Budsjett 2012 Økonomiplan Formannskapets forslag

Transkript

1 Lund kommune Budsjett 2012 Økonomiplan Formannskapets forslag 1

2 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 52/11 Formannskapet Kommunestyret Formannskapets forslag til drift og investeringer DRIFT 1. Årsbudsjettet for Lund kommunes drift i 2012 godkjennes med en netto ramme fordelt på etatene slik: Sentraladministrasjonen 15,984 mill. kr OK-etaten 83,012 mill. kr HO-etaten 72,278 mill. kr PNM-etaten 5,602 mill. kr 2. Alle kommunale gebyrer/priser som ikke er særskilt fastsatt av kommunestyret, økes med 3,25 prosent fra I tillegg økes følgende satser slik: a) Vannavgift 3,25 % + realøkning b) Kloakkavgift 3,25 % + realøkning c) Regulerinsplan minsteavgift heves til d) Byggesaksgebyrer økes 3,25 % + realøkning 20 % e) Oppmåling økes 3,25 % + realøkning 10 % f) SFO økes 3,25 % + realøkning 100 kr pr/sats 4. Avsatte midler på budne drifts- og investeringsfond (øremerkede midler) kan som hovedregel brukes til formålet av hovedutvalget. Prinsipielle saker behandles av kommunestyret. 5. Det opprettes følgende stillinger: a) 0,5 stilling som flyktningkoordinator midlertidig i inntil 3 år. 6. På grunn av usikkerhet knyttet til framtidig kommuneøkonomi INGAR, folketall og svømmehall dekkes dette inn 1% brutto nedskjæring på hver enkelt etat med halvårsvirkning 2013 og full dekning fra Kommunen tar sikte på å avvikle det kommunale engasjementet dersom årsmøtet i Hammeren barnehage ikke går inn for å gjøre barnehagen kommunal. 8. Til dekning av utgifter til personlige assistenter til barn med spesielle behov innen SFO, økes rammen til OK-etaten med kr kun i budsjettåret 2012 mot tilsvarende mindre beløp fra momskompensasjonen i driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet. 9. Formannskapet avsetter kr ,- til leie av nye kirkekontorer til Lund kirkelig fellesråd i budsjettet for Beløpet dekkes over konto til formannskapets disposisjon. 2

3 INVESTERING 10. Årsbudsjettet for investeringer for 2012 på 54,100 mill. kr godkjennes. 11. Det opptas lån på 10,7 mill. kr til dekning av investeringene i 2012 med nedbetalingstid som ligger innenfor vektet avdragstid. 12. Det opptas et Startlån til videre formidling på 3 mill. kr i ØKONOMIPLAN Forslag til økonomiplan for for drift og investeringer godkjennes i henhold til formannskapets forslag. 3

4 DRIFTSBUDSJETT Formannskapets forslag (1000 kr) Regnskap Budsjett Budsjett Øko.plan Øko.plan Øko.plan 1 Skatteinntekter Rammetilskudd inkl. inntektsutjevning Sum rammetilskudd og skatt Momskompensasjon fra investeringer/drift Amortiseringstilskudd fra Husbanken Integreringstilskudd for flyktninger/asyl Premieavvik pensjon Konsesjonsavgift og -kraft og andre innt Skjønnstilskudd barnehage Sum andre inntekter Sum disponible inntekter Renteinntekter Utbytte fra energiselskapene Renteutgifter Avdrag på lån til investeringer NETTO FINANSINNTEKTER/UTGIFTER Overført til ubundne fond Overført til bundne fond Bruk av tidligere års mindreforbruk Bruk av fri disponibel avsetning Bruk av bundne avsetninger NETTO AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Utgift Sum fordelt til drift Inntekt REGNSKAPMESSIG RESULTAT: Etatsvis fordeling: 1 Sentraladministrasjon Utgift Inntekt Nettoutgift Oppvekst og kultur Utgift Inntekt Nettoutgift Helse og omsorg Utgift Inntekt Nettoutgift Plan, næring og miljø Utgift Inntekt Nettoutgift Disposisjonsfondet

5 INVESTERINGSBUDSJETT Formannskapets forslag (1000 kr) Budsjett Budsjett Øko.plan Øko.plan Øko.plan Investeringer i anleggsmidler Investeringer i VAR-sektoren Utlån av midler fra Husbanken Kapitalinnskudd KLP Avdrag på utlån fra Husbanken Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av nye lånemidler til investeringer Bruk av lånemidler til VAR-sektoren Bruk av lånemidler til startlån (etableringslån) Kapitalinnskudd i KLP Avdrag fra Lyse energi ansvarlig lån Tippemidler for svømmeanlegget Bruk av ubrukte lånemidler til investeringer Tilskudd fra private Mottatt avdrag på utlån av midler fra Husbanken Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet (momskomp) Sum finansiering Udekket/udisponert Investeringsprosjekt: SENTRALADMINISTRASJONEN OG KIRKEN Nytt felt på Heskestad kirkegård -250 Vedlikehold av Lund kirke og kirkegården -300 Ny hjemmeside LK -300 Diverse investeringsprosjekt til disp. for mannskapet IKT-investeringer Sum OPPVEKST OG KULTUR Opprustning uteareal lekepl/barneh Lekeplass ved Hammeren barnehage - innløsing -250 SFO/klasserom Svømmebasseng og flerbrukshall Renovering av naturfagrom LU Utvidelse ved Heskestad skule Nytt dekke i ballbinge Nygård -100 Oppgradering av konsertsal i Lundetun Fullfinasiering av konsertsal Lundetun -450 Lundetun, bilettluke -100 Utviklingstiltak Bringedal -200 Data i skolen Datautstyr ved LU -500 Innføring av FEIDE -200 Utbygging av Kiellands Minne skole Friluftsmidler (egenandel) Sum

6 (1000 kr) Budsjett Budsjett Øko.plan Øko.plan Øko.plan HELSE OG OMSORG 2 omsorgsboliger på Haukland Datasystemet CosDoc på sjukeheimen - tillegg -200 Ny vaskemaskin -150 Elektronisk komm.mot Fl.fjord - SUS -200 Folkehelse - tiltak -200 Klargjøring av pasientmottak på sjukeheimen -200 Rehabilitering av Kroken ved Lund omsorgssenter -800 Sum PLAN-, NÆRING OG MILJØ Andre anlegg Asfalt kommunale veger Rehabiliteringsoppgaver mv Nye flyktningeboliger Gatelys/trafikksikring - utbedring Digitalt planarkiv -100 Gang- og sykkelsti Stranda - Haukland -350 Utarbeidelse av kommuneplanen - konsulenthjelp Kommunal veg ved fylkesveg 14 på Ualand Sum Sum brutto investeringer ekskl. VAR-sektoren VAR-sektoren Ualand renseanlegg - rehabilitering -500 Renseanlegg Lunnan - utbedring Fullfinansiering av Lunnan Avløp Moi Renseanlegg Moi Avløp på Lindland inkl. pumping Sum investeringer VAR-sektoren

7 Nye rammer (etatenes drift ) (1000 kr) Budsjett Budsjett Øko.plan Øko.plan Øko.plan Sentraladministrasjonen Lønns- og prisstigning -491 Kommunestyrevalg Reduk sjon overføring Næringspark en ,5 stilling som flyk tningk oordinator+mottak -500 Økte utgifter til pensjon - KLP -329 Til formannsk apets disposisjon -100 Innsparing pga usik k er k ommuneøk onomi Utgift Prisstigning 7 Inntekt Netto utgift OK-etaten Lønns- og prisstigning Oppgaveendring Hammeren barnehage 470 Oppgaveendring Nygård barneskole -610 Flytting/riving Ravndalenhuset 100 Økt ramme til OK-etaten Økte utgifter til pensjon - KLP Øk t drift av ny svømmehall Innsparing pga usik k er k ommuneøk onomi Utgift Prisstigning 927 Økning av satsene i SFO 65 Økning av satsene i barnehagen 500 Inntekt Netto utgift HO-etaten Lønns- og prisstigning Økning ramme i 2 år - reduksjon Økt ramme til HO-etaten -200 Samhandlingsreformen - statlige midler Økte utgifter til pensjon - KLP Øk t ramme midlertidig Øk te utgifter til Nav - flyk tningintegrering Dek ning utsatte barn Innsparing pga usik k er k ommuneøk onomi Utgift Prisstigning 469 Inntekt Netto utgift

8 PNM-etaten Lønns- og prisstigning -826 Økt vedlikehold -150 Økt ramme i 2 år 50 Økte utgifter til pensjon - KLP -533 Innsparing pga usik k er k ommuneøk onomi Utgift Prisstigning 649 Økte inntekter fra VA-sektoren 435 Realøkning VA-sektoren 200 Inntekt Netto utgift

9 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato Formannskapet Kommunestyret Budsjett og økonomiplan Rådmannens forslag til vedtak: DRIFT 1. Årsbudsjettet for Lund kommunes drift i 2012 godkjennes med en netto ramme fordelt på etatene slik: Sentraladministrasjonen 15,884 mill. kr OK-etaten 82,877 mill. kr HO-etaten 72,078 mill. kr PNM-etaten 6,037 mill. kr 2. Alle kommunale gebyrer/priser som ikke er særskilt fastsatt av kommunestyret, økes med 3,25 prosent fra Avsatte midler på budne drifts- og investeringsfond (øremerkede midler) kan som hovedregel brukes til formålet av hovedutvalget. Prinsipielle saker behandles av kommunestyret. 4. Det opprettes følgende stillinger: a) 0,5 stilling som flyktningkoordinator midlertidig i inntil 3 år. INVESTERING 5. Årsbudsjettet for investeringer for 2012 på 54,100 mill. kr godkjennes. 6. Det opptas lån på 10,7 mill. kr til dekning av investeringene i 2012 med nedbetalingstid som ligger innenfor vektet avdragstid. 7. Det opptas et Startlån til videre formidling på 3 mill. kr i ØKONOMIPLAN Forslag til økonomiplan for for drift og investeringer godkjennes i henhold til rådmannens forslag. 9

10 Innhold Formannskapets forslag til drift og investeringer Budsjett og økonomiplan Rådmannens vurderinger Frie inntekter Skatt og rammetilskudd Momskompensasjon Rentekompensasjon for investeringer Konsesjonskraft og -avgifter Integreringstilskudd flyktninger/asylanter Renteinntekter Utbytte Lønns- og prisvekst, endringer i pensjonskostnadene Renteutgifter og låneavdrag Kostra-tall for Kommunens fond - utvikling Etatenes behov som ligger utenfor rammen 23 Etatenes vedtak Rådmannens vurderinger Rådmannen legger også i år fram et forslag til budsjett og økonomiplan som er stramt og hvor det igjen legges opp til bruk av oppsparte midler for at budsjettet skal gå i balanse. Rådmannen påpekte i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2011, at Lund kommune ikke ville få samme realvekst i de frie inntektene som de øvrige kommunene i landet som følge av inntektsgarantiordningen (INGAR). Mens kommunene i Rogaland i gjennomsnitt fikk en økning på 4,9 prosent, økte Lund kommunes frie inntekter bare med 3,2 prosent, en differanse på ca. 2,8 mill. Statsministeren lovet i trontaledebatten til årets statsbudsjett, at Vi skal ikke bare opprettholde velferden, men også forbedre den. Med alle de utfordringer på drift og investeringer som ligger foran oss i Lund kommune, mener rådmannen det er umulig å oppfølge statsministerens ønske. Det er ikke midler til å møte økte behov innen de viktige kommunale tjenesteområdene som helse- og omsorg, skole og barnehagesektoren som følge av demografiske endringer uten omprioriteringer av tjenestetilbudet eller økning av inntektene. Lund kommune påtok seg en stor oppgave når det ble bestemt i 2011 å bygge ny svømmehall. Både økte kapitalutgifter og driftsutgifter vil måtte medføre kutt i etatenes rammer i 2013 og 2014 når anlegget tas i bruk. Økte driftsutgifter er beregnet til 1,7 mill. kr. Et svømmeanlegg er et krevende drifts- og vedlikeholdsobjekt. Hammeren barnehage er i dag drevet privat, mens alle arbeidstakere er ansatt i Lund kommune. Kommunen har også garantert for låneopptaket og stilt tomt til disposisjon. I dag overfører kommunen tilskudd tilsvarende ca nasjonale fastsatte satser til driften av Hammeren barnehage. Nye regler tilsier at private banehager i 2012 skal få overført tilskudd tilsvarende 92,25 prosent av kostnader med å drive de kommunale barnehagene (likeverdig behandling). Dette beløp skal gradvis økes opp til 100 prosent i Våre to kommunale barnehager er betydelig dyrere å drive enn det de nasjonale satsene tilsier, og dette medfører at Lund kommune i 2012 må øke tilskuddet til Hammeren barnehage med ca 3,0 mill kr utover det de får i dag dersom den fortsatt skal drives i privat regi. Et slikt økt tilskudd har vi ikke muligheter for å dekke inn uten betydelige omprioriteringer/innføring av eiendomsskatt, eventuelt redusere kvaliteten betydelig på barnehagene i Hovsherad og Heskestad. På denne bakgrunn er det viktig for kommunen at Hammeren barnehage blir 10

11 kommunal med virkning i fra slik formannskapet har anmodet styret/eierne om. Innbyggertallet pr 1. juli hvert år legges til grunn for beregning av rammetilskudd var innbyggerantallet i Lund Dersom innbyggerantallet passerer i 2012, mister Lund kommune fra 2013 småkommunetilskuddet med 4,996 mill kr gradvis nedtrappet grunnet INGAR. KS anbefaler at kommunenes netto driftsresultat minst budsjetteres til 3 prosent av driftsinntektene. I kroner utgjør dette 7,7 mill. som skulle vært et overskudd. Lund kommunes budsjetterte netto driftsoverskudd er 0 kr i 2012 og budsjettet salderes i økonomiplanperioden ved bruk av fondsmidler. På denne bakgrunn anbefaler rådmannen sterkt å tilpasse drift og investeringer på en bærekraftig måte for å unngå ubehagelige kutt i tjenestetilbudet i framtiden. DRIFT: Utgangspunktet er å videreføre driften etter de budsjettrammer som kommunestyre vedtar hvert år. Verken eventuelt framtidig bortfall av småkommunetilskuddet eller større tilskudd til Hammeren barnehage er lagt inn i økonomiplanen. Å øke tjenestetilbudet ut over de rammer etatene har til rådighet i dag, er ikke mulig. Kostra-tallene viser at vi ikke står tilbake for våre nabokommuner når det gjelder bruk av midler til innbyggerne og alle våre ansatte står virkelig på for å gi et godt tjenestetilbud. I rådmannens budsjettforslag har etatene fått kompensert for lønns- og prisstigningen etter den kommunale deflator som i 2012 er 3,25 prosent og som i kroner utgjør 5,3 mill. Tallmessig vises etatenes nye rammer på side 7 under nye rammer. For øvrig er de frie inntektene, fellesinntekter og rente/avdrag kommentert fra side 8. Etatenes ønsker for drift og investeringer som det ikke er funnet plass til framgår av sidene 15 og 16. Etatslederne vil orientere mer om disse under møte. På side 11 omtales bakgrunn for hvorfor arbeidsgivers andel av pensjonspremien vil øke. Utgifter til samhandlingsreformen i 2012 på 3,6 mill. kr er lagt til HO-etatens ramme. Inntektene fra denne reformen er innbakt i rammetilskuddet som ligger i de frie inntektene. Rådmannen vil anbefale å styrke flyktningarbeidet med 0,5 stilling da økning i integreringstilskuddet finansierer tiltaket. (Se kommentaren på side 10). Stillingen kan opprettes som en prosjektstilling på for eksempel 2 til 3 år for å vinne er faring med økt integreringsarbeid. INVESTERINGER: Forslag til investeringsbudsjett er oppdatert med bruttotall for svømmeanlegget og med oppstart i 2012 og ferdigstillelse i Dette prosjektet har blitt finansiert over flere tidligere år på grunn av utsatt vedtak om bygging. Det samme er oppføring av 2 omsorgsboliger på Haukland. Begge disse prosjektene er oppført med grønt i budsjettet. Rådmannen har foreslått endringer i investeringsbudsjettet og disse er oppført med rød skrift i tabellen for investeringer. Investeringsbudsjettet i økonomiplanperioden vil komme opp mot 100 mill. og en stor del av dette må lånefinansieres. Som budsjettet viser, vil renter og avdrag nærme seg 15 mill. kr i En renteøkning på 1 prosent utgjør ca. 1 mill. kr. 11

12 DRIFTSBUDSJETT Rådmannens forslag (1000 kr) Regnskap Budsjett Budsjett Øko.plan Øko.plan Øko.plan 1 Skatteinntekter Rammetilskudd inkl. inntektsutjevning Sum rammetilskudd og skatt Momskompensasjon fra investeringer/drift Amortiseringstilskudd fra Husbanken Integreringstilskudd for flyktninger/asyl Premieavvik pensjon Konsesjonsavgift og -kraft og andre innt Skjønnstilskudd barnehage Sum andre inntekter Sum disponible inntekter Renteinntekter Utbytte fra energiselskapene Renteutgifter Avdrag på lån til investeringer NETTO FINANSINNTEKTER/UTGIFTER Overført til ubundne fond Overført til bundne fond Bruk av tidligere års mindreforbruk Bruk av fri disponibel avsetning Bruk av bundne avsetninger NETTO AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Utgift Sum fordelt til drift Inntekt REGNSKAPMESSIG RESULTAT: Etatsvis fordeling: 1 Sentraladministrasjon Utgift Inntekt Nettoutgift Oppvekst og kultur Utgift Inntekt Nettoutgift Helse og omsorg Utgift Inntekt Nettoutgift Plan, næring og miljø Utgift Inntekt Nettoutgift Disposisjonsfondet

13 INVESTERINGSBUDSJETT Rådmannens forslag (1000 kr) Budsjett Budsjett Øko.plan Øko.plan Øko.plan Investeringer i anleggsmidler Investeringer i VAR-sektoren Utlån av midler fra Husbanken Kapitalinnskudd KLP Avdrag på utlån fra Husbanken Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av nye lånemidler til investeringer Bruk av lånemidler til VAR-sektoren Bruk av lånemidler til startlån (etableringslån) Kapitalinnskudd i KLP Avdrag fra Lyse energi ansvarlig lån Tippemidler for svømmeanlegget Bruk av ubrukte lånemidler til investeringer Tilskudd fra private Salg av tomter - - Mottatt avdrag på utlån av midler fra Husbanken Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet (momskomp) Sum finansiering Udekket/udisponert Investeringsprosjekt: SENTRALADMINISTRASJONEN OG KIRKEN Nytt felt på Heskestad kirkegård -250 Vedlikehold av Lund kirke og kirkegården -300 Ny hjemmeside LK -300 IKT-investeringer Sum OPPVEKST OG KULTUR Opprustning uteareal lekepl/barneh Lekeplass ved Hammeren barnehage - innløsing -250 SFO/klasserom Svømmebasseng og flerbrukshall Renovering av naturfagrom LU Utvidelse ved Heskestad skule Nytt dekke i ballbinge Nygård -100 Oppgradering av konsertsal i Lundetun Lundetun, bilettluke -100 Utviklingstiltak Bringedal -200 Fullfinasiering av konsertsal Lundetun -450 Data i skolen Datautstyr ved LU -500 Utbygging av Kiellands Minne skole Friluftsmidler (egenandel) Sum

14 HELSE OG OMSORG 2 omsorgsboliger på Haukland Datasystemet CosDoc på sjukeheimen - tillegg -200 Ny buss Lund omsorgsenter - overtar barnehagebussen Ny vaskemaskin -150 Elektronisk komm.mot Fl.fjord - SUS -200 Folkehelse - tiltak -200 Nye kontorlokaler til helseavdelingen Klargjøring av pasientmottak på sjukeheimen -200 Rehabilitering av Kroken ved Lund omsorgssenter -800 Sum PLAN-, NÆRING OG MILJØ Andre anlegg Asfalt kommunale veger Klargjøring boligtomter i Hovsherad -utgår Rehabiliteringsoppgaver mv Nye flyktningeboliger Gatelys/trafikksikring - utbedring Digitalt planarkiv -100 Gang- og sykkelsti Stranda - Haukland -350 Utarbeidelse av kommuneplanen - konsulenthjelp Kommunal veg ved fylkesveg 14 på Ualand Sum Sum brutto investeringer ekskl. VAR-sektoren VAR-sektoren Ualand renseanlegg - rehabilitering -500 Renseanlegg Lunnan - utbedring Fullfinansiering av Lunnan Avløp Moi Renseanlegg Moi Avløp på Lindland inkl. pumping Sum investeringer VAR-sektoren

15 Nye rammer (etatenes drift ) (1000 kr) Budsjett Budsjett Øko.plan Øko.plan Øko.plan Sentraladministrasjonen Lønns- og prisstigning -491 Kommunestyrevalg Reduk sjon overføring Næringspark en ,5 stilling som flyk tningk oordinator+mottak -500 Økte utgifter til pensjon - KLP -329 Innsparing på etatenes drift Utgift Prisstigning 7 Inntekt Netto utgift OK-etaten Lønns- og prisstigning Oppgaveendring Hammeren barnehage 470 Oppgaveendring Nygård barneskole -610 Flytting/riving Ravndalenhuset 100 Økte utgifter til pensjon - KLP Øk t drift av ny svømmehall Innsparing på etatenes drift Utgift Prisstigning 927 Økning av satsene i barnehagen 500 Inntekt Netto utgift HO-etaten Lønns- og prisstigning Økning ramme i 2 år - reduksjon Samhandlingsreformen - statlige midler Økte utgifter til pensjon - KLP Øk t ramme midlertidig Øk te utgifter til Nav - flyk tningintegrering Innsparing på etatenes drift Utgift Prisstigning 469 Inntekt Netto utgift PNM-etaten Lønns- og prisstigning -826 Økt vedlikehold -150 Økt ramme i 2 år 50 Økte utgifter til pensjon - KLP -533 Innsparing på etatenes drift Utgift Prisstigning 649 Realøkning VA-sektoren 200 Inntekt Netto utgift

16 Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter, momskompensasjon og andre ikke øremerkede statlige tilskudd, og er hovedfinansieringskilden for kommunens driftsrammer. Mens skatteinntektene er langt den viktigste inntektskilden for de fleste Rogalandskommunene, er rammetilskudd og statlige overføringer den viktigste for Lund kommune. Lund kommune brukte i kr på hver innbygger av de frie inntektene (ikke øremerkede inntekter) mot for eksempel Stavanger kommune som brukte kr. Årsaken til dette er den demografiske sammensetningen av innbyggerne. Andelen av Lund befolkning er større både for barn i skolepliktig alder og eldre innbyggere, noe som igjen krever økte utgifter til disse gruppene. I benevnelsen de frie inntektene inngår også eiendomsskatt. Statistisk så utgjør denne for Rogalands-kommunene 2,7 prosent av de totale inntektene. Lund kommune sine inntekter kunne vært et sted mellom 4 6 mill. kr høyere dersom eiendomsskatt hadde blitt innført. I 2010 hadde Sokndal kommune 6,9 mill. kr (kun verker og bruk) i eiendomsskatt, mens Bjerkreim hadde 4,7 mill. kr. (både verker og bruk og boligeiendommer). Lund kommunes innbyggertall viser at vi er 3195 personer Dersom dette tallet vipper over 3200 i 2012, vil småkommunetilskuddet falle bort i I 2012 er dette tilskuddet på 4,996 mill. kr. Tilskuddet er omfattet av INGAR (inntektsgarantiordningen) slik at den isolerte effekten skal grovt være 3200*300 kr eller ca. 1 mill. kr per år til dette er jevnet ut. Skatt og rammetilskudd Inntekter fra skatt og rammetilskudd må sees under ett da skatteinntektene påvirker rammetilskuddet ved at det som kalles inntektsutjevning inngår som en del av tilskuddet. (1000 kr) Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning INGAR Saker særskilt fordelt Småkommunetilskudd Skjønn - tap endr. av inntekts Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på formue og inntekt Sum skatt og rammetilskudd Tabellen viser de ulike elementene som inngår i rammetilskuddet. SKATT Mens rammetilskuddet er et fastsatt beløp, er skatteinntektene et anslag. Det er tradisjon i Lund kommune å budsjettere skatteinntektene i henhold til de beregninger som departementet anslår i statsbudsjettet. Skatteanslaget er reelt økt med 1,5 prosent i økonomiplanperioden som har vært praksis de senere år. Lund kommunes skatteinntekter ligger på ca. 82 prosent av landsgjennomsnittet og vi mottar i underkant av 8 mill. kr i inntektsutjevning. RAMMETILSKUDD Rammetilskuddet består av et innbyggertilskudd som er likt for hele landet ( kr per innbygger) og utgjør 66.7 mill. kr i 2012 for Lund kommune. Innbyggerne i landets kommuner etterspør kommunale tjenester i ulik grad. I tillegg er det relativt store forskjeller mellom kommunene i hvor mye det koster å produsere og tilby de samme kommunale tjenestene. Målet med utgiftsutjevningen er å fange opp og korrigere for slike variasjoner. Det foretas en omfordeling i innbyggertilskuddet fra de 16

17 kommunene som er billigere å drive enn landsgjennomsnittet, til de kommunene som er tyngre å drive enn landsgjennomsnittet. Indeksen for beregning av utgiftsbehov for Lund er 1,1174 mot i Det vil si at Lund kommune er over 11 prosent tyngre å drive en gjennomsnittskommune. Beløpsmessig utgjør dette en økning på 4,8 mill. kr fra 2010 til 2011 i utgiftsutjevningen. Men, hvor lenge var Adam i paradis? Endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang og systemendringer i inntektssystemet kan for enkeltkommuner føre til brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. Inntektsgarantiordningen (INGAR) skal skjerme kommunene mot slike endringer. Ordningen er utformet slik at ingen kommune skal ha en vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 300 kroner under veksten på landsbasis, målt i kroner per innbygger. Veksten i rammetilskuddet fra 2011 til 2012 er på landsbasis 859 kroner per innbygger. Dette innebærer at kommuner som har en vekst i rammetilskuddet som er lavere enn 559 kroner per innbygger, vil bli kompensert opp til denne vekstgrensen. Lund kommunes vekst i rammetilskuddet fra 2011 til 2012 er 381 kroner per innbygger, og kommunen får derfor 178 kroner (fratrukket egenfinansiering på 69 kr) per innbygger gjennom inntektsgarantiordningen, til sammen kr. Veksten i rammetilskuddet fra 2010 til 2011 var på landsbasis kroner per innbygger. Lund kommunes vekst i rammetilskuddet fra 2010 til 2011 var 799 kroner per innbygger, og kommunen fikk derfor kroner per innbygger gjennom inntektsgarantiordningen, til sammen 5,7 mill. kr i Økningen i utjevningstilskuddet er dermed spist opp av bortfallet av inntektsgarantien. Rådmannen underrettet kommunestyret under behandlingen av budsjettet for 2011 om at Lund nå er avhengig av en inntektsgaranti (INGAR), vil medføre lavere realvekst enn andre kommuner. Momskompensasjon Momskompensasjonsordningen ble innført for å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet, ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private gjennom ordningen blir likestilt med kommunal egenproduksjon. All momskompensasjon blir inntektsført i driftsregnskapet. Denne ordningen er uheldig da driftsregnskapet blir gunstig høy ved store investeringer og en får dermed en høy momskompensasjon. Motsatt ved lavere investeringer. For å unngå denne uheldige praksisen innførte staten en ordning med en gradvis overføring av momskompensasjonen som oppstår fra investeringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. For regnskapsåret 2012 skal minimum 60 prosent av momskompensasjonen fra investeringer overføres fra drift- til investeringsregnskapet. Slik trappes denne ned med 20 prosent hvert år fram mot 2014 da all momskompensasjon fra investeringer blir overført til investeringsregnskapet. Momskompensasjon Drift Investering Sum Oppføring av nytt svømmeanlegg i 2012 og 2013 vil gi en høy momskompensasjon disse to årene. Kompensasjonen blir ført i driftsbudsjettet med overføring til investeringsbudsjettet 17

18 Rentekompensasjon for investeringer Rentekompensasjon (såkalt amortiseringstilskudd) for investeringer ble innført av staten for å stimulere kommunene til bygging av nye sykehjemsplasser, omsorgsboliger, kirker og skolebygg. Kompensasjonen dekker renter og avdrag for bygg i omsorgssektoren, mens den bare dekker renter for skoler og kirkebygg. Skole Kompensasjonsgrunnlaget for skolebygg er på til sammen 14 mill. kr (9.5 mill. kr Nygård barneskole og 2.6 mill. kr til nybygg for 6-åringer). Eldreomsorg: Kompensasjonsgrunnlaget for sykehjemsrom og omsorgsboliger er 19,5 mill. kr. Kirker Grunnlaget for kirkebygg er inntil videre 0,75 mill. kr. For 2012 er det totale amortiseringstilskuddet budsjettert med 2,0 mill. kr hvor renten er satt til 2,8 prosent. Konsesjonskraft og -avgifter Konsesjonskraft er en belønning som kommuner med utbygd vassdrag mottar som en kompensasjon for ulemper det medfører. Denne kraften som beregnes til selvkost, er det kommunen selv som disponerer. Den kan enten selges eller benyttes til eget bruk. Lund kommune har 4,1 mill. kwt fra Sira-Kvina som kommunen selv bruker til egne bygg, mens 1,0 mill. kwt fra Haukland kraftstasjon selges til spotpris. Dette er lite i forhold til våre naboer for eksempel Sirdal og Kvinesdal. Dalane energi administrerer salget. Det er lagt inn kr i budsjettet i inntekter fra Haukland kraftstasjon. Konsesjonsavgift er også en kompensasjon og skal primært benyttes til utvikling av næringslivet i kommunen. Hvert år mottar Lund kommune ca kr i konsesjonsavgift. Det pågår for tiden en omfattende omlegging av beregningsgrunnlaget for avgiften. Dersom det blir vedtatt som foreslått, vil Lund kommunes inntekter bli redusert med ca kr årlig. I tillegg vil vi måtte kunne bli tvunget til å tilbakebetale det beløpet fra år 2000 (ca. 6,6 mill. kr). Det foreligger ennå ikke opplysninger fra NVE når denne saken blir avgjort. Det er budsjettert med 1,0 mill. kr i konsesjonsavgifter og salg av konsesjonskraft. Integreringstilskudd flyktninger/asylanter Kommunestyret har vedtatt å ta imot inntil 10 nye flyktninger i året (2 familier) fram til Lund kommune har i dag ca 32 personer som det mottas integreringstilskudd for. Dette tilskuddet varer i 5 år med avtrapping av beløpets størrelse utover i perioden. Det vil bli fremmet egen sak til kommunestyret om hvordan Lund kommune stiller seg til mottak av nye flyktninger fra Å få integrert flyktningene i lokalsamfunnet er en svært viktig oppgave. Flyktningkoordinatoren som er den som er hovedansvarlig for integreringen, har signalisert at dette arbeid står i fare for å mislykkes da det ikke er tilstrekkelig ressurser til å følge opp flyktningene til å klare seg selv. NAV som har ansvar for integreringsarbeidet ber om at flyktningarbeidet styrkes med 0,5 stilling som finansieres med å motta 10 personer årlig slik som kommunestyret har vedtatt og at budsjettet økes med 4 personer. Høyere integreringstilskudd vil dekke økte utgifter til stillingen og nødvendig 18

19 År Mindreårig År Antall/Beløp kr 70 kr 80 kr 135 kr 156 kr 146 kr Flyktninger Asylmottak Sum I 2010 mottok kommunen 2 mindreårige flyktningbarn, den ene 14 år og den andre 16 år. Dette gir årlig en utbetaling på 239 tusen kroner som gis til de er fylt 20 år. Beløpet er lagt inn fra 2010 til 2014 for begge. Etter den tid er det bare den ene som gir denne inntekten. Renteinntekter Bank: I henhold til finansreglementet skal kommunens likviditetsoverskudd plasseres i bank. Gjennomsnittlig årlig bankinnskudd anslås til 30 mill. kr. Økte utbetalinger til pensjonspremier vil redusere kommunens likviditet. De råd vi får i fra finansekspertene tilsier at renten i 2012 vil ligge på ca. 3 prosent, noe som er lagt inn i budsjettet. Renten utover i perioden stiger til 4,5 prosent i Dette er samme rentefot som beregnes for kommunens innlån. Renteinntektene fra bank og utlån stipuleres til 1,350 mill. kr. Nedskriving av egenkapital: Lyse energi tilbakebetaler renter og avdrag på et lån på 3 mrd. kroner til sine eiere som en del av nedskriving av egenkapitalen. Lånet har en rente på 3 mnd. NIBOR +2 prosent som anslås å gi 0,9 mill. kr i renteinntekter og som i dagens marked er en god avkastning. Verdiene i Lyse og Dalane energi er ikke tallfestet og framkommer ikke i kommunens regnskap. I forbindelse med revideringen av Eierskapsmeldingen i 2012 har kommunestyret ønsket å få opplyst hvilke markedsverdier disse selskapene kan ha. Utbytte Utbyttefordelingen mellom selskap og eier i Dalane energi er prosent av overskuddet, mens den for Lyse energi er 60 prosent til eier og 40 prosent til selskapet. I Statskraft hvor staten er eiere, tas ut 90 prosent av overskuddet. Utbytte fra Dalane energi har svinget en del fra år til år. I 2011 ble utbytte halvert i forhold til året før. Selskapet opplyser at resultatet dette året ser ut for å bli bedre enn fjoråret og derfor foreslår rådmannen at utbytte til fordeling blir 8,5 mill. kr. Fra Lyse energi beregnes samme utbytte som i Dalane energi Lyse energi Sum Lønns- og prisvekst, endringer i pensjonskostnadene. Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra til 3,25 prosent som er lagt til de frie inntektene. 19

20 Kommunal deflator er sammensatt av lønnsveksten og prisveksten på varer og tjenester: Lønnsvekst (vekt 0,63) 4,0 prosent Prisvekst (vekt 0,36) 1,97 prosent I rådmannens forslag får etatene fullt ut kompensert for lønns- og prisveksten på 3,25 prosent. Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene KLP (KLP = Kommunal landpensjonskasse) varsler at pensjonspremien for 2012 (det som betales til selskapene) vil øke med hele 43 prosent fra Det er dramatisk, men samtidig vil premieavviket bli positiv (diff. mellom innbetalt premie og beregnet pensjonskostnad) slik at økningen blir dempet. Renteutgifter og låneavdrag INVESTERINGSLÅN År Opptak av nye lån Lån Renter NIBOR Avdrag Sum rente/avdrag Rentespådom NIBOR 3,00 % 3,10 % 3,85 % 4,35 % Tabellen viser utviklingen av renter og avdrag på lån som blir tatt opp til dekning av kommunens investeringer. Lånerenten for nye lån er stipulert til 3,0 prosent i 2012 etter råd fra Kommunalbanken. Det er tatt høyde for at rentene vil stige utover i perioden. Med så store lån, vil en økning i rentene på for eksempel 1 prosent utgjøre ca. 1 mill. kr. At premien øker såpass mye oppgis til forventet lønnsøkning i 2012, som er et hovedoppgjør og lavere avkastning på selskapenes kapital. Selskapene får sine inntekter fra de ansatte, kommunene og fra avkastning på innskutt kapital. Jo lavere avkastning på kapitalen, jo mer må medlemsbedriftene betale. I et urolig finansmarkede, forventes lavere avkastning i Det som er bekymringsverd, er at økt premieutbetaling vil redusere likviditeten. Renter og avdrag vil øke med over 3 mill. kr i økonomiplanperioden med de rentesatsene som er anbefalt fra banken. Etter kommunelovens bestemmelser skal kommunens avdra den samlede lånegjelden med like årlige avdrag og den skal ikke være lavere enn den gjennomsnittlig veide levetiden av kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Lund kommune avdrar sine lån bedre enn minstekravet. Totalt vil pensjonskostnadene økte med 7,5 prosent fra 2011 til 2012 (0,9 mill. kr). Etatens driftsrammer har blitt styrket med økningen som er anslått fra KLP mot økning i premieavviket. 20