Kompetanseplan. Avdeling Forskning og Utvikling. Barne- og Ungdomsklinikken Akershus Universitetssykehus

Transkript

1 Kompetanseplan Avdeling Forskning og Utvikling Barne- og Ungdomsklinikken Akershus Universitetssykehus

2 Innholdsfortegnelse Innledning 1 Forskning 1.1 Satsningsområder, Oppsummering og Framtidsvyer for forskning i BUK 1.2 Vegard Bruun Wyllers forskningsgruppe 1.3 Forskergruppen NeoRAP 1.4 Forskergruppen RICAS 1.5 Forskergruppen NeoGrow 1.6 Ungdomsmedisin 1.7 Multisenterstudier 1.8 Avsluttete prosjekter 2 Undervisning 3.1 Undervisning av medisinerstudenter 3.2 Undervisning av sykepleiere 3 Bemanning og kompetansebehov i Barne- og ungdomsklinikken 3.1 Professorer 3.2 PhD stipendiater ved Institutt for klinisk Medisin Universitetet i Oslo 3.3 Medisinerstudenter i prosjekter ved AFoU/BUK 3.4 BUKs overleger med PhD i klinisk stilling 3.5 BUKs ansatte med mastergrad 3.6 Forskerstøtte 3.7 Deltidsforskere og post-doc-forskere 3.8 Doktorgradskandidater 3.9 Mastergradsstudenter 3.10 Sykepleieansvarlig forskningsstøtte 4 Hvordan forskning skal integreres in den øvrige driften av Barne- og ungdomsklinikken "Klinikk og Forskning hånd i hånd" 4.1 Avdeling for Forskning og Utvikling ved BUK 4.2 Avdelings mandat og regler for forskning og fagutviklingsarbeid ved BUK 4.3 Stipendiater og forskningsaktive ved Avdeling for Forskning og Utvikling 4.4 Tverrfaglig samarbeid 4.5 Medarbeiderundersøkelsen HSØ for Avd Forskning og Utvikling 4.6 Samarbeid med Eksterne Institusjoner 4.7 Samarbeid med Internasjonale Institusjoner Side 2

3 INNLEDNING Dette dokumentet er en kompetanseplan (handlingsplan) for Avdeling for Forskning og Utvikling ved Barne- og Ungdomsklinikken, Akershus Universitetssykehus for I tillegg skal hver enkelt ansatt utarbeide en individuell kompetanseplan. Sykehusledelsen har gitt følgende føringer for utarbeidelse av divisjonsvise handlingsplaner for forskning ( ) ved Akershus Universitetssykehus. Bakgrunn Forskningsstrategi Akershus universitetssykehus er nå et gjeldende styringsdokument for forskningsaktiviteten på Ahus. Som det fremgår av strategidokumentet legges det mye vekt på at det utarbeides divisjonsvise handlingsplaner for forskning i tråd med de strategiske føringer som ledelsen her har lagt for forskningsaktiviteten på Akershus Universitetssykehus. Handlingsplanenes form Handlingsplanene skal uttrykke de høyst prioriterte forsknings aktiviteter relatert til de ulike strategiske mål og uttrykke tydelige satsningsområder for divisjonene. Handlingsplanene skal være så konkrete som mulig med en tydelig beskrivelse av hva som er mål, tiltak, tidsaspekt, kvalitetsindikatorer og risikofaktorer, samt hvem som er ansvarlig for gjennomføring av ulike tiltak og hvordan det planlegges å evaluere måloppnåelse. Gjennomføring. Det er sentralt for gjennomføring av tiltak og måloppnåelse at utarbeidelse av handlingsplanen forankres i divisjons- og avdelingsledelsen og at alle involverte er delaktig i prosessen og får eierskap til planen. Handlingsplanen må også sees i sammenheng med sykehusets og divisjonenes virksomhetsplanlegging, samt samsvare i så stor grad som mulig med strategi- og handlingsplaner for forskning i Helse Sør-Øst og Universitetet i Oslo. Det må vurderes i hver enkelt divisjon om det skal utarbeides formelle handlingsplaner for hver av divisjonens avdelinger

4 1 Forskning 1.1 Satsningsområder, oppsummering og framtidsvyer for forskning i BUK Universitetet og forskningsledelsen i HSØ ønsker at forskning ved alle helseforetak skal organiseres gjennom forskergrupper. Vår strategi er videre at klinikk og forskning skal integreres Klinikk og Forskning hånd i hånd. Det vises til forskningsavdelingens (Avdeling for Forskning og Utvikling AFOU på BUK) sitt mandat. Det at forskningen etableres via forskergrupper passer godt med den hittil eksisterende forskningsstrategien ved BUK. Vår forskning er fokusert mot nyfødtmedisin, luftveisinfeksjoner og pasientsikkerhet i forskergruppene NeoRAP (The Neonatal Study Group Ahus on Resuscitation, Asphyxia and Patient Safety), RICAS (The Respiratory Infections in Children and Adolescents Study Group Ahus) og NeoGrow (The Neonatal Study Group Ahus on Nutrition, Growth and Development). Fra 2013 er også kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) et hovedsatsningsområde (Vegard Bruun Wyllers forskningsgruppe). 1.2 Vegard Bruun Wyllers forskningsgruppe Gruppen er under etablering. Den ledes av professor Vegard Bruun Wyller. Primo 2014 vil 3 PhD-stipendiatstillinger (hver 100 %, 3 år) og 1 sekretærstilling (40 %) være besatt. Gruppen består også av 4 studenter på masternivå. Wyller er dessuten hovedveileder for 3 PhD-stipendiater og biveileder for 6 PhD-stipendiater med tilhold på Oslo Universitetssykehus. Forskningsaktiviteten er konsentrert om tre større prosjekter: a) The Norwegian Study of Chronic Fatigue Syndrome in Adolescents: Pathophysiology and Intervention Trial (NorCAPITAL) b) Chronic Fatigue Syndrome following Infectious Mononucleosis in Adolescents (CIMA) c) Autonomic Cardiovascular Control after Heart transplantation (AccHEART) NorCAPITAL NorCAPITAL bygger på sustained arousal -modellen for CFS/ME og anlegger et helhetlig, translasjonelt perspektiv. Hensikten er todelt: 1) Å kartlegge patofysiologiske mekanismer og 2) Å undersøke effekten av intervensjon med den sentrale sympatikushemmeren klonidin. Designet er

5 tilsvarende todelt: Dels en tverrsnittsstudie der 120 CFS/ME-pasienter i alderen år sammenliknes med 68 friske kontroller matchet for kjønn og alder, og dels en prospektiv, randomisert intervensjonsstudie der de 120 pasientene randomiseres 1:1 til behandling med klonidin eller placebo. All datainnsamling ble foretatt i perioden 2010 til 2012 ved OUS Rikshospitalet. Tre PhD-stipendiater; cand. med. Dag Sulheim, cand. med. Even Fagermoen, og master i sykepleie Anette Winger vil etter planen disputere på dette materialet i løpet av I videreføringen av prosjektet vil det være særlig fokus på a) Nevrokognitive sykdomsmekanismer og b) Molekylærbiologiske sykdomsmekanismer. Det er nylig ansatt én PhD-stipendiat innenfor hvert av disse feltene: Master i nevrovitenskap Laura Wortinger Bakke og master i molekylærbiologi Chinh BKrong Nguyen Thi Thuy. Stillingene er finansiert av Norges Forskningsråd. Dataanalysene vil i begge tilfeller ta utgangspunkt i innsamlet, men ikke tidligere analysert materiale, i første rekke cerebrale fmri-undersøkelser og genuttrykk (RNA-seq) i perifert blod. Begge stipendiater vil etter planen disputere innen utgangen av Samarbeidende institusjoner (personer) i NorCAPITAL omfatter: Johns Hopkins University School of Medicine (Prof. Peter C. Rowe); Medical University of South Carolina (Prof. J. Philip Saul); Statens arbeidsmiljøinstitutt (førsteamanuensis Johannes Gjerstad); Psykologisk institutt, UiO (førsteamanuensis Tor Endestad, professor Merete Øie); Mikrobiologisk avdeling, OUS (prof. Fredrik Müller); Endokrinologisk avdeling, OUS (prof. Jens Bollerslev); Institutt for medisinsk biokjemi, OUS (førsteamanuensis Lars Eide); Avd. for sykepleieutdanning, HiO (prof. Sølvi Helseth); Allmennmedisinsk forskningsenhet, NTNU (førsteamanuensis Linn Getz); EpiGen-laboratoriet, AHUS (prof. Hilde Nilsen) CIMA CIMA-prosjektet etableres i forlengelsen av NorCAPITAL. Utgangspunktet er den nære sammenhengen mellom mononukleose og CFS/ME. Hensikten med prosjektet er 1) Å sammenlikne patofysiologiske mekanismer hos ungdommer (12-18 år) med mononukleose med friske ungdommer og ungdommer med akutt faryngitt; 2) Å identifisere risikofaktorer for kronisk utmattelse 6 måneder etter debut av akutt mononukleose, og 3) Å prøve ut en ny kognitiv intervensjonsmodell hos pasienter som plages av vedvarende utmattelse 6 måneder etter debut av akutt mononukleose. Designet innebærer dels tverrsnittssammenlikninger (mononukleose, faryngitt, friske kontroller), dels prospektiv oppfølging av mononukleosekohorten, dels en randomisert intervensjon (tradisjonell vs. ny kognitiv terapi) hos mononukleosepasienter med vedvarende utmattelse. I alt 200 pasienter planlegges inkludert. Rekruttering vil skje via mikrobiologisk avdeling på AHUS, som mottar så å si alle mikrobiologiske undersøkelser fra fastleger i sykehusets opptaksområde. Cand. med. Maria Pedersen er nylig ansatt som PhD-stipendiat i CIMA (tiltredelse blir medio august). Stilingen er finansiert av Helse Sør-Øst. Det planlegges å søke om ytterligere én PhD-stilling i løpet av Det planlegges oppstart av datainnsamling primo Prosjektet vil gi opphav til flere PhD-avhandlinger; den første stipuleres til Side 5

6 Samarbeidende institusjoner (personer) i CIMA omfatter: Johns Hopkins University School of Medicine (Prof. Peter C. Rowe); Medical University of South Carolina (Prof. J. Philip Saul); Statens arbeidsmiljøinstitutt (førsteamanuensis Johannes Gjerstad); Psykologisk institutt, UiO (førsteamanuensis Tor Endestad, professor Merete Øie); EpiGen-laboratoriet, AHUS (prof. Hilde Nilsen); Mikrobiologisk avdeling, AHUS (førsteamanuensis Truls Leegaard); UNI-Helse, Bergen (prof. Hege Randi Eriksen; psykolog Silje Endresen Reme) AccHEART AccHEART utforsker den fysiologiske og patofysiologiske betydningen av autonom denervering og renervering i forbindelse med hjertetransplantasjon. Alle pasienter over 18 år som gjennomgår hjertetransplantasjon ved OUS Rikshospitalet vurderes for inklusjon. Hensikten med prosjektet er dels å kartlegge forskjeller i autonom sirkulasjonskontroll hos transplanterte pasienter vs. friske kontroller, dels å kartlegge hvilken betydning autonom reinnervasjon har for normal funksjon (ortostatisk kontroll, fysisk utholdenhet) og patofysiologiske fenomener (rejeksjon, koronarsykdom) i årene etter transplantasjon. Designet består dels av tverrsnittssammenlikninger (transplanterte pasienter vs friske kontroller), og dels av en prospektiv oppfølging av de transplanterte i til sammen 5 år. All datainnsamling foregår på OUS Rikshospitalet, og startet i Én PhD-student (cand. med. Sissel Nygaard) er tilknyttet prosjektet. Viktige samarbeidende institusjoner (personer) er Barnehjerteseksjonen, Barneklinikken, OUS (prof. Erik Thaulow, overlege Gaute Døhlen); hjertemedisinsk avdeling, OUS (prof. Lars Gullestad, overlege Arne Andreassen, overlege Einar Gude), Thoraxkirurgisk avd, OUS (ovelege Arnt Fiane). 1.3 Forskergruppen NeoRAP Forskergruppen med fokus på nyfødtmedisinske problemstillinger, resuscitering og pasientsikkerhet ledes av professor Britt Nakstad (BN) som har initiert og veileder prosjektene. Medlemmer i forskergruppen (til sammen11) er overlege ved avd. nyfødt, PhD og postdoktor med utlandsstipend (fra august 2014) Anne Lee Solevåg (ALS), PhD stipendiat og under spesialisering innen pediatri Anne Marthe Boldingh (AMB), PhD stipendiat og under spesialisering innen pediatri Helene Caroline Dale Østerholt (fødselspermisjon), PhD stipendiat og under spesialisering innen pediatri Ingrid Dannevig (fødselspermisjon), overlege Khalaf Mreihil, PhD stipendiat psykologspesialist Trond Nordheim, fagutviklingssykepleier Judith Schrøder, cand. scient laboratorieansvarlig Tonje Sonerud. Det er et ønske å knytte forskningssykepleiere til NeoRAP gruppen, likeså ny PhD stipendiat innen resuscitering. En nyrekruttert PhD stipendiat (mars 2014) innen nyfødtresuscitering og INSPIRE vil være Anna Maria Hernandez (nå ansatt i medisinsk akuttmottak). Overlege PhD Signe Søvig ved Anestesiavdelingen AHUS er invitert til prosjektet som biveileder. Medisinerstudenter ved Universitetet i Oslo (Ane Torvik Bjørbekk, Thomas Hagen Jensen, Ida Fjeldheim og Marta Bergseng) har delprosjekter som obligatorisk oppgave og er slik tilknyttet Avdeling for Forskning og Utvikling og spesielt forskergruppen NeoRAP. Det kan være aktuelt at masterstudenter ved Avd Nyfødte knyttes til NeoRAP. Side 6

7 1.3.1 Nyfødtresuscitering: Siden 2004 har forskningsledelsen ved BUK fokusert på nyfødtresuscitering med ønske om å bli et anerkjent forskningssenter innen nyfødtresuscitering. Tidlig, fra 2006, med PhD stipendiatene Helene CD Østerholt og Ingrid Dannevig ble det innledet er samarbeid med Pediatrisk forskningsinstitutt ved professor Saugstad og Kirurgisk Forskningsinstitutt Oslo Universitetssykehus (OUS) Rikshospitalet som ga oss tilgang til dyreeksperimentelle studier med spedgris. Problematikken rundt hypoksi og reperfusjon ved fødselsasfyksi ble problematisert spesielt med fokus på oksygen, antioksidanter og hyaluronsyre. Senere ble det utarbeidet en protokoll for å finne kunnskapsbasert grunnlag for resusciterings-algoritmer. Problemstillingene var hvordan man bør utføre brystkompresjoner og assisterte ventilasjoner. Videre hvor lenge man bør ventilere før brystkompresjoner startes, og ved hjertestans hvilken oksygenfraksjon som bør anvendes. Til sammen har dette ledet til PhD protokoller for Anne Lee Solevåg (ALS) som disputerte i 2011, Helene Caroline Dale Østerholt som disputerer i mars 2014, og Ingrid Dannevig som skriver sammen sin avhandling, alle hovedveiledet av BN. Vår satsning er nå fokusert mot manikinstudier og den kliniske situasjonen med nyfødte barn som trenger resuscitering og respirasjonsunderstøttende behandling. Dette er i samarbeid med nasjonale (Anestesiavdelingen OUS, Ullevål) og internasjonale samarbeidspartnere (Philadelphia USA i INSPIRE, Melbourne i Australia i HIPSTER Trial og i Edmonton, Canada). Samarbeidet innen INSPIRE gir mulighet for et nytt PhD prosjekt innen gruppen, i hvert fall dersom en delprosjekt med videoopptak på fødestuene kan gjennomføres. Vår satsning er vendt mot manikinstudier gjennom PhD prosjektet til AMB (veiledere ALS og BN) som undersøker objektive mål for brystkompresjoner og ventilasjoner ved ulike algoritmer og mulige læringseffekter av simuleringstrening. Medisinerstudentprosjekter som undersøker behandlerens objektive og subjektive responser med tanke på trettbarhet er i gang. Vi sikter mot å utvikle dette samarbeidet nasjonalt og vi har vært aktive i internasjonale arbeidsgrupper de siste 3-4 år. Vi tror at et utenlandsopphold for ALS også kan bidra til å videreutvikle BUK som et senter for forskning innen nyfødtresuscitering. Det primære forskningsspørsmål vil være om det er trygt å resuscitere nyfødte barn (og spedgris) med 21 % oksygen og om det er like effektivt som høyere oksygenfraksjoner ved ventilering under resuscitering.. Dernest ønsker man å finne om intuberte nyfødte (og spedgris) som trenger resuscitering på fødestuen heller bør få kontinuerlige og ukoordinerte brystkompresjoner og ventilasjoner i stedet for dagens algoritme med 3 kompresjoner adskilt med 1 ventilasjon. Dette er en naturlig forlengelse av BUKs forskningsstrategi. Samarbeidet innen INSPIRE ved Kvinneklinikken AHUS, Anestesiavdelingen, OUS - Ullevål, og Children s Hospital i Philadelphia, USA, bringer resusciteringsforskerne (AMB, ALS, BN) fra dyreeksperimentelle studier via manikinstudier til forskning på nyfødte menneskebarn som trenger stabilisering og resuscitering. Forskningsformålet er fortsatt å utvikle en best mulig kvalitet på nyfødtresuscitering og utfordre resusciteringsalgortimer for nyfødte Spesifikke nyfødtmedisinske problemstillinger: Det er etablert en forskningsretning mot gulsott og effekten av behandling med fototerapi. Dette startet under Khalaf Mreihils arbeid på OUS, Rikshospitalet, og er videreutviklet i samarbeid mellom AHUS og OUS med forskning rundt dannelse av bilirubin fotoisomerer ved optimalisert fototerapi. Hovedmålet er å undersøke hvor raskt og i hvilket omfang det dannes fotoisomerer av bilirubin under optimalisert fototerapi. Det er i 2013 startet en multisenterstudie som inkluderer alle Barneavdelinger og Barne- og ungdomsklinikker i Norge for å kartlegge behandlingspraksis for gulsott hos nyfødte i Norge. Side 7

8 Vårt nyfødtsepsisfokuserte prosjekt er basert på forskergruppens interesse for intensivbehandling av nyfødte og på funn ved mimikert sepsis i navleveneblod (del av Østerholts PhD grad). I Nyfødtsepsisprosjektet samarbeider vi med jordmødre og nyfødtsykepleiere for å rekruttere nyfødte barn med sikker sepsis og navleveneblod fra fødsler med risiko for sepsis (fødende med sikker chorioamnionitt). Sepsisprosjektets formål er å finne tidlige markører før nyfødtsepsis, et samarbeid med Kvinneklinikken og Epigen ved UiO/Ahus. Vi planlegger nå en videreføring hvor navleveneblod fra normale fødsler stimuleres med ulike mikrobiologiske agens, bla hvite stafylokokker. I tråd med dette gjennomgår en medisinerstudent alle journaler fra 2013, trolig også 2014, for barn innlagt med nyfødtsepsis ved Nyfødtavdelingen. Data fra dette vil bli diskutert for mulig å kobles mot sepsisdiagnoser i Neonatalprogrammet. Deler av dette prosjektet er egnet som masteroppgave for sykepleier og LIS oppgaver, og leger og sykepleiere er invitert til medarbeiderskap både muntlig og i rundskriv. I et pågående smerteprosjekt har vi et tverrfaglig samarbeid mellom leger, psykolog og nyfødtsykepleiere hvor vi ønsker å bidra til forbedring av smerteregistrering hos den nyfødte. Vi analyserer ved hudledningsevne når det nyfødte barnet føler smerte og samtidig skårer vi smerte klinisk ved hjelp av etablerte skåringssystemer. Dette prosjektet er foreslått som mastergrad i klinisk sykepleie for nyfødtsykepleier Pasientsikkerhet: Vår forskergruppe fokuserer også på pasientsikkerhet hvor utviklingen av PedSAFE og trening med Lærdalsdukker (PhD graden AMB), hvor det er samarbeid med Anestesiavdelingen (PedSAFE/Casetrening) og Kvinneklinikken (Lærdalsdukkene og prosjektet INSPIRE) står i fokus. Dette har resultert i 1 publikasjon og 1 submittert artikkel basert på skåringssystemer for syke barn som kan hjelpe oss å peke ut risikopasienter og pediatrisk trigger tool for identifisering av pasientskade Mål for NeoRAP: Et overordnet mål er at forskning skal hjelpe nyfødte pasienter og bidra til forståelse for sykdomsmekanismer. Vi ønsker å utvikle klinikknær, kvalitetsforbedrende forskning. Det innebærer at forskningsresultatene våre bør 1) forenkle den kliniske hverdagen, 2) gjøre behandlingsmetodene sikrere og mer treffsikre for å unngå unødvendig behandling og bivirkninger og 3) gi oss kunnskap som gjør at vi lettere kan forstå sykdommer og sykdomsmekanismer. De kvalitetsindikatorer som vi finner bør føre til endret praksis som f. eks endrete resusciteringsteknikker som følge av våre dyreeksperimentelle studier og manikinstudier. Kanskje er det bedre å utføre gjenoppliving med ukoordinerte og kontinuerlige brystkompresjoner og ventilasjoner? Manikin studiene har inkludert helsepersonell som daglig jobber med nyfødte (leger, sykepleiere, barnepleiere og jordmødre) og via forsøkene har personell fått deltatt i forskning samtidig som de har fått en mulighet til å trene og drille resusciteringsferdigheter. Studiene var designet slik at deltagerne skulle ha en læringseffekt ut av det å delta og at det sekundært skulle komme pasientene til gode. Deltagerne rapporterte etter gjennomførte forsøk at de følte de hadde forbedret resusciteringsferdighetene sine. PedSAFE er et kvalitetsforbyggende prosjekt i BUK. Bilirubinprosjektet, en multisenterstudie med hovedsete på AHUS, som inkluderer alle nyfødtavdelinger i Norge, har også kvalitetsforbedrende mål og skal lede til omforente og ensartete prosedyrer for fototerapibehandling i Norge. Våre publikasjoner og PhD grader bidrar til å spre slik kunnskap. Side 8

9 Tiltak: Videreutvikle forskergruppen og nettverket innen nyfødtresuscitering og pasientsikkerhet med sikte på å spre kunnskap basert på våre funn via publikasjoner, PhD grader og postdoktoralt arbeid. Utvikle en større grad av tverrfaglig forskning slik at andre helseprofesjoner inkluderes i den forskningmedisinske utviklingen for nyfødtes helse. Det at det går kliniske forskningsprosjekter er i mange studier vist å ha en positiv effekt på kvalitetssikring og struktur. Tidsaspekt: Østerholt disputerer 26.mars Postdoktor engasjement Solevåg PhD graden til Boldingh og Dannevig antas i Videreutviklende og avslutte prosjekter i hele perioden. Kvalitetsindikatorer: Skal føre til bedret helse for pasientene og enklere klinisk hverdag. Siteringer. Publisering i fagfellevurderte tidsskrifter med akseptabel impakt faktor. Økt publikasjonsfart i avdelingen. Økt antall vellykkete prosjekter med 1-2 PhD kandidater per år. Tilslag på søknader. Risikofaktorer: Forskere er lavtlønnet og kan ikke ha full forskerstilling om de skal forsørge familien, derav lavere forskningsaktivitet 1.4 Forskergruppen RICAS Forskergruppen med fokus på nedre luftveisinfeksjoner ledes av Britt Nakstad (BN) som er hovedveileder i prosjektene. Medlemmer i forskergruppen er PhD stipendiat overlege Christopher Stephen Inchley, PhD stipendiat overlege Are Berg, cand scient Tonje Sonerud, PhD overlege Hans Olav Fjærli (medveileder Inchley og Berg), PhD førsteamanuensis overlege Truls Mikael Leegaard, PhD overlege Anne Lee Solevåg, overlege Thorsten Horter, overlege Erik Herland RSV bronkiolitt: Allerede fra 2002 var det forskningsinteresse for luftveisinfeksjoner ved Barnesenteret på Akershus Universitetssykehus, initialt som epidemiologiske studier av barn med Respiratorisk Syncytial Virus (RSV) bronkiolitt i første leveår initiert av overlegene Fjærli og Farstad. Prosjektet ble videreutviklet av Fjærli og BN og endte i Fjærlis disputas i Vi har forskningsfokus på hvorfor noen få RSV-smittede barn under 3 år blir alvorlig syke mens de alle fleste som smittes får lettere sykdom i nese eller hals. En betydelig styrke sammenlignet med annen internasjonal forskning er gode kliniske data som gjør det mulig å sammenligne pasienter med forskjellig alvorlighetsgrad av RSV sykdom. Svært interessante resultater og viktige publikasjoner er kommet ut av dette. Flere av resultatene er basert på en fødselskohort fra med 2108 navleveneprøver fra terminfødsler hvor 70 barn senere ble innlagt med RSV bronkiolitt. Et av disse arbeidene som vil inngå i Christopher Stephen Inchleys doktorgrad, er RNA interference and immune regulation in infants with respiratory syncytial virus (RSV) infection. Vi viser at det allerede ved fødsel er lavere genuttrykk av en ribonuklease (Dicer) og flere immunregulerende reseptorer (IL7R, CCR7, og TLR4). Det kan øke risiko for alvorlig sykdom ved RSV-smitte. For å følge opp disse resultater har vi det siste året samarbeidet med OUS, Rikshospitalet, med fokus på nivå av TREC, en DNA-rest som oppstår ved dannelsen av T-cellereseptoren under lymfocytt modning og som er assosiert med tymus aktivitet. Side 9

10 Våre data tyder på at TREC nivå ved sykdom varierer med alvorlighetsgrad av RSV sykdom, noe som understøtter våre funn av redusert IL7R og CCR7 ved fødsel. Temaet Alle barn blir utsatt for RSV viruset, men kun noen få blir alvorlig syke ble også forfulgt i forskerlinjestudien ved UiO til Ida Monn Birkhaug i en epidemiologisk studie basert på MoBa kohorten ved Folkehelseinstituttet (FHI) og vi har fortsatt tilgang til data fra Mor Barn kohorten (FolkehelseInstituttet) innen dette tema. Senere har vi laget forskningsprotokoller for å finne immunologiske avvik hos barn som innlegges med alvorlig RSV bronkiolitt, og undersøkt blodprøver og sekret fra nasofarynks. Dette er resultater som er underveis og disse immunologisk avvikende reaksjoner er tema for Christopher Inchleys PhD arbeid. En delstudie innen RSV bronkiolitt undersøker den hemodynamiske balansen hos de mest syke RSV-bronkiolitt barna. Undersøkelsene er basert på avansert vevs-doppler teknologi som utføres av barnekardiolog (se 1.4.3) Nedre luftveisinfeksjoner: De seneste 3 årene har vi hatt økt fokus på luftveisinfeksjoner hos barn i vårt rstore opptaksområde med ca barn. I løpet av gikk en epidemi med mykoplasmapneumoni i området vårt. I dette materialet beskriver vi epidemisk, så vel ekstrapulmonal som pulmonal affeksjon og viser at M pneumoniae kanskje er mer alvorlig hos førskolebarn enn hos skolebarn. Det motsatte har vært en lite omstridt sannhet i årevis og omtales i lærebøker og oversiktsartikler siden 1970 tallet. I årene samlet vi data og biologiske prøver fra ca 450 barn og ungdom med pneumoni og fikk behandling for dette da de var i kontakt med allmennhelsetjenesten eller vårt barnemottak. Disse relativt store kohortene er utgangspunktet for Are Stuwitz Bergs PhD gradsarbeid. Inkludering av pasienter er avsluttet og data bearbeides. Disse kohortene vil også være utgangspunkt for oppfølgingsstudier hvor vi vil se på kliniske forhold og trolig se etter immunologiske ulikheter. Et annet forhold vi undersøker i pneumoniprosjektet er at Norge, i forhold til andre land, har forholdsvis lite antibiotikaresistens, men dette trues trolig av stadig økende og ukritisk forskrivning av antibiotika, også i Norge. Det har de siste 10 år vært en økning i bruk av makrolider, og dette gjenspeiler seg i mer erytromycinresistens blant pneumokokker og gule stafylokokker. Bruk av penicilliner har også økt. For å bremse utviklingen av antibiotikaresistens er det viktig å ha god kunnskap om hvilke etiologiske mikrober som finnes blant pasient grupper. For barn med pneumoni kan dette bety redusert bruk av erytromycin og penicillin eller at man bør avstå fra behandling. Viktige parametere for å bestemme valg av antibiotikum vil være barnets alder, og sykdommens alvorlighetsgrad. Vi er i gang med å kartlegge dette i vårt opptaksområde som har den største barnebefolkningen i Norge Hemodynamisk ubalanse ved RSV bronkiolitt: Denne pilotstudien undersøker myokardfunksjon og mekaniske hjerteparametre hos barn innlagt med RSV infeksjon i Barne- og ungdomsklinikken vinteren 2012/2013, eventuelt med forlengelse av studien i vintersesongen 2013/2014. Mekanisk hjertefunksjon og cardiac output/cardiac index hos barn med RSV-infeksjon undersøkes. Vevsdoppler teknikken som er et supplement til vanlig ekkokardiografiske undersøkelser kan være en mer sensitiv metode for barn med mildere og moderat bronkiolitt forårsaket av RSV. Bakgrunnen for studien er at barn med mindre alvorlig RSV infeksjon, innlagt i vanlig sengepost, eller intermediærpost med CPAP-behandling kan ha myokardpåvirkning. Det er kjent at forsinket kapillær fylning kan skyldes hypoperfusjon grunnet dehydrering og hypovolemi, men her hypotesesetter vi at redusert myokard kontraktilitet grunnet virussykdommen kan gi redusert perifer perfusjon. Så langt er 10 pasienter inkludert i en pilot. Funn vil avklare om barn innlagt med mild RSV bronkiolitt kan ha nytte av medikamentell inotrop behandling for å bedre kapillær fylning, eventuelt om væskebehandling muligens kan være kontraindisert. Side 10

11 1.4.4 Mimikert RSV infeksjon: I støpeskjeen er et prosjekt hvor navleveneblod fra normale fødsler stimuleres med isolater av RSV. Etter stimulering vil prøvene analyseres på Epigen for ekspresjon av en rekke Lymfocytt og monocyttreseptorer (Flowcytometri, ELISA) som vi har sett er annerledes uttrykt på gennivå (PCR, mirna) hos alvorlig syke RSV barn sammenlignet med mildere sykdom. Dette kan utvikles til et PhD prosjekt evt. at LIS lege deltar og slik meritterer til obligatorisk oppgave for spesialiteten Mål og tidsplan for forskergruppen RICAS: Vår satsning i denne forskningsgruppen er å videreutvikle de omtalte RSV problemstillingene og utnytte det store tilfanget vi har av pasienter med nedre luftveisinfeksjoner, enten dette er viralt utløst eller skyldes mikrobielle agens. Vi samarbeider i dette prosjektet med mikrobiologisk avdeling på AHUS, senter for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten ved professor Lindbæk og folkehelseinstituttet (FHI), samt samarbeid med et internasjonalt senter for analyser av antibiotikaresistens, førsteamanuensis og overlege i mikrobiologi Kristian Schønning, Universitetet i København, Hvidovre Sygehus. Vårt mål er å utføre forskning som hjelper barnepasienter og bidrar til økt forståelse for sykdomsmekanismer. Vi ser det som viktig å utvikle kvalitetsforbedrende forskning i klinikken slik som prosjektet renere nese, bedre pust har ført til. Strengere innleggelseskrav og opplæring av foreldre til neserensing har ført til en reduksjon av innleggelser av barn som kommer til barnemottaket fra 77 % til 56 %. Et viktig delmål for forskningen er at kliniske prosjekter ofte strukturerer flyten i den kliniske hverdagen, en slags smitteeffekt fra forskning til klinisk praksis og behandlingsprosedyrer i den kliniske hverdagen. Pneumoniprosjektet i barnemottaket er et eksempel på at forskning har bidratt til kvalitetsforbedring. Bronkiolittprosjektet fører til mindre belastning på personell i vakt og er en kvalitetsforbedring for barnepasienten og dets foreldre. Forskningsresultatene våre bør forenkle den kliniske hverdagen, gjøre behandlingsmetodene sikrere og mer treffsikre og gi oss kunnskap som gjør at vi lettere kan forstå sykdommer og sykdomsmekanismer. Våre publikasjoner og PhD grader bidrar til å spre slik kunnskap. Tiltak: Iverksette og dra nytte av forskningsfunnene i klinikken, dvs. Klinikk og Forskning hånd i hånd. Videreutvikle forskergruppen og nettverket med sikte på å spre kunnskap basert på våre funn via publikasjoner, PhD grader og postdoktorarbeid. Det er meldt til forskningsadministrasjonen UiO, Campus Ahus og Forskningssenteret et behov for forskningsstøtte inkludert forskningssykepleiere til prosjektene. Rekruttere nye PhD kandidater, overlege Eirik Herland er aktuell for videreføring av kliniske deler i bronkiolittprosjekter, og leger i spesialisering (LIS) og medisinerstudenter til delprosjekter. Tidsplan: PhD graden til Inchley i 2015, deretter Berg i Videreutviklende og avslutte prosjekter i hele perioden. Disse kan videreutvikles til PhD prosjekter. Side 11

12 Kvalitetsindikatorer: Bedret pasientbehandling målt ved tilfredshet og bedre sikkerhet (færre avviksmeldinger). Siteringer. Publisering i tidsskrift med akseptabel impact faktor. Økt publikasjonsfart i avdelingen. For Avdeling Forskning og Utvikling bør som helhet oppnå at 1-2 PhD kandidater per år disputerer. Tilslag på søknader. Risikofaktorer: Forskere er vesentlig lavere lønnet enn leger og sykepleiere i vaktturnus og kan ofte ikke ha full forskerstilling om de skal forsørge familien, derav lavere forskningsaktivitet og vanskeligå rekruttere doktorgradsstipendiater. 1.5 Forskergruppen NeoGrow Denne forskergruppen undersøker effekter av ernæring, vekst og utvikling av syke barn, vekst av barn i ulike etniske barnegrupper og relasjonen til sosioøkonomiske forhold og gastroenterologisk sykdom. Nakstad leder forskergruppen, har initiert og veileder PhD prosjektene. Medlemmer i forskergruppen er PhD stipendiat, lege under spesialisering Astrid Nylander Almaas, PhD stipendiat og lege under spesialisering Elin Wahl Blakstad, PhD stipendiat, overlege og spesialist i pediatri Christine Olbjørn, PhD stipendiat og spesialist i pediatri Line Sletner, professor PhD MS Tone Rustøen, PhD stipendiat spesialpsykolog Trond Nordheim, klinisk ernæringsfysiolog Christine Elisabeth Gørbitz, ernæringsfysiolog Anne Karin Aurvåg, PhD medisinsk ansvarlig overlege Morten Grønn, konst. overlege (fordypningsstilling) Jon Berggren Rove. PhD stipendiatene og leger ved OUS Sissel Moltu og Kenneth Strømmen, og veiledere som er overleger, PhD, ved OUS, Kristin Brække og Arild Rønnestad er assosiert til gruppen via PreNu Prematurernæring ved FV< 1500g: Vi har vi fra 2006 hatt et etablert samarbeid med Institutt for Basalfag, Avdeling for Ernæring, og nyfødtavdelingene ved OUS, først med fettsyre/vitamin A studien, deretter PreNu (Prematur Nutrition Study som er utgangspunkt for PhD prosjektene til Elin W Blakstad og Astrid Nylander Almaas på AHUS og Sissel Moltu og Kenneth Strømmen fra OUS. Forskningsspørsmålene er hvordan premature barns vekst, kognitive og hjerneutvikling påvirkes av raskere og høyere protein og energi tilførsel. Resultatene våre viser at selv om intervensjonsbarna i gjennomsnitt var 150 gram lettere (men ved samme gestasjonsalder) ved fødsel så hadde de bedre kognitive funksjoner og mer utviklet hjerne (MR) ved 5 måneders alder. For kognitiv testing har vi bla sett på Eye Tracking og Visual Evoked Potentials og finner høysignifikante forskjeller. Nakstad har via investeringsmidler tildelt fra UiO investert i utstyr for analyse av Eye-Tracking som også nyttes av Psykologisk Institutt, UiO. I PreNu kohorten ser vi også på metabolomics og gastrointestinial mikrobiota og finner forskjeller mellom intervensjonsgruppen med høyere tilførsel og sammenligner med en kontrollgruppe (publisert februar 2014). Et arbeid som viser den gunstige effekten av optimalisert ernæring for vekst, kognitiv og hjerneutvikling er submittert. Et delprosjekt i PreNu, som er spesialpsykolog Trond Nordheims PhD prosjekt, er hvordan foreldre til syke premature barn deltakende i et forskningsprosjekt, selv påvirkes av situasjonen og selv opplever sorg, frustrasjon, angst og sykdom. Videre har 99 av de 127 barna som ble inkludert i fettsyre/vitamin A studien i 2006 vært fulgt opp i vår forskergruppe i Astrid Nylander Almaas sitt PhD prosjekt. Side 12