De viktigste støykildene

Transkript

1 De viktigste støykildene Innholdsfortegnelse 1) Støy fra veitrafikk 2) Støy fra jernbane 3) Støy fra flytrafikk 4) Støy fra industri og annen næring 5) Støy fra skytebaner 6) Støy fra bygg og anlegg 7) Støy fra motorsportbaner Side 1 / 19

2 De viktigste støykildene Publisert av Miljødirektoratet Veitrafikk er den desidert viktigste kilden til støyplager i Norge i dag, og står for over 80 prosent av den beregnede støyplagen. Mobilitet er viktig i samfunnet vårt, men gir negative konsekvenser i form av støy. Veitra kken største kilde til støy i Norge Figuren under viser at veitrafikken bidrar mest til støyplagen i Norge. Fra 1999 til 2011 økte antallet personer som er utsatt for støy fra veitrafikk med rundt Antallet som er utsatt for støy fra flytrafikk, industri og annen næringsvirksomhet økte noe, mens færre blir utsatt for jernbanestøy. Beregningene er gjort gjennom den nasjonale støymodellen Statistisk sentralbyrå (SSB) har utviklet i samarbeid med Miljødirektoratet og sektormyndighetene. Støyverdier er beregnet for veitrafikk, industri, luftfart, jernbane, industri og annen næringsvirksomhet. Personer utsatt for støy over 55 db(a) fordelt på kilde i 2011 Totalt personer Antall Veitra kk Jernbane Luftfart Industri Annen næring Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Side 2 / 19

3 1. Støy fra veitra kk Publisert av Miljødirektoratet Veitrafikken er den største kilden til støy i Norge. I 2011 ble rundt 1,2 millioner personer utsatt for trafikkstøy på mer enn 55 dba utenfor boligen sin. Veitrafikk er vårt største støyproblem. Foto: istockphoto TILSTAND Mange er utsatt Demo for støy Version fra veitra - ExpertPDF kk Software Components I 2011 var rundt 1,2 million mennesker i Norge utsatt for trafikkstøy som overstiger anbefalingene, det vi si over 55 dba. Dette er en økning på siden I tillegg er en stor gruppe utsatt for støy på mellom 50 og 55 dba. Den viktigste årsaken til at så mange mennesker er utsatt for støy er at veitrafikken øker, samtidig som flere mennesker bosetter seg i trafikktette og støyutsatte områder. Antall personer utsatt for støy fra veitra kk i ,0-59,9 db(a) 60,0-64,9 db(a) 65,0-69,9 db(a) 70 - db(a) Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Kartet viser støysoner for alle veier med mer enn 3 millioner kjøretøypasseringer i året i Stavangerområdet. Støynivået er høyest i de lilla og blå områdene (se Vis forklaring). Du kan navigere i kartet for å undersøke nærmere, eller du kan gå til "Utforsk kart" for å se andre like trafikkerte veier i andre deler av landet. Kartet viser støysituasjonen i 2011 og skal ikke brukes i forbindelse med arealplanlegging. NB: du må zoome langt inn for at støysonene skal vises i kartet. KONSEKVENSER Støyplagene fra veitra kken er betydelige Folkehelseinstituttet har beregnet antall tapte friske leveår som følge av støy fra veitrafikk i Norge. Beregningene viser at: Side 3 / 19

4 Sterk støyplage og søvnforstyrrelser hvert år utgjør henholdsvis og tapte friske leveår. Andelen av hjertekarsykdom eller død som kan knyttes til trafikkstøy kan summeres til om lag 198 tapte friske leveår. Les Folkehelseinstituttets rapport om helsebelastning som følge av støy fra veitrafikk (PDF) Støybildet varierer med veitype Støybildet varierer med veitype. Personer som bor eller oppholder seg i nærheten av høytrafikkerte veier vil oppleve støyen som en jevn dur. Den konstante bakgrunnsstøyen kan gi symptomer som tretthet, hodepine og lignende. Når det er kort avstand til veien, er det ofte støytoppene som oppleves mest sjenerende. I byer og i kryss kan kjøremønster gi sjenerende variasjoner når kjøretøyene bremser opp og akselererer. Tungtra kk gir de høyeste støynivåene Tungtrafikk gir de høyeste støynivåene, og spesielt om natten virker slik trafikk negativt nær boligområder. På dagtid kan støytopper forstyrre konsentrasjonen og gjøre det anstrengende å føre en samtale. I områder med løsmasser kan tungtrafikk følges av vibrasjoner i bygningene, noe som forsterker plagen. Tungtrafikk bråker mest. Foto: istockphoto.com PÅVIRKNING Dekk-/veibanekontakt er hovedkilden til støyen Ved hastigheter over 30 km/t for personbiler og 50 km/t for tyngre kjøretøy er dekk og veibanestøy de dominerende støykildene. Ved lavere hastigheter er det motorstøy som er den dominerende støykilden. De faktorene som ligger til grunn for beregning av utgangsnivået for støy fra en veistrekning er: antall kjøretøyer pr døgn, målt som årsdøgntrafikk (ÅDT) andelen tunge kjøretøyer av totaltrafikken kjøretøyenes hastighet veiens stigning De faktorene som har betydning for støy fra hver enkelt bil er: motorstørrelse og type skjerming av motorrom dekk, bredde og type kjøretøyets alder veidekke vær og temperatur TILTAK Skjerming og avstandsdemping Hvis trafikkmengden halveres gir dette ca. 3 db reduksjon i ekvivalent støy, mens en hastighetsreduksjon på 10 km/t gir en reduksjon på ca. 2 db. En reduksjon i andel tunge kjøretøyer vil gi relativt større effekt. Skjerming og avstandsdemping Graden av skjerming og avstand til støykilden er viktige faktorer som er med på å bestemme hvor mye støy som når fram til en bolig. Veitrafikkstøyen avtar med 3 db når avstanden til støykilden dobles. Marktype, vegetasjon og terrengformer gir lokale forskjeller. Viktig å følge retningslinje for behandling av støy Når nye veistrekninger eller nye boliger bygges ved eksisterende veistrekninger er det viktig at Klima og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T 1442) blir fulgt. Hvis kommunene bruker retningslinjen aktivt, vil dette hindre at nye støyproblemer oppstår. Side 4 / 19

5 dba veiet lydnivå > De fleste lyder vi hører er sammensatt av mange forskjellige frekvenser. For å kunne beskrive lydnivået til en slik lyd på en enkel måte, må vi summere nivået i alle frekvensene til ett tall. Hørselen vår er ikke like følsom for alle frekvenser. Den er best i området for talefrekvens, dårligere for basslyder og diskantlyder. For at beskrivelsen av lydnivået skal ta hensyn til dette, brukes et filter; dba-veiefilteret. Når dette filteret brukes summeres lydnivåer i de ulike frekvensene, med størst vekt på de frekvensene hvor vi hører best. Det summerte lydnivået kalles dba. Side 5 / 19

6 2. Støy fra jernbane Publisert av Miljødirektoratet I 2011 var personer utsatt for jernbanestøy på mer enn 55 dba utenfor boligen sin. Jernbanestøyen ble redusert med rundt 15 prosent fra 1999 til Mesteparten av støyen fra togtrafikken oppstår ved kontakt mellom hjul og skinne. Foto: istockphoto TILSTAND Jernbanestøyen Demo har gått Version ned siden - ExpertPDF 1999 Software Components Fra 1999 til 2006 gikk både person og godstrafikken ned over det meste av landet. Særlig bidro nedgangen i persontrafikken på det sentrale Østlandet til mindre støy fra jernbanen. Etter 2006 har persontrafikken og støyen økt noe. Økt trafikk på strekninger som går gjennom tett befolkede områder har gitt størst utslag. På landsbasis økte antallet støyutsatte med fra 2006 til 2011, omtrent halvparten av disse bor i Oslo og Akershus. Flere bosatte nær jernbanenettet bidro også til økningen. Totalt sett har antallet som er utsatt for jernbanestøy gått ned med rundt fra 1999 til Antall personer utsatt for støy fra jernbane i Antall ,0-54,9 db(a) 55,0-59,9 db(a) 60,0-64,9 db(a) 65,0-69,9 db(a) 70 - db(a) Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Kartet viser støy langs jernbanestrekningen Lillestrøm Oslo Lufthavn. Støynivået er høyest i de lilla og blå områdene (se Vis forklaring). Du kan navigere i kartet for å undersøke nærmere, eller du kan gå til "Utforsk kart" for å se andre jernbanestrekninger i Norge med mer enn togpasseringer i året. Kartet viser støysituasjonen i 2011 og skal ikke brukes i forbindelse med arealplanlegging. NB: du må zoome langt inn for at støysonene skal vises i kartet. KONSEKVENSER Togstøy minst plagsom støytype Side 6 / 19

7 Støy fra vanlige tog oppfattes som mindre plagsom enn tilsvarende lydnivå fra de fleste andre kilder. Noe av grunnen til dette kan være stille perioder mellom togpasseringene. Samtidig kommer ofte togene på faste tider, noe som gir mulighet for tilvenning. Dette kan for eksempel redusere søvnforstyrrelser for enkelte. I områder med løsmasser i grunnen kan vibrasjoner fra togtrafikken medvirke til å forsterke plagene. PÅVIRKNING Støy fra skinner viktigste kilde Den helt dominerende kilden til jernbanestøy er kontakten mellom hjul og skinne. Dersom skinnen var helt stabil og helt flat og hjulet helt rundt, ville det bli svært lite støy. Det kommer også støy fra motor, generator, vifter og bremser på selve toget. Lokalt kan lyd som oppstår fra hjul/skinne når tog kjører i svinger og støy fra skinneskjøter, sporskiftere og broer med mer gi støyproblemer. Diesellokomotiver gir til dels lavfrekvent støy. Skjerming og avstandsdemping Graden av skjerming og avstand til støykilden er viktige faktorer som er med på å bestemme hvor mye støy som når fram til en bolig. Jernbanetrafikk på en skinnestrekning er en linjekilde med hensyn til støy over en tidsperiode, og gjennomsnittlig støynivå avtar med 3 db når avstanden til linjekilden dobles. Støy fra hvert enkelt tog er en mellomting mellom punktkilde og linjekilde, avhengig av toglengde og avstand til kilden. Marktype, vegetasjon og terrengformer gir lokale forskjeller. TILTAK Nye og mer stillegående tog Utskiftning av tog til nye og mer stillegående typer har bidratt til å redusere støyen fra jernbanetrafikken. I tillegg kommer sliping av skinnene, som også reduserer støyen. Viktig å følge retningslinje for behandling av støy Ved etablering av nye jernbanestrekninger eller nye boliger ved eksisterende jernbanestrekninger er det viktig at Klima og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442), blir fulgt. Hvis kommunene bruker retningslinjen aktivt, vil dette hindre at nye støyproblemer oppstår. dba veiet lydnivå > De fleste lyder vi hører er sammensatt av mange forskjellige frekvenser. For å kunne beskrive lydnivået til en slik lyd på en enkel måte, må vi summere nivået i alle frekvensene til ett tall. Hørselen vår er ikke like følsom for alle frekvenser. Den er best i området for talefrekvens, dårligere for basslyder og diskantlyder. For at beskrivelsen av lydnivået skal ta hensyn til dette, brukes et filter; dba-veiefilteret. Når dette filteret brukes summeres lydnivåer i de ulike frekvensene, med størst vekt på de frekvensene hvor vi hører best. Det summerte lydnivået kalles dba. Side 7 / 19

8 3. Støy fra ytra kk Publisert av Miljødirektoratet I 2011 ble nesten personer utsatt for flystøy på mer enn 55 dba utenfor boligen sin. Dette er 3000 mer enn i Flystøy regnes som en spesielt plagsom støytype. Foto: istockphoto TILSTAND Rundt Demo utsatt for Version ystøy - ExpertPDF Software Components Fra 1999 til 2011 var det samlet sett en økning i flytrafikken, selv om det i noen år har vært en reduksjon ved enkelte lufthavner. Dette gjør at antallet som er utsatt for flystøy også har økt. Antallet øker ved noen flyplasser og går ned ved andre. De fleste støyutsatte boligene ligger ved de store militære flyplassene Rygge og Bodø. Støyen skyldes i hovedsak jagerfly. Stamflyplassene Sola, Flesland, Gardermoen, Værnes, og Tromsø gir også betydelig støy. Småfly og helikoptre bidrar til det samlede problemomfanget. Dette er inkludert i beregningene for hver enkelt flyplass. Antall personer utsatt for støy fra luftfart i Antall ,0-54,9 db(a) 55,0-59,9 db(a) 60,0-64,9 db(a) 65,0-69,9 db(a) 70 - db(a) Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Kartet viser støy ved Oslo Lufthavn Gardermoen. Støynivået er høyest i de lilla og blå områdene (se Vis forklaring). Du kan navigere i kartet for å undersøke nærmere, eller du kan gå til "Utforsk kart " for å se støy ved andre norske sivile flyplasser med mer enn flybevegelser i året. Kartet viser støysituasjonen i 2011 og skal ikke brukes i forbindelse med arealplanlegging. NB: du må zoome langt inn for at støysonene skal vises i kartet. KONSEKVENSER Flystøy mest plagsomme støytype Side 8 / 19

9 Flystøy har en del spesielle egenskaper som gjør den forskjellig fra andre typer trafikkstøy: varigheten av en enkelt støyhendelse er lang, og nivået varierer mye fra gang til gang flytrafikken følger ikke faste baner i samme grad som biler og tog lyden kommer i stor grad ovenfra. Dette gjør at støyutsatte boliger sjelden får noen stille side, og at kravene til fasadeisolasjon er annerledes enn for annen transportstøy flystøyen har høye lydnivåer i frekvenser som hørselen vår er spesielt følsom for Undersøkelser av dose respons forhold viser derfor at flystøy vurderes som mer plagsom enn annen transportstøy ved samme lydnivå. PÅVIRKNING Flymotorene viktigste kilde til støy fra ytra kk Støy fra flytrafikk stammer i all hovedsak fra flymotorene. De siste tiårene har det blitt investert store summer i utvikling av mer støysvake motorer, blant annet som følge av skjerpede støykrav fra den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart, ICAO. Dette arbeidet har gitt gode resultater. Moderne fly støyer betydelig mindre enn tidligere modeller, og noen forbedringer kan ventes også i årene som kommer. Effekten av støyreduksjonene har imidlertid blitt begrenset mange steder siden det parallelt har skjedd en stor trafikkøkning. TILTAK Mer stillegående y, endringer i inn og ut ygingsmønstre Utskifting til mindre støyende flytyper samt endringer i inn og utflygingsmønster ved enkelte lufthavner har bidratt til å redusere støyen fra flytrafikken. Økt flytrafikk har likevel medført at flere er utsatt for flystøy i dag enn i Viktig å følge retningslinje for behandling av støy Ved etablering av nye flyplasser eller nye boliger ved eksisterende flyplasser er det viktig at Klima og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T 1442), blir fulgt. Hvis kommunene bruker retningslinjen aktivt, vil dette hindre at nye støyproblemer oppstår. dba veiet lydnivå > De fleste lyder vi hører er sammensatt av mange forskjellige frekvenser. For å kunne beskrive lydnivået til en slik lyd på en enkel måte, må vi summere nivået i alle frekvensene til ett tall. Hørselen vår er ikke like følsom for alle frekvenser. Den er best i området for talefrekvens, dårligere for basslyder og diskantlyder. For at beskrivelsen av lydnivået skal ta hensyn til dette, brukes et filter; dba-veiefilteret. Når dette filteret brukes summeres lydnivåer i de ulike frekvensene, med størst vekt på de frekvensene hvor vi hører best. Det summerte lydnivået kalles dba. Side 9 / 19

10 4. Støy fra industri og annen næring Publisert av Miljødirektoratet Beregninger for 2011 viser at rundt personer er utsatt for støy fra industri og næringsvirksomhet. Støy oppfattes som spesielt plagsom dersom den har impulskarakter, for eksempel metalliske slaglyder. Foto: istockphoto TILSTAND Støy fra industri- og næringsvirksomhet har økt Antallet personer som er utsatt for støy over 55 dba fra industri og næringsvirksomhet økte med rundt 9000 fra 1999 til I alt ble utsatt for slik støy i Antall personer utsatt for støy fra industri og annen næring i Antall ,0-49,9 db(a) 50,0-54,9 db(a) 55,0-59,9 db(a) 60,0-64,9 db(a) 65,0-69,9 db(a) 70 - db(a) Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Både jevn støy og impulsstøy Industri og næringsvirksomhet gir både impulsstøy og jevn støy. Støy oppfattes som spesielt plagsom dersom den har impulskarakter, for eksempel metalliske slaglyder. Slik impulsstøy fra industri og næringsvirksomhet kan gi opphav til plager også ved lave støynivåer. Jevn støy fra industri og næringsvirksomhet har derimot har mange likhetstrekk med støy fra veitrafikk. KONSEKVENSER Side 10 / 19

11 Lave frekvenser - vanskelig å skjerme Støy fra industri, og spesielt viftestøy i tilknytning til industriområdet, er en av de støykildene som gir størst sjenanse i nærområdet. PÅVIRKNING Prosesser, transport og vifter viktigste støykilder For de fleste industri og næringsbransjene er vifter og intern transport hovedkilden til støyen. Dette gjelder blant annet bransjer som metallurgisk industri, næringsmiddelindustri, papir/cellulose, petrokjemisk industri og grafisk industri. TILTAK Skjerming og avstandsdemping Graden av skjerming og avstand til støykilden er viktige faktorer som er med på å bestemme hvor mye støy som når fram til en bolig. Industristøy er en punktkilde som avtar med 6 db når avstanden til støykilden dobles. Marktype, vegetasjon og terrengformer gir lokale forskjeller. Viktig å følge retningslinje for behandling av støy Ved etablering av ny industri eller nye boliger ved eksisterende industri er det viktig at Klima og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T 1442), blir fulgt. Hvis kommunene bruker retningslinjen aktivt, vil dette hindre at nye støyproblemer oppstår. I tillegg er nyetablering av en del industrivirksomhet implementert i forurensingsforskriften, hvor det stilles klare støykrav. dba veiet lydnivå > De fleste lyder vi hører er sammensatt av mange forskjellige frekvenser. For å kunne beskrive lydnivået til en slik lyd på en enkel måte, må vi summere nivået i alle frekvensene til ett tall. Hørselen vår er ikke like følsom for alle frekvenser. Den er best i området for talefrekvens, dårligere for basslyder og diskantlyder. For at beskrivelsen av lydnivået skal ta hensyn til dette, brukes et filter; dba-veiefilteret. Når dette filteret brukes summeres lydnivåer i de ulike frekvensene, med størst vekt på de frekvensene hvor vi hører best. Det summerte lydnivået kalles dba. Side 11 / 19

12 5. Støy fra skytebaner Publisert av Miljødirektoratet Drøyt personer i Norge er utsatt for støy fra skytebaner. På sivile skytebaner skjer mye av aktiviteten på kveldstid og i helgene, mens aktiviteten stort sett skjer på dagtid på Forsvarets skytebaner. Støy fra sivile skytebaner vil derfor kunne oppleves som mer konfliktfylt enn støy fra Forsvarets skytebaner. Foto: istockphoto TILSTAND personer er utsatt for skytebanestøy Side 12 / 19

13 En utvalgsundersøkelse gjennomført i 1999, viste at drøyt personer i Norge var utsatt for skytebanestøy på mer enn 30 dba (Lden) i gjennomsnitt over året. Undersøkelsen omfattet 41 representative skytebaner. Antall støyutsatte ved disse ble skalert opp til et samlet omfang på 764 geværbaner og 269 jegerbaner. Fortsatt er det i størrelsesorden 1000 skytebaner her i landet. Det er derfor grunn til å tro at antallet som er utsatt for støy fra skytebaner er omtrent som i Tiltak for å redusere støyen gjør at støyplagen kan ha blitt noe redusert. Støyplage fra skytebaner i 1999 Antall personer Antall Lite/ikke plaget Noe plaget Plaget Sterkt plaget Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) KONSEKVENSER Vi er øm entlige for impulsstøy Særlig to forhold medfører at skytebanestøy gir opphav til støyplager selv ved lave gjennomsnittlige lydnivåer: impulsstøy gir støyplager ved lavere gjennomsnittlig lydnivå enn vedvarende støy størstedelen av skyteaktiviteten foregår på ettermiddager og helger (med unntak av de militære banene) Sammenlikning med plage fra veitra kkstøy Det danske instituttet DELTA Akustik & Vibration har foretatt en sammenstilling av internasjonale undersøkelser om skytebanestøy, og kommet fram til at støy fra lette våpen gir samme plagegrad som veitrafikkstøy ved 18 db lavere støynivå (årsmiddelverdi). I norsk sammenheng bruker man en plagegradskurve som gir forskjeller i denne størrelsesorden for de høyeste støynivåene, men mindre forskjeller for de lave nivåene. PÅVIRKNING Skytevåpen gir impulsstøy Skytestøy fra lette våpen er spesiell. Støybildet fra et enkeltskudd vil være en meget kort impuls, mens under vanlig aktivitet på skytebanen vil lydbildet være en salve av skudd da flere skyttere avfyrer tilnærmet samtidig. Disse skuddsalvene vil gå i byger med jevne mellomrom. Støyen forekommer ofte i folks fritid Vanlig skyteaktivitet på en skytebane sprer seg ut i tid over et par timer. For de sivile skytebanene vil mye av aktiviteten foregå på kveldstid og i helger, mens det for Forsvarets skytebaner stort sett er aktivitet på dagtid. Dette vil føre til at støy fra sivile skytebaner vil kunne oppleves som mer konfliktfylt enn støy fra Forsvarets skytebaner. TILTAK Skjerming kan redusere støy fra skytebaner Støy fra lette våpen er betydelig mer retningsbestemt enn støy fra tunge våpen, og tiltak som å endre skyteretning vil ha større betydning. I områdene bak og til siden for standplass er det ved hjelp av skjerming mulig å redusere støyutstrålingen med 5 20 db. I framoverretning (skyteretning ± 90 ) er det vanskeligere å begrense støyutstrålingen. I en sektor utenfor ± 50 er det i en viss avstand fra banen mulig å redusere støyen med 5 10 db ved å bygge skytehus med langt dempet frambygg, individuelt oppdelt for hver skytter. Viktig å følge retningslinje for behandling av støy Ved etablering av nye skytebaner eller nye boliger ved eksisterende skytebaner er det viktig at Klima og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T 1442), blir fulgt. Hvis kommunene bruker retningslinjen aktivt, vil dette hindre at nye støyproblemer oppstår. Side 13 / 19

14 dba veiet lydnivå > De fleste lyder vi hører er sammensatt av mange forskjellige frekvenser. For å kunne beskrive lydnivået til en slik lyd på en enkel måte, må vi summere nivået i alle frekvensene til ett tall. Hørselen vår er ikke like følsom for alle frekvenser. Den er best i området for talefrekvens, dårligere for basslyder og diskantlyder. For at beskrivelsen av lydnivået skal ta hensyn til dette, brukes et filter; dba-veiefilteret. Når dette filteret brukes summeres lydnivåer i de ulike frekvensene, med størst vekt på de frekvensene hvor vi hører best. Det summerte lydnivået kalles dba. Side 14 / 19

15 6. Støy fra bygg og anlegg Publisert av Miljødirektoratet På en vanlig hverdag er mange utsatt for bygg og anleggsstøy. Støyen er relativt sterk nær kilden, som ofte er nær bebyggelse. Støyen varierer mye og er ofte uforutsigbar. I helger og på andre fridager utsettes vi sjelden for bygg og anleggsstøy. Bygg og anleggsstøy varierer mye og er ofte uforutsigbar. Særlig støy på kvelds og nattestid er ofte meget plagsom. Foto: istockphoto TILSTAND Plagegraden varierer mye I 1999 viste en undersøkelse at personer er utsatt for støynivåer på mer enn 50 dba fra bygge og anleggsvirksomhet. Statistisk sentralbyrå (SSB) har skalert tallene fram til 2007 nivå, som vist i figuren under. Dette er de nyeste tallene vi har. Tallene er basert på en enkel skalering etter aktivitetsnivå og befolkningsendring. Bruken av årsmiddelverdi tar hensyn til at mange prosjekter har kort varighet, og at det sjelden forekommer støy i helger og på andre fridager. Støyplage fra bygg og anlegg i 2007 Antall personer Antall Lite/ikke plaget Noe plaget Plaget Sterkt plaget Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Støyen varierer mye og er ofte uforutsigbar I likhet med industri og næringsstøy vil plagegraden fra bygg og anleggsstøy variere mye. Støyen er relativt sterk nær kilden, som ofte er nær bebyggelse. Støyen varierer mye og er ofte uforutsigbar. Særlig støy på kvelds og nattestid er ofte meget plagsom. Side 15 / 19

16 På de fleste anleggsplasser vil det i større eller mindre grad forekomme impulsstøy, for eksempel ved spunting, pæling, pigging og bruk av spikerpistoler. Slik impulsstøy gir opphav til plager ved lave ekvivalentnivåer. Dose-responsforholdene er usikre for bygg- og anleggstøy Det er stor usikkerhet knyttet til dose responsforhold for bygg og anleggsstøy. Dette skyldes både at dose responsforhold er lite undersøkt, og at selve støybildet er svært sammensatt og kan variere mye. I tillegg er støyen vanligvis et midlertidig problem. Dette kompliserer en direkte sammenligning med plagethet fra varige støykilder. KONSEKVENSER Bygg og anleggsstøy kommer ofte i tillegg til annen støy Ofte skjer bygg og anleggsvirksomhet i tettbebygde områder, noe som medfører stor plage for naboer. Støyen inneholder også mye slag, banking og skarpe lyder, som er spesielt sjenerende. PÅVIRKNING Mange faktorer påvirker bygge- og anleggsstøy Bygg og anleggsstøy skyldes både maskiner og verktøy som brukes, og selve arbeidsprosessen. Økt veitrafikk til og fra byggeområdene skaper også ulemper. For noen maskintyper, som for eksempel grave og lastemaskiner, er motorstøy den viktigste kilden. Ved spunting, pæling og knusing av fjell er det selve prosessen som dominerer støybildet. Anleggets driftstid - en kritisk faktor i forhold til støyplage Anleggets driftstid er en kritisk faktor både i forhold til de gjennomsnittlige lydnivåene nærliggende boliger utsettes for, og i forhold til opplevd plage. Regulering av driftstiden er ofte et svært vanlig tiltak for å redusere støyplager fra denne type virksomhet. TILTAK Tidlig planlegging og skjerming kan redusere støyen Bygg og anleggsstøy vil vanligvis være knyttet til punktkilder, og lyden avtar da med 6 db når avstanden til kilden dobles. Marktype, vegetasjon og terrengformer gir lokale forskjeller. Bruk av skjermer rundt anleggsplassen eller spesielt støyende utstyr, kan gi betydelig redusert støy. Retningslinje for behandling av støy Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T 1442/2012) inneholder et eget kapittel om bygge og anleggstøy. Retningslinjen gir føringer for kommunens arbeid med reguleringsbestemmelser og vilkår etter rammetilatelser etter plan og bygningsloven. Både kommuner og private utbyggere bør benytte retningslinjene i kontrakter, anbudsdokumenter og miljøoppfølgingsprogram. Side 16 / 19

17 7. Støy fra motorsportbaner Publisert av Miljødirektoratet Støy fra kjøring på motorsportbaner har omtrent samme karakter som veitrafikkstøy, men er mer plagsom på grunn av et aggressivt kjøremønster med høye turtall på motor og så videre. Foto: istockphoto TILSTAND personer utsatt for støy fra motorsportbaner Rundt personer var utsatt for støy fra motorsportbaner i 1999, ifølge en utvalgsundersøkelse fra Statens forurensningstilsyn (nå Miljødirektoratet). Undersøkelsen omfattet alle som i løpet av et typisk stevnedøgn er utsatt for et gjennomsnittlige støynivå på mer enn 35 dba. Det har ikke blitt gjennomført tilsvarende undersøkelser senere, derfor er dette det eneste anslaget vi har over antallet som er utsatt for støy fra motorsportbaner. Side 17 / 19

18 Støyplage fra motorsport i 1999 Antall personer Antall Lite/ikke plaget Noe plaget Plaget Sterkt plaget Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) KONSEKVENSER Støyen kommer ofte på ugunstige tider Selv om omfanget av støy fra motorsportbaner er lite i forhold til andre støykilder, er støyen meget sjenerende. I tillegg er det vanskelig å redusere støyplagene med tradisjonelle støydempende tiltak. PÅVIRKNING Mest støy i helger og på fridager Det er mest støy i helger og på andre fridager. De beregnede støyverdiene har derfor fått et ulempestillegg på 5 db når de er regnet om til årsmiddelverdi. Bare støyen fra selve kjøringen er beregnet. Treningskjøring foregår oftest på kveldstid og i helger. Den kan ha betydelig utstrekning i tid, men lav intensitet. Stevner arrangeres sjeldnere, men vil ofte medføre sterk støy i hele stevneperioden. Støy i forbindelse med tilstrømming av tilskuere og støy fra høyttaleranlegg kommer i tillegg til støyen fra selve kjøringen. TILTAK Viktig å følge retningslinje for behandling av støy Ved etablering av nye motorsportbaner eller nye boliger ved eksisterende baner er det viktig at Klima og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T 1442) blir fulgt. Hvis kommunene bruker retningslinjen aktivt, vil dette hindre at nye støyproblemer oppstår. dba veiet lydnivå > De fleste lyder vi hører er sammensatt av mange forskjellige frekvenser. For å kunne beskrive lydnivået til en slik lyd på en enkel måte, må vi summere nivået i alle frekvensene til ett tall. Hørselen vår er ikke like følsom for alle frekvenser. Den er best i området for talefrekvens, dårligere for basslyder og diskantlyder. For at beskrivelsen av lydnivået skal ta hensyn til dette, brukes et filter; dba-veiefilteret. Når dette filteret brukes summeres lydnivåer i de ulike frekvensene, med størst vekt på de frekvensene hvor vi hører best. Det summerte lydnivået kalles dba. Side 18 / 19

19 Side 19 / 19