1 Lønnsnivå blant Lederne Lønn etter bransje Lønn etter stilling... 5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Lønnsnivå blant Lederne... 4. 1.1 Lønn etter bransje... 4. 1.2 Lønn etter stilling... 5"

Transkript

1

2 Om undersøkelsen 2013 er sjette året Lederne gjennomfører Norsk Ledelsesbarometer som bl.a. inneholder spørsmål om lønnsnivået blant medlemmene. I år, som i fjor, har vi valgt å samle alle spørsmål til medlemmene i en undersøkelse. Antall svar på lønnsdelen i Norsk Ledelsesbarometer var i år 3 026, omtrent 300 flere enn i fjorårets undersøkelse. På enkeltspørsmål kan antall svar variere, da vi i undersøkelsen har åpnet for at en kan gå videre uten å svare på alt. Norsk Ledelsesbarometer er en surveyundersøkelse basert på e- post til Ledernes medlemmer. Del 1 om lønn publiseres om våren slik at den skal kunne brukes som underlag for både informasjon og lønnsforhandlinger så tidlig som mulig. I tillegg til dette notatet foreligger det også tabelloversikter som er tilgjengelig for medlemmer på Ledernes hjemmeside. Vi håper Ledernes medlemmer kan finne informasjon i Norsk Ledelsesbarometer som kan være et nyttig verktøy i arbeidet i organisasjon og bedrift. Del 2 er hovedrapporten fra Norsk Ledelsesbarometer, og går inn på vesentlig flere spørsmål knyttet til arbeidsliv. Dette krever noe mer bearbeiding. Hovedrapporten vil trolig publiseres i september 2013 Undersøkelsen er sendt til ca medlemmer av Lederne Dette gir en svarprosent på litt over 30 prosent. Tallgrunnlaget i denne undersøkelsen er fullt på høyde med det som er vanlig svarprosent i denne type elektroniske undersøkelser, som ofte ligger mellom 20 og 30 prosent. Svarprosenten gir et godt bilde av tendenser både hva gjelder lønn og vurdering av arbeidslivsforhold blant Ledernes medlemmer. Men det er ikke tilstrekkelig til at det er mulig å legge stor vekt på små endringer fra et år til et annet. Grunnlaget er ikke godt nok til en detaljert analyse av lønnsutviklingen blant medlemmene hvis vi skal analysere tallene ned på promillenivå. Dette skyldes at antall svar innenfor enkelte kategorier er lavt (ofte fordi kategorien er liten). I tillegg er det endringer både blant de som har besvart undersøkelsen, endringer fordi Ledernes medlemmer skifter jobb, noen kommer til fordi Lederne rekrutterer nye medlemmer og andre slutter. I Norsk Ledelsesbarometer har vi rundet av alle lønninger til nærmeste 100 kroner. I tabeller der vi har tatt med tall for utvikling fra tidligere år har vi ikke behandlet grupper med under 100 svar fordi det for dårlig datagrunnlag til å gjøre en detaljert vurdering av lønnsspørsmål. Oslo 30/ Bitten Nordrik Stein Stugu

3 Innhold 1 Lønnsnivå blant Lederne Lønn etter bransje Lønn etter stilling Lønnsnivå Lederne sammenliknet med lønnsnivået i Norge Lønnsutvikling fra 2011 til Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn Regionale lønnsforskjeller Bakgrunn for lønnsforskjeller Lønn etter utdanningsnivå Lønnsforskjeller mellom ansatte i bedrifter basert på størrelse Lønn og ansiennitet Lønn, ledelses- og personalansvar Hva kan forklare lønnsforskjeller? Hvor fornøyd er Lederne med lønna? Omfang og betaling for overtid Avspasering som kompensasjon Omfang av overtidsarbeid

4 1 Lønnsnivå blant Lederne Norsk Ledelsesbarometer er et godt redskap for å si noe om lønnsnivået blant Ledernes medlemmer. Vi vil likevel påpeke at noen bransjer og stillingskategorier er så små at tallene må tolkes med stor varsomhet, i hovedsak som et utrykk for en tendens. Norsk Ledelsesbarometer er likevel et godt virkemiddel som kan brukes når egen lønn eller lønn for egen gruppe skal sammenliknes med andre lønninger, både innenfor og utenfor Ledernes medlemsrekker. 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2012 etter bransje (n=3 028) Bransje Lønn 2012 (n) Barnehage (177) Bergverk (18) Bil (29) Bygg og anlegg (96) Handel (268) Hotell og restaurant (18) IKT (14) Industri (628) Landbruk (20) Luftfart (63) Offentlig virksomhet (122) Olje og gass (850) Rederi (16) Reiseliv (15) Servicebedrifter (93) Transport (47) Vekst- og (349) attføringsbedrifter Annet (205) Lederne i alt (3 028) Ser vi på lønnsnivået blant Lederne vil vi se at det er betydelige forskjeller etter bransje. Blant de store områdene er det spesielt olje og gass som skiller seg ut, men et lønnsnivå ca. 30 % høyere enn snittet blant Lederne. I den andre enden finner vi vekst og attføringsbedrifter samt hotell og restaurant, med et lønnsnivå på ca. 70 % av snitt blant Lederne. 4

5 Figur 1.1: Årslønn Lederne rangert etter bransje (n=3 028) Årslønn 2012 Olje og gass Rederi Bergverk Lu?fart Lederne i alt Offentlig virksomhet IKT Annet Industri Bygg og anlegg Transport Servicebedri?er Barnehage Handel Reiseliv Landbruk Bil Vekst- og a:øringsbedri?er Hotell og restaurant Lønn etter stilling Når det gjelder lønn etter stillingskategori vil en slik oversikt kun gi et overordnet bilde av hvordan lønnsforholdene er. Nesten uansett hvor mange kategorier vi anvender finnes det et betydelig antall stillinger det er vanskelig å definere inn i den ene eller andre kategorien. Mange stillinger kan også plasseres inn i flere kategorier. På grunn av mange usikre faktorer må tallene håndteres med en viss forsiktighet. 5

6 Tabell 1.2: Årslønn Lederne 2012 etter stilling (n=2 989) Stilling Lønn 2012 (n) Annen administrativ leder (202) Arbeidsleder (394) Attføringskonsulent (50) Attføringsleder (15) Butikksjef (162) Daglig leder/adm dir (124) Driftssjef (110) Driftskoordinator (53) HR-leder/rådgiver (20) Jobbkonsulent (38) Koordinator (149) Operativ leder (175) Personalsjef (24) Prosjektleder/ansvarlig (137) Rådgiver/konsulent (90) Salgssjef (45) Styrer (117) Særlig betrodd stilling merkantil (31) Særlig betrodd stilling teknisk (156) Teamleder (150) Tilrettelegger (78) Varehussjef (27) Veileder arbeid med bistand (50) Økonomisjef (17) Annet (575) Lederne i alt (2 989) Ser vi på forholdene mellom stillinger innbyrdes, er de høyeste lønnsnivåene dominert av stillingsbetegnelser vi finner relativt mange av innenfor olje- og gass, en bransje med relativt høye lønninger og som representerer grovt regnet en fjerdedel av svarene i Norsk Ledelsesbarometer. 6

7 Figur 1.2: Årslønn Lederne 2012 rangert etter stilling (n=2 989) Veileder arbeid med bistand A:øringskonsulent BuRkksjef Arrføringsleder TilreZelegger Styrer Koordinator Arbeidsleder Særlig betrodd srlling merkanrl Salgssjef Personalsjef Varehussjef Lederne i alt Teamleder HR- leder/rådgiver Rådgiver/konsulent Annet Daglig leder/adm dir Annen administrarv leder Dri?skoordinator Økonomisjef Dri?ssjef Særlig betrodd srlling teknisk Prosjektleder/ansvarlig OperaRv leder

8 2 Lønnsnivå Lederne sammenliknet med lønnsnivået i Norge Lederne organiserer grupper som vanligvis vil ligge over gjennomsnittlig lønnsnivå i egen bedrift. Vi tar med en sammenlikning av lønn slik vi registrerer det på grunnlag av Norsk Ledelsebarometer, sammenliknet med vanlig årslønn for et årsverk i Norge. Fordi olje og gass er en relativt stor andel av Ledernes medlemmer sammenliknet med den tilsvarende andelen blant sysselsatte i Norge, gir vi en sammenlikning både med olje og gass og korrigert ved at olje og gass er tatt ut. Vi har valgt å sammenlikne med årslønn i Norge, heltidsansatte med alle tillegg, uten overtid. Gjennomsnittlig årslønn for alle heltidsansatte i Norge var i 2012 kr Tar vi med deltidsansatte, men korrigerer slik at deltidsansatte regnes om heltidslønn, er lønnsnivået i Norge pr. årsverk kr , hvilket indikerer at deltidsandelen er størst i relativt lavt lønnede yrker. Korrigerer vi de nasjonale inntektstallene i Norge for olje- og gass medfører det vesentlig mindre endringer enn en tilsvarende korreksjon blant Ledernes medlemmer. Også nasjonalt er lønningene i olje og gass høyere enn vanlig lønnsnivå i Norge, men relativt sett er antall ansatte i olje lavere i landet som helhet enn blant Lederne. Trekker vi ut olje og gass også fra lønn i Norge som helhet er Ledernes lønnsnivå på ca. 109 % av nasjonalt lønnsnivå for heltidsansatte. 8

9 Tabell 2.1: Lønnsnivå Lederne sammenliknet med lønn i Norge, 2012, årslønn og %. Lønn Lønn i forhold til Lønn i forhold til gjennomsnitt i gjennomsnitt i Norge, Norge, alle (inkl. heltidsansatte deltidsansatte, årsverk) Norge 1, heltidsansatte Norge, inkl deltidsansatte, pr. årsverk Lederne, alle ,4 127,7 Lederne uten olje og gass ,7 112,6 Vi har sammenliknet Ledernes lønn med nasjonale tall for sammenliknbare bransjer der vi mener det finnes kategorier nasjonalt som gir et relevant underlag. Spesielt der det er få svar blant Ledernes medlemmer må disse tallene behandles med varsomhet, men de gir et bilde på hva slags lønn Lederne har sammenliknet med lønn i bransjen. Tabell 2.2: Lønnsnivå for enkelte grupper sammenliknet med lønn i sammenliknbar bransje i Norge. Årslønn Lederne 2012 sammenliknet med beregnet årslønn for heltidsansatte, Statisisk Sentralbyrå 2. Lønn Lederne Lønn, bransje nasjonalt 3 Lønn Lederne, andel av bransje nasjonalt, i % Antall svar (N) Barnehage ,8 (177) Bergverk ,8 (18) Bil ,3 (29) Bygg og anlegg ,4 (96) Handel ,7 (268) Hotell og ,5 (18) restaurant Industri ,7 (628) Olje og gass ,6 (850) Transport ,0 (47) 1 Gjennomsnittslønn Norge er årslønn for heltidsansatte hentet fra hovedrapporten fra teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjøret Årslønn uten overtid, men med andre tillegg. Årslønn inklusive deltidsansatte, men korrigert slik at det er lønn pr. årsverk var i SSB har lagt om sin lønnsstatistikk med tilpasning av næringsgrupperinger. Sammenlikning mellom Ledernes lønn og nasjonal lønn i årets Ledelsesbarometer er derfor ikke direkte sammenliknbart med tilsvarende tabeller i Norsk Ledelsesbarometer 2010 og 2009, men kan sammenliknes med tilsvarende tabeller de siste årene. 3 Lønn nasjonalt er SSBs tall for månedslønn heltidsansatte ganger 12, inklusiv bonus og uregelmessige tillegg, ikke overtid. 4 SSBs tall er for handel samlet. Det er stor forskjell på engros- og detaljhandel. Årslønn i engroshandel er , tilsvarende for detaljhandel

10 Her vil vi se at det er store forskjeller. Spesielt Ledernes medlemmer i barnehager har et relativt høy lønnsnivå sammenliknet med lønnsnivået i private barnehager generelt. I andre av de store medlemskategoriene er forskjellene vesentlig mindre mellom lønn til Ledernes medlemmer og det generelle lønnsnivået i bransjen. 10

11 3 Lønnsutvikling fra 2011 til 2012 Som bakgrunnsmateriale før vi ser på lønnsutvikling blant Lederne, gir vi en kort oversikt over hovedtallene for Norge som helhet, hentet fra Teknisk Beregningsutvalg for Inntektsoppgjørene (TBU). Ser vi på Norge som helhet var lønnsutviklingen noe svakere fra 2011 til 2012 med 4,0 % lønnstigning, enn tilsvarende lønnstigning fra 2010 til 2011 var på 4,3 %. Svakest utvikling var det innenfor varehandel og finans. Finans må imidlertid vurderes ut fra at bransjen har hatt relativt kraftig lønnsutvikling i tidligere år. Det samme er ikke tilfelle for varehandel. I tillegg kan det være verdt å merke seg at for varehandel er tallene i tabell 3.1 for heltidsansatte. Normalt vil årslønn pr. årsverk være noe lavere hvis vi også trekker inn deltidsansatte (se tabell 2.1). Tabell 3.1: Lønnsutviklingen fra 2011 til 2012 og lønn 2012 i Norge, TBU: Område Lønnsutvikling Lønn 2012, årsverk Lønn 2012, årslønn heltidsansatte Gjennomsnitt alle ansatte 4, Industriarbeidere, NHO 4, Industrifunksjonærer, 4, NHO Virke varehandel 3, Finanstjenester 3, Statsansatte 4, Kommuneansatte 4, Spekter, helseforetakene (Spekter-tall) Spekter, øvrige bedrifter 4, Blant Ledernes medlemmer er det variasjoner i den lønnsvekst vi kan observere når vi ser på resultatet av Norsk Ledelsesbarometer. Vi velger her å presentere resultatene kun for grupper der det er registrert over 100 svar. Med færre svar er datagrunnlaget så lite at tilfeldige utslag vil få for stor betydning. Hensikten er å gi et overordnet bilde av lønnsutviklingen blant Ledernes medlemmer. Vi tar også med lønnsutviklingen for Lederne fra 2010 til Som en ser av tabell3.2 registrerte vi noe lavere lønnsutvikling for Lederne fra 2010 til 2011 enn fra 2011 til Men selv om lønnsutviklingen nå synes å være 11

12 mer på linje med landet som helhet, er den samlede utviklingen noe under nasjonale tall. Ser vi på bransjene isolert sett, kan det se ut som lønn i olje og gass har gått ned. Noe av dette skyldes endring i sammensetning av svarene. I tillegg er den medlemskategorien der vi har registrert størst økning i antall svar er olje og gass. Tabell 3.2: Lønnsutvikling for Lederne fra 2010 til 2011 for utvalgte områder (bransjer med n>100 5 ): Område , % 2011 Lønn Lønn Lønn 2012, % Lederne, alle 0,6 3, Industri 0,3 5, Vekst og 4,3 4, attføring Barnehage 4,1 3, Handel 4,6 0, Olje og gass 1,9-1, Korrigerer vi lønnsutviklingen og ser på Lederne uten olje og gass, viser det seg likevel at lønnsutviklingen for disse gruppene er ca. 3,2 % fra 2011 til Dette skyldes at i de samlede tallene er andelen fra olje og gass steget. Dette er med på å trekke lønnssnitt oppover og oppveier effekten av at lønnsutviklingen i denne gruppa kan se ut til å være negativ isolert sett. For forståelse av at resultatet synes å vise en lønnsnedgang i olje og gass er det flere ting som kan være med på å forklare den tilsynelatende dårlige lønnsutviklingen. Bransjen hadde i følge Statistisk sentralbyrå en lønnsvekst på 2,1 % fra 2011 til 2012, betydelig under snitt i Norge. Enkelte kategorier hadde en enda dårligere utvikling, f.eks. hadde håndverkere innenfor olje og gass en lønnsnedgang på 0,7 %, operatører en lønnsstigning på bare 0,2 %. I andre enden har de SSB definerer som ledere i sektoren en lønnvelst på 4, 4 % fra 2011 til 2012 slik at de i 2012 hadde en årslønn på Korrigerer vi for endringer i utvalget i årets Norsk Ledelsesbarometer i forhold til i fjor ser vi at utvalgsendringer tilsier at et riktigere bilde av 5 Vi har også svar fra over 100 i offentlig dirksomhet, men grunnlag fra tidligere år er såpass lite at usikkerheten rundt tallene vil være for stor. 6 Korrigerer vi lønnsutvikling i olje og gass for at det i år er betydelig flere svar enn i fjor og at fordelingen mellom stillingskategorier er annerledes enn i fjor, med relativt noe færre svar innenfor enkelte høytlønnsgrupper og noe flere innenfor enkelte lavtlønnsgrupper finner vi en lønnsutvikling i bransjen på ca. + 1,0 %, ikke minus 1,9 % 7 Månedslønn 2012 ganger 12 inklusive alle tillegg. 12

13 lønnsutviklingen blant Ledernes medlemmer er en lønnsstigning på ca. 1,0 %, ikke en nedgang på 1,9 %. 13

14 4 Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn Norsk Ledelsesbarometer 2012 bekrefter at det fortsatt er relativt store forskjeller på lønn mellom kvinner og menn blant Lederne. Forskjellen blir imidlertid vesentlig mindre når vi korrigerer for olje og gass, et område med høy lønn og sterkere overvekt av menn enn i Ledernes samlede medlemsmasse. Mens andel kvinner blant alle som har svart er omtrent 30 %, er den tilsvarende andelen i olje og gass noe over 11 %. Kvinners lønn målt som andel av menns lønn er stabil, og er omtrent den samme i 2012 som den var i Tabell 4.1: Kvinners lønn som andel av menns lønn, Lederne Kategori Lederne, alle Lederne, uten olje Kvinners Menns Kvinners lønn, Kvinners lønn, årslønn årslønn andel av menns andel av menns (n=898) (n=2 116) lønn 2011 lønn ,0 78, ,1 86,0 Ser vi på bransjene blant Lederne vil vi se at det er store forskjeller. I noen bransjer som barnehage og vekst- og attføringsbedrifter, der vi i fjor registrerte tilnærmet likelønn, kan det se ut som forskjellene øker. Det samme kan vi se i handel, der forskjellene er markert større enn i fjor. For å få et helhetlig bilde har vi her valgt å ta med utviklingen for de 4 siste årene. Tabell 4.2: Kvinner og menns lønn Kvinners lønn som andel av menns lønn, utvalgte grupper med mer enn 20 svar av begge kjønn, blant Lederne Kategori Kvinners årslønn Menns årslønn Kvinners lønn, andel av menns lønn 2012 Kvinners lønn, andel av menns lønn 2011 Kvinners lønn, andel av menns lønn 2010 Barnehage ,0 100,0 97,4 91,5 Handel ,9 83,0 85,8 79,5 Industri ,9 86,4 88,6 86,5 Luftfart ,3 79,7 87,6 78,7 Offentlig ,1 95,5 88,9 87,2 virksomhet Olje og gass ,3 78,3 87,2 78,9 Servicebedrifter ,9 85,8 85,4 81,5 Vekst og ,3 98,9 97,6 97,8 attføring Kvinners lønn, andel av menns lønn

15 5 Regionale lønnsforskjeller Det er til dels store regionale lønnsforskjeller i Norge. Vi har derfor sett både på lønn i Norge basert på hvilket fylke arbeidsplassen ligger i, men også sett på om det er en sammenheng mellom lønn og kommunestørrelse. I tabell 5.1 ser vi at lønn i kommune med over innbyggere er ca. 8,5 % høyere enn lønn i de minste kommunene, når offshore er skilt ut som egen kategori. Av denne oversikten ser vi også tydelige lønnsforskjeller mellom arbeid offshore og på land. Tabell 5.1: Lønn etter kommunestørrelse, samt offshore, 2012 Arbeidssted Lønn Lønn i % av små Svar (n) lokalisert i: kommuner Kommune med under (829) innbyggere Innbyggerantall mellom og ,9 (967) Kommune med over ,5 (819) innbyggere Offshore ,8 (371) Når vi har sett på lønn på fylkesnivå (tabell 5.2)har vi valgt å legge hovedvekt på lønnsforskjellene når vi holder olje- og gass utenfor. De regionale forskjellene er betydelige, og lavest ligger Hedmark og Oppland. Ser vi på de lønningene vi har registrert gjennom Norsk Ledelsesbarometer i mange år, er det mest stabile regionale utslaget at innlandfylkene Hedmark og Oppland ligger lavt sammenliknet med nasjonalt snitt. Nå er lønn i de to fylkene på % av nasjonalt snitt når ansatte i olje og gass holdes utenfor. 15

16 Tabell 5.2: Lønn 2012 etter fylke, alle, med og uten olje og gass Fylke Lønn inklusiv olje Svar (n) Lønn, uten olje og gass Svar (n) Lønn i andel av snitt, uten olje Finnmark (50) (42) 99,2 Troms (92) (88) 95,7 Nordland (144) (138) 98,0 Nord- Trøndelag (92) (76) 92,8 Sør-Trøndelag (129) (102) 102,1 Møre og (239) (144) Romsdal 97,4 Sogn og (55) (36) Fjordane 98,4 Hordaland (466) (261) 101,4 Rogaland (442) (201) 107,8 Vest-Agder (62) (57) 95,5 Aust-Agder (53) (45) 90,9 Vestfold (39) (35) 98,5 Buskerud (91) (85) 105,2 Telemark (52) (39) 94,9 Akershus (155) (152) 98,1 Oslo (120) (112) 116,7 Østfold (65) (62) 91,2 Hedmark (66) (66) 87,6 Oppland (70) (70) 86,1 Totalt (2482) (2178) 100,0 16

17 Figur 5,1: Lønn 2012 etter fylke, alle, uten olje og gass Oslo Rogaland Buskerud Sør- Trøndelag Hordaland Totalt Finnmark Ves[old Sogn og Fjordane Akershus Nordland Møre og Romsdal Troms Vest- Agder Telemark Nord- Trøndelag Øs[old Aust- Agder Hedmark Oppland

18 6 Bakgrunn for lønnsforskjeller Underlagsmaterialet i Norsk Ledelsesbarometer gir mulighet for å vurdere hvilke faktorer som påvirker lønn. I dette kapitlet ser vi på noen elementer som tradisjonelt har effekt på lønnsnivå. 6.1 Lønn etter utdanningsnivå En vanlig forklaring på lønnsforskjeller er at lønn stiger med høyere utdanning. Utdanning betyr ofte kompetanse som er bedre betalt. I den sammenheng har det vært vanlig å tenke at de med lang utdannelse ofte kommer senere ut i arbeidslivet enn de som har kort utdannelse, og at høyere lønn skal kompensere for årene uten inntekt. Forskjellene er mindre i Norge enn i mange andre land, men også lønnsforskjellene i Norge, avhengig av utdanning er betydelige. I nasjonal sammenheng er det liten tvil om at utdannelse lønner seg. Som vi vil se av tabell 6.1 har universitetsutdannede 78 % høyere lønn enn de som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Forskjellen ser også ut til å være stigende, tilsvarende tell i fjor var 75 %. Ser vi bare på lønn for Lederne er forskjellene ut fra utdanningsnivå oppsiktsvekkende små. Forskjellene er så små at det kan se ut som om utdanningsnivå ikke er en viktig forklaring på lønnsforskjell mellom Lederne. Ut i fra dette materialet kan det se ut som det i stor grad er realkompetanse og ikke formell kompetanse som er avgjørende for hvilken lønn Lederne får. Tabell 6.1: Lønn 2012 etter utdanning. Ledernes lønn sammenliknet med lønn i Norge (SSB). Utdanning Lønn Lederne (n) Lønn Lederne som andel av lønn grunnskole Lønn Norge, SSB 8 (2012) Lønn Norge, andel av lønn grunnskole Grunnskole (164) 100, ,0 Videregående (1391) 107, ,0 Høyskole opp (1137) 111, ,7 til 4 år Universitet >4 år (328) 109, ,0 8SSBs tall er månedslønn inklusive bonus og uregelmessige tillegg uten overtid. 18

19 6.2 Lønnsforskjeller mellom ansatte i bedrifter basert på størrelse Når vi ser på hvordan lønn varierer avhengig av bedriftens størrelse ser vi tydelige variasjoner. Lønningene i store bedrifter er høyere enn i små. Dette kan skyldes at store bedrifter ofte har relativt god økonomi. Det er også sannsynlig at de ansatte i en stor bedrift har større forhandlingsstyrke i lønnsforhandlinger, enn det man vil ha i mindre bedrifter. Lønn i bedrifter med over ansatte ligger rundt 30 % høyere enn lønn for de som er ansatt i de minste bedriftene. Tilsvarende forskjell for de som er ansatt i bedrifter med mer enn 1000 ansatte er ca. 40 % mer enn i de minste bedriftene. Tabell 6.2: Lønn 2012 fordelt etter antall ansatte i egen bedrift. Antall ansatte i bedriften Lønn Lønn målt som andel av lønn i bedrift med 1-10 ansatte (%) Antall (n) (188) ,1 (335) ,9 (171) ,6 (291) ,4 (386) ,7 (265) ,0 (241) ,8 (231) Over ,2 (896) Total ,8 (3028) 6.3 Lønn og ansiennitet I fjor registrerte vi forbausende høy lønn blant nyansatte. Dette gjaldt i alle bransjer med unntak av Hotel & Restaurant. Ser vi på årets tall ser vi ikke samme trenden. Det ser ut som de som ble ansatt i fjor representerer en bølge med noe lavere lønn både for de som ble ansatt året før og året etter. 19

20 Tabell 6.3: Lønn 2012 etter ansettelsestid (ansiennitet) Ansettelsestid Lønn Lønn i forhold til Antall (n) lønn med 1-2 år (%) < ,0 (192) ,2 (228) ,7 (368) ,4 (619) ,5 (329) ,7 (311) ,7 (204) ,9 (214) > ,7 (544) Total ,7 (3028) Unntar vi gruppen av nyansatte er sammenhengen mellom ansiennitet og lønn mer som en tradisjonelt kan vente. Det var relativt jevnt stigende lønn med erfaring, bortsett fra en liten dipp for gruppen med mellom 17 og 20 års ansiennitet og de med over 25 års fartstid. For den siste gruppen er ikke det veldig overraskende. Også i oversikter over lønn på nasjonalt nivå er det en tendens til at en når lønnstoppen i alderen år. Så går en noe ned. Vanlig forklaring på det er både mindre vilje til å jobbe overtid, mindre vilje til skift og personlige ønsker om å trappe noe ned på hvilke nye arbeidsbelastende utfordringer en ønsker å påta seg. 6.4 Lønn, ledelses- og personalansvar Et viktig element i lønnsdannelsen er hvordan en er betalt i forhold til ledelsesansvar og budsjettansvar. Ser vi på ledelsesansvar (tabell 6.4)vil vi se at lønn for de som har slik ansvar ligger ca. 1 % under de som ikke har ledelsesansvar. Tabell 6.4: Årslønn 2012 med (ja) og uten (nei) ledelse/personalansvar Lønn (n) Ja (1629) Nei (1392) Lønn varierer også med hvor mange år en har hatt ledelsesansvar (tabell 6.5). 20

21 Tabell 6.5: Årslønn med og uten personalansvar, noen utvalgte grupper. Bransje Lønn med personalansvar Lønn uten personalansvar Barnehage Handel Industri Olje og gass Vekst- og attføring Når vi ser på personalansvar viser det seg, noe overraskende, at lønn for de uten personalansvar er høyere enn for de som har personalansvar når vi ser Lederne under ett. Dette skyldes at en betydelig andel av medlemmene i olje og gass ikke har personalansvar, relativt sett flere enn i Lederne som helhet. Her presenterer vi derfor tall basert på de største medlemsgruppene. Disse viser at innenfor de fleste kategorier har ledere med personalansvar høyere lønn enn de som ikke har personalansvar. Unntaket er handel, som har lavere lønn for de som har personalansvar enn for de som ikke har det. Dette kan skyldes lavere lønn for grupper som butikksjef, som ofte har personalansvar. Butikksjef har en snittlønn på litt over (se tabell 2.2), betydelig under gjennomsnitt i gruppen handel som helhet, som er Mer som en kan forvente ser det ut til at lønn stiger i takt med antall en har personalansvar for (tabell 6.6) Tabell 6.7: Årslønn med og uten personalansvar, ut fra hvor mange en har ansvar for. Antall en har ansvar for Lønn (n) (682) (545) (273) (63) > (67) 6.5 Hva kan forklare lønnsforskjeller? I Norsk Ledelsesbarometer 2011 har vi sett på lønn etter mange variabler. Ser vi på helheten kan vi oppsummere noen hovedfunn: Viktigste forklaring er bransjevise forskjeller. Det er store lønnsforskjeller mellom bransjer også når vi holder olje- og gass utenfor. Men samtidig er det trolig slik at stor aktivitet innenfor olje og gass er med på å presse opp lønningene i de regionene oljevirksomheten er stor. Lønnsnivået ser ut til å variere sterkt avhengig av hvor i landet arbeidsplassen er. Spesielt innlandsfylkene Hedmark og Oppland ligger stabilt lavt sammenliknet med nasjonalt snitt. 21

22 Kjønn har betydning for lønn. Også for Lederne kan det se ut som om den viktigste kjønnsforskjellen går på verdsetting av arbeidet, dvs. at forskjellene er vesentlig større mellom forskjellige yrkesgrupper enn det er innenfor hver enkelt bransje. Utdanning har vesentlig mindre betydning for Lederne enn for alle arbeidstakere i Norge sett under ett. Dette er ikke overraskende ut fra hvilke stillingsgrupper Lederne har som medlemmer. Forskjellene er likevel overraskende små og betydelig mindre enn de er mellom utdanningsnivåene vanligvis i det norske arbeidsmarkedet. Økt personalansvar gir høyere lønn. Spesielt markert er det hvis en har personalansvar av et relativt stort omfang. Bedriftsansiennitet har betydning for lønnsnivået, men ser ut til å stanse opp ved ansiennitet på år. Bedriftens størrelse har betydning for lønnsnivået, og lønnsnivået er høyere i store bedrifter enn i små. 7 Hvor fornøyd er Lederne med lønna? Av svarene i Ledelsesbarometeret ser vi at det er store lønnsforskjeller blant Lederne, både mellom kjønn, regionalt og mellom de forskjellige yrkesgruppene. En viktig drivkraft i arbeidet med lønnsforhandlinger kan være misnøye med egen lønn. Vi har derfor sett på i hvilken grad medlemmer av Lederne er tilfreds med den lønna de har. Som vi har sett er det betydelige forskjeller i lønn mellom kvinner og menn, også blant Lederne. Det er derfor interessant å se om disse forskjellene utløser store forskjeller i holdningen til egen lønn avhengig av kjønn. Tabell 7.1: Hvor fornøyd er du med lønnen din? (n=3 086) Svært fornøyd Ganske fornøyd Verken/eller Ganske misfornøyd Svært misfornøyd Mann 7,0 33,6 40,3 15,6 3,6 Kvinne 6,8 33,4 33,8 20,1 6,0 Alle 6,9 33,6 38,3 16,9 4,3 Svarene i årets undersøkelse samsvarer godt med det vi har registrert tidligere. Interessant er det at det ikke er veldig mye større misnøye med lønn blant kvinner enn blant menn. Det indikerer at hvordan en ser på egen lønn har sammenheng med hvilke forventninger en har, og at lønnsforskjeller mellom kvinner og menn til en viss grad synes å være akseptert, i alle fall når det også kan forklares ut fra bransjeforskjeller. Ser vi på tabell 7.2 ser vi at olje og gass samt barnehage er de store gruppene hvor medlemmene synes 22

23 mest fornøyd med lønn. For olje og gass kan dette skyldes et relativt høyt generelt lønnsnivå. I barnehage kan det synes som om en får relativt god uttelling for lederstillinger sammenliknet med lønnsnivået i bransjen. I tillegg har barnehagestyrerne relativt god lønn sammenliknet med førskolelærere i offentlig sektor, som i 2012 hadde en årslønn på De bransjene der en er minst fornøyd er vekst og attføring samt handel. Vekst og attføring er den av Ledernes store bransjer som har lavest lønnsnivå. Forskjellen er ikke så stor når vi ser på handel. Av underlagsmaterialet kan vi se at det er den store gruppen av butikksjefer som er mest misfornøyd i handel. Tabell 7.2: Vurdering av egen lønn, delt inn i fornøyd, verken eller og misfornøyd, bransjer med mer enn 100 svar. Bransje Andel som fornøyd med lønn Verken eller Andel som misfornøyd med lønn Lønn i bransjen Barnehage 44,9 39,2 15, Handel 31,1 38,6 30, Industri 38,8 43,9 17, Olje og gass 50,1 34,7 15, Offentlig 42,6 36,9 20, virksomhet Vekst og attføring 27,9 37,6 34, Alle 40,6 38,2 21, SSB. Månedslønn 2012*12 23

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Norsk Ledelsesbarometer 2012. Del 1 - Noen vurderinger av lønn. Bitten Nordrik og Stein Stugu

Norsk Ledelsesbarometer 2012. Del 1 - Noen vurderinger av lønn. Bitten Nordrik og Stein Stugu Norsk Ledelsesbarometer 2012 Del 1 - Noen vurderinger av lønn Bitten Nordrik og Stein Stugu Om undersøkelsen 2012 er femte året Lederne gjennomfører Norsk Ledelsesbarometer som bl.a. inneholder spørsmål

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

Resultater NNUQ2 2010 IMDi

Resultater NNUQ2 2010 IMDi Resultater NNUQ2 2010 IMDi Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

YNGRE ADVOKATERS OG FULLMEKTIGERS ARBEIDSFORHOLD UTVIKLING FRA 2013

YNGRE ADVOKATERS OG FULLMEKTIGERS ARBEIDSFORHOLD UTVIKLING FRA 2013 YNGRE ADVOKATERS OG FULLMEKTIGERS ARBEIDSFORHOLD UTVIKLING FRA 2013 OM UNDERSØKELSEN Utvalget for yngre advokater har kartlagt yngre advokaters og fullmektigers arbeidsforhold. Undersøkelsen er gjort i

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

OMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold

OMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold OMNIBUS UKE 9 2004 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start Avsluttet 21.feb 24.feb Antall respondenter 1292

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning,

Analyse av nasjonale prøver i regning, Analyse av nasjonale prøver i regning, 2008 2010 Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i regning for 2008 til 2010. Det presenteres også

Detaljer

Om tabellene. Januar - februar 2019

Om tabellene. Januar - februar 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2019

Om tabellene. Januar - mars 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - mars 2018 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - desember 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018 Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer

Detaljer

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv.

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv. Sykefraværsstatistikk 3. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Moderat

Detaljer

NorgesBarometeret. Undersøkelse fra. NorgesBarometeret. utført på oppdrag for. KommuneBarometeret juni 2011

NorgesBarometeret. Undersøkelse fra. NorgesBarometeret. utført på oppdrag for. KommuneBarometeret juni 2011 Undersøkelse fra utført på oppdrag for KommuneBarometeret juni 2011 Om er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. har siden 2005 gjennomført regelmessige undersøkelser blant Norges ordførere

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor 2003

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor 2003 Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor 2003 Skriftserien nr 4/2004 1. INNLEDNING For å kartlegge lønnsnivået til Forskerforbundets medlemmer i kommunal sektor blir det gjennomført en årlig spørreskjemaundersøkelse

Detaljer

LØNNSSTATISTIKK 2013 Tariffkonferansen 2014

LØNNSSTATISTIKK 2013 Tariffkonferansen 2014 LØNNSSTATISTIKK 2013 Tariffkonferansen 2014 Seniorrådgiver Hans Jørgen Sommerfelt Gjennomsnittslønn alle medlemmer Kr 534 000,- 2 Lønnsøkning alle medlemmer 2012-2013 2,3 % 3 Svarprosent 85 80 79 77 75

Detaljer

Utgangspunkt til Arendalsuka 18. august Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer

Utgangspunkt til Arendalsuka 18. august Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer Utgangspunkt til Arendalsuka 18. august 2016 Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer 1 Om YS Arbeidslivsbarometer Arbeidslivsbarometeret er et måleinstrument som måler trykket i norsk arbeidsliv.

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 STATISTIKK SIST ENDRET: 13.12.2018 Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2018 er tilgjengelige på gsi.udir.no fra og med 13. desember 2018.

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall

Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall 2017-18 To år etter fraværsgrensen ble innført viser foreløpige tall at fraværet i videregående holder seg relativt stabilt

Detaljer

Mai Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus

Mai Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus Mai 2015 Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus Bedriftsundersøkelsen 2015 Landsbasert spørreundersøkelse i regi av NAV Undersøkelse basert på telefonintervjuer Svarprosent: 71 prosent, 846 bedrifter Belyser

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer.

Næringslivets økonomibarometer. Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer. Resultater for NHO Trøndelag - 4. kvartal 2014 Næringslivets økonomibarometer Trøndelag Kort om undersøkelsen 4. kvartal 2014 Utført i tidsrommet 10 20.

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå juni 2006

Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå

Detaljer

Økende antall, avtakende vekst

Økende antall, avtakende vekst Uføreytelser pr. 3 september 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no. Økende antall, avtakende

Detaljer

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2012 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 14. desember 2012. Alle tall og beregninger

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004 Sykefraværsstatistikk 4. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Uendret

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 16.6.29. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser

Detaljer

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser, men veksten er avtakende

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser, men veksten er avtakende Statistikk over uføreytelser første kvartal 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Heidi Vannevjen, heidi.vannevjen@nav.no.

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 22.1.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Bedriftsundersøkelse

Bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Februar Læremiddelundersøkelse for KS

Februar Læremiddelundersøkelse for KS Februar 2017 Læremiddelundersøkelse for KS Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse har ofte behov for

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Fravær i videregående skole skoleåret

Fravær i videregående skole skoleåret Fravær i videregående skole skoleåret 21-19 Tre år etter fraværsgrensen ble innført ser vi at dagsfraværet i videregående holder seg stabilt med fjorårets nivå, men med en liten økning i timefraværet fra

Detaljer

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015 RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015 OM UNDERSØKELSEN Formålet med konjunkturundersøkelsen er å kartlegge markedsutsiktene for medlemsbedriftene i RIF. Undersøkelsen

Detaljer

Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst.

Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst. Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst. Hvor mange ganger i løpet av én måned jobber du vanligvis på kveldstid (minst to timer

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2011

Analyse av nasjonale prøver i regning 2011 Analyse av nasjonale prøver i regning Denne analysen omhandler nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på., 8. og 9. trinn for. Sammendrag Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Resultater NNUQ2 2012. IMDi

Resultater NNUQ2 2012. IMDi Resultater NNUQ2 2012 IMDi Innledning NNU 2012 Q2 for IMDi 25.10.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 26.8.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

NORSK LEDELSESBAROMETER 2017

NORSK LEDELSESBAROMETER 2017 NORSK LEDELSESBAROMETER 2017 I 2017 gjennomføres Norsk Ledelsesbarometer for tiende gang. I mars 2017 gikk det ut et spørreskjema til alle aktive medlemmer av Lederne, og vi fikk 2582 svar. Det innebærer

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring.

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring. Hva vet vi om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning? Statistikknotat 6/2018 I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen

Detaljer

Norsk Ledelsesbarometer 2015. Del 1 - Noen vurderinger av lønn. Bitten Nordrik og Eivind Falkum

Norsk Ledelsesbarometer 2015. Del 1 - Noen vurderinger av lønn. Bitten Nordrik og Eivind Falkum Norsk Ledelsesbarometer 2015 Del 1 - Noen vurderinger av lønn Bitten Nordrik og Eivind Falkum NORSK LEDELSESBAROMETER 2015 DEL 1 LØNN 2 NORSK LEDELSESBAROMETER 2015 I 2015 gjennomføres Norsk Ledelsesbarometer

Detaljer

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser Uføreytelser året 26 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Heidi Vannevjen, heidi.vannevjen@nav.no. Fortsatt økning i tilgangen

Detaljer

Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar. Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016

Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar. Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016 Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016 Knut Vareide 29.11.2016 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Utvikle kompetansestrategi Endret utdanningssystem De

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i

Detaljer

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 31. mars 21 Notatet er skrevet av Therese Sundell..21. // NOTAT Svak økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for kommunal sektor

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for kommunal sektor Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for kommunal sektor Tall per 31.12.14 Datagrunnlag: spørreundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer (januar 2015) Svarprosent: 58 % Tabell 1 Tabell 2 Tabell 3 Tabell

Detaljer

HR - undersøkelsen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

HR - undersøkelsen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon HR - undersøkelsen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon 1 Litt om undersøkelsen Metode: Spørreskjema sendt på e-post til EBLs HR-nettverk Gjennomført januar og februar 2009 50 bedrifter/konsern

Detaljer

Resultater NNUQ2 2009. Altinn

Resultater NNUQ2 2009. Altinn Resultater NNUQ2 2009 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 5. til 30. juni

Detaljer

Indikatorrapport Buskerud

Indikatorrapport Buskerud Indikatorrapport Buskerud Økt verdiskaping og produktivitet Delmål og delindikator Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Bostedsattraktivitet Vekst i verdiskaping Vertskapsattraktivitet Næringsattraktivitet

Detaljer

OMNIBUS UKE WWF. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman

OMNIBUS UKE WWF. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman OMNIBUS UKE 18 - WWF Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 9.. Avsluttet.. Antall respondenter 118 Utvalget er landsrepresentativt

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.6.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler

Detaljer

Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv

Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv Trude Røsdal 15-11-11 Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv Basert på materiale fra Indikatorrapporten 2011 FoU-statistikk med tall fra 2009 Indikatorrapporten 2011 Norges forskningsråd utgiver

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet juli 2007

Hovedtall om arbeidsmarkedet juli 2007 Arbeids- og velferdsdirektoratet juli 2007 Tabell 1: Helt arbeidsledige, delvis ledige, ordinære tiltaksdeltakere og yrkeshemmede registrert ved NAV fordelt på kjønn ved utgangen av juli 2007 I alt måned

Detaljer

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi. OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå desember 2006

Arbeidsmarkedet nå desember 2006 Arbeidsmarkedet nå desember 2006 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Eirik Åsland, eirik.asland@nav.no, 21. desember

Detaljer

2 Søndagsåpne butikker?

2 Søndagsåpne butikker? Dette notatet er et utdrag fra Norsk Ledelsesbarometer 13. Norsk Ledelsesbarometer publiseres normalt i to deler, en lønnsdel som ble publisert i vår, og en mer generell del som publiseres i sin helhet

Detaljer

Pengepolitikk og konjunkturer

Pengepolitikk og konjunkturer Pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo Kunnskapsparken Bodø. september Pengepolitikken Det operative målet som Regjeringen har fastlagt for pengepolitikken, er en inflasjon som over

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Skolebidragsindikatorer i videregående skole analyse

Skolebidragsindikatorer i videregående skole analyse Skolebidragsindikatorer i videregående skole 2017-18 analyse I år er første gang Utdanningsdirektoratet selv har utviklet skolebidragsindikatorer. Her kan du lese vår analyse av resultatene. STATISTIKK

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer