Årsrapport 2010 Forskningssamarbeidsprogrammet mellom Norge og Sør-Afrika (S-AFRIKA)
|
|
- Karin Gundersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Årsrapport 2010 Forskningssamarbeidsprogrammet mellom Norge og Sør-Afrika (S-AFRIKA) Året 2010 Programmet skulle ha blitt formelt avsluttet i 2010, men etter vedtak i programmets høyeste styringsorgan Årsmøtet (Annual Meeting) i mai 2010, ble selve sluttdatoen for programmet utsatt til 31. mars Beslutningen ble tatt for at også det administrative ferdiogstillesfør programmet formelt avsluttes og for å samordne sluttdatoen med avslutningen av det sørafrikanske regnskapsåret, som ikke følger kalenderåret, men som løper fra 1. april til 31. mars. Alle prosjektene på norsk side ble avsluttet i 2010, og med få unntak var også sluttrapportene innlevert. I påvente av innlevering av sluttrapportene fra de sørafrikanske prosjektene også, var det ved årsskiftet 2010/2011 for tidlig å oppsummere alle resultatene fra programmet. Imidlertid er det klart at de forskningsmessige resultatene samlet sett svarer til forventningene som var satt i hovedavtalen (Business Plan) for forskningssamarbeids-programmets fase 2 ( ). Alle prosjektene er blitt gjennomført, forskningskvaliteten har gjennomgående holdt et høyt nivå. Det er et betydelig volum av vitenskapelige publikasjoner i tillegg til andre forskningsformidlingstiltak. Antall studenter på Masters og PhD nivå tilknyttet de forskjellige prosjektene som har avsluttet sine eksamener i programperioden er også betydelig. Det viktigste resultatet samlet sett er likevel at forskerne i de fleste av de 27 forskningsprosjektene har knyttet varige samarbeidsrelasjoner. Dermed kan hovedmålsettingen med programmet siden det først ble lansert i 2002 sies å være oppfylt, nemlig to continue the development of long-term and sustainable research co-operation between South Africa and Norway based on equal partnership. Programmets overordnede mål/formål Programmets mål Hovedmål Programmet har som mål å skape en plattform for langsiktig forskningssamarbeid mellom Sør- Afrika og Norge gjennom finansieringen av felles forskningsprosjekter. Det skal fremme høy kvalitet i forskningen og danne grunnlaget for et bærekraftig samarbeid som kan fortsette også etter at programmet er blitt avsluttet. Delmål å bidra til fremragende forskning innen de tematiske områdene som innbefattes av programmet. å støtte unge forskere og studenter i Sør-Afrika som blir ansett som underprivilegert av historiske årsaker å bidra til å høyne andelen kvinnelige forskere i begge land Programmet åpner for følgende typer samarbeid: utveksling av forskere og hovedfags/doktorgradsstudenter utveksling av vitenskapelig og teknologisk informasjon og dokumentasjon
2 organisering av felles konferanser, workshops og lignende som en del av godkjente prosjekter innkjøp av vitenskapelig utstyr til Sør-Afrika formidling av forskningsresultater utarbeidelse av felles søknader til internasjonale forskningsprogrammer Samarbeidet er også ment å bidra til å bygge opp kapasitet og kompetanse på institusjoner og blant befolkningen i Sør-Afrika som blir ansett som underprivilegert av historiske årsaker.. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2010: kroner Forbruk i 2010: kroner Programmets finansieringskilder i 2010: UD: kroner Antall og type prosjekter i 2010: 24 Forskerprosjekt I tillegg har Sør Afrika bidratt med ZAR 9 millioner for hele perioden (for tiden i overkant NOK 7 mill.) fra sitt forskningsdepartement (DST) i programperioden som ikke disponeres av Forskningsrådet, men som blir utbetalt sørafrikanske partnere av National Research Foundation (NRF). Indirekte bidrar Sør-Afrika i tillegg med driftsutgifter fra NRFs administrative budsjett ved å dekke alle personal-, reise- og andre driftskostnader relatert til programmet, uten at verdien av disse tjenestene er tallfestet. I 2009 ble det i tillegg tildelt ZAR 2,4 millioner til ekstra støtte til sørafrikanske studenter og postdoktorstipendiater tilknyttet forskningsprosjekter som mottar støtte av programmet. Dette var midler som hadde stått ubrukt i Sør-Afrika som følge av overbudsjettering i første fase av samarbeidsprogrammet som ble avsluttet i Overføringen fra norsk side går fra Forskningsrådet til søsterorganisasjonen National Research Foundation (NRF) som forvalter utbetalingene til de deltakende institusjonene i Sør-Afrika. Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Forskningssamarbeidsprogrammet med Sør-Afrika kom opprinnelig i stand som en avslutning av en begrenset periode med bistand fra Norges side for å bidra til landets demokratisering atter mange tiår med apartheid. Norges prioritering av bistand til de fattigste landene i verden, ville normalt ha ført til at Sør-Afrika ikke ville ha vært kvalifisert til å være mottaker av norske utviklingssamarbeidsmidler. Det var også meningen at programmet bare skulle ha en varighet av fire år og være avsluttet i I 2005 inngikk imidlertid Norge og Sør-Afrika i 2005 en avtale om å forlenge rammeavtalen for utviklingssamarbeid i én periode til, og som resultat av de meget gode resultatene av forskningssamarbeidet, ble det besluttet å fortsette å ha høyere utdanning og forskning som et av fokusområdene. Sør-Afrika spiller en stadig viktigere rolle i norsk utenrikspolitisk strategi, og forskning og høyere utdanning er et av områdene der Norge ønsker å utvide samarbeide, noe som også går fram i den siste forskingsmeldingen, Klima for forskning. Her er landet ett av de få utenfor Europa som blir spesifikt nevnt som en prioritert samarbeidspartner, og de siste årene har et ikke ubetydelig antall norske studenter tatt i hvert fall deler av sin utdanning i Sør-Afrika På 2
3 politisk hold har det vært stor aktivitet, særlig i 2009 da kongeparet var på statsbesøk i Sør- Afrika sammen med en stor norsk delegasjon, med bl. a. utenriksminister Jonas Gahr Støre, som undertegnet en ny intensjonsavtale om videre samarbeid mellom Norge og Sør-Afrika. Forskningsminister Tora Aasland var også med i delegasjonen og hadde møter med både forskningsministeren og ministeren for høyere utdanning. Norske forskningsmiljøer har også vist økende interesse for Sør-Afrika. En undersøkelse om internasjonale forskningssamarbeidsavtaler foretatt av NIFU for Forskningsrådet i 2010, viser at Sør-Afrika kommer på tredjeplass etter USA og Kina når det gjelder inngåtte avtaler mellom norske og utenlandske institusjoner. I hvor stor grad det bilaterale forskningssamarbeidsprogrammet har bidratt til dette, er for tidlig å kunne fastsette, men de foreløpige resultatene fra sluttrapportene i det nåværende forskningssamarbeidsprogrammet viser at norske og sørafrikanske forskere har hatt stor uttelling i form av forskningsresultater og publikasjoner. Rapportene fra prosjektene viser også at så godt som alle samarbeidspartnerne i programmet ønsker å videreføre det etablerte samarbeide også etter at det bilaterale programmet er avsluttet. Mange har dessuten sendt inn felles søknader til nasjonale eller internasjonale forskningsprogram, slik som EUs 7. Rammeprogram, eller de har til hensikt å skrive slike søknader. Det er berettiget å konkludere med at hovedmålet ved forskningsprogrammet, som er å skape varige faglige samarbeidsrelasjoner mellom forskere i de to landene, er blitt oppnådd. Oppnåelse av delmålene i programmet kan allerede nå sies å ha vært tilfredsstillende, særlig når det gjelder å bidra til å øke kompetansen blant de gruppene som historisk sett ikke har kunnet ha full tilgang til høyere utdanning og forskningsutdanning i Sør-Afrika. I tillegg til ofrene for apartheid, innbefatter disse gruppene kvinner generelt, en målgruppe som har stått høyt på prioriteringslista i begge land i programmet. En mer fullstendig analyse av de oppnådde forskningsresultatene opp mot de opprinnelige målsettingene vil bli foretatt i forbindelse med at programmet avsluttes formelt 31. mars Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Nøkkeltall, 2010 Antall prosjekter: (24 totalt, herav 0 nye i 2010) Dr.gradsstipendiater: Ikke innbefattet i programmet 2 Postdoktorstipendiater: Ikke innbefattet i programmet 1 Prosjektledere: (28 i Norge, hvorav 10 kvinner og 18 menn) * En lang rekke studenter på Masters- og PhD-nivå har imidlertid vært tilknyttet forskningsprosjektene og mottatt støtte til bl. a. reiser og opphold. En fullstendig oversikt over disse vil ikke foreligge før alle sluttrapportene både på norsk og sørafrikansk side er ferdigstilte. 3
4 Måltall kvinner Ikke aktuelt, da programmet er i sin avslutningsfase. Resultatindikatorer, 2010 Vitenskapelige artikler med referee: 47 Vitenskapelige artikler uten referee: 34 Annen publisering/kommunikasjon: Allmennrettede formidl.tiltak: 19 Andre rapp., foredrag, mv.: 56 Bøker (monogr., mv. (red.)): 19 Brukerrettede formidl.tiltak: 14 Nye prosesser/ produkter (antall): 1 Oppslag i massemedia: 24 Publ. foredr fra int. møter: 37 Samarbeidende bedrifter: 1 Art. i vit. tidsskr. m/ref.: 47 Art. i andre vit. tidsskr.: 34 Kommentarer til tallene: De fleste prosjektene i programmet startet først i 2007, men 7-8 kan sies å være en videreføring av prosjekter som også mottok støtte i første fase av programmet ( ). En stor del av rapporterte resultatene, særlig publikasjoner i fagfellevurderte tidsskrifter, er ikke overraskende rapportert inn av sistnevnte gruppe prosjekter. Det er imidlertid forventet at totaltallet for hele programperioden vil øke betydelig når alle sluttrapportene er ferdigstilte. I tillegg planlegges det å følge opp rapportering på publikasjoner også etter at programmet er avsluttet, for å fange opp de publikasjonene som vanligvis først blir publisert etter at et forskningsprosjekt er formelt fullført. Så langt tyder tallene på en meget høy vitenskapelig produksjon. Viktigste aktiviteter i 2010 Forskningsfaglige: Året 2010 har vært preget av to hovedvirksomheter: Arbeidet med å avslutte det nåværende programmet og forberedelsene til å få i stand at nytt forskningssamarbeidsprogram innen temaene klima, miljø og bærekraftig energi. De fleste prosjektene fikk forlenget sin sluttdato fra eller fram til , i de fleste tilfeller på grunn av at prosjektene var blitt innvilget ekstrabevilgninger til formidlingstiltak, flere studenter på sørafrikansk side eller begge deler. Alle prosjektene ble videre invitert til å delta på programmets avslutningskonferanse som fant sted utenfor Pretoria i september Parallelt ble det arbeidet med å sette sammen et forslag til et nytt program som skal kunne sørge for fortsettelsen av det som så langt har vært et meget vellykket bilateralt samarbeid. Selv om det nye programmet ikke nødvendigvis kommer til å følge de samme styrings- eller operative modellene som det nåværende programmet, ble det sett på som viktig at særlig den sittende styringsgruppen Joint Committee (JC) involverte seg i prosessen omkring at nytt program på grunnlag av sine erfaringer med det første programmet. JC hadde også deltatt i det 4
5 som kan anses som startskuddet for et nytt program, nemlig forskerseminaret i Cape Town i november 2009 åpnet av dronning Sonja og de to lands forskningsministre. Seminaret fokuserte på forskning innen klima og miljø i de to landene, som forventes å danne det tematiske grunnlaget for det framtidige forskningssamarbeidsprogrammet. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Avslutningskonferansen i september 2010 ga alle prosjektene mulighet til å oppsummere og presentere høydepunktene fra sitt forskningssamarbeid for hverandre og de styrende organene i programmet. Til stede var bl. a. både den norske ambassadøren i Sør-Afrika, og Sør-Afrikas ambassadør til Norge. Konferansen var første gang forskerne fra alle prosjekter fikk anledning til å treffe hverandre og utveksle erfaringer, uansett forskningsfelt. Det viste seg å være meget vellykket, og en samlet tilbakemelding fra forskerne var at dette burde ha kommet i stand på et meget tidligere stadium i programmet, da dette var unik mulighet til å utveksle erfaringer med hverandre. En viktig lærdom for framtidige programmer er dermed å samle forskere til et tidlig kick-off seminar slik at de kan bli kjent med hverandre fra begynnelsen av. Under konferansen presenterte forskerne også hvilke formidlingstiltak de hadde igangsatt. Programmet hadde året før gitt alle prosjektene anledning til å søke tilleggsmidler øremerket nettopp formidlingstiltak. Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner: Programmet har fra første stund hatt kvinnelige forskere og studenter som en hovedmålgruppe, noe som også ble nedfelt i hovedavtalen (Business Plan) til programmet. Driftsrelaterte aktiviteter: Programmet var gjenstand for en ekstern gjennomgang av programmets administrative organisering og funksjon i fase II. I tillegg til å gå gjennom alle programdokumenter siden den nye fasen startet i 2006, var alle prosjektene blitt bedt om å svare på en rekke spørsmål omkring hvordan de oppfattet at det felles sekretariatet fungerte. Gjennomgangen rettet et kritisk søkelys på problemer som stort sett var ukjent fra før av, særlig omkring kontinuitetsproblemer og todelingen mellom overordnet policy og drift i den sørafrikanske delen av sekretariatet. Samlet sett ga imidlertid gjennomgang et positivt bilde av hvordan programmet var blitt driftet. Og særlig den norske deler av sekretariatet fikk mange lovord. Det ble avholdt to Joint Committee-møter i 2010, det første en telefonkonferanse i april, det andre et fysisk møte i forbindelse med avslutningskonferansen i september. Årsmøtet (Annual Meeting), som er programmets høyeste beslutningsorgan, ble avholdt i mai Der ble det bl.- a. besluttet å forlenge programperioden til 31. mars 2011 for å sikre en tilfredsstillende administrativ avvikling av programmet. Høydepunkter og funn De fleste prosjektene har produsert resultater på et meget høyt nivå, nedenstående eksempler er bare to va mange: 1. Lite kryp, stor klimaindikator De er omtrent en millimeter store, og for hvert skritt du tar i skogen, tråkker du på hundrevis av dem. På grunn av utseendet har de fått navnet spretthale (springtail på engelsk), men de er mer kjent under det latinske navnet collembola. De lever i stort antall i jorden overalt hvor det ikke er for tørt, fra Arktis over tropene til Antarktis. 5
6 På den sørafrikanske subantarktiske øya Marion Island finnes det både stedegne arter av collemboler og fremmede arter som er kommet som inntrengere, for eksempel med selfangere fra Europa eller gjennom tidligere husdyrhold på øya. I samarbeid med sin sørafrikanske kollega, professor Steven Chown fra Stellenbosch University, har Hans Petter Leinaas ved UiO studert hvordan de ulike artene reagerer på temperaturøkning og tørke, som er to viktige bestanddeler av klimaendringene. Til dette har de tatt for seg tre til fem stedegne og tre til fem fremmede arter av collemboler. Det viser seg at de invasive artene fungerer bedre i varmere omgivelser enn de stedegne. I tillegg tåler de bedre å bli utsatt for tørke etter en varmere periode, mens de stedegne blir mindre tolerante. Det siste er spesielt interessant fordi Marion Island og andre subantarktiske øyer er blitt betydelig tørrere i løpet av de siste tiårene, forklarer Leinaas. I det fase to av prosjektet ble nedslagsfeltet utvidet fra Marion Island til å omfatte studier på Svalbard, i Norden og i Western Cape-distriktet i Sør-Afrika. I neste omgang håper forskerne å oppnå en enda bedre forståelse av hvordan klimaendringer påvirker populasjoner og økosystemer, og å gjøre sammenlikninger mellom den nordlige og den sørlige halvkule. 2. Verdens tøffeste fisk? Den overlever i et kvelende giftig miljø hvor ingen andre virveldyr klarer seg. Forskere fra Bergen og det sørlige Afrika har funnet ut hvordan en helt spesiell fiskeart overlever det meste. Fisken kalles Benguela-kutling og finnes bare på den oksygenfattige kontinentalsokkelen utenfor Namibia og Sør-Afrika. Etter overfiske på sardiner overtok kutlingen som den viktigste matfisken for store fiskebestander, sjøfugl, sel og pingvin. Fram til nå har man trodd at fisken ikke kunne overleve i et miljø med store mengder maneter, giftig mudderbunn og lite oksygen. Men Benguela-kutlingen er ekstremt tilpasningsdyktig. Fisken holder seg på den oksygenfattige mudderbunnen om dagen. Der holder den pusten, mens den spiser av mudderet. Om natten svømmer fisken oppover i sjøen for å fylle opp oksygenlageret og fordøye maten, forteller seniorforsker Anne Christine Utne-Palm. Hun er hovedforfatter av en artikkel fra prosjektet som ble publisert i Science i Prosjektet er et resultat av et langvarig forskningssamarbeid mellom Universitetet i Bergen, universitetet i Western Cape i Sør-Afrika og National Marine Information and Research Centre, Namibia. I andre prosjektperiode deltok også Universitetet i Oslo. 6
Årsrapport 2011 Forskningssamarbeidsprogrammet Norge Sør- Afrika (S-AFRIKA)
Årsrapport 2011 Forskningssamarbeidsprogrammet Norge Sør- Afrika (S-AFRIKA) Året 2011 Programmet skulle ha blitt formelt avsluttet i 2010, men etter vedtak i programmets høyeste styringsorgan Årsmøtet
DetaljerÅrsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)
Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte
DetaljerÅrsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )
Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008 20012) Året 2008 Programplanen ble godkjent av divisjonsstyret for Vitenskap i juni 2008. Programmet har gitt en bevilgning til Nasjonalt
DetaljerÅrsrapport 2009 Folkehelse
Årsrapport 2009 Folkehelse Året 2009 2009 har vært i formidlingens tegn for Folkehelseprogrammet. Det har vært arrangert to miniseminarer særlig rettet mot departementer og direktorater med temaene Sosial
DetaljerÅrsrapport 2012 Latin-Amerika programmet/latinamerika ( )
Årsrapport 2012 Latin-Amerika programmet/latinamerika (2008-2017) Året 2012 I alt 23 FoU prosjekter har hatt støtte over programmet i 2012. Ingen nye prosjekter har startet opp i 2012, ettersom utlysningen
DetaljerÅrsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK ( )
Årsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK (2010-2015) Året 2012 Programmet gjennomførte i 2012 sin andre utlysning og bevilget midler til fem nye forskerprosjekter. Samtlige nye prosjekter omhandler
DetaljerÅrsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp ( )
Årsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp (2012-2017) Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) er en institusjonsstrategisk satsing rettet mot statlige høgskoler og private høgskoler med institusjonsakkreditering.
DetaljerBeskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover
Programrapport 2016 Programnavn/akronym FORSKSKOLE Programmets overordnede mål og formål Satsingen Nasjonale forskerskoler skal bidra til å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen i Norge gjennom nasjonalt
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer
DetaljerÅrsrapport 2009 Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) ( )
Årsrapport 2009 Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) (2003-2009) Året 2009 Programmet har i 2009 vært i en avsluttende fase. Ved årets utgang er alle prosjektene enten avsluttet eller under
DetaljerÅrsrapport Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV ( )
Årsrapport 2007 - Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV (2006-2013) Året 2007 Evalueringen av NAV-reformen gjennomføres i form av et uvanlig stort og krevende prosjekt, med forskere fra 11 miljøer, og organisert
DetaljerÅrsrapport 2009 Nærings-ph.d. ( )
Årsrapport 2009 Nærings-ph.d. (2008-2012) Året 2009 Ordningen ble satt som et prøveprosjekt under BIA i 2008, og dette første året ble det delt ut prosjektmidler til gjennomføring av 10 doktorgrader. I
DetaljerEØS-MidlEnE. 100 mill. euro til
EØS-MidlEnE 100 mill. euro til forskningssamarbeid EØS-midlene er Norges bidrag til sosial og økonomisk utjevning i Europa. For perioden 2009-14 utgjør EØS-midlene omlag 14 milliarder kroner (1,78 mrd
DetaljerÅrsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010)
Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Året 2008 Programmet har hatt en utlysning i 2008. Denne dekket hele programmets bredde. Av 16 søknader til behandling, ble 3 søknader innstilt
DetaljerÅrsrapport 2009 Program for velferd, arbeid og migrasjon/vam ( )
Årsrapport 2009 Program for velferd, arbeid og migrasjon/vam (2009-2018) Året 2009 Programstyret ble oppnevnt i februar for fire år. Programplanen ble vedtatt av divisjonsstyret i november 2009. Planen
DetaljerÅrsrapport Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -)
Årsrapport 2012 - Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -) Året 2012 Norske interesser i Arktis og Antarktis, samt nasjonale og internasjonale forpliktelser, gjør at vi har et særlig ansvar for å
DetaljerÅrsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-)
Årsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-) Året 2012 Den viktigste aktiviteten i 2012 har vært arbeidet med utlysning med søknadsfrist 17.oktober og påfølgende søknadsbehandling.
DetaljerPanorama - virkemidler. Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016
Panorama - virkemidler Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016 To virkemidler møter ulike behov INTPART bidra til å bygge verdensledende fagmiljøer UTFORSK kvalitet i utdanningen gjennom engasjement
DetaljerÅrsrapport 2014 Transportsikkerhet TRANSIKK ( )
Årsrapport 2014 Transportsikkerhet TRANSIKK (2010-2015) Året 2014 TRANSIKK bevilget til sammen 16 mill. kroner til fire nye prosjekter i 2014. Programmet har nå gjennomført sin siste ordinære utlysning.
DetaljerÅrsrapport 2008 Folkehelseprogrammet/FOLKEHELSE ( )
Årsrapport 2008 Folkehelseprogrammet/FOLKEHELSE (2006-2010) Året 2008 Programmet hadde en hovedutlysning som dekket hele programmets bredde. Det var noe færre søknader enn tidligere, totalt 31 søknader
DetaljerÅrsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE ( )
Årsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE (2006-2010) Året 2007 Programmet har hatt svært få søknader og prosjekter knyttet til et av programmets prioriterte temaer fysisk aktivitet og hadde derfor
DetaljerProgramrapport 2018 FORSKSKOLE
Programrapport 2018 FORSKSKOLE Sammendrag Det er ikke utarbeidet en programplan for denne aktiviteten. Ordningen ble evaluert i 2018. Tidligere midtveisevalueringer har vist at forskerskolene bidrar til
DetaljerÅrsrapport 2007 Globalisering og marginalisering. Fler- og tverrfaglig forskning om utviklingsveier i Sør (UTISØR)
Årsrapport 2007 Globalisering og marginalisering. Fler- og tverrfaglig forskning om utviklingsveier i Sør (UTISØR) Året 2007 Globalisering og Marginalisering: Fler- og tverrfaglig forskning om utviklingsveier
DetaljerHvorfor fokusere på internasjonalisering nå?
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerÅrsrapport 2012 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )
Årsrapport 2012 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008-2012) Året 2012 Programmet skal fra 2013 videreføres i en ny femårsperiode, og 2012 har vært preget av forberedelser til dette. En programplankomité
DetaljerÅrsrapport 2015 Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse - BALANSE ( )
Årsrapport 2015 Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse - BALANSE (2013-2022) Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse (BALANSE) er et tiltaksrettet program i Norges
DetaljerSkatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan
Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere
DetaljerÅrsrapport Hovedresultater av VRI i 2015 VRI-
Årsrapport 2015 VRI- I malen har vi lagt inn tips og forventninger til tekstinnhold med grønn skrift. Denne kan dere stryke og erstatte med egen tekst. Dersom det er ekstra punkter dere trenger å legge
DetaljerÅrsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)
Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2008 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2008: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2008 økt med vel 100.000 til 520.000
DetaljerÅrsrapport 2012 Program for folkehelse/folkehelse ( )
Årsrapport 2012 Program for folkehelse/folkehelse (2011-2015) Året 2012 Sammenlignet med det foregående programmet er programplanen dreiet mer mot sosial ulikhet i helse i overensstemmelse med målene for
DetaljerÅrsrapport 2009 Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning/praksisfou ( )
Årsrapport 2009 Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning/praksisfou (2005-2010) Året 2009 Program for praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning består av
DetaljerÅrsrapport 2012 Praksisrettet utdanningsforskning (PRAKUT)
Årsrapport 2012 Praksisrettet utdanningsforskning (PRAKUT) Året 2012 I 2012 har programmet Praksisrettet utdanningsforskning PRAKUT) tildelt de resterende forskningsmidlene i programmet. Utlysningene i
DetaljerProgrambeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2018
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon Programbeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2018 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formålet med
DetaljerÅrsrapport 2014 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA ( )
Årsrapport 2014 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015) Året 2014 Aktiviteten i programmet er preget av at det meste av midlene er fordelt og at de sist innvilgede forskerprosjektene
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SØKERE
UNIVERSITETET I BERGEN SPIRE Strategisk program for internasjonalt forsknings- og undervisningssamarbeid RETNINGSLINJER FOR SØKERE Nøkkeldatoer 2014 Søknadsfrist: Onsdag 30. april 2014 Utvelgelse av prosjekter:
DetaljerCentre for environmental design of renewable energy. Arnt Ove Eggen CEDREN Centre Manager
Centre for environmental design of renewable energy Arnt Ove Eggen CEDREN Centre Manager Industrial partners Associated research partners The main objective of CEDREN is to develop and communicate design
DetaljerÅrsrapport 2013 PETROSENTER Forskningssentre for petroleum ( )
Årsrapport 2013 PETROSENTER Forskningssentre for petroleum (2013-2021) Året 2013 Betydning av forskningssentre Initiering av PETROSENTER i 2013 innebærer en nasjonal satsing på økt oljeutvinning og petroleumsforskning
DetaljerHavet og kystens avslutningskonferanse Hurtigruten april Christina I.M. Abildgaard Dr.scient, avdelingsdirektør
Havet og kystens avslutningskonferanse Hurtigruten 7.-9. april 2015 Christina I.M. Abildgaard Dr.scient, avdelingsdirektør Roma-deklarasjonen Melding fra Europas marine forskere Delivering impact, global
DetaljerÅrsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015)
Årsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015) Året 2013 Aktiviteten i programmet er preget av at det meste av midlene er fordelt og at de sist innvilgede forskerprosjektene
DetaljerProsjektnummer: The BI Conference on Corporate Governance
Sluttrapport 26749 - The BI Conference on Corporate Governance. Rapporteringsfrist: 21782. Mottatt: 217817. Side: 1 SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 26749 Prosjekttittel: Prosjektleder: Aktivitet / Program:
DetaljerÅrsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014)
Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014) Året 2013 Nye metoder som skal beregne den smarteste transportruten i rekordfart (COLLAB II) og presisjon i jernbanetrafikken (PRESIS) har vært sentrale forskningsområder
DetaljerGrunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan
Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan Revidert mars 2003 1. Innledning Forskningsrådet startet forskningsprogrammet Grunnleggende IKT forskning (IKT- 2010) i år 2000. Programperioden er
DetaljerÅrsrapport 2011 Folkehelseprogrammet ( )
Årsrapport 2011 Folkehelseprogrammet (2011-2015) Året 2011 Programmet er en videreføring av Folkehelseprogrammet fra 2006-2010. Sammenlignet med det foregående programmet er programplanen dreiet mer mot
DetaljerOppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021
Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT
DetaljerKommunikasjonsplan Norad SIU 1
!""# Kommunikasjonsplan Norad 1 1. Bakgrunn Forhistorie Norad finansierer flere programmer innen området høyere utdanning og forskning som forvaltes av. Disse er NUFU-programmet (Nasjonalt program for
DetaljerProgram for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk
Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk Bjørn Bjerkli, leder av programstyret for Samisk forskning II, Institutt for arkeologi og sosialantropologi, Universitetet i Tromsø Program for
DetaljerÅrsrapport 2009 Samfunnssikkerhet og risiko/samrisk ( )
Årsrapport 2009 Samfunnssikkerhet og risiko/samrisk (2006-2011) Året 2009 2009 var et driftsår for SAMRISK med alle prosjekter og nettverksprosjekter i arbeid. Programmet håndterer spørsmål av stor samfunnsmessig
DetaljerÅrsrapport 2010 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )
Årsrapport 2010 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008 2012) Året 2010 Innvilget 6 nye prosjekter med oppstart i 2010. Nettverksmøte med ca. 100 deltakere avholdt 18. 19. oktober 2010. To artikler
DetaljerÅrsrapport 2014 Skatteøkonomisk forskning (SKATT) ( )
Årsrapport 2014 Skatteøkonomisk forskning (SKATT) (2011-16) Året 2014 Programstyrets viktigste oppgave i 2014 har vært å følge opp de to sentrene for offentlig økonomi og de tre enkeltstående forskerprosjektene
DetaljerÅrsrapport 2015 Program for transportsikkerhet/transikk ( )
Årsrapport 2015 Program for transportsikkerhet/transikk (2010-2015) TRANSIKK hadde sitt siste virkeår i 2015. Programmet hadde da ekstra fokus på formidling av resultater til de viktigste målgruppene;
DetaljerAvtale. Senter for fremragende forskning
Endelig avtaletekst pr 03.02.26 Avtale om Senter for fremragende forskning 1 Avtalens parter 1.1 Denne avtalen, SFF-avtalen, er inngått mellom Norges forskningsråd og.. (vertsinstitusjonens navn) som vertsinstitusjon
DetaljerDet er for tidlig å rapportere fra programmet siden alle prosjektene er i startfasen.
cuvudssruw,qqohgqlqj Som en oppfølging av evalueringen av norsk kjemisk forskning, som ble avsluttet høsten 1997, ble en fagplan for kjemi ferdigstilt høsten 1999. Fagplanen skulle være rådgivende for
DetaljerÅrsrapport 2015 IKTPLUSS
Årsrapport 2015 IKTPLUSS Store investeringer i Big Data, informasjonssikkerhet og helse i 2015 I 2015 har IKTPLUSS gjennomført store utlysninger på de to satsingene Et trygt informasjonssamfunn og IKT
DetaljerInternasjonalt forskningssamarbeid i Nordområdene
Internasjonalt forskningssamarbeid i Nordområdene Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet Forskningsrådets nordområdekonferanse 26.-27.november 2008 Internasjonalt forskningssamarbeid i og om
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon Programbeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2017 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formålet med
DetaljerÅrsrapport 2007 Global helse- ( ) og vaksinasjonsforskning ( ) / GLOBVAC
Årsrapport 2007 Global helse- (2004-2010) og vaksinasjonsforskning (2006-2011) / GLOBVAC Året 2007 GLOBVAC har i 2007 arbeidet langs tre hovedlinjer: i) stimulering til og igangsetting av nye forskningsprosjekter,
DetaljerWorkshop Universitetet i Stavanger. Seniorrådgiver Frank Moe Stavanger 7. desember 2016
Workshop Universitetet i Stavanger Seniorrådgiver Frank Moe Stavanger 7. desember 2016 Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) Grunnlagt 1991 som et kontor i Universitetsrådet Etablert som statlig
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon Programbeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2019 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formålet med
Detaljer4 Tabeller med nøkkeltall for 2015
Oppdatert versjon november 2016 4 Tabeller med nøkkeltall for 2015 NIFES har gjennomgått og oppdatert sine tall for årsverk. Det er endringer i følgende seks tabeller: 1, 8, 11, 12, 14 og 24. Nøkkeltall
DetaljerProgramrapport SAMRISK
Programrapport 2018 - SAMRISK Sammendrag Program for Samfunnssikkerhet, SAMRISK, utarbeidet i 2018 en ny tiårig programplan. Denne planen tar utgangspunkt i den forrige, men er oppdatert i forhold til
DetaljerStatsbudsjettet Norges forskningsråd - tildelingsbrev
Norges forskningsråd postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 18/4002-4 20.12.2018 Statsbudsjettet 2019 - Norges forskningsråd - tildelingsbrev 1. INNLEDNING I dette tildelingsbrevet meddeles Finansdepartementets
DetaljerRapportering på indikatorer
SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Rapportering på indikatorer Saksnummer 29/2017 Avsender Senterleder Møtedato 07.09.2017 Bakgrunn Styringsgruppen stilte seg i sak 17/2017 bak senterets handlingsplan med kommentarer
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk
DetaljerÅrsrapport 2012 Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL ( )
Årsrapport 2012 Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL (2011 2020) Året 2012 2012 var SAMKULs reelle startår og et svært aktivt år. Hovedutfordringen har vært å få i gang SAMKUL-forskningen
DetaljerNærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD
Programrapport 2016 Nærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD Programmets overordnede mål og formål Nærings-ph.d.-ordningen er en tematisk åpen FoU-arena som gir støtte til mindre FoU-prosjekter i bedrifter
DetaljerBudsjettforslag 2016 - Konsekvenser for forskning om utvikling? Inger-Ann Ulstein spesialrådgiver/norglobal-koordinator
Budsjettforslag 2016 - Konsekvenser for forskning om utvikling? Inger-Ann Ulstein spesialrådgiver/norglobal-koordinator Kuttene i budsjettforslaget for 2016 Konsekvenser for forskning om utvikling og for
DetaljerProgramrapport 2018 PROFESJON
Programrapport 2018 PROFESJON Sammendrag Satsingen har foreløpig bare hatt en utlysning, i 2017, som var en samfinansiering med FINNUT og HELSEVEL. Fra PROFESJON bel det utlyst til sammen 90 millioner
DetaljerRetningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet
Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet Godkjent av fakultetsstyret den 03.12.2014. Fakultetets mål fastsettes gjennom strategiplan og forslag til satsingsområder. Disse må utformes
DetaljerAVTALE MELLOM REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE OG REGJERINGEN I REPUBLIKKEN FRANKRIKE OM SAMARBEID INNEN FORSKNING, TEKNOLOGI OG INNOVASJON
AVTALE MELLOM REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE OG REGJERINGEN I REPUBLIKKEN FRANKRIKE OM SAMARBEID INNEN FORSKNING, TEKNOLOGI OG INNOVASJON Regjeringen i Kongeriket Norge, på den ene side, og Regjeringen
DetaljerSamarbeid mellom TIK og SFE: Forslag om et felles Master program
TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur Det samfunnsvitenskapelige fakultet Samarbeid mellom TIK og SFE: Forslag om et felles Master program Fulvio Castellacci TIK-styret, Møte 1. september 2015
DetaljerÅrsrapport 2014 Sykefravær, arbeid og helse SYKEFRAVÆR (2007-2016)
Årsrapport 2014 Sykefravær, arbeid og helse SYKEFRAVÆR (2007-2016) Året 2014 Programmet har til nå bevilget midler til totalt 42 forskerprosjekter, ett kompetanseprosjekt i næringslivet, to postdoktorprosjekter
DetaljerÅrsrapport 2013 Evalueringen av NAV-reformen (EVA-NAV )
Årsrapport 2013 Evalueringen av NAV-reformen (EVA-NAV 2006-2014) Året 2013 Evalueringen er i sluttfasen. Viktige resultater fra første fase gjennomføringen av reformen ble rapportert for 2011 og 2012.
DetaljerVåre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.
Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet
DetaljerÅrsrapport 2015 Transport 2025/TRANSPORT ( )
Årsrapport 2015 Transport 2025/TRANSPORT (2015-2024) Transport 2025 hadde i 2015 sitt første virkeår og har dermed foreløpig ikke resultater å vise til. Det er allerede igangsatt prosjekter fra tre utlysninger.
DetaljerHandlingsplan for
Det tematiske satsingsområdet Medisinsk teknologi Handlingsplan for -11 Hovedområder: Forskning Undervisning Formidling Nyskaping Organisasjon Mål: Tiltak: Fullføres: Forskning Styrke regionalt samarbeid
DetaljerSFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008
SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008 Dag Kavlie Spesialrådgiver, Innovasjonsdivisjonen, Norges forskningsråd 1. Erfaringer med rapportering Fremdriftsrapporter
DetaljerRapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation
Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation 1. Bakgrunn Norges Forskningsråd gjennomførte i 2006-2007 en evaluering
DetaljerKvoteordningen ved UiO. FFF-møte 22.10.16 Anette Løken
Kvoteordningen ved UiO FFF-møte 22.10.16 Anette Løken Fokus for presentasjonen: Historikk Kvoteordningen ved UiO Statistikk Evaluering og høringssvar fra UiO Forlengelse av programperiode og nytt rundskriv
DetaljerInternasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats?
Internasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats? SFI møte 20.09.11, avd dir Kristin Danielsen 3-4/11/2010 1 Globale utfordringer og globale innovasjonsnettverk
DetaljerKvalifikasjonsopprykk. Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183
Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183 Formål Reglementet skal gi uttrykk for hvilke kvalifikasjoner NGU ønsker at medarbeiderne skal ha for å være kompetente
DetaljerAktuelle SFI-saker. SFI-forum 28. april 2016 v/ Liv Jorunn Jenssen
Aktuelle SFI-saker SFI-forum 28. april 2016 v/ Liv Jorunn Jenssen Hva skjer for tiden. Årsrapporter 2015 «Site visit» Oppsummering SFI-I SFI og statsstøtteregelverket Kommunikasjon SFI-IV? Vi leser Årsrapporter
DetaljerVeiledning til framdriftsrapport
Veiledning til framdriftsrapport Merk: Denne veiledningen viser til de enkelte delene i den elektroniske framdriftsrapporten. Vi anbefaler brukeren å ha rapporten fremme på skjermen ved gjennomgang av
DetaljerRapportering på indikatorer
SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Rapportering på indikatorer Saksnummer 22-2019 Avsender Senterleder Møtedato 12.06.2019 Bakgrunn Styringsgruppen stilte seg i sak 17-2017 bak senterets gjeldende handlingsplan.
DetaljerÅrsrapport 2012 Økt verdiskaping i naturgasskjeden/gassmaks ( )
Årsrapport 2012 Økt verdiskaping i naturgasskjeden/gassmaks (2007-2016) Året 2012 Året 2012 er programmets femte fulle driftsår. Programmets økonomi har vært den samme som for de fire siste årene med et
DetaljerNTNU O-sak 16/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/NES Arkiv: N O T A T
NTNU O-sak 16/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 22.11.2010 RE/NES Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Status for arbeidet med ny Internasjonal handlingsplan for NTNU I Innledende
DetaljerRESULTATRAPPORT TIL NORGES FORSKNINGSRÅD Resultater og måloppnåelse. Faglig leder, Hans Christian Arnseth Leder for styret, Berit Karseth
RESULTATRAPPORT TIL NORGES FORSKNINGSRÅD Resultater og måloppnåelse Faglig leder, Hans Christian Arnseth Leder for styret, Berit Karseth 1. Innledning I 2002 gjennomførte Norges forskningsråd en nasjonal
DetaljerÅrsrapport 2007 FIFOS Året 2007 Programmets mål
Årsrapport 2007 FIFOS Året 2007 FIFOS Forskning for innovasjon og fornying i offentlig sektor avsluttet fire av åtte pågående prosjekter i 2007, alle som følge av forsinkelse fra foregående år. Tre av
DetaljerÅrsrapport 2014 Demokrati, styring og regionalitet/demosreg ( )
Årsrapport 2014 Demokrati, styring og regionalitet/demosreg (2005-2014) Året 2014 Året 2014 har vært det siste året for programmet DEMOSREG. Det har vært 14 aktive forskerprosjekter under programmet i
DetaljerÅrsrapport 2013 Program for samisk forskning II/P-SAMISK ( )
Årsrapport 2013 Program for samisk forskning II/P-SAMISK (2007-17) Året 2013 Programstyrets hovedaktivitet i 2013 var å gjennomføre programmets siste store søknadsbehandling. Dette var siste gang det kunne
DetaljerÅrsrapport 2008 Helse- og omsorgstjenester (helseomsorg)
Årsrapport 2008 Helse- og omsorgstjenester (helseomsorg) Året 2008 Programmet har: - hatt tre utlysninger i 2008: Midler til senter for omsorgsforskning, midler til forskning på omsorg og demenslidelser
DetaljerSamspillet mellom forskning og utdanning i internasjonaliseringen
1 Samspillet mellom forskning og utdanning i internasjonaliseringen Berit Kjeldstad Prorektor for utdanning og læringskvalitet, NTNU Workshop Forskningsrådet/SIU, 09.11.2010, Koblingen forskning og utdanning
DetaljerÅrsrapport 2011 Russland og internasjonale relasjoner i nordområdene (NORRUSS)
Årsrapport 2011 Russland og internasjonale relasjoner i nordområdene (NORRUSS) Året 2011 Forskningsrådet inngikk to delegasjonsavtaler med Utenriksdepartementet ved Seksjon for Nordområdeprosjektet, energi
DetaljerMål 1, 2 og 3 ovenfor er særlig relevante for Finansdepartementets tildelinger til Forskningsrådet.
Norges forskningsråd postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/4568-4 06.01.2017 Tildelingsbrev Norges Forskningsråd 2017 1. INNLEDNING I dette tildelingsbrevet meddeles Finansdepartementets
DetaljerAVTALE. mellom DET KONGELIGE NORSKE UTENRIKSDEPARTEMENT SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV HØYERE UTDANNING. vedrørende
^^TT AT-T 19 SEPT 2997 AVTALE mellom DET KONGELIGE NORSKE UTENRIKSDEPARTEMENT og SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV HØYERE UTDANNING vedrørende PROGRAM FOR UNIVERSITETS- OG HØGSKOLESAMARBEID MED LAND I
DetaljerKunnskapsbasert reiselivsutvikling- Hva er det?
Kunnskapsbasert reiselivsutvikling- Hva er det? Einar Lier Madsen Reiselivskonferansen 2017 Stormen kulturhus, Bodø 19. sept. 2017 Innhold 1. Hvorfor er det viktig? 2. Erfaringer fra forskningsprogrammet
DetaljerDeres ref Vår ref Dato 17/4881 ES JHE/KR
Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 17/4881 ES JHE/KR 22.12.2017 Tildelingsbrev Norges forskningsråd 2018 1. INNLEDNING I dette tildelingsbrevet meddeles Finansdepartementets
DetaljerÅrsrapport 2008 Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner (IMER) ( )
Årsrapport 2008 Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner (IMER) (2005-2009) Året 2008 Den viktigste forskningsstrategiske oppgaven har vært programmets/-styrets to omfattende innspill til prosessen
DetaljerÅrsrapport 2013 Program for klinisk forskning/klinisk ( )
Årsrapport 2013 Program for klinisk forskning/klinisk (2011-2015) Året 2013 Programmet har hatt én utlysning i 2013. 66 søknader ble behandlet hvorav 11 ble innvilget. Ett av disse prosjektene ble bevilget
DetaljerStrategiplan for CREE i perioden
S.K. 17.02.12 Strategiplan for CREE i perioden 2011-2014 Denne strategiplanen er ment som et langsiktig styringsdokument for CREE i de tre første årene av senterets virksom het, dvs. fram til sommeren
DetaljerSLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET STUDENTHÅNDBOK FOR DØVE
SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET STUDENTHÅNDBOK FOR DØVE Forord Hensikten med rapporten er å dokumentere hvordan prosjektet har gått. Denne sluttrapporten skal beskrive de viktigste erfaringene som er gjort
Detaljer