframlegg Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar følgende disponering fra Kulturfondet 2007: TrondheimSolistene jubileumsarrangement
DetaljerSaksframlegg. FINANSIERING AV ISTANSETTING OG SIKRING AV HOPPBAKKENE I GRANÅSEN Arkivsaksnr.: 10/30803
Saksframlegg FINANSIERING AV ISTANSETTING OG SIKRING AV HOPPBAKKENE I GRANÅSEN Arkivsaksnr.: 10/30803 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1. Formannskapet vedtar å justere
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642
Saksframlegg KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar oppstart av
DetaljerForslag til prosess for oppfølging av universitetsstyrets vedtak vedrørende klinikk og praksis ved Psykologisk institutt
1 2 3 4 5 6 7 Til Instituttstyret Fra: Styreleder Sakstype: Vedtaksnotat Saks.nr. Vsak 68/ Møtedato: 4. desember Notatdato: 27. november Saksbehandler: Birgitte Bøgh-Olsen/Joakim Dyrnes 8 9 10 11 12 13
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret
DetaljerKommunikasjonsplan - Veien frem til nye Aurskog-Høland og Rømskog kommune
Kommunikasjonsplan - Veien frem til nye Aurskog-Høland og Rømskog kommune 1 av 8 Innhold Hensikt 3 Informasjonsflyt 3 Målgruppers informasjonsbehov 4 Kanalvalg 6 Tidsplan for kommunikasjonsarbeidet 7 2
DetaljerNasjonal Steinpark på Østmarkneset
Konkurransegrunnlagets del II Forprosjekt for Nasjonal Steinpark på Østmarkneset Dato: 26.05.2014 1. Generelt Trondheim kommune, Kommunalteknikk, innbyr til en åpen konkurranse om utarbeiding av et forprosjekt
DetaljerKulturetaten skal ha et samlende og koordinerende ansvar for produksjon av profesjonell kunst i Oslos offentlige miljøer.
Regler for Oslo kommunes Kunstordning Vedtatt av byrådet 24.01.2013, jf. sak 308 behandlet i bystyrets møte 28.09.2011, jf. byrådssak152/11. Reglene trer i kraft 01.01.2013. 1. Kunstordningens formål Kunstordningen
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen
DetaljerKommunikasjonsstrategi for IKT-prosjektet A4.2
Kommunikasjonsstrategi for IKT-prosjektet A4.2 ENDRINGSLOGG [Ved større endringer i styringsdokumentet som krever godkjenning fra prosjekteier, skal prosjektlederen oppdatere endringsloggen. Her skal det
DetaljerSaksbehandler: Steinar Valset Arkiv: 041 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: 041 &13 Arkivsaksnr.: 12/17382-3 Dato: 17.01.13 HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I KOMMUNELOVEN OG OFFENTLIGHETSLOVEN Rådmannens forslag til formannskapet
DetaljerSaksframlegg. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende mål og innhold for dagtilbudstjenesten:
Saksframlegg DAGTILBUD - MÅL OG INNHOLD Arkivsaksnr.: 10/2594 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende mål og innhold for dagtilbudstjenesten: 1. Dagtilbudstjenesten
DetaljerVi bygger identitet! - Eksemplet Områdeløft Saupstad-Kolstad i Trondheim.
Vi bygger identitet! - Eksemplet Områdeløft Saupstad-Kolstad i Trondheim. Ungdom og medvirkning. Hvorfor og hvordan? Foto: Carl-Erik Eriksson Kristin Tinmannsvik, Fagenheten for oppvekst og utdanning,
DetaljerMinnesteder etter 22. juli Lukket konkurranse Juryens uttalelse
Minnesteder etter 22. juli Lukket konkurranse Juryens uttalelse Juryens medlemmer: - Jørn Mortensen, kunstnerisk konsulent KORO og juryens leder - Per Gunnar Eeg-Tverbakk, kunstnerisk konsulent KORO -
DetaljerKjære medlemmer. Program minnemarkeringene 22. juli I denne utgaven finner du programmet for de nasjonale minnemarkeringene
Nyhetsbrev nr. 21 27. april 2018 Kjære medlemmer Nytt medlemsbrev er klart med informasjon om støttegruppens aktiviteter. Meld gjerne inn aktiviteter og samlinger dere skal ha ute i fylkene, så kan vi
DetaljerUnge Funksjonshemmedes merknader til Ungdoms fritidsmiljø. Ungdom, demokratisk deltakelse og innflytelse
Unge Funksjonshemmedes merknader til Ungdoms fritidsmiljø. Ungdom, demokratisk deltakelse og innflytelse Unge Funksjonshemmedes merknader til: Ungdoms fritidsmiljø. Ungdom, demokratisk deltakelse og innflytelse
DetaljerPLASSERING OG OPPSETTING AV MINNESMERKE ETTER 22. JULI 2011
VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Ragna Berg Tlf: 75 10 18 89 Arkiv: D33 Arkivsaksnr.: 12/4251-4 PLASSERING OG OPPSETTING AV MINNESMERKE ETTER 22. JULI 2011 Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ A: Kommunestyret
DetaljerKommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:
Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt
DetaljerÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95
ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95 Dato: 17.09.2014 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Åfjord formannskap 23.09.2014 Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Per O. Johansen Vedlegg: 1. Brev av 27.08.2014 fra
DetaljerStrategi for fagfornyelsen
Kunnskapsdepartementet Strategi Strategi for fagfornyelsen av Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk Innhold Innledning 5 Faser i fagfornyelsen 7 Utvikling av ny generell del (2014 2017) 8 Fase 1 av
DetaljerUKM 10/19: Regler for ungdomsdemokratiet
UKM 10/19: Regler for ungdomsdemokratiet Innledning Kirkemøtet 2019 vedtok i KM 06/19 Kirkeordning for Den norske kirke følgende paragraf: 36. Ungdomsdemokrati Den norske kirke skal ha en ungdomsstruktur
DetaljerSaksframlegg. UTNYTTELSE AV LEKE- OG OPPHOLDSAREALET I BARNEHAGENE Arkivsaksnr.: 10/35759
Saksframlegg UTNYTTELSE AV LEKE- OG OPPHOLDSAREALET I BARNEHAGENE Arkivsaksnr.: 10/35759 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar informasjonen om arbeidet
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. SAMARBEIDSAVTALE- BYER I MIDT-NORGE Arkivsaksnr.: 05/16360
Saksframlegg SAMARBEIDSAVTALE- BYER I MIDT-NORGE Arkivsaksnr.: 05/16360 Forslag til vedtak/innstilling: Bystyret slutter seg til samarbeidsavtalen med Byer i Midt-Norge Saksfremlegg - arkivsak 05/16360
DetaljerSaksframlegg. VIDEREUTVIKLING AV ARBEIDET MED SYSTEMRETTET TILSYN I TRONDHEIMSBARNEHAGENE Arkivsaksnr.: 11/40736
Saksframlegg VIDEREUTVIKLING AV ARBEIDET MED SYSTEMRETTET TILSYN I TRONDHEIMSBARNEHAGENE Arkivsaksnr.: 11/40736 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1. Systemrettet tilsyn i
DetaljerMarit J. Gudbrandsen
Marit J. Gudbrandsen Prosjekt UTSTILLING Kontaktperson: Linda W. Ringen Tlf: +47 413 89 749 E- post: ringen.tekstogbilder@gmail.com Marit J. Gudbrandsen er kunstner, og driver firmaet Tekst og Bilder AS.
DetaljerSaksbehandler: Anne K. Rosfjord Wik Arkiv: Q31 Arkivsaksnr.: 05/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne K. Rosfjord Wik Arkiv: Q31 Arkivsaksnr.: 05/01620-001 Dato: 12.04.05 NY GANGBRU OVER DRAMMENSELVA INNSTILLING TIL: Formannskapet 12.04.05 Administrasjonens innstilling:
DetaljerSØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum
SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM Måløy - utvikling av bysentrum PROSJEKT: Videreutvikling og konkretisering av arbeid med områdeplan for Måløy Sentrum. Prosjektleder: Arne Åsebø, Vågsøy
DetaljerOm å delta i forskningen etter 22. juli
Kapittel 2 Om å delta i forskningen etter 22. juli Ragnar Eikeland 1 Tema for dette kapittelet er spørreundersøkelse versus intervju etter den tragiske hendelsen på Utøya 22. juli 2011. Min kompetanse
DetaljerDrammen. Parallelloppdrag Ny Bybru og ny gang- og sykkelbru
Parallelloppdrag Ny Bybru og ny gang- og sykkelbru Drammen Bakgrunn Oppstart parallelloppdrag Videre prosess. Oppfølging av parallelloppdrag. v/bertil Horvli Resultater fra parallelloppdraget Vurderingskomiteens
DetaljerKunst i offentlig miljø «kjært barn har mange navn»
Kunst i offentlig miljø «kjært barn har mange navn» KORO kunst i offentlig rom i Norge Kommune Norge har tilsvarende ordninger, tilpasset KORO sitt regelverk eller tilpasset Trondheimsmodellen Trondheim
DetaljerOPPDRAG MED Å VURDERE UTØYAKAIA SOM MULIG LOKASJON FOR ETABLERING AV NASJONALT MINNESTED.
OPPDRAG MED Å VURDERE UTØYAKAIA SOM MULIG LOKASJON FOR ETABLERING AV NASJONALT MINNESTED. Sundvollen oppvekstsenter 29. mai 2017 Nina Ødegaard, avdelingsdirektør plan AGENDA - Velkommen v/hege Aschim,
DetaljerDET KUNSTFAGLIGE FAKULTET
DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. OPPRETTELSE AV MIDTNORSK FILMSENTER AS Arkivsaksnr.: 04/27650
Saksframlegg OPPRETTELSE AV MIDTNORSK FILMSENTER AS Arkivsaksnr.: 04/27650 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet tiltrer rådmannens forslag om å gå inn i Midtnorsk Filmsenter AS med en aksjekapital på kr
DetaljerKommunikasjonsstrategi for Vestvågøy kommune
Kommunikasjonsstrategi for Vestvågøy kommune 1 Innholdsliste Forord... s. 3 Utfordringer/hovedprinsipper... s. 4 Kommunikasjonsmål eksternt/internt... s. 5 Retningslinjer for mediehåndtering... s. 5 Retningslinjer
DetaljerSaksframlegg. UNGDOMMENS BYSTYRES UTTALELSE VEDR. STORTINGSMELDING 22, MOTIVASJON- MESTRING-MULIGHETER. UNGDOMSTRINNET Arkivsaksnr.
Saksframlegg UNGDOMMENS BYSTYRES UTTALELSE VEDR. STORTINGSMELDING 22, MOTIVASJON- MESTRING-MULIGHETER. UNGDOMSTRINNET Arkivsaksnr.: 11/25695 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak:
DetaljerSaksframlegg. ENDRINGER I UTBYGGINGSPROGRAMMET FOR BARNEHAGE Arkivsaksnr.: 10/11885
Saksframlegg ENDRINGER I UTBYGGINGSPROGRAMMET FOR BARNEHAGE 2010-13 Arkivsaksnr.: 10/11885 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar informasjon om antall søknader
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
DetaljerSYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING.
Notat Til : Bystyrekomité helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/22-38 033 C83 DRAMMEN 02.10.2006 SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. 1.
DetaljerLinda Holmås Forvalter
Skjemainformasjon Skjema Norges dokumentarv nominasjonsskjema Referanse 1004156 Innsendt 19.06.2014 19:26:22 Sammendrag Sammendrag Tittel på dokument(er)/arkiv(er) som nomineres S 6313 Minnematerialet
DetaljerLier kommune. INNKALLING TIL MØTE I Styringsgruppe kommunereformen på Glitra, umiddelbart etter formannskapets møte. Politisk sekretariat
Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Styringsgruppe kommunereformen 22.10.2015 på Glitra, umiddelbart etter formannskapets møte Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon 32220100
DetaljerMål for prosjektet. Evaluering
Mål for prosjektet Prosjektets to hovedmål er: 1. Fylkesbibliotekene i Oppland, Sør-Trøndelag og Hedmark vil med dette prosjektet etablere bibliotekene i fylkene som arena og møteplass for den uavhengige
DetaljerROLLAG KOMMUNE Sentraladministrasjonen
ROLLAG KOMMUNE Sentraladministrasjonen KOMMUNAL- OG MODERNISERINGS- DEPARTEMENTET Postboks 8112 DEP 0032 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 17/1763-66 2018/249 LMR.. 31023030 023 09.05.2018
Detaljer«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»
044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det
DetaljerDeanu gielda-tana kommune
Deanu gielda-tana kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK KST 15/6-17 2 Visjon: Visjonen i kommuneplanens samfunnsdel utgjør grunnlaget for kommunens arbeidsgiverpolitikk: Et samfunn hvor alle kan leve det «gode
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerRing oss på tlf eller send en epost til
Har du eller er du i ferd med å utvikle en spiseforstyrrelse? Står du nær noen som strever med en spiseforstyrrelse? Hos ROS kan du snakke med en som forstår. Ring oss på tlf. 948 17 818 eller send en
DetaljerAngrep på demokratiet
Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/ Arkiv: 140
SAKSFRAMLEGG Formannskapet Arkivsaksnr.: 12/4035-20 Arkiv: 140 REVIDERING AV KOMMUNEPLANEN - OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLAN FOR RINGERIKE TIL PERIODEN 2013-2025 Forslag til vedtak:
DetaljerEvalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1
Evalueringsrapport Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre Dato april 2008 Side 1 Hensikt Hensikten med dette notatet er å gi en kvalitativ evaluering av Symfoni etter at programmet
DetaljerMØTEINNKALLING Kommunestyret
Øyer kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Quality Hotel & Resort Møtedato: 29.10.2015 Tid: 15.15 Eventuelt forfall meldes til tlf. 61 26 81 13. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE
DetaljerPlan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune
Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune 1. Ordningens omfang 1.1 Profesjonell visuell kunst (for eksempel billedkunst, skulptur, lyd- og lyskunst og andre uttrykk som går under benevnelsen
DetaljerSaksdokumenter - sak PS 0169/17. Rammeavtale med Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) om Universitetskommune helse og velferd
Saksdokumenter - sak PS 0169/17 Rammeavtale med Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) om Universitetskommune helse og velferd Saksprotokoll Trondheim kommune PS 0169/17 Saksprotokoll -
DetaljerVeiledning for utforming av søknaden Til stipendiatopptaket 2012
Veiledning for utforming av søknaden Til stipendiatopptaket 2012 1 Innledning Dette rekrutteringsprogrammet utmerker seg ved at det kunstneriske arbeidet skal stå i sentrum for stipendiatenes prosjekter,
DetaljerPROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017
PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 Vedtatt i Kommunestyret 05.02.15 sak 6/15. 1 Bakgrunn I regjeringsplattformen fra Sundvollen står det: Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges
DetaljerNoen ord om faglig veiledning og veilederrollen
Noen ord om faglig veiledning og veilederrollen Av Jan Ole Similä Høgskolelektor Jan Ole Similä 1 Noen ord om notatet Bakgrunnen for dette notatet, er at jeg i skulle engasjere 3. års studenter til å være
DetaljerFor vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.
Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en
DetaljerArrangørmal for: Frivillighet i sentrum
Arrangørmal for: Frivillighet i sentrum Formål med arrangementet Synliggjøre og hedre det arbeidet frivillige ildsjeler nedlegger for å skape gode oppvekstvilkår, felleskap og økt livskvalitet i lokalsamfunnet.
DetaljerTil og fra ungdommen, ( )
Til og fra ungdommen, (2013-1-113) Kjelsås, 27. januar 2016 Forord Læringsprogrammet Til og fra ungdommen ble initiert som et tiltak for å øke barn og unges refleksjoner rundt det å leve i et demokratisk
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerÞjóðvangur. thomas skinnemoen og anders bjørneseth diplomoppgave. kritikk av konkurranseprogram
Þjóðvangur thomas skinnemoen og anders bjørneseth diplomoppgave kritikk av konkurranseprogram the competition project is like an offering to architecture Louis I. Kahn kritikk premisser Gjennom arbeidet
Detaljer«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»
«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerSaksframlegg. Kulturfond 2011; søknader til vurdering oktober/november 2011
Saksframlegg Kulturfond 2011; søknader til vurdering oktober/november 2011 Arkivsak.: 11/17385 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Formannskapet innvilger følgende tilskudd
DetaljerSaksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 8601/15 Arkivsaksnr.: 14/
Saksframlegg Ark.: 020 Lnr.: 8601/15 Arkivsaksnr.: 14/1154-39 Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNEREFORM - GAUSDAL, LILLEHAMMER, RINGEBU OG ØYER - FULLFØRING AV INTENSJONSPLAN OG AVSLUTNING AV PROSESSEN
DetaljerPlanlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LMS-14/20988-1 111924/14 15.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / 29.01.2015
DetaljerArkitektkonkurranse Bodø Rådhus. Opplegg for gjennomføring. Etablering av jury.
Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 14.02.2013 11037/2013 2012/6849 614 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/18 Komite for plan, næring og miljø 07.03.2013 13/32 Bystyret 21.03.2013 Arkitektkonkurranse
DetaljerByjubileet Framdrift og organisering.
Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 14.02.2013 10960/2013 2013/1078 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/24 Formannskapet 06.03.2013 Byjubileet 2016. Framdrift og organisering. Sammendrag
DetaljerSaksframlegg. ORGANISASJONSFORM FOR TRONDHEIM RENHOLDSVERK AS Arkivsaksnr.: 04/ Bystyret tar rådmannens saksframlegg til etterretning.
Saksframlegg ORGANISASJONSFORM FOR TRONDHEIM RENHOLDSVERK AS Arkivsaksnr.: 04/29754 Forslag til vedtak: 1. Bystyret tar rådmannens saksframlegg til etterretning. 2. Bystyret ber rådmannen fremme ny sak
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Ingar Afseth Arkiv: HEIGB 200/147 10/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Ingar Afseth Arkiv: HEIGB 200/147 10/2277-66 Dato:03.09.2014 UTBYGGING / UTVIDELSER AV LILLEHAMMER KINO / LILLEHAMMER KUNSTMUSEUM; TILSKUDD TIL KUNSTMUSEET FØR BYGGESTART.
DetaljerHelse- og omsorgssjef i Namsos. Ny lov om krisesenter (krisesenterloven) - tilpasning til lovens krav
Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2010/2734-4 Saksbehandler: Anne Margrethe Gansmo Saksframlegg Ny lov om krisesenter (krisesenterloven) - tilpasning til lovens krav Utvalg Utvalgssak
DetaljerUKM 07/17 Ungdomsdemokratiet i fremtidig kirkeordning
UKM 07/17 Ungdomsdemokratiet i fremtidig kirkeordning Vedtak Komiteens generelle merknader Komiteen er svært positivt innstilt til å regelfeste de demokratiske arenaene som i dag er etablert og som opererer
DetaljerSaksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: C00 Arkivsaksnr.: 16/6-4 Dato:
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: C00 Arkivsaksnr.: 16/6-4 Dato: 24.05.16 NY KULTURPOLITIKK ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITE
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
DetaljerLekens betydning for den gode barndom
Lekens betydning for den gode barndom F A G D A G B E R G E N 1 0 / 1 1-17 I N G U N N B R Ø N S T A D Det viktigste Barnehagealderen følelser lek Hvorfor fokus på lek? Helt nødvendig for utvikling Fordi
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Didi Sunde Arkiv: 031 A20 16/ Dato: NY SKOLE I NORDRE ÅL - SAMMENSLÅING AV EKROM OG KRINGSJÅ SKOLER
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Didi Sunde Arkiv: 031 A20 16/7603-2 Dato:03.11.2016 NY SKOLE I NORDRE ÅL - SAMMENSLÅING AV EKROM OG KRINGSJÅ SKOLER... &&& Sett inn saksutredningen under &&& Vedlegg:
Detaljer«Jeg er bra nok» Psykisk og fysisk helse hos hørselshemmede. Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun, Ungdoms og organisasjonskonsulent
«Jeg er bra nok» Psykisk og fysisk helse hos hørselshemmede Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun, Ungdoms og organisasjonskonsulent Om HLFU HLFU (Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom) er en organisasjon for
DetaljerSaksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/17 Komite for omsorg, oppvekst og kultur /17 Bystyret
NARVIK KOMMUNE Fag- og forvaltningsenheten ENH Saksframlegg Arkivsak: 17/1057 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2 - B13 Saksbeh: Morgan, Michael James Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/17 Komite for omsorg,
DetaljerDelprosjekt 3: Lokal identitet og kommunale symboler
Delprosjekt 3: Lokal identitet og kommunale symboler Møtereferat Styre/organ: Delprosjekt 3: Lokal identitet og kommunale symboler Dato/sted: 14.02.2018/Bystyresalen i Mandal kl. 19-22.00 Deltakere: Forfall:
DetaljerVidere fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen
Utarbeidet av: Avdeling for fag- og yrkesopplæring Notat Dato: 18.03.2015 Saksnummer: 2014/2309 Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen 1. Bakgrunn Et konkret forslag til organisering
DetaljerOrientering - gjennomføring av innbyggerundersøkelse om kommunereformen
BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN NOTAT Dato: Arkivkode: 18.05.2016 J.postID: 2016104062 Arkivsaksnr: 15/129339 Til: Formannskapet Fra: Rådmannen Vedrørende: Orientering - gjennomføring av innbyggerundersøkelse
Detaljer