Begrenset Fortrolig. Deltakere i revisjonslaget Kjell-Gunnar Dørum, Anne Mette Eide, Trond S Eskedal, Svein Harald Glette, Reidar Sune, Olav Hauso

Transkript

1 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsyn med arbeidsmiljø, logistikk, vedlikeholdssystemer, elektriske anlegg og sikkerhetssystemer på Haven Aktivitetsnummer Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Hovedgruppe T-flyttbare Deltakere i revisjonslaget Kjell-Gunnar Dørum, Anne Mette Eide, Trond S Eskedal, Svein Harald Glette, Reidar Sune, Olav Hauso Oppgaveleder Trond S Eskedal Dato 1 Innledning Petroleumstilsynet (Ptil) gjennomførte i perioden tilsyn med den oppjekkbare hotellinnretningen Haven, mens denne lå ved kai ved Nymos lokaler i Eydehavn. Aktiviteten fant sted etter avtale med OSM Offshore AS (OSM) og dekket fagområdene arbeidsmiljø, logistikk, vedlikeholdsstyring og elektriske anlegg og sikkerhetssystemer. 2 Bakgrunn Tilsynet inngår som ledd i Ptils behandling av OSM sin innsendte søknad om samsvarsuttalelse (SUT) for Haven. 3 Mål Målet med tilsynet var å følge opp kvalitet på gjennomførte samsvarsmålinger av tekniske forhold og gjennom tilsyn innen enkelte utvalgte områder påse at innretningen er bygget i samsvar med gjeldende krav i petroleumsregelverket. 4 Resultat 4.1 Arbeidsmiljø På grunn av manglende ferdigstillelse av innretningen gjenstår det ennå mye arbeid med å sluttverifisere de enkelte arbeidsmiljøforhold opp mot gjeldende kravgrunnlag. Tilsynet avdekket avvik knyttet til vanskelig materialtransport i en rekke områder i og utenfor boligkvarteret. I hovedsak skyldes dette høye dørterskler som vanskeliggjorde transport med traller. Det kunne ikke fremvises klare krav til informasjonsfremvisning på skjermer i kontrollrom. Enkelte skjermbilder var vanskelige å lese grunnet uheldig fargebruk. Kontrollrommene manglet regulerbar belysning slik regelverket krever. Det gjenstod å gjennomføre MMI-verifikasjoner i kontrollrom. Det ble avdekket en rekke leidere uten

2 2 selvlukkende porter og atkomstveier tilfredsstilte flere steder ikke krav til nødvendig bredde og høyde. Rekreasjonsområde for røykere var plassert i direkte tilknytning til det røykfrie rekreasjonsområdet. Røyk kan dermed trenge inn i røykfrie soner. Det ble avdekket uheldige forhold knyttet til utforming av enkelte områder med tanke å hindre at arbeidstaker utsettes for helsefarlig kjemisk eksponering. Det vises til rapportens kap 5.1 for nærmere beskrivelse av observasjonene. Enkelte arbeidsmiljøobservasjoner spesifikt knyttet til kraner og krankabiner dekkes under kapittel 5.2 om logistikk. 4.2 Logistikk Det ble under tilsynet for logistikk, som omhandler materialhåndtering, løfteinnretninger, løfteutstyr og sikker bruk av denne type utstyr, avdekket avvik og forbedringspunkter i forhold til regelverket. Forholdene er hovedsakelig knyttet til manglende ferdigstillelse av tilrettelegging for sikker materialhåndtering. Materialhåndteringsstudiet pågår fremdeles og det er ennå ikke bestemt hvordan all materialhåndtering skal gjennomføres. Det gjenstår å identifisere og evaluere behov og løsninger, gjennomføre design, fabrikasjon og installasjon. Tidsplan for ferdigstillelse var ikke tilgjengelig. Observasjoner er også knyttet til mangler ved utforming av laste- og lagerområder for proviant og helifuel, og materialhånderting ved bruk av knekkbomkran installert på toppen av kontormodul.. Heller ikke utarbeidelse av oversikt over faste løfterpunkter, løfteutstyr og løfteinnretninger og status på sertifisering av dette, med unntak av pidestallkranen, var påbegynt. 4.3 Vedlikeholdsstyring Tilsynet ble utført i form av verifikasjoner, stikkprøvekontroller, på innretningen og på lager, gjennomgang av selskapets styrende dokumenter og prosedyrer i tillegg til samtaler med involvert personell. Forhold knyttet til opplæring/ kjennskap til vedlikeholdsstyringssystemet STAR og historikk til igangsatt utstyr ble også verifisert uten at vi hadde kommentarer til dette. Det ble under tilsynet funnet flere avvik fra regelverkets krav i tillegg til avvik fra selskapets egne styrende dokumenter og prosedyrer. Dette gjelder særlig innen området preservering. Elektriske koblingsbokser sto åpne og var eksponert for slipestøv samtidig som det pågikk monteringsarbeid tett opp til dette utstyret. En del av disse koblingsboksene var spenningssatt. Sannsynligheten for kortslutning og derpå følgende brann kan være stor i slike situasjoner. I tillegg avdekket vi at tidligere påpekte forhold fra annen tilsynsaktivitet fra Ptils side ikke var gjennomført som beskrevet i tilbakemeldingen fra selskapet, ref pkt i brev av Som nevnt under oppsummeringsmøtet vil mangelfull preservering også kunne få store økonomiske konsekvenser ved at nytt utstyr som ikke er tatt i bruk, må byttes ut før dette er tatt i bruk. I tillegg vil prosjektet kunne bli forsinket og planlagt bruk av innretningen vil kunne bli forsinket i henhold til fastsatte planer. Når det gjelder andre forhold vedrørende vedlikeholdsstyring ser vi at det fortsatt gjenstår en del arbeid bla med merking og innlasting av vedlikeholdsdata i STAR. Under tilsynet ble det også observert at en del utstyr var installert og fremsto som lite vedlikeholdsvennlig. 4.4 Elektro- og sikkerhetssystemer

3 3 Siste året var det gjennomført en del analyser og beregninger som hadde resultert i at deler av de elektriske systemene var modifisert, noe som antas å ha bidratt positivt til å gi mer robuste løsninger. Den fagmessige kvaliteten på en del av de elektriske arbeidene, som var utført før innretningen kom til Norge, var lite tilfredsstillende. Det var derfor satt i gang arbeid for å rette opp noen av disse svakhetene. Ved verifikasjoner av noen av designdokumentene ble det avdekket at kravene ikke var ivaretatt på alle områder. Det kan her spesielt nevnes system for brannslokking på helikopterdekk og tilhørende tankanlegg for helikopterdrivstoff. Når det gjelder branndeteksjon i maskinrom og filosofi for nedstengning av nødgenerator, ble det funnet svakheter som krever nærmere utredning. Det pågikk en del arbeid om bord for å ferdigstille systemene, men lite utstyr var foreløpig uttestet. Utarbeiding av prosedyrer for commissioning pågikk. Verifiserte prosedyrer viste mangler med hensyn til uttesting av ytelseskrav for enkelte systemer. 5 Observasjoner Ptils observasjoner deles generelt i to kategorier: Knyttes til de observasjonene hvor vi mener å påvise brudd på regelverket. Forbedringspunkt: Knyttes til observasjoner hvor vi ser mangler, men ikke har nok opplysninger til å kunne påvise brudd på regelverket. 5.1 Arbeidsmiljø Utestående aktiviteter for å verifisere samsvar med regelverkets arbeidsmiljøkrav Det kunne på tidspunkt for tilsynet ikke vises til gjennomførte aktiviteter for å verifisere samsvar med gjeldende regelverkskrav til følgende forhold: a) belysning (normal og nødbelysning) b) ventilasjon og innemiljø c) områdestøy d) impulsstøy e) støyeksponering over 12 t for ulike personellgrupper som oppholder seg i områder med hørselskadelig støy f) utforming av menneske-maskin grensesnitt, herunder utforming av alarmsystemer i tilknytning til kontrollrom, og kran kabiner g) vurdering av kjemisk helserisiko (akkumulert eksponering) for ulike arbeidstakergrupper på innretningen h) sikkerhetsskilting i) kvalitativ arbeidsmiljøgjennomgang ved bruk av sjekklister i ulike områder og rom på innretningen som grunnlag for ferdigstilling av arbeidsmiljøområdekart (WEAC). Det kunne ikke fremvises dokumentasjon for verifisering av ovennevnte forhold. Dette er arbeid som er planlagt utført men som først lar seg gjennomføre når innretningen er mer ferdigstilt.

4 4 Rammeforskriften 23 om generelle krav til materiale og opplysninger. Styringsforskriften 18 om analyser av arbeidsmiljøet. Aktivitetsforskriften 36 om kjemisk helsefare, jf forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften) 6 om risikovurdering Manglende krav til håndtering av klientens kjemikalier Eksisterende prosedyre for håndtering av kjemikalier stiller ikke krav til håndtering av kjemikalier som operatøren eller operatørens kontraktorer benytter om bord. Det kunne ikke fremlegges styrende dokumenter som viste hvordan det sikres at operatørens kjemikalier eller operatørens kontraktorer underlegges kontroll Rammeforskriften 23 om generelle krav til materiale og opplysninger. Aktivitetsforskriften 36 om kjemisk helsefare Uklart kravgrunnlag til arbeidsmiljøforhold Det fremgikk ikke hvilke spesifikke arbeidsmiljøkrav som skal legges til grunn ved kartlegging og vurdering av menneske menneske-maskin-forhold i kontrollrom slik at risiko for menneskelige feilhandlinger minimaliseres. Det kunne ikke redegjøres for hvilke krav som var stilt til informasjonspresentasjon i kontrollrom mht å sikre gode menneske-maskin-forhold, herunder spesifikke krav som skal legges til grunn ved vurdering av alarmsystemene på innretningen. Dette vanskeliggjør planlagte CRIOP gjennomganger av kontrollrom da det ikke foreligger et klart verifikasjonsgrunnlag som løsningene skal måles opp mot. Mangel på krav til menneske-maskin interaksjon (MMI) ble også påpekt i vår rapport Styringsforskriften 8 om interne krav. Innretningsforskriften 21 om menneske - maskin grensesnitt og informasjonspresentasjon Belysnings- og MMI forhold i CCR a) Belysningsforholdene i på bro/sentralt kontrollrom (CCR) og i maskinkontrollrommet (ECR) hadde ikke blitt analysert og fulgt opp i henhold til anbefalt standard for rom der særlig synskrevende arbeid forekommer. b) MMI forhold i kontrollrommene var ikke blitt verifisert opp mot gjeldende regelverkskrav for å reflektere as-built status.

5 5 a) Det var ikke montert regulerbar belysning i CCR og ECR. Det ble registrert særlig uheldig belysningsforhold i (ECR), med lite skulte lyskilder, reflekser fra lysarmatur i skjermer og uheldige blending/kontrastforskjeller i synsfeltet til kontrollromsoperatører som jobbet mot skjerm. - Det kunne ikke vises til at det var gjennomført spesielle vurderinger av belysningsforholdene i kontrollrommene for å unngå uønskede refleksjoner, blending, uheldige kontrastforhold mv. Det vises til NORSOK S-002 pkt The illumination should be analysed especially in the control room, cabins and other rooms where work with high visual task demands takes place, where display screen equipment is used and where the work requires good visability. The studies should include how to avoid reflection and glare. Videre vises det til NORSOK C-001 pkt 7.15 Illumination within the CCR shall be arranged to avoid glare and reflections, especially in the screens. This may be achieved by the use of up-lights (dust protected) providing indirect light from the ceiling. Additional adjustable spotlights may be required above each work place. Operator work stations shall be equipped with necessary lighting/dimmer controls as required, following the ergonomic task analysis described in NORSOK S-002. Down-lights should be provided in traffic areas and other peripheral areas. Direct light against screen areas shall be avoided. The CCR lighting shall be based on an analysis in accordance with the requirements in NORSOK S-002, and subject to an independent lighting verification performed by a qualified specialist. b) Det kunne ikke vises til at det var foretatt en CRIOP gjennomgang av ferdig kontrollromsløsninger for å verifisere at anerkjente krav til informasjonspresentasjon og alarmpresentasjon var blitt ivaretatt slik at faren for menneskelige feilhandlinger som kan ha betydning for sikkerheten reduseres til et minimum. Det kunne ikke vises til utarbeidede filosofier eller retningslinjer for å sikre en klar og konsistent presentasjon av informasjon på skjermbilder og for å tilstrebe enkel og hurtig oppfattelse av presenterte alarmer i henhold til anerkjente krav. Det kunne ikke dokumenteres at det var foretatt en systematisk gjennomgang av alarmpresentasjon på skjermene opp mot regelverkets anbefalte norm YA- 711 Principles for alarm system design. Utforming av flere skjermbilder bryter med anerkjente ergonomiske krav for å sikre hurtig og klar informasjonsoppfattelse. Enkelte skjermbilder/displayer var vanskelig lesbare grunnet dårlige kontraster som følge av uheldig fargebruk. Bruk av blå bakgrunnsfarge er i denne sammenhengen utfordrende ved at denne bakgrunnsfargen stiller store krav til annen fargebruk for å skape gode kontrastforhold og god lesbarhet. Flere displayer hadde som del av skjermbildebakgrunnen lagt inn layout tegningsinformasjon i en meget svak/utydelig farge. Denne informasjonen var uvesentlig/lite informativ for kontrollromspersonellet og bidro kun til å stjele operatørens mentale oppmerksomhet. Alarmfargene, rød og gul ble ikke benyttet konsekvent med samme betydning i ulike skjermbilder og mellom ulike skjermer. Dette avviker fra anerkjente ergonomiske kriterier for god brukergrensesnittsutforming. Det kunne ikke vises til at fargebruken var blitt underlagt en ergonomisk vurdering.

6 6 Styringsforskriften 18 om analyse av arbeidsmiljøet Innretningsforskriften 25 om belysning Innretningsforskriften 21 om menneske-maskin-grensesnitt og informasjonspresentasjon Vanskelig materialhåndtering Flere dørterskler i boligkvarteret og utenfor boligkvarteret ble registrert med større terskelhøyde over gulvnivå enn anbefalte grenseverdier i NORSOK S-002 og NORSOK C- 002 standardene. Dette vanskeliggjør vanlig ferdsel og materialtransport med traller. Flere eksempler på høye dørterskler ble registrert i boligkvarteret og områder utenfor boligkvarteret. Fra NORSOK S-002 pkt fremkommer følgende Transportveier der traller og vogner benyttes skal ikke ha trappetrinn og terskler. Fra NORSOK C- 002 pkt 7.11 fremkommer følgende: Alle dørterskler skal dimensjoneres så lave som mulige, uten å forringe deres funksjon mht brannklasse, støydemping og evne til å stoppe vanninntrengning. Maksimal høyde mellom topp av dørterskel og gulvnivå skal ikke være mer en 25 millimeter. For dører brukt til regelmessig transport av traller, eller gaffeltruck, skal tersklene arrangeres slik at en skaper minimal obstruksjon. Dette kan for eksempel oppnås med bruk av integrerte ramper for å kompensere for terskelhøyden For flere områder i skroget kunne det ikke vises til tilpassede faste ramper eller liknende for å lette materialtransporten over dører med høye terskler. I pumperommene var det flere steder sveist opp en rekke stålkanter/oppsamlingstrau som utgjorde effektive hindringer for materialtransport med traller. Dette forholdet ble også kommentert i vår tidligere rapport av uten at nødvendige tiltak er iverksatt for å minimalisere problemet. Det er søkt om langsiktig unntak knyttet til terskler i atkomstveier. I den sammenheng etterlyses det tilleggsopplysninger som gjør det mulig å kunne behandle søknad om langsiktig unntak, jf avvik knyttet til terskler i atkomstveier. Innretningsforskriften 20 om ergonomisk utforming, jf NORSOK S-002 pkt og NORSOK C-002 pkt 7.11 om terskler. Innretningsforskriften 13 om materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier Vanskelige atkomstforhold Det ble enkelte steder registrert avvik fra regelverkets krav til enkel og sikker ferdsel i områder hvor hyppig ferdsel vil forekomme. Det ble opplyst om at det ville bli søkt langsiktig unntak for flere forhold knyttet til mangel på tilstrekkelig bredde og høyder knyttet til ulike atkomstveier. For disse

7 7 forhold krever regelverket at det må kunne påvises at kostnadene ved å korrigere forholdene står i et vesentlig misforhold til den risikomessige gevinst som oppnås ved å etterleve regelverkets krav. Det foreligger ikke tilstrekkelig innsendte opplysninger til å kunne behandle søknad om langsiktig unntak, jf avvikene 11621,11643 og knyttet til denne type forhold. Forholdene nevnt nedenfor (er noen eksempler) på forhold der en ikke kan påregne unntak fra regelverket: Fra dekksnivå (A-dekk) ved løftebord for transport av sengetøytraller til ALQ var det arrangert vertikal leider til inngang til ALQ der trallene tas ut. Mellom disse nivåene vil det forekomme hyppig ferdsel. Hvor det forekommer hyppig ferdsel kraver regelverket at atkomsten skal utformes med trapp alternativt rampe. Atkomst til førerplassen på knekkbomkranen skjer via vertikal leider. Problemet er at denne leideren først starter i en høyde på ca 1,30 m over bakkenivå noe som vanskeliggjør atkomst. Atkomstveien til gangbro til fast feltinnretning (her Ekofisk kompleks) har en innsnevring ved inngangstrapp til kontormodulen slik at fri bredde mellom rekkverk kun er 73 cm mot kravet på 1 meter. Forholdet hindret materialtransport med palle traller og liknende redskap og er samtidig til hinder for persontrafikken langs denne hovedferdsel/evakueringsvei mellom Haven og fast feltinnretning. Atkomst bak generatorene vanskeliggjøres grunnet oppstikkende ventilratt og utstikkende anleggsdeler, dren og instrumentering i atkomstveien. Fri bredde er enkelte steder mindre enn 60 cm. Innretningsforskriften 13 om materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier, jf NORSOK S-002, vedlegg B. Innretningsforskriften 5 om utforming av innretning bokstav e) og f) Leidere uten selvlukkende port Leidere manglet flere steder selvlukkende port for å sikre arbeidstaker mot fall til lavere nivå. Det manglet en rekke selvlukkende porter (totalt 9 stk) i hvert av de fire benene Det manglet selvlukkende porter i vinsjetårn for gangbro. Det ble observert enkelte porter som ikke lukket ved egen kraft. Det ble observert enkel porter basert på vertikal fallstangsprinsippet, dette aksepteres kun der det er direkte uhensiktsmessig å arrangere selvlukkende porter. Innretningsforskriften 12 om materialhåndtering, transportveier, atkomst og evakueringsveier Utforming av områder for sveisearbeid

8 8 Det finnes to områder hvor det planlegges utført sveisearbeid på Haven, disse var ikke tilfredsstillende tilrettelagt for formålet. Det var planlagt med et dedikert sveiseverksted i et lite rom med direkte inngang fra mekanisk verksted. o Rommet var ikke utstyrt med nødvendig løfteinnretninger (monorails etc) for inn/utløfting av tyngre gjenstander til sveisebenk. En dørterskel hindret enkel transport med tralle. o Rommet var svært lite i areal. Dette kan skape problemer dersom lengre gjenstander må sveises. o Rommet var ikke utstyrt med punktavsug for å hindre at sveiser ble utsatt for helseskadelig røyk. o Sveisebenken var plassert like under flere fulle kabelgater. Kabelgatene var ikke forsvarlig avskjermet mot varme flater/gnister etc. Brannrisikoen knyttet til dette området syntes ikke tilstrekkelig ivaretatt. o Rommets direkte plassering i tilknytning til mekanisk verksted var uheldig da øvrige arbeidstakere utenfor rommet kan bli eksponert for helseskadelig støy, røyk/gasser/partikler og sveiseblink som følge av sveisearbeid. Det var videre planlagt med et ikke permanent sveiseområde som skulle lokaliseres i en del av det mekaniske verkstedet. Sveiseområdet var tenkt avgrenset fra øvrige deler av rommet ved hjelp av en brannsikker duk som skulle henges ned fra en skinne i taket. o Rommets direkte plassering i tilknytning til mekanisk verksted er uheldig da øvrige arbeidstakere utenfor sveiseområdet kan bli eksponert for helseskadelig støy, røyk/gasser/partikler og sveiseblink som følge av sveisearbeidet. Ventilasjonsmessig stilles det spørsmål ved hvorvidt forholdene er lagt til rette for sveising i området. Det syntes kun tilrettelagt med et lokalavsug. o Det er plassert elektriske koplingsskap i mekanisk verksted hvor det må forventes mye metallstøv, smuss, partikler og lignende. o Det kunne ikke under vårt tilsyn fremlegges en oversikt over planlagt detaljutforming av det mekaniske verkstedet slik at det var mulig å ta stilling til eventuelle konflikter mellom plasseringen av ulike arbeidsstasjoner og ulik bruk av arealer i dette rommet Mangelfullt avtrekksystem i rom for blanding av maling Det var ikke installert hensiktsmessig avtrekksanlegg/blandeskap for å hindre at arbeidstaker utsettes for helseskadelig påvirkning ved omrøring/blanding av maling. Verifikasjon på stedet Innretningsforskriften 15 om kjemikalier og kjemisk påvirkning. Aktivitetsforskriften 36 om kjemisk helsefare, jf. kjemikalieforskriften 10 om ventilasjon.

9 Plassering av rekreasjonsrom for røykere Rekreasjonsrommet for røykere på A-dekk var kun skilt fra det røykfrie rekreasjonsrommet med en enkel dør mellom disse. Røyk kan dermed trenge inn i røykfrie soner (her røykfritt rekreasjonsområde) som strider mot lovens intensjon. Verifikasjon på stedet Det var lagt opp til normal personferdsel gjennom dør mellom rekreasjonsområdet for røykere og det røykfrie rekreasjonsområdet, dette vil skapes turbulens når folk går gjennom døren noe som vil kunne føre til at røyk kan trenge inn i røykfri sone. Fra NORSOK C-001 pkt 7.8 fremkommer følgende: Doors from smoking rooms should not open directly into smoke free common areas/rooms It should not be possible for smoke to enter common areas or areas where food and drink are served or consumed. Den andre døren fra rekreasjonsrommet for røykere leder direkte ut til en sovekorridor i boligkvarteret, hvor en ønsker å begrense personferdsel til et minimum, for ikke å forstyrre folk som sover på lugarene. Denne døren skulle ikke benyttet til annet formål enn evakuering. Lov om vern mot tobakkskader Ikke høydejusterbar komfyr i byssa Det var ikke installert enkel høydejusterbar komfyr i byssa for å tilpasse arbeidsplassen til arbeidstakere av ulik høyde Verifikasjon på stedet Innretningsforskriften 58 om ergonomisk utforming, jf NORSOK pkt Skarpe kanter i matserveringsområde Forbedringspunkt: Endekanter på sleidebrett ved serveringsområde for kaldmat var utstyrt med skarpe hjørner som mannskap og beboere på innretningen kan støte mot. Verifikasjon på stedet Innretningsforskriften 58 om boligkvarter, jf NORSOK C-001 pkt Vanskelige rengjøringsforhold Forbedringspunkt:

10 10 a) Flere WC i boligkvarteret og i kontormodul var utformet uten sluk og med dørterskler som vanskeliggjorde rengjøring. b) Avfallstasjoner i ALQ var ikke montert helt mot vegg noe som skapte unødvendige støvfeller. Støvfeller ble også registrert i bysse og i maskin kontrollrommet. Rengjøring på WC lot seg ikke gjennomføre ved å spyle gulv med vann grunnet dørterskler som hindret avrenning til nærmeste sluk. Rengjøringen må foretas manuelt noe som innbærer et mer fysisk belastende renhold en strengt tatt nødvendig. Det bør i størst mulig grad unngås støvfeller slik at godt renhold og hygiene ivaretas og slik at den fysiske belastning knyttet til rengjøringsarbeidet reduseres mest mulig. Innretningsforskriften 20 om ergonomisk utforming. Aktivitetsforskriften 34 om ergonomiske forhold Innretningsforskriften 58 om boligkvarter andre ledd, jf Norsok S-002 pkt om tilpasning for renhold. Innretningsforskriften 58 om boligkvarter, jf NORSOK C-002 pkt 20.1 og Sjøfartsdirektoratets boligforskrift 6 nr 5 vedrørende hygienisk standard Mangel på dedikert oppbevaringsplass for permanent personlig verneutstyr Forbedringspunkt: Det kunne ikke vises til egnet oppbevaringssted (merket skap eller liknende) for oppbevaring av nødvendig verneutstyr for å gi arbeidstaker nødvendig beskyttelse i tilknytning til arbeidsoperasjoner i verksteder, påfyllingspunkter for kjemikalier til drikkevannsanlegg etc. Sveise og slipearbeid i verksteder krever bruk av spesielt verneutstyr som bør finnes lett tilgjengelig på arbeidsstedet Det forelå ikke noe egnet merket oppbevaringssted (med inventarliste eller liknende) for forvarlig oppbevaring av verneutstyret og for regelmessig å kunne sikre at nødvendig verneutstyr er på plass. Aktivitetsforskriften 42 om personlig verneutstyr Mangelfull layout av malingslager Forbedringspunkt: Det var ikke tilrettelagt for enkel inn- og utlasting av malingsspann i malingsbua (paintshop). Skaper var plassert like i forkant av kontainer dørene. Dette vanskeliggjorde ferdsel og inn/utløfting av malingsspann. Innretningsforskriften 5 om utforming av innretninger pkt e)

11 Plan for oppbevaring av kjemikalier Forbedringspunkt: Det kunne ikke fremvises en samlet oversikt over hvor kjemikalier ble oppbevart og lagret om bord. Aktivitetsforskriften 36 om kjemisk helsefare, jf. kjemikalieforskriften 12 om håndtering og oppbevaring av kjemikalier Lagerrom for kjemikalier Forbedringspunkt: Hovedlagerrom for kjemikalier var ikke tilstrekkelig tilrettelagt for oppbevaring av kjemikalier. Det var ikke lagt opp til mekanisk ventilasjon i hovedlagerrom for kjemikalier Lagerrommet manglet lys Trang adkomst til lageret som vanskeliggjorde tilkomst med for eksempel truck Innretningsforskriften 15 om kjemikalier og kjemisk påvirkning Aktivitetsforskriften 36 om kjemisk helsefare, jf. kjemikalieforskriften 12 om håndtering og oppbevaring av kjemikalier 5.2 Logistikk Materialhåndtering Mangelfull tilrettelegging for sikker materialhåndtering. Ptil identifiserte under tilsynet at det gjenstår mye arbeid med å kartlegge behov for materialhåndtering, bestemme og designe løsninger, og fabrikasjon og installasjon for å møte kravet til materialhåndtering. Eksempelvis gjelder dette følgende områder: Materialhåndtering ifm. vedlikehold i skroget for maskineri, ventiler, komponenter og lignende, eksempelvis ventiler på ballastvann systemet. Materialhåndtering med knekkbomkran på toppen av kontormodul. Kranen er plassert midt på taket på modulen som er høy i forhold til omkringliggende moduler og dekk. Det er ingen sikt fra kranens operatørpanel til landingsområder hvor det kan tenkes at last skal løftes inn eller ut. Kranen er utstyrt med fjernstyrt kontrollkonsoll, men heller ikke med bruk av fjernkontroll kan det fremvises at det er gjort vurdering av bruksområdet for kranen, som hvilke områder kranen skal brukes, dedikerte landingsområder, tilrettelegging for bruk av kranen ned i eventuelle luker, hvor personell som opererer kranen skal plassere seg, operasjonsbegrensinger og lignende. Det er heller ikke dekksområde (overlappområde) hvor både knekkbomkranen og pidestallkranen kan sette ned last for håndtering mellom kranene.

12 12 Materialhåndtering til hovedlager. Nytt hovedlager bygges i et tidligere maskinrom hvor motorer er fjernet. Det er tilkomst til lageret rommet gjennom innretningens verksted, men gulvet i lageret er på et nivå flere trappetrinn over verkstedet, og i tillegg er det tilkomst gjennom en liten luke ned fra innretningen hoveddekk. Det var på tidspunktet for tilsynet ikke tilrettelagt med utstyr for å transportere utstyr og komponenter inn og ut av lageret. Luke arrangementet var heller ikke tilrettelagt for løfting av last inn og ut av lageret. Materialhåndtering til proviantdekk. Det var ikke dokumenterte planer for bruk av dekket, eksempelvis i form av tegning for dekksarrangement. Dekket er forholdsvis lite og det skal løftes inn store mengder proviant, sengetøy og andre forsyninger til hotelldriften. I tillegg er det behov for at søppel konteinere og søppel-komprematorer plasseres permanent på dekket. - Innretningsforskriften 13 om materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier, jf. NORSOK S-002, rev 4, om arbeidsmiljø (se også kap ). - Aktivitetsforskriften 92 om løfteoperasjoner, jf. Norsok R-003 om sikker bruk av løfteutstyr, vedlegg C Laste- og lager-dekk Laste- og lager-dekkene for proviant og helifuel var ikke utformet og tilrettelagt for sikker materialhåndtering. Det ble under tilsynet identifisert at lagerområdene for proviant og helifueltanker ikke er utformet for sikker materialhåndtering, hovedsakelig pga. følgende forhold: Dekk for proviant - Deler av dekket mangler bumpere, guidestruktur og beskyttelsesstruktur i områder hvor last håndteres. Dette er nødvendig for bl.a. å få kontroll på og få lasten i rett posisjon for innløfting til ønsket plassering. Området er i stor grad utstyrt med håndrekkverk, samt at det er flere tilkomster via dører fra boligmodul, trapper/utstikkende struktur og annet utstyr som ikke er dimensjonert for å motstå last som treffer. - Deler av boligmodul er dårlig beskyttet for last som kan treffe ved innløfting til dekksområdet. - Dekkets størrelse, som er forholdsvis lite, og dekkets utforming, vanskeliggjør sikker plassering for dekkspersonell under løfteoperasjoner. Lagerdekk for helifueltanker. - Lastedekket har installert rammer for lagring av 9 helifueltanker. Området mangler bumpere, guidestruktur og beskyttelsesstruktur i områder hvor last håndteres. Dette er nødvendig for bl.a. å få kontroll på og få lasten i rett posisjon for innløfting av helifueltankene. Området er hovedsaklig utstyrt med håndrekkverk som er utsatt for sammenstøt med last som kan medføre at de blir ødelagt og faller ned til sjø eller evt. forsyningsfartøy. - Rørsystem og dyser for brannslukkingsanlegg er ubeskyttet for sammenstøt med last og kan bli ødelagt ved innløfting av helifueltankene. - Omkringliggende områder, spesielt mot innretningens ene ben, med tilhørende utstyr og lysarmaturer er ikke beskyttet mot last som kan treffe. - Lagerdekkets utforming vanskeliggjør sikker plassering for dekkspersonell under løfteoperasjoner.

13 13 - Aktivitetsforskriften 92 om løfteoperasjoner, jf. Norsok R-003 om sikker bruk av løfteutstyr. - Innretningsforskriften 13 om materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier Norsok C-002, rev.3, kap Pidestallkran Begrenset sikt fra operatørstol til last og lasteområder For stort mellomrom fra fast pidestallplattform til gangvei i kranbom. Klaringen mellom kranenes faste og roterende deler er mindre enn kravet. Det ble avdekket avvik på pidestallkranen som ikke er iht til regelverkets krav. Forholdene som ble avdekket ved verifikasjon ombord, som følger: Plassering av instrumenter som kranens kontrollenhet og kameraskjerm var ugunstig og hindret sikten fra operatørstolen ut av frontvindu til last. Display/skjermene var store på grunn av at disse er i Ex-utførelse. I tillegg var det gitter foran frontvinduet som også ga redusert sikt. Selv om gitter foran frontvindu ikke er identifisert som et avvik, utgjør dette en hindring mht å ivareta kravet om fri sikt. På faste innretninger ses gitter kun unntaksvis. Dagens standard krankabiner leveres vanligvis med frontvindu som gir tilsvarende beskyttelse. Imidlertid, skal forandringer gjøres, må dette gjøres i samarbeid med kranfabrikant for at denne fremdeles kan opprettholde sin godkjennelse av kranen i forhold til eventuell CE-merking. Det kunne heller ikke fremvises CRIOP analyse for kabinen. Ingen vinduspussere på krankabinens sidevinduer. Ingen direkte sikt til bomwire-vinsj eller kamera for å bomwire-vinsj. Klaringen mellom kranenes faste og roterende deler er mindre enn kravet som er 600 mm. Forholdet gjelder ved trapp til plattform under svingkrans. Arrangementet fremstår nå slik at det kan utgjøre fare for klemskade, da det er for liten klaring mellom trapp og plattform. Avstand mellom plattform på kranens faste side og gangvei på kranbom er mer enn kravet på maksimum 100mm. Dette gjelder når bommen ligger i kran krybbe og det er aktuelt å gå ut i kranbommen. Utforming av krankrybbe vanskeliggjør parkering av bom i krybbe. Observasjonen er ikke begrenset til disse. Det er flere forhold identifisert i DNV sin rapport for sertifisering av kranen, som ikke er dokumentert korrigert. Det ble under testkjøring av kranen registrert at det er store bevegelser i krankabinen. Disse skjedde i de tilfellene Ptil registrerte, etter at kranbevegelsen ble stoppet. Bevegelsene ble oppfattet som ubehagelige og vil være forstyrrende for kranoperatør. - Innretningsforskriften 20 om ergonomsisk utforming, jf NORSOK S-002, rev 4, vedlegg C - Rammeskriften 3, om anvendelse av maritimt regelverk i petroleumsvirksomheten, jf Sjøfartsdirektoratets forskrift av 4 juli 2007 nr 854 om dekkskraner mv. på flyttbare innretninger

14 Løfteutstyr, løfteinnretninger og faste løftepunkter Manglende oversikt og sertifisering av løfteutstyr, løfteinnretninger og faste løftepunkter. Det kunne ikke under tilsynet fremvises oversikt over eller status på sertifisering av faste løftepunkter, løfteinnretninger og løfteutstyr om bord på innretningen, med unntak av pidestallkranen. Dette ble forklart med at materialstudiet ennå ikke var ferdig og at man ikke hadde oversikt over hva som skulle beholdes av eksisterende eller hva som skulle fornyes, ref også avvik i denne rapporten. Videre var heller ikke status på sertifisering, dokumentasjon og testing av knekkbom kranen på taket av kontormodulen kjent. Dette ble opplyst under tilsynet. - Aktivitetsforskriften 92 om løfteoperasjoner, jf. Norsok R-003 om sikker bruk av løfteutstyr, vedlegg H Styringssystem Manual for sikker bruk av løfteutstyr var ikke ferdigstilt. Bakgrunn: Det ble under tilsynet avdekket at løftemanual for sikker bruk av løfteutstyr ikke var ferdigstilt. OSM bruker Norsok R-003 som manual, men kravet til lokale prosedyrer, vedlegg C, var ikke ferdig. Blant annet gjalt dette: Materialhåndteringsplan Bruken av knekkbomkran Forbudsoner for løfting (kranbegrensningskart) Løfting over trykksatt område, farlig last og lignende Lastedekk last begrensningskart Nødvendig avsperring av områdene lasten skal beveges over (Sperre kart) - Aktivitetsforskriften 92 om løfteoperasjoner, jf. Norsok R-003 om sikker bruk av løfteutstyr Opplæring Manglende opplæring. Bakgrunn: Det ble avdekket at det ikke var gjennomført opplæring på eksempelvis knekkbomkran og MOB båt arrangement. Det ble ikke verifisert om brukermanual, og opplæringsprogram for bruk til kollegaopplæring, for løfteinnretninger og løfteutstyr var tilgjengelig om bord.

15 15 - Styringsforskriften 14 om bemanning og kompetanse - Aktivitetsforskriften 92 om løfteoperasjoner, jf. Norsok R-003 om sikker bruk avløfteutstyr Løst løfteutstyr Forbedringspunkt: Manglende løst løfteutstyr Det var ved tidspunkt for tilsynet ikke kommet løst løfteutstyr om bord. Det var imidlertid klargjort egnede lagerområder for utstyret, samt etablert system for å administrere utstyret. - Aktivitetsforskriften 92 om løfteoperasjoner, jf Norsok R-003, rev 2, kap Vedlikeholdsstyring Mangelfullt utførelse av preservering av utstyr Selskapene involvert i bygging og drift av innretningen hadde ikke utført nødvendig preserveringsarbeid. Det var ikke utarbeidet preserveringsprosedyrer for prosjektet. Dette forholdet ble også påpekt i vår tilsynsrapport etter vårt tilsyn i perioden , ref pkt i rapporten av Elektriske koblingsbokser, også spenningssatte, sto åpne og eksponert for støv. Dette gjaldt også annet utstyr som ventiler, HVAC kanaler etc Det var vanskelig å få verifisert om utstyr var preservert eller ikke, da det ikke ble benyttet et merkesystem som kunne gi en status på dette. Preserveringsarbeid i forbindelse med seilasen fra Batam var svært begrenset og omfattet stort sett kontroll av silicagel/ fuktighetskontroll av noe elektrisk utstyr. Elektriske motorer sto utildekket og var ikke tilkoblet varmeelementer Annet utstyr som pumper, motorer, åpne rørledninger og annet vitalt utstyr var i liten grad tilfredsstillende preservert. Styringsforskriften 6 om styring av helse, miljø og sikkerhet og 8 om interne krav Aktivitetsforskriften 24 om prosedyrer og 47 om vedlikeholdsprogram Vedlikeholdsstyring: Mangelfulle eller manglende forhold knyttet til vedlikeholdsstyring

16 16 Status vedrørende antall utstyrsenheter som var merket var mot planlagt ca Av dette var det merket og lagt inn 4669 HMS kritiske utstyrsenheter i vedlikeholdsstyringssystemet STAR. Det er ikke identifisert eller omsøkt noen unntak knyttet til vedlikehold i SUT søknaden. Fortsatt var det mangler med merkingen av utstyr: o Utstyr var ikke merket o Utstyr var midlertidig merket med for eksempel tape o Utstyr hadde leverandørens merkesystem o Utstyr var merket på en slik måte at det ikke var lett å identifisere hva merkingen omfattet. Nødvendig dokumentasjon fra leverandører manglet slik at vedlikeholdsrutiner/program ikke var utarbeidet Det gjensto fortsatt innlasting av vedlikeholdsinformasjon for at vedlikeholdsstyringssystemet STAR ville være operativt Vedlikeholdsmanualen var ikke formelt godkjent og hadde ingen beskrivelse av 3dje parts utstyr skulle rapporteres/ vedlikeholdes Sikkerhetskritisk ventil, som PSV, kunne ikke identifiseres da ventilen manglet leverandørens serienummer. Alle PSVene hadde overskredet dato for resertifisering. Styringsforskriften 6 om styring av helse, miljø og sikkerhet Aktivitetsforskriftens kapittel IX om vedlikehold, og 51 om særskilte krav til prøving av utblåsingssikring og annet trykkontrollutstyr Tilsyn og verifikasjoner Manglende oppfølging av vedlikehold/preserveringsaktiviteter. Det ble opplyst at det ikke var gjennomført aktiviteter rettet mot vedlikeholdt eller vedlikehold/preservering hverken fra Master Marine, OSM eller ConocoPhillips. Styringsforskriften 21 om oppfølging 5.4 Elektro- og sikkerhetssystemer Brannbekjempelse på helikopterdekk og tilhørende systemer Brannbekjempelse i tilknytning til helikopterdekket møter ikke alle kravene i regelverket. Overrislingsanlegget for tankanlegg og område for drivstofftanker ved helikopterdekk var prosjektert med en kapasitet på 6 l/min/m 2 og ikke 10 l/min/m 2 slik forskriften krever. Det var lagt til grunn at vann og skum skulle leveres 20 sek. etter aktivering mens kravet er 15 sek.

17 17 Under verifikasjonen om bord ble det kun registrert en slangepost i nærheten av helikopterdekket. Deluge-dyse ved pumpeenheten for helikopterdrivstoff var uheldig plassert. Det var uklart om eksisterende system også dekket dreneringstanken og tilhørende utstyr på laveste nivå. Deluge-dysene ved tankanlegget var utsatt plassert i forhold til løfteoperasjoner. Deluge-ventilen var plassert ved tankanlegget (ikke utenfor området den skal beskytte). Det var ikke planlagt spesiell beskyttelse av ventilen for å sikre integriteten ved en eventuell brann i området. Ovenfor nevnte forhold fremkom etter verifikasjoner om bord samt gjennom informasjon i dokumentet Safety and Working Environment Design Philosophy and Basis avsnitt I dette dokumentet er det referert til gammel Sdir forskrift (1240) og ikke til den reviderte FOR nr. 72. Rammeforskriften 3, jf. Sjøfartsdirektoratets forskrift om helikopterdekk på flyttbare innretninger (FOR nr. 72) 38 om utstyr for brannbekjempelse Brannbekjempelse - andre forhold Forbedringspunkt: Det var ikke foretatt en totalvurdering av plassering og tilgang på slokkemidler om bord hvor brannrisikoen og eventuelle konsekvenser legges til grunn. Tilgang for manuell bekjempelse bør i denne sammenheng være en faktor som vurderes. Brannslanger generelt hadde lavere dimensjon enn kravet. Avvik beskriver ikke fullt ut omfanget av dette forholdet. Det var ikke foretatt en vurdering i hvert enkelt område om den valgte dimensjonen gir tilstrekkelig brannvann for å slukke aktuelle branner. Flere steder ble det registret manglende heat tracing og isolasjon av brannvannsrør. Det ble informert om at dette arbeidet fremdeles pågikk. Plassering av håndslokningsapparater og eventuelle behov for faste slokkesystemer var enkelte steder ikke vurdert godt nok. Eksempelvis var det i maskinrommet for dekkskranen plassert et håndslokkeapparat i selve rommet. Rommet var vanskelig tilgjengelig og det var ikke brannslanger i umiddelbar nærhet. Rammeforskriften 3, jf. Sjøfartsdirektoratets forskrift om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger 10 om brannslokningsarrangement i maskinrom og andre rom med høy brannrisiko. Styringsforskriften 4 om risikoreduksjon og 5 om barrierer Brann- og gassdeteksjon Forbedringspunkt: Plasseringen av detektorer var ikke alle steder basert på aktuelle scenarioer, simuleringer eller tester.

18 18 Detektorer var i enkelte rom plassert delvis skjult eller på steder hvor det ikke oppnås hurtig og pålitelig deteksjon. I maskinrom var røykdetektorer senket 2-3 m ned fra taket. Det ble også sett eksempel på at røykdetektor var plassert like ved HVAC-kanal for tilførselsluft til rommet. I henhold til Fire and explosion strategy for Haven avsnitt 6.2, skal røykvarslere monteres nær taket og i avtrekkskanalen fra rommet. Det var ikke planlagt røyktester eller andre tiltak for å optimalisere plasseringen av detektorer. Rammeforskriften 3, jf. Sjøfartsdirektoratets forskrift om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger 22 pkt 6 om brannalarm og 25 om gassdeteksjon Elektriske systemer Forbedringspunkt: Den fagmessige utførelsen av det elektriske installasjonsarbeidet ombord var ikke fullt ut i samsvar med kravene. Det var identifisert et avvik 11611for manglende etterlevelse av krav i DNV-OS-D201. Avviksbeskrivelse og tiltak er foreløpig ikke mottatt som en del av SUT-søknaden. Det ble opplyst at planen var å utbedre dette avviket før oppstart og at dokumentasjon av samsvar med kravene inngår i systemet for Mechanical Completion. Det var enkelte steder høy fyllingsgrad på kabelgater. Det ble opplyst at det pågikk et arbeid med å utbedre dette forholdet enkelte steder. Det var også igangsatt analysearbeid for å verifisere belastninger og eventuelle temperaturøkninger på kabler. Det var uklart om det var behov for å installere nye kabelgater eller om det var behov for strukturelle forsterkninger på eksisterende gater. Det var ikke konkludert om det var behov for ytterligere segregering av kabler med forskjellige spenningsnivå. Kabler for nødkraft og nødbelysning skal så vidt mulig være atskilt fra kabler til annet formål. Det var uklart i hvilken grad dette var ivaretatt. Noe utstyr som tidligere var forsynt fra nødtavlen var lagt om til hovedtavlen for å unngå overbelastning. Merking av tavler var ikke oppdatert med ny informasjon. Nødstoppfunksjoner på tavler og utstyr manglet enkelte steder funksjonsmerking og beskyttelse mot utilsiktet aktivering. Det var under utarbeidelse en Black start recovery prosedyre. Planen var å ha denne klar i god tid før oppstart slik at denne kunne benyttes til opplæring av aktuelt personell. Rammeforskriften 3, jf. DNV-OS-D201, Electrical Installations Nødgenerator Det var ikke gjennomført en totalvurdering av de tekniske løsningene for nødgeneratoren for å sikre samsvar med kravene

19 19 Det ble opplyst at det var planer om automatisk nedstengning av nødgenerator ved gassdeteksjon og at det i denne sammenheng ville bli vurdert en avvikssøknad. Det var ikke installert gassdetektor i forbrenningsluftinntaket til nødgeneratoren eller i ventilasjonsinntaket til selve rommet. Det var derimot installert 2 gassdetektorer i selve rommet. Det ble opplyst at det var installert 2 gassdetektorer i inntaket for kjøling av maskineriet. Det ble opplyst at den valgte løsningen for kjøling av maskineriet under drift medførte behov for automatisk nedstengning ved gassdeteksjon. Siden nødgeneratoren bør ha færrest mulig automatiske nedstengingsfunksjoner bør behovet for automatisk nedstengning ved gass i forbrenningsluftinntaket og ventilasjonsinntaket for rommet revurderes. Det var ikke vurdert om A60 integriteten til rommet var ivaretatt med den valgte løsningen for kjøling av motoren. Manuell nedstengning av dekkskranen var avhengig av nødkraftforsyning. Det var uklart om denne og eventuelt andre nødfunksjoner var vurdert når nedstengningsfilosofien for nødgeneratoren ble valgt. Rammeforskriften 3, jf. Sjøfartsdirektoratets forskrift om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger 26 pkt 1.5 om nødavstengning Uttesting av systemer - commissioning Det var ikke utarbeidet testprosedyrer for alle systemene for å verifisere at kapasitet og ytelse var i henhold til spesifiserte krav. Ingen systemer var foreløpig testet og overlevert fra prosjektet. Det pågikk utarbeiding av prosedyrer for commissioning, men det ble opplyst at informasjon fra engineering manglet på enkelte områder for å ferdigstille disse. Commissioning test prosedyre for brannvann ble verifisert. Det fremgikk av denne prosedyren at planlagte tester i liten grad vil dokumentere at systemene møter spesifiserte ytelseskrav. Det vises eksempelvis til kapasitetskravene for brannvann og skumsystem på helikopterdekk og tankanlegg for helikopterdrivstoff. Det fremgikk ikke av prosedyren at aktiveringstid for skumsystemet ble testet eller at kapasitetskravene ellers inngikk som en del av uttestingsprogrammet. Det var uklart om prosedyrer for uttesting og ferdigstilling av systemene var gjenstand for gjennomgang av fagpersoner fra prosjektering eller av personer fra driftsorganisasjonen (OSM). Det ble informert om at informasjon fra ytelsestester under commissioning ville bli benyttet under etablering av testrutiner i vedlikeholdssystemet. Aktivitetesforskriften 16 om installering og ferdigstilling Rammeforskriften 3, jf. Sjøfartsdirektoratets forskrift om helikopterdekk på flyttbare innretninger (FOR nr. 72) 38 om utstyr for brannbekjempelse. 6 Andre kommentarer

20 Manglende søknader om unntak Det vises til dokument SEJA1-RA-0125 Haven AOC Long Term Deviation List, rev 2 av Mange av regelverksreferansene knyttet til avvikene er ufullstendige da det kun gis referanse til normer. Det gjøres oppmerksom på at det ikke er blitt sendt inn unntakssøknader for en rekke av disse forhold. Vi gjør oppmerksom på at vi trenger nødvendig saksbehandlingstid for å saksbehandle disse søknadene om unntak og OSM må i verste fall tåle avslag på slike unntakssøknader, uten at dette får uakseptable konsekvenser for prosjektets fremdrift. 6.2 Lagerplass for frukt/grønt Det ble stilt spørsmål ved hvorvidt det var avsatt tilstrekkelig plass i eksisterende kjølelagre i boligkvarteret til ferskvarer som frukt og grønt. Dersom det viser seg nødvendig å øke lagerkapasiteten vil dette trolig måtte skje ved å plassere egne kjølekontainere på dekk. Det kunne ikke fremlegges noen skisse eller plan for plassering av slike kontainere på dekk. Dette bør avklares raskt da fysiske forhold må legges til rette for et slikt behov. Dersom kontainere plasseres på dekk må det sikres at disse gis en hensiktsmessig plassering i forhold til atkomstveier og behov for materialtransport og at kontainerene tilrettelegges for enkel inn/utlasting av varer. 6.3 Lagerplass til kjeledresser Tilsvarende ble påpekt liten lagerplass for kjeledresser til mannskap og gjester, der det avsatte lagerområdet syntes lite i forhold til behovet. Det ble nevnt mulighet for å plassere egne kontainere på dekk for å øke lagerkapasiteten. Det var imidlertid ikke truffet noen endelig beslutning om dette. En slik beslutning krever en snarlig avklaring med hensyn til avsetting av dekksplass. 6.4 Nødstoppbryterere Det ble observert en del nødstoppbrytere som ikke hadde beskyttelsesdeksel for å hindre utilsiktet utløsning. 6.5 Overtrykk i boligkvarteret Det ble opplyst at boligkvarteret var mekanisk ventilert for å gi et overtrykk på 50 Pascal i forhold til omgivelsene. Det var imidlertid ikke installert overtrykksmålere for å overvåke dette overtrykket. Vi viser i denne forbindelse til Sdirs boligforskrift 9 om ventilasjon. 6.6 Tilsyn og verifikasjoner Vi fikk opplysninger om at klasseselskapene ABS og DnV ikke hadde utført egne aktiviteter innen vedlikehold/ preservering, ref pkt i rapporten vedrørende samme sak. 7 Deltakere fra Petroleumstilsynet Trond S Eskedal fagnettverk for arbeidsmiljø (oppgaveleder) Anne Mette Eide fagnettverk for arbeidsmiljø Reidar Sune fagnettverk for logistikk og beredskap Olav Hauso fagnettverk for logistikk og beredskap Kjell- Gunnar Dørum fagnettverk for prosessintegritet, vedlikeholdsstyring Svein Harald Glette fagnettverk for prosessintegritet