KJØ BRANSJEN 8. Anuga-messe med flere kjøttinnovasjoner

Transkript

1 KJØ BRANSJEN F Nortura feilrapporterte eggpriser Prima kylling på gang Klart for årets julematkonkurranse Jakter på godt fena-råstoff Anuga-messe med flere kjøttinnovasjoner

2

3 INNHOLD N YHETER De beste lammene fra Troms Norsk Kylling med kraftig slakteøkning i august Norturas svineslakting flyttes trolig fra Sarpsborg og Tønsberg Espeland størst på pizza-topping Hedstein ny spesialrådgiver Hudmarkedet i klar bedring Hedres for kostholdsråd Rekordstor tilgang på reinslakt Mangel på bisonpaller skaper problemer Fårikålens venner med egen akevitt EU vil tvinge Norge til kosher-slakting R E P O R T A S J E R Nortura har feilrapportert egg-priser til SLF Kjøtt fra Swaziland til hele folket Storfekjøtt hoper seg opp Prima kylling på gang Bekkenhenging gir mørere kjøtt Klart for årets julematkonkurranse To sølv i EM i kjøttfag Kjøttbransjen på Anuga-messen i Køln Jakter på bedre fenalår-råstoff I N T E R V J U E T: OFK-direktør Anne Mari Halsan Kompetansepris til Nannestad videregående skole Meld deg på til NM i kjøttskjæring FAST STOFF Leder Gjestekommentaren Faglig Produktnytt Jushjørnet Litt om mangt F O R S I D E N: Kjøttsnacks på plastboks til å dippe var en av seks innovative produkter på årets Anuga-messe i Køln. F O T O: P E R A. S L E I P N E S KJØ BRANSJEN A B O N N E M E N T S E R V I C E Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks Bekkestua ANSVARLIG REDAKTØR: Per A. Sleipnes TELEFON OS L O: TELEFAX OS L O: MOBILTELEFON: pas@kjottbransjen.no P O S T A D R E S S E: Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo B E S Ø K S A D R E S S E: Fred Olsens gate 5, 3. etasje 0152 Oslo L A Y O U T, T R Y K K: Morten Hernæs 07 Gruppen AS 241 MILJØMERKET Trykkeri 379 A N N O N S E R: Bjørns Marketing Bjørn Morken TELEFON: MOBILTELEFON: bjorn.morken@bjornsmarketing.no A B O N N E M E N T: 610 kr pr år M E D A R B E I D E R E: 410 kr pr år 1

4 LEDER Bistand til fattige Så er endelig storfekjøtt Swaziland ankommet landet. Tre år etter at KLF tok de aller første spede skritt på vei mot et samarbeid om kjøttimport fra dette afrikanske landet, har man lykkes. Men det har vært en lang vei å gå. I starten ble initiativet sett på som nokså urealistisk i mange leire. Og kritiske røster var det flere av, ikke minst i det politiske miljø. Men nitid jobbing har altså gitt resultater Det er ikke snakk om store kvanta. Importkvoten er beskjeden, det vil si 500 tonn. I første omgang er det realistisk å ta inn snaut halvparten av kvoten. Det vil si en container i måneden eller vel 20 tonn hver måned. Men det er ikke store volum som er det viktigste Unge og fremadstormende akkurat nå. Det som teller i denne første fasen, er at vi med denne importen gir en håndsrekning til fattige mennesker i et lite afrikansk land. På ERFA-møtet i Tromsø i sommer ble dette understreket av landbruksministeren i Swaziland. Og det faktum at han hadde tatt den lange turen til Norge og var tilstede i Tromsø, viser med alle mulig tydelighet at kjøtteksporten til Norge er viktig for bønder og slakteriansatte i Swaziland. Men også for privat kjøttindustri her i landet er det som skjer på dette området viktig. Det er lagt ned store ressurser både fra KLF og importøren Norsk Kjøtthandel. KLF har bl.a. bidratt med faglig hjelp på hygiene- og kvalitetsiden. Det produkt som nå er ankommet landet er derfor av alle beste kvalitet på alle måter. Nå vil helt sikkert noen innvende at det å importere storfekjøtt i en periode med høy slakteaktivitetp å storfesiden, er merkelig. Til det er å si at dette handler om langsiktighet. Det vil alltid være svingninger i kjøttmarkedene, og akkurat nå er de hjemlige tilførslene svært gode. Men det er viktig å se på Swazilandimporten som noe mer. Det er ganske enkelt god bistandspoltikk, iverksatt og gjennomført av den private del av norsk kjøttbransje. Det som teller i denne første fasen, er at vi med denne importen gir en håndsrekning til fattige mennesker i et lite afrikansk land. Denne høsten har unge norske kjøttalenter vært i aksjon i konkurranser både nasjonalt og internasjonalt. I Nederland ble det to sølvmedaljer på en norsk jente, og medaljedrysset NM i kjøttfag i Ålesund i september bar bud om at det er veldig mye å glede seg over med tanke på kreativitet og innsatsvilje innenfor kjøttfaget. At dagligvarekjedene leder an i arbeidet med å utvikle fagfolk på kjøttsiden, er selvsagt positivt. Det er hjelp til selvhjelp. Men det er viktig at også kjøttbedriftene henger seg på. Kreativiteten er tilstede også her, det gjelder bare å dra denne fram. Initiativet til Espen Lynghaug om et talentutviklingsprogram i privat bransje, er derfor fornuftig. Lynghaug har fulgt utviklingen på dette området gjennom mange år og vet hva som skal til. Det er derfor all mulig grunn til å håpe at bransjen tar tak i egne talenter og gir disse optimale muligheter for videreutvikling. Et talentutviklingsprogram kan opplagt være en god måte å gjøre dette på. Fred Olsens gate Oslo TLF: F A X: ADMINISTRERENDE DIREKTØR Dag Henning Reksnes MOBILTELEFON: dag.henning@kjottbransjen.no M A R K E D S- O G PR O G N O S E S J E F Endre Myhr MOBILTELEFON: endre@kjottbransjen.no KOM M U N I K A S J O N S- OG ORGANISASJONSSJEF Hulda Tronstad Nydal MOBILTELEFON: hulda@kjottbransjen.no ØKONOMISJEF Judith Granli MOBILTELEFON: judith@kjottbransjen.no M A T T R Y G G H E T S- O G KVALITETSSJEF Mette Juberg Varan MOBILTELEFON: mette@kjottbransjen.no K O N T O R S J E F Randi Spidsberg MOBILTELEFON: randi@kjottbransjen.no S E N I O R R Å D G I V E R Per Magnus Breen MOBILTELEFON: FAGTJENESTEN@ON L I N E.NO 2 ASSISTERENDE DIREKTØR Bjørn-Ole Juul-Hansen MOBILTELEFON: bjorn-ole@kjottbransjen.no FAGSJEF EGG/FJØRFE Marlene Furnes Bagley MOBILTELEFON: marlene@kjottbransjen.no FAGSJEF FIRBEINTE HUSDYR Karl Kristian Kongsted MOBILTELEFON: karl@kjottbransjen.no S E N I O R R Å D G I V E R Rolf Aass MOBILTELEFON: rolf@kjottbransjen.no

5 NYHET - E-LÆRINGSKURS HMS - TRYGG PÅ JOBBEN Alle bedrifter i kjøtt- og fjørfeindustrien har plikt til å gjennomføre opplæring i helse, miljø- og sikkerhetsarbeid. Nå har industrien selv utarbeidet et nettbasert e-læringsprogram som gjør dette enkelt og effektivt Nettbasert læring - enkelt, effektivt og fleksibelt Personlig verneutstyr Sikker knivbruk Sikker bruk av arbeidsutstyr Roller og ansvar i bedriften Forebygging av personskader Ettertest med kursbevis Kurset er utviklet i samarbeid mellom Nortura, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, NHO Mat & Bio og Animalia. NHOs Arbeidsmiljøfond har finansiert prosjektet. Ta kontakt med Animalia for mer informasjon på: telefon: e-post: animalia@animalia.no NYHET! HMS - TRYGG PÅ JOBBEN som e-læringskurs

6 GJESTEKOMMENTAREN Spennende framtid for norsk kjøtt-og matbransje AV TERJE AASLAND (AP), leder for Stortingets Næringskomite Som nyvalgt leder for næringskomiteen synes jeg oppgavene som ligger framfor meg er spennende. Mangfoldet i norsk næringsliv skaper store muligheter over hele landet. Arbeiderpartiets slagord er skape og dele, jeg synes dette er treffende for en av de mest grunnleggende forutsetningene for et godt samfunn. At man har mennesker som gir av seg selv og tør å satse er særdeles verdifullt, men ingen selvfølge. Dette gjelder også innenfor landbruket. Den norske velferdsmodellen med en høy levestandard for de aller fl este av oss gjør oss mer kvalitetsbevisste enn tidligere. Kjøtt er ikke bare en nødvendighet, men en nytelse. God, miljøvennlig og trygg kjøtt/mat-produksjon med høy kvalitet er derfor både et konkurransefortrinn og et varemerke for norsk landbruk som vi må videreutvikle i årene som kommer. Det er viktig for Arbeiderpartiet at vi utnytter mulighetene for en god og effektiv kjøttproduksjon her i landet. Vi må legge til rette for at det norske jordbruket også i framtida skal kunne produsere de råvarene som vi har et naturgitt grunnlag for. Norsk landbruk må i tiden framover utnytte mulighetene for å styrke mangfoldet. En bevisst bygging av nisjeprodukter vil på den ene siden være viktig, men også å underbygge de lange mattradisjonene som vi har her i landet. Gleden over å lage mat basert på norske tradisjoner og nyte norske kvalitets produkter inn i et godt anrettet gourmetmåltid må bli en stolthet vi alle tar med oss. Muligheten for å bringe norske mattradisjoner inn i reiselivet, de gode opplevelsene og reklamen for det «Godt Norske» må føres i alle kanaler. Det er også viktig for oss å opprettholde norsk kjøtt- næringsmiddelindustri. Sett både fra et verdiskapings- og forbrukerperspektiv er jeg opptatt av at vi har fokus på å tilrettelegge for lokal verdiskaping og en sterk matindustri. Vi må også sørge for å utnytte de mulighetene både eksisterende og eventuelle nye internasjonale avtaler gir oss på det matpolitiske området. Arbeidet som ble gjort i årets jordbruksoppgjør med å tilpasse markedsordningene til internasjonale forpliktelser var et viktig bidrag i så måte. Det nå er 10 år siden Stortinget sist behandlet en stortingsmelding om landbruk. Mye har endret seg på disse årene, og det er derfor behov for en ny melding der landbrukspolitikken blir oppdatert i lys av nyere og framtidige utviklingstrekk både globalt, nasjonalt og lokalt. Det er jo også et uttrykt mål at vi skal få en løsning i WTO, noe som vil få betydning for rammebetingelsene for landbruket. Jeg er derfor glad for at vi I kommende fireårsperiode skal vi utarbeide en ny stortingsmelding om landbruket. Dette blir et viktig arbeid som jeg ser fram til å komme i gang med, og som vil gi oss muligheten til å få en helhetlig og omfattende gjennomgang av landbruks- og matpolitikken, med hele verdikjeden, fra jord til bord. Målet må være at vi på denne bakgrunn kan få et bredt forlik i Stortinget om å utforme nye, robuste og tilpassede rammevilkår for framtidas landbruk. Vi må sørge for å utnytte de mulighetene både eksisterende og eventuelle nye internasjonale avtaler gir oss på det matpolitiske området. haavind vs vislie Advokatfirmaet Haavind Vislie finnes ikke lenger. Uten et snev av dramatikk har navnet blitt kortere, men virksomheten er den samme som før. Advokatfirmaet Haavind er med mer enn 100 advokater ett av Norges ledende firmaer, med spesialiserte tjenester innenfor hele det forretningsjuridiske feltet. Vi har lang erfaring med saker som gjelder omsetning av kjøtt og næringsmidler. Les mer på haavind.no Løsninger finnes. 4 Kontakt: Geir Steinberg (g.steinberg@haavind.no) Nina Melandsø (n.melandso@haavind.no) Telefon:

7 NYHETER De beste lammene kommer fra Troms Hittil i lammesesongen er det slaktet nær lam med Troms på «lammetoppen». Det vil si at dette fylket har de høyeste vektene og har også størst vektøkning med 0,48 kg. Det var ved utgangen av uke 41 registrert inn lam. Tilførselsmessig er dette svakere enn normalt, men kvaliteten på lammene er til gjengjeld god. Men kvaliteten varierer mye fra landsdel til landsdel. Troms har de beste lammene, og har også størst kvalitetsfremgang. Historisk lavt Vi må helt tilbake til 2000 for å finne et lavere slaktetall. I 2005 hadde vi passert lam per samme uke. På samme tid i fjor var det slaktet over lam. Middel slaktevekt er 19,32 kg. Slaktevektene har nådd sitt høyeste nivå i I uke 40 hadde vi 18,80 kg i middelvekt, ned 0,26 kg i forhold til foregående uke. Dette er historisk sett høye slaktevekter. Kun i 2008 har vi hatt høyere vekter per samme uke. I 2005 hadde vi 18,98 kg per den samme uken er rekordåret til nå. Til nå ser vektutviklingen ut til å være litt svakere enn i 2008, men det er store forskjeller gjennom landet. Vi noterer vektmessig fremgang for fylkene østafjells i Sør-Norge med unntak av Hedmark. I tillegg er det fremgang for Troms og Nordland, sier Morten Røe i Animalia. Dårlig i Sogn og Fjordane Troms har de høyeste vektene og har også størst vektøkning med 0,48 kg. Hordaland har størst nedgang med over 1 kg. Sogn og Fjordane har også et dårlig år, nedgang med 0,82 kg. Nordland og Buskerud har også slaktevekter over 20 kg. Middel klasse har aldri noen gang vært så høy, 7,77 i middel klasse. Middelet for uke 41 var 7,68. Vi er litt under ren R (8) i middel. Årets resultat er 0,14 klasser høyere enn i fjor, som er det nest beste året. Årets resultat er 3,05 klasser høyere enn i Lammene fra Troms oppnår best klasse, 8,40. Oppland og Buskerud har også over 8 (R) i middel klasse. Troms har også størst økning i middel klasse, +0,49 klasser. Telemark har en økning på 0,46 klasser. Det er nedgang i middel klasse i 4 fylker, hvor Sogn og Fjordane har størst nedgang med 0,23 klasser. Ren U Av kommunene er det Ås i Akershus som har høyest middel klasse med 10,6. Her er det Hamarøy i Nordland som kommer på andreplass med 10,19. Ås nærmer seg ren U i gjennomsnitt, slå den! Vi registrerer et relativt lavt fettnivå på årets lam. Det vil si 5,45 i middel fettgruppe. Dette er 0,39 fettgrupper lavere enn i Med unntak for 2007 må vi tilbake til 1996 for å finne et år med lavere middel fettgruppe. Den gang var lammene 2 kg lettere enn det de er i år! Andelen av overfete slakt er 10,18 prosent. Dette er 4,2 prosentenheter lavere enn i Andelen overfete lam har aldri vært så lav etter innføringen av EUROP systemet i Vi ser nå at i de to siste ukene er andelen overfete slakt stigende, en klar effekt av høstfeting. 5

8 NYHETER Norsk Kylling med kraftig slakteøkning i august Norsk Kylling opplevde en voldsom økning i kyllingslaktingen i august, sammenlignet med samme måned i fjor. Ferske tall fra Statens Landbruksforvaltning (SLF) viser en slakteøkning på nær 29 prosent. Det vil si en økning på bortimot 305 tonn. Det private fjørfeslakteriet slaktet i august i fjor drøyt 1000 tonn kylling. I august i år var dette volumet økt til mer enn 1300 tonn. Den totale slaktingen av kylling her i landet i august var på vel 4800 tonn. Det ble slaktet 770 tonn kalkun og 193 tonn høns. I tillegg til Norsk Kylling, slaktet Ytterøykylling 74 tonn kylling i august. Desidert størst her i landet på kyllingslakt var Nortura Elverum med 1500 tonn i august, mens Nortura Rakkestad slaktet drøyt 1000 tonn. Sistnevnte selskap slaktet bare halvparten så mye i år som i august i fjor. Ved Norturas anlegg på Hå, der råvaren fordeles på privat og samvirke, var slaktingen stabil i august i år, kontra august i fjor. Det vil si rundt 1000 tonn. Norturas svineslakting fl yttes trolig fra Sarpsborg Nær gris som i dag slaktes ved Norturas anlegg i Sarpsborg kan bli slaktet ved anlegget på Rudshøgda. Etter slakting vil så de samme grisene bli fraktet tilbake til Sarpsborg for påleggsproduksjon. Nortura produserer nemlig en stor del av pålegget i Sarpsborg og til det benyttes gris fra samme anlegg. Hele 90 prosent av Sarpsborg-grisen går med til påleggsproduksjonen. Nå kan det med andre ord bli mye gris død og levende på E6 mellom Østfold og Hedmark. Flyttingen av svineslaktingen vil frigjøre 35 arbeidsplasser i Sarpsborg og det er dette innsparingspotensialet som frister. Også Tønsberg kan miste svineslaktingen. Også her dreier det seg om rundt gris. Konsernledelsen i Nortura legger fram en sak som styret etter planen skal vedta i februar. Også i nord skal det etter planen legges ned Nortura-anlegg og i den forbindelse har formannskapet i Sortland innstendig bedt konsernledelsen i Nortura om å revurdere planene om å legge ned slakteriet i Vesterålen. Det er spesielt at lokalpolitikere engasjerer seg så sterkt i en sak. Det viser med all tydelighet hvor viktig dette slaktereir er for bønder i området. Denne uken vil vedtak bli fattet i saken ILLUSTRASJONSFOTO: PETER NEU Espeland størst på pizza-topping Uansett hvor du befinner deg i Norge, får du servert pizza med ingredienser fra den frittstående, private kjøttbransjen. Styreleder i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, Noralf Espeland, har gjennom sin bedrift. Ådne Espeland AS, blitt størst i Norge på pizzatopping. Ådne Espeland har med sitt eget salgsmerke Jæder, leveringsavtaler med de tre største pizzarestaurantkjedene i landet; Dolly Dimple s, Peppes Pizza og Pizzabakeren. Vi lager alt fra strimlet, marinert biffkjøtt, til kjøttboller, pepperoni, kjøttdeigblandinger og baconterninger. De ulike restaurantkjedene har ulike oppskrifter på de varene de skal ha. Varene går samlet fra oss til grossistleddet, som er Norgesgruppen. De leverer alt videre til restaurantene, sier Espeland.. Søker selger til næringsmiddelindustrien 6 ProPac har spesialisert seg på emballasje til næringsmiddelindustrien. Vi er 5 medarbeidere og betjener store og små kunder i hele landet. Selskapet ble etablert 1. oktober 1994 og har opparbeidet seg en sunn posisjon i markedet og har en god økonomisk plattform. Vårt nære og gode samarbeidet med våre leverandører i Europa gjør at vi kan levere våre produkter direkte fra fabrikk eller fra lager i Oslo, til hele Norge. Vi søker etter selger for salg av emballasje til næringsmiddelindustrien. Du vil jobbe mot kunder i flere deler av landet. Som selger hos oss vil du få ansvaret for eksisterende kunder samt å etablere nye kunder. Personen vi ser etter bør ha salgserfaring, og motiveres av å levere gode resultater. Vi skal styrke vårt salgsapparat, og søker derfor etter en aktiv selger. Imidlertid er din personlighet og innstilling det viktigste for oss da full produktopplæring vil bli gitt. Ring Arne eller Robert på tel: eller send søknad til : propac@propac.no frist: 13. November

9 NYHETER Hedstein blir ny spesial-rådgiver Landbruks- og matdepartementet har engasjert Ola Hedstein som spesialrådgiver knyttet til esporingsprosjektet fra oktober i år til juli esporingsprosjektet går fra høsten 2009 inn i en ny fase med testing av en demo-versjon i ulike deler av matbransjen. Landbruks- og matdepartementet har derfor styrket prosjektet med kompetanse fra næringsmiddelindustrien. Ola Hedstein vil i tillegg også ha oppgaver knyttet til politikkutviklingen på matområdet. Ola Hedstein har lang erfaring fra matområdet, og har de siste årene vært direktør for kvalitet og trygg mat i Nortura. Han kjenner esporingsprosjektet godt, og var aktivt inne i forprosjektet. Hudmarkedet i klar bedring Markedet for huder av storfe og småfe synes å ha fått et markant oppsving de siste tre fire månedene. Særlig har avsetningen på storfehuder forbedret seg kraftig. Og det er ikke bare i volum vi ser forbedringer. Også prisen på huder og skinn har økt. Ifølge daglig leder Charles Strand i Norskinn økte man i september prisene til leverandørslakteriene med vel 17 prosent på storfehuder og 25 prosent på sau- og lammeskinn. Den eneste negative faktor nå er at kronekursen mot euro og dollar er sterk, slik at eksporten blir skadelidende. Lagrene er praktisk talt borte og vi ser at nye markeder som det kinesiske har tatt unna mye i det siste. I dette markedet er det tydeligvis både betalingsevne og behov. Etter et kraftig fall i kjølvannet av finanskrisen, ser det nå ut til at vi er inne i en normal utvikling, påpeker Strand. Det faktum at utenlandske kjøpere i stadig større erfarer at norske huder og skinn er av god kvalitet, bidrar til løftet. TINE Ingrediens gir deg det beste fra naturen. Vår lukt- og smaksnøytrale marin Omega 3-olje TINE Ingrediens gir deg det beste fra naturen. TINE er fremstilt Ingrediens av rene gir og deg naturlige det beste råvarer. fra naturen. TINE Vår lukt- Vår Vi har lukt- Ingrediens og smaksnøytrale kontroll og smaksnøytrale på gir hele deg verdikjeden det marin marin beste Omega Omega fra naturen. 3-olje fisk 3-olje til er fremstilt av rene og naturlige råvarer. Vår ferdigprodukt fremstilt lukt- og av smaksnøytrale og rene kompetanse og naturlige marin til råvarer. å Omega bistå kunder 3-olje er Vi i Vi utvikling har har fremstilt kontroll kontroll av av produkter rene på hele på hele og verdikjeden verdikjeden naturlige med Omega-3 råvarer. fra fra som fisk til fisk til ingrediens. ferdigprodukt og kompetanse til å bistå kunder Vi ferdigprodukt har kontroll og på kompetanse hele verdikjeden til å bistå fra fisk kunder til i utvikling av produkter med Omega-3 som ferdigprodukt i Gjennom utvikling våre av produkter marine høykvalitetsprodukter ingrediens. og kompetanse med Omega-3 til å bistå som kunder i ingrediens. setter utvikling fokus av produkter på folks livskvalitet med Omega-3 i form som ingrediens. av Gjennom sunnhet våre og marine helse. høykvalitetsprodukter Gjennom setter vi fokus våre marine på folks høykvalitetsprodukter livskvalitet i form Gjennom setter vi fokus på folks livskvalitet i form Vi av har sunnhet erfaring våre og marine helse. og kompetanse, høykvalitetsprodukter du har markedet setter av sunnhet vi fokus og helse. på folks livskvalitet i form og kundene, sammen skaper vi produktene. av Vi har sunnhet erfaring og helse. og kompetanse, du har markedet Vi og har kundene, erfaring sammen og kompetanse, skaper vi du produktene. har markedet Vi og har kundene, erfaring sammen og kompetanse, skaper vi produktene. har markedet og kundene, sammen skaper vi produktene. Hedres for kostholdsråd Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt har i år gitt prisen Gla egget til ernæringsfysiolog Turid Ose og lege Leiv Ose. Turid og Leiv Ose hedres for å ha gitt både syke og friske nordmenn gode råd om kosthold i over 30 år. Ekteparet, som begge har jobbet ved Rikshospitalet og Radiumhospitalet, mottok prisen Gla egget 2009 i forrige uke. I juryens begrunnelse fremheves ekteparets innsats som folkeopplysere om kosthold og ernæring, og da særlig knyttet til rådgivning om mat og helse til pasienter. TINE INGREDIENS Vi blander oss i det meste TINE INGREDIENS TINE INGREDIENS Vi blander oss i det meste 7 Vi blander TINE INGREDIENS oss i det meste Vi blander oss i det meste EPADHA-annonse-halvside-til-kjøttindustrien.indd

10 NYHETER Rekordstor tilgang på reinslakt Rekordstor tilgang på rein og historisk god kvalitet på slaktet. Det er fasit for første del av årets slaktesesong. Ved Varanger Vilt AS slaktet man 4000 rein i løpet av de to første slakteukene, og det har aldri skjedd før. Årets sesong har vært veldig bra. Ja, jeg kan ikke huske at tilgangen på kvalitetsrein har vært H I S T O R I S K BR A: Jeg kan ikke huske at tilgangen på kvalitetsrein har vært så god siden min far etablerte bedriften i 1981, sier Ken Albert Abrahamsen. så god siden min far etablerte bedriften i Vi har slaktet til sammen drøyt 5000 rein og dreier seg både om foredling og slakting. Nå handler det om å få avsetning på produktene. I øyeblikket er det vel mye reinsdyr på lager og det er ikke bra. Men gjennom våre gode kanaler i dagligvaremarkedet regner vi med å få avsetning utover høsten og vinteren, forteller Ken Albert Abrahamsen i Varanger Vilt AS. Han står for rundt 20 prosent av slaktingen i Finmark, og firmaet foredler alt slakt selv. I fjor på denne tiden ble Varanger Vilt AS tildelt pris for beste råvare fra land av Stiftelsen Norsk Matkultur. Firmaet fikk prisen for ytrefilet av rein. Det ga firmaet et løft, sier Abrahamsen. Også den desidert største foredler av rein i Finmark, Aage Pedersen Reinslakteri AS har opplevd solid tilgang på rein. Hittil i år har vi slaktet mer enn på samme tid i fjor, og fjorårets slaktetall var høyere enn normalt, så vi har all grunn til å tro at årets slaktetall blir høye, sier Thor Aage Pedersen. De viktigste målene i reindriftsavtalen for avtaleåret er å legge til rette for økt omsetning av reinkjøtt, samt stimulere næringen til størst mulig slakteuttak og verdiskaping innenfor gitte rammer. Marinader må skreddersys Det fi nnes ingen fasit på hvilke marinadeingredienser som kan øke holdbarheten på kjøtt. Fordi forskjellige bakterier reagerer ulikt, må marinadene skreddersys for hvert enkelt produkt, avhengig av den sensoriske kvaliteten. Dette er en av konklusjonene fra doktorgradarbeidet til forsker Bjørn Schirmer ved Nofima Mat. Han har sett på fl ere forhold knyttet til marinering av kjøtt og fi sk: bruk av antimikrobielle stoffer som fi nnes i frukt, krydder og urter, pakking av CO 2 og bruk av hemmekulturer. Schrimer har kommet frem til at den beste effekten oppnås ved å kombinere CO2 pakking og antimikrobielle syrer. 8 Arbeidsplattform for sikker hygienisk slakting Arbeidsplattformen er frittstående og konstruert for små og mellomstore slakterier. Plattformen fremtvinger et klart skille mellom rene og urene arbeidsområder og tilsvarende rene og urene arbeidsmetoder. Særlig viktig er det å understreke at ingen snitt i huden foretas fra yttersiden i området omkring endetarmen. Du kan lese mer om plattformen og metoden i Kjøttbransjen nr 1 fra 2008, sidene 18 og 19. Hvis du ikke har bladet tilgjengelig, finnes dette også på følgende nettadresse: Kontakt på nedenforstående kontaktinformasjon, eller ring norsk mobiltelefon for videreformidling av interesse. 1. Frittstående plattform 2. Avhuding av fritthengende skrott 3. Avhuding av maveområdet og bakbeina 4. Løsning av endetarmen for ytterligere opplysninger: Ta kontakt med Dr. Olafur Oddgeirsson e-post: olafur@food-control.com. tel: eller Dr. Volker Thran e-post: volker.thran@skynet.be tel: Mangel på bisonpaller skaper problemer Det er forventet stor innfrysing av helt slakt i tiden framover, på grunn av at store lagre av kjøtt på mange kjøttbedrifter. Bedrifter må derfor frigjøre så mange bisonpaller som mulig. Denne oppfordringen er det Norsk Kjøtt Totalmarked som kommer med. Bakgrunnnen er at en del kjøttbedrifter samler paller for eget forbruk og ikke tenker på fellesskapet. Det er bakgrunnen for en liste som bedriftene bør merke seg. Her oppfordres bedriftene til å bruke andre lastebærere der det er mulig. Ferdigproduserte produkter skal ikke lagres i bison. Pinnekjøttråstoff og alle annen skåret vare som det er mulig for, skal transporteres på heng eller annen lastebærer. Gjennomgang av anlegget og frigjøre alle paller som er mulig å frigjøre, emballasje, søppel etc. Vurdere stykking av lam og andre stykningsdeler i jumbokartonger der dette er mulig. Produkter som er ment for eksport bør pakkes i kartonger på europaller i pakkeprosessen. Ikke lagre lite verdifulle varer i bisonpaller. (Sener, bein etc.) Alle anlegg må sørge for en god varestrøm på tomme bisonpaller. Paller som er defekte, må meldes til totalmarked.regulering@ nortura.no, slik at de kan samles opp og repareres. Arbeidsplattform_annonse.indd :22:30

11 NYHETER Fårikål med egen akevitt Så har også fårikålen fått sin egen spesialutviklede akevitt. I anledning fårikålens festdag torsdag 24. september, ble et fat med akevitt tilhørende Fårikålens venner avduket på Arcus i Oslo. Fatet er trygt plassert i akevittkjelleren hos Arcus, side om side med prins- og prinsesseakevitter. Fårikål er Norges nasjonalrett og har sin egen festdag, og nå har retten fått sin egen akevitt også. Den eksklusive akevitten kommer ikke for salg. Den skal modne BILDE INN HER videre og må sees på som en heder i anledning fårikålens festdag, sier informasjonsleder i Opplysningskontoret for Kjøtt, Oda Christensen. Det er tradisjon å tappe et fat med akevitt i anledning kongelige begivenheter som bryllup eller prins- og prinsessefødsler, og nå holder fårikålens egen akevitt hoff med blant annet Prinsesse Ingrid Alexandras akevitt som ble tappet i 2004, og akevitten som ble tappet i anledning kronprinsbryllupet i Som vanlig under fårikålens festdag patruljerte «Fårikålpolitiet» gatene i hovedstaden, og inspiserte flere spisesteder. EU vil tvinge Norge til å godta kosher-slakting Nye EU-regler kan tvinge Norge til å tillate kosher og halal-slakting uten bedøvelse. Kosher slakting har vært forbudt i Norge siden Erez Uriely leder for senter mot antisemittisme i Oslo mener i et innlegg Bergensavisen at det Norske forbudet mot kosher slakting er diskriminerende og antijødisk. Tradisjonell halal-slakting og kosher-slakting har vert forbudt i Norge fordi det foregår uten bedøvelse. Derfor må kosher-slaktet kjøtt importeres fra utlandet. Norske muslimer har tillatt at dyrene bedøves før de slaktes, men at da slakteren bør være muslim og dyret legges med hodet mot Mekka. Denne form for avliving av dyr til mat i varmere strøk som Midt-Østen er også en metode for bevaring av kjøtt, Denne slaktemetoden var også vanlig i Europa for noen hundre år siden for bevaring før andre lagringsprosser og moderne avlivningsmetoder i Vesten ble allment. Nå ønsker altså EU at all form for halal- og kosher-slakting kan foregå uten bedøvelse, av hensyn til religionen. ILLUSTRASJON: GEORGIOS KOLLIDAS 9

12 EGGMARKEDET Nortura har feilrapportert eggpriser til SLF OSLO: Ved årets jordbruksoppgjør ble målprisen på egg oppjustert med kr. 1,29 pr. kilo. Nå protesterer bøndene mot Nortura fordi de opplever at de bare får øre av dette. Årsaken er behovet for å rette opp en feilrapportering av engrospriser fra Nortura til Statens Landbruksforvaltning (SLF) som har pågått over lang tid. ILLUSTRASJONSFOTOS: SHLOMO POLONSKY 10 AV PER A. SLEIPNES I tilknytning til jordbruksforhandlingene i vår ble det avdekket at Nortura ikke hadde tatt hensyn til pristillegget for frittgående høner på kr. 1,80 pr. kilo og den merprisen dette har gitt på engrosprisen for disse eggene. Dette anser vi i KLF som en grov rapporteringsfeil med tanke på ordlyden i jordbruksoppgjøret i fjor. Det kan derfor konkluderes med at private aktører har betalt en for høy pris dersom de har betalt noteringspris gitt at intensjonen med målprisen skulle etterleves, sier assisterende direktør i KLF, Bjørn-Ole Juul-Hansen. Bekrefter På bakgrunn av dette ble SLF bedt om å se på denne saken. Men i SLF har man liten forståelse for den problemstilling som nå reises. SLF bekrefter riktignok i brevs form at det har foregått feilrapportering fra Norturas side, og at feilen er blitt drøftet av avtalepartnerne. I svarbrevet går det også fram at Nortura justerer opp prisene på industriegg likt med øvrig sortiment. Det betyr at også industribedriften Eggprodukter AS er påvirket av feilen Det at markedsregulator har betraktet egg fra frittgående høner som spesialproduksjoner, med vesentlig høyere produksjonskostnader og lave volum, har medført av SLF ikke eksplisitt har krevd at disse prisene skal med i noteringsgrunnlaget. SLF kan ikke se at jordbruksavtalen for gir grunnlag for å sette en styringspris som er lavere enn den framforhandlede målprisen på egg, heter det i svarbrevet fra SLF. For dumt Men hverken Rune Hennum i Arne Magnussen AS eller Bjørn-Ole Juul-Hansen er fornøyd med dette svaret. Regelverket slår klart og tydelig fast at markedsregulator skal rapportere engrospris med utgangspunkt referansevaren Egg kl A over 53 (løsvekt), alt volum unntatt økologisk. Her har påviselig Nortura brutt rapporteringsplikten. SLF har ikke påsett at Nortura har gjort det de skal og forholdet har direkte økonomiske konsekvenser for private bedrifter. Da skulle det bare mangle at det ikke ryddes opp. Det er for dumt å forsøke å late som om det ikke er en sak og at det kanskje «går over av seg selv», sier Juul-Hansen Han mener SLF ikke svarer på de spørsmål som stilles. Vi får for eksempel ikke svar på hvilken måte de negative konsekvensene av feilinformasjonen skal rettes opp. Ei heller hvordan konsekvensene av rapporteringsfeilen når det gjelder forholdet mellom målpris og notert engrospris, skal rettes opp. KLF forventer at SLF påser at markedsregulator holder sin utøvelse av markedsregulatorrollen innenfor forskriftene og iverksetter tiltak for å rette opp feil som oppstår, sier Juul-Hansen. Nå kan det bli snakk om å la juridisk ekspertise se på saken. Da må en også se på om markedsregulator har begått rapporteringsfeil i tidligere avtaleår, eller om 2008/09 var første året. Overpriser egg til private eggpakkerier OSLO: Private eggpakkerier som har kjøpt egg fra Nortura i henhold til samvirkets forsyningsplikt, kan ha betalt opp mot 1,80 kr for mye pr. kilo egg. Det er i kjølvannet av jordbruksforhandlingene i år at private eggpakkerier mener de blir fakturert for mye for egg. Det er egg fra frittgående høns det dreier seg om. Med jordbruksavtalen i hånd, mener Nortura at de kan levere egg fra frittgående høns og belaste sine kunder i privat sektor med et pristillegg på kr. 1,80 selv om bestillingen fra disse private eggpakkeriene IKKE omfatter egg fra frittgående høner. På den måten kan markedsregulator både kvitte seg med overskudd av egg fra denne type produksjonen, samtidig som de beregner seg merinntekter Vi blir rett og slett påtvunget egg fra frittgående høner uten at vi ønsker disse eggene. Vi kjøper 50 tonn egg fra Nortura hver eneste uke, og når halvparten av dette kvantum er egg fra frittgående høns, sier det seg selv at det blir betydelige ekstrakostnader. Vi snakker om rundt kroner pr. uke, og det merkes, sier daglig leder Rune Hennum i Arne Magnussen AS. En fjerdedel av alle eggene hans eggpakkeri selger ute i markedet, kommer fra Nortura i henhold til forsyningsplikten.

13 IMPORT Kjøtt fra Swaziland til hele folket OSLO Drøyt tre år etter at de aller første skritt ble tatt for å få tilgang til storfekjøtt fra Swaziland i Norge, kom de første tonnene med båt til Norge i september. Begivenheten er ikke bare godt nytt for norske brukere av storfekjøtt. Den norske importen utløser en solid økonomisk bonus som kommer de slakteriansatte i Swaziland til gode. AV PER A. SLEIPNES Daglig leder John Williams i Swaziland Meat Industries (SMI) er både stolt og glad over at Norges-eksporten endelig er på skinner. I slutten av september besøkte han kunder Norge i tillegg til at han hentet hjem et nytt opplegg for skjæring. Williams er for øvrig svært fornøyd med at kvaliteten på kjøttet fra Swaziland tilfredsstiller kresne norske kunder. Espeland-burger Fantastisk morsomt å registrere at vi nå er i gang. Og ekstra morsomt var det å se kjøttet bli tatt i bruk umiddelbart. Jeg smakte selv på burgere som firmaet Ådne Espeland AS hadde produsert, og smaken var fortreffelig. Det skal jeg ta med meg tilbake til de ansatte på slakteriet. De får seks syv prosent i bonus (regnet ut fra den faste månedslønnen) hver gang en container mottas av Norsk Kjøtthandel, sier Williams. Motiverte ansatte Han roser de ansattes innstilling og engasjement i forbindelse med eksporten til Norge. For dem har dette prosjektet vært svært prestisjetungt. Ja, våre ansatte har virkelig lagt seg i selen. De er 100 prosent motiverte, og det gjør alt mye enklere. De vet at kun det beste er godt nok når kjøtt skal eksporteres til Europa og i særdeleshet Norge. At vi i Norge får en bedre pris enn i det øvrige europeiske markedet, gjør det enda mer motiverende, forklarer John Williams. Nytt skjæremønster En av utfordringene nå er å legge om skjæremønsteret for å tilpasse kjøttet norske kunder. Det tror ikke Williams vil by på nevneverdige problemer. Det er slik at vi må tilpasse oss kundenes behov i forskjellige land, og det inkluderer ulike stykningsmønstre. Men våre ansatte er forberedt på det. Hvor mye kjøtt vil gå fra Swaziland til Norge i tiden framover? En tonnasje på 5,5 tonn kjøtt pr. uke er mengden det dreier seg om nå. Det vil si en container på Ansatte har gjennomført nettbasert hygienekurs 22 tonn i måneden og 280 tonn på årsbasis for Kvoten er på 500, og målet på sikt er å fylle denne kvoten på utbenet storfekjøtt. Tilbake til bonden Foreløpig er det først og fremst snakk om forparter som i stor grad går til produksjonskjøtt. Men etter hvert vil det bli eksportert mer og mer biffer og fileter. En del av den prisen som Swazi Meat Industries får for kjøttet, går tilbake til bøndene med tanke på rekruttering, driftsoppgradering og dyrehold. Derfor er Norges-eksporten så viktig. OSLO: 65 ansatte som jobber på eller i nærheten av slaktelinja, har de siste månedene gjennomført det nettbaserte hygienekurset som Animalia har utviklet. B O N U S: Den norske importen utløser en solid økonomisk bonus som kommer de slakteriansatte i Swaziland til gode. Dette viser med all mulig tydelighet at slakteriet i Swaziland vektlegger matrygghet. Det faktum at PC-mangel har gjort at kurset har blitt kjørt gruppevis, understreker hvor motiverte de ansatte er i forhold til hygiene og mattrygghet, sier mattrygghets-og kvalitetsjef Mette Juberg Varan i KLF. I løpet av seks uker fra mai har ansatte vært samlet for å gjennomføre kurset. De 65 ansatte, i tillegg til 16 personer i slakteriets ledelse, ble fordelt på 12 grupper. Disse jobbet godt sammen, og nå har disse nøkkelpersonene fått sine håndfaste bevis på at de har gått gjennom Animalias hygienekurs. Det har både bidratt til å øke hygienefokuset, men også virket samlende på staben. En finfin effekt for arbeidsmiljøet med andre ord, påpeker Juberg Varan. Kvalitetskravene fra KLF har vært svært strenge i forbindelse med denne importen og bidratt til at kjøttet kom et halvt år senere til Norge en opprinnelig planlagt. Men det har vi tid til. Jeg har ikke stresset for å få denne eksporten i gang. Poenget mitt har hele tiden vært å følge de krav og ønsker KLF har stilt i prosessen, presiserer John Williams. 11

14 SLAKTING Økt privat storfeslakt store avsetningsutfo OSLO: Den private storfeslaktingen har økt kraftig den siste tiden.økningen er så stor at slakterier og skjærebedrifter uten egen foredling, sliter med å få omsatt kjøttet. AV PER A. SLEIPNES Praktisk pinnekjøttrist Pinnekjøttristen er sammenleggbar og enkel i bruk. Den er laget av 100 % bjerk og kan også brukes som gryteunderlag. Diameteren er ca 20 cm. Risten er pakket enkeltvis i pose, med etikett og har strek-kode (EAN13) for enkel håndtering i kassen. Antall: Hele esker med 25 stk. kr ,- Pris er eks. mva. Porto/frakt kommer i tillegg. Sendes med post/bud i løpet av 5 virkedager fra bestilling er mottatt. Kan også hentes av kunde etter nærmere avtale. Se også våre websider Mindre antall kan hentes i våre lokaler i Fred Olsens gt. 5, Oslo (vis a vis Oslo Børs) i arbeidstiden. Ta kontakt noen dager på forhånd for avtale. Pris kr. 70 pr. stk + mva. og faktureringsgebyr på kr. 45,- For bestilling av pinnekjøttrist send e-post, faks eller ring din bestilling til: Kjøtt- og fjørfebransjens servicekontor Fred Olsens gate Oslo Men det siste har ikke bare sammenheng med at KLF-slakteriene nærmest opplever en boom av nye produsenter. Det faktum at private skjærebedrifter nærmest føler seg nødsaget til å kjøpe helt slakt fra Nortura for skjæring, spiller også inn. Det siste skjer fordi disse skjærebedriftene må kjøpe «kvoten» fra Nortura for å være sikret leveranser av helt slakt neste år. Som markedsregulator har nemlig Nortura mulighet til å avvise private kjøpere av helt slakt fra reguleringslager i 2010 hvis disse lar være å kjøpe i Laber Nortura-skjæring Årsaken til den voldsomme økningen i storfeslaktingen på privat side, er at svært mange Nortura-produsenter har gått over til private slakterier. Og etter det Kjøttbransjen har grunn til å tro, er skjæringen i Norturas egne anlegg oppsiktsvekkende beskjeden årstiden tatt i betraktning. Bestillingene fra samvirkets egne skjærehaller er rett og slett rekordlave på grunn av mangel på likviditet i kjøttsamvirket. Vil ikke skuffe For private aktører er situasjonen med økt innmelding selvsagt positiv. Men når avsetningen skaper problemer, blir ikke bildet entydig positivt. Det innrømmer daglig leder Harald Reime ved Prima Jæren Slakt. Jeg kan ikke huske å ha opplevd så kraftig trykk på storfesiden. Vi har nå en innmeldingstid på rundt tre uker, og det er i meste laget. Det faktum at vi er midt i den travleste slaktesesongen for småfe, bidrar til å gjøre det ekstra hektisk. Nå har vi bare en ting å gjøre: selge mer varer. For vi kan ikke basere vår virksomhet på å plassere kjøtt på fryselager. Her har Nortura en kjempefordel, sier Harald Reime. Han innrømmer at redselen for å skuffe produsentene er tilstede når innmeldingstiden blir så lang. ILLUSTRASJONSFOTO: PAUL COWAN Telefon Telefax E-post: judith.granli@kjottbransjen.no Merk bestillingen med ditt firmanavn, postadresse og telefonnummer. 12 kjøttbransjens servicekontor

15 SLAKTING ing skaper rdringer kverner og blandere Carnitechs serie av kverner, blandere, kombikverner og giraffer tilfredstiller de strengeste krav til hygienisk design. Solide og lettbetjente maskiner som fås i de fleste industriutførelser. nock svore- og skinnemaskiner Tysk kvalitetsprodukt, maskinene har robust konstruksjon, hygienisk utførelse og enkel betjening. skrue, løfte- og tømmeutstyr Vi leverer alt fra enkle løftere/tømmere og skruere til auto matiske flerfunksjonelle løsninger og roboter. Fra Brønnøysund Prima Jæren Slakt merker i disse dager ekstra stort trykk ettersom bedriften har inngått avtale med det nystartede slakteriet i Brønnøysund om mottak av storfe. Dette slakteriet har overtatt en rekke Norturaprodusenter på Helgelandskysten, og storfekjøttet herfra blir nå kanalisert til Jæren. Det dreier seg om rundt 30 tonn pr. uke. Reime understreker at disse leveransene som det er inngått avtale om, ligger fast. Han er forøvrig opptatt av at private skjærebedrifter gjør en god jobb når det gjelder avtaleinngåelse med private aktører i kjøttindustrien om kjøp av helt slakt. Utfordrende høst Et annet KLF-slakteri som også har merket storfe-trykket de siste ukene er Slaktehuset Eidsmo Dullum AS på Kvål. Rune Dullum innrømmer at det har vært utfordrende å selge storfeslakt nå i høst når slaktingen overstiger avtalte salgsvolum. Han mener at det også er en utfordring for privat bransje å håndtere de sesongmessige svingningene i husdyrproduksjonen fordi private slakteri ikke kan sende slakt til reguleringslager. Mottaksdyktig Alt vi slakter hver eneste uke må fortløpende sendes til private skjærebedrifter. Vi har mulighet til å lagre på bås/beite hos bonden, men når snøen kommer i starten på oktober byr det på større problemer enn normalt. Når den private andel av storfeslaktingen øker, er det viktig for privat bransje å ivareta denne økningen slik at den stabiliserer seg på dagens nivå. For å oppnå det må vi være mottaksdyktige og yte god service til bonden, sier Dullum. Både Dullum og Reime oppfordrer den private del av kjøttindustrien til å prioritere råstoff fra de frittstående slakteri/skjære-bedriftene i den grad det er mulig. supervac Vakuum maskiner, krympetanker og tørketunneler. Fra bord til industrimodeller. efa sager og tenger Trykkluftdrevet, elektrisk eller hydraulisk utstyr for slakting og stykning. Kvalitetsprodukter fra Schmid & Wezel. reich båndsager Tyske kvalitetssager, leveres i alle størrelser, fra bordmodell til industrimodell. utstyr til kjøttindustrien i hygienisk design Landteknikk kan tilby et bredt spekter av maskiner og utstyr fra internasjonalt anerkjente leverandører, kjent for driftssikre produkter med hygienisk design til konkurransedyktige priser. Her ser du et lite utvalg av det vi kan tilby, men produktspekteret spenner over langt mer enn dette. Kontakt oss på tlf for nærmere opplysninger! 13

16 FJØRFE Prima kylling på gang 14 NÆRBØ: I et nedlagt rekepilleanlegg i Sirevåg på Jæren, er Prima Jæren i full gang med foredling av kylling. Det handler om en såkalt premium kylling, kvalitetskylling for riktig kresne ganer. AV PER A. SLEIPNES 10 millioner kroner har denne kyllingsatsingen kostet Prima Jæren. En betydelig satsing, men mindre enn de opprinnelige planene gikk ut på. Hele 80 millioner kroner så man for seg, men det omfattet bygging av et helt nytt anlegg for slakting og foredling. Nå har Prima valgt å starte forsiktig i leide lokaler. Dermed sover du vel bedre om natten, prosjektleder og Prima-eier, Anbjørn Øglænd? Forsiktig start Jeg har ikke sovet siden I denne tøffe bransjen nytter det ikke å lukke øynene, sier han med et bredt smil om munnen. Fra spøk til alvor: Vi er mer komfortable med denne løsningen. Nå kan vi gå forsiktig ut og øke på etter hvor stort markedsbehovet blir framover. En ting er jeg uansett sikker på: markedet for kylling og særlig kvalitetskylling vil vokse i årene framover. Denne veksten skal vi være med å høste av, sier Øglænd. 35 tonn pr. uke Kyllingene som har en slaktevekt på rundt 1,9 kilo, blir altså slaktet ved Jærkylling sitt anlegg på Nærbø. Det dreier seg om rundt kyllinger pr. uke. Det vil si 35 tonn. I løpet av 2009 vil det bli slaktet om lag 600 tonn Prima-kylling. Dette er kylling som er myntet på industri- og storhusholdningsmarkedet. Vi starter her, men jeg ser ikke bort fra at vi også vil kunne levere til dagligvaremarkedet, sier Øglænd. S T O R TR O: Prosjektleder Anbjørn Øglænd (til høyre) og driftssjef Trygve Rugland har stor tro på kyllingsatsingen. 11 konsesjoner Det er 11 kyllingprodusenter i Nærbø-distriktet som står for leveransene til Jærkylling. Og som under prøveslaktingen tidligere i sommer, var det produsent Kjell Hodne som stod for råvarene den første produksjonsdagen i begynnelsen av august. Og prosjektleder Anbjørn Øglend nøyde seg ikke med å overvære produksjonen fra den andre siden av den hygieniske glassveggen. Han var med både å svinge kniven og å finstille maskinene som var montert opp i lokalene i løpet av sommeren. Hvis vi skal komme opp på 35 tonn i uka, må vi finne en produksjonsrytme som er rask og effektiv. Det skal vi klare. Manuell skjæring I de tidligere rekepillelokalene i Sirevåg er det montert opp to produksjonslinjer for kylling. Den ene linja driver med filetering av bryst, mens den andre driver med utbeining av kyllinglår til salatkjøtt og lignende. I tillegg har vi en mindre andel kyllinger som blir levert hele fra slakteriet. Disse blir skåret manuelt etter et eget mønster. Det er gjerne aktører i restaurantbransjen som er aktuelle kunder av dette produktet, sier konsernsjef i Prima Jæren, Ernst A. Eik. Økt kyllingproduksjon i august OSLO: Etter nedgang i klekketallene i sommer, økte produksjonen både av kyllinger av verperase, slakterase og kalkun i august. Det var en sterk økning i produksjonen av kyllinger av verperase fra juli til august, opp 42 prosent etter nedgang både i juni og juli. Produksjonen i august lå på dyr, og dette er 31 prosent mer enn produksjonen i samme måned i fjor. Etter en liten nedgang i klekketallet av slaktekylling i juli, gikk produksjonen opp med sju prosent i august til 5,5 mill. kyllinger. Siden mars har produksjonen per måned ligget lavere enn i fjor, men i august lå den tilnærmet likt med samme måned i fjor. Også produksjonen av kalkunkyllinger økte i august, opp 10 prosent til stk., etter en nedgang i juni og juli, viser tall fra Statens Landbruksforvaltning (SLF).

17 TEMATITTEL KJØTTKVALITET INN Bekkenhenging gir mørere kjøtt Spisekvaliteten på kjøtt avhenger av tre forhold. Mørhet, saftighet og smak. Mørheten anses å være viktigst. For å oppnå bedre og jevnere mørhet, er bekkehenging av slakteskrotten et viktig virkemiddel. Dette innser internasjonal kjøttindustri i større grad. Kjøtt har ulike forutsetninger for gunstig mørhetsutvikling. Håndteringen av dyret før slakting her stor betydning, likeledes kjønn, alder og rase. Ned de individuelle forskjellene er til dels svært store Derfor er det viktig at kjøttet behandles riktig i forbindelse med slakteprosessen, slik at ikke variasjoner forsterkes. Kjølingen må selvsagt være kontrollert. Det samme med emballasjen og møringsprosessen. 90 grader Omdannelsen av muskel til kjøtt er sentralt for å oppnå god kjøttkvalitet. Den levende muskelen har et energibehov for å kunne fungere og syrene som transporteres rundt i kroppen med blodet gjør at prosesser som gir energi kan pågå. Når dyret er avlivet, har musklene ikke lenger tilgang til slik syre. «Syrebrist» gir melkesyre og ph-innholdet i musklene synker. Dette er nødvendig for å omdanne muskelen til kjøtt. Muskelen strever etter å trekke seg sammen til energien tar slutt og rigor mortis inntreffer. Det er benene og senene i kroppen som hindrer musklene fra å trekke seg helt sammen. En strukket muskel oppnår bedre mørhet enn en sammentrukket muskel. Å henge slaktekroppen etter bekkenet gjør at bakbenet faller i 90 graders vinkel fra ryggraden og musklene i bakparten strekkes ut. Dette bidrar til en bedre og jevnere mørhet og en redusert variasjon mellom slaktekroppene Ekstraarbeid Teknikken med å henge skrotter etter bekkenet, er ikke av ny dato. Allerede på 60 og 70 tallet forsøkte man dette. Men metoden er blitt synonymt med ekstraarbeid på slakteleddet og har egentlig aldri blitt videreutviklet. De siste årene har man imidlertid i land som Skottland, Irland og Australia fokusert mer og mer på denne opphengsmetoden. Effekten ved denne opphenging er størst for de tradisjonelt møre delene av dyret som ytrefilet, flatbiff og mørbrad ettersom disse musklene strekkes mest ved bekkehenging. Visko Smoke-tarm gir bedre lønnsomhet Klar til bruk ingen bløtlegging Kortere produksjonstid og økt produksjonskapasitet Betydelig besparelse i vaske- og renholdskostnader Jevnere og bedre produktkvalitet Et miljøvennlig produkt Prøv og sammenlign valget er enkelt! Arne B. Corneliussen AS Oslo, Norge Tlf Faks OY ViskoTeepak AB Mariehamn, Finland Tlf Faks

18 ÅRETS JULEMAT Alt klart for ny julematkonkurranse OSLO/VOLDA: Jeg stiller selvsagt opp i årets julematkonkurranse. Ettersom jeg vant pinnekjøttklassen i NM i fjor, har jeg jo en del å forsvare. Dessuten er det alltid spennende å konkurrere. Johs. Jacobsen i Volda må sies å være en superveteran i kjøttsammenheng her i landet også når det gjelder konkurranser. Voldamannen med røtter i Lofoten har praktisk talt aldri latt sjansen til å konkurrere gå fra seg ei heller nå. Et hundretalls medaljer i løpet av 30 år i bransjen har det blitt, og det er Jacobsen selvsagt stolt av. Nå har han overlatt det daglige ansvaret til sønnen Stig, men senior spiller fortsatt en sentral rolle i bedriften. Ja, så lenge jeg føler jeg har noe å tilføre, stiller jeg opp, Det gjelder også når det drar seg til NM og julematkonkurransen som i år. For meg har det alltid vært viktig å få evaluert produktene våre av kompetente fagfolk, og å delta i konkurranser er den beste måten å gjøre det på, sier Jacobsen. Han vant NM i fjor med pinnekjøtt og deltar i år med både røkt og urøkt pinnekjøtt. 32 bedrifter Det gjør han sammen med 32 andre bedrifter rundt om i landet. Disse bedriftene har meldt på drøyt 160 produkter. Det er 20 prosent flere produkter enn for to år siden da siste julematkonkurranse gikk av stabelen. Og siden den gang er det flere nyheter, bekrefter kommunikasjons- og organisasjonssjef i KLF, Hulda Tronstad Nydal. Vi har utvidet med tre klasser siden sist. Det innebærer at i tillegg til de tradisjonelle klassene som pinnekjøtt, sylte, julepølse, julepålegg og medisterkaker, har vi nå en klasse for tradisjonsprodukter, en for ferdigjulemat og en klasse for ferdigstekte/kokte produkter. På denne måten klarer vi å få med den fl ora av gårdsmat/tradisjonsmatbedrifter vi nå har. Disse har mye spennende å by på, og noe av dette håper vi å fange opp i denne konkurransen, sier Nydal. Hun presiserer at invitasjonen har gått via «Hanen» som er organisasjonen for disse gårdsmatprodusentene rundt om i landet. 19. november Når det gjelder selve bedømmingen vil 12 fagdommere bedømme produktene etter kriterier. En vinner blir kåret i hver klasse, og vinnerproduktet blir «Årets pinnekjøtt» eller «Årets julepølse». Som tidligere skal produktene som sendes inn være ordinære handelsvarer. Etterstad videregående skole stiller lokaler til disposisjon, og her vil også kåringsarrangementet finne sted 19. november. Det er Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund, i samarbeid med Opplysningskontoret for kjøtt (OFK) som står som arrangør. Og Tronstad Nydal er klar på hva formålet er med denne konkurransen: Vi ønsker å være en viktig bidragsyter til en kontinuerlig forbedring av norske kjøttprodukter. I tillegg ønsker vi å bidra til nytenkning og produktutvikling. Vi har utallige eksempler på bedrifter som gjennom sin deltagelse har opplevd et løft i etterkant, via tilbakemeldingene fra dommerne. Samtidig skaper vi en oppmerksomhet på kvalitet, og ikke minst sørger for at de deltagende bedriftene får drahjelp i markedsføringen. FA G F O L K: For meg har det alltid vært viktig å få evaluert produktene våre av kompetente fagfolk, påpeker Johs Jacobsen. 16 Dette er dommerpanelet Marie Steinslien Jack Åge Nilsen, Harald Kvist Jørn Skjønhaug Ola Stuberg Britt Kristiansen Øystein Danielsen Tom Chr. Johannesen Christer Berentz Bjørn Tore Teigen Sissel Myran Inger Marie Tuff Hoveddommer er Mette Juberg Varan, kvalitetssjef i KLF

19 EM I KJØTTFAG To sølv til Norge i kjøttfag-em UTRECHT, NEDERLAND: Kamilla Bjørklund fra Kløfta og Norge jubler over to sølvmedaljer i europamesterskapet for unge slaktere. TEKST OG FOTO: HULDA TRONSTAD NYDAL Som eneste jente og eneste norske deltaker gjorde Kamilla Bjørklund (20) fra Kløfta likevel jobben og hentet hjem to sølvmedaljer i slakterifaget for ungdom. Med en lekker lammebog og en grillrett som oste av selvsikkerhet, slo den eneste deltakende jenta ut gutta fra landene sør i Europa som har slaktertradisjoner flere hundre år eldre enn de norske sør i Nederland. Jeg visste det var jevnt og at noen av produktene mine var gode, men jeg ante ikke at det skulle gå så bra, jublet Kamilla etter medaljene. Kollegene fra Jacobs på Holtet i Oslo hadde kommet ned for å heie Kamilla fram og de gledet seg på hennes vegne. Konkurransen gikk i den lille byen Best helt sør i Nederland. Selve premieutdelingen skjedde på en stor messe i Utrecht der Kamilla fra Kløfta ble vist fram på storskjerm. Kamilla representerer det slakteribransjen i Norge trenger, flinke jenter som vil jobbe seg til resultater, og som er kreative og tør å stikke seg fram. Slik sett er Kamilla en god representant, sier kommunikasjonssjef Hulda Tronstad Nydal i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund. Hun takket Kamilla for innsatsen med et arbeidsstipend på 5000 kroner fra KLF og Kursopplæringskontoret for matfagene. Som medhjelper underveis i konkurransen hadde Kamilla Johnny Guthe fra Sandefjord. Han ga beskjeder underveis, sa fra om tidsbruk, og ga de korreksjonene hun trengte. Annet skjæremønster De hadde ikke god tid under konkurransen, så hun måtte holde seg til de avtalte oppgavene og det klarte hun, strålte Johnny Guthe. Han har brukt like lang tid som Kamilla til trening og forberedelse. Skjæremønsteret på kontinentet er annerledes enn i Norge, derfor her vi fokusert en del på det, forklarer Johnny Guthe. For å nå opp i konkurransen må mye klaffe. Og akkurat her gikk det ikke veien for Kamilla. Med en bedre skjæring hadde hun hatt sjanse på en plassering i toppen også sammenlagt. Slik gikk det ikke. Sammenlagtseieren gikk overlegent til Frankrike som også hadde flere gullmedaljer i enkeltdisiplinene. Vi i Norge har tradisjon på å sende dyktige Dette er IYBC International Young Butcher Competition (IYBC) er en årlig konkurranse for unge slaktere under 24 år. De kan ikke ha hatt fagbrev som slakter i mer enn ett år. Selve konkurransen gikk i seks deler. Fem deler var bearbeiding av kjøtt til salgsvare. Den siste delen handlet om å dele et okselår på 70 kilo opp i stykningsdeler. Det er organisasjonen International Butchers Confederation som arrangerer konkurransen. Den norske organisasjonen Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) er med i denne organisasjonen, og har også ansvaret for den norske deltakelsen. KLF organiserer den frittstående private kjøttbransjen i Norge og har om lag 160 medlemmer som består av kjøttindustri for rødt og hvitt kjøtt, slakterbutikker og eggpakkeri. G L A D: En jublende glad Kamilla Bjørklund etter at sølvmedaljer var sikret. jenter til disse mesterskapene, sier Britt Kristiansen. Hun representerer Kursopplæringskontoret for matfagene (KOM), som lærer opp ferskvareansatte i alle dagligvarekjedene i Norge. Britt Kristiansen fra Greåker var med som dommer under europamesterskapet for fjerde år på rad. Som Kamilla skilte hun seg ut som eneste kvinne blant dommerne. På Furuseth Britt Kristiansen i dommerpanelet, sier deltakerne blir vurdert nøye på mange felt: Håndverk, renhold underveis, utseende på maten, presentasjon og smak er alle områder som teller like mye. Kandidatene blir trukket i poeng hvis dommerne ikke er fornøyde. Bjørklund har trent lenge for oppgaven, og har blant annet vært mye på Furuseth AS og skåret kjøtt. Kamilla Bjørklund er til daglig ansatt hos Jacobs på Holtet i Oslo. Og det er nettopp på Holtet at hun har lagt ned mange treningstimer den siste tiden, og tiden har gått med til å perfeksjonere rettene som ble kronet med sølvmedaljer. Slaktere Kjøttskjærere Pølsemakere Fagfolk som skaffer dine fagfolk Edv. Griegs vei 1, 1410 Kolbotn - Tlf info@db-partner.no

20 ANIGA 2009 Kjøttprodukter fi kk innovasjons- priser under årets Anuga-messe N Y H E T 1. Fire ulike typer kjøtt-snack som både kan spises kalde og varme ble viet stor oppmerksomhet på messen. KÖLN: Til tross for at europeisk kjøttindustri er inne i en meget omskiftende fase akkurat nå, var satsingen på den store Anuga-messen i Köln upåklagelig. Mer enn 750 «kjøttutstillere» fra 100 land var på plass og mange av disse hadde spennende nyheter å vise fram. Mye lyst kjøtt KÖLN: Et gjennomgående trekk på årets Anuga var bruken av fjørfekjøtt i uendelig mange sammenhenger. Forbruket av kjøtt fra kalkun og kylling vokser fortsatt i Europa. I et land som Tyskland spises det nå 18,5 kilo kylling pr. person pr. år. Den samme trenden ser vi også i Norge. Også bruken av hvitt kjøtt i ulike produkter/konsepter øker i samme takt. På vår vandring i de tre kjøtthallene så vi en uendelig mengde spennende foredlede produkter basert på hvitt kjøtt. Trenden i Europa nå er kylling som vokser saktere enn før og som er frittgående. Dette både for å å forbedre kvaliteten på kjøttet, men opplagt også for å tilfredsstille kritikere blant dyrevernforkjempere. H V I T T I SK U D D E T: En uendelig mengde spennende foredlede produkter basert på hvitt kjøtt. PÅ ANUGA-MESSEN: PER A. SLEIPNES Og nettopp nytenking er viktig i en tid der ikke bare marginene er presset. Mange aktører i kjøttindustrien merker også press fra miljøvernhold og ikke minst fra dyrevernaktivister. Det siste setter sitt preg på mange kjøttbedrifter i flere land i Europa. Men ikke desto mindre: På Anuga-messen la utstillerne i kjøttindustrien beslag på kvadratmeter messeareal, og stemningen var jevnt over god. Barnevennlig En viktig del av årets messearrangement var innovasjonsdelen «Taste 09». I utgangspunktet hadde 350 firmaer kommet opp med 900 ideer/ produkter. Et ekspertpanel hadde så saumfart disse produkt-konseptene og på Anuga ble 53 produkter/konsepter tildelt en høythengende innovasjonspris. Seks av disse 53 produktene var produkter med kjøtt som hovedråvare. Og en rød tråd for disse utvalgte kjøttproduktene var convinience og barnevennlighet. Nyutviklet For det er ikke tvil om at årets utstiller i kjøttsammenheng er opptatt av den oppvoksende slekt. Det vil si barn og unge. Det nye produktet fra det tyske firmaet Tillermann eid av kjøttgiganten Tönnies Fleisch er et godt eksempel i så måte. En helt og holdent nyutviklet kjøttsnack ble presentert på messen. Tillmann s DipCaps er navnet, og det dreier seg om fire ulike typer bearbeidet kjøtt (fritert på forhånd) og som varmes i micro-ovn og dippes i en saus som er plassert i lokket på plastboksen. En variant med kylling, en gyros, en kebab og en biffvariant er utvalget. Det tar maksimum to minutter å tilberede produktet, og på messen var det trengsel da DipCap ble presentert og prøvesmakt av besøkende. På farten Dette var langt over det vi hadde regnet med på forhånd. Vi har som målsetting å presentere et helt nytt kjøttprodukt hver gang Anuga-messen går av stabelen, og denne gang ble det altså et convinience-produkt N Y H E T 2. Tynt sliced lufttørket italiensk spekeskinke pakket sammen med ulike typer grillede grønnsaker, ble ett av seks innovasjonsprodukt konstaterer Renato Balzarini fra firmaet Salumificio San Carlovit. 18