Medlemsbladet for Landbruk Nordvest BA RINGREVEN. Nr. 3/2009 årgang 29

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsbladet for Landbruk Nordvest BA RINGREVEN. Nr. 3/2009 www.landbruknordvest.no årgang 29"

Transkript

1 Medlemsbladet for Landbruk Nordvest BA RINGREVEN Nr. 3/2009 årgang 29 Smånytt Takk til Lidvin Aarstad for utlån av gravemaskiner til maskinførerkurset i Eidsvåg i mars! Funksjonstest åkersprøyter på Nordmøre Harald Vean, Aure, funksjonstester åkersprøyter for Landbruk Nordvest på Nordmøre. Ved lengre kjøreavstander samler han opp noen bestillinger, så ikke nøl med å ta kontakt direkte med Harald på tlf Kontroll av åkersprøyter på Sunnmøre og i Romsdal Remset Maskin utfører testing av åkersprøyter på Sunnmøre og i Romsdal. For bestilling av test kan dokke ringe Ally Ally er et off-label godkjent preparat til bruk i eng og beite. At preparatet er off-label godkjent betyr at du må kontakte Landbruk Nordvest for å skaffe deg tilleggsetikett for bruk (angir bla rett dosering) og godkjent egenerklæring om ansvar. Vedrørande tabell i Ringreven nr 2/09 Ugrasmiddel i eng og beite I tabellen har vi oppdaga ein trykkfeil; I tabellen står det at Harmony 50 T kan nyttast som ugrasmiddel i eng og beite. Dette er feil. Rett namn er Harmony 50 SX. Markdagar på Sunnmøre Landbruk Nordvest planlegg markdagar på Sunnmøre første veka i Juli, der vi mellom anna planlegg å få vist aktuelt GPS utstyr på traktoren, samt demonstrasjon av nyare reiskap for redusert jordarbeiding. Det vil også bli arrangert to markdagar med tema plantevern i jordbær i løpet av juni. Bladet er gjeve ut av Landbruk Nordvest BA Landbruk Nordvest stilte med stand under åpningen av nytt EIK-senter i Malmefjorden 18. mai. Gerd, Turid, May Therese og Sverre viser stolt fram den nye presentasjons - plakaten vår. Stor traktor var ingen hindring for Torje Ingeborgvik Gustad (t.v) og Birger Gikling Ingeborgvik (t.h). Innhald En sulten mage hører ikkje på noen.. 2 Skårlegging av 1. slått... 4 Breispreiing av graset = hurtigtørk... 5 Handtering av gras i plansilo... 6 Gjæringskvalitet... 8 Val av ensileringsmiddel... 9 Forsøk Planlegging av neste års fôring Ugras - sprøytetips Knappsiv- stadig aukende problem.. 18 Sølvbunke Vanlege tistelartar Bildemontasje ugras i eng og beite.. 22 Leiekjøringspriser Dyregod- dagane i Gjemnes Landbruksvikarordninga Retningslinjer for landbruksvikar Tilsette på tenesteavdelinga ,5 % auke i avløysartilskotet Fekk Norges Vels medalje Kva koster avløsertjenesten Fakturering i Landbruk Nordvest Lokal mat - ressurs for reiselive Stammespråket innen lokal mat Invester i skogen nå Bioenergi og gardsvarmeanlegg Ny jord under plogen i Tingvoll Halvseine potetsorter Tørråtestrategi Økologisk byggprøving Økologisk havreprøving Gode råd for ugrasharving Styrkar styrker landbruket God sommer!... 58

2 En sulten mage hører ikke på noen Tekst: Gerd Gunnerød De fleste makthavere vet det eller har bittert fått erfare det: Du tuller ikke med sultne mennesker. Sjøl om matvareprisene under finanskrisa har falt noe tilbake fra toppen i første halvår 2008, er de fleste eksperter enige om at matvarkrisa er et langsiktig problem. Prisene vil stige og de vil svinge mye mer enn tidligere. Klimaet truer matvaresikkerheten Det største og vedvarende problemet er at det blir 76 millioner flere mennesker å mette i verden hvert eneste år. Økende velstand i India og Kina fører til økt etterspørsel etter kjøtt- og mjølkeprodukter, noe som krever mye større jordbruksarealer enn ris og grønnsaker. Dyrking av matvarer til biobrennstoff fører til større press på matjorda. Tørke, flom og orkaner betyr også mindre forutsigbare avlinger. Klimatrusselen er også en trussel mot matvaresikker - heten Sikre egen matforsyning Slike perspektiv har ført til at stadig flere land investerer i jordbruksland utenfor egne grenser. Spesielt er det fem land som skiller seg ut: Kina, Sør-Korea, De forente arabiske emirater, Japan og Saudi-Arabia. Samlet eier de mer enn 7,6 millioner hektar (1hektar = 10 dekar) dyrka jord utenfor eget land. Norge har ca 1 million hektar jordbruksareal. Sør-Korea eier 2.3 mill. hektar jord i andre land, hovedsakelig på Madagaskar og i Sudan. Det er et stort tankekors at Sudan selger unna jord mens FNs matvareprogram prøver å hjelpe 5,6 mill sultne flyktninger i Daifur. Kina eier 2.1 mill. hektar på Filippinene, i Laos og Russland, mens Saudi - Arabia eier 1.6 mill. hektar i Indonesia- De forente arabiske emirater har 1,3 mill. hektar fordelt på Pakistan og Sudan. Japan eier hektar i USA og Brasil. Kjøp jord, de lager det ikke lenger Etter at verdenssamfunnet i ni år har spist mer enn det har produsert, har private investorer gjenoppdaget Mark Twains logikk. Høge matvarepriser og låge jordpriser har fått dem til å våkne. For disse er motivet et annet, de ser at jord er blitt et strategisk aktivum som det heter på pengespråket. Et eksempel er det sørkoreanske selskapet Daewoo som, i følge Financial Times, skal ha sikret seg leiekontrakter for 99 år på 13 millioner dekar på Madagaskar. Saudiarabiske investorer leier 5 millioner dekar for 99 år i Tanzania for å dyrke ris og hvete. Tanzanianske myndigheter er åpne for å leie ut mer jord, det samme er Uganda, Kambodsja, Pakistan, Filippinene, Indonesia, Etiopia, Sudan og Kongo. Kongo forhandler med det sørafrikanske selskapet Agri SA om det som kan bli verdens største leiekontrakt: 10 millioner hektar jordbruksjord- ti ganger det norske arealet. Også nordmenn ser mulighetene ute Flere norske bønder har investert i holding - selskapet Suportnet Agro. Selskapet har sikret seg en avtale om å få leie en million dekar i Kaliningrad. I Latvia og Litauen driver flere norske bønder landbruk i stor skala. Vestlige investorer har også kastet sine øyne på Ukraina. Ukraina var en gang kjent som Europas brødkurv. Landet har 32 millioner hektar jordbruksareal, hvorav 2/3 er dekket av humusrik svartjord, en av verdens mest fruktbare jordtyper. Ingen land i verden kan oppvise noe lignende En hake ved å investere i Ukraina er at det foreløpig ikke er lov å kjøpe jord der, den kan leies i et tidsrom fra 5 til 48 år. Mens vestlige investorer venter på at korrupte politikere vil oppheve forbudet mot salg av jord, har enkelte selskap investert tungt i 2

3 ukrainske matvareselskap. Norske myndigheter bidrar også til at norske bønder kjøper seg opp i Øst-Europa. Innovasjon Norge eier 26 prosent av Baltic Pork (resten - 74 %- eies av svinebonden Ole Henrik Mørk Eeg fra Østfold.) Innovasjon Norge er også i ferd med å sette opp en landbruksbedrift for Mørk Eeg i Ukraina, hvor de fra før bistår en gruppe bønder og investorer fra Trøndelag. Mat er makt og penga rår Utleie av jord minsker sannsynligheten for bærekraftig bruk og langsiktig forvaltning. For å sitere Ole -Jacob Christensen Tilgangen til mat blir enda mer urettferdig fordelt - og er en tidsinnstilt bombe i de landene som har solgt sin mest livsviktige ressurs til utlandet. ikke nok, det er nødvendig med en global jordbruks- og matpolitikk som tar disse nye utfordringene på alvor. Med dette som bakgrunn driver de norske beslutningstakerne landbrukspolitikk. En politikk som får 1000 mjølkebønder til å slutte hvert år og ungdom til å kvie seg for å gå inn i næringa. Og som satser på norske bønders gode vilje for å opprettholde sjølforsyningsgraden. Hvor lenge går det? Verdensbanken arbeider med nye regler for internasjonal leie av jord. Men regler alene er Vi trenger skog Vi trenger skog til mer enn ved på peisen, avispapir, kartong og veggpanel. Vi trenger skog til drømmens båt på reisen og for å bygge kirken i vår sjel. Et tre gir fred fordi det selv har fred med jord og himmel som et møtested for begge. Dets rot vil jorden toppen vil det fjerne For slik står alle trær som juletrærne På gaven -- og med toppen i en stjerne. Tidligere fylkesskogsjef i Oppland knut Dæhlen fritt etter André Bjerke Du skal plante et træ Du skal plante et træ. Du skal gøre een gerning som lever når du går i knæ, en ting som skal vare og være til lykke og læ. Du skal opne dit jeg. Du skal blive et eneste trin på en videre vej. Du skal være et led i en lod som når ut over deg. Du skal blomstre og dræ. Dine frugter skal mætte om så kun det simpleste kræ. Du har del i en fremtid. For den skal du plante et træ. Piet Hein 3

4 Skårlegging av 1.slått Tekst: Dansk landbruksrådgiving bearbeidet av Gerd Gunnerød Et højt udbytte og en målrettet kvalitet i kløvergræs så kvaliteten passer til den samlede foderration er vigtig for foderoptagelsen. Derudover er det også vigtigt, at græsset bliver fortørret til ca. 35 pct. Tørstof % har betydning for kvaliteten Målet er et tørstofindhold omkring 35 procent. Fortørringstiden på marken bør være så kort som mulig, men man må ikke gå på kompromis med tørstofindholdet. Fortørringen, og især en hurtig fortørring, øger mængden af sukker i afgrøden. Sukker er næring til mælkesyregæringen og sikrer, at ensileringsprocessen kan ske hurtigt og effektivt. Et højt tørstofindhold medfører, at en mindre del af proteinerne bliver nedbrudt. Det giver et lavere ammoniakindhold. Et højt ammoniakindhold (høje tal) sænker køernes foderoptagelse og giver en lavere foderværdi. Et lavt tørstofindhold reducerer foderoptagelsen og giver risiko for et højt indhold af anaerobe sporer Hvor gode er mulighederne for fortørring? Klimafaktorerne nedbør og potentiel fordampning er sammen med skårets tykkelse og bred - spredning de tiltag, som har størst betydning for fortørring. Valg af skårlægningstidspunkt og -metode Målet for foderværdien og vejrudsigten for de første to til tre dage efter skårlægning er det, der har størst betydning for den endelige beslutning om skårlægningstidspunktet. Lyset er den største enkeltfaktor, når vi taler om fortørring. Derfor skal græsset ligge bredspredt. Du skal være opmærksom på følgende: Skårlæg ikke før morgenduggen er blæst eller tørret væk. Gælder især de kløverrige afgrøder. Store mængder nedbør før slæt gør jorden meget fugtig og forøger fortørringstiden. Overskyet vejr forlænger fortørringstiden Tips til korrekt skårlægning: Afhug græsset ved 5-7 cm stubhøjde. Det er den laveste stubhøjde, hvis der skal afgræsses efterfølgende. Den højeste stubhøjde til slæt i tidlige væksttyper af græsser som hybrid-, tidlig og middeltidlig alm. rajgræs og rajsvingel. Afhøst med et rent snit og efterlad lidt græsblade på planterne for at støtte genvæksten. Brug crimper eller stængelbryder, så afgrøden ikke ligger fladt hen ad jorden. Spred græsset i forbindelse med skårlægningen eller straks efter, så fortørringen sker hurtigt. Riv ikke i jorden under spredning og samling. Pak græsset i et velformet skår, når tørstofprocenten er ca. 30 pct. Især kløverblade kan blive så tørre, at de går tabt. Tips om sammenrivning: Græsset skal samles i et stort og velformet skår, så finsnitterens kapacitet bliver udnyttet. Riv græsset sammen når tørstofindhold er ca. 30 pct. Det er vigtigt at få græsset revet sammen, selvom finsnitteren ikke kan følge med og først kommer senere. Når græsset er samlet i et stort skår, er afgrøden næsten reddet, selvom der kommer en mindre mængde nedbør. Hvis det tørrer meget kraftigt, bliver afgrøden heller ikke for tør så hurtigt i et stort skår. Tips om ekstra hurtig fortørring: Er det vanskeligt at fortørre pga. et meget stort udbytte af en kraftig rødkløverblanding, eller jordbunden er fugtig, eller solen er væk, så er der gode erfaringer med at vende græsset straks efter at det er skårlagt, selvom det er bredspredt. Vendingen af græsset bør ske få timer efter skårlægningen, så man udnytter, at græsset kommer til at ligge højt på stubben og i forskellige retninger. Er der mange muldskud på arealet eller sand i afgrøden, skal finsnitningen udsættes, indtil afgrøden har et tørstofindhold på 50 pct. Så kan sandet bedre falde af græsset, og risikoen for smørsyregæring og dermed anaerobe sporer er mindre. 4

5 Breispreiing av graset = hurtigtørk Tekst: Sverre Heggset Vi lovde i Ringreven nr 5.08 å komme tilbake med mer opplysninger om effekten av fortørking breispredd kontra strenglagt. Jeg tar med noen overordna generelle konklusjoner som går igjen i alle registreringene jeg har lest: Breispredd gras tørker vesentlig raskere enn strenglagt. Ved å slå tidlig på dagen vil breispreding ha tørkepotensial på en normal godværsdag til å tørke graset til 30% ts. Dette er fullgod fortørking for silolegging og i forhold til smakelighet, foropptak, fordøyelighet og ensileringskvalitet er det også ideelt for rundballer. Argumenter for å tøye fortørkinga lenger for rundballer er ønske om større kapasitet både arbeidsmessig og innholdsmessig for hver ball. Et argument mot breispreding og raking har vært hygiene i fôret. Risiko for innblanding av sporer og smørsyrebakterier er klart større når graset dras langs bakken og rivetindene delvis subber nedi jord. I tillegg kommer at det blir kjøring i breispredd gras med et hjulpar under slåtten, og med bakmontert rive blir det ei ny kjøring på graset under rakinga. Registreringene viser tendens til noe forurensing, men ikke faretruende verdier. Vi må likevel anta at fuktig myrjord er lite egna til metoden fordi jordvatn lett vil fukte opp gras som blir tråkka på. Forurensa vatn og støv fra jorda er begge smittekilder sammen med evt gjødselrester på graset. Er graset fortørka til 35% eller mer er det mengden innsmitta tørre sporer som er problemet, og er det bløtere gras vil smørsyrebakteriene kunne blomstre og produsere smørsyre + sporer. Ensileringsmidler som dreper sporer (Kofasil ultra) blir dermed førstevalg på god fortørking, og ensilerings- middel med sterk hemming av smørsyre- bakteriene (Kofa LP, eller rett dosering med maursyrebaserte middel) vil gjøre en god jobb i fuktigere gras. Effekten av fortsatt sukkerproduksjon i utoverspredd gras har også blitt dokumentert i Norske forsøk. 3% høyere innhold av vannløselig karbohydrater er målt i breispredd kontra strenglagt gras på Sunnmøre. Denne effekten har vært betydelig poengtert fra USA og jeg er overbevist om at dobbeleffekten av raskere tørking og samtidig sukkerproduksjon har potensial for bedre grovfor enn tradisjonell strenglegging. Ideell handtering er trolig slått med god breispreding og gjerne uten stengelbehandler! Deretter kjøres samlerive når graset har ca 30% ts. Da er det ennå mjukt nok til å tåle handtering, del er lett og stift nok til å danne en luftig streng som ettertørker effektivt hvis du vil ha det enda tørrere. Riva vil nå også gi en stengelbehandling som har effekt i neste tørkefase. Den raske tørkinga og de fyldige strengene gir økt kapasitet på jobben sjøl om riva medfører en ekstra operasjon. Det er derfor kostnaden med å kjøpe riva og risikoen for forurensing som er viktigste motargument til metoden. Vær også oppmerksom på økt krav til doseringsutstyr når strengen er tjukk! Figuren til venstre viser resultatet av tørkehastighet i vårt felt på Farstad i Her ser vi at det allerede ved start er registrert 5% ts forskjell mellom spredd og strenglagt. Dette må være effekten av å slå doggen ut av graset som spres + hurtigtørking av overflatevatn, mens graset i streng har beholdt doggvatnet i strengen. Videre ser vi at breispredd gras er vesentlig tørrere første kvelden (ca 8timer) enn strenglagt gras er neste kveld. Vi ser også at ei natt ekstra på breispredd har lite for seg, mest trolig har det vært kraftig doggfall. (Dette var 23. august) 5

6 Handtering av gras i plansilo Tekst:Fra Dansk Landbruksinfo, bearbeidet av Gerd Gunnerød Udlægning i tynde lag og komprimering af græsset er vigtig for at undgå tab under lagring og især ved udtagning. Det er derfor vigtigt, at græsset indlægges i tynde lag, så pakningsgraden kan blive høj. En lagtykkelse på ca. 10 cm og en omhyggelig afjævning og ekstra pakning af det øverste lag er med til at sikre et minimalt ensileringstab og tab ved udtagning. Forbered indlægningen af afgrøden i god tid. Ryd op og gør anlægget rent. Gammel ensilage og foderrester skal væk, og man skal være klar til at hænge plast over siloanlæggets vægge. Gode kørselsforhold og fast bund omkring anlægget og markstakken mindsker risikoen for jord og snavs i afgrøden, og det øger effektiviteten. Det er meget vigtigt, at afgrøden udlægges i tynde lag på højest 10 cm og gerne mindre - det øger pakningsgraden og ensilagens ensartethed (homogenitet). Homogeniteten er vigtig for en god ensileringsproces. En traktor med stakudjævner og en silosvans i front kan sammen med en gummiged eller som eneste udstyr være med til at sikre en god og ensartet pakning. Håndtering generelt Det er vigtigt, at kørselsforholdene er gode omkring anlægget eller ved markstakken: Siloanlægget bør være åbent i begge ender, så vogne under tørre forhold kan køre op over stakken. Gummigeden eller traktoren med stakudjævner og silosvans skal arbejde i stakken under hele indlægningen. Det er vigtigt, at være meget omhyggelig med at få afsluttet ordentligt i toppen af lageret. Tag den tid, der skal til for at få gennemført en ordentlig udjævning og pakning. Skal det være effektivt, skal der være plads til en vogn og en gummiged i bredden af siloanlægget. En høj pakningsgrad: Giver en høj stabilitet under udtagning. Giver et mindre tab efter åbning af stak eller silo. Giver en god udnyttelse af silokapaciteten. Gør dækningen og håndteringen frem til udtagningen lettere. Se figur 1. Altid to lag plastikk Anvend et meget tyndt underlagsfolie som det underste lag dækfolie. Underlagsfolien er en transparent/ grøn plastfolie med tykkelsen 0,04 mm. Den tynde underlagsfolie smyger sig til stakkens overflade. Herved begrænses risikoen for dannelse af luftlommer mellem plastik og ensilage, der kan fungere som luftkanaler, når lagret åbnes. Underlagsfoliet udlægges løst hen over lagret, hvorefter der udlægges et kraftigt lag dækfolie med en tykkelse på 0,15 til 0,2 mm. Der er nu enkelte trelags-folier som har så høj kvalitet, at en tykkelse på 0,10 til 0,12 mm er tilstrækkelig. Dækfolien lægges stramt til græssets overflade. Tjekliste for ensilering i køresilo Reparér og rengør anlægget i god tid. Afdæk rå og skarpe kanter med plast. Billede 1 og 2. Gummiged påmonteret tvillinghjul og greb i stedet for skovl er velegnet i græs. Der er god erfaring med stakudjævner, når der skal pakkes jævnt og fast i hele lagerets længde. Foto: Carl Høj Laursen. 6

7 Figur 1. Pakningsgraden i kg ts. pr. m3 i forhold til tykkelsen på de udlagte lag. Dette eksempel er beregnet for et normalt effektivt maskinsæt til finsnitning af græs eller majs, hvor der er finsnittet 120 tons i timen med et tørstofindhold på 35 pct., og udlægningen er sket med hhv. en 10 ton, en 10 ton + en 10 ton hjælpetraktor og en 20 ton gummiged.. Gammel plast vaskes først. Hæng ny plast over kanten af anlægget. Plasten skal nå helt til bunden og én meter ind på bunden. Plasten fra kanterne skal have en bredde, så afgrøden dækkes med et overlap på mindst to meter. Ved en stor høstkapacitet er det nødvendigt med en stor gummiged eller en tung traktor med en effektiv stakudjævner for at udlægge afgrøden i tynde lag. Supplér evt. med en ekstra traktor eller gummiged. Indlæg afgrøden i tynde lag i hele anlæggets længde. Det giver den bedste pakning og den største homogenitet. Lad gummiged eller silosvans køre og pakke uafbrudt. Overfladen skal være fast og fuldstændig jævn og fast uden spor, inden der lægges folie over. Læg tynd underlagsfolie ud, før folien fra siderne lægges ind over hinanden. Et tyndt lag melasse hindrer tilgang af ilt mellem overlap af folien. Beskyt det evt. med et finmasket nylonnet. Pres plasten ned med grussække, sand eller bildæk. Læg sand eller en række grussække ende mod ende langs kanterne. Halm og lignende er en dårlig idé, da det er tumleplads for mus og rotter. Desuden er der stor risiko for selvantændelse i halmen, hvis der udskilles nitrøse gasser. Legg merke til at ei endring frå 40 cm og pakking med traktor - til 10 cm og pakking med hjullaster gir 2.3 ganger så mye pr kubikkmeter! Her er det regna med 30 5 ts og pakking hele tida ved innlegging. Pakking i silo En regnemodell fra USA basert på et utall registreringer gir disse verdiene. 7

8 Gjæringskvalitet Tekst: Gerd Gunnerød Tidlig slått, passelig struktur, høgt innhold av protein og energi og en god balanse mellom energi og protein i surfôret er et godt utgangspunkt for gode resultat både i mjølkog kjøttproduksjon. Hvor sterk gjæringa har vært vil imidlertid være bestemmende for fôropptaket forutsatt fri tilgang. Tilsetting av ensileringsmiddel fører til redusert åndingstap og altså mer sukker i fôret. Cellen sprenges og graset mjukner, lufta forsvinner raskere og graset pakker seg lettere i siloen. Syretilsetting senker ph fra ca 6 i ferskt gras til under 4,5 og hemmer dermed de fleste uheldige bakterier. Sterk gjæring er uheldig For høgt innhold av mjølkesyrebakterier i fôret er uheldig fordi vommikrobene bare i liten grad kan gjøre seg nytte av disse. En økning av mjølkesyreinnholdet fra 50 til 120 g pr kg tørrstoff reduserer AAT verdien med 10 % mens PBV verdien øker dramatisk med hele 45 %. Redusert AAT innhold i surfôret betyr kraftfôr med høgere AAT innhold og høgere pris. Økt PBV innhold fører til økte ureaverdier i mjølka. Sterk mjølkesyregjæring reduserer fôropptaket betydelig både hos mjølkeku og ungdyr. Høgt innhold av gjæringsprodukter øker fôrets fyllverdi og fører derved til redusert fôropptak. Fyllverdi er et mål på hvor mye fôret fyller opp i vomma. Sterkt gjæret surfôr krever mer kraftfôr. TINE har programmene OptiFôr Ku og OptiFôr Ungdyr for å regne ut behovet. Sterk gjæring skyldes treg senking av ph i starten. Maursyrebaserte middel er de mest effektive til å senke ph raskt. Rask fortørking av graset forebygger sterk gjæring, men her er det viktig å husk god pakking. På Jæren velger flere å kjøre et opplegg uten ensileringsmiddel når tørrstoff prosenten nærmer seg 40 %, men da blir det ekstra viktig å huske pakking, pakking og atter pakking. I en plansilo går dette som regel bra, men husk at best pakking og dermed best resultat får en ved kontinuerlig pakking (12-15 tonns traktor), og jevnt fordelte lag gras, omtrent cm tjukke. Tjukkere lag og tørt gras krever ekstra innsats. Silolegging under varme forhold (varmt gras) gir økt fare for smørsyrebakterievekst og krever ditto mottiltak med mye syre og ekstremt god pakking - evt smørsyrebakteriehemmer i Kofa. Ved mugg og /eller varmgang bør du se nærmere på jevning, pakking og press. Husk at en tårnsilo bør ha om lag kg press pr kvadratmeter silooverflate. Ta kontakt med landbruksrådgiveren (ringlederen) dersom du vil diskutere dette nærmere. Virkning av gjæringskvalitet på fôrbehov for å produsere 8500 kg EKM pr NRF ku på 600 kg levende vekt. Kilde:TINE Næringsinnholdet i surfôret er likt, forskjellen ligger i innholdet av gjæringsprodukter, i dette tilfelle mjølkesyre. Surfôr middels kvalitet 23 % ts, 0,84 Fem pr kg ts Sterkt gjæra, 105 g mjølkesyre Kg kraftfôr Kg kraftfôr pr dag 8,2 7,2 Kg surfôr kg surfôr pr dag 49, ,2 kg ts 12,4 kg ts Fôrkostnad kr pr ku Kraftfôr Elite 80 à 3,40 kr, variable kostnader grovfôr 0,40 kr pr kg Moderat gjæra, 60 gr mjølkesyre 8

9 Valg av ensileringsmiddel Tekst: Gerd Gunnerød De 7 T-ene for et vellykket resultat: Tempo Tidlig slått Tilstrekkelig ensileringsmiddel Tildekking Tette siloer Tråkking Tilstrekkelig press Ensileringsmidler bedrer fôrkvaliteten og øker lønnsomheten. Flere forsøk viser økt tilvekst hos okser og mer mjølk med økt innhold av fett og protein uavhengig av hvilke middel du bruker. De viktigste fordelene med ensileringmiddel er: Rask senking av ph i graset og dermed redusert tap av sukker og protein. Rask ph senking hindrer eller reduserer faren for smørsyrebakterier. Dine utfordringer bestemmer middel Det er ulike utfordringer på ulike bruk, men det finnes også midler til å takle de ulike situasjonene. Maursyrebaserte middel som GrasAAT Lacto og Ensil 1- som passer best ved vått gras og ønske om maksimalt grovfôropptak. Disse midlene er best til å begrense gjæringa, konservere sukkeret og sikre et høgt opptak sjøl om fôret er vått (17-22 % ts) Maursyre/propionsyremiddel som GrasAAT N- Plus og Ensil Pluss er et riktig valg dersom du har god fortørking (25-45 % ts). Ved bruk av disse middelene kan rundballen tåle å ligge åpnet noen dager uten å gå varm, du er tryggere mot sporer eller listeriose. Begge middelene er velegnet som toppdressing på siloen for å redusere risikoen for mugg, men kan ikke erstatte mangelfull tetting! Kofasil Ultra er beregnet på rundballer opp til 65 % tørrstoff. Kofasil Ultra er svært godt i kampen mot anaerobe sporer og listeria - bakterier. Middelet er ikke korroderende eller etsende (ph = 7-8). NB! Kofasil Ultra må ALDRI blandes med syrer da det gir kraftig gassutvikling! Skyll pumpe og dyser med vann etter bruk. Ensil-midlene samt Kofasil Lac er alle tillatt i økologisk produksjon. Biologiske middel Kofasil har flere biologiske ensileringsmidler, Kofasil Lac, Kofasil Life og Kofasil Combi. Kofasil Life /Combi brukes ved % ts og god kutting og pakking av gras/ kløver Husk rett dosering uansett middel og øk gjerne doseringa i tørt eller svært vått vær! Beitetips Tidlig beiteslipp legger grunnlaget for et godt beite for hele beite sesongen. - graslengden kan variere fra 12 cm om våren til 17 cm midt på sommeren til 12 cm igjen om høsten. - gjødsle lite og ofte, 4-5 kg N pr daa pr mnd - Beit 3-4 dager på hvert skifte Viktig med gradvis overgang frå surfôr til beite. Husk tilstrekkelig strukturfôr ved ubegrenset tilgang til ungt smakelig beitegras, dette for å redusere risikoen for løs mage. Følg med på ureatallet, fett- og proteinprosent. Juster fôringa om nødvendig. Dersom proteinprosenten faller mye kan følgende tiltak være aktuelle: Velg evt kraftfôr med en større andel langsom nedbrytbar energi. Gi om mulig kraftfôret rett før dyra slippes ut om morgenen og med én gang de kommer inn om kvelden. For høge ureatall på beite skyldes nesten alltid for lite energi i fôrrasjonen for store deler av dagen i forhold til proteininnhold i fôrrasjonen. Viktig med ubegrenset tilgang til nok og friskt vann. Kyr i høglaktasjon drikker liter om dagen. Husk snyltebehandling. Uten tilsetning av ensileringsmiddel Dannes det mye av både melkesyre, eddiksyre, alkoholer og i verste fall også smørsyre. Innholdet av disse gjæringsproduktene kommer ofte opp i mer enn 10 % av tørrstoffet, og da er det ikke mye sukker igjen i surfôret. Sukker er viktig for smakeligheten og for energitilførselen til vommikrobene.. 9

10 10

11 Forsøk 2009 Korn Arter og sorter av høstkorn Knut Solli Eide Arter og sorter av vårkorn Ole Per Nøsen Fræna Arter og sorter av vårkorn Harald Brøste Rauma Arter og sorter av vårkorn??? Fræna Verdiprøving, tidlige byggsorter i Midt-Norge Ole Per Nøsen Fræna Verdiprøving, tidlige byggsorter i Midt-Norge Harald Brøste Rauma Verdiprøving, seine byggsorter i Midt-Norge Ole Per Nøsen fræna Verdiprøving, seine byggsorter i Midt-Norge Harald Brøste Rauma Prøving av byggsorter økologisk Svein Sylte Surnadal Prøving av havresorter økologisk Svein Sylte Surnadal Grovfôr Raisvingel til slått og beite Kåre Sandnes Eide Timoteisorter og høsteregime Br Eidsvoll Fræna Rettleiingsprøving i fleirårig raigras Lars Bæverfjord jr Surnadal Demofelt grønnfor Gjermundnes Vestnes Demofelt grønnfor Knut Solli? Eide Rundballer og ensilering?? Fræna Innsåing av gras og kløver i eng Tor Garshol Aure Kalibrering av fôrkvalitetsprognoser eng Tore Reiten Tingvoll Erter som dekkvekst i attlegg Per Løvold Sykkylven Potet Verdiprøving av halvseine potetsorter i Midt-Norge Lars Gunnar Kristiansen Sunndal Kålflue Kartlegging av flygehøyde av kålflue i Fenc-felt? Smøla Jordbær Sprøyting etter varsel mot gråskimmel i jordbær Knut Ove Myklebust Valldal Utprøving av AEC 948 (fluopyram) mot gråskimmel i jordbær Aksel Indreeide Valldal 11

12 Planlegging av neste års fôring Tekst: Anitra Lindås, Toppteam fôring TINE Midt-Norge I et land med mange små jordlapper der både botanikk og jordtype kan variere og regnbygene kommer på de mest upraktiske tidspunkt, kan det være en utfordring å få til den perfekte grovfôrkvalitet, og ikke minst ha oversikta over hva man har endt opp med etter en stressende sommer. Sist men ikke minst skal en få til å kombinere dette med dyras behov for å kunne produsere godt og holde seg friske en lang høst, vinter og vår etterpå.. Det er ikke bestandig lett å holde hodet kaldt mellom istykkerkjørte rundballpresser, voksende gras og med morgendagens værvarsel hengende over hodet, så det å sette seg ned en møkkaværsdag før slåttestresset begynner og gjøre øvelsen nedenfor kan være en fornuftig investering av tida. Forskjellig grovfôrkvalitet til ulike grupper av dyr? Dette kan være en faktor som enkelte kan ha nytte av å tenke gjennom, men i mange tilfeller blir man hindra i å ta noe hensyn til det av praktiske forhold på bruket. Forholdene som det er snakk om er i hovedsak om alle dyr står i samme fjøs, og må få samme grovfôrkvalitet samtidig, og om mye av kalvingene er konsentrert på spesielle tider av året. Hvis svaret er at man har mulighet til å gi andre grovfôrpartier til ungdyr enn melkekyr, eller at det er spesielt mye kalvinger og høytytende kyr på enkelte måneder, kan det være fornuftig å tenke gjennom om det er mulig å få til prioritering av fôrkvaliteter etter grupper av dyr som dominerer på forskjellig sted eller tid: Fordel med mest mulig energirikt grovfôr (som også har bra botanikk): kalv under 6 mndr høytytende kyr Fordel med strukturrikt grovfôr/ikke spesielt høyt energiinnhold: delvis kviger over 12 mndr tørrkyr, evt lavtytende kyr Valgfri grovfôrkvalitet mulighet til å kompensere med mer kraftfôr når fôret ikke er så bra, sparer kraftfôrforbruk i perioder med bra kvalitet på grovfôret: kviger mellom 6 og 12 mndr okser over 6 mndr kyr med moderat ytelse Når brukes de ulike fôrkvalitetene? Det er ikke så dumt å sette seg ned og tenke gjennom hvilke forhold man tror det blir i året som kommer sette opp en plan for når en tror det blir beite, når det brukes rundball, når blir det overgang til silo. Selvfølgelig kan man ikke vite om for eksempel 2. slått-siloen blir brukt opp nøyaktig midt i januar, men her må en bare bruke tidligere erfaring for å gjøre realistiske antakelser. Å fylle ut et skjema som det på neste sider kan hjelpe til med å systematisere og gi oversikt: Setter man seg ned i mai, er man relativt lite sikker på antall kalvinger fra og med januar neste år (derav spørsmålstegnet på antall kalvinger i februar) men før den tid er det større sikkerhet på hva en kan vente seg av kalvinger. Dette er bare et eksempel alle må ta utgangspunkt i eget opplegg. Hvis denne konkrete bonden har erfaring med at beitet i mange tilfeller begynner å bli utvokst og dårlig i juli, så bør han/hun sørge for å ha et parti med rundball som er av god kvalitet og som bidrar til at kyrne får i seg litt ekstra næring om natta. Imidlertid er situasjonen en helt annen når de kommer over på kraftig håbeite da bør suppleringsrundballen om natta heller være av noe seinere slått gras, med bra struktur, slik at kyrne kanskje ikke sliter fullt så mye med løsmage. Vær OBS på at de to kyrne som kalver i september kanskje ikke bør gå på kraftig håbeite i sinperioden sin.da løper de en stor sjanse for å få melkefeber når de kalver, og dersom de settes inn og fôres på kun seint slått rundballfôr når de har kalvet, er det en oppskrift på katastrofe. Når kyrne er innsatt og får KUN rundball er det viktig at det diskes opp med rundball med godt 12

13 Når det gjelder utfylling av følgeskriv blir det veldig likt måten man fyller ut for en grasprøve. Eneste forskjellen er at man velger en fôrkode for surfôr ( ) i stedet for gras ( ), og i tillegg bør man fylle ut silotype og ensileringsmiddel som er brukt. Man velger samme analyse som for gras (NorFor-pakke og basispakke). Hvis du er interessert i detaljert informasjon om hvordan gjæringsprosessen har gått bør du krysse av på valget under i tillegg (gjæringskvalitet). Men sistnevnte analyse forlenger analysetida går 2 uker før du får svaret, i stedet for 1 uke - og prisen på analysen øker fra ca 500 kr + moms til 850 kr + moms. Utfylling av følgeseddel til en grasprøve ser du øverst på sida..det er med en egen side som lister opp koder for tidlig, middels og seint slått gras går fra 501 til 505 Prøve av krossen Dersom krossen utgjør mer enn en smak (opp til 1 kg per ku og dag) de månedene som den brukes, bør man nok analysere denne også både tørrstoff- og proteininnhold kan variere mye. På fôrslag som IKKE er vanlig gras eller surfôr, så kan man IKKE bruke de tre første analyse-valgene (dvs NorForpakke, NIR eller Basispakke-NIR). Dersom man ønsker å få analysert eget korn, er det viktig å fylle ut følgeskrivet på denne måten( se nederst på sida): Prøver av 1.slått fra silo 1.slått-siloen er ferdiggjæra lenge før den tas i bruk, dermed kan det med fordel ventes å ta ut fôrprøve til siloen åpnes, slik at man vet hvordan gjæringa har gått også? Hvis det er praktisk mulig å ta ut en boreprøve av den før den åpnes og tas i bruk, er jo det en fordel ved at man vet tidligere hva man har. Uansett er det viktig at prøva tas ut med BOR og at det går minst 8 uker fra innlegging til prøveuttak man vil ikke få pålitelige prøvesvar ved å bare plukke noen never med fôr som har vært eksponert for luft. Hvis du ikke har erfaring med uttak og bruk av grovfôrprøver tidligere, bør du kontakte rådgiver (TINE eller forsøksring) før du setter i gang for mye på egen hånd det er mange mulige fallgruber som gjør at det kan være penger ut av vinduet hvis man ikke gjør det på riktig måte. Tolking og bruk av analysesvar Svaret som kommer fra laboratoriet er foreløpig lite pedagogisk satt opp ikke vær redd for å bruke rådgiveren din når du får papiret i handa og ikke skjønner bæret av hva som står der! Hvis du har fylt ut rådgivernummeret på TINErådgiveren din på følgeskrivet, vil også han eller hun få kopi av analysesvaret når fôret er analysert. Om han eller hun jobber lite med fôringsfaget selv og ikke vil ta på seg å si for mye om det, sender de deg videre til noen som jobber mer med det til daglig. Uansett skal du få hjelp til å få en vurdering av hva analysen sier om fôret du har sendt inn, og gjennom diskusjon av andre relevante faktorer og ønsker som gjelder for deg og drifta di komme fram til hva som er riktig kraftfôrtype og hvordan du 13

14 næringsinnhold igjen kanskje av samme type som de ble supplert med i juli da beitet var dårlig? På eksempelbruket ovenfor brukes det krossa korn et par måneder, og hvis man erfaringsmessig har høyere proteininnhold i 2. slåtten enn i 1. slåtten, er det fornuftig å bruke krossen mens grovfôret som brukes er 2. slått. Rent norsk korn er et proteinfattig fôrmiddel. Av hensyn til nykalva og høytytende kyr i dette eksempelet, bør nok plansiloen med 2. slått åpnes før rundballene er brukt opp, for å kunne gi annethvert mål av hver sort i en overgangsperiode. Likeens bør plansiloen med 1.slått åpnes før 2. slåttsiloen er helt oppbrukt, for å få til den samme gradvise overgangen her. Sjekk om fôrkvaliteten ble som planlagt I motsetning til våre naboland tas det lite fôrprøver her i landet, og mye skyldes nok variasjon i fôrpartier som brukes, og at det føles vanskelig å ta ut gode fôrprøver som er til hjelp i å styre daglig fôring. På eksempelbruket ovenfor har det kanskje ikke så mye for seg å ta prøve av rundballene, ettersom disse i stor grad brukes sammen med beite, her er det viktigere å være litt OBS under slåtten på at det man ser blir tatt på et tidlig utviklingstrinn, har god botanikk og skal ha alle muligheter til å bli et næringsrikt fôr legges på et annet sted enn de rundballene som blir lagt av gras som er kommet lengre i utvikling/er av dårligere kvalitet med tanke på botanikk. Det er bare en knapp måned med ren rundballfôring inne før første plansilo åpnes. Prøver av rundball Men dersom situasjonen hadde vært at det skulle brukes rundball helt til årsskiftet, burde man nok koste på seg en rundballprøve av det man tenker å bruke på kyrne fra innsett og fram til jul. Lag gjerne en blandingsprøve av 1. og 2. slått rundball hvis du vet at det blir kontinuerlig veksling mellom disse to typene i fôringa. Det er VELDIG viktig for påliteligheten for prøvesvaret at det tas ut prøve med bor av intakte og ferdiggjæra rundballer og at du etter beste evne plukker ut de rundballene som utgjør spredninga av kvalitet, og lager en blandingsprøve av disse. Prøver av graset I dette tilfellet er det en del kyr som kalver rett før åpninga av plansiloen av den grunn hadde det kanskje vært en stor fordel å ta prøver av gras under 2. slåtten og sende inn denne umiddelbart til analyse? Hvis man bestiller en vanlig grasanalyse, får man god oversikt over råmaterialet man legger inn i siloen, og et bedre grunnlag for å ha valgt riktig kraftfôrtype i siloen når man begynner med plansiloen. 14

15 En litt mer pedagogisk fremstilling av det samme analysebeviset: styrer bruken av det på kyrne mens du bruker grovfôrpartiet som den aktuelle analysa er av. Både prøveuttak og bruk av analysesvarene er en såpass komplisert affære at det er vanskelig å beskrive det utførlig i en enkel artikkel, og det er absolutt å anbefale å kontakte rådgiverapparatet for å få hjelp både for å diskutere hva som skal tas prøve av, hvordan det skal gjøres rent praktisk, og få hjelp til å tolke resultatet av det som er sendt inn. Men det er mye større sjanse for at denne hjelpa blir god dersom du selv har satt deg ned fylt ut en disposisjonsplan for kommende år aller først! 15

16 Ugras- sprøytetips Tekst: Olav Inge Edvardsen Mye rotugras + dårlig pløying + null brakking + null gjenleggsprøyting gir bortkasta investering! Under ser du rotbiter frå høymole. Her er det snakk om grov tjuvstart i forhold til grasfrøa du sår. Men, høymola blir ikke diska, og vinner kappløpet med spinkle grasspirer... Ugras i åker og eng er et stadig tilbakevendende tema, og litt repetering og bekjemping er på sin plass. Flerårig rotugras (kveke, høymole, krypsoleie m.fl) er seigliva, og svært vanskelig å ta knekken på utan kjemiske middel. God og djup pløying er imidlertid alltid et godt råd. Brakking mot rotugras (med Ally) Brakking med et glyfosat-preparat (ulike handelsnavn) tar knekken på rotugraset, men pass på å bruke tilstrekkelig dosering, særlig ved redusert jordarbeiding (må som regel over 0,5 l pr. dekar, det vil si opp mot maksdosering). Ved å blande med Ally (du må ha signert egenerklæring og fått tilleggsetikett), kan du senke dosen til ca. 0,4 l glyfosat-preparat pr. dekar. Dette blir ei billigere og meir effektiv bekjemping ved store mengder rotugras. Brakkinga gjør at de små frøa som du sår, slipper å konkurrere mot stort rotugras. Frøa dine trenger lang tid på å spire, og de blir som regel utkonkurrert av rotugras som har mye opplagsnæring frå rota si, og kommer dermed mye raskere i gang med veksten. Kamp på liv og død Men, om du har tatt knekken på rotugraset, er ikke konkurransen over av den grunn! I jorda ligger det millioner av frø som venter på å slå til. Høymolefrø er spiredyktige etter år! Ett tusendels sekund med dagslys, eller litt forandring i jordtemperatur, er nok til at ugrasfrøet bestemmer seg for å starte spireprosessen. Og, da er kampen om plass, lys og næring i gang, både over og under jordoverflata. Dette er i praksis en kamp om liv eller død. Nyspirt ugras har i tillegg konkurransefortrinn ved at de er mer breiblada og skygger for de små og smale grasspirene våre Gjenlegget må prioriteres Ved sprøyting av gjenlegget legger du forholda maks til rette for frøa som du har sådd. Ved valg av rett middel og dosering til rett tidspunkt har du nå lagt opp til maksimalt gode forhold for god og langvaring eng. Ofte ser vi eksempel på at gjenlegg vokser ned med ugras, og resultatet blir ei eng som er dårligere enn den som ble snudd. For den som synes at 2 sprøytinger er for mye i kampen mot ugraset, så har jeg følgende råd: Prioriter gjenlegg-sprøytinga (så lenge det ikke er kveke som er hovedproblemet). Ally best og billigst i eng og beite Ugras i eng og beite bekjemper du lettest og billigst med lågdosemidlet Ally. Det tar alle problemugrasa våre for ca. 8kr pr. dekar. Det mest ideelle tidspunktet er etter siste slått i august-september. Ugraset skal ha god vekst, størst mulig bladrosett, men ikke blomstre/sette frøstengel. Du kan slå/beite etter bare 7 dager når du bruker Ally. Generelle råd til ugrassprøyting: 20 liter væske pr. dekar. 2 bar trykk 40 cm høgde frå dysa og ned til ugraset 16

17 Finn kjørehastighet Med ei rød ISO-dyse som skal gi 1,31 l/min ved 2 bar, ser du i tabellen til venstre, at for å få ut 20 l/dekar, må du kjøre 7,8 km/time. Praktisk test: Fyll reint vatn på reingjort sprøyte. Still inn manometeret på 2 bar. Sjekk med målebeger hvor mye som kommer ut av dysene (gjennomsnitt av fleire). Hvis det viser seg at ei blå dyse gir1,1 l pr. min (skulle gitt 0,98 l), kan du være ganske så sikker på at manometeret ditt er feil (trykket er høgere enn 2 bar). Alternativ forklaring er at dysene er slitt, men da skal du ha sprøyta mye! Du kan velge å senke trykket, og måle på nytt, eller gå rett inn i ovennevnte tabell og finne at hvis du kjører 6,6 km/t, så får du ut 20 l pr. dekar. 1. Finn ut hvor mye som kommer ut av hver dyse i løpet av 1 min. Gå inn i venstre kolonne. 2. Velg væskemengde i liter/dekar, øverste linje. 3. Finn kjørehastighet Dysevalg I 1999 ble det innført ISO-standarder for dysene. Vær obs på at før dette var det et virvar av fargekoder og størrelser blant ulike produsenter. Dagens ISO-system går ut på at alle dyser (uavhengig av type og produsent) med same farge gir same væskemengde ved likt trykk. Væskemengde ved 2 bar trykk: Lilla: 0.82 liter pr. min Blå: 0.98 liter pr. min Rød: 1.31 liter pr. min Lavdrifts-dyser mot ugras Dysa til venstre på bildet er ei vanlig flatdyse. Den til høyre (med hull på vingene) er ei lavdriftsdyse. Den gir akkurat samme væsksemengde (ISO-dyse), men den gir større dråper. Dette er svært aktuelt ved litt vind eller sprøyting i litt stor fart. Med dagens systemiske ugrasmiddel, vil det for de fleste være svært aktuelt å bruke lavdriftsdyser som standard (hvis det ikke alltid er vindstille da ). Lykke til i ugraskampen! Hvis du kjøper trippel-kobling, er dette en aktuell kombinasjon av dyser i ugras: I midten: Blå lavdrift som standard (hull i vingene). Til høyre: Standard blå (ut4n hull i vingene) ved absolutt vindstille og moderat fart. Til venstre:lilla lavdrift i åker-vekster /små kuperte areal hvor du ikke kan kjøre fort., eller ved låge væskemengder. 17

18 Knappsiv stadig aukande problem Tekst: Annlaug Fludal og Håkon Pedersen, Haugaland landbruksrådgjeving Mekoprop har gitt full effekt mot siv på ruta i midten, medan Starane, til venstre ikkje har verka i det heile. Til høgre; ubehandlasivplantene trivest best i våtdrag og dekka området heilt. rute Foto: Håkon Pedersen Knappsiv og lyssiv har auka svært mykje og har for mange blitt det verste beite-ugraset. Det er få, men gode middel. Mekoproppreparat har to veker frist frå sprøyting til beiteslepp. Mest praktiske tid for bekjemping er like etter ei avbeiting om sommaren. Kjemisk bekjemping kan gi god effekt det meste av vekstsesongen. Gjentatt beitepussing kan halda sivtuene i sjakk. Aukande problem Dei to sivartane lyssiv og knappsiv har auka veldig i omfang i løpet av dei siste åra. Plantene er likevel ikkje nyinnførte i vår natur. Dei fleste har vel som barn mora seg med å dra ut den porøse innmaten i strået til ei lang pølse. Denne blei tidlegare brukt som veike i lamper. Namnet lyssiv kjem av denne bruken. Eit lokalt namn er veikjagras. Sivtuene forsyner røtene med oksygen frå lufta og konkurrerer difor ekstra godt med andre vekster der jorda er vassmetta eller hardpakka. Men det er òg blitt eit vanleg ugras på god kulturjord. Kva auken skuldast er usikkert. Redusert beitepress over tid kan vera ein faktor. Sivtuene kan auka i omfang ved hjelp av korte utløparar, men viktigaste spreiemåten er gjennom frø. Frøa er tunge og kan ikkje bli spreidd over lange avstandar utan hjelp. Få, men gode, kjemiske middel Haugaland forsøksring sette fokus på desse ugrasa allereie tidleg på 90-talet. Av dei midla som var med i forsøket den gongen, var MCPA einaste aktuelle i grasmark. Glyfosat-preparat (Round-Up med fleire) har òg god effekt, men drep som kjent graset. Det er nok ingen spørsmål me har gitt svar på så mange gonger som kva var det nå igjen det middelet som tar sivet. Etter at MCPA fekk 3 veker behandlingsfrist som gjeld alle beitedyr ikkje berre mjølkekyr, blei dette eit vanskeleg middel å bruka i beite. Det var behov for ny kunnskap. Midtsommar 2005 blei alle aktuelle middel prøvd ut i store ruter. Det var berre dei gamle preparata av fenoksysyrene; MCPA og mekoprop og blanding av desse (Kombi) som gav verknad. Nyare middel med kort behandlingsfrist; Starane, Ally, Harmony, Express og Gratil var med i forsøket men gav liten eller ingen verknad. Mekoprop har to veker behandlingsfrist og er difor det mest aktuelle middelet. Det verkar òg mot mange andre ugras i beite; tistel, landøyda, høymole, soleier, vassarve m.fl. Skal ein ta mest mulig av ugraset, kan månadskifte april-mai vera ei aktuell sprøytetid. Mekoprop vil bremsa grasveksten og skada kløver. Beste tid er ved beiteskifte Dersom sivtuene er hovudproblemet, kan ein med fordel utføra sprøytinga i perioden juni - aug. Det mest praktiske tidspunktet for behandling er like etter avbeiting og dyra er flytta til ein annan teig. Dersom alt beite er samla i ein teig, kan dei verste partia sprøytast og avgjerast med eit enkelt gjerde. Behandlingsfristen gjeld sjølv ved punktsprøyting med mekoprop. Store enkelttuer med siv kan òg punktsprøytast forsiktig med glyfosat-middel. Enkle registreringar og praktiske tilbakemeldingar har vist verknad både i april og oktober. Å planlegga sprøyting etter at dyra er sett inn om hausten er likevel ikkje å anbefala. Verknad blir usikker og kan heller ikkje anbefalast ut frå miljøhensyn. Dessverre er det ingen gode reiskap for å ta sivtuene mekanisk. Gjentatt beitepussing der ein kjem til, er den mest aktuelle metoden å halda sivplantene i sjakk. 18

19 Sølvbunke Tekst: Annlaug Fludal,Haugaland landbruksrådgjeving Sølvbunke er eit gras som er rekna som ugras. Sauen vrakar sølvbunka. Etter ei stund bygger det seg opp små tuer. Ugras i grasfamilien er alltid vanskeleg å bekjempa kjemisk. Forsiktig punktsprøyting med glyfosatpreparat er einaste aktuelle. Beitepussing vil redusera problemet. Sølvbunke-tuer i sauebeite om våren Sivplantene trivest best i våtdrag og dekka området heilt. Botanisering i eit beite kan visa ein stor andel sølvbunkegras utan at det er problem. Men når det dannar seg tuer av graset, må ein vurdera å gjera noko. Dette skjer særleg i sauebeiter. Det er fleire gras og halvgras som kan danna tuer i beite. Sølvbunke er eit grovt gras som kan bli bortimot ein meter høgt og har mørk blomsterstand. Graset har stive hår på undersida og den som drar ei bladplate mellom leppene kan forstå kvifor sauen lar graset stå igjen. Om sølvbunke har auka i omfang, skal vera usagt. Tidlegare var det mykje fokus på dette ugraset, men dei siste åra har det komme i skuggen av sivtuene. Om våren viser tuene godt. Bildet over er tatt i midten av april i år. Etter ei avbeiting vil òg tuene visa godt. Ei god beitepussing, gjerne etter avbeiting, vil setta sølvbunka tilbake og gjera dei nye spirene meir attraktive for dyra. Når ugraset er i nær slekt med kulturplanta, er kjemisk bekjemping vanskeleg. Det finst ingen aktuelle middel for breisprøyting mot sølvbunke. Forsiktig skjerma, punktsprøyting med glyfosat* i kvar tue er einaste kjemiske metode. Som skjerm rundt dysa, kan ein bruka ei avkutta plastflaske med tuten opp. Enkelte bruker òg denne metoden til sprøyting i tistelrosettar og enkeltplanter av siv. Det er viktig å ikkje laga store sprøytesår i grasdekket, da det vil gi plass for nye ugrasplanter. Er arealet heilt dekka av sølvbunketuer, bør ein vurdera brakking og nytt gjenlegg der ein kjem til med jordarbeiding. *glyfosat blir seld under mange preparatnamn. Det eldste og mest kjende er RoundUp. Punktsprøyting med fenoksysyrer eller glyfosat er aktuelt når sivplantene står i enkelte tuer. Alle foto: Annlaug Fludal 19

20 Vanlege tistelartar Tekst: Annlaug Fludal, Haugaland landbruksrådgjeving Dei vanlegaste tistelartane hjå oss er to-årige; vegtistel og myrtistel. Første året kjem bladrosetten som lett kan hakkast bort eller drepast med å sleppa ein porsjon salt eller kunstgjødsel i midten, gjerne før ein godværsperiode. Etter kvart har mange fått inn åkertistel, som er ein fleirårig plante med stort rotsystem. Denne er vanskeleg å bekjempa mekanisk, men skal vera lett å ta med fenoksysyrer (MCPA og mekoprop) Åkertistelen dannar ikkje rosett som dei andre to, det vil koma eit felt med grønne skot som utpå sommaren vil setta blom om den får stå i fred, men mykje av frøet vil vera sterilt. Øvst til venstre: Myrtistel, høg med små blomar. Til høgre Åkertistel i blomst I midten til venstre: Åkertistel, svært taggete planter. Åkertistel har eit stort rotsystem og spreier seg i koloniar. Nedst til venstre: Hakking er ein god metode mot toårige tistlar. Åkertistel, svært taggete planter. Ledig avløserkapasitet i Rauma Vi har noe ledig kapasitet på våre faste avløsere i Rauma. Det gjelder særlig nå i sommer på grunn av at noen av bøndene har buskapen på fellesbeite. Det er viktig at vi kan sysselsette avløserne gjennom hele året. Derfor oppfordrer vi om at dere som ønsker litt fri i sommer tar kontakt. Kanskje kan det bli en lykkelig løsning? Ring May på tlf eller Turid

- 6 - Pga auka diesel-avgift er prisane med traktor, førar og reiskap auka med kr 15,- pr time i tillegg

- 6 - Pga auka diesel-avgift er prisane med traktor, førar og reiskap auka med kr 15,- pr time i tillegg PRISLISTE 2014-6 - Prisane i år er justert opp med 3-5% Pga auka diesel-avgift er prisane med traktor, førar og reiskap auka med kr 15,- pr time i tillegg Prisane er rettleiande og gjeld når ikkje anna

Detaljer

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Registrerte fôrinnhold i rundballer på flere bruk i 2009-2011 (FEm/ball) Forsøk i 2010-2011 med: Stubbehøyder Tørketider Strenglagt/breislått Slåmaskintyper

Detaljer

Utleige-prisar for Maskiner og utst 2008

Utleige-prisar for Maskiner og utst 2008 Utleige-prisar for Maskiner og utst 2008 * Prisane er rettleiande, og eksklusiv m.v.a. * Førar kr. 200,- pr time, minste leigetid er 1 time total tid. * Vegtransport: For vegtransport reknar ein halv pris

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

GrasAAT og KOFASIL. Ensileringsmidler med spesialeffekter for best mulig resultat.

GrasAAT og KOFASIL. Ensileringsmidler med spesialeffekter for best mulig resultat. GrasAAT og KOFASIL Ensileringsmidler med spesialeffekter for best mulig resultat. Ensileringsmidler er viktig i Norge Spesialeffekter Det er mange grunner til at vi bruker mye ensileringsmiddel i Norge

Detaljer

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Bærseminar 4-5 mars 2013 i Drammen Jan Netland Vanskelege ugras i fleirårige kulturar Fleirårige ugras: Kvitkløver Kveke Løvetann Åkerdylle Åkertistel Åkersvinerot

Detaljer

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Tema Tidlig slått som gir bra grovfôr og mindre kraftfôr? eller

Detaljer

Rundballer plansilo? Bakgrunn:

Rundballer plansilo? Bakgrunn: Rundballer plansilo? Bakgrunn: Normalsituasjonen for de fleste: => «overskuddsfôr» lagres som rundballer 2014-sesongen: => avlingsmessig bra, for mange til dels svært bra => behovet for ekstra lagerplass

Detaljer

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Samandrag og oppsummering av heile prosjektet Målet med prosjektet var å få meir kunnskap om beitepussing på setervollar. Kunne pussing av vollane hjelpe

Detaljer

Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring

Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring Forfatter: Sverre Heggset Elnesvågen 6. februar 2004 Rapport fra ensileringsforsøk 1.slått 2003. Ensilering av rundballer med 5 ulike middel og Ingen tilsetting på

Detaljer

Grashøsting - rundballemetoden. Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA

Grashøsting - rundballemetoden. Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA Grashøsting - rundballemetoden Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra sitt opptakspotensiale

Detaljer

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder «Maskinkostnader er en STOR utfordring i landbruket» Mange arbeidsoperasjoner +

Detaljer

Høstelinjer Gras. Sverre Heggset. Landbruk Nordvest. Hva betyr grovfôrhøstinga for det økonomiske resultatet? Landbruk Nordvest

Høstelinjer Gras. Sverre Heggset. Landbruk Nordvest. Hva betyr grovfôrhøstinga for det økonomiske resultatet? Landbruk Nordvest Høstelinjer Gras Hva betyr grovfôrhøstinga for det økonomiske resultatet? Sverre Heggset Landbruk Nordvest Landbruk Nordvest Kostnad eller inntjening? Utstyret koster peng. Stor kapasitet= mye peng Tid

Detaljer

mekaniseringsøkonomi Fast årlig kostnad; Nypris innbytte brukstid Nypris + innbytte x rente 2

mekaniseringsøkonomi Fast årlig kostnad; Nypris innbytte brukstid Nypris + innbytte x rente 2 mekaniseringsøkonomi Fast årlig kostnad; Nypris innbytte brukstid Nypris + innbytte x rente 2 Vurderingsfaktorer Brukskostnad: vedlikehold, drivstoff, slitasje, tilbehør Effektivitet: (mann + maskin) *

Detaljer

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor Kraftfôr til storfe Fornyet sortiment tilpasset NorFor Mer effektiv produksjon med FASEFÔRING Kjære mjølkeprodusent Den 1. november tas det nye fôrmiddelvurderingssystemet NorFor Plan i bruk i Norge. Men

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Innhold Grasprognose for 2. slått Sauer på beite Gjødsling til 3. slått Gjenlegg ettersommer og høst Ugrassprøyting

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar 1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart

Detaljer

Alternativ bekjemping av Siv.

Alternativ bekjemping av Siv. I forsøka har vi sprøyta med Ecoval (6,5 % edikksyre) på spruteflaske og Maursyre med ugress-kanne. Alternativ bekjemping av Siv. Rapport for forsøk med bekjemping av siv i 006 og 007. Forsøka er utført

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai.

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai. Fagdag slangesprederutstyr 29.mai. Program 11 00 Velkommen Best mulig gjødseleffekt = miljøvennlig Erfaringer med prøvefelt biogjødsel i korn og eng Tilskudd og krav 11 40 12 00 13 30 14 15 Praktisk erfaring

Detaljer

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

Detaljer

Grovfôrmøter Helgeland. Mars 2014. Olav Aspli. Fagsjef FKA

Grovfôrmøter Helgeland. Mars 2014. Olav Aspli. Fagsjef FKA Grovfôrmøter Helgeland Mars 2014 Olav Aspli Fagsjef FKA Disposisjon: Årets såvaresituasjon Høsting av gras: Fortørking metoder og mekanikk Ensilering prosess og midler Arter - sorter Timotei: Noreng,

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert

Detaljer

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Rapport 2015 Sluttrapport Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Torbjørn Ruud Håkon Pedersen Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom Aksjon Vatsvassdrag og Haugaland

Detaljer

RINGBLAD nr 2 24.april 2009. Våronn-skriv 2009

RINGBLAD nr 2 24.april 2009. Våronn-skriv 2009 RINGBLAD nr 2 24.april 2009 Våronn-skriv 2009 Ta vare på dette skrivet. Her finn du ein del stoff som er nyttig å ha for hånd i vekstsesongen: Innhald: Sprøytemiddel-oversikt, grovfôr s 5 Prisliste ved

Detaljer

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og

Detaljer

Vi startar denne veka ein miniserie der vi vil presentera dei viktigaste grasartane våre. Først ute er raigras. PLANTEVERNKURS

Vi startar denne veka ein miniserie der vi vil presentera dei viktigaste grasartane våre. Først ute er raigras. PLANTEVERNKURS Boks 38. 5588 Ølen Tlf: 948 51 010 Bankgiro: 3330-20-32438 Org.nr.: 988 094 781 MVA Internett: http://haugaland.lr.no E-post: haugaland@lr.no Fagmelding 2014 Nummer 3. 20. januar 2014 Vi startar denne

Detaljer

Taubruer. Leik med tau Utvikla av Friluftsrådet for Ålesund og omland ved Christer Lundberg Nes, fagleiar aktivitet. - 1 -

Taubruer. Leik med tau Utvikla av Friluftsrådet for Ålesund og omland ved Christer Lundberg Nes, fagleiar aktivitet. - 1 - Taubruer Leik med tau Utvikla av Friluftsrådet for Ålesund og omland ved Christer Lundberg Nes, fagleiar aktivitet. - 1 - Forord Dette kompendiet vart skrive då Friluftsrådet for Ålesund og omland vart

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

PRISLISTA 2008 rettleiande prisliste for maskintenester

PRISLISTA 2008 rettleiande prisliste for maskintenester RINGBLAD nr 2 30.april 2008 PRISLISTA 2008 rettleiande prisliste for maskintenester MASKINOVERSIKTA 2008 side 11 Ulik fortørking før balling side 19 Oversikt over kalk-forhandlarar side 22 Utstyr for spreiing

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Innhold: Test av sentrifugalspredere Funksjonstest av åkersprøyte Pløying og jordarbeiding GFR og miljøplan Tjenester Kontakt oss Møtekalender

Innhold: Test av sentrifugalspredere Funksjonstest av åkersprøyte Pløying og jordarbeiding GFR og miljøplan Tjenester Kontakt oss Møtekalender Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 4/2010 21.april 2010 Ny forsøksassistent Ingvild Hajum Roland startet som forsøksassistent hos oss 8. april. Hun er ansatt i ca 50% midlertidig

Detaljer

Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015. Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri

Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015. Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015 Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Bredesen og Tore Felin. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er i rask spredning og representerer et miljøproblem fordi den kan danne tette

Detaljer

Fagmelding nr 16-2013 mandag 15.april opplag: 700

Fagmelding nr 16-2013 mandag 15.april opplag: 700 Fagmelding nr 16-2013 mandag 15.april opplag: 700 «FASTFROSSEN» RUNBALLEBLAST ER KLAR FOR INNSAMLING. Det har vært mye fastfrossen runballeplast i vinter. Nå tiner det opp og plasten bør samles sammen.

Detaljer

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr:

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: Foredrag om fullfôr til sau Steingrim Viken 11. mars 2015 Fullfôr til sau Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: - Strategi på grovfôrproduksjon tilpasset fullfôr - Fôring

Detaljer

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving HAGEBLÅBÆR Haugaland landbruksrådgjeving Kva er hageblåbær Ulike kryssingar av artane Vaccinium corymbosum og Vaccinium angsutifolium. Viltveksane på austkysten av USA. Buskform om lag som solbær (1-2

Detaljer

Usikker avlings-auke ved svovelgjødsel i år.

Usikker avlings-auke ved svovelgjødsel i år. Fagmelding måndag 15.juni 2009 Gode innhaustingsforhold Det blei hausta mykje gras sist veke. Tørre, gode forhold. Mange er godt nøgde med avlingane. Godværet varer til og med tysdag. Onsdag-fredag er

Detaljer

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Foto: Anders Bergum Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,

Detaljer

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim Slik går du frem: 1. Velg deg en ramme. 2. Du skal nå lage et vakkert bilde

Detaljer

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte 362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh

Detaljer

Bevaring i magasin - ideelt eller akseptabelt?

Bevaring i magasin - ideelt eller akseptabelt? Bevaring i magasin - ideelt eller akseptabelt? «Det relevante museum» kompetansekurs, Trondheim 22. oktober 2014 Anne Bjørke samlingsleiar, Bymuseet i Bergen Kva er eit museumsmagasin? Alle lokalar som

Detaljer

VOLLASETRA I SUNNDAL

VOLLASETRA I SUNNDAL VOLLASETRA I SUNNDAL Side 1 Skjøtsel 2012 Denne rapporten er ein oppfølgjer av ein liknande rapport frå 2011 og bygger direkte på denne. Rapporten er skriven av Øystein Folden. Side 2 Slått blei i 2012

Detaljer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Hvilke erfaringer har vi i TINE med økonomiske problemer hos melkeprodusenter Hva kan grunnen være for at en del sliter økonomisk Resultatforskjeller i TINE

Detaljer

Medlemsskriv nr 3-2006 17.oktober 2006

Medlemsskriv nr 3-2006 17.oktober 2006 Medlemsskriv nr 3-2006 17.oktober 2006 Ein god vekstsesong nærmar seg slutten. Ennå midt i oktober er det frodig gras og nyslåtte bakkar gras å sjå. Det har vore tørre, gode forhold for innhausting og

Detaljer

Godt fôr gir mjølk, - og pengar

Godt fôr gir mjølk, - og pengar Godt fôr gir mjølk, - og pengar Det er artig å driva gard, men det krev pengar. Pengar til fjøs og til maskiner og litt til oss sjølve. Pengar får me i hovudsak frå å selga mjølk. Kua kan gje oss mykje

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Fagtur til Smøla 24. og 25. juni referat fra dyrkerbesøk

Fagtur til Smøla 24. og 25. juni referat fra dyrkerbesøk Fagtur til Smøla 24. og 25. juni referat fra dyrkerbesøk Årets fagtur for rådgiverne i grønnsaker i Norsk Landbruksrådgiving gikk til Smøla. Rådgiver i Landbruk NordVest, Olav Inge Edvardsen, la opp et

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Ugras når agronomien svikter

Ugras når agronomien svikter Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Innhald. Arme riddarar AV grovt brød Sandwich

Innhald. Arme riddarar AV grovt brød Sandwich oppskrifter frå jord til bord Innhald baketips Ostesmørbrød Arme riddarar AV grovt brød Sandwich grove horn Baketips Forkortingar dl = desiliter 1 dl = 100 ml g = gram ts = teskei ms = matskei pk = pakke

Detaljer

Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR

Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013 Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Hva er det? Spydspiss og pådriver Formidling av kunnskap og erfaringer En av satsingene i regjeringas

Detaljer

Ugras kan inneholde verdifull næring, men avlingspotensialet er for lavt. Vi kan tåle noe krydder i enga?

Ugras kan inneholde verdifull næring, men avlingspotensialet er for lavt. Vi kan tåle noe krydder i enga? Mineraler g prtein energi i gras / ugras Tall fra vestlandet ca 1960 (sein slått) Ugras kan innehlde verdifull næring, men avlingsptensialet er fr lavt. Vi kan tåle ne krydder i enga? Kartlegg behva fr

Detaljer

Lærarrettleiing 1. Kornartane

Lærarrettleiing 1. Kornartane Lærarrettleiing 1. Kornartane Om modulen Modulen skal gje elevane oversikt over kva slags kornartar vi dyrkar i Noreg, kva dei blir brukt til, og kva rolle korn har i kosthaldet vårt. Kornartane ris og

Detaljer

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde. Her beiter kyr Ei ku som melker 25 liter melk hver dag spiser 50 kg fôr og drikker 50-60 liter vann. De fleste kyr får en kalv i året og er melkekyr i fire år. En kalv av hunnkjønn kalles kvige. Kviga

Detaljer

POLITISKE SAKSDOKUMENT:

POLITISKE SAKSDOKUMENT: POLITISKE SAKSDOKUMENT: FRÅ PAPIR TIL PC Installasjons- og brukarrettleiing Politikar-PC Surnadal kommune 1 2 Innhald 1 Last ned PDF-XChange Viewer... 4 2 Installere PDF-XChange Viewer... 5 3 Anbefalt

Detaljer

D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I

D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Statens vegvesen Region midt 1604 Kantslått nord D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon Filnavn:

Detaljer

Presentasjon av feltstadene i prosjektet

Presentasjon av feltstadene i prosjektet Presentasjon av feltstadene i prosjektet Bevaring ved bruk - nye lokalsortar i engvekstene timotei, engsvingel og raudkløver Bioforsk Øst Løken Adminstrasjonsbygget på Løken Løken er landet sin eldste

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er

Detaljer

Haugaland landbruksnytt, 2014

Haugaland landbruksnytt, 2014 Haugaland landbruksnytt, 2014 Boks 38. 5588 Ølen Tlf: 948 51 010 Bankgiro: 3330-20-32438 Org.nr.: 988 094 781 MVA Internett: http://haugaland.nlr.no Nummer 37 29. september 2014 Grovfor-formidling Meld

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

DowAgroSciences ARIANE * S

DowAgroSciences ARIANE * S FORSIKTIGHETSREGLER Bruk vernehansker av nitril, øyevern, og heldekkende arbeidstøy ved håndtering og bruk av preparatet. Ved langvarig sprøyting og når det er fare for innånding av sprytetåke, skal halvmaske

Detaljer

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan

Detaljer

Konsekvenser ved langvarig straumutfall

Konsekvenser ved langvarig straumutfall VA-dagane på Vestlandet 2015 Konsekvenser ved langvarig straumutfall Konsekvenser ved strømutfall for pumpestasjoner, vannbehandlingsanlegg og avløpsrenseanlegg. Sett i sammenheng med orkanen Nina Lindås

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker

Detaljer

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg

Detaljer

Fakta Framtidas skulebrød. 5. Framtidas skulebrød

Fakta Framtidas skulebrød. 5. Framtidas skulebrød Fakta Framtidas skulebrød 5. Framtidas skulebrød Fakta/oppgåve/oppskrift Framtidas skulebrød Innhald produktutvikling Framtidas skulebrød grove rundstykke Fakta Framtidas skulebrød Produktutvikling Å lage

Detaljer

Av Jan Karstein Henriksen jan.karstein.henriksen@nlr.no og Josefa Andreassen Torp josefa.andreassen@nlr.no i Norsk Landbruksrådgiving Agder

Av Jan Karstein Henriksen jan.karstein.henriksen@nlr.no og Josefa Andreassen Torp josefa.andreassen@nlr.no i Norsk Landbruksrådgiving Agder NR 02-2015 Innhold: Slåttetidspunkt og teknikktips til slått av hestefôr Slåttetidspunkt og teknikktips til slått av hestefôr Av Jan Karstein Henriksen jan.karstein.henriksen@nlr.no og Josefa Andreassen

Detaljer

---- For bondens beste ---

---- For bondens beste --- ---- For bondens beste --- Fra 1. januar 2009 fusjon mellom - LR Fosen Forsøksring - Ytre Sør-Trøndelag forsøksring - Orklaringen - Trøndelag landbruksrådgivning 15 ansatte på 11 forskjellige kontorsteder

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Spre møkka. Til rett tid God gjødseleffekt Liten miljøkonsekvens Hygienisk trygt Unngå kjøreskader. I rett mengde 1-6 tonn/daa.

Spre møkka. Til rett tid God gjødseleffekt Liten miljøkonsekvens Hygienisk trygt Unngå kjøreskader. I rett mengde 1-6 tonn/daa. Spre møkka I rett mengde 1-6 tonn/daa Avhengig av vassinnhold Jordstatus Vekstkrav Avstand Tilgang Vær Til rett tid God gjødseleffekt Liten miljøkonsekvens Hygienisk trygt Unngå kjøreskader I åker Etter

Detaljer

ISS Landscaping. Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie

ISS Landscaping. Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie ISS Landscaping Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie 1 Noen plantearter Kanada gullris (Solidago canadensis) Kjempespringfrø (Impatiens

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus?

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Synnøve Valle 27.01.2014 Ja? Vanskeleg å svare bastant ja eller bastant nei Honnør til Bondelaget og Landbrukets HMS-teneste som tek tak i denne problemstillinga

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer