Budsjett 2012 og økonomiplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-2015"

Transkript

1 Lardal kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2012 og økonomiplan Svarstad,

2 Innholdsfortegnelse KAP SIDE 1. SAMMENDRAG 3 4. BUDSJETTETS INNTEKTSSIDE 5 5. BUDSJETTETS UTGIFTSSIDE 9 2. SITUASJONSFORSTÅELSE INTERN KONTROLL OG STYRING STATUS - TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST STATUS - TJENESTEOMRÅDET HELSE OG OMSORG STATUS - TJENESTEOMRÅDET TEKNISK KONSEKVENSENE FOR BUDSJETT- OG INNSPARINGSFORSLAG RAMMER DRIFT RAMMER INVESTERING BESKRIVELSE AV STYRINGSMODELL KOMMENTARER TIL GEBYRREGULATIVER - SELVKOSTTJENESTER KOSTRA DIAGRAMMER - UTVALG VEDLEGG 51 VEDLEGG 1 BUDSJETTSKJEMA 1A DRIFTSBUDSJETTET 52 VEDLEGG 2 BUDSJETTSKJEMA 1B DRIFTSBUDSJETTET 52 VEDLEGG 3 BUDSJETTSKJEMA 2A INVESTERINGSBUDSJETTET 53 VEDLEGG 4 BUDSJETTSKJEMA 2B INVESTERINGSBUDSJETT DETALJERT 53 VEDLEGG 5 BUDSJETTSKJEMA 3 HOVEDOVERSIKT DRIFTSBUDSJETT 54 VEDLEGG 6 DETALJERT OVERSIKT NYE OG ENDREDE TILTAK VEDLEGG 7 PRIS OG GEBYRREGULATIV 57 2

3 1. Sammendrag Arbeidet med å legge fram årsbudsjett og økonomiplan i balanse har vært krevende. Det foreslås innsparingstiltak med årsvirkning på 5 mill. kr. Konsekvensene av de tiltakene vil merkes på flere tjenesteområder. Allerede ved behandlingen av økonomiplanen for var det tydelig at det var nødvendig med innsparingstiltak på om lag 2 mill. kr. Netto driftsresultat er en viktig indikator for økonomien i kommunen og bør over tid være minimum 3 % for å opprettholde kommunenes økonomiske bæreevne. Driftsresultatet de siste årene peker nedover og utsiktene for 2011 ser ut til å forsterke dette inntrykket. Det er da lien trøst i at Lardal de siste 10 årene har et gjennomsnittlig driftsresultat på om lag 4 % mens gjennomsnitt for de øvrige kommunene i Vestfold i samme tidsrom ligger på omlag 1,5 % selv om dette klart indikerer at Lardal står bedre rustet enn mange andre kommuner Mulige innsparingstiltak ble identifisert i prosjekt «Handlingsrom 2012». Utviklingen hittil i 2011 viser at utgifter og inntekter fortsatt er i utakt. Særlig er dette merkbart på området helse og sosial hvor kostnadene har økt betydelig de siste årene I tillegg kommer at det er stor usikkerhet ved viktige forhold som påvirker kommunen- blant annet økning i resurskrevende brukere, svingninger i den kortsiktige avkastningen av elverksfondet og usikkerhet knyttet til forpliktelser kommunen får ved samhandlingsreformen. Høye finansinntekter har i tidligere år i stor grad bidratt til å «berge» resultatet. Lardal kommune bør derfor tilpasse driften og skaffe handlingsrom ved å redusere utgiftsnivået med om lag 5 mil. Kr. Selv med denne innsparingen er det nødvendig med ytterligere om lag 1 mill. kr i utgiftsreduksjon i perioden for å komme i balanse uten at det trekkes på oppsparte fond. Statsbudsjettet viser en vekst i Lardal kommunes frie inntekter på om lag 8,7 mill. kr. Trekker man fra hva staten forutsetter at kommunen skal dekke, som lønns- og prisvekst, økte pensjonskostnader, statlige føringer og ambisjoner som får konsekvenser for kommunen, viser budsjettet for 2012 en ubetydelig endring i frie inntekter. Fordi kommunens utgiftsvekst, som har vært større enn overføringene fra staten, må Lardal kommune finansiere nye tiltak og skape handlingsrom ved å omdisponere mellom tjenesteområder elle redusere i eksisterende drift dersom driften ikke skal finansieres av å bruke oppsparte fond. Kommunestyret har med andre ord begrenset mulighet eller "frie midler" til å drive lokal politikk utover dette. Lardal kommune har en stram, men ryddig økonomi. KOSTRA-tallene viser at driften både for de store tjenesteområdene drives med lave utgifter pr brukerpleie sammenlignet med andre kommuner. Investeringsnivå har vært lavt de siste årene sammenlignet med andre kommuner. Lardal har over mange år etabler en solid økonomi og har høy egenkapital og disponible fond i forhold til andre kommuner. Dette betyr at kommunen får høye renteinntekter som kan benyttes til å forsterke tjenesteproduksjonen. Samtidig betyr høy egenkapital en kostnad i den forstand at kommunen har lavere tjenesteproduksjonen på kort sikt enn den hadde hatt dersom deler av egenkapitalen ble benyttet 3

4 I kommende fireårsperiode er det tre områder som vil kreve ekstra oppmerksomhet og innsats: Samhandlingsreformen Folkehelsearbeidet God oppvekst Det er vedtatt ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Denne konkretiserer samhandlingsreformen og oppgaver og ansvarsdeling mellom kommunens helse og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten i sykehusene. Alt er langt fra klart enda og stat men mye er ennå uklart. Nye lover, forpliktende avtaler mellom kommuner og helseforetak og økonomiske insentiver, skal stimulere til mer samhandling og til å etablere alternativer til sykehusbehandling. Den nye loven vil, sammen med ny folkehelselov, erstatte kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven og lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. God Oppvekst er et arbeid som Fylkesmannen i Vestfold har tatt initiativet til. Kommunene har gitt sin tilslutning til dette viktige satsingsområdet. I 2011 bli det lagt fram en overordnet oppvekstplan for kommunen. Denne angir retning og prioritering for kommunens arbeid i årene som kommer. Dette er store oppgaver. De skal løses samtidig som det må gjennomføres omstillinger og effektiviseringer. Tjenestenivået som ytes til innbyggerne i Lardal er godt. Likevel er det tjenester som vi i dag kunne ønske var mer utbygd. Tjenestene har god høy kvalitet når vi sammenligner oss med andre kommuner på de kvalitetsindikatorene som finnes i nasjonale rapporteringer. Lardal bruker i dag bl.a. mere resurser til vanskeligstillet enn andre kommuner innenfor både sosialtjenester og barnevernstjenester. Tjenesteområdene i Lardal er også i det store og hele mere produktive enn andre kommuner i Vestfold. Kommunene får et stadig økende krav til betryggende internkontroll gjennom de lover og forskrifter som styrer tjenestene. I budsjettdokumentet beskrives en styringsmodellen som vil støtte opp under kommunestyrets arbeid med å forbedre styringsprosessene som er en forutsetning for god internkontroll. Økonomiske nøkkeltall Netto driftsbudsjett vil øke har økt fra108 mill. kr i 2011 til 112,5 mill. kr i Totalt sett vil behovet for tjenester være på samme nivå i 2012 som i Lardal har et behov for kommunale tjenester som ligger om lag 9 % over andre kommuner i Norge. Lønnsøkningen for 2012 er lagt inn med 2,6 mill. kr i økte lønnsutgifter i tråd med anslagene i statsbudsjettet. Avkastning fra Elverksfond og andre finansinntekter er budsjettert med 4,1 mill. kr. i Bufferfond for å møte svingninger i finansmarkedet burde vært 6 mill. kr. mens fondet er på 3,9 mill. kr ved utgangen av Det er lagt inn investeringer for 15 mill. kr i 2012 og 21 mill. kr samlet for de neste tre årene. 4

5 4. Budsjettets inntektsside 4.1 Kommunesektorens inntekter i 2012 Statsbudsjettets vekstanslag ligger til grunn for budsjettet Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 5 mrd. kr. som tilsvarer en reel vekst på 1,4 pst. Kommunens beregning av skatt- og rammetilskudd er basert på en prognosemodell som KS har laget og egne vurderinger om befolkningsutvikling og skatteinntekter for kommunen. Deflatoren for 2012 er i statsbudsjettet anslått til å bli 3,25 %. Forventet årslønnsvekst er på 4 %, hvor overhenget er beregnet til 0,7 %. Forventet prisstigning er satt til 2 %. I statsbudsjettet er det gjennom inntektssystemet blant annet gjort følgende endringer, og dermed følgende forventninger til kommunene: Det er tatt høyde for at den statlige finansierte kontantstøtten for 2-åringer avvikles, noe som forventes å føre til økt behov for barnehageplasser Kommunen må selv dekke utgifter til særlig ressurskrevende inntil kr ,- pr. bruker. Staten kompenserer 80 % av utgiftene over innslagspunktet. Samhandlingsreformen starter opp i 2012 og skal gradvis trappes opp over noen år. For 2012 er Lardal kommune tilført 3 mill. kr. til dette formålet som en del av rammetilskuddet. Midler til styring av barnevernstjenesten fra statsbudsjettet 2011 blir videreført. Det foreslås i tillegg bevilget 50 mill kr til styrking av barnevernet for hele landet. Disse midlene må søkes på. Retningslinjer for dette er ikke ennå klare. 1,5 time valgfag til 8. trinn innføres fra høsten Dette gjennomføres delvis som nye timer og delvis som endring av eksisterende timer. (For Lardal utgjør dette kr 33 ) Uten at omfang defineres forventes det at alle kommuner oppretter dagsentertilbud til demente brukere innen Ordning med tilskudd til rentekompensasjon for tidligere etablerte sykehjemsplasser og omsorgsboliger videreføres. Nye plasser mottar investeringstilskudd. Ved tildeling av rammetilskudd til kommunene er det også tatt hensyn til en forventning om en kraftig økning av pensjonskostnadene i Maksimal foreldrebetaling i barnehagene ved at det samme nominelle nivået fra 2011 videreføres. 4.2 Frie inntekter Kommunesektorens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør om lag 76 % av kommunesektorens samlede inntekter. Disse inntektene kan kommunen disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Andelen er lavere i Lardal (72 %) enn gjennomsnittlig for landet. 5

6 Skatt og rammetilskudd (Tall i hele tusen) Budsjett 2011 Budsjett 2012 Øk.plan 2013 Øk.plan 2014 Øk.plan 2015 Rammetilskudd Skatteinntekter Sum skatt- og rammetilskudd Herav til Samhandlingsreformen Herav skjønnstilskudd Herav inntektsutjevning Kommunens frie inntekter i 2012 ligger an til å øke med 8,7 mill. kr i forhold til budsjett for Vekstanslaget er basert på anslag regnskap 2011, oppgaveendringer, regelendringer og innlemminger av driftstilskudd. I forslag til statsbudsjett 2012 er det foretatt korrigering for disse faktorene for å gjøre det mulig å sammenligne vekstanslaget. For Lardal kommune utgjør den nominelle veksten fra 2011 til ,1 %. Gjennomsnittet i Vestfold ligger på 4,3 %. Den nominelle veksten i frie inntekter skal dekke både prisveksten og den reelle styrkingen av inntektene. Kostnadsveksten (deflatoren) fra 2011 til 2012 er beregnet til 4 %. Rammetilskuddet tildeles etter offentlig statistikk. Kriterier er i hovedsak basert på demografiske forhold knyttet til alder. Alderssammensetningen av innbyggerne har størst vekt. Samlet veier barn og ungdom om lag 40 % og eldre over 67 år i underkant av 20 %. Andre kriterier framkommer av tabellen. Kriterium 2012 Kriterievekter Kriterium 2012 Kriterievekter Innbyggere 0-2 år 0,0081 Basiskriteriet 0,0226 Innbyggere 3-5 år 0,0924 Innvandrere 6-15 år 0,0083 Innbyggere 6-15 år 0,2864 Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år 0,0009 Innbyggere år 0,0205 Dødelighetskriteriet 0,0444 Innbyggere år 0,0922 Barn 0-15 år med enslig forsørger 0,0112 Innbyggere 0-17 år 0,0022 Lavinntektskriteriet 0,0060 Innbyggere år 0,0056 Uføre år 0,0038 Innbyggere år 0,0069 Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0039 Innbyggere år 0,0502 Opphopningsindeks 0,0115 Innbyggere år 0,0715 Urbanitetskriteriet 0,0148 Innbyggere 90 år og over 0,0459 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,0445 Landbrukskriteriet 0,0030 Ikke-gifte 67 år og over 0,0422 Sonekriteriet 0,0129 Andel barn 1-2 år uten kontantstøtte 0,0570 Nabokriteriet 0,0129 Innbyggere med høyere utdanning 0,0182 Sum 1 : 0000 Samlet effekt av endringer i kostnadsnøkkelen medfører en økning i utgiftsutjevningen på 0,5 mill. kr. i 2012 i forhold til I opplegget for 2012 er det innarbeidet nye utgiftskriterier for å fange opp kommunens utgifter ifm samhandlingsreformen. I 2012 er skatteutjevningen økt til 60 %. Kommunal- og regionaldepartementet fordeler årlig (via fylkesmann) en del av rammetilskuddet til kommuner etter skjønn. Lardal vil motta om lag 1,05 mill kr i 6

7 skjønnstilskudd i 2012 og det forutsettes at beløpet blir på samme nivå gjennom hele økonomiplanperioden. Det samlede budsjettanslaget for rammetilskuddet har sammenheng med anslaget for skatteinntekter. Skatteinntektene ligger godt under landsgjennomsnittet og tallet for Lardal er 86,1 % for Skatt i prosent av landsgjennomsnittet for Vestfold er 90,9 %. Lardal kompenseres derfor i stor grad for dette via inntektsutjevningen i rammetilskuddet. 4.3 Andre generelle statstilskudd Lardal kommune mottar i dag kompensasjonstilskudd i forbindelse med tidligere utbygging av sykehjem og skoler. I statsbudsjettet for 2011 videreføres kompensasjonsordningene. Lardal kommunes andel av gjenstående investeringsramme i Husbanken til skole- og svømmeanlegg er på rundt 15,2 mill. kr. Av planlagte investeringer i økonomiplanperioden som utløser rentekompensasjon ligger det inne samlet 23 mill. kr til skoleanlegg (med tillegg av 3 mill. kr. i 2010). Rentekompensasjon av disse investeringene vil bli søkt om når prosjektene er ferdigstilt, og er tatt hensyn til i økonomiplanperiode. Når det gjelder investering i flerbrukshall/ungdomskole budsjett 2010 og forslag budsjett 2011, er det forutsatt at kompensasjonen kommer i Rentekompensasjon for utvidelse av kirkegårder er foreløpig ikke innarbeidet da det er uklart om tiltaket faller innenfor kompensasjonsordningen. Innarbeidelse vil skje når det er avklart med Husbanken at tiltaket er godkjent. For 2012 vil ordningen bortfalle for nye tiltak, og det vil bli gitt utbetalinger for tidligere tilsagn. Kompensasjonsordningen i fordeler seg på følgende måte: (Tall i hele tusen) Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan Tiltak Investeringskomp GR Investeringskomp skolebygg Rentekompensasjon kirker Kompensasjonstilskudd 1179 Omsorgstjenester SUM Momskompensasjonsordningen Momskompensasjon for investeringer påvirkes til en hver tid av kommunens investeringsnivå. Fra 2010 ble det en endring i lovverket på hvordan kommunene kan disponere momskompensasjonen. Endringen innebærer at momskompensasjon fra investeringer i sin helhet skal inntektsføres investeringsregnskapet. Det er fastsatt overgangsordning for perioden fram til Fra og med 2010 skal minimum 20 % av kompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskapet. I %, %, % og i 2014 skal momskompensasjon fra investeringer i sin helhet inntektsføres i investeringsregnskapet. 7

8 Momskompensasjon investeringer Lardal kommune i perioden : (Tall i hele tusen) Budsjet Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan t Momskomp. investeringer Momskomp. investeringer tilbakeført fra drift til inv.budsjettet %-vis andel overføres til inv.regnskap 49 % 68,8 % 80 % %-vis andel krav til overføring invst.regn. 40 % 60 % 80 % 100 % 100 % SUM Fra 2014 skal mva-kompensasjonen i sin helhet føres i investeringsregnskapet. Momskompensasjon investeringer er i rådmannens forslag til budsjett for 2012 basert på en investeringsramme på 4,5 mill kr. (eks. avsetninger og avdrag lån). I tillegg er det forutsatt mva- kompensasjon for tiltak fra budsjett 2011 på 16,1 mill. kr med mva. andel på 3,2 mill. kr. 4.5 Kommunens ordinære inntekter Kommunens ordinære driftsinntekter (brukerbetaling, salgs- og leieinntekter og overføring med krav til motytelser) ekskl renter utgjør 20,26 % av totale inntekter. Det er en nedgang på 2,74 %-poeng i forhold til Kommunens handlefrihet avhenger i stor grad av hvordan inntektspotensialet utnyttes. Det er forutsatt opprettholdelse av realverdien innenfor de ulike inntektsgruppene dvs. tilsvarende deflatoren innen de områdene der vi selv kan styre prisfastsettelsen. I forslag til statsbudsjett er pris og lønnsveksten satt til 3,25 %. For de fleste tjenesteområdene er det lagt inn tilsvarende prisjusteringer. Prisjusteringene fremkommer som vedlegg i dette budsjettdokumentet. Prisjusteringene foreslås vedtatt sammen med selve budsjettvedtaket. 4.6 Finansinntekter (Tall i hele tusen) Finansinntekter Budsjett 2011 Øk.plan 2012 Øk.plan 2013 Øk.plan 2014 Øk.plan 2015 Langsiktig forvaltning Kortsiktig likviditet Renteinntekter Startlån Sum finansinntekter De samlede finansinntektene i budsjett 2012 er beregnet til om lag 4,1 mill kr. Det er avkastning fra kommunens langsiktige forvaltede midler (Elverksfondet) som i hovedsak utgjør finansinntektene. Det er forutsatt at El-verksfondets verdi tilsvarer inngangsverdi Når det gjelder forvaltning av kortsiktig likviditet (midler tilgjengelig på kort sikt), bidrar forvaltningen med om lag 0,8 mill kr i renteinntekter. Beregningen er gjort med de 8

9 nye rentebetingelser i kommunens bankforbindelse enn tidligere år, samt anslag for likviditet gjennom året. Anslag renteinntekter er basert på at om lag 25 mill kr av kommunens midler gir en avkastning på 3,3 % pr. år. (Tall i hele tusen) Langsiktig forvaltning Elverksfond Budsjett 2011 Øk.plan 2012 Øk.plan 2013 Øk.plan 2014 Øk.plan 2015 Grunnkapital Forventet avkastning 5 % Krav Inflasjonsjustering 2 % Faktisk inflasjonsjustering Elverksfondets grunnkapital var i budsjett 2011 beregnet til 64 mill kr. Det er i sak 41/11 i kommunestyret foreslått at den kommunale andelen av utbygging av gang- og sykkelsti til Solbergåsen finansieres med bruk av midler fra kommunens El-verksfond. Dette foreslås nå vedtatt i Økonomiplan Dette er lagt til grunn i økonomiplanen. Nytt finansreglement ble vedtatt i september i I finansreglementet er avkastningsmålet at plasseringene skal muliggjøre god avkastning og en årlig realverdistigning med minst 3 % over en tiårsperiode. Det antas da at inflasjonen i gjennomsnitt ligger på rundt 2 % i I 2012 er det ikke funnet rom for en slik justering. I overkant av 3 mill. kr er derfor lagt inn som bidrag til å finansiere kommunens driftsutgifter i For å oppnå avkastningskravet er det viktig for kommunen å opprettholde den vedtatte strategi ved forvaltningen av Elverksfondet. Vi vet at avkastningen vil svinge i forhold til den forventning kommunen har til avkastning det enkelte år. For å håndtere disse svingningene benyttes bufferfond. Stresstester viser at bufferfondet bør ligge i størrelsesorden 6 mill kr. Pr i dag utgjør Bufferfond finans 3,9 mill. kr. I rådmannens forslag til budsjett 2012 og økonomiplan er det ikke funnet rom for avsetning til bufferfond. 5. Budsjettets utgiftsside I budsjettet for 2012 og økonomiplan er følgende utgiftsrelaterte forutsetninger lagt til grunn: Prisstigning på kjøp av varer 2,00 % Prisstigning på kjøp av tjenester 3,25 % Deflator 3,25 % Årslønnsvekst (4,0%- overheng 0,7%) 3,30 % Pensjonsinnskudd Statens pensjonskasse (økning 0,78 %) 11,24 % Pensjonsinnskudd KLP sykepleiere (økning 7,14 %) 21,75 % Pensjonsinnskudd KLP Folkevalgte (økning 1,47 %) 30,23 % Pensjonsinnskudd KLP Øvrige (økning 3,27 %) 15,79 % Arbeidsgiveravgift 14,10 % 5.1 Lønnsoppgjør I Regjeringens forslag til statsbudsjett legges det opp til en lønnsvekst for 2012 på 4,0 %, hvorav 0,7 % overheng. Lønnsbudsjettet er beregnet ut fra faktisk lønn oktober-11, slik at 9

10 det ikke er overhengsproblematikk fra 2011 inn i budsjett Lønnsøkningen er derfor satt til 3,3 %. Helårsvirkning for budsjettår 2012 er beregnet til 2,65 mill kr, med effekt fra 1/5. Dette er innarbeidet i forslaget til budsjett/økonomiplan, under området reserverte bevilgninger. 5.2 Pensjonskostnader På bakgrunn av at Finanstilsynet, sommeren 2011, endret reglene for garantert avkastning for pensjonskassene, er pensjonskostnadene i kommunene økt drastisk. Kostnaden knyttet til økte pensjonsutgifter for Lardal er beregnet til 2,46 mill kr i Dette er innarbeidet i enhetenes rammer. I premiesatsene over (KLP) inngår avsetning til reguleringspremie. Premieavvik er beregnet ut fra de prognoser vi har mottatt fra pensjonskassene. Samlet for 2012, inkludert eliminering av resultat 2011, er premieavviket beregnet til en mindreutgift på 3,97 mill kr. Dette beløpet er foreslått avsatt til pensjonsfond, for å dekke opp elimineringen som vil skje i 2013, foreløpig beregnet til en merutgift på 4,4 mill kr. Det gjøres oppmerksom på at premieavviket (årets) for ikke er beregnet. Det har i høst vært stort fokus på kommunenes gjeld knyttet opp mot pensjoner. Dette har hatt sammenheng med premieavvik og regelverket knyttet til 1 eller 15 års amortisering. De kommunene som har hatt 15 år, er de som fremstår som gjeldstynget. Lardal har 1 års amortifisering. 5.3 Finansutgifter (Tall i hele tusen) Budsjett 2011 Øk.plan 2012 Øk.plan 2013 Øk.plan 2014 Øk.plan 2015 Lånegjeld pr Lånegjeld pr. innbygger 41,5 38,3 37,8 35,8 34,3 Renter Avdrag Ekstraordinære avdrag (invest) Sum finansutgifter De samlede finansutgiftene i 2012 beløper seg til 9,8 mill. kr. Lardal kommunes finansutgifter består i hovedsak av renter og avdrag på kommunens låneportefølje. Oversikten inkluderer Startlån. Det ekstraordinære avdraget er knyttet til betalingsavtalen for salget av Kjærratunet, hvor innbetalingen foreslås benyttet til å nedbetale kommune lån knyttet til Kjærratunet. Det er ikke lagt opp til opptak av Startlån i økonomiplanperioden. Det er tatt utgangspunkt i gjeldende låneforpliktelser med tillegg for nye låneopptak ihht investeringsbudsjett 2012 på 13,5 mill. kr. og i 2013 på 3,5 mill kr. Pr. i dag ligger den gjennomsnittlige effektive renten i Lardal for alle kommunens lån på i underkant av 3 %, hvorav ca. 33 % er fastrentelån med en gjennomsnittlig rente på 3,9 %. Rådmannen har i økonomiplanperioden lagt til grunn en gjennomsnittlig flytende rente på 4,1 % for eksisterende lån med flytende rente. Fordelingen mellom fast og flytende rente for nye lån i økonomiplanperioden må sees i sammenheng med finansreglementet. Rådmannen har derfor satt rentesatsen for fast og flytende likt. 10

11 Det forutsettes i budsjett 2012 og hele økonomiplanperioden at låneopptaket i hovedsak foretas siste halvdel av året. Lånet vil tas opp i tråd med framdriften i prosjektene. 2. Situasjonsforståelse Nedenfor beskrives situasjonsforståelse og status i forhold til de to områdene som er førende for viktige budsjett og økonomiplanen kommuneplanens samfunnsdel, økonomi og styringsmodell. Status i forhold til kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel setter som overordnet mål at Lardal skal være en egen kommune hvor stadig flere unge og gamle har mulighet og nærhet til service, bolig, arbeid, utdanning og et godt sosialt liv. Det er det definert to prioriterte målsettinger - gode oppvekstsvilkår og økt folketall. Det er videre definert satsningsområder for å realisere de to prioriterte målsettingene. Status for satsningsområdene gjennomgås nedenfor Lardal skal være egen kommune Lardal har i dag et utstrakt interkommunalt samarbeid med andre kommuner på flere tjenesteområder, spesielt for tjenester hvor tjenesten er pålagt etter lov og det kreves spesiell kompetanse. Pedagogisk psykologiske tjenester (PP tjenester) (Larvik kommune) Grunnskoleopplæring for voksen (Larvik kommune) Barnevernstjenester (Larvik kommune) Ledelse og drift av kommunens sosialtjenester (NAV Vestfold) Krisesenter (Tønsberg kommune) Mottak ved seksuelt overgrep (Sandefjord kommune) Tolketjeneste(Larvik kommune) Brannvern (Kongsberg kommune) Avfallshåndtering (Vestfold Avfall og Resurs AS- VESAR) Varig tilrettelagt arbeid (VTA) med ivekst/nav Lege- og fysioterapitjenester Også for administrative tjenester er det samarbeid på flere områder: Skatteoppkreving (Andebu kommune) Regnskap og økonomistyring (Andebu kommune) Drift av IT/epostløsning (Nøtterøy kommune) Drift av IT/web-portal (Andebu kommune) Drift av IT/intranett (Andebu kommune) Drift av IT/sak arkiv (Nøtterøy kommune) Miljørettet helsevern (Re kommune) Revisjon (Telemark kommunerevisjon) 11

12 Utviklingen av velferdssamfunnet går i retning av at flere får økte og nye rettigheter. Dette stiller krav til endret kompetanse både i forvaltning av tjenestene, men også for tjenesteytingen. For eksempel vil det i forbindelse med etableringen av samhandlingsreformen, bli nødvendig å gjennomgå de tjenestene kommunen selv skal levere og tjenester som skal leveres i samarbeid med andre kommuner. Kommunens tjenesteyting er sårbar også på andre områder ved frafall av nøkkelposisjoner. For å møte utviklingen i årene som kommer på en forberedt måte, bør det utarbeides en plan om behovet for kritisk kompetanse og hvordan samarbeid med andre kommuner skal være framover. Økt folketall Folketallet i Lardal har svinget rundt innbyggere de siste 10 årene. Det er vanskelig å se en økende trend i utviklingen. Det ser ut til at det å øke tilflyttingen ikke så lett er mulig ved indirekte og generelle tiltak alene, for eksempel ved å legge til rette med bolig- og næringstomter. De kommunene som har lykkes med tilflytning har gjerne hatt en målrettet prosjektorganisert tilnærming hvor ekstern kompetanse og nettverk er trukket inn. Enkelte små kommuner har vist at det er mulig å øke tilflyttingen av selvstendig næringsdrivende, arbeidskraft og familier, spesielt fra EØS-området, til norske kommuner. Når Lardal skal utarbeide planstrategi for neste fireårsperiode i 2012, vil det være riktig å gjennomgå ambisjonen nivået på ønsket befolkningsvekst. Ambisjonen bør avstemmes med de virkemidlene som kommunenkan utvikle og de muligheter som kommunen rår over. Satsning på unge Barnehagen og skolen i Lardal gir gode tilbud og drives godt. Helsearbeidet for barn og unge er prioritert. Det gjøres et godt arbeid i lag og foreninger hvor ungdom deltar. En stor andel av de unge starter på og fullfører videregående utdannelse. Utfordringene er fortsatt å beholde ungdommen i bygda etter at de er ferdige med utdannelse, først og fremst når det gjelder å ha relevant arbeidsmulighet. Turistmagnet Hyttefelt, skitrekk, skiløyper og opplevelsesaktiviteter i Kjerra-området bidrar til å trekke besøkende til kommunen. De siste årene har antall besøkende og tilreisende økt betydelig som et resultat av disse aktivaene. Grunnlaget for utviklingen ligger i de investeringer og tilrettelegginger kommunen har gjort og den gründerkompetansen som finnes i bygda. Aktiv næringspolitikk Industriområdet som kommunen har opparbeidet på Berganmoen har vist seg attraktivt og tiltrukket seg nyetableringer. Alle arealene er nå fullt utnyttet og kommunen vil starte arbeid med å erverve og opparbeide nye næringsarealer i samme området. Levende sentrum Arealplan for Svarstad sentrum ble vedtatt i 2010 hvor det bl.a. lagt ut nye områder for boligbebyggelse. Ny flerbrukshall er under oppføring og hallen utbygges med kantine/kafeteriamuligheter. Hallen vil bidra til flere muligheter og økt aktivitet i sentrum, bl.a. for lag og foreninger og andre tiltak og arrangementer for befolkningen. 12

13 Trygghet I Lardal kommune er det et godt helse- og omsorgstilbud. Det gjelder helsestasjonstilbud til barn og gravide, skolehelsetilbud til barn og unge, legedekning, kvalitet og kapasitet på hjemmetjenester, tilrettelagte boliger og institusjon/sykehjem. Arbeidet med å utvikle og forbedre tjenesten i kommunen framover vil skje som en del av den nye store statlige reformen om samhandling og folkehelse som trer i kraft fra Arbeidet med helse og omsorg må innrettes slik at innleggelser på sykehus reduseres. Å redusere behovet for spesialisthelsetjenester er hensikten med reformen og kommunen må bidra til dette ved å tilpasse og utvikle hensiktsmessige tjenester. Samfunnssikkerhet Kommunens beredskapsplan ble oppdatert i 2011 og erfaringene fra krisehåndteringen i forbindelse med brannen i Roso vannverk i 2011 er tatt inn i planen. Sikkerheten rundt vannforsyningen i kommunen er forbedret som følge av at alle abonnenter nå er tilknyttet Naugfoss vannverk siden dette vannet har bedre kvalitet og også samtidig innebærer at det nå finnes reservevannløsning for alle abonnenter. Sikkerhet mot fare og skade fra naturforhold er også forbedret. I den nye plan- og bygningsloven forbedres reglene og i reglene om planlegging har kommunen fått en plikt for at planer skal forebygge risiko for tap av liv, skade på helse. Rolledelingen mellom tiltakshavere og kommunen er nå klarere, noe som vil bidra til bedre vurdering av grunnforholdene. Hvis det er grunn til å mistenke fare fra naturforhold kan det kommunen kreve uavhengig kontroll med prosjekteringen av så vel tiltakets plassering som eventuelle sikringstiltak, samt utførelsen av sikringstiltakene. SAMFUNN Demografi Per hadde Lardal 2420 innbyggere. Statistisk sentralbyrås (SSB) prognoser (middelalternativ) anslår en vekst i andlingsplanperioden (2115) på 25 personer. Til sammenligning var veksten i perioden på 34 personer. Aldersgruppene med størst relativ vekst i planperioden fram til 2015 er gruppen år (nye pensjonister), år (ungdomsskoleelever). I følge SSBs prognoser forventes antall barn i barnehagealder (0-5 år) 13

14 å gå noe ned, mens aldersgruppen over 80 år også vil gå ned ifølge framskrivningen til SSB. Det er naturligvis usikkerhet ved slike framskrivninger om forventet folkemengde, ikke minst på grunn av skiftende konjunkturer som har betydning for arbeidsmarkedssituasjonen og fordi framskrivningene ikke er like robuste når de beregnes for små befolkninger slik som i Lardal. Likevel sier framskrivningene er det god grunn til å mene at antall barn og unge vil gå ned og at antall nye pensjonister vil øke både i perioden fram til Denne tendensen er enda tydeligere om vi ser framover mot Sysselsetting Det er flere positiv trekk ved sysselsettingsstatistikken for Lardal. Det er nesten 100 flere sysselsatte med arbeidssted i kommunen ved utgangen av 4. kvartal 2010 enn det var i Økningen har vært størst innen næringene bygg og anleggsvirksomheten, industri, varehandel og tjenesteyting. Størst nedgang har det vært for sysselsatte i transportnæringen og overnattingsvirksomhet. Sysselsatte som også bor i kommunen har økt med ca. 20 personer siden Flere pendler inn i kommunen for å arbeide. Fra 2008 til 2010 har innpendling økt med 90 personer. Kommuneplanens mål om redusert utpendling er ikke nådd. Utpendlingen fra kommunen har økt med ca. 20 personer Status økonomi I perioden fra 2006 til 2010 har Lardal hatt et netto driftsresultat på 3,9 %. Netto driftsresultat er ikke et fullgodt mål på hvordan økonomier er siden netto driftsresultat omfatter avdrag på lån og ikke tar hensyn til avskrivningskostnader. For å ha en bærekraftig og god økonomi i den forstand at formuesverdiene i investeringene som er gjort i kommunen opprettholdes, må regnskapet ta hensyn til slitasje og forringelse ved å inkludere avskrivningskostnadene. Et slikt resultat hvor avdrag bytes ut med avskrivninger viser at driften i Lardal har gitt en samlet verdiøkning på om lag 1,5 % fra 2006 til 2010, jfr. grafen. Dette er bedre enn de fleste andre kommunene i Vestfold Egenkapitalen viser den økonomiske verdien på kommunen. Lardal har en bedre 14

15 egenkapitalsituasjon enn gjennomsnittet av de andre kommunene i Vestfold med 37 % egenkapitalandel mens gjennomsnittet i vestfoldkommunene var litt under 30 % i Egenkapitalen er differansen mellom verdien av alle eiendelene og gjelden (netto formue). Motivene for hvor stor egenkapitalen bør være, vil være forskjellige mellom private bedrifter og kommuner. I private bedrifter vil egenkapitalen tilpasses vurderinger av risikoer og bankenes vurdering av hvor stor egenkapitalen bør være når bedriften søker om finansiering. Slike vurderinger er mindre aktuelle når en kommune tar opp lån. For en kommune vil det være ønskelig med en viss egenkapital for å begrense lånebelastningen, som buffer mot uforutsette svingninger i inntekter og utgifter og for å begrense risikoen knyttet til svingninger i rentenivået eller andre ekstraordinære forhold. Egenkapital gir en avkastning som kan brukes til å finansiere høyere produksjon. Oppbygging av egenkapital har derimot en kostnadsside ved at produksjonen, på kort sikt, blir lavere enn den vill vært uten sparing i egenkapital. Størrelsen på disposisjonsfondet sier noe om det kommunen har spart opp i egenkapital og noe om den økonomiske handlefriheten kommunen har. Lardal hadde ved utgangen av 2010 størst disposisjonsfond av vestfoldkommunene sett i forhold til driftsinntektene. Fondet var på ca. 24 % av brutto driftsinntekter. Samtidig har investeringene i Lardal vært lave i forhold til de andre kommunene. Lardal har investert 6,1 % av inntektene i perioden. Dette er lavere enn de fleste andre kommunene i fylket og om lag halvparten av det alle Norges kommuner investerte i samme periode (12 %). Vurdering av netto driftsresultat Det kan stilles spørsmål til hvorfor kummunen skal ha et krav om økonomisk overskudd i form av krav til netto driftsresuktat. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anbefaler at kommunene over tid har et gjennomsnittlig netto driftsresultat på ca. 3 % av brutto driftsinntekter. Et slikt resultatkrav er ikke pålagt i kommuneloven, er det nødvendig for en forsvarlig formuesforvaltning. Det kan reises en rekke invendinger mot å bruke et resultatkrav på 3 % som et mål på kommunens bærekraft, Det kan synes merkelig at det stilles økonomiskeresultatkrav til en kommune som ikke skal ha økonomisk fortjeneste som mål. Kraveet om et resultat på 3 % skyldes imidlertid at kommuneregnskapet rent teknisk er satt opp slik at netto driftsresultat ikke innkluderer avskrivningskostnader på de investeringene som kommunen har gjort. Dette medfører at regnskapet ikke viser de reelle 15

16 kostnadene for driften og som regnskapshom det var et p siden avskrivningene (som ikke kommer til uttrykk i netto driftsresultat) er høyere enn låneavdragene i regnskapet. For Lardal betyr dette et behov for netto driftsresultat på ca 3 mill kr. Kommunene må sørge for at de forvalter sine inntekter på en slik måte at kommunens økonomi er bærekraftig, dvs. at ressursbruken i dag ikke truer velferden til innbyggerne i frem tiden. I en tid med god inntektsvekst i kommunene sammen med udekkede velferds behov, er en del kommuner blitt kritisert for å ikke bruke de økte inntektene til å forbedre tjenestetilbudet. Det sies bl.a. at en kommune ikke har som mål å ha høyest mulig overskudd, men i første rekke å sikre innbyggerne et best mulig tjenestetilbud. Kravet om positive netto driftsresultater har vært brukt som argument for at kommunene må bruke mer penger på tjenesteytingen. Det er ikke opplagt hva vi skal legge i begrepet økonomisk bærekraft for en kommune. En intuitiv tilnærming kan være at økonomisk bærekraft innebærer at kommunenes budsjetter i en eller annen forstand skal kunne videreføres uten at det fører kommunen inn i noen økonomisk eller finansiell krise. En slik framoverskuende vurdering av økonomien i kommunen vanskelig å gjennomføre i en hektisk budsjettprosess. Normalt blir derfor vurderinger av den økonomiske situasjonen gjort på basis av ett års budsjett/regnskap. Et krav til bærekraftig budsjettbalanse er i økonomisk litteratur kjent under navnet the golden rule. Den sier at kommunene kan lånefinansiere investeringer, men driften må gå i balanse, dvs. at de løpende inntektene må dekke de løpende driftskostnadene. Dette minner om kommunelovens krav om at netto driftsresultat skal være positivt (med mindre man kan trekke på tidligere oppsparte midler). I tenkningen bak golden rule er det imidlertid kostnadene ved driften som inngår, og disse vil som regel avvike fra de bokførte utgiftene benyttes ved beregning av netto driftsresultat. Som nevnt mener TBU at netto driftresultat for kommuner bør være om lag 3 prosent av netto driftsresultat over tid. Denne anbefalingen er i hovedsak basert på at forskjellen mellom avdrag og avskrivninger historisk har ligget på om lag 3 prosent av driftsinntektene. Vurdering av gjeldsnivå Når det gjelder spørsmålet om hvor stor lånegjeld kan eller bør være, er det ikke like klarer anbefalinger. Gjeldsnivået står gjerne i forhold til investeringsnivået. Summert for alle kommuner i Norge hade kommunene en investering på 12 % brutto driftsinntektene. Det kan se ut som et gjennomsnittlig investeringsnivå på ca. 10 % av brutto driftsinntekter kan være en omtrentlig pekepinn på nivå. For Lardal kommune ville dette betty et gjennomsnittlig årlig investeringsnivå på rundt mill kr pr år og rundt mill kr i fireårsperioden. Gjeldsgraden må ikke bli for høy. Det er først og fremst når rentene blir høyere enn intekstsveksten, eneten fordi rentene stiger eller inntekstveksten går ned, at det vil kreves kraftige innstramming i utgiftene. En stor reformendring - Samhandlingsreformen Reformen vil komme til å gripe så omfattende inn i kommunes drift og utvikling de neste årene at det er riktig å omtale reformen noe mer utdypende. 16

17 St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen drøfter hvordan kommunene på en bedre måte kan møte de økte behovene i helsetjenestene. Reformen peker på at kommunene må finne løsninger innen egne rammer ved å satse på helhetlige tjenester, forebygging, tidlig intervensjon, og oppfølging. Samhandlingsreformen legger vekt på at de forebyggende tjenestene i kommunene skal styrkes, spesielt kommunehelsetjenesten. I dette arbeidet blir det oppmuntret til samarbeid over kommunegrenser. Gjennom å delta partnerskap for folkehelse kan kommunene løse noen av utfordringene knyttet til reformen. Folkehelsehensyn angår alle sektorer og må forankres i planar og strategier innen alle områder, det være seg areal, transport, kultur og idrett, næring, opplæring, eller andre kommunale utviklingsplaner. For å lykkes med folkehelsearbeidet må det arbeides med en bred tilnærming som er godt forankret både politisk og administrativt. Stortinget vedtok i april 2010 stortingsmeldingen om samhandlingsreformen, og fulgte i juli 2011 opp denne med å vedta to nye lover; ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og ny lov om folkehelse. Reformen skal iverksettes fra 2012, og høsten 2011 er en rekke nye forskrifter til det nye lovverket ute på høring. Samhandlingsreformen kan summeres opp i en hovedutfordring: den demografiske utviklingen og endringer i sykdomsbildet gir utfordringer som kan true samfunnets økonomiske bæreevne. Kommunene blir gjennom det nye lovverket utfordret til å sette i verk en rekke tiltak. Dette gjelder i hovedsak et forsterket fokus på folkehelse og intensjonen om helse i alt. Ansvaret for folkehelsearbeid blir nå lagt til kommunen i sin helhet, og avgrenses ikke til kommunehelsetjenesten slik det har vært frem til nå. Samhandlingsreformen forutsetter at det forhandles frem juridisk forpliktende samarbeidsavtaler mellom helseforetakene og kommunene. Det er i 12- kommunesammarbeidet i Vestfold nedsatt et arbeidsutvalg, hvor mandatet er å utarbeide utkast til nye avtaler mellom regionalt helseforetak og kommunene. For følgende lovpålagte punkter i lovens 6-2 skal være inngått samarbeidsavtale innen : 1. Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre 2. Retningslinjer for innleggelse i sykehus 3. Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon 4. Omforente beredskapsplaner og planer for akuttmedisinsk kjede Avtalene med sykehuset skal godkjennes av hvert kommunestyre. Det legges opp til at kommunestyret får saken til behandling i januar 2012 Det gis samtidig frist om at samarbeidsavtale som oppfyller alle lovkravene skal være innen Tidsfristene er knappe, og veileder for arbeidet ble først sendt ut fra statlige myndigheter 4. oktober Samarbeidsavtalene vil være et sentralt verktøy i gjennomføringen og oppfølgingen av samhandlingsreformen for de lokale aktørene. Det optimale ville vært at avtalene var på plass ved oppstart av reformen. En viktig forutsetning for å inngå slike avtaler er imidlertid at rammevilkårene er kjent, noe som ikke vil være tilfelle ved årsskiftet. Forskrifter om 17

18 kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter har høringsfrist 6. oktober og vil tidligst bli vedtatt i desember. Andre sentrale forskrifter om fastlegene og nytt kommunalt døgnopphold for øyeblikkelig hjelp er varslet sendt ut på høring senere på høsten. Utvikling av hensiktsmessige styringsindikatorer for kommunal sektor er krevende, og vil pågå i Fra 2012 innføres det videre en kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Dette innebærer at det etableres en økonomisk kobling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Grepet skal gi kommunene et insentiv til å redusere innbyggernes behov for spesialisthelsetjenester ved at det eksempelvis avsettes kommunale midler til forebyggende helsetiltak. Medfinansieringsordningen skal bygge på prinsippet om innsatsstyrt finansiering og DRG-systemet som brukes innenfor spesialisthelsetjenesten i dag. Dette er kompliserte systemer, hvor kommunene har lav kompetanse. Kommunen tilføres for 2012 frie midler i størrelsesorden 2,9 mill. kr som skal dekke opp for estimert kommunal medfinansiering. Beløpet inkluderer midler som skal kompensere for anslått kostnad knyttet til liggedøgn for utskrivningsklare pasienter (kr ,-). På kort sikt vil imidlertid kommunen ha liten grad av innvirkning når det gjelder hvilke pasienter som legges inn ved sykehusene. Flertallet av innleggelsene går via fastleger eller legevakt, med begrenset kommunal påvirkning i forhold til beslutning om innleggelse. Kommunale forebyggende helsetiltak vil i all hovedsak ha langsiktig effekt. Hvis kommunene skulle lykkes med å vri en større andel av sine ressurser til forebygging vil det med andre ord ta noe tid før dette gir økonomisk effekt og redusert behov for kommunal medfinansiering. Det er stor usikkerhet knyttet til i hvor stor grad overføringen på 2,9 mill. kr vil dekke kommunens utgifter til kommunal medfinansiering for Fasiten på dette vil først foreligge i etterkant av budsjettåret. Kommunen påføres på denne måten en risiko for større budsjettoverskridelser, uten noe videre handlingsrom for å unngå dette. Rådmannen er av den oppfatning at man bør være forsiktig med å omdisponere midlene som mottas fra staten til andre formål enn avsetning til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Kommunen bør avvente hvilke utslag det nye systemet for kommunal medfinansiering vil gi, og se an utviklingen over flere år. Utfordringen blir å kombinere dette med en samtidig satsing på forebyggende helsetiltak. Stortingsmelding 47 som omhandlet samhandlingsreformen varslet en ny fastlegeforskrift. Det ble skissert at denne vil gi kommunen større styringsrett over fastlegene og presisere fastlegeordningen som del av kommunehelsetjenesten. Pr. medio oktober 2011 foreligger ikke den nye forskriften, som vil være helt sentral for kommunenes videre arbeid med samhandlingsreformen. Kommunen har iverksatt flere tiltak for å møte utfordringene i samhandlingsreformen. Noen av disse nevnes i stikkordsform: Tilsatt helse og omsorgssjef med tjenesteovergripende oppgaver ansvar Etablert prosjekt for samhandling på tvers av tradisjonelle fag og organisasjonsgrense internt i kommunen Helhetlig plan for kompetanse, opplæring og rekruttering innen helse og omsorg er påbegynt Deltatt i prosjekt om mulig etablering av Lokalt Medisinsk Senter (LMS) samen med Larvik kommune. Larvik kommune har nå vedtatt etablering og Lardal er invitert til å være med i styrings- og arbeidsgruppe for videre arbeid med detaljprosjektering av LMS 18

19 3. Intern kontroll og styring Kommunene er underlagt krav om internkontroll. Det overordnede ansvaret for dette ligger hos kommunestyret. Det er administrasjonen ansvar å utvikle systemer og rutiner som gjør at kommunestyret kan utføre god internkontroll. God internkontroll betyr god ledelse og god styring. God styring handler om å utforme planer og sette mål, utvikle virkemidler og fordele ressurser for å nå målene, evaluer måloppnåelse og rapportere denne evalueringen tilbake til kommunestyret. Samspillet mellom kommunestyret og administrasjonen er derfor nøkkelen til utviklingen av en god kommune Kort sagt innebærer god styring at det kan gis bekreftende svar på følgende spørsmål: Finnes det mål? Finnes det planer for å nå disse målene? Gjennomføres planene slik de er besluttet? Evalueres gjennomføring av planen og måloppnåelsen? Rapporteres dette tilbake til kommunestyret? Økonomiplan for blir presentert etter et rammeverk som følger en helhetlig styringsmodell. Rammeverket baserer seg på at styringen mot ønskede mål og resultater skjer ved å styre bruken av virkemidler. Resultatene måles gjennom et sett med nøkkelresultater. Denne resultatmålingen er i neste omgang utgangspunktet for kontinuerlig forbedring og læringsarbeid for å bedre virkemiddelbruken i kommunen. Over tid vil dette forbedre virkemiddelbruken og innsatsen slik at målene for Lardal kommune nås. Felles måltavle for enhetene Styringsmodellen bygger på en helhetlig vurdering av resultatområdene. For å forenkle og forbedre resultatsiden er det i handlingsplanen laget måltavler for alle tjenestene. I måltavlene er det på en enkel og oversiktlig måte vist 2-3 viktige mål for tre viktige resultatområder; bruker, medarbeider og økonomi. Ambisjonsnivå for "bruker" fremkommer per tjeneste under hvert av politikkområdene, mens medarbeider og økonomi er en del av felles måltavle for alle enhetene. Hensikten med måltavlene er å synliggjøre de viktigste målene og enkelte indikatorer (kjennetegn) som angir hvordan status er i forhold til målet. Det skal rapporteres tertialvis på alle målene for alle tjenestene. Enkelte målinger vil bli gjennomført kun en gang årlig, som f. eks. brukerundersøkelser. Når det gjelder økonomi vil mål knyttet til økonomi rapporteres på årsbasis, mens avvik i forhold til budsjett vil bli rapportert regelmessig gjennom hele året iht. reglement for rapportering. 19

20 Resultatområder Mål Måleindikatorer for Måle Resultat Ambisjons tjenesteområdet metode siste måling nivå 2012 Bruker B.1 Gode tjenester B.1.1 Opplevd kvalitet BU 4,5 M.1 Kompetente og engasjerte M.1.1 Kompetansenivå DK -- medarbeidere og ledere M 1.2 Engasjement MU > 4 % Medarbeider M.2.1 Søkere pr stilling DK > 8 M.2 Attraktiv arbeidsgiver M 2.2 Turnover DK < 5% M.3 Utviklende arbeidsmiljø M.3.1 Ansattes oppfatning MU > 4 % Ø 1.1 Netto driftsresultat DK 3 % Ø 1.2 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter DK 55 % Økonomi Ø.1 Kommuneøkonomi som sikrer handlingsrom Ø.2 God økonomistyring og effektiv ressursutnyttelse Ø 1.3 Disposisjonsfond i forhold til brutto driftsinntekter Ø 1.4 Avkastningsgrad finansplaseringer Ø.2.1 Avvik regnskap/budsjett DK DK > 5% DK 0 % Ø 2.2 Kostnad per enhet DK -- Forkortelser: MU;Miljøundersøkelse; BU: Brukerundersøkelse, DK;Data fra komunens registreringer Styringsinformasjon fra tjenesteområdene Videre i budsjettdokumentet henvises det til styringsparameterne produktivitet, dekningsgrad, produktivitet og kvalitet. Prioritering sier noe om hvor mange kroner som totalt brukes på en tjeneste pr innbygger eller bruker. Dekningsgrad uttrykker i hvor stor grad kommunes tjenesteomfang er i stand til å dekke behovene for den aktuelle tjenesten i kommunes befolkning. Produktivitet forteller hvor mye resurser som brukes for å produsere en enhet, for eksempel lærerårsverk pr. elev. Kvalitet forsøker å antyde hvilken standard det er på tjenestene. 20

21 Sammendrag styringsinformasjon I vedlegg bak i dokumentet vises styringsinformasjonen i grafer for tjenestene i Lardal kommune (hentet fra KOSTRA). Et sammendrag er vist i tabellen nedenunder. Fargeskalaen er tredelt; grønn farge indikerer blant de 30 % beste, gul farge 15 % over og under gjennomsnitt og rød farge blant de 30 % dårligste. Grå farge indikerer ingen/mangelfulle styringsdata i KOSTRA. Selv om det bak sammenstillingen ligger mange indikatorer for hver styringsparameter og indikatorene kun gjelder 2010, vil det likevel bli en grovmasket sammenstilling. Den vil likevel gi et inntrykk av situasjonen som kan være nyttig for helhetens skyld. Område Administrasjon, politisk styring Barnehage Grunnskole Skolefritidsordning Kultur Helsetjeneste Pleie og omsorg - Hjemmetjerneste Pleie og omsorg - Institusjonstjeneste Sosialtj Barnevern Samferdsel Brannvern Vann Avløp Avfall Bolig Planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø Bistand næringsvirksomhet Landbruk Kirke Stytingsinformasjon Prioritet Dekningsgrad Produktivitet Kvalitet Styringsinformasjon oppvekst Prioritering Grunnskolen i Lardal prioriteres høyt målt med utgifter pr innbygger når det tas hensyn til behovet målt som antall barn i kommunen sammenlignet med andre kommuner. Siden barnehagene først kom med i rammetilskuddet i 2011, er det ikke lett å skaffe tall som viser prioriteringen. Kulturområdet i Lardal var lavt prioritert i Dette vil antakelig bedre seg i 2011 når effekten av nyopprettet stilling innen kultur vil vise seg. Dekningsgrad Dekningsgraden (dvs hvor stor andel i aktuell befolkningsgruppe som får tjeneste) er høy i Lardal. I alt 94,7 % av barn i barnehagealder går i barnehage, mens andelen er laver i de andre kommunene i Vestfold. Alle i skolepliktig alder går på skole. Produktivitet Det er stordriftsfordeler ved skoledrift og store kommuner vil ha høyere produktivitet enn små kommuner. Denne sammenhengen sees tydelig når Lardalskolen sammenlignes med de andre vestfoldkommunene som alle er større enn Lardal. Lardal får da lavere produktivitet (færre elever pr lærerårsverk) enn de andre kommunene. Dersom vi sammenligner med kommuner på samme størrelse som Lardal, har skolen en produktivitet omtrent som gjennomsnitt. 21

22 Kvalitet Kvaliteten på oppvekstområdet varierer mellom gult og grønt. For eksempel har barnehage lite areal pr barn, mens andel fagutdannede er høyt. KOSTRA angir disse som kvalitetsindikatorer, men det kan vel være diskutabelt. Styringsinformasjon helse og omsorg Prioritering Helsetjenester og hjemmetjenester prioriteres laver enn i andre kommuner. Det samme gjør hjemmetjenester. De øvrige tjenestene prioriteres høyere enn i andre kommuner. Dekningsgrad Her er bildet noe mer variert, hjemmetjenestene har lavere dekningsgrad enn i andre kommuner Produktivitet Produktiviteten er over gjennomsnitt eller på gjennomsnitt. Rød farge på sosialtjenester skyldes er nok misvisende fordi utgiftene er samlet på en KOSTRA funksjon og ikke fordelt på flere. Kvalitet Kvaliteten på helse og omsorgstjenestene ligger på gjennomsnitt eller over gjennomsnitt. Styringsinformasjon teknisk område Området har høy eller middel prioritet. Dekningsgraden er lav for VAR tjenesten, mens Styringsinformasjon kirke Kirke scorer over gjennomsnitt på alle fire styringsparameterne 22

23 4. Status - tjenesteområde oppvekst Området omfatter barnehage, barneskole, SFO, ungdomsskole og kultur. Framstillingen nedenfor følger styringsmodellens logikk. Det gis først en oversikt om sentrale fakta og utfordringer for tjenesteområdet, dernest en presentasjon om virkemidlene (ledelse og verdier, målsettinger i kommuneplan og de strategiske prosessene som er etablert). Det gis en oversikt om viktige planforutsetninger som demografi og sentrale statlige føringer. Til slutt presenteres resultatmålene for området. Fakta og utfordringer Tjeneste Fakta Utfordringer Andel barn med barnehageplass 1-5 år: 95 %(2010) Ivareta kravet om rett til barnehageplass/full barnehagedekning. Styrvoll: 51 barn (20 under 3 år, 31 over 3 år) Sikre at tilbud er så godt at foreldere velger barnhage Barnehager Svarstad: 48 barn ( 14 under 3 år, 34 over 3 år) i Lardal. Hem private barnehage. Venteliste barnehageplass(pr )til sammen 16 barn (9 Styrvoll, 5 Svarstad, 2 Hem) Utnytte kapasiteten fullt ut med barnehagens fysiske utforming, og søkermassens sammensetning. Grunnskole, SFO og grunnskoleopplæring for voksne Elever på barnetrinnet: ca. 200 Elever på ungdomstrinnet: ca 80 Elever SFO: ca 80 Gunnskoleopplæring for voksne skjer i Larvik. Ingen voksne har grunnskoleopplæring. Mer tilpasset undervisning istf spesialundervisning. Nye krav ved innføring av valgfag på ungdomstrinnet. Variasjon i kullstørrelser de nærmeste årene. Ledelse og verdier Det skal legges stor vekt på faglig utvikling av skoler og barnehager. Det er et uttrykt mål å forsterke det generelle kravet om at opplæringen skal tilpasses den enkelte barn og elevs ferdigheter og forutsetninger. Endringer i budsjett og ressursrammer forutsetter kontinuerlig tilpassing av arbeidsmåter, metoder og organiseringsformer i tjenesteområdene knyttet til oppvekstområdet. Verdifundamentet vil være en viktig faktor i dette utviklingsarbeidet og medarbeideres barnesyn og elevsyn er en vesentlig faktor for oppvekstområdet. I forbedringsarbeidet fremover skal det fortsatt legges betydelig vekt på å utvikle voksnes evne til å lede barn. Kommuneplanens føringer God oppvekst er det ene av de to prioriterte områdene i kommuneplanen. Det fremheves i planen at det skal sikres gode oppvekstsvilkår. Det er viktig med behovsdekning av barnehager, godt SFO-tilbud og en inkluderende skole. Ungdomsarbeidet må utvikles med tanke på bedre ivaretakelse av helheten rundt de unge og bygge videre på fordelene av et oversiktlig og godt bomiljø. Strategier og planer Barnehagene lager årlige virksomhetsplaner, i skolene virksomhetspermer. I tillegg forholder området seg til det styringsunderlaget som er vis i tabellen. 23

24 Vedtatte planer De viktigste resultatene i 2012 De viktigste resultatene God Oppvekst Handlingsprogram Gjennomføre minst 2 foreldresamtaler, 2 foreldremøter. Opprette veiledningsteam for foreldre Kompetanseplan for barnehagene i Lardal (videreført til 2011) Plan for overgang barnehage skole Lesestart, Plan for språk- lese- og skriveopplæring i Lardal kommune Planer som skal utarbeides Kompetanseplan for barnehagene i Lardal Planen utarbeides Årsplan for Svarstad barnehage Planen utarbeides Plan for foreldresamarbeidet Planen utarbeides Prosjekter/Enkeltsaker Andre planforutsetninger Demografi Barnekullene fram mot 2015 har noe ulik profil i følge befolkningsframskrivingen som SSB gjør. Antall barn i barnehage vil holde kunne svinge litt rundt 150 barn, men synes å ligge jevnt rundt 150 barn. Barn i barneskolealder svinger også noe rundt 200 barn og ser ut til å ha en nedadgående trend utover mot Barnekullene i ungdomsskolealder vil svinge fra under 80 barn i 2013 til rundt 100 i Aktuelle statlige føringer Departementet foreslår i høringen til endring i opplæringsloven å innføre lovbestemt lærertetthet på ungdomstrinnet. Erfaringene fra dette vil avgjøre om det fremmes forslag om tilsvarende på barnetrinnet senere. Det fremgår at høringsnotatet at kommunene vil bli kompensert for merutgiftene ved innføringen av en nasjonal bestemmelse om lærertetthet. Regjeringen foreslår innføring av 1,5 timer valgfag på 8. trinn fra høsten 2012 og det foreslås at kommunene kompenseres for merutgiftene gjennom en tilsvarende økning av rammetilskuddet. Det tas sikte på å utvide tilbudet til 9. trinn fra høsten 2013 og 10. trinn fra høsten Departementet foreslår ellers i høringen til endring i opplæringsloven å innføre lovbestemt lærertetthet på ungdomstrinnet. Erfaringene fra dette vil avgjøre om det fremmes forslag om tilsvarende på barnetrinnet senere. Det fremgår at høringsnotatet at kommunene vil bli kompensert for merutgiftene ved innføringen av en nasjonal bestemmelse om lærertetthet. Kommunestyret behandler årlig tilstandsrapport fra grunnskolen. I rapporten for ble det gjort rede for måloppnåelse for de målene kommunen har når det gjelder trivsel, mobbing, mestring, faglig utfordring og nasjonale prøver. I rapporten anbefales at kommunen bør utforme lokale mål også for andre forhold, for eksempel lærertetthet for 1-7 trinn og lærertetthet for 8-10 trinn. Så snart eventuelle endringer i opplæringsloven er 24

25 kjent, vil administrasjonen starte arbeidet med å se på om det er hensiktsmessig å utarbeide lokale mål for lærertetthet. Resultatområder For oppvekstområdet er måltavlen slik: Resultat område Grunnskole, SFO Bruker Mål B.1 Gode tjenester B.2 Barn mestrer B.4 Unge mestrer Måleindikatorer for tjenesteområdet Måle metode (skala) Resultat siste måling Ambisjonsnivå 2012 B.1.1 Trivsel EU (1-5) 4,1 4,1 B.1.2. Mobbing EU (1-5) 1,5 1,4 B.1.2 Andel med spesuv 13 % <10 % B.1.3 Ferdighet 2. trinn NP (1-3) < 8% nivå 1 B.1.4 Lesing 5. trinn NP (1-3) 44 % nivå 3 27 % nivå 3 B.1.5 Regning 5. trinn NP (1-3) 62 % nivå 3 27 % nivå 3 B.1.6 Engelsk 5. trinn NP (1-3) 46 % nivå 3 24 % nivå 3 B.2.1 Grunnskolepoeng NP 40,3 41 B.2.2 Begynner på vg. sk DK 100 % 90 % B trinn, alle fag NP (1-5) 3 3,1 B trinn, begge fag NP (1-5) 3,6 3,6 NP:Nasjonale prøver, BU:Brukerundersøkelse, EU:Elevundersøkelse; DK: Data fra kommunen For barnehagene er målene 25

26 5. Status - tjenesteområdet helse og omsorg Tjenesteområdet helse og omsorg omfatter tjenestene heldøgns omsorg i sykehjem, hjemmetjenester, helsefremmede og forebyggende arbeid, legevakt, lege-, fysioterapitjenester, tjenester til mennesker med rusavhengighet og psykiske lidelser, barneverntjenester og sosialtjenester. Tjenestene Fakta og utfordringer Tjeneste Heldøgns omsorg Hjemmetjenester Generelt for pleie-og omsorgstjenestene Helsefremmende og forebyggende arbeid Legevakt, lege-, fysioterapitjeneste Rus og psykiatri Bolig Barneverntjenesten Sosiale tjenester 28 sykehjemsplasser, som inkluderer 12 plasser til demente, rehabilitering, korttids-, dagopphold og pleie ved livets slutt. Korttidsopphold ca 70 brukere Langtidsopphold ca 26 brukere Ca. 170 tjenestemottakere årlig fordeling: Hjemmehjelp: ca 80 brukere Hjemmesykepleie: Ca 80 brukere Trygghetsalarm: ca 30 brukere Utfordringer Økte medisinske utfordringer, rehabiliterings- og behandlingsoppgaver. Økte medisinske utfordringer og behandlingsoppgaver. Diagnostisering, avlastning og tilrettelegging for hjemmeboende demente. Samhandlingsreformen starter å gjelde fra Fra år 2012 er de utskrivningsklare Ny forskrift og lovendring kalt helse- og omsorgslov pasientene i sykehus kommunenes økonomiske ansvar Verdighetsgarantien stiller økte kvalitetskrav. Forebygging av sykdom og isolasjon blant eldre. Rekruttere kompetent personell. Helsestasjon (0-6 år) Svangerskapskontroll Skolehelsetjeneste i barne-/ungdom.frivilligarbeid. Smittevern.Miljørettet helsevern Legevakt i Larvik Legetjeneste /Fastlegordningen (2 avtaler) Avtale fysioterapeuter (2 avtaler). Ingen kommunale ergoterapitjenester Ett årsverk knyttet til rus og psykiatre (ny prosjektstilling) Kommunen disponerer 4 boliger m/dagbemanning. Husbankens låne- og støtteordninger Tjenesten utføres av Larvik kommune (3 årsverk). Det skilles mellom: - barn med tiltak i hjemmet - barn som er plassert utenfor hjemmet herunder: - frivillige plasseringer - atferdsplasseringer - omsorgsplasseringer i institusjon eller fosterhjem - videreføring av plasseringstiltak for unge over 18 år I 2010 mottok gjennomsnittlig 30 brukere økonomisk sosialhjelp hver månd Utviklingen i 2011 tyder på en økning. Kommunale tjenester i NAV-kontoret: - Økonomisk sosialhjelp, - Råd og veiledning, - Kvalifiseringsprogram Tidlig intervensjon barn og unge Samhandling av helsetjenester barn og unge. Ny lov om folkehelse. Kompetanse og metodikk demens Beholde og rekruttere personell Endret finansieringsordning avtale fysioterapeuter Økende behov for tjenester Beholde og rekruttere personell Boliger til psykisk syke og rusavhengige Rusproblemer i familieperspektiv Rehabilitering rus, inkludert aktivitetstilbud, sysselsetting Sikre at flere leietakere kan etablere seg i egen bolig. Bistå de mest vanskeligstilte med å skaffe bolig, oppfølging under innflytting og beholde bolig. Formidle lån og tilskudd til kjøp, utbedring og rehabilitering for at flere skal kunne bo i egne boliger. Et økende behov for barneverntiltak. Ivaretakelse av lovens krav ifht. gjennomføring av undersøkelse. Oppfølging av barn på hjelpetiltak. Alternative omsorgsplasseringer. Tilsynsfører til alle. Økende antall saker for fylkesnemnd og øvrig rettsapparat. Økt antall sosialhjelpsmottagere. - Hindre at unge blir klienter - Integrere flyktninger. - Flest mulig i arbeid eller meningsfylt aktivitet - Alle får mulighet til å ta del i velferdssamfunnet. 26

27 Virkemidlene Verdier og ledelse Kommuneplan for heles - og omsorgstjenester baserer seg på verdiene trygghet, medvirkning, livsutfoldelse, hjelp til selvhjelp og verdighet som de viktigste. Kommuneplan Det er viktig å videreføre et godt tilbud for å gi trygghet til innbyggerne i alle livets faser. Det gjelder helsestasjonstilbud til barn og gravide, skolehelsetilbud til barn og unge, legedekning for alle når de trenger det, og god kvalitet og kapasitet på hjemmetjenester, tilrettelagte boliger og institusjon/sykehjem. Strategi og planer Strategi og plan De viktigste resultatene i 2012 De viktigste resultatene Vedtatte planer Sosial- og helseberedskapsplan, revidert administrativt Smittevernplan, revidert Helse- og omsorg fra vugge til grav Rusplan, vedtatt desember 2011 Integreringspolitisk plan, vedtat desember 2011 Planer som skal utarbeides Organisasjonsplan helse og omsorg Helhetlig plan for kompetanse, opplæring og rekruttering innen helse og omsorg er utarbeidet Rullering av boligsosial handlingsplan Prioriterte tiltak er iverksatt innenfor helse, bosetting, arbeid og kompetanse. Tiltak i planen vedrørende forebygging, risikoutsatte og rusmiddelavhengige er gjennomført. Planen er vedtatt. Planen er vedtatt. Planen er vedtatt. Bygging/kjøp av x boenheter er gjennomført Tiltak i planen innen forebygging, risikoutsatte og rusmiddelavhengige er gjennomført. Resultater av planen er dokumentert Tiltak i planen er iverksatt. Flere innbyggere har fått bedret sin livssituasjon ved å ha et sted å bo. Boligsosial handlingsplan Prosjekter/Enkeltsaker Utrede vaskeritjenesten Utrede kjøkkentjenesten Samordning av tjenester for heldøgns omsorg og hjemmetjenester Planen er vedtatt og prioriterte tiltak i planen er påbegynt Gjennomført analyse av tjenesten og iverksatt tiltakene. Gjennomført analyse av tjenesten og forslag til fremtidig drift Flere innbyggere har fått bedret sin livssituasjon ved bedre boform Kjøkkentjenesten er utredet og forslag til fremtidig drift er iverksatt. Andre planforutsetninger Demografi Aldersgruppen år forventes å øke sterkt fra 2012, men den store "eldrebølgen" kommer først når denne aldersgruppen kommer i omsorgstrengende alder omkring Gruppen vil fram til da gå ned 129 innbyggere i 2011 til 110 i Gruppen over 90 år, som utgjør et relativt lite antall av den eldre befolkningen, vil øke fra 21 i dag til ca. 27 i Deretter vil det være en utflating frem til ca

28 Resultatmål Måltavle for helse og omsorgstjenestene 28

29 6. Status - tjenesteområdet teknisk Området omfatter bygdeutvikling, miljø, landbruk, friluftsliv, samferdsel, brannberedskap, vannforsyning, avløpsbehandling, renovasjon, park og grøntanlegg og kommunens administrasjon. Fakta og utfordringer Tjeneste Fakta Utfordringer Planlegger og behandler plansaker med fokus på gode og varierte bomiljøer og Sentrumsutvikling mot Fortetting med kvalitet og endring av næringsområder som dekker etterspørsel arealbruk i eksisterende byggeområder, og krav til miljøvennlige og rasjonelle jfr. kommunplanens arealdel. Bygdeutvikling kommunikasjonsløsninger. Behandler Utføre tilsyn og følge opp ulovligheter saker etter plan og bygningslov, lov om etter plan- og bygningsloven. eierseksjonering og matrikkellov. Utfører Nyordning med planstrategi og tilsyn etter plan- og bygningslov og følger planprogram opp ulovlige byggearbeider. Sørger for nødvendig kart og flyfoto. Miljø, landbruk og friluftsliv Bidrar til å sikre verdiskaping og bærekraftig forvaltning av jord- og skogressursene i kommunen. Behandler lovsaker knyttet til deling, omdisponering, konsesjon, bo- og driveplikt, landbruksveier, vilt- og fiskeforvaltning og biologisk mangfold m.m. Saksbehandler, initierer, koordinerer og bidrar til kvalitetssikring av kommunens miljøvernarbeid. Redusere forurensning til jord, luft og vann. Bidrar til å sikre verdiskapningen i landbruket. Utarbeider og bidrar til å gjennomføre kommunens miljøplaner. Bidrar til å sikre tilgjengelighet for allment friluftsliv. Samferdsel Brannberedskap og brann -forebyggende tjenester Forvalter, planlegger og drifter kommunale veier Totalt 38,5 km kommunal vei. Totalt 30 km asfaltert vei Totalt 8,5 km grusvei Avtaler med 3 om vintervedlikehold Sikrer at gjeldende brannordning følges, herunder tilsyn, og feiing av piper. ca 1200 piper. Feieng 2. hvet år Ca 8 bygg A med inspeksjon hvert år Avtale med Kongsberg kommune Avtalen inkluderer tjenester som brannsjef, avdelingsledelse, beredskap, brannforebyggende arbeid, brannteknisk saksbehandling samt informasjons- og motivasjonstiltak. Sikre trafikksikkerhet og god fremkommelighet på veier og gang-og sykkelveier. Sikre at ressurser innen brannvesenet blir utnyttet best mulig. 29

30 Tjeneste Fakta Utfordringer Forvalter, planlegger og drifter kommunens vannett. Levere vann av god kvalitet, i tilstrekkelige mengder og til en akseptabel pris. Tilkoble flere abonnenter Vannforsyning 1 vannverk Naugfoss 6,21 km ledningsnett 2 pumpestasjoner 2 høydebasseng 625 abonnenter tilknyttet Forvalter, planlegger og drifter Vannområde Numedalslågen - tiltak kommunens avløpsnett og behandlimg Avløpsbehandling 2 renseanlegg, 3 pumpestasjoner Abonenter tilknyttet renseanlegg: 541 Avtale med LK om levering av slam Abonenter med septiktømming: 540 Renovasjonsordning Bygg Forvalter, planlegger og drifter kommunens renovasjonsordning, både innsamling og drift av avfallsanlegg. 1 kildesortering Avtale med VESAR 1366 abonenter Offentlige bygg: 2 skoler, 2 barnehager, herredshus, sykehjem, helsetjenester (Ringveien) Klokkergården Totalt 9673 kvm bygg Utleieboliger: 8 Utleieleiligheter: 8 Trygdeboliger: 12 Omsorgsboliger: 6 Innleide leiligheter:x Sikre et godt tilbud til kommunens innbyggere innen renovasjon. Ny renovasjonsordning 1 års drift Sikre godt vedlikehold. Tilby nok boliger. 30

31 7. Konsekvensene for budsjett- og innsparingsforslag Innsparingstiltak fra Handlingsrom 2012 I handlingsrom 2012 ble det identifisert innsparings- og effektiviseringstiltak på til sammen 3,7 mill. kr, jfr. Tabell. Statusfeltet viser om tiltaket er innkludert i budsjettforslaget. Tiltak med tomme statusfelter er ikke inkludert i budsjettforslaget. Handlingstom 2012 Beløp Status Handlingstom 2012 Beløp Status Barnehagene Eiendom Svelvikmodellen Innkludert i budsjettforslag 2012 Red husleie Naumabygget Barneskolen Utføre kantklipp selv Innkludert i budsjettforslag 2012 Diverse tiltak Innkludert i budsjettforslag 2012 Red driftsutgifter (skole+hall) Innkludert i budsjettforslag 2012 Ungdomsskolen Stab Divere tiltak Innkludert i budsjettforslag 2012 Overgang til gratisprogramvare Helse og omsorg Ny avtale kontormaskiner Innkludert i budsjettforslag 2012 Samordning av tjenester Innkludert i budsjettforslag 2012 Flytte intranettserver Effektivisering/Ny turnus Innkludert i budsjettforslag 2012 ipadløsning Kommunestyre Kjøp av vaskeritjenester Innkludert i budsjettforslag 2012 Reforhandle legeavtale Kjøp av mattilbereding - sykehjem En rektor for skolene Nav En styrer for begge barnehagene Strengere behovsvurdering Innkludert i budsjettforslag 2012 Diverse andre ltak Divere effektiviseringstiltak i alle Mindre økonomi, mest timeforbruk Tverrfaglig team rus/psykiatre enheter Totalt Andre innsparingstiltak I budsjettet for 2012 foreslås innsparingstiltak på om lag 5 mill. kr. som vist i tabellen. Tiltakene som er tatt med fra HR2012 er merket tilsvarende. Enhetsledere har beskrevet konsekvenser for tjenestene av foreslått budsjett og innsparingstiltak. Enhet Id Innsparingstiltak Kroner 2012 Merknad (*) Stab nr 1 1 årsverk nr 2 Generell reduksjon Svarstad barnehage nr 3 0,5 årsverk HR2012 Styrvoll barnehage nr 4 0,5 årsverk HR2012 nr 5 Driftsmidler Barneskole nr 6 0,4 årsverk nr 7 Skoleskyss HR2012 Ungdomsskole Sykehjem nr 8 1,3 årsverk nr 10 Vaskeritj, 0,5 åv HR2012 nr 9 Red driftsnivå 2011 nr 11 Vikar HR Hjemmetjenester nr 12 0,5 årsverk Hjemmehjelp Aktivisering funksjonshemmede nr 13 Redusere tilbud Knaskerøtter nr 14 Sosialtjenester Økonomisk hjelp Sosialtj -Nav nr 15 0,5 årsverk Flyktn.konsulent nr 16 Flyktn. tjenester Kom. eiendom nr 17 Kjøp av vedlh.tjenester HR2012 nr 18 Reduksjon driftsutgifter HR2012 Helsestasjon Ingen reduksjon Skolehelse Ingen reduksjon Lege Ingen reduksjon Rehabelitering Ingen reduksjon Barnevern Ingen reduksjon Innsparingstiltak til sammen

32 Konsekvenser for barnehagene I budsjettet for 2012 er det foreslått en bemanningsreduksjon på til sammen 1 årsverk i barnehagene som fordeler seg med 0,5 årsverk i Svarstad og 0,5 årsverk i Styrvoll. Her beskrives konsekvenser ved tiltaket. Lardal-barnehagene kunne til hovedopptaket innfri retten til barnehageplass til alle som søkte, og oppfylte departementets definisjon på full barnehagedekning. Vi hadde yngre søkere som ikke fikk plass. Foreslåtte årsverk i budsjett for 2012 er 10.5 i hver av barnehagene. En ytterligere reduksjon av dagens nivå og betyr max utvidelse av barnetallet på 1 avd. med 3-4 småbarnsplasser eller 6 plasser over 3 år. En slik bemanning rokker den brukte normen i barnehage-norge og som ikke er høy. Det utfordrer kvalitet som mulighet til å følge opp, fange opp og ikke minst intensjonen Tidlig innsats, kunne motvirke skjevutvikling når mulighetene er størst. Det som styrer størrelsen på barnegruppene er: Den pedagogiske bemanningen 1 førskolelærer fra 7-9 barn under 3 år, og barn over 3år. Leke og oppholdsareal, kvm pr barn. Vedtektsfestet i Lardal er 4-5,3 kvm for barn over 3 år og 5.3-6,4 kvm for barn under 3 år (4 kvm og 5,3 kvm er lovens minstenorm) Bemanningen for øvrig skal være tilstrekkelig, og det må vere en skjønnsmessig faglig vurdering av barnegruppens behov og fungering, samt byggets utforming. Standard bemanning i Barnehage Norge er 3 voksne på 18 barn over 3 år, og 3 voksne på 9 barn under 3 år, 1 førskolelærer og 2 assistenter/fagarbeidere/annet Et nytt og viktig element kom i forbindelse med at øremerkede tilskudd til barnehagene utgikk. Midler til barnehagedrift ble da en del av de generelle rammeoverføringene til kommunene. Det gjorde bl.a. slutt på ekstra statstilskudd ved nyinntak av flere barn gjennom året. Samtidig kom forskrift om likeverdig behandling som gjør det mulig for foreldre som ikke får plass, eller ikke ønsker plass i kommunens egne barnehager, å velge barnehage i annen kommune. Bostedskommunen er da pliktig til å betale for barnehageplass i den kommunen barnet går. Satsene pr i dag er ca kr for barn under 3 år og ca kr for barn over 3 år. 32

33 Dette gir oss en ekstra utfordring i å ha nok kapasitet, men også i å ha så god kvalitet at alle foreldre vil bruke våre barnehager. Målet må være å minske lekkasjer til andre kommuner til et minimum. Med 10,5 årsverk i Svarstad og Styrvoll 2012 vil vi etter de prognosene vi kjenner i dag, knapt kunne imøtekomme søkere med rett til plass, altså de som er født før Å ha plass til de som søker utenom hovedopptaket i løpet av året er neppe realistisk. Det gir ikke rom for å møte behov som oppstår i perioden til som gjelder tilflytting, svangerskapspermisjoner som er over i løpet av året, akutte situasjoner. Dette vil høyst sannsynlig gi lekkasje til barnehager i nabokommuner der Lardal blir betalingspliktig, og gi et dårligere servicetilbud og bidrag til gode oppvekstsvilkår for innbyggere i Lardal. For våren -12 er vi i underskudd på 1 og 2/3 småbarnsavdeling. dette fordrer en bevisst strategi. Barnehagene i Lardal har fortsatt noe areal å gå på, men det fordrer bemanning. Konsekvenser for grunnskolen Når vi skjærer ned på budsjettet, vil antall elever per lærer øke. Vårt mål er at det ikke blir for mange elever per lærer. Dette vil gå ut over prinsippene om Tett oppfølging og Tidlig innsats i forhold til elevene som vi har forpliktet oss til å jobbe i retning av i for eksempel programmet God oppvekst. Vi skjærer allerede kraftig ned spesialundervisningen, men blir kuttene for store vil mange elever ikke få den hjelpen de trenger. Kuttene vil også føre til at enkelte trinn som i dag er delt, vil bli slått sammen i enkelte fag. Dette vil føre til at det blir flere elever pr. lærer inne i klassene, og den reelle muligheten til å gi tilpasset opplæring til alle vil reduseres. Som en konsekvens av slik sammenslåing, kan en oppleve at behovet for spesialundervisning for enkelte vil kunne komme. Det legges også opp til et kutt på i driftsmidler, som vil føre til færre kroner til bl.a. undervisningsmateriell og lærebøker. Pr. dags dato er det fortsatt læreverk i samfunnsfag og natur og miljø på enkelte trinn etter den gamle læreplanen L97. Utstyr til musikkundervisning har også vært et nedprioritert område. I praksis finnes det ikke musikkinstrumenter som elevene kan benytte i musikkundervisningen. 33

34 Vi tror at lærertetthet og prosent spesialundervisning har betydning for kvaliteten på skolen. Vårt mål må da være at vi til tross for kutt, fortsatt vil ha ganske brukbar elevtrivsel. Konsekvenser for helse og omsorg Ringveien Helsestasjon- og skolehelsetjeneste, re-/habilitering, legekontor: Det foreslås ikke å redusere nivået innenfor helsetjenestene. Netto driftsutgifter sammenlignet med andre kommuner viser at Lardal ligger lavt på helsetjenester. Aktivisering eldre, funksjonshemmede: Med bakgrunn i at kommunen har få aktiviseringstilbud, og at det stadig blir flere barn/unge med behov for ulike tjenester, øker bruken av støttekontakt og avlastning. Det er i hovedsak dette tilbudet kommunen har å tilby både barn/unge og voksne med behov for ekstra tiltak. Det er derfor et behov for å øke rammen til støttekontakt og avlastning med kr ,- i For å holde rammen på dagens nivå må antall timer som innvilges til støttekontakt og avlastning reduseres betydelig. Det undersøkes også om kommunen kan pålegge brukeren av støttekontakttjenester å dekke utgifter støttekontakten har i forbindelse med oppdraget. Aktiviseringstilbudet ved Knaskerøtter er ikke videreført i budsjett- og økonomiplan Det er ikke mulig å videreføre dette tilbudet uten økning i rammen tilsvarende utgiftene. Ved å omprioritere ressursbruk kan det være mulig å få til et dagtilbud noen timer en dag i uken. Fokus ved et slikt tilbud bør være fysisk aktivitet, et felles måltid og sosialt samvær. Utfordringen er imidlertid et egnet sted å ha et slikt tilbud. Avtalen med Knasekrøtter har en gjensidig oppsigelsestid på 3 måneder. Dersom avtalen skal sies opp vil det medgå utgifter til tiltaket i 3 mnd i 2012 kr ,-. Hjemmetjenesten 50 % stilling hjemmehjelp er ikke videreført i budsjett- og økonomiplan Stillingen forutsettes ikke videreført. Det medfører en strengere prioritering av tildeling av timer til hjemmehjelpsbrukere, og tjenesten må gjennomgå dagens rutiner med tanke på effektivisering. Dersom 50 % stilling hjemmehjelp skal utgå medfører dette oppsigelse. Av erfaring tar slike prosesser tid, lønnsutgifter må derfor påregnes i 4 mnd med ca.kr ,-. 34

35 Ressursbruk i hjemmetjenesten må vurderes med tanke på effektivisering. Det igangsettes nå et prosjekt for å forberede samhandlingsreformen og samlokalisering av sykehjem/hjemmetjeneste bør benyttes til å vurdere tjenestene og mest mulig effektiv bruk av ressurser. Det må søkes samarbeid med frivillige organisasjoner. Beboere i tilrettelagte boliger har behov for noen som tar initiativ til sosialt samvær. Et slikt tiltak krever nødvendigvis ikke fagkompetanse, og kan derfor være et tiltak som det er mulig å samarbeide med frivillige om. Sykehjemmet Omlegging av vaskeritjenester til kjøp av tjenesten forventes å medføre en innsparing med helårseffekt i størrelsesorden kr (må utredes nærmere). Kjøp av vaskeritjenester vil medføre kvalitetssikring ift smittevern, gode rutiner for oppfølging av behov for nytt tøy (sengetøy, håndklær, arbeidstøy), og ikke minst frigjøring av tid og ressurser for leder mot en type tjeneste som ikke er pasientrettet. Omlegging vil medføre oppsigelse av stilling, og kan mest sannsynlig ikke tas ut med mer enn halvårseffekt i Kjøkkenet må vurdere salg av tjenester for å øke inntekter. Reduksjon av grunnbemanning ved demensavdelingen kan medføre redusert omsorg og kvalitet for beboerne. Det vil bli mindre anledning til tillitsskapende tiltak for å skape trygghet i en, for disse brukerne, kaotisk og utrygg hverdag. Det vil kunne bli økt grad av uro, utrygghet, aggresjon og avvikende atferd. Dette kan også medføre økt bruk av tvang. Det foreligger liten mulighet for å redusere ressursene ved sykehjemmet dersom tjenesten skal ligge på dagens nivå. Fokus bør imidlertid være stort på reduksjon av sykefravær, noe som igjen påvirker bruk av vikar. NAV Totalt foreslås en innsparing i Nav med helårseffekt i 2012 på kr

36 Det er lagt opp til en reduksjon av Nav sitt administrative budsjett med kr Det er først og fremst utgiftene på tjeneste for økonomisk sosialhjelp som er den kritiske faktoren. Uansett hvor stor grad av styring og stramhet det legges opp til, er dette en lovpålagt tjeneste. Fra reduseres stilling som flyktningkonsulent med 50 %, og strategien til Lardal kommune i forhold til bosetting er inntil en liten familie pr år under forutsetning av at det er mulig å stille bolig til disposisjon. Arbeidet med å redusere kostnadene på sosialhjelpsbudsjettet fortsetter. Kommunen har et vedtak som sier at statens veiledende satser skal følges. I inneværende år har det vært store utgifter knyttet til strøm og husleierestanser. Den finansielle uroen i både Europa og verden for øvrig kan gi effekter knyttet til arbeidsmarked og utgiftene til den enkelte husholdning. Slike svingninger vil kunne påvirke de lovpålagte tjenestene. Det er videre lagt opp til et midreforbruk på flyktningbudsjettet med kr Disse midlene er frie, men bør vurderes ift helsetjenester/skole. Lardal har mottatt prosjektmidler til opprettelsen av ruskonsulentstilling som skal inngå i etablering av et tverrfaglig team. Det forventes at denne ressursen skal bidra positivt inn i det forebyggende arbeidet, og styrke oppfølgingen av den enkelte bruker innenfor rus/psykiatri. Konsekvenser for kommunal eiendom Lardal kommunale eiendom har som hovedoppgave å drifte og vedlikeholde kommunens bygg, uteareal og tekniske anlegg. I budsjettforslaget er nivå for 2011 videreført og det er avsatt midler til lønn, drift og løpende vedlikehold basert på erfaringstall og faste kostnader for normal drift. Det er ikke avsatt midler til uforutsette hendelser eller andre økninger i perioden. Gebyrene er beregnet til selvkost. Totale gebyr for en bolig over 70 kvm økes med 4,9 % kr 825,- i forhold til Det er ikke foreslått endring i bemanning, men større utbyggingsprosjekter på bygg og vann vil medføre flere og endrede arbeidsoppgaver for alle ansatte. Bygg I budsjettforslaget er midler til lønn, drift og løpende vedlikehold er videreført. 36

37 Til planlagt vedlikehold er det avsatt midler til utvendig vedlikehold av utleieboliger og herredshus. Barnehagene er nylig oppgradert, plan for oppgradering av skolene er vedtatt. Det er viktig at den blir gjennomført da det ikke er avsatt midler til planlagt vedlikehold på disse i økonomiplanperioden. Det er forslåtte en reduksjon av driftsutgifter til flerbrukshall og skolebygging med kr 300 i 2012 og kr 200 videre i planperioden. I budsjett for ble det avsatt økte driftskostnader med kr 400 fra 2012, for å dekke merkostnader til drift på Lardal ungdomsskole, flerbrukshall og Lardal barneskole. Utbygging av Lardal ungdomsskole vil bli ferdigstilt innen årsskifte, og flerbrukshall ventes ferdig sommeren Utbygging på Lardal barneskole er ikke igangsatt, men forventes påbegynt i Driftsutgiftene på disse byggene er avhengig av bruk, spesielt i flerbrukshall. Retningslinjer for bruk av hallen med eventuell utleie er ikke klarlagt, og kan medføre endringer i driftsutgiftene i perioden. Reduksjonen medfører at det er innarbeidet utgifter til strøm i byggene. Vedlikeholdsutgifter forventes ikke i planperioden, og det er ikke lagt inn økning av stillingsprosent på renhold og vaktmestertjenester. For å unngå økning i bemanning må det foretas en endring i renholdsplaner og nye driftsoppgaver må innarbeides i vaktmesterrutiner. Brukere av flerbrukshall på kveldstid må selv rydde og utføre renhold. Det er foreslått en reduksjon i kjøp av tjenester til vedlikehold bygg. Reduksjonen vil medføre en endring i arbeidsoppgaver til uteavdeling og vaktmestere, der det blir avsatt tid til å utføre vedlikeholdsoppgaver i fellesskap. Enheten har ansatte med fagbrev i snekkerfag, murerfag og maskinfører og utfører også i dag mange vedlikeholdsoppgaver. Dette kan videreutvikles. Veger og grøntanlegg I budsjettforslaget er midler til lønn, drift og vedlikehold av veger, grøntanlegg og gatelys videreført. Til planlagt vedlikehold der det avsatt midler reasfaltering av ca. 1,5 km veg. Midler til planter i Hulderbedet er videreført. Lardal Hagelag har på dugnad utført planting, vanning og luking av bedet i mange år, og er villige til å fortsette med plantingen. Det er etablert et vanningsanlegg i bedet, og det foreslås at arbeidsoppgaver med vanning, klipping og luking innarbeides i rutiner til kommunes sommerhjelp. 37

38 Konsekvenser for staben Budsjettet for 2012 innebærer betydelig innsparing i staben ved en reduksjon i bemanningen på om lag ett årsverk. To medarbeidere i staben slutter ved årsskiftet (1,6 årsverk) og det er i budsjett lagt opp til at arbeidsoppgaver kan fordeles på andre medarbeidere. 38

39 8. Rammer drift Rammer økonomiplan Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan Staben Endringer Ny ramme NAV Endringer Ny ramme Svarstad bhg Endringer Ny ramme Styrvoll bhg Endringer Ny ramme Barneskolen Endringer Ny ramme Ungdomsskolen Endringer Ny ramme Ringveien Endringer Ny ramme Sykehjemmet Endringer Ny ramme Lardal Kommunale Eiendom Endringer Ny ramme Reserverte bevilgninger Samhandlingsreformen Endringer Ny ramme Innsparingsprogram - ikke fordelt Netto fordelt i hht 1B Rammetilskudd Øremerkede statstilskudd Investeringskomp GR Rentekompensasjon skolebygg Rentekompensasjon kirker Kompensasjonstilsk. Omsorgstjenester Sum øremerkede tilskudd Skatt Sum frie inntekter Sum frie inntekter inkl. ørem. Statstilsk og eiendomsskatt Brutto driftsresultat Finanskostnader/-inntekter Renteutgifter inkl. Startlån Renteinntekter bank Mottatte renter Startlån Forvaltningsinntekter Elverksfondet 5% Avdrag Sum netto finans Netto driftsresultat * Avsetning til disposisjonsfond Avsetning til disposisjonsfond El-verksfond Overføring til investeringsregnskapet Bruk av disp.fond (andel av Kraftfondet) Bruk av disposisjonsfond Ikke disponert/negativt driftsresultat

40 9. Rammer investering Prosjektansvar Reenhet Kostnad Investeringstiltak Staben 10 GeoVekst (kartdata, skogbrukskartlegging) Barnehage 20 Ny barnehage Svarstad Kirken 80 Takrenner og handicapinngang Styrvoll kirke Kirken 80 Handicapinngang, Hem kirke Staben 10 Gang- og sykkelsti Solbergåsen Staben 10 Egenkapitaltilskudd KLP Skatt/ramme/finans 95 Endring avdrag startlån ifht. vedtatt Skatt/ramme/finans 95 Ekstraordinære avdrag Sum Finansiering Lån Mottatte avdrag Bruk av fond Mottatte tilskudd Tilskudd Gang- og sykkelsti Salg av fast eiendom 95 (solgt ikke mottatt oppgjør ref. betalingsavtale) Overføring fra drift Sum finansiering Rådmannen foreslår et investeringsbudsjett på 41,2 mill. kr. i hele planperioden. Utbygging av ny barnehage i Svarstad og gang- og sykkelsti Solbergåsen som de 2 største prosjektene. Rådmannens forslag til investeringsbudsjett for 2012 er på 15,2 mill. kr. Av dette er 13,9 mill. kr. investering i anleggsmidler. De resterende 1,3 mill. kr er i hovedsak ekstraordinær nedbetaling av lån som iht regelverket må utgiftsføres i investeringsregnskapet. Dette er innbetaling av lån som ble opptatt ved kjøp av Kjærratunet som foreslås nedbetalt som følge av inntektene Finansiering av anleggsmidlene skal primært skje ved låneopptak. Årets låneopptak er beregnet til 2,026 mill kr. Lånet tas opp i siste halvdel av Overføring av momskompensasjon fra driftsregnskapet er satt til 2,8 mill kr. Det er for prosjekt Gang- og sykkelsti Solbergåsen lagt opp til en finansiering på tilskudd fra Staten på 5,4 mill kr samt overføring fra El-verksfondet på 3,6 mill kr, da prosjektet ihht regelverket ikke kan lånefinansieres. Det er nedsatt en komité (Barnehagekomitè 2) som skal utrede og avklare behovet for barnehageplasser i Lardal kommune i et 5 og 10 års perspektiv. Komiteen skal også frambringe forslag til løsning (Kommunstyresaker 19/11 og 43/11). Utvalget leverer sin rapport til kommunestyremøte Rådmann har derfor valgt å videreføre investeringsprosjektet med bygging av ny barnehage i Svarstad slik det er omtalt i tidligere økonomiplaner med prosjektkostnad 8 mill kr. Det er kun tatt høyde for finansieringskostnadene av dette byggeprosjektet i økonomiplanforslaget for Det er ikke innarbeidet nye driftskostnader for drift av barnehagen. Når utvalget sin rapport er behandlet i kommunestyret, kan det være behov for budsjettjusteringer knyttet til eventuelle investeringskostnader samt driftskostnader i økonomiplanperioden. 40

41 10. Beskrivelse av styringsmodell Styring innebærer å gjennomføre de fire styringsaktivitetene på en systematisk og tilrettelagt måte: Planlegge, Utføre, Kontrollere og Korrigere (PUKK-sirkelen). Dette betyr at det er virkemidlene i modellen styres og resultatene følges opp med egne målinger og rapporteringer. Styringsmodellen bygger på en helhetlig vurdering av resultatområdene. For å forenkle og forbedre resultatsiden er det i handlingsplanen laget måltavler for tjenestene. I disse er det vist 2-3 viktige mål for de tre resultatområdene bruker, medarbeider og økonomi. Ambisjonsnivå for "bruker" er beskrevet per tjeneste under hvert av tjenesteområdene. Det er laget måltavler for hvert av funksjonsområdene. Hensikten med måltavlene er å synliggjøre de viktigste målene og indikatorer (kjennetegn) som angir hvordan status er i forhold til målet. I prinsippet kan tjenestene til brukerne påvirkes enten ved å utvikle prosesser og arbeidsmåter eller ved å utvikle kompetanse, ferdigheter, utstyr, teknologi og andre resurser. Denne enkle forståelsesrammen er vist i modellen til høyre. Nedenfor er denne spesifisert ytterligere. I dokumentet beskrives virkemidlene og resultatområder, fordelt på de tre områdene oppvekst, omsorg og teknisk. Modellen skal være et hjelpemiddel for å styre mot ønskede resultater gjennom å vedta virkemidler, måle resultatene og gjennom evaluering og forbedringstiltak over tid dreie innsatsen slik at målene for Lardal kommune nås. Modellen skal bidra til mer effektiv kommunikasjon og styringsdialog både for politiske organer og for ledere og ansatte i kommunen. Virkemidlene Budsjettarbeidet er en viktig del av styringsmodellen siden dette munner ut i både målsettinger og resultatkrav for de neste fire årene. Nedenfor beskrives de tre hovedelementene i styringsmodellen og en kort beskrivelse av hva som inngår i elementene. 41

42 Ledelse og verdier Ledelse omfatter hvordan den politiske og administrative ledelse evner å formidle verdier og bidra til kommunens utvikling og måloppnåelse. De overordnede verdiene ligger i kommuneplanens samfunnsdel med visjonen om å være er god bokommune. Verdier og ledelse er førende for de øvrige virkemidlene. I handlingsprogrammet er de overordnede målene for samfunnsutvikling oppført under en egen måltavle for samfunn, og de mer tjenestespesifikke samfunnsmålene er knyttet opp til kapitlene for de enkelte hovedutvalgene. Medarbeidere Omfatter de tiltak som kommunen gjennomfører for å forvalte, utvikle og bruke medarbeidernes kompetanse og kapasitet på individnivå, gruppenivå og organisasjonsnivå. Her settes mål knyttet til kommunen som arbeidsgiver på viktige forhold; eksempel inkluderende arbeidsliv, arbeidsmiljø, kompetanse, likestilling og rekruttering. Strategi og planer Strategi og planlegging omfatter aktiviteter og tiltak for å omsette kommunens ambisjoner og visjon til strategier, mål og planer. Strategier og planer er grunnlaget for å nå en ønsket utvikling av tjenester og samfunn. Denne delen er presentert i en oversikt over vedtatte planer, planer som skal utarbeides, samt prosjekter elle andre utviklingstiltak. Oversiktene presenteres for hvert politikkområde. Samarbeid og ressurser Omfatter hvordan kommunene planlegger og styrer samarbeids og interne ressurser slik at disse virkemidlene støtter opp under kommunens strategier og handlingsplaner på en effektiv og tillitsskapende måte. Det handler også om hvorvidt kommunen skaffer seg tilstrekkelige kunnskaper om brukernes behov og forventninger, og om den benytter denne kunnskapen når strategiske beslutninger treffes. Vurderingen av økonomi, teknologi og fysiske fasiliteter retter oppmerksomheten mot hvordan kommunen anvender og utvikler disse ressursene, og om de forvaltes slik at de støtter opp under de strategiske mål og kommunens arbeidsprosesser. Bruker og borgerresultater Omfatter i hvilken grad kommunen oppnår de ønskede resultater med hensyn til å tilfredsstille brukere og borgere. Det er laget mål knyttet til brukerresultater for alle tjenestene. Dette er gjennomgående mål som alle tjenester skal rapportere på. I tillegg er det valgt mer tjenestespesifikke mål innen de ulike tjenesteområdene. Alle tjenester skal måle både opplevd kvalitet gjennom brukerundersøkelser og målt kvalitet gjennom andre kvantitative målinger. Det vil bli foretatt brukerundersøkelser som omfatter XX tjenesteområder i

43 Resultatene Medarbeiderresultat Omfatter i hvilken grad kommunen når sine ønskede resultater med hensyn til medarbeidernes behov. Det er valgt ut fem viktige områder knyttet til medarbeiderresultater for alle tjenestene. Disse er engasjement og kompetanse, utviklende arbeidsmiljø og attraktiv arbeidsgiver. Områdene er nærmere beskrevet under kapitlet til XXx. De utvalgte områdene fokuserer i tillegg på kommunen som arbeidsgiver og oppfølging av vedtatt personalpolitiske retningslinjer. Samfunnsresultater Omfatter hvilken innvirkning virksomheten har på samfunnet utover resultatene som følger av dens formål og grunnleggende oppgave Samfunnsdelen i kommuneplanen fastsetter de overordnede mål for samfunnsutvikling i perioden I dette handlingsprogrammet er det lagt vekt på å prioritere de viktigste målene og konkretisere disse i forhold til tiltak i 4- års perioden. Det er også satt opp mål for kommende år for å kunne følge opp indikere hvor langt Lardal kommune har kommet på de ulike områdene. Nøkkelresultater Omfatter kommunes nøkkelresultater sett i forhold til formål og handlingsplaner. Målene er delt inn i kortsiktige mål som har ett års perspektiv og mere langsiktige ambisjoner slik disse er formulert i måltavlene for områdene. Det er to perspektiver på virksomhetens resultater; resultater relatert behov og krav, f.eks. knyttet til kvalitet og produktivitet (eksterne resultater) og resultater til ledelsens egne målsettinger for driften, f.eks. knyttet til økonomi og arbeidsprosesser (interne resultater). Økonomisk resultat Økonomisk resultat vil alltid være med blant nøkkelresultatene og kan beskrives gjennom en generell analyse av kommunens samlede økonomiske situasjon. Det dreier seg om netto driftsresultat, andel gjeld i forhold til brutto driftsinntekt, arbeidskapital og andre nøkkeltall. I tillegg er det viktig å ha fokus på økonomistyring ved oppfølging av regnskapet i forhold til budsjett og en effektiv drift ved lave kostnader pr enhet. Prosess og tjenesteproduksjon Omfatter hvordan kommunen identifiserer, utformer, styrer, forbedrer og utvikler sine viktigste prosesser slik at de på best mulig måte støtter opp under formål, strategier og handlingsplaner Resultatene skapes i alle kommunens enheter og forvaltningstjenester. Produksjonen er fordelt på de tjenesteproduserende innenfor tre kommunalområder. De ulike resultatmålene vil bli rapportert inn per enhet slik at de politiske hovedutvalgene også får oversikt over resultater fra de ulike enhetene. 43

44 Forbedring og læring I handlingsprogrammet er det lagt vekt på færre mål, sterkere bruker- og samfunnsfokus i målene og færre målinger. I tillegg er enkelte mål gjennomgående for hele kommunen og alle tjenestene. Det er viktig at forankring og forbedring oppnås helt ut i alle ledd i tjenesteytingen og forvaltingen. 44

45 11. Kommentarer til gebyrregulativer - selvkosttjenester Forslag til gebyrregulativ er vist i vedlegg 7. Gebyrene er beregnet til selvkost, se fordeling i vedlegg Pris og gebyrregulativ Vann 100 % inndekning I budsjettforslaget er driftsutgifter redusert i forhold til 2011 fordi Roso vannverk er avviklet. Ny vannforsyning fra Naugfoss til Svarstad er igangsatt med ny ledning, kummer og pumpestasjoner. Midler til ny drift er innarbeidet. Lønnsutgifter er ikke endret, da arbeidsoppgavene er overført til nytt anlegg. Ihht avtale med Larvik kommune fordeles driftsutgiftene på Naugfoss vannverk etter forbruk av vann i den enkelte kommune. Det er i budsjettforslaget beregnet en fordeling på 60 % til Lardal og 40 % til Larvik. Fordelingsnøkkelen er basert på 1 måneds drift, og det er derfor knyttet usikkerhet til denne. I budsjettforslaget er det beregnet økte kapitalkostnader til utbygging av Naugfoss vannverk og ny vannledning fra Naugfoss til Svarstad. Prosjektene vil bli ferdigstilt i Gebyret er beregnet på bakgrunn av budsjett for prosjektene slik: 6120 Naugfoss vannverk: Totalramme 8 mill. kr som er Lardal kommunes andel. Avskrivninger og renter er beregnet Vannledning Naugfoss Svarstad: Totalramme 15,7 mill. Forsikringsoppgjøret er ikke ferdig og derfor ikke fratrukket totalrammen. Renter av totalrammen er beregnet. Avskrivninger beregnes fra Det er derfor knyttet usikkerhet til om beregningen gir 100 % inndekning for Underdekning eller overdekning vil framkomme når vannforbruket er målt i et år og prosjektene er ferdigstilt. Dette vil bli regulert i gebyr for Endringer i forhold til 2011 Årsgebyr 10,8 % økning Tilknytningsavgift ingen endring Driftsutgifter reduseres med kr 277 Kapitalkostnader, renter og avskrivninger økes med kr 553 Avløp: 100 % inndekning I budsjettforslaget er midler til lønn, drift og vedlikehold av renseanlegg og ledningsnett prisjustert tilsvarende reduksjon av kapitalkostnader. Det er ikke avsatt midler til uforutsette hendelser eller andre økninger i perioden. Endringer i forhold til 2011: Årsgebyr ingen endring Tilknytningsavgift ingen endring Driftsutgifter økes med kr 15 Kapitalkostnader, renter og avskrivninger reduseres med kr 15 45

46 Renovasjon: 100 % inndekning I budsjettforslaget er endring på kildesorteringsstasjon Sogn og ny renovasjonsordning innarbeidet. Endringer i forhold til 2011: Årsgebyr 21 % økning Driftsutgifter økes med kr 943 Kapitalkostnader, renter og avskrivninger økes med kr 47 Underdekning i 2010 kr 192 Ny renovasjonsordning medfører endring i abonnement. Alle hytter i regulerte områder skal være med på ordningen og det pågår også en totalgjennomgang av boliger for å sikre at alle boliger og leiligheter betaler gebyr. Ordningen medfører også reduksjon i gebyr for abonnenter med fellesløsninger. Gebyrgrunnlaget kan derfor endres. Avsatt investering kr 1,4 mill. kr til kjøp av beholdere er ikke avsluttet, og det er ikke beregnet avskrivninger på dette i Renter er beregnet. Det er derfor knyttet usikkerhet til om beregningen gir 100 % inndekning for Underdekning eller overdekning vil framkomme når abonnementene er ferdig registrert og investeringene er avsluttet. Dette vil bli regulert i gebyr for Åpningstider: Det er beregnet en reduksjon i åpningstiden på Kildesorteringsstasjonen på Sogn der åpningstid på mandag formiddag blir fjernet fordi det over lengre tid har vært svært lite besøk da. Åpningstiden blir da slik: Torsdag fra kl og 1. lørdag i måneden fra kl Endringer i forhold til 2011 I tillegg er det beregnet økning av gebyret slik: Personbil: fra kr 50,- til kr 100,- Personbil m/henger: fra kr 100,- til kr 200,- Næringsavtaler: fra kr 2000,- til kr 2500,-/år Septikrenovasjon: 100 % inndekning I budsjettforslaget er det innarbeidet en økning i driftsutgifter til dekning av prisstigning på levering av slam og innsamling. Endringer i forhold til 2011: Årsgebyr 4 % økning Driftsutgifter økes med kr 24 46

47 12. KOSTRA diagrammer - utvalg Produktivitet 47

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap Intern korrespondanse Til: Byråd for finans, konkurranse og omstilling v/ Liv Røssland Fra: Kommunaldirektør for finans, konkurranse og

Detaljer

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Ambisiøst investeringsnivå Krevende, men forsvarlig driftssituasjon Hovedtrekk Opprettholder et ambisiøst investeringsnivå. Totalt investerer Vfk for 1142mill kroner

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET Rådmannens innstilling: Rammer for budsjettarbeidet tas til orientering.

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Rådmannens forslag til Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Flesberg kommune, 6. novemer 2014 Plansystemet Befolkningsutvikling 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring Endring 1.7.

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014 Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2015-2018 Dønna 3-4. november 2014 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Statsbudsjettet for 2007

Statsbudsjettet for 2007 Statsbudsjettet for 2007 Gjennomgang av regjeringens og fylkesmannens presentasjon av budsjettet Noen vurderinger av effekt opp mot økonomiplanforslaget 1 2 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 12.03.2015 Deres dato 15.01.2015 Vår referanse 2015/1033 331.1 Deres referanse 14/2665 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Pensjon kostnader og premieavvik

Pensjon kostnader og premieavvik Pensjon kostnader og premieavvik seniorrådgiver Bent Devik, KRD Stavanger 7. april 2011 Tema Bakgrunn for regnskapsreglene Historiske tall; premier, kostnader, premieavvik Årlige svingninger i premiene

Detaljer

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Lardal kommune. Rådmannens forslag til Budsjett 2011 og Økonomiplan 2011 2014

Lardal kommune. Rådmannens forslag til Budsjett 2011 og Økonomiplan 2011 2014 Lardal kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2011 og Økonomiplan 2011 2014 Svarstad, 22/11-2010 Innholdsfortegnelse Kap Side 1 Sammendrag av Lardal kommunes budsjett 2011 og økonomiplan 2011-2014 3 2

Detaljer

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 19.11.2009 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 26.11.2009 95/09 Kommunestyret 15.12.2009

Detaljer

Handlingsprogram 2013-2016 med Budsjett 2013 og Økonomiplan 2013-2016

Handlingsprogram 2013-2016 med Budsjett 2013 og Økonomiplan 2013-2016 Side 1 av 10 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 12/5998 Handlingsprogram 2013-2016 med Budsjett 2013 og Økonomiplan 2013-2016 Utvalg Møtedato

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015 Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan - 19, økonomiplan -19 og budsjett 29. oktober 2015 Befolkningsutvikling Klæbu 9000 350 8000 300 7000 6000 250 5000 4000 3000 2000 1000 200 150 100 50

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Hvaler kommune Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens presentasjon 23. nov 2011 1 Tema for gjennomgangen Bakgrunn for møtet i dag Budsjett og økonomiplanprosessen Frie inntekter og disponible midler

Detaljer

Til formannskapets medlemmer

Til formannskapets medlemmer HOLE KOMMUNE Rådmannen Hole kommune 17. oktober 2007 Til formannskapets medlemmer Budsjettprosessen i Hole kommune er dokumentert i Prosessbeskrivelse Hole kommune 2007 for arbeid med budsjett 2008 se

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 RAPPORTERING AV ØKONOMI OG NØKKELTALL I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger rapporteringsrapport

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2012 OG ØKONOMIPLAN

ÅRSBUDSJETT 2012 OG ØKONOMIPLAN Berlevåg kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 23.11.2011 Tid: 18:00 Merk tiden! Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 78 20 00 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 14/19051 Saksbehandler:

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013 Ark.: 151 Lnr.: 8137/12 Arkivsaksnr.: 12/1297-2 Saksbehandler: Marit Bråten Homb KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013 Vedlegg: 1. Fritak i medhold av eiendomsskatteloven

Detaljer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer Vedlegg 1. Deres ref. Vår ref. Dato 07/1555-2 EVV 03.12.2007 Kommunal-

Detaljer

Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015

Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015 Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015 v/børre Stolp Disposisjon Innledning Økte frie inntektene i

Detaljer

Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016

Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Formannskapsmøte 14.10.2015 14.10.2015 1 Gjennomføring og agenda TEMAER: Prosess Hovedutfordringer og strategier Statsbudsjettet Forutsetninger og konsekvenser

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 ÅRSBUDSJETT FOR 2013 OG ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN 2013-2016. FORUTSETNINGER. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at faktisk

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Kommunestyrets budsjettkonferanse. Perspektiver og økonomiske utsikter 12. juni 2013

Kommunestyrets budsjettkonferanse. Perspektiver og økonomiske utsikter 12. juni 2013 Kommunestyrets budsjettkonferanse Perspektiver og økonomiske utsikter 12. juni 2013 Budsjettert resultatutvikling Vekst i inntekter og utgifter OBS! Historiske tall er inkludert årets pris og lønnsvekst,

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 212 FOR OVERHALLA KOMMUNE Vurderinger prognose Ansvar 1 Styrings-/kontrollorganer Tjeneste 1: Underbudsjettert på ordfører lønn. Ikke tatt høyde for lønn til vara ordfører.

Detaljer