Kompetanseplan. Avdeling Forskning og Utvikling. Barne- og Ungdomsklinikken Akershus Universitetssykehus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kompetanseplan. Avdeling Forskning og Utvikling. Barne- og Ungdomsklinikken Akershus Universitetssykehus"

Transkript

1 Kompetanseplan Avdeling Forskning og Utvikling Barne- og Ungdomsklinikken Akershus Universitetssykehus

2 Innholdsfortegnelse Innledning 1 Forskning 1.1 Satsningsområder, Oppsummering og Framtidsvyer for forskning i BUK 1.2 Vegard Bruun Wyllers forskningsgruppe 1.3 Forskergruppen NeoRAP 1.4 Forskergruppen RICAS 1.5 Forskergruppen NeoGrow 1.6 Ungdomsmedisin 1.7 Multisenterstudier 1.8 Avsluttete prosjekter 2 Undervisning 3.1 Undervisning av medisinerstudenter 3.2 Undervisning av sykepleiere 3 Bemanning og kompetansebehov i Barne- og ungdomsklinikken 3.1 Professorer 3.2 PhD stipendiater ved Institutt for klinisk Medisin Universitetet i Oslo 3.3 Medisinerstudenter i prosjekter ved AFoU/BUK 3.4 BUKs overleger med PhD i klinisk stilling 3.5 BUKs ansatte med mastergrad 3.6 Forskerstøtte 3.7 Deltidsforskere og post-doc-forskere 3.8 Doktorgradskandidater 3.9 Mastergradsstudenter 3.10 Sykepleieansvarlig forskningsstøtte 4 Hvordan forskning skal integreres in den øvrige driften av Barne- og ungdomsklinikken "Klinikk og Forskning hånd i hånd" 4.1 Avdeling for Forskning og Utvikling ved BUK 4.2 Avdelings mandat og regler for forskning og fagutviklingsarbeid ved BUK 4.3 Stipendiater og forskningsaktive ved Avdeling for Forskning og Utvikling 4.4 Tverrfaglig samarbeid 4.5 Medarbeiderundersøkelsen HSØ for Avd Forskning og Utvikling 4.6 Samarbeid med Eksterne Institusjoner 4.7 Samarbeid med Internasjonale Institusjoner Side 2

3 INNLEDNING Dette dokumentet er en kompetanseplan (handlingsplan) for Avdeling for Forskning og Utvikling ved Barne- og Ungdomsklinikken, Akershus Universitetssykehus for I tillegg skal hver enkelt ansatt utarbeide en individuell kompetanseplan. Sykehusledelsen har gitt følgende føringer for utarbeidelse av divisjonsvise handlingsplaner for forskning ( ) ved Akershus Universitetssykehus. Bakgrunn Forskningsstrategi Akershus universitetssykehus er nå et gjeldende styringsdokument for forskningsaktiviteten på Ahus. Som det fremgår av strategidokumentet legges det mye vekt på at det utarbeides divisjonsvise handlingsplaner for forskning i tråd med de strategiske føringer som ledelsen her har lagt for forskningsaktiviteten på Akershus Universitetssykehus. Handlingsplanenes form Handlingsplanene skal uttrykke de høyst prioriterte forsknings aktiviteter relatert til de ulike strategiske mål og uttrykke tydelige satsningsområder for divisjonene. Handlingsplanene skal være så konkrete som mulig med en tydelig beskrivelse av hva som er mål, tiltak, tidsaspekt, kvalitetsindikatorer og risikofaktorer, samt hvem som er ansvarlig for gjennomføring av ulike tiltak og hvordan det planlegges å evaluere måloppnåelse. Gjennomføring. Det er sentralt for gjennomføring av tiltak og måloppnåelse at utarbeidelse av handlingsplanen forankres i divisjons- og avdelingsledelsen og at alle involverte er delaktig i prosessen og får eierskap til planen. Handlingsplanen må også sees i sammenheng med sykehusets og divisjonenes virksomhetsplanlegging, samt samsvare i så stor grad som mulig med strategi- og handlingsplaner for forskning i Helse Sør-Øst og Universitetet i Oslo. Det må vurderes i hver enkelt divisjon om det skal utarbeides formelle handlingsplaner for hver av divisjonens avdelinger

4 1 Forskning 1.1 Satsningsområder, oppsummering og framtidsvyer for forskning i BUK Universitetet og forskningsledelsen i HSØ ønsker at forskning ved alle helseforetak skal organiseres gjennom forskergrupper. Vår strategi er videre at klinikk og forskning skal integreres Klinikk og Forskning hånd i hånd. Det vises til forskningsavdelingens (Avdeling for Forskning og Utvikling AFOU på BUK) sitt mandat. Det at forskningen etableres via forskergrupper passer godt med den hittil eksisterende forskningsstrategien ved BUK. Vår forskning er fokusert mot nyfødtmedisin, luftveisinfeksjoner og pasientsikkerhet i forskergruppene NeoRAP (The Neonatal Study Group Ahus on Resuscitation, Asphyxia and Patient Safety), RICAS (The Respiratory Infections in Children and Adolescents Study Group Ahus) og NeoGrow (The Neonatal Study Group Ahus on Nutrition, Growth and Development). Fra 2013 er også kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) et hovedsatsningsområde (Vegard Bruun Wyllers forskningsgruppe). 1.2 Vegard Bruun Wyllers forskningsgruppe Gruppen er under etablering. Den ledes av professor Vegard Bruun Wyller. Primo 2014 vil 3 PhD-stipendiatstillinger (hver 100 %, 3 år) og 1 sekretærstilling (40 %) være besatt. Gruppen består også av 4 studenter på masternivå. Wyller er dessuten hovedveileder for 3 PhD-stipendiater og biveileder for 6 PhD-stipendiater med tilhold på Oslo Universitetssykehus. Forskningsaktiviteten er konsentrert om tre større prosjekter: a) The Norwegian Study of Chronic Fatigue Syndrome in Adolescents: Pathophysiology and Intervention Trial (NorCAPITAL) b) Chronic Fatigue Syndrome following Infectious Mononucleosis in Adolescents (CIMA) c) Autonomic Cardiovascular Control after Heart transplantation (AccHEART) NorCAPITAL NorCAPITAL bygger på sustained arousal -modellen for CFS/ME og anlegger et helhetlig, translasjonelt perspektiv. Hensikten er todelt: 1) Å kartlegge patofysiologiske mekanismer og 2) Å undersøke effekten av intervensjon med den sentrale sympatikushemmeren klonidin. Designet er

5 tilsvarende todelt: Dels en tverrsnittsstudie der 120 CFS/ME-pasienter i alderen år sammenliknes med 68 friske kontroller matchet for kjønn og alder, og dels en prospektiv, randomisert intervensjonsstudie der de 120 pasientene randomiseres 1:1 til behandling med klonidin eller placebo. All datainnsamling ble foretatt i perioden 2010 til 2012 ved OUS Rikshospitalet. Tre PhD-stipendiater; cand. med. Dag Sulheim, cand. med. Even Fagermoen, og master i sykepleie Anette Winger vil etter planen disputere på dette materialet i løpet av I videreføringen av prosjektet vil det være særlig fokus på a) Nevrokognitive sykdomsmekanismer og b) Molekylærbiologiske sykdomsmekanismer. Det er nylig ansatt én PhD-stipendiat innenfor hvert av disse feltene: Master i nevrovitenskap Laura Wortinger Bakke og master i molekylærbiologi Chinh BKrong Nguyen Thi Thuy. Stillingene er finansiert av Norges Forskningsråd. Dataanalysene vil i begge tilfeller ta utgangspunkt i innsamlet, men ikke tidligere analysert materiale, i første rekke cerebrale fmri-undersøkelser og genuttrykk (RNA-seq) i perifert blod. Begge stipendiater vil etter planen disputere innen utgangen av Samarbeidende institusjoner (personer) i NorCAPITAL omfatter: Johns Hopkins University School of Medicine (Prof. Peter C. Rowe); Medical University of South Carolina (Prof. J. Philip Saul); Statens arbeidsmiljøinstitutt (førsteamanuensis Johannes Gjerstad); Psykologisk institutt, UiO (førsteamanuensis Tor Endestad, professor Merete Øie); Mikrobiologisk avdeling, OUS (prof. Fredrik Müller); Endokrinologisk avdeling, OUS (prof. Jens Bollerslev); Institutt for medisinsk biokjemi, OUS (førsteamanuensis Lars Eide); Avd. for sykepleieutdanning, HiO (prof. Sølvi Helseth); Allmennmedisinsk forskningsenhet, NTNU (førsteamanuensis Linn Getz); EpiGen-laboratoriet, AHUS (prof. Hilde Nilsen) CIMA CIMA-prosjektet etableres i forlengelsen av NorCAPITAL. Utgangspunktet er den nære sammenhengen mellom mononukleose og CFS/ME. Hensikten med prosjektet er 1) Å sammenlikne patofysiologiske mekanismer hos ungdommer (12-18 år) med mononukleose med friske ungdommer og ungdommer med akutt faryngitt; 2) Å identifisere risikofaktorer for kronisk utmattelse 6 måneder etter debut av akutt mononukleose, og 3) Å prøve ut en ny kognitiv intervensjonsmodell hos pasienter som plages av vedvarende utmattelse 6 måneder etter debut av akutt mononukleose. Designet innebærer dels tverrsnittssammenlikninger (mononukleose, faryngitt, friske kontroller), dels prospektiv oppfølging av mononukleosekohorten, dels en randomisert intervensjon (tradisjonell vs. ny kognitiv terapi) hos mononukleosepasienter med vedvarende utmattelse. I alt 200 pasienter planlegges inkludert. Rekruttering vil skje via mikrobiologisk avdeling på AHUS, som mottar så å si alle mikrobiologiske undersøkelser fra fastleger i sykehusets opptaksområde. Cand. med. Maria Pedersen er nylig ansatt som PhD-stipendiat i CIMA (tiltredelse blir medio august). Stilingen er finansiert av Helse Sør-Øst. Det planlegges å søke om ytterligere én PhD-stilling i løpet av Det planlegges oppstart av datainnsamling primo Prosjektet vil gi opphav til flere PhD-avhandlinger; den første stipuleres til Side 5

6 Samarbeidende institusjoner (personer) i CIMA omfatter: Johns Hopkins University School of Medicine (Prof. Peter C. Rowe); Medical University of South Carolina (Prof. J. Philip Saul); Statens arbeidsmiljøinstitutt (førsteamanuensis Johannes Gjerstad); Psykologisk institutt, UiO (førsteamanuensis Tor Endestad, professor Merete Øie); EpiGen-laboratoriet, AHUS (prof. Hilde Nilsen); Mikrobiologisk avdeling, AHUS (førsteamanuensis Truls Leegaard); UNI-Helse, Bergen (prof. Hege Randi Eriksen; psykolog Silje Endresen Reme) AccHEART AccHEART utforsker den fysiologiske og patofysiologiske betydningen av autonom denervering og renervering i forbindelse med hjertetransplantasjon. Alle pasienter over 18 år som gjennomgår hjertetransplantasjon ved OUS Rikshospitalet vurderes for inklusjon. Hensikten med prosjektet er dels å kartlegge forskjeller i autonom sirkulasjonskontroll hos transplanterte pasienter vs. friske kontroller, dels å kartlegge hvilken betydning autonom reinnervasjon har for normal funksjon (ortostatisk kontroll, fysisk utholdenhet) og patofysiologiske fenomener (rejeksjon, koronarsykdom) i årene etter transplantasjon. Designet består dels av tverrsnittssammenlikninger (transplanterte pasienter vs friske kontroller), og dels av en prospektiv oppfølging av de transplanterte i til sammen 5 år. All datainnsamling foregår på OUS Rikshospitalet, og startet i Én PhD-student (cand. med. Sissel Nygaard) er tilknyttet prosjektet. Viktige samarbeidende institusjoner (personer) er Barnehjerteseksjonen, Barneklinikken, OUS (prof. Erik Thaulow, overlege Gaute Døhlen); hjertemedisinsk avdeling, OUS (prof. Lars Gullestad, overlege Arne Andreassen, overlege Einar Gude), Thoraxkirurgisk avd, OUS (ovelege Arnt Fiane). 1.3 Forskergruppen NeoRAP Forskergruppen med fokus på nyfødtmedisinske problemstillinger, resuscitering og pasientsikkerhet ledes av professor Britt Nakstad (BN) som har initiert og veileder prosjektene. Medlemmer i forskergruppen (til sammen11) er overlege ved avd. nyfødt, PhD og postdoktor med utlandsstipend (fra august 2014) Anne Lee Solevåg (ALS), PhD stipendiat og under spesialisering innen pediatri Anne Marthe Boldingh (AMB), PhD stipendiat og under spesialisering innen pediatri Helene Caroline Dale Østerholt (fødselspermisjon), PhD stipendiat og under spesialisering innen pediatri Ingrid Dannevig (fødselspermisjon), overlege Khalaf Mreihil, PhD stipendiat psykologspesialist Trond Nordheim, fagutviklingssykepleier Judith Schrøder, cand. scient laboratorieansvarlig Tonje Sonerud. Det er et ønske å knytte forskningssykepleiere til NeoRAP gruppen, likeså ny PhD stipendiat innen resuscitering. En nyrekruttert PhD stipendiat (mars 2014) innen nyfødtresuscitering og INSPIRE vil være Anna Maria Hernandez (nå ansatt i medisinsk akuttmottak). Overlege PhD Signe Søvig ved Anestesiavdelingen AHUS er invitert til prosjektet som biveileder. Medisinerstudenter ved Universitetet i Oslo (Ane Torvik Bjørbekk, Thomas Hagen Jensen, Ida Fjeldheim og Marta Bergseng) har delprosjekter som obligatorisk oppgave og er slik tilknyttet Avdeling for Forskning og Utvikling og spesielt forskergruppen NeoRAP. Det kan være aktuelt at masterstudenter ved Avd Nyfødte knyttes til NeoRAP. Side 6

7 1.3.1 Nyfødtresuscitering: Siden 2004 har forskningsledelsen ved BUK fokusert på nyfødtresuscitering med ønske om å bli et anerkjent forskningssenter innen nyfødtresuscitering. Tidlig, fra 2006, med PhD stipendiatene Helene CD Østerholt og Ingrid Dannevig ble det innledet er samarbeid med Pediatrisk forskningsinstitutt ved professor Saugstad og Kirurgisk Forskningsinstitutt Oslo Universitetssykehus (OUS) Rikshospitalet som ga oss tilgang til dyreeksperimentelle studier med spedgris. Problematikken rundt hypoksi og reperfusjon ved fødselsasfyksi ble problematisert spesielt med fokus på oksygen, antioksidanter og hyaluronsyre. Senere ble det utarbeidet en protokoll for å finne kunnskapsbasert grunnlag for resusciterings-algoritmer. Problemstillingene var hvordan man bør utføre brystkompresjoner og assisterte ventilasjoner. Videre hvor lenge man bør ventilere før brystkompresjoner startes, og ved hjertestans hvilken oksygenfraksjon som bør anvendes. Til sammen har dette ledet til PhD protokoller for Anne Lee Solevåg (ALS) som disputerte i 2011, Helene Caroline Dale Østerholt som disputerer i mars 2014, og Ingrid Dannevig som skriver sammen sin avhandling, alle hovedveiledet av BN. Vår satsning er nå fokusert mot manikinstudier og den kliniske situasjonen med nyfødte barn som trenger resuscitering og respirasjonsunderstøttende behandling. Dette er i samarbeid med nasjonale (Anestesiavdelingen OUS, Ullevål) og internasjonale samarbeidspartnere (Philadelphia USA i INSPIRE, Melbourne i Australia i HIPSTER Trial og i Edmonton, Canada). Samarbeidet innen INSPIRE gir mulighet for et nytt PhD prosjekt innen gruppen, i hvert fall dersom en delprosjekt med videoopptak på fødestuene kan gjennomføres. Vår satsning er vendt mot manikinstudier gjennom PhD prosjektet til AMB (veiledere ALS og BN) som undersøker objektive mål for brystkompresjoner og ventilasjoner ved ulike algoritmer og mulige læringseffekter av simuleringstrening. Medisinerstudentprosjekter som undersøker behandlerens objektive og subjektive responser med tanke på trettbarhet er i gang. Vi sikter mot å utvikle dette samarbeidet nasjonalt og vi har vært aktive i internasjonale arbeidsgrupper de siste 3-4 år. Vi tror at et utenlandsopphold for ALS også kan bidra til å videreutvikle BUK som et senter for forskning innen nyfødtresuscitering. Det primære forskningsspørsmål vil være om det er trygt å resuscitere nyfødte barn (og spedgris) med 21 % oksygen og om det er like effektivt som høyere oksygenfraksjoner ved ventilering under resuscitering.. Dernest ønsker man å finne om intuberte nyfødte (og spedgris) som trenger resuscitering på fødestuen heller bør få kontinuerlige og ukoordinerte brystkompresjoner og ventilasjoner i stedet for dagens algoritme med 3 kompresjoner adskilt med 1 ventilasjon. Dette er en naturlig forlengelse av BUKs forskningsstrategi. Samarbeidet innen INSPIRE ved Kvinneklinikken AHUS, Anestesiavdelingen, OUS - Ullevål, og Children s Hospital i Philadelphia, USA, bringer resusciteringsforskerne (AMB, ALS, BN) fra dyreeksperimentelle studier via manikinstudier til forskning på nyfødte menneskebarn som trenger stabilisering og resuscitering. Forskningsformålet er fortsatt å utvikle en best mulig kvalitet på nyfødtresuscitering og utfordre resusciteringsalgortimer for nyfødte Spesifikke nyfødtmedisinske problemstillinger: Det er etablert en forskningsretning mot gulsott og effekten av behandling med fototerapi. Dette startet under Khalaf Mreihils arbeid på OUS, Rikshospitalet, og er videreutviklet i samarbeid mellom AHUS og OUS med forskning rundt dannelse av bilirubin fotoisomerer ved optimalisert fototerapi. Hovedmålet er å undersøke hvor raskt og i hvilket omfang det dannes fotoisomerer av bilirubin under optimalisert fototerapi. Det er i 2013 startet en multisenterstudie som inkluderer alle Barneavdelinger og Barne- og ungdomsklinikker i Norge for å kartlegge behandlingspraksis for gulsott hos nyfødte i Norge. Side 7

8 Vårt nyfødtsepsisfokuserte prosjekt er basert på forskergruppens interesse for intensivbehandling av nyfødte og på funn ved mimikert sepsis i navleveneblod (del av Østerholts PhD grad). I Nyfødtsepsisprosjektet samarbeider vi med jordmødre og nyfødtsykepleiere for å rekruttere nyfødte barn med sikker sepsis og navleveneblod fra fødsler med risiko for sepsis (fødende med sikker chorioamnionitt). Sepsisprosjektets formål er å finne tidlige markører før nyfødtsepsis, et samarbeid med Kvinneklinikken og Epigen ved UiO/Ahus. Vi planlegger nå en videreføring hvor navleveneblod fra normale fødsler stimuleres med ulike mikrobiologiske agens, bla hvite stafylokokker. I tråd med dette gjennomgår en medisinerstudent alle journaler fra 2013, trolig også 2014, for barn innlagt med nyfødtsepsis ved Nyfødtavdelingen. Data fra dette vil bli diskutert for mulig å kobles mot sepsisdiagnoser i Neonatalprogrammet. Deler av dette prosjektet er egnet som masteroppgave for sykepleier og LIS oppgaver, og leger og sykepleiere er invitert til medarbeiderskap både muntlig og i rundskriv. I et pågående smerteprosjekt har vi et tverrfaglig samarbeid mellom leger, psykolog og nyfødtsykepleiere hvor vi ønsker å bidra til forbedring av smerteregistrering hos den nyfødte. Vi analyserer ved hudledningsevne når det nyfødte barnet føler smerte og samtidig skårer vi smerte klinisk ved hjelp av etablerte skåringssystemer. Dette prosjektet er foreslått som mastergrad i klinisk sykepleie for nyfødtsykepleier Pasientsikkerhet: Vår forskergruppe fokuserer også på pasientsikkerhet hvor utviklingen av PedSAFE og trening med Lærdalsdukker (PhD graden AMB), hvor det er samarbeid med Anestesiavdelingen (PedSAFE/Casetrening) og Kvinneklinikken (Lærdalsdukkene og prosjektet INSPIRE) står i fokus. Dette har resultert i 1 publikasjon og 1 submittert artikkel basert på skåringssystemer for syke barn som kan hjelpe oss å peke ut risikopasienter og pediatrisk trigger tool for identifisering av pasientskade Mål for NeoRAP: Et overordnet mål er at forskning skal hjelpe nyfødte pasienter og bidra til forståelse for sykdomsmekanismer. Vi ønsker å utvikle klinikknær, kvalitetsforbedrende forskning. Det innebærer at forskningsresultatene våre bør 1) forenkle den kliniske hverdagen, 2) gjøre behandlingsmetodene sikrere og mer treffsikre for å unngå unødvendig behandling og bivirkninger og 3) gi oss kunnskap som gjør at vi lettere kan forstå sykdommer og sykdomsmekanismer. De kvalitetsindikatorer som vi finner bør føre til endret praksis som f. eks endrete resusciteringsteknikker som følge av våre dyreeksperimentelle studier og manikinstudier. Kanskje er det bedre å utføre gjenoppliving med ukoordinerte og kontinuerlige brystkompresjoner og ventilasjoner? Manikin studiene har inkludert helsepersonell som daglig jobber med nyfødte (leger, sykepleiere, barnepleiere og jordmødre) og via forsøkene har personell fått deltatt i forskning samtidig som de har fått en mulighet til å trene og drille resusciteringsferdigheter. Studiene var designet slik at deltagerne skulle ha en læringseffekt ut av det å delta og at det sekundært skulle komme pasientene til gode. Deltagerne rapporterte etter gjennomførte forsøk at de følte de hadde forbedret resusciteringsferdighetene sine. PedSAFE er et kvalitetsforbyggende prosjekt i BUK. Bilirubinprosjektet, en multisenterstudie med hovedsete på AHUS, som inkluderer alle nyfødtavdelinger i Norge, har også kvalitetsforbedrende mål og skal lede til omforente og ensartete prosedyrer for fototerapibehandling i Norge. Våre publikasjoner og PhD grader bidrar til å spre slik kunnskap. Side 8

9 Tiltak: Videreutvikle forskergruppen og nettverket innen nyfødtresuscitering og pasientsikkerhet med sikte på å spre kunnskap basert på våre funn via publikasjoner, PhD grader og postdoktoralt arbeid. Utvikle en større grad av tverrfaglig forskning slik at andre helseprofesjoner inkluderes i den forskningmedisinske utviklingen for nyfødtes helse. Det at det går kliniske forskningsprosjekter er i mange studier vist å ha en positiv effekt på kvalitetssikring og struktur. Tidsaspekt: Østerholt disputerer 26.mars Postdoktor engasjement Solevåg PhD graden til Boldingh og Dannevig antas i Videreutviklende og avslutte prosjekter i hele perioden. Kvalitetsindikatorer: Skal føre til bedret helse for pasientene og enklere klinisk hverdag. Siteringer. Publisering i fagfellevurderte tidsskrifter med akseptabel impakt faktor. Økt publikasjonsfart i avdelingen. Økt antall vellykkete prosjekter med 1-2 PhD kandidater per år. Tilslag på søknader. Risikofaktorer: Forskere er lavtlønnet og kan ikke ha full forskerstilling om de skal forsørge familien, derav lavere forskningsaktivitet 1.4 Forskergruppen RICAS Forskergruppen med fokus på nedre luftveisinfeksjoner ledes av Britt Nakstad (BN) som er hovedveileder i prosjektene. Medlemmer i forskergruppen er PhD stipendiat overlege Christopher Stephen Inchley, PhD stipendiat overlege Are Berg, cand scient Tonje Sonerud, PhD overlege Hans Olav Fjærli (medveileder Inchley og Berg), PhD førsteamanuensis overlege Truls Mikael Leegaard, PhD overlege Anne Lee Solevåg, overlege Thorsten Horter, overlege Erik Herland RSV bronkiolitt: Allerede fra 2002 var det forskningsinteresse for luftveisinfeksjoner ved Barnesenteret på Akershus Universitetssykehus, initialt som epidemiologiske studier av barn med Respiratorisk Syncytial Virus (RSV) bronkiolitt i første leveår initiert av overlegene Fjærli og Farstad. Prosjektet ble videreutviklet av Fjærli og BN og endte i Fjærlis disputas i Vi har forskningsfokus på hvorfor noen få RSV-smittede barn under 3 år blir alvorlig syke mens de alle fleste som smittes får lettere sykdom i nese eller hals. En betydelig styrke sammenlignet med annen internasjonal forskning er gode kliniske data som gjør det mulig å sammenligne pasienter med forskjellig alvorlighetsgrad av RSV sykdom. Svært interessante resultater og viktige publikasjoner er kommet ut av dette. Flere av resultatene er basert på en fødselskohort fra med 2108 navleveneprøver fra terminfødsler hvor 70 barn senere ble innlagt med RSV bronkiolitt. Et av disse arbeidene som vil inngå i Christopher Stephen Inchleys doktorgrad, er RNA interference and immune regulation in infants with respiratory syncytial virus (RSV) infection. Vi viser at det allerede ved fødsel er lavere genuttrykk av en ribonuklease (Dicer) og flere immunregulerende reseptorer (IL7R, CCR7, og TLR4). Det kan øke risiko for alvorlig sykdom ved RSV-smitte. For å følge opp disse resultater har vi det siste året samarbeidet med OUS, Rikshospitalet, med fokus på nivå av TREC, en DNA-rest som oppstår ved dannelsen av T-cellereseptoren under lymfocytt modning og som er assosiert med tymus aktivitet. Side 9

10 Våre data tyder på at TREC nivå ved sykdom varierer med alvorlighetsgrad av RSV sykdom, noe som understøtter våre funn av redusert IL7R og CCR7 ved fødsel. Temaet Alle barn blir utsatt for RSV viruset, men kun noen få blir alvorlig syke ble også forfulgt i forskerlinjestudien ved UiO til Ida Monn Birkhaug i en epidemiologisk studie basert på MoBa kohorten ved Folkehelseinstituttet (FHI) og vi har fortsatt tilgang til data fra Mor Barn kohorten (FolkehelseInstituttet) innen dette tema. Senere har vi laget forskningsprotokoller for å finne immunologiske avvik hos barn som innlegges med alvorlig RSV bronkiolitt, og undersøkt blodprøver og sekret fra nasofarynks. Dette er resultater som er underveis og disse immunologisk avvikende reaksjoner er tema for Christopher Inchleys PhD arbeid. En delstudie innen RSV bronkiolitt undersøker den hemodynamiske balansen hos de mest syke RSV-bronkiolitt barna. Undersøkelsene er basert på avansert vevs-doppler teknologi som utføres av barnekardiolog (se 1.4.3) Nedre luftveisinfeksjoner: De seneste 3 årene har vi hatt økt fokus på luftveisinfeksjoner hos barn i vårt rstore opptaksområde med ca barn. I løpet av gikk en epidemi med mykoplasmapneumoni i området vårt. I dette materialet beskriver vi epidemisk, så vel ekstrapulmonal som pulmonal affeksjon og viser at M pneumoniae kanskje er mer alvorlig hos førskolebarn enn hos skolebarn. Det motsatte har vært en lite omstridt sannhet i årevis og omtales i lærebøker og oversiktsartikler siden 1970 tallet. I årene samlet vi data og biologiske prøver fra ca 450 barn og ungdom med pneumoni og fikk behandling for dette da de var i kontakt med allmennhelsetjenesten eller vårt barnemottak. Disse relativt store kohortene er utgangspunktet for Are Stuwitz Bergs PhD gradsarbeid. Inkludering av pasienter er avsluttet og data bearbeides. Disse kohortene vil også være utgangspunkt for oppfølgingsstudier hvor vi vil se på kliniske forhold og trolig se etter immunologiske ulikheter. Et annet forhold vi undersøker i pneumoniprosjektet er at Norge, i forhold til andre land, har forholdsvis lite antibiotikaresistens, men dette trues trolig av stadig økende og ukritisk forskrivning av antibiotika, også i Norge. Det har de siste 10 år vært en økning i bruk av makrolider, og dette gjenspeiler seg i mer erytromycinresistens blant pneumokokker og gule stafylokokker. Bruk av penicilliner har også økt. For å bremse utviklingen av antibiotikaresistens er det viktig å ha god kunnskap om hvilke etiologiske mikrober som finnes blant pasient grupper. For barn med pneumoni kan dette bety redusert bruk av erytromycin og penicillin eller at man bør avstå fra behandling. Viktige parametere for å bestemme valg av antibiotikum vil være barnets alder, og sykdommens alvorlighetsgrad. Vi er i gang med å kartlegge dette i vårt opptaksområde som har den største barnebefolkningen i Norge Hemodynamisk ubalanse ved RSV bronkiolitt: Denne pilotstudien undersøker myokardfunksjon og mekaniske hjerteparametre hos barn innlagt med RSV infeksjon i Barne- og ungdomsklinikken vinteren 2012/2013, eventuelt med forlengelse av studien i vintersesongen 2013/2014. Mekanisk hjertefunksjon og cardiac output/cardiac index hos barn med RSV-infeksjon undersøkes. Vevsdoppler teknikken som er et supplement til vanlig ekkokardiografiske undersøkelser kan være en mer sensitiv metode for barn med mildere og moderat bronkiolitt forårsaket av RSV. Bakgrunnen for studien er at barn med mindre alvorlig RSV infeksjon, innlagt i vanlig sengepost, eller intermediærpost med CPAP-behandling kan ha myokardpåvirkning. Det er kjent at forsinket kapillær fylning kan skyldes hypoperfusjon grunnet dehydrering og hypovolemi, men her hypotesesetter vi at redusert myokard kontraktilitet grunnet virussykdommen kan gi redusert perifer perfusjon. Så langt er 10 pasienter inkludert i en pilot. Funn vil avklare om barn innlagt med mild RSV bronkiolitt kan ha nytte av medikamentell inotrop behandling for å bedre kapillær fylning, eventuelt om væskebehandling muligens kan være kontraindisert. Side 10

11 1.4.4 Mimikert RSV infeksjon: I støpeskjeen er et prosjekt hvor navleveneblod fra normale fødsler stimuleres med isolater av RSV. Etter stimulering vil prøvene analyseres på Epigen for ekspresjon av en rekke Lymfocytt og monocyttreseptorer (Flowcytometri, ELISA) som vi har sett er annerledes uttrykt på gennivå (PCR, mirna) hos alvorlig syke RSV barn sammenlignet med mildere sykdom. Dette kan utvikles til et PhD prosjekt evt. at LIS lege deltar og slik meritterer til obligatorisk oppgave for spesialiteten Mål og tidsplan for forskergruppen RICAS: Vår satsning i denne forskningsgruppen er å videreutvikle de omtalte RSV problemstillingene og utnytte det store tilfanget vi har av pasienter med nedre luftveisinfeksjoner, enten dette er viralt utløst eller skyldes mikrobielle agens. Vi samarbeider i dette prosjektet med mikrobiologisk avdeling på AHUS, senter for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten ved professor Lindbæk og folkehelseinstituttet (FHI), samt samarbeid med et internasjonalt senter for analyser av antibiotikaresistens, førsteamanuensis og overlege i mikrobiologi Kristian Schønning, Universitetet i København, Hvidovre Sygehus. Vårt mål er å utføre forskning som hjelper barnepasienter og bidrar til økt forståelse for sykdomsmekanismer. Vi ser det som viktig å utvikle kvalitetsforbedrende forskning i klinikken slik som prosjektet renere nese, bedre pust har ført til. Strengere innleggelseskrav og opplæring av foreldre til neserensing har ført til en reduksjon av innleggelser av barn som kommer til barnemottaket fra 77 % til 56 %. Et viktig delmål for forskningen er at kliniske prosjekter ofte strukturerer flyten i den kliniske hverdagen, en slags smitteeffekt fra forskning til klinisk praksis og behandlingsprosedyrer i den kliniske hverdagen. Pneumoniprosjektet i barnemottaket er et eksempel på at forskning har bidratt til kvalitetsforbedring. Bronkiolittprosjektet fører til mindre belastning på personell i vakt og er en kvalitetsforbedring for barnepasienten og dets foreldre. Forskningsresultatene våre bør forenkle den kliniske hverdagen, gjøre behandlingsmetodene sikrere og mer treffsikre og gi oss kunnskap som gjør at vi lettere kan forstå sykdommer og sykdomsmekanismer. Våre publikasjoner og PhD grader bidrar til å spre slik kunnskap. Tiltak: Iverksette og dra nytte av forskningsfunnene i klinikken, dvs. Klinikk og Forskning hånd i hånd. Videreutvikle forskergruppen og nettverket med sikte på å spre kunnskap basert på våre funn via publikasjoner, PhD grader og postdoktorarbeid. Det er meldt til forskningsadministrasjonen UiO, Campus Ahus og Forskningssenteret et behov for forskningsstøtte inkludert forskningssykepleiere til prosjektene. Rekruttere nye PhD kandidater, overlege Eirik Herland er aktuell for videreføring av kliniske deler i bronkiolittprosjekter, og leger i spesialisering (LIS) og medisinerstudenter til delprosjekter. Tidsplan: PhD graden til Inchley i 2015, deretter Berg i Videreutviklende og avslutte prosjekter i hele perioden. Disse kan videreutvikles til PhD prosjekter. Side 11

12 Kvalitetsindikatorer: Bedret pasientbehandling målt ved tilfredshet og bedre sikkerhet (færre avviksmeldinger). Siteringer. Publisering i tidsskrift med akseptabel impact faktor. Økt publikasjonsfart i avdelingen. For Avdeling Forskning og Utvikling bør som helhet oppnå at 1-2 PhD kandidater per år disputerer. Tilslag på søknader. Risikofaktorer: Forskere er vesentlig lavere lønnet enn leger og sykepleiere i vaktturnus og kan ofte ikke ha full forskerstilling om de skal forsørge familien, derav lavere forskningsaktivitet og vanskeligå rekruttere doktorgradsstipendiater. 1.5 Forskergruppen NeoGrow Denne forskergruppen undersøker effekter av ernæring, vekst og utvikling av syke barn, vekst av barn i ulike etniske barnegrupper og relasjonen til sosioøkonomiske forhold og gastroenterologisk sykdom. Nakstad leder forskergruppen, har initiert og veileder PhD prosjektene. Medlemmer i forskergruppen er PhD stipendiat, lege under spesialisering Astrid Nylander Almaas, PhD stipendiat og lege under spesialisering Elin Wahl Blakstad, PhD stipendiat, overlege og spesialist i pediatri Christine Olbjørn, PhD stipendiat og spesialist i pediatri Line Sletner, professor PhD MS Tone Rustøen, PhD stipendiat spesialpsykolog Trond Nordheim, klinisk ernæringsfysiolog Christine Elisabeth Gørbitz, ernæringsfysiolog Anne Karin Aurvåg, PhD medisinsk ansvarlig overlege Morten Grønn, konst. overlege (fordypningsstilling) Jon Berggren Rove. PhD stipendiatene og leger ved OUS Sissel Moltu og Kenneth Strømmen, og veiledere som er overleger, PhD, ved OUS, Kristin Brække og Arild Rønnestad er assosiert til gruppen via PreNu Prematurernæring ved FV< 1500g: Vi har vi fra 2006 hatt et etablert samarbeid med Institutt for Basalfag, Avdeling for Ernæring, og nyfødtavdelingene ved OUS, først med fettsyre/vitamin A studien, deretter PreNu (Prematur Nutrition Study som er utgangspunkt for PhD prosjektene til Elin W Blakstad og Astrid Nylander Almaas på AHUS og Sissel Moltu og Kenneth Strømmen fra OUS. Forskningsspørsmålene er hvordan premature barns vekst, kognitive og hjerneutvikling påvirkes av raskere og høyere protein og energi tilførsel. Resultatene våre viser at selv om intervensjonsbarna i gjennomsnitt var 150 gram lettere (men ved samme gestasjonsalder) ved fødsel så hadde de bedre kognitive funksjoner og mer utviklet hjerne (MR) ved 5 måneders alder. For kognitiv testing har vi bla sett på Eye Tracking og Visual Evoked Potentials og finner høysignifikante forskjeller. Nakstad har via investeringsmidler tildelt fra UiO investert i utstyr for analyse av Eye-Tracking som også nyttes av Psykologisk Institutt, UiO. I PreNu kohorten ser vi også på metabolomics og gastrointestinial mikrobiota og finner forskjeller mellom intervensjonsgruppen med høyere tilførsel og sammenligner med en kontrollgruppe (publisert februar 2014). Et arbeid som viser den gunstige effekten av optimalisert ernæring for vekst, kognitiv og hjerneutvikling er submittert. Et delprosjekt i PreNu, som er spesialpsykolog Trond Nordheims PhD prosjekt, er hvordan foreldre til syke premature barn deltakende i et forskningsprosjekt, selv påvirkes av situasjonen og selv opplever sorg, frustrasjon, angst og sykdom. Videre har 99 av de 127 barna som ble inkludert i fettsyre/vitamin A studien i 2006 vært fulgt opp i vår forskergruppe i Astrid Nylander Almaas sitt PhD prosjekt. Side 12

Ernæring, vekst og utvikling hos svært premature barn

Ernæring, vekst og utvikling hos svært premature barn Kenneth Strømmen LIS ved barneklinikken på Rikshospitalet & Stipendiat ved avd. for ernæringsvitenskap, med.fak, UiO Ernæring, vekst og utvikling hos svært premature barn 1 Bakgrunn 800 svært premature

Detaljer

Handlingsplan for forskning perioden 2014 2016.

Handlingsplan for forskning perioden 2014 2016. Handlingsplan for forskning perioden 2014 2016. Divisjon: Medisin Forskningsansvarlig: Avdelingssjef Helge Røsjø, avdeling for Forskning Forskningsstrategien for perioden 2012 2016 er vedtatt i styremøte.

Detaljer

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling April 2012 Perinatalmedisinsk nettverk????? Neonatalprogrammet Krise Stortinget Formål Strukturert, prospektiv innsamling av nasjonale data omkring nyfødte

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME)

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME) Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME) Sykdomsmekanismer og behandlingsmuligheter Vegard Bruun Wyller Professor, Inst. for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Overlege,

Detaljer

Pediaterdagene 2014 Barnehelse i dag og i morgen. Fra hverdagspediatri til persontilpasset behandling

Pediaterdagene 2014 Barnehelse i dag og i morgen. Fra hverdagspediatri til persontilpasset behandling Pediaterdagene 2014 Barnehelse i dag og i morgen. Fra hverdagspediatri til persontilpasset behandling Velkommen til pediaterdagene 2014! Pediaterdagene 2014 arrangeres av Barne -og ungdomsklinikken ved

Detaljer

Fra idé til prosjekt: Forskning på Avdeling voksenhabilitering Ahus Inspirasjon fra Nasjonal forskningskonferanse i habilitering 2012

Fra idé til prosjekt: Forskning på Avdeling voksenhabilitering Ahus Inspirasjon fra Nasjonal forskningskonferanse i habilitering 2012 Fra idé til prosjekt: Forskning på Avdeling voksenhabilitering Ahus Inspirasjon fra Nasjonal forskningskonferanse i habilitering 2012 Hvordan bygge opp forskning fra skratch? Etablering og utvikling av

Detaljer

Invitasjon. Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009.

Invitasjon. Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009. Invitasjon Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009. Velkommen til CarciNors Landskonferanse og årsmøte For fjerde gang har Pasientforeningen

Detaljer

Multisenterstudie om barn som pårørende

Multisenterstudie om barn som pårørende Multisenterstudie om barn som pårørende Hvordan vi har undersøkt situasjonen for barn som pårørende, - og hvilke anbefalinger vi vil gi Torleif Ruud, prosjektleder Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

Nasjonalt topplederprogram

Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Utredning av konsekvenser for avd. Barneklinikken, Helse Stavanger, HF, ved heving av aldersgrensen fra 14 til 18 år. Nasjonalt topplederprogram Kari Gjeraldstveit Stavanger okt. 2012

Detaljer

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Kvalitetsregisterkonferanse 2008 Tromsø 22-23. september Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med Leder, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015:

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Klinikk psykisk helse og avhengighet Handlingsplan forskning 2015 Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Denne handlingsplanen er en revisjon av tidligere handlingsplan for perioden 2012-2014basert

Detaljer

Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning

Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning LMI, 25. mai 2010 Wenche Reed Seksjonsleder Biobank og registerstøtte Oslo universitetssykehus UUS OUS Aker v i k Radiumhospitalet Rikshospitalet v Helse

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016,

Handlingsplan for forskning 2014-2016, 1 Handlingsplan for forskning 2014-2016, Divisjon for diagnostikk og teknologi, Ahus. Innledning. Etter at Ahus ble universitetssykehus for vel ti år siden har den totale forskningsaktiviteten på Ahus/Campus

Detaljer

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse Hilde Nebb Prodekan for forskning, Det medisinske fakultet, UiO Forskerforbundets vintersymposium 2015 AHUS 2. desember

Detaljer

Hvordan gjøre forskning på barn egne erfaringer Ansgar Berg

Hvordan gjøre forskning på barn egne erfaringer Ansgar Berg Hvordan gjøre forskning på barn egne erfaringer Ansgar Berg Professor / Barnelege Klinisk forskningspost - Barn Haukeland Universitetssykehus Helse Bergen HF Muligheter og utfordringer rundt kliniske studier

Detaljer

Forskningsstrategi 2012-2016

Forskningsstrategi 2012-2016 Forskningsstrategi 2012-2016 2 Innhold 1. Innledning 4 2. Visjon 6 3. Strategiske mål 6 Strategiske satsninger 6 Organisering av forskning 6 Faglig produksjon 8 Evaluering av forskning 10 Formidling og

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Nasjonalt topplederprogram Theis Tønnessen Oslo 01/11-12 1 Bakgrunn: Både i Norge og ved universitetsklinikker i

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4 Strategiplan for forskning og fagutvikling (FoU) i Helse Nord-Trøndelag HF 2012-2016 Vedtatt den 23. oktober 2012 Innehold Innledning... 3 Mål og strategier... 3 Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling...

Detaljer

Klinikk direktør Jan Harald Røtterud

Klinikk direktør Jan Harald Røtterud Strategi dokument for forskning ved ortopedisk klinikk ved Akershus Universitetssykehus 2011-2016 Introduksjon Klinikkens forskningstrategi skal vise kortsiktig og langsiktig mål for at forskning som drives

Detaljer

Heidi Glosli Solstrandseminaret 27. oktober 2015. Utvikling av NorPedMed

Heidi Glosli Solstrandseminaret 27. oktober 2015. Utvikling av NorPedMed Heidi Glosli Solstrandseminaret 27. oktober 2015 Utvikling av NorPedMed Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn St.meld. nr. 18 (2004-2005) (Legemiddelmeldingen) Stortinget ber Regjeringen

Detaljer

Organisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til lokalsykehus og primærhelsetjenesten som undervisningsarena

Organisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til lokalsykehus og primærhelsetjenesten som undervisningsarena Organisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til lokalsykehus og primærhelsetjenesten som undervisningsarena Finn Wisløff, dekanus Undervisning ved lokalsykehus og i allmennpraksis Studieplanen for

Detaljer

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Tid: 7.juni kl 09.00-16.00 Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Pris: kr 800,- Påmelding: Nordre

Detaljer

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner FSR-lederseminar Hege Svean Koksvik 1 Eular anbefalinger Implementering Praktisk gjennomføring og erfaring fra St. Olav 2 3 BAKGRUNN Sykepleierrollen er i forandring

Detaljer

Barnediabetesregisteret

Barnediabetesregisteret Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Forskningsstrategi. for. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim

Forskningsstrategi. for. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim Forskningsstrategi for Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering arbeider i dag innenfor feltene

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer National Competence Centre for Tick-borne diseases.

Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer National Competence Centre for Tick-borne diseases. Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer National Competence Centre for Tick-borne diseases. PhD Randi Eikeland nevrolog Forskrift for nasjonale tjenester (NT) spesialisthelsetjenesten nr 1706

Detaljer

Har vi de samme målene?

Har vi de samme målene? Har vi de samme målene? Arendalsuken 18.aug 2015 Adm dir Jan Roger Olsen Fagdir Per Engstrand 18.Aug 2015 2 Målet er at hver pasient på hele Agder skal ha et kvalitetsmessig likt og godt tilbud. 3 SSHF

Detaljer

Styresak. Adm. direktør har utarbeidet følgende forslag til innspill til Helse Vest RHF:

Styresak. Adm. direktør har utarbeidet følgende forslag til innspill til Helse Vest RHF: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 02.03.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Stein Tore Nilsen Styresak 019/11 B Søknad om godkjenning av bruk av nemninga universitetssjukehus

Detaljer

Kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalopati. Medarrangør:

Kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalopati. Medarrangør: Regional fagkonferanse CFS/ME Kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalopati 15. 16. mars 2012 RICA Dyreparken Hotell, Kristiansand Medarrangør: Foredragsholdere Barbara Baumgarten-Austrheim seksjonsleder

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi

Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi 1 Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi 2 Medisinsk teknologi i utvikling 3 4 Ambulansetjenesten 5 Hjernekirurgi 6 7 Hvem har stått for den medisinskteknologiske

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706):

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Integrasjon av forskningsaktivitet Det integrerte universitetssykehuset i Trondheim St.Olavs Hospital og NTNU, DMF Bjørn

Detaljer

Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018

Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018 Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018 Innhold Innledning... 2 Forankring... 2 Mål og strategi... 2 Ambisjon... 2 Målsetninger... 2 Fokusområder... 3 Forskningssystem... 5 Samarbeidspartnere...

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME

Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester Ingrid B. Helland overlege dr. med. Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Opprettet

Detaljer

Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål?

Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål? Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål? Helse- og kvalitetsregister konferansen 2014 Oslo 14. mars 2014 Torild Skrivarhaug overlege dr.med. barnelege, leder Barnediabetesregisteret

Detaljer

Søknad om å videreføre betegnelsen "universitetssjukehus" fra Helse Stavanger HF

Søknad om å videreføre betegnelsen universitetssjukehus fra Helse Stavanger HF Stavanger Universitetssjukehus Helse Stavanger HF Forskningsavdelingen Helse Vest RHF Postboks 303, Forus 4066 Stavanger Vår ref: 2011/1226-8127/2011 Deres ref: Saksbehandler: Dato: Stein Tore Nilsen 03.03.2011

Detaljer

Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool

Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool Pasientsikkerhetssjef Helge Svaar Akershus universitetssykehus NSH konferanse 21. april 2009 Begreper

Detaljer

Fagpersoner ved Akershus universitetssykehus

Fagpersoner ved Akershus universitetssykehus Fagpersoner ved Akershus universitetssykehus Ta gjerne kontakt med sykehusets kommunikasjonsavdeling på e-post: dl_redaksjonen@ahus.no eller telefon 902 87 117, kommunikasjonsdirektør Dagfinn Aanonsen

Detaljer

Kvalitetsforbedring i helsevesenet - En medisinstudents perspektiv

Kvalitetsforbedring i helsevesenet - En medisinstudents perspektiv Kvalitetsforbedring i helsevesenet - En medisinstudents perspektiv Vian J. Hamam Stud.med, UiO Nasjonal leder ForBedring-Studenter Styremedlem ForBedring-Leger Hovedtemaer! Hvorfor medisinstudenter skal

Detaljer

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike

Detaljer

PROGRAM TROMSØKURSET 2015

PROGRAM TROMSØKURSET 2015 PROGRAM TROMSØKURSET 2015 Dag 1, onsdag 11.februar. Fyrhuset, Åsgård Sykehus Kl.10.00 Konferansier Monika Isaksen, spesialsykepleier barn, Nyfødt Intensiv Kl.10.15 Mottak av premature og tidlig administrering

Detaljer

Sunnaas sykehus HFs mål for 2016

Sunnaas sykehus HFs mål for 2016 Sunnaas sykehus HF mål 2016 Sunnaas sykehus HFs mål for 2016 Målene for 2016 bygger på foretakets langtidsplan for perioden 2016-2019, samt oppdragog bestillingsdokumentet fra Helse Sør-Øst 2016. Til grunn

Detaljer

Strategiske satsinger på Helsefak

Strategiske satsinger på Helsefak Strategiske satsinger på Helsefak Sameline Grimsgaard Prodekan forskning Nasjonalt prodekanmøte 22.10.2014 Utfordringer og muligheter UTFORDRINGER Tromsø er langt nord Helsefak er sammensatt 1000 ansatte,

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Sak Sentrale diskusjonspunkter Konklusjon/ oppfølging Ansvarlig/ frist UIO-SAKER OG FELLESSAKER 01/2013 Ansvarlig: EBS/IPG

Sak Sentrale diskusjonspunkter Konklusjon/ oppfølging Ansvarlig/ frist UIO-SAKER OG FELLESSAKER 01/2013 Ansvarlig: EBS/IPG Universitetet i Oslo Institutt for klinisk medisin Protokoll fra Forskningslederforum (F) Dato: 10.1.2013 Til stede: Forskningsledere: Ingrid Melle, Dag Kvale, Karin Lødrup Carlsen, Leif Gjerstad, Theis

Detaljer

Forekomst av svangerskapsdiabetes Diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes

Forekomst av svangerskapsdiabetes Diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes Forekomst av svangerskapsdiabetes Diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes Stork Groruddalen Studien Kjersti Mørkrid Department of Endocrinology, Oslo University Hospital Institute of Clinical Medicine,

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010)

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Året 2008 Programmet har hatt en utlysning i 2008. Denne dekket hele programmets bredde. Av 16 søknader til behandling, ble 3 søknader innstilt

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Ingrid Følling, Ph.d stipendiat HiNT, HUNT, ISM,NTNU i samarbeid med Innherred Samkommune Oslo 16.11.2012 Bakgrunn Økning i T2DM Økning i overvekt og fedme

Detaljer

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012:

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012: Medlemmer av forskningsutvalgene i Helse Nord 2013 Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012: Helse Nords forskningsutvalg har hatt utfordringer med habilitet

Detaljer

Fagkurs på Frambu. Samtale med barn Samtaler med barn og barnegrupper om sykdom eller

Fagkurs på Frambu. Samtale med barn Samtaler med barn og barnegrupper om sykdom eller Fagkurs på Frambu 27. og 28. august 2014 Samtale med barn Samtaler med barn og barnegrupper om sykdom eller funksjonsnedsettelser Program for videokonferanse Program 27.august 08.30-09.00 Oppkobling av

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

Nærhet på Avstand. Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten. Samhandlingskonferansen, Geilo 2014

Nærhet på Avstand. Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten. Samhandlingskonferansen, Geilo 2014 Nærhet på Avstand Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten 1 Disposisjon 1. Bakgrunn: Geografiske utfordringer Telemedisin Sunnaasmodellen 1. Pilotprosjektet 2. Video 3. Samhandling. 4. Oppsummering/

Detaljer

Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn

Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn Møtesaksnummer 25/15 Saksnummer 14/00194 Dato 27. april 2015 Kontaktperson Nina Bachke Sak Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn Rådets tidligere behandling Denne saken er foreslått til behandling

Detaljer

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Nasjonal ledersamling for habiliteringstjenester Trondheim 21. september 2012 Edith V. Lunde Senterleder/cand.san. Bestilling 1.

Detaljer

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

ROS-PROSJEKTET Rehabilitering med Oppfølgings-Samtaler

ROS-PROSJEKTET Rehabilitering med Oppfølgings-Samtaler REHABILITERING Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus og HelSam, Universitetet i Oslo 1 ROS-PROSJEKTET

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

Noen å spille på lag med! Den 3. nasjonale konferansen om unges helse 17. og 18. november 2014 Thon Hotel Arena, Lillestrøm Program

Noen å spille på lag med! Den 3. nasjonale konferansen om unges helse 17. og 18. november 2014 Thon Hotel Arena, Lillestrøm Program Noen å spille på lag med! Den 3. nasjonale konferansen om unges helse 17. og 18. november 2014 Thon Hotel Arena, Lillestrøm Program Mandag 17. november Tittel Navn 10.00 Registrering, torgbesøk, kaffe

Detaljer

Psykologens arbeid med barn med sykdom eller funksjonsnedsettelse og deres familie. Fagkurs på Frambu 19. og 20. august 2015

Psykologens arbeid med barn med sykdom eller funksjonsnedsettelse og deres familie. Fagkurs på Frambu 19. og 20. august 2015 Psykologens arbeid med barn med sykdom eller funksjonsnedsettelse og deres familie Fagkurs på Frambu 19. og 20. august 2015 Psykologers arbeid med barn med sykdom eller funksjonsnedsettelse og deres familier

Detaljer

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert i USAM-møte 21.03.2012:

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert i USAM-møte 21.03.2012: Medlemmer av forskningsutvalgene i Helse Nord 2012 Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert i USAM-møte 21.03.2012: Helse Nords forskningsutvalg har hatt utfordringer med habilitet pga.

Detaljer

ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus

ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus HelsIT Trondheim, 23. september 2010 Wenche Reed Seksjonsleder, dr.med Biobank og registerstøtte Stab forskning og utvikling Sissel Jor

Detaljer

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Fagseminar FOR 22. januar 2015 1 1 Mandat Understøtte utviklingen av god kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse ved St. Olavs og øvrige helseforetak

Detaljer

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge.

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Heidi Johansen Inger-Lise Andresen Innledning Resultater fra kortvokststudien er nå publisert: Tre vitenskaplige artikler, en på engelsk og to

Detaljer

Ahus - Offentlig journal

Ahus - Offentlig journal Internt notat uten oppfølging, 15/00075-3 - Personalmappe - HR, avdeling ledelse, organisasjon og arbeidsgiverpolitikk Dok. dato: 08.06.2016 Arkivdel: Personalarkiv tgående internt produsert, 15/00075-5

Detaljer

Videreutdanning i klinisk sykepleie

Videreutdanning i klinisk sykepleie Videreutdanning i klinisk sykepleie 60 studiepoeng Gastrosykepleie, Uroterapi, Stomisykepleie, Revmatologisk sykepleie, Nevrosykepleie Infeksjonssykepleie og smittevern, Diabetessykepleie, Lungesykepleie

Detaljer

Implementering av fødeveilederen

Implementering av fødeveilederen Implementering av fødeveilederen Styret 21.mai 2015 Fagdirektør Per Engstrand SSHF Innføring av fødeveilederen bedrer fødselsomsorgen God fødselsomsorg gir færre syke nyfødte Kravene til kvalitet, herunder

Detaljer

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt Marjolein M. Iversen 16. november 2012 Diabetes Forskningskonferanse Clin.Trial.gov: NCT01710774 Prosjektet har så langt fått

Detaljer

KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS

KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Innledning Forskere har en moralsk plikt og et ansvar overfor det vitenskapelige miljø, til å dele sine resultater med andre.

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kompetansetjenesten for barnehabilitering med vekt på spising/ernæring, har gjennomført en kartlegging av behandlingstilbud rundt i

Detaljer

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører

Detaljer

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON PROFESSOR DR. MED RICARDO LAURINI FELLES TEORETISK UNDERVISNING I FORSKNINGSMETODIKK FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON Idé -> Hypotese Skriv ned problemstillingen/ hypotesen.

Detaljer

Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH

Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH Kari Bø Rektor Professor, Dr. scient Norges idrettshøgskole Dagens dr. disputas NIH Anders

Detaljer

Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner. Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus

Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner. Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus Bakgrunn for prosjektet Akershus sykehusomrde % innvandrere fra Asia, Afrika,

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus Status for BARNE BEST rundt om i landet Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus NASJONALT Nytt utkast til Nasjonale faglige retningslinjer (Helsedirektoratet) (

Detaljer

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at

Detaljer

Klinisk Sykehjemsarbeid

Klinisk Sykehjemsarbeid Klinisk Sykehjemsarbeid Seminar 21. juni 2006 i forbindelse med 100-års jubileet ved Avdeling for sykepleie, HiST Anne G. Vinsnes 1 State-of-the-Art Innenfor eldreomsorgen har vi et pasientunderlag med

Detaljer

Rapport arbeidsgruppe strategiplan 2015-2017. Gruppe 3. Nasjonale/internasjonale veiledere/retningslinjer hvordan legges til grunn som premisser?

Rapport arbeidsgruppe strategiplan 2015-2017. Gruppe 3. Nasjonale/internasjonale veiledere/retningslinjer hvordan legges til grunn som premisser? Rapport arbeidsgruppe strategiplan 2015-2017 Gruppe 3 Nasjonale/internasjonale veiledere/retningslinjer hvordan legges til grunn som premisser? Kristiansand 20.03.2014 Per Engstrand Navn Sørlandet sykehus

Detaljer

Pasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient

Pasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient Pasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient Arnstein Finset Helse SørØst 17.04.13 Kommunikasjon er viktig Kommunikasjon mellom behandler og pasient har betydning

Detaljer

Telemedisinsk trykksårprosjekt

Telemedisinsk trykksårprosjekt Telemedisinsk trykksårprosjekt Helt hjem til pasienten Rehabiliteringskonferansen 2013 og Gunnbjørg Aune 1 Finansiering Tildelt 500 000 kr fra Den norske legeforenings fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet

Detaljer

Hvordan kan vi arbeide for å måle kvalitet i sykepleien?

Hvordan kan vi arbeide for å måle kvalitet i sykepleien? Hvordan kan vi arbeide for å måle kvalitet i sykepleien? Fagdag 19. november 2010 Ragnhild Brå Vardehaug, Helsefaglig rådgiver Fagavdelingen Standarder i klinisk sykepleie - et bidrag i kvalitetsutviklingen?

Detaljer

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er:

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Metoderapport OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Hensikten med kols-egenbehandlingsplan er å fange opp kolsforverringer tidlig, forebygge og redusere utvikling av en forverring, hindre

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet

Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken,

Detaljer

Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet

Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet Direktør forskning, innovasjon og utdanning Erlend B. Smeland, OUS Forskning i helsesektoren Forskning en av

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Slagbehandlingskjeden Bergen

Slagbehandlingskjeden Bergen Slagbehandlingskjeden Bergen Tverrfaglig og tverrinstitusjonell forskning Bente Gjelsvik 13.10.2011 Slagbehandlingskjeden Bergen Samarbeidspartnere Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus (HUS) Avdeling

Detaljer