Vinterbilde Foto: Karl Fredrik Normann BUDSJETT 2015 HANDLINGSPROGRAM GRATANGEN KOMMUNE. Budsjett HP , Formannskapets innstilling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vinterbilde Foto: Karl Fredrik Normann BUDSJETT 2015 HANDLINGSPROGRAM 2015 2018 GRATANGEN KOMMUNE. Budsjett HP 2015 2018, Formannskapets innstilling"

Transkript

1 Vinterbilde Foto: Karl Fredrik Normann BUDSJETT 215 HANDLINGSPROGRAM GRATANGEN KOMMUNE Budsjett HP , Formannskapets innstilling

2 Innholdsfortegnelse Del 1. HANDLINGSPROGRAM INNLEDNING ØKONOMISK SITUASJON / FORUTSETNINGER DET ØKONOMISKE OPPLEGGET FOR HANDLINGSPROGRAMPERIODEN ENHETENES NETTO DRIFTSRAMMER STRATEGI OG HOVEDPRIORITERINGER Samfunnsutvikling Kommunereformen Demografi K4 samarbeidet Oppsummering av foreslåtte tiltak Nye investeringstiltak: TALLSAMMENDRAG - TALLOPPSTILLING Økonomiplan Budsjettskjema 1 B, budsjett økonomiplan Hovedoversikt drift 215 og økonomiplan Investeringsplan Budsjettskjema 2 B Hovedoversikt investeringer FORMANNSKAPETS INNSTILLING Budsjettskjema 1 A, drift Budsjettskjema 1 B drift Hovedoversikt drift Budsjettskjema 2 A Investering Budsjettskjema 2 B Investering Hovedoversikt Investering Del NÆRMERE OMTALE AV ENHETENES FORSLAG Sentraladministrasjonen Servicetorget Gratangen folkebibliotek og kulturkontor Helse Skole Barnehagene i Gratangen NAV Gratangen Gratangsheimen Hjemmetjenesten PU-tjenesten Teknisk Astafjord Kart- og oppmåling Astafjord Skatt- og innfordring Astafjord Barneverntjeneste Gratangen Kirkelige Fellesråd Del VEDLEGG

3 Del 1. HANDLINGSPROGRAM INNLEDNING Det legges med dette dokumentet frem forslag til Handlingsprogram for perioden Det har vært en grundig gjennomgang, både av sentrale føringer og av endringer i forutsetningene innenfor de ulike tjenesteområdene. En grunnleggende forutsetning for god økonomi i en kommune er balanse mellom inntekter og utgifter. I tillegg bør det være handlingsrom til å møte uforutsette forhold. De fleste vil også legge til at god økonomi forutsetter at inntektene er i samsvar med utgiftsbehovet, slik at befolkningen får de tjenestene som de må kunne forvente. I hvilken grad førstnevnte forutsetning er oppfylt kan utledes fra den ordinære økonomirapporteringen, mens utvidelsen av begrepet god økonomi forutsetter både tjenestefaglig og politiske vurderinger, og er dermed langt vanskeligere å tallfeste. Høyt investeringsnivå over flere år med påfølgende høye finanskostnader og demografiske endringer har ikke ført til omlegging av tjenestetilbudet. Dette har vært hovedårsaken til at kommunen har havnet i en svært presset situasjon økonomisk. Forholdet mellom utgifter og inntekter er ikke i balanse. Aktivitetsnivået er for høyt i forhold til det inntektene tillater. Dette krever ulike forslag til innsparinger, som det er nærmere redegjort for. Det er lagt vekt på at det fortsatt skal gis gode tjenester, i tillegg til god trivsel for innbyggerne. Det er en utfordring å møte forventningene og et rettighetslovverk sammen med en begrenset økonomisk ramme. Økte krav om rettighetsutløste tjenester må møtes på en hensiktsmessig måte. Forventningene til både kvalitet og volum på tjenestene er store og de individuelle rettighetene blir mer og mer detaljerte. Videreføring av den kvaliteten vi i dag har, forutsetter at det arbeides videre med organisering, strukturering og dimensjonering av tjenestene. For å kunne gjøre mer innenfor de samme rammene, må vi utvide det faglige og organisatoriske perspektivet tenke nytt og finne nye løsninger. Gjennom samhandlingsreformen skal det satses mer på folkehelse fremover. I det ligger også den enkeltes ansvar for å ta vare på egen helse. Vi skal fortsatt levere gode tjenester og gi innbyggerne trygghet. Samhandlingsreformen vil også i fremtiden utløse behov for økte og nye tjenester. Samfunnsutviklingen preges av raske og store endringer som påvirker kommunens virksomhet. God kunnskap om effekten av dagens tjenester og om sentrale utviklingstrekk i samfunnet, vil styrke organisasjonens evne til å se nye løsninger og muligheter. Dette krever en organisasjon som er omstillingsorientert og har evnen til å møte fremtidens behov. I kommuneøkonomiproposisjonen som kom i mai 214, presenterer regjeringen opplegget for en storstilt kommunereform. Reformen skal gjennomføres i løpet av få år og skal være gjennomført innen utgangen av 219 som absolutt siste frist. Det vil bety store endringer for kommunenorge og helt sikkert også for vårt geografiske område. Reformen vil ha stor betydning for hvordan innbyggerne vil bo og arbeide. Når kommunebudsjettene skal utarbeides for de neste årene, så vil kommunen måtte ta hensyn til den forestående reformen. Fokus i budsjettet for 215 er at alle sektorene må tilpasse aktiviteten til de angjeldende budsjettrammer. Det er derfor ikke, innenfor de økonomiske rammebetingelser som Gratangen kommune må forholde seg til, sett at det er mulig å fremsette forslag om nye kostnadskrevende satsinger til den daglige driften. Det må fortsatt gjennomføres effektiviseringstiltak innenfor de ulike tjenesteområder. Gratangen kommune har negativ realvekst i de frie inntektene og det er derfor nødvendig med større driftstilpasninger. Gratangen kommune fikk i 213 status som omstillingskommune på bakgrunn av at vi er en kommune med store utfordringer. Arbeidet er godt i gang og involverer næringsliv, lag og foreninger, kommunens politikere og administrasjon. Fokuset vil være på hvordan vi vil at Gratangen skal være i fremtiden. Arbeidet vil også knyttes opp mot kommuneplanens areal- og samfunnsdel. Formannskapet er det politiske ansvarlige organ for budsjettarbeidet og skal fremme innstilling for budsjett 215 og handlingsprogram for overfor kommunestyret. Innstillingen skal legges ut til offentlig ettersyn i minimum 15 dager før behandlingen i kommunestyret. Det har vært arbeidet med budsjettet i flere arbeidsmøter i formannskapet. I ett av arbeidsmøtene deltok også enhetslederne og tillitsvalgte. I formannskapsmøte den skal innstillingen til handlingsplan etter planen behandles i sin helhet og legges ut til offentlig ettersyn. 2. ØKONOMISK SITUASJON / FORUTSETNINGER Befolkning. Innbyggertall legges til grunn når staten beregner sine overføringer til kommunene. Rammetilskuddet beregnes ut fra folketall pr. 1. juli året før budsjettåret. 1. juli 214 er kommunens innbyggertall Dette er en oppgang på 17 personer fra 1. juli 213. Inntektsutjevningen er løpende og tar utgangspunkt i folketallet 1. januar i budsjettåret. Inntektsutjevningen er løpende gjennom året. 3

4 Forslag til stats- og nasjonalbudsjett for 215 Regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett ble lagt frem onsdag 8. oktober 214. Her er det beregnet hvordan kommunens økonomi vil utvikle seg i 215. Det er i forslaget lagt inn en reell vekst i samlede inntekter på 6,2 milliarder kroner til kommunesektoren. Av veksten kommer 4,4 milliarder som frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst på 1,4 % fra 214. Gratangen kommune får derimot en realvekstnedgang på,9 % som er størst nedgang i Troms. Det betyr at Gratangen kommunes økonomiske handlingsrom blir kraftig redusert i 215. De frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter og andre ikke øremerkede statlige tilskudd, og er hovedfinansieringen for driftsrammen. De øvrige inntektene utgjøres av øremerkede tilskudd og kommunens egne driftsinntekter, salgsinntekter og egenandeler/gebyrer. Skattinngangen som statsbudsjettet legger opp til, kan vise seg å være i høyeste laget. Skatteanslaget for 214 har blitt justert ned etter at RNB ble lagt fram og er nå lavere enn det som er lagt til grunn i statsbudsjettet. Det kan bety at de beregnede skatteinntektene som er til fordeling til skattesvake kommuner, blir lavere og inntektene redusert (skatteutjevning utbetales som en del av rammetilskuddet). I statsbudsjettet er det forutsatt at inntektene også skal finansiere nye utgifter i kommunene. Dette betyr at de såkalte frie inntektene allerede er bundet opp i forutsetningene for og forventningene om ytterligere tjenester fra kommunens side. Skatt og rammetilskudd Når skatteinntektene beregnes for 215 og videre, så er det tatt utgangspunkt i beregningene som er gjort i Grønt hefte fra KMD. Tallene er behandlet i prognosemodellen fra KS. Samlet er det beregnet en skattinntekt for 215 på 2,7 millioner kroner. Det er 1,7 millioner høyere enn i 214, men det ser ut til at anslaget for 214 var satt for lavt. Sammenhengen mellom skatt og rammetilskudd for skattesvake kommuner, gjør at virkningen av feil i skattanslaget ikke har så avgjørende betydning. Det er mere bekymringsfullt at det kan se ut til at skatteanslaget for landet som helhet, er satt for høyt. Det vil få større innvirkning enn om bare skatteanslaget lokalt er satt for høyt. Se illustrasjon nedenfor gitt i Grønt hefte s. 2 Skatteutjamninga for kvar kommune blir berekna fortløpande ti gonger i året, etter kvart som skatteinngangen ligg føre. Trekk eller tillegg i skatteutjamninga blir avrekna mot utbetalinga av rammetilskot til kommunen. Endeleg fordeling av rammetilskotet til kommunane vil ikkje vere klar før i februar 216, når endelege skattetal for 215 ligg føre. Oversikt over skatteutjamninga 4

5 er vist på Kommunal- og moderniseringsdepartementets internettsider, (Grønt hefte s. 2) Skatt på inntekt og formue i % av brutto driftsutgifter Prisvekst Med anslått prisvekst i kommunesektoren i 214 på 3, % (deflator) tilsvarer dette en realvekst på 1,4 % for hele landet samlet. Gratangen kommune får en realvekstnedgang på,9%. Hovedforklaringen er opprettelsen av privat skole og som gir et trekk i rammetilskuddet på 2,285 mill kroner for 215. Utregningen baseres på elevtall pr 1. oktober 213 (rapporteringsdato). Trekksatsar for elevar i statlege og private skular 215: Kategori Kroner per elev Vanleg undervising 81 6 Spesialskular Opphald Kilde: Grønt hefte s. 18 Forslag for handlingsplan er utarbeidet i 215 priser med en pris og lønnsvekst på 2 %. Det er også lagt inn en tilsvarende økning av inntekter/overføringer. Staten gir ikke garantier/beregninger for mere enn ett år av gangen. Kommunene skal lage økonomiplan for 4 år. Det blir dermed vanskelig for kommunene å planlegge i detalj for hele planperioden. Det er forsøkt tatt inn langsiktig virkning av driftstiltak som iverksettes i planperioden. Kommunene må uansett forholde seg til de rammene som Stortinget setter for hvert enkelt år. I praksis betyr det at økonomiplanen må justeres årlig i henhold til gjeldende rammer. Merforbruk eller driftsendringer tas inn i form av driftstiltak som bør være varige. Varige driftsendringer får kjent virkning i hele planperioden. Egenbetaling Den foreslås å øke de generelle egenbetalingene i tråd med gjeldende regelverk og forskrifter. Det er i hovedsak egenbetalinger innen pleie- og omsorg som er forskriftsregulert. For VAR er det egne regler for beregning av selvkost. Kommunen kan vedta at avgiftene på VAR kan være opptil selvkost. Alle inntektene fra VAR skal regnskapsføres på VAR og kan ikke benyttes i kommunens øvrige drift. Det foreslås en generell økning på gebyrer på 3 %. For VAR er det beregnet en prisøkning p 5 % da Gratangen kommune har alt for lav selvkostgrad. Øvrig drift må reduseres tilsvarende manglende selvkostfinansiering. I henhold til beregninger gjort av kommunerevisjonen vår 214, så mangler det omlag 2, mill kroner før reell selvkost er oppnådd, herav utgjør vann 1,6 mill kroner. Foreldrebetaling i barnehagen er makspris som for 215 som i forslaget til statsbudsjett er satt til kr 2.58 pr mnd. Det betales for 11 mnd og sum for 215 vil da bli kr Statsbudsjettet foreslår dessuten at foreldre med lav inntekt skal får redusert sats. Betalingsregulativet er ikke utarbeidet i henhold til dette forslaget, men dersom regelendringen vedtas av Stortinget, så vil det selvsagt også gjelde for Gratangen kommune. 5

6 Mva refusjoner investeringer. Fra 215 er reglene for refusjon mva for investeringer endret slik at hele refusjonen skal føres i investeringsregnskapet og inntektene inngå som en del av finansieringen. For driftsregnskapet er all mvaref. inntekter og utgifter budsjettert på respektive ansvar. Det har ingen resultateffekt Rente- og avdragsforutsetninger. Det internasjonale finansmerkede er inne i en lavkonjektur. Utviklingen i rentemarkedet tilsier at renta vil holde seg lav kanskje i flere år framover. I Norge har Norges bank satt styringsrente til et nivå som ligger høyere enn for øvrige europeiske land. Finansmarkedet forventer at Norges Bank setter ned styringsrenta. For Gratangen kommune betyr det at vi kan budsjettere med lav rente også for 215, men med en svak økning i resten av økonomiplanperioden Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien et nominelt ankerfeste. Retningslinjene for pengepolitikken fra 21 etablerer fleksibel inflasjonsstyring som rettesnor for Norges Banks rentesetting. Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. På kort og mellomlang sikt skal pengepolitikken veie hensynet til lav og stabil inflasjon opp mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Styringsrentene ute forventes å holde seg lave i lang tid framover. Pengepolitikken påvirker norsk økonomi gjennom renten og indirekte også gjennom kronekursen. Den lave renten ute spiller inn på Norges Banks avveiinger i rentesettingen, ettersom en høyere rente i Norge enn i andre land kan slå ut i sterkere krone. Å holde igjen i budsjettpolitikken kan lette presset på kronekursen og konkurranseutsatt sektor. Finans- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i norsk økonomi. (Tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 214 s 3-31). For å kunne framlegge et forslag til et budsjett i balanse for 215, så er det foreslått at Gratangen kommune søker om avdragsutsettelse for 215. I forslaget er det lagt inn avdragsutsettelse på 3,4 millioner kroner. For resterende år av økonomiplanperioden legges det inn en innsparingseffekt på avdragsbelastningen som følge av refinansiering av hele låneporteføljen til Gratangen kommune. Det er nødvendig å fordele avdragsbelastningen over tid slik at tjenesteproduksjonen ikke blir unødig svekket. Dersom driftsmarginene øker, så kan eventuelle overskudd benyttes til innbetaling av ekstra avdrag. 3. DET ØKONOMISKE OPPLEGGET FOR HANDLINGSPROGRAMPERIODEN For 215 er det lagt inn rentekostnader med utgangspunkt i dagens rentenivå. Det har gitt rom for å redusere budsjettmidler til renter på lån da renteutviklingen tilsier fortsatt lave renter. For er det lagt inn en liten oppgang i rentekostnadene. For å kunne foreslå et budsjett i balanse, så er det nødvendig med avdragsutsettelser i 215 med 3,4 mill kroner. For årene forutsettes det at en helhetlig refinansiering av hele låneporteføljen, vil gi avdragslettelse med omlag,4 mill kroner pr år. I 214 blir avdragene på lånene betalt fullt ut. Det tilsier at lånebelastningen avtar tilsvarende. Dersom det i planperioden ikke tas opp nye lån (mindre lån enn det som betales i avdrag), vil lånegjelden reduseres og gi en bedring av gjeldsbelastningen. Oversikt utvikling langsiktig gjeld i økonomiplanperioden. Beløp i hele tusen kroner Oversikt langsiktig lånegjeld pr i hele 1 Økonomiplan R-213 B-214 B Langsiktig lånegjeld pr Avdrag Langsiktig lånegjeld pr For 214 blir det utbetalt aksjeutbytte med 1,8 mill kroner fra HLK. Aksjonærene har nettopp mottatt informasjon som tilsier vesentlig laver utbytte for 215 og årene framover. I forslaget er dette innarbeidet. Det betyr at det vil 6

7 HEle tusen kroner være vanskelig å bygge seg opp noen reserver i løpet av 215. Den økonomiske utviklingen i årene framover vil bli avgjørende for om Gratangen kommune på nytt kan bygge seg opp disposisjonsfond av viss størrelse. Utvikling av langsiktig lånegjeld Kommunenes frie inntekter Fra Budsjettskjema 1 A hentes oversikten over kommunens frie inntekter, jfr. forslaget til statsbudsjett. Beregningen baseres på prognosemodellen fra KS og bygger på folketallet pr 1. juli 214. Samme folketall er brukt for beregningen av inntektsutjevningen. De frie inntektene består av skatt på inntekt og formue, skatt på eiendom, andre direkte eller indirekte skatter, andre generelle statstilskudd og den største delen som er rammetilskudd. Gratangen kommune er helt avhengig av rammetilskuddet. Dersom det skjer endringer i rammeoverføringene i negativ retning, så er Gratangen kommune svært sårbar. Av de frie inntektene, så utgjør beregnet rammetilskudd for 215 hele 7 % mens skatt på inntekt og formue utgjør 23 %. I kommuner med god skatteingang er forholdet omvendt, rammetilskuddet utgjør en forholdsvis liten andel av de frie inntektene, mens skatt er hovedinntektskilden. Det er lagt inn en generell økning i skatteinntektene på 2 %. Fra og med 216 er det i forslaget forutsatt at det innføres generell eiendomsskatt. Det er anslått at dette vil innbringe en årlig inntekt på ca 1,6 mill kroner. Regnskap 213 Budsjett 214 Budsjett 215 Budsjett 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Ordinært rammetilskudd Ordinært rammetilskudd 7

8 Rammetilskuddet går ned fra 214 til 215 pga trekk for privat skole. For årene videre i økonomiplanperioden er det forventet at rammetilskuddet vil øke som følge av generell vekst i rammetilskuddet. Tallene som er lagt inn i budsjettforslaget går fram av tabellene ovenfor. Om eiendomsskatt. Kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt går fram av Eigedomsskattelova. Stadig flere kommuner ser seg nødt til å innføre eiendomsskatt for å kunne opprettholde en forsvarlig tjenesteproduksjon og service til innbyggerne i kommunen. Når rammeoverføringene endrer seg som følge av demografi og endrede regler, så må kommunene kompensere for det. Det kan gjøres med bemanningsreduksjon (reduksjon i tjenesteproduksjon) og/eller øke inntektene. Generell eiendomsskatt er en ubenyttet inntekt så langt. Det har i mange år vært eiendomsskatt på verker og bruk med skatt fastsatt til 7 (lovens maksimum). En generell eiendomsskatt kan da settes mellom 2 og 7 av takstverdi. Innføring av eiendomsskatt vil kreve ca ett års grunnlagsarbeid før skatt kan utskrives. Et vedtak fattet i desember 214 får da tidligst virkning i 216. I rådmannens innstilling er et tatt med årsvirkning fra og med 216. Dersom budsjettet skal salderes bare med utgiftsreduksjoner, så betyr det at flere stillinger må bort. Kommunen driver i all hovedsak lovpålagt tjenesteproduksjon og servicefunksjoner som følge av det. Etter rådmannens vurderinger så blir det feil utvikling med ensidig å si opp ansatte/ta ned tjenesteproduksjonen uten at inntektspotensialet som finnes ikke tas i bruk. Det kan eksemplifiseres ved at det å ikke ta inn foreslåtte eiendomsskatt, medfører en inntektssvikt på 3 år fra 216 på 4,8 mill kroner. Det ansees derfor som tvingende nødvendig at generell eiendomsskatt innføres. Eiendomsskatt er i tillegg en lokal skatt som i sin helhet går til kommunen - i motsetning til inntektsskatt hvor størsteparten går til staten/omfordeling/reduksjon i rammetilskudd. Av eiendomsskattelovens kapittel 1 går det fram hva loven gjelder. 1. kapitlet. - Kva lova gjeld. 1.Eigedomsskatt til kommunane vert utskriven etter reglane i denne lova. Med skatteår er i lova meint det almanakkåret (budsjettåret) som eigedomsskatten vert utskriven for. Med eigedomsskattekontoret er meint det kontoret som har med å skriva ut skatten. Del paragraf 2.Kommunestyret avgjer om det skal skrivast ut eigedomsskatt i kommunen. Del paragraf 3. Kommunestyret kan skrive ut eigedomsskatt på anten a) faste eigedomar i heile kommunen, eller b) faste eigedomar i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang, eller c) berre på verk og bruk i heile kommunen, eller d) berre på verk og bruk og annan næringseigedom i heile kommunen, eller e) eigedom både under bokstav b og c, eller f) eigedom både under bokstav b og d, eller g) faste eigedomar i heile kommunen, unnateke verk og bruk og annan næringseigedom. Til kommunen vert rekna sjøområde ut til grunnlinjene. Endra med lover 28 juni 1996 nr. 47, 16 juni 26 nr. 25 (f o m skatteåret 27), sjå dens III, 11 des 29 nr. 117 (f o m skatteåret 21), sjå dens III, 1 des 21 nr. 61 (f o m skatteåret 211, etter lovas III skal ved utskriving av eigedomsskatt for skatteåret 211 på næringseigedom skatt på slik eigedom vere skriven ut innan utgangen av juni 211), 9 des 211 nr. 47 (f o m skatteåret 212, etter lovas III skal utskriving av eiendomsskatt for skatteåret 212 på faste eiendommer i hele kommunen, unntatt verk og bruk og annen næringseiendom, skje innen utgangen av juni 212). Flere kommuner rundt oss har innført eiendomsskatt. I vårt område er situasjonen slik: 8

9 Eiendomsskatt Skånland Har eiendomsskatt i hele kommunen, Ja=1 Nei= Har eiendomsskatt bare på verker og bruk, Ja=1 Nei= Ibestad Har eiendomsskatt i hele kommunen, Ja=1 Nei= Har eiendomsskatt bare på verker og bruk, Ja=1 Nei=.... Gratangen Har eiendomsskatt i hele kommunen, Ja=1 Nei= Har eiendomsskatt bare på verker og bruk, Ja=1 Nei= Lavangen Har eiendomsskatt i hele kommunen, Ja=1 Nei=.... Har eiendomsskatt bare på verker og bruk, Ja=1 Nei= Bardu Har eiendomsskatt i hele kommunen, Ja=1 Nei= 1 1 Har eiendomsskatt bare på verker og bruk, Ja=1 Nei= Salangen Har eiendomsskatt i hele kommunen, Ja=1 Nei= Har eiendomsskatt bare på verker og bruk, Ja=1 Nei=.... Kommunens øvrige inntekter. Gratangen kommune har inntekter som kommer inn i driften på enhetene. Det er inntekter som brukerbetalinger, andre salgs- og leieinntekter, overføringer med krav til motytelse og andre overføringer. Også en del av inntektene som rapporteres i skjema 1A som andre generelle statstilskudd, føres direkte på enhetene, men de ulike rapportene handterer det forholdet. Felles for disse inntektene er at de kommer inn som følge av tjenesteproduksjonen. Typiske brukerbetalinger er kommunale avgifter, vederlagsbetaling, leieinntekter etc. Nivået på brukerbetalinger etc. bestemmes av kommunestyret gjennom betalingsregulativet. Det er imidlertid ikke fritt fram for å bestemme nivået. Det er en rekke forskrifter/rundskriv som gir detaljerte regler for fastsettingen. Der det ikke er andre bestemmelser, er hovedregelen at brukerbetalingen ikke kan legges høyere enn selvkost. Inntekter med krav til motytelse, er f.eks. sykepengerefusjon, prosjektmidler, refusjoner for tjenester etc. Grafisk kan det gis et slikt bilde: Øvrige inntekter Regnskap 213 Budsjett 214 Budsjett Brukerbetalinger Overføringer med krav til motytelse Øvrige inntekter Andre salgs- og leieinntekter Andre overføringer Regnskap 213 Budsjett 214 Budsjett Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Andre overføringer SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Nedenfor vises beregning av utgiftsutjevningen i rammetilskuddet. Kommunene kompenseres for utgifter ut over gjennomsnitt sett i forhold til antall innbyggere i de ulike aldersgruppene. Likeså får kommunene beregnet et trekk for 9

10 utgifter hvor antall/andel av innbyggertallet er lavere enn landsgjennomsnittet. For Gratangen beregnes det et fratrekk for barn/unge og økning på for den eldste del av befolkningen. Beregningen er komplisert, men viser klart hvilke områder staten beregner økning/reduksjon i kommunens utgiftsbehov. Samlet gir tabellen en beregning/beløp som viser at Gratangen kommune har et utgiftsbehov som er 37,5 % høyere enn landsgjennomsnittet. Av tabellen kan vi og se at utgiftsbehovet for den eldste delen av befolkningen er på dobbelt nivå av landsgjennomsnittet. GRATANGEN kommune Beregning av utgiftsbehov - tillegg/trekk i kroner for år 215 (utgiftsutjevnede tilskudd) prisnivå år 215 HELE LANDET Vekt Antall Antall Prognosemodell Kilde: SSB og KS GRATANGEN Bruk av folketall Utgiftsbehovsindeks Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr per innb 1 kr -1 år, ,7144 -,16 % år, ,6941-3,84 % år, ,9435-1,64 % år, ,8892 -,24 % år, ,941 -,92 % år, ,5379 2,43 % år, ,384 7,14 % over 9 år, ,7871 3,62 % Basistillegg, , ,5 % Sone, ,78 1,42 % Nabo, ,4763 1,95 % Landbrukskriterium,3 1 4,424,91 % Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia, ,277,17 % Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand, ,9 % Flytninger uten integreringstilskudd, ,46 % Dødlighet, ,22,1 % 5 5 Barn -15 med enslige forsørgere, ,1293,15 % 7 79 Lavinntekt, ,225,13 % Uføre år, ,6967,31 % Opphopningsindeks, ,957 -,6 % Urbanitetskriterium, ,4776 -,9 % PU over 16 år, ,7541 3,45 % Ikke-gifte 67 år og over, ,134 4,78 % Barn 1 år uten kontantstøtte, ,32-2,4 % Innbyggere med høyere utdanning, ,6491 -,65 % Kostnadsindeks 1, 1, ,52766 % (Tillegg/trekk kr pr innb.) Alle tall i 1 kr 2 Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1 kr Nto.virkn. statl/priv. skoler Sum utgiftsutj. mm (2+3) Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov i kr pr innbygger: ENHETENES NETTO DRIFTSRAMMER Til grunn for budsjettforslaget for 215 ligger et konsekvensjustert budsjett, det vil si at enhetene har videreført driftsnivået for 214 justert for lønnsøkning samt vedtak i 214 som gir konsekvenser for driften i kommende år. Utgangspunktet er opprinnelig budsjett 214. Det innebærer at når korrigeringer for økt lønn, renter og avdrag, redusert utbytte fra HLK og endring i folketall er gjort, har vi en underdekning på 6,3 mill kroner for at neste års driftsbudsjett skal komme i balanse. I formannskapets møte den ble det valgt inn tiltak med netto effekt for 215 på 4,8 mill kroner. Til formannskapets møte den har rådmann lagt inn ytterligere tiltak slik at tiltakene utgjør til sammen 6,3 mill kroner. Budsjettforslaget er dermed i balanse for 215 og for hele planperioden. Grunnen til økning i valgte tiltak er signaler om at utbytte fra 1

11 HLK blir sterkt redusert for 215. Det ble derfor nødvendig med nye tiltak på til sammen 1,5 mill kroner for å kompensere bortfallet av aksjeutbyttet. Det er beregnet at aksjeutbyttet ikke øker i planperioden. De tiltakene som er valgt går fram av tabellen nedenfor. Det vurderes at tiltakene er realistiske. Tiltak innarbeidet i HP Tall i hele 1 kroner Sum Avdragsutsettelse Drift av to avdelinger på Gratangsheimen Reduksjon flyktningetjenestens budsjett Generell eiendomsskatt Kostnadsreduserende tiltak psykiatritjenesten Ta bort ferievikar hjemmehjelp Redusere kursutgifter hjemmehjelp Diverse endringer sosialkontor/nav Redusere budsettj for renter på lån Refinansiere hele låneporteføljen Reduksjon stilling Gratangsbotn skole Reduksjon av på-topp stilling Årstein Barnehage Redusere antall nemnder og råd Diverse reduksjoner brannvesen Redusere kontorutgifter teknisk Redusere overføringen til Kirkelig Felleråd med 5 % Si opp WEB-overføring kommunestyremøter Redusere forsikring maskiner og utstyr Øke kjøp av logopedtjenester Øke gebyr vann Øke gebyrer avløp Sum tiltak innarbeidet Med utgangspunkt i ovenfor nevnte forutsetninger, er det fordelt følgende rammer for netto driftsutgifter for enhetene for planperioden ( ) Sum fordelt til drift skjema 1B Regnskap 213 Budsjett 214 Budsjett

12 Skjema 1B, netto ramme enheter Regnskap 213 Budsjett 214 Budsjett 215 Budsjett 216 Budsjett 217 Budsjett 218 POLITISK VIRKSOMHET FELLESFUNKSJONER SENTRALADMINISTRASJON KIRKE -KULTUR HELSE GRATANGEN SKOLE GRATANGEN BARNEHAGE NAV GRATANGEN BARNEVERNTJENESTEN GRATANGSHEIMEN PU-TJENESTEN HJEMMETJENESTEN , TEKNISKE TJENESTER DIVERSE BYGNINGER ASTFJORD KART OG OPPMÅLING ASTAFJORD SKATT- OG INNFORDRING SKATTERRAMMETILSKUDD MV? RENTERAVDRAGAKSJEUTBYTTE MV? DIVERSE PROSJEKTREGNSKAP? Sum fordelt til skjema 1A Tabellen viser at enhetenes netto driftsutgifter øker svakt i perioden som følge av lønns og prisvekst på 3 %. Økningen reduseres noe da driftsreduserende tiltak får full virkning fra 216, se tabell ovenfor. Det er også lagt inn tilsvarende økning i inntekter. For de siste tre årene i planperioden vil utviklingen av de frie inntektene, skatt og rammetilskudd, avgjøre hvilke driftstiltak som må/kan gjennomføres. Det er også verdt å vise årvåkenhet for hvilke endringer kommunestrukturarbeidet vil medføre for tjenesteproduksjonen. Gratangen kirkelige fellesråd For Gratangen fellesråd, kirken, er budsjett for 214 videreført til budsjett 215. På lik linje med alle enheter er det laget tiltak på innsparing på overføringene til Fellesrådet. Tiltaket er beregnet til årsvirkning for 215 med kr Innsparingstiltaket er lagt inn med virkning for hele økonomiplanperioden. Fellesrådet har ikke blitt pålagt driftsreduksjoner på lik linje med øvrige driftsenheter. I 214 ble overføringen til menighetsrådet økt mere enn for øvrige enheter. Gratangen kommune er i en presset økonomisk situasjon og det forventes at alle sektorer er med på driftsendringer som ansees for nødvendige. Brutto driftsutgifter, kirke i % av totale brutto driftsutgifter for 213 viser at Gratangen kommune bruke forholdsvis mye av netto driftsutgifter til kirka. Gratangen kommune bruker 57 % over gjennomsnittet for Troms. Ibestad kommune bruker for eksempel 1 % mere enn gjennomsnittet for Troms. Alle tall hentet fra KOSTRA. 1,4 1,2 1,8,6,4,2,8 1,4 1,1 Brutto driftsutgifter 1,1,8,6,7 I budsjett for 214 vedtok kommunestyret investeringstiltak for kirke og kirkegårder. Tiltakene pågår. For 215 har Menighetsrådet i sitt budsjett satt opp følgende investeringstiltak: Utvidelse av parkeringsplass v/kirka - kr 25.,-, vannforsyning til Høgebakken Kirkegård - kr 1.,-. til sammen for 215 kr. 35.2,- ex mva. For 216 er det satt opp følgende investeringstiltak: Vannforsyning til Myrlandshaugen kirkegård - kr. 5., oppretting av utvidet del av Høgebakken kirkegård - kr. 2., utskifting/reparasjon av kirkegårdsgjerder kr. 5.. Til sammen kr 3. 12

13 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes ofte som den viktigste indikatoren for kommunens økonomi. Netto driftsresultat er differansen mellom driftsinntekter inkl. finansinntekter og driftsutgifter inkl. finansutgifter. Netto driftsresultat sier noe om handlefriheten til en kommune. Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat bør ligge på 3 %. En kommune bør ha mulighet til å egenfinansiere deler av investeringene og midler til å opparbeide nødvendige reserver gjennom disposisjonsfondet til bruk i økonomiske nedgangstider. I forslaget fra formannskapet med tillegg fra rådmann, er det i 215 ikke avsatt midler til avsetning til disposisjonsfond. Det er økonomisk og driftsmessig uheldig. Et netto driftsresultat på 3 % utgjør ca 3,5 mill kroner for budsjett 215. I framlagte forslag er netto driftsresultat,8 mill kroner el.,7 % for 215. Netto driftsresultat i % holdes på samme nivå for hele økonomiplanperioden. I budsjettet for 215 er det innarbeidet et premieavvik som netto utgjør 1,4 mill kroner. Fra 215 er amortiseringstiden for premieavvik satt ned fra 1 til 7 år. Det øker de regnskapsmessige utgiftene tilsvarende. Virkningen er lagt inn i 215. Det framlagte forslaget er i balanse for 215 og for resten av økonomiplanperioden. 5. STRATEGI OG HOVEDPRIORITERINGER Handlingsprogrammet skal vise hvordan de kommunale planene skal konkretiseres, prioriteres og realiseres innen et 4- års perspektiv. For å lykkes med dette er det viktig å ha politisk fokus på de vesentligste utfordringene som vil være: Kommunen som samfunn, som tjenesteleverandør /brukere kommunens økonomi og kommunens medarbeidere Samfunnsutvikling Gratangen kommune ønsker å være en pådriver og tilrettelegger for utvikling av lokalsamfunnet. I dette arbeidet må kommunen spille på lag med innbyggerne, de frivillige organisasjonene og næringslivet. Et viktig eksempel på denne rollen er kommunens ansvar som arealforvalter, med disponering av arealer til utbygging og vern og som påvirker lokalsamfunnet i betydelig grad. Trender fra storsamfunnet slår stadig sterkere ut i lokalsamfunnet, ikke minst gjennom holdninger til fellesskapet kontra individuelle hensyn. Dette gir kommunen økte utfordringer på flere områder i skoleverket i overgangen fra ung til voksen og i de generelle rettighetsholdningene som råder i samfunnet. I en presset økonomisk situasjon blir det stadig viktigere å styrke dialogen med innbyggerne og stimulere til samarbeid med andre aktører i utviklingen av lokalsamfunnet. Gapet mellom innbyggernes forventninger og tilgjengelige ressurser, skaper en situasjon som krever aktiv dialog og en bevisst innbyggerorientering i hele organisasjonen. Når det settes fokus på eventuelle endringer i tjenestestrukturen eller i omfang, er det svært viktig at hensynet til ønsket samfunnsutvikling trekkes inn. Det må være god sammenheng mellom de strukturer en etablerer ut fra et driftsperspektiv og de som påvirker lokalsamfunnsutviklingen. I 215 vil arbeidet med samfunnsdelen av kommuneplanen, fortsette med fokus på samfunnsutvikling. Generelt kan det sies at Gratangen er et godt internt fungerende lokalsamfunn, både sosialt, kulturelt og næringsmessig. I forhold til små utkantkommuner generelt har Gratangen en utfordring i å posisjonere seg for ny vekst og utvikling. Dette gjelder i forhold til konkurranse om arbeidsplasser, kompetanse og arbeidskraft og om tilflytting generelt. Bedre kommunikasjoner og et styrket botilbud er nøkkelfaktorer i denne sammenheng. Ut fra erkjennelsen om at næringsutvikling, boligbygging og stedsutvikling er de viktigste områder for en positiv befolkningsutvikling, er det i tillegg til å utvikle de faktiske tilbudene, også viktig å formidle dem til de aktuelle målgruppene. Folks flyttemotiver er i økende grad knyttet til et steds fysiske, sosiale og miljømessige kvaliteter, like mye som til arbeid og bolig. Omdømmebygging av kommunen må hensyna dette, og gi et bevisst og lett tilgjengelig budskap over tid. Dette innebærer å drive aktiv profilering av kommunen, både som tjenesteyter og som bo, arbeids og fritidskommune. Gratangen kommune har ca 13 medarbeidere og dermed mange yrkesgrupper med varierte arbeidsoppgaver. Vi ønsker å motivere medarbeiderne til å utnytte sin kunnskap og erfaring i ulike arbeidssituasjoner. Kommunen skal legge til rette for at flere tar fagutdanning og at de som har slik utdanning får utnyttet og videreutviklet sin kompetanse i samsvar med organisasjonens behov. Dette vil bidra til økt tjenestekvalitet. 13

14 Gratangen kommune skal fortsette arbeidet for gode arbeidsmiljøer, (HMS-arbeid) som motiverer til å gjøre en god jobb og samtidig øke medarbeidernes nærvær på arbeidsplassen. I dette arbeidet vil vi sørge for god støtte, arbeidsformer som bidrar til god og effektiv tjenesteyting, samarbeid, et tilfredsstillende fysisk og sosialt arbeidsmiljø og fokus på forebygging av skader, belastningslidelser og fravær. Rådmannen har som mål at det utarbeides årlige lederopplæringsplaner. Mye av opplæringen vil være intern opplæring, men noe vil også bli gjennomført med ekstern bistand. Vi vil tilstrebe at alle kommunens ledere, i tillegg til høyere utdannelse innenfor relevante fag, også skal ha en lederutdanning. 5.2 Kommunereformen I mai la Regjeringen fram opplegget (kommuneproposisjonen) for en større kommunereform. Det ble presentert mål for reformen og en del av økonomiske virkemidler/insentiver samt en tidsplan for gjennomføringen. I vårt distrikt gjennomfører flere kommuner diskusjoner og avklaringer om mulige kommunesammenslåinger. Regjeringens mål for en ny kommunereform: 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. (regjeringen.no, fakta om kommunereformen). Tidsplan: 215 Januar Alle embetene har fått på plass en prosessveileder, og har startet prosesser i sitt fylke Mars Stortingsmelding om nye oppgaver til større og mer robuste kommuner legges fram i Stortinget. Eksempler på redusert statlig styring av større og mer robuste kommuner vil være et tema i meldingen. Meldingen vil også inneholde en sammenstilling av tidligere utredninger om regionalt folkevalgt nivå, samt skissere hvilke oppgaver det kan være aktuelt å vurdere overført til nye regioner. Mai De første sammenslåingsvedtakene kan fattes i kommunene Juni Stortingsmelding om nye oppgaver til robuste kommuner behandles i Stortinget Kommunale sammenslåingsvedtak tidlig våren 215 kan bli vedtatt gjennom kongelig resolusjon Desember Siste frist for kommuner til å fatte kommunale sammenslåingsvedtak som kan vedtas gjennom kongelig resolusjon våren

15 216 Vår Siste frist for tilbakemelding fra kommunene. Lokal enighet er ønskelig, men ikke et krav. Kommunale sammenslåingsvedtak høsten 215 kan bli vedtatt gjennom kongelig resolusjon Høst Siste frist for oppsummering fra hvert fylkesmannsembete Den regionale prosjektorganisasjonen avvikles i desember 217 Vår Eventuelle vedtak om sammenslåing gjennom kongelig resolusjon våren 215 trer i kraft 1. januar Fremleggelse av proposisjon med forslag til ny helhetlig kommunestruktur. Vedtak som ikke ble behandlet ved kongelig resolusjon vil også bli inkludert Departementet legger frem en samlet lovproposisjon om nye oppgaver Stortinget behandler proposisjon om ny kommunestruktur Stortinget behandler lovproposisjon om nye oppgaver. Høst Stortingsvalg og eventuelt ekstraordinært valg til nye kommunestyrer. 218 Vår Sammenslåinger som vedtas gjennom kongelig resolusjon våren 216 trer i kraft 1. januar. 219 Vår Sammenslåinger som vedtas av Stortinget våren 217 kan tre i kraft fra 1. januar dersom det er ønskelig lokalt. Høst Kommunestyrevalg til nye kommuner 22 Vår Øvrige sammenslåinger som vedtas av Stortinget våren 217 trer i kraft fra 1. januar. Kommunestyret i Gratangen har i sak 54/14hatt kommunereformen og prosess for arbeidet oppe til behandling. Kommunestyret fattet følgende vedtak: 15

16 54/14 KOMMUNEREFORMEN Gratangen kommune er positiv til reformens mål gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftig og økonomisk robuste kommuner samt styrking av lokaldemokratiet. Gratangen kommune stiller seg positive til enhver dialog om samarbeid som bidrar til å fremme reformens ovennevnte mål. I påvente av regjeringens varslede forslag til kommunens nye oppgaver (vår 215), vil Gratangen kommune gjennomføre reformen i tråd med regjeringens Løp 2, med endelig vedtak våren 216. Det nedsettes et adhocutvalg bestående av ordfører, varaordfører og Roger Markussen. Utvalget har som mandat å utarbeide forslag til premisser for utredning og som legges frem for kommunestyret, samt håndtere formelle henvendelser fra og til andre kommuner. Gratangen kommune vil gjennomføre reformen i henhold til følgende tidsplan: Sept 215 Premisser for utredning vedtas i kommunestyret Høst 215 Utredning gjennomføres Vår 216 Endelig vedtak i saken fattes av kommunestyret. Rådgivende folkeavstemming avholdes etter at utredningen er ferdigstilt, og før kommunestyret fatter endelig vedtak i saken. 5.3 Demografi Befolkningsutvikling og befolkningssammensetning påvirker etterspørselen etter kommunens tjenester, siden store deler at kommunens tjeneste er rettet mot visse aldersgrupper (barn, unge og eldre). Basert på Gratangens kommune framskriving av befolkningsutviklingen fra 215 til 24 legges følgende utvikling til grunn. SSB: Befolkningsprognose Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) år år år år år år år år år år eller eldre Sum folkemengde Endring år år år år år år år år år år eller eldre Sum endring

17 Kilde: SSB Befolkningsframskrivning Sum folkemenge LLML Sum folkemengde MMMM Prognosen er oppdatert med folkemengde pr 1. januar 214. Som det går fram av grafen ovenfor, så er det utarbeidet to prognoser, MMMM og LLML. Uavhengig av hvilken prognose som brukes, så viser de nedgang i folketallet. Det må tas med i vurderingen at folketallet i Norge har hatt en kraftig vekst de siste årene, slik at andelen av Norges befolkning som bor i Gratangen, vil gå ned. Men ut fra prognosene så er ikke nedgangen dramatisk, men alderssammensetningen vil holde seg omtrent som i dag, med en oppgang for de aller eldste i slutten av perioden. Det er viktig at det lages prognoser over antatt utvikling slik at tjenestetilbudet kan rettes inn og kalibreres i henhold til det. 5.4 K4 samarbeidet De interkommunale tjenestene i k4-samarbeidet fortsetter videre i 215 slik som i 214. Det arbeidet med siste del av evalueringen pågår. Det er også en diskusjon i styringsgruppa på kostnadsfordeling mellom de tre kommunene. Sluttføringen av evalueringen har tatt lengre tid enn Evalueringen har så lang påpekt følgende: Det er ingen vei tilbake og ingen ønsker seg dit. Dvs. at det er ingen som ønsker seg tilbake til tiden før 28 før vertskommunesamarbeidet kom i gang. Dette tyder på en betydelig kvalitet ved dette samarbeidet. På bakgrunn av at Ibestad ikke inngår i noen av driftsavtalene, er Ibestad både formelt og faktisk sett ikke en del av vertskommunesamarbeidet i K4. Loven forutsetter at samarbeidsavtaler skal være på plass. K4 samarbeidet er derfor et K3 samarbeid mellom Salangen, Lavangen og Gratangen kommune. Følgende konklusjoner er trukket i forhold til de enkelte enhetene i vertkommunesamarbeidet. Astafjord IKT- drift. Astafjord IKT-drift er fortsatt en liten enhet med store utfordringer i forhold til kundeoppfølging og en økende forventning blant brukerne. Fortsatt er denne enheten sårbar i forhold til fravær mv. Selv om man har kommet langt i å utvikle en felles plattform, ligger det fortsatt utfordringer i å finne felles løsninger for kontorstøtte mv. I dette kan det ligge betydelige innsparingsmuligheter/effektivitetsgevinster. Astafjord skatt- og innfordring Astafjord skatt- og innfordring har fått utviklet en mer robust enhet og en sterkere faglighet gjennom vertskommunesamarbeidet. Det ligger en utfordring i en klarere ansvarsfordeling på tvers av etatene i samarbeidskommunene og enhetene som inngår i vertskommunesamarbeidet. 17

18 Dette gjelder spesielt ansvarsfordelingen innen innfordring mellom enhetene og Astafjord skatt- og innfordring. Det ligger en utfordring i å få på plass et velfungerende dataverktøy Astafjord Barnevernstjeneste Astafjord barnevernstjeneste fremstår i dag som en robust enhet som har kommet på plass både funksjonelt og organisasjonsmessig. Utfordringer ligger i første rekke i å utvikle tverrfaglige samarbeid mellom kommunale etater som har relevans i forhold til barnevernarbeid. Det er også en utfordring å drifte utekontorene. Astafjord lønn og regnskap I likhet med barnevernstjenesten er det i Astafjord lønn og regnskap utviklet en robust enhet der funksjonene har kommet på plass. Enheten har utfordringer i forhold til nyrekruttering og avklaring av lederrollens funksjon i forhold til produksjon. 1. januar 214 ble et nytt regnskaps og lønnssystem tatt i bruk. Hele 214 har vært preget av opplæring og implementering av systemet. De siste modulene tas i bruk i 215. Lønn- og regnskapsavdelingen jobber med forbedringer og tilpassninger. Ute i kommunene utvikles systemet for å få lokalt tilpassede maler og rapporter som skal forbedre både økonomistyringen, personalplanlegging/-oppfølging og brukervennlighet Astafjord kart og oppmåling Astafjord kart og oppmåling er fortsatt en liten enhet som sliter med oppfølging av et etterslep fra perioden før vertskommunesamarbeidet kom i gang. Enheten er sårbar i forhold til nyrekruttering. Uttalelse fra styringsgruppen (rådmennene i Lavangen, Salangen og Gratangen). Medlemmene i styringsgruppen var enige om at rapporten ikke danner et fullgodt grunnlag til å evaluere K4 tjenestene på en god måte. Det er derfor opprettet egne evaluerings- /(arbeidsgrupper for samtlige fem samarbeidsområder), samt for de personalpolitiske retningslinjene. Arbeidsgruppene har fått som mandat å utarbeide enkle rutinebeskrivelser for arbeidsflyt og ansvarsfordeling. Utkast til rutinebeskrivelser skal senere vedtas av SG og vil forhåpentligvis avklare en del uklarheter om ansvars- og rollefordeling mellom vertskommune og samarbeidskommunene, samt struktur innenfor de enkelte tjenesteområdene. Gruppene skal i tillegg gjennomføre en strategiprosess som skal: - Utvikle en felles målstruktur for samarbeidet videre, der målstrukturen etableres som målbare mål - Gjennomgang/revidering av samarbeidsavtaler for å optimalisere samarbeidet - Gjennomgang av fordelingsnøklene for kostnadsfordeling - Gjennomgang av personalpolitiske retningslinjer - Samarbeidsstrategi andre fagområder- andre kommuner - Utvikling av felles planverktøy: - Felles kommunale strategidel Felles IKT strategi I løpet av første kvartal må IKT-tjenestene ut på anbud. Nåværende driftskontrakt er forlenget flere ganger og går ut sommeren 215. I anbudsforespørselen bør det søkes etter løsninger/modeller som er framtidsrettet, både med hensyn til programvare og tekniske løsninger. Det har tross alt skjedd betydelig utvikling på området fra 26 da samarbeidet startet. Løsninger som i dag er tilgjengelig og i bruk, var på det nærmeste helt ukjent i 26. Hvilke driftsmessige og kostnadsmessige effekter dette får er ikke kjent da det vil være avhengig av de anbudene og løsningene som kommer inn. 5.4 Oppsummering av foreslåtte tiltak. 18

19 I gebyrregulativet er det innarbeidet generell prisøkning på 3 %. Unntaket er der andre bestemmelser gjelder for reguleringer, for eksempel foreldrebetaling barnehage, vederlag opphold på Gratangsheimen, hjemmehjelp, se vedlegg 2. kap. 8. For VAR-sektoren er gebyrene økt med 5%. I henhold til selvkostberegningene som er foretatt på VAR, er gebyrene betydelig lavere enn selvkost. Det betyr at vann og avløp er subsidiert av den øvrige driften. Det er innarbeidet tiltak med utgiftsreduserende/inntektsøkende effekt for hele planperioden med 6,3 mill kroner i 215, 6,4 mill kroner i 216, 6,4 mill kroner i 217 og 6,3 mill kroner i 217. Samlet utgiftsreduserende/inntektsøkende tiltak for hele periode er på 25,4 mill kroner. Nærmere om beskrivelse av tiltakene kan sees i del 3, vedlegg. Rådmannens innstilling Tiltak innarbeidet i HP Tall i hele 1 kroner Sum Avdragsutsettelse Drift av to avdelinger på Gratangsheimen Reduksjon flyktningetjenestens budsjett Generell eiendomsskatt Kostnadsreduserende tiltak psykiatritjenesten Ta bort ferievikar hjemmehjelp Redusere kursutgifter hjemmehjelp Diverse endringer sosialkontor/nav Redusere budsettj for renter på lån Refinansiere hele låneporteføljen Reduksjon stilling Gratangsbotn skole Reduksjon av på-topp stilling Årstein Barnehage Redusere antall nemnder og råd Diverse reduksjoner brannvesen Redusere kontorutgifter teknisk Redusere overføringen til Kirkelig Felleråd med 5 % Si opp WEB-overføring kommunestyremøter Redusere forsikring maskiner og utstyr Øke kjøp av logopedtjenester Øke gebyr vann Øke gebyrer avløp Sum tiltak innarbeidet Nye investeringstiltak: I rådmannens innstilling er det valgt ut investeringstiltak på til sammen 3,447 mill kroner. Alle tiltakene gjennomføres i 215. Kostnadene tilsvarer det kommunen betaler i avdrag i 215. Lånegjelden øker dermed ikke. 19

20 Investeringstiltak valgt Budsjett Tall i hele tusen kroner beitepusser veivedlikehold 75 Flytte kirkekpontorene 175 Forstøtningsmur vei 375 IKT-investeringer 713 Nye elev-pc er 75 Nytt saksbehandlersystem NAV 375 Omsorgsboliger Helsehuset 1187 Bygningsreperasjon Helsehuset 63 SD-anlegg helsehuset 97 Utbedring vannforsyning Årstein 125 Vannforsyning Høgebakken 125 Reparasjon av gjerder kirkegård 62 Sum investeringer 3447 De viktigste tiltakene er ombygginger på Helsehuset for å kunne øke antallet omsorgsboliger og som ved behov kan gi tilbud om heldøgns- pleie og omsorgstjeneste. I tillegg må kontorene til kirka flyttes til underetasjen i Helsesenteret. NAV må ha nye saksbehandlersystemer i 215. Selv om dette er kostbart, så er det nødvendig. I 215 blir det nødvendig å skifte ut saksbehandlersystemet (ESA/Kontor 2) som kommunen bruker i dag. Systemet er utdatert og takler i beskjeden grad selvbetjeningsløsninger for publikum. En slik anskaffelse vil være et samarbeid med Salangen og Lavangen kommune. Øvrige tiltak framgår av oversikten ovenfor. I tillegg vil samtlige meldte tiltak fra enhetene ligger vedlagt i del 3. 2

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

BUDSJETT 2016 HANDLINGSPROGRAM 2016 2019 GRATANGEN KOMMUNE

BUDSJETT 2016 HANDLINGSPROGRAM 2016 2019 GRATANGEN KOMMUNE Kaffekjelen Foto: Karl Fredrik Normann BUDSJETT 2016 HANDLINGSPROGRAM 2016 2019 GRATANGEN KOMMUNE Budsjett HP 2016 2019, Formannskapets innstilling DEL 1. HANDLINGSPROGRAM 2016-2019 3 1. INNLEDNING 3 2.

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

(IKKE RØR DENNE LINJE)

(IKKE RØR DENNE LINJE) GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 14/1037 Sakstittel: BUDSJETT/HP 2015-2018 FSKs innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Budsjett 2015/Handlingsprogram 2015

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014 Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2015-2018 Dønna 3-4. november 2014 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Statsbudsjettet 2015. Noen hovedpunkter 15. oktober 2014

Statsbudsjettet 2015. Noen hovedpunkter 15. oktober 2014 Statsbudsjettet 2015 Noen hovedpunkter 15. oktober 2014 Reell inntektsvekst Reell inntektsvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,2 milliardar kroner i 2015. Av dette er 4,4 milliarder

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for 2016 2019 vedtas.

Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for 2016 2019 vedtas. Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2015/4070-5 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 92/15 07.12.2015

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven.

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven. 103/08 BUDSJETT 2009 Innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning konsekvensen av statsbudsjettet for 2009 med de følger dette får for økonomien i Berg kommune. 2. Kommunestyret ser det som helt

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2011 2014 Rømskog er kjent for liv og vekst Vedtatt i Kommunestyret 16.12.10

RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2011 2014 Rømskog er kjent for liv og vekst Vedtatt i Kommunestyret 16.12.10 RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2011 2014 Rømskog er kjent for liv og vekst Vedtatt i Kommunestyret 16.12.10 1 Innhold: 0. KOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2011-2014... 3 1. MÅL FOR RØMSKOG KOMMUNE... 3 Hovedmål:...

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

~~rilcsen økonomisjef . ~"', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,-

~~rilcsen økonomisjef . ~', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- o 2012: o 2013: o 2014: o 2015: kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- Det er kun i 2013 vi må redusere avdragsinnbetalingen for å komme i balanse. Reduksjonen er på kr. 140 900,-.

Detaljer

Saksnr Utvalg 34115 Formannskap 48115 Kommunestyre Budsj e ttdr øftinger 2016

Saksnr Utvalg 34115 Formannskap 48115 Kommunestyre Budsj e ttdr øftinger 2016 LOPPA KOMMUNE Økonomiavdelingen Saksframlegg Dato: Arkiwef: 03.11.2015 20151802-01 150 Camilla Hansen camilla.hansen@loppa.kommune.no Saksnr Utvalg 34115 Formannskap 48115 Kommunestyre Budsj e ttdr øftinger

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»

Detaljer

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 Budsjettskjema 1A, 2A, 1B drift, hovudoversikt drift, hovudoversikt investering og detaljar investering KSvedtak 65/15, driftsbudsjett

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

Saksnummer Utvalg Møtedato Kommunestyret 002/15 Arbeidsmiljøutvalget 01.12.2015 071/15 Formannskapet 01.12.2015

Saksnummer Utvalg Møtedato Kommunestyret 002/15 Arbeidsmiljøutvalget 01.12.2015 071/15 Formannskapet 01.12.2015 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FE- 15/266 15/3576 Tone Larsen 23.11.2015 Saksnummer Utvalg Møtedato Kommunestyret 002/15 Arbeidsmiljøutvalget 01.12.2015 071/15 Formannskapet

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015 November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %

Detaljer

Overhalla kommune. Saksframlegg. Sentraladministrasjonen. Årsbudsjett 2014

Overhalla kommune. Saksframlegg. Sentraladministrasjonen. Årsbudsjett 2014 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/7148-3 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Årsbudsjett 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 118/13 02.12.2013 Overhalla

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte Det innkalles til kommunestyremøte på Kommunehuset tirsdag 29.10.13 kl. 18.00. Til behandling: K-SAK 35/13 B-SAK K-SAK 36/12 TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...

Detaljer

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 NOTODDEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 Behandling: Framsatte forslag på etterfølgende sider NOTODDEN

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg Side 1 av 6 SÆRUTSKRIFT Alvdal kommune Arkivsak: 14/768 SAMLET SAKSFREMSTILLING - BUDSJETT 2015 Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 ÅRSBUDSJETT FOR 2013 OG ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN 2013-2016. FORUTSETNINGER. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at faktisk

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Nettverkssamling for regional planlegging 17.06.2015 Hamar. Konsekvenser av demografiske endringer. Hvordan jobber Trysil kommune med dette?

Nettverkssamling for regional planlegging 17.06.2015 Hamar. Konsekvenser av demografiske endringer. Hvordan jobber Trysil kommune med dette? Nettverkssamling for regional planlegging 17.06.2015 Hamar Konsekvenser av demografiske endringer Hvordan jobber Trysil kommune med dette? 1 2 Østlendingen 19.11.14 3 Inntektssystemet bygger i hovedsak

Detaljer

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Skatteinngangen pr. november 2015

Skatteinngangen pr. november 2015 Desember 2015 Skatteinngangen pr. november 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. november 2015 for landets kommuner sett under ett er på 135,068 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,57

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer