MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE TID: kl STED: KOMMUNESTYRESALEN MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET Oppdatert program for 10. og 11. juni er lagt på hjemmesida sammen med sakslista. Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 54/14 55/14 REFERATER HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN MED BUDSJETT 2015 NORDRE LAND KOMMUNE, den 5. juni Liv Solveig Alfstad ordfører

2 Lnr.: 11110/14 Arkivsaksnr.: 14/2045 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: REFERATER Administrasjonens innstilling: 1. Vedtak fra møte i Hovedutvalg for levekår den 13. mai 2014: Behandling/vedtak i Hovedutvalg for levekår den sak 12/14 Vedtak: 1. «Labbenlokalene» v/jarle Snekkestad Enstemmig vedtak: Hovedutvalg for levekår mener det ligger en betydelig gevinst for kommunens samlede ungdomssatsning i å samlokalisere helsestasjon for ungdom med Parken ungdomsklubb. Hovedutvalget ønsker derfor å utrede muligheten for å utvide lokalene til Parken ungdomsklubb på nytt, og anmoder formannskapet om å ta erverv, evt. leie av Storgata 36 «Labbenlokalene» opp til ny vurdering. NORDRE LAND KOMMUNE, den 2. juni 2014 Jarle Snekkestad rådmann Liv Furuseth

3 Lnr.: 11356/14 Arkivsaksnr.: 14/2104 Arkivnøkkel.: 145 Saksbehandler: ITH Utskrift til: HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN MED BUDSJETT 2015 Sammendrag: Rådmannen legger med dette frem et første utkast til Handlings- og økonomiplan med forslag til saldert budsjett 2015, med de opplysningene som er kjent på nåværende tidspunkt. Vedlegg: 1. Første utkast til Handlings- og økonomiplan med budsjett Enhetenes styringskort 3. Konsekvensjusteringer (en samlet framstilling av konsekvensjusteringer innkommet til rådmannen) 4. Nye tiltak (samlet framstilling av nye tiltak innkommet til rådmannen) 5. Investeringsplan kirke 6. Analyse av administrative tjenester utkast til sluttrapport fra forstudien 7. Utviklingsrapport for Nordre Land-skolen 2013 utkast 1. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Handlings- og økonomiplanen er en fireårlig plan som rulleres årlig. Oppstart er som følge av planstrategien flyttet til vårhalvåret for å unngå at prosessen overskygges av budsjettarbeidet. Handlingsdelen med styringskortene som vedlegg kommer først i dokumentet, og følges deretter av økonomiplanen. Handlingsplanen tar opp i seg mål og strategier fra kommuneplanens samfunnsdel. Nytt fra 2015 er at handlingsdelen av kommunedelplan for Nordre Land-skolen skal fullt ut integreres i handlingsplanen. Kommunedelplanen utgår dermed. Det har foreløpig ikke vært igangsatt noen prosess i forbindelse med denne integreringen, men det er tydeliggjort at det er viktig å ha fokus på forbedring av resultater. Kommunedelplan for barnehage ble integrert fra Det vil bli vurdert om Kommunedelplan for Idrett og friluftsliv skal videreføres som en «kommunedelplan», eller om den også skal integreres i Handlingsplanen. I fjor tok kommunen i bruk en ny struktur på kommuneplanens handlingsdel som videreføres i år. Kolonnene for mål og strategier er direkte hentet fra kommuneplanens samfunnsdel, og

4 kolonnen for handling er en beskrivelse av hva kommunen gjør og planlegger å gjøre for å oppnå målene. Innholdet i handlingskolonnen har foreløpig ikke vært gjenstand for noen bred diskusjon eller prosess. Det er tilnærmet det samme som i forrige utgave, bortsett fra at det er fjernet noe utdatert innhold. Handlingskolonnen vil oppdateres i overensstemmelse med prioriteringer og videre prosess. Det samme gjelder kolonnen som angir hvilke år det er planlagt å gjennomføre tiltakene. De innrammede faktaboksene er oppdatert med relevante parametere fra det nyeste kommunebarometeret. Handlingsplanens tiltaksdel og de vedtatte mål i styringskortene, følges opp gjennom prioriteringer i økonomiplanen og budsjettet. Styringskortene er vedlagt planen, og er de samme som ble vedtatt i forrige års handlingsplan. Endringer i styringskortene vil bli vurdert videre i prosessen. Unntaket er et innspill om endring i styringskortet for den enkelte skole, knyttet til vurdering for læring. Overordna program for planlegging er inkludert i denne utgaven av handlingsplanen og inngår som en egen tabell under fokusområde Langsiktig arealbruk. Den viser hvilke planer som er vedtatt og er gjeldende, samt hvilke som skal utarbeides eller rulleres/revideres i perioden. Økonomiplanforskriften angir hvilket innhold økonomiplanen skal ha; - Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet. - Økonomiplanen skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperiode. - Anslagene i økonomiplanen skal baseres på et godt faglig skjønn. - Realistisk planlegging. - Økonomisk balanse for hvert av årene i økonomiplanen. Dette betyr at effektiviseringstiltak må være fordelt på de ulike tjenesteområdene. - Økonomiplanen skal settes opp på en oversiktlig måte for å sikre at premissene for rammene er kjent. - Økonomiplanen skal inneholde utviklingen i sentrale økonomiske størrelser. Innledningsvis i Økonomiplanen vektlegger rådmannen en rekke utfordrende utviklingstrekk, både i kommunens økonomiske situasjon og i de demografiske endringer som ventes. Fokus er foreløpig å sikre en relativt pålitelig oversikt over kommunens økonomiske situasjon i 2015, og vurdere hvilken omstillingsutfordring kommunen står framfor. Samtidig skal det sikres rom for en videreutvikling av tjenestene og arbeidet med lokalsamfunnsutvikling. Et første utkast til investeringsbudsjett ligger også i Økonomiplanen. Kommuneproposisjonen for Kommuneproposisjonen for 2015 legger opp til en vekst i de frie inntektene på kr 4,2-4,5 mrd. for kommunesektoren samlet sett. For kommunene isolert sett er dette beregnet til kr 3,75-4,25 mrd. Disse frie inntektene skal dekke: - Demografikostnader kr 2,7-3,1 mrd. - Økte pensjonskostnader kr 0,5 mrd. - Økt satsning på rusforebygging og psykisk helse kr 0,2 mrd.

5 - Økt satsning på helsestasjoner og skolehelsetjeneste kr 0,2 mrd. Basert på disse punktene mener departementet at inntektsveksten vil sette kommunen i stand til å opprettholde tjenestenivået. KS har gjort egne beregninger som synliggjør andre økte økonomiske utgifter for 2015, som ikke blir dekket av økte overføringer fra staten. Dette er økte utgifter til ressurskrevende tjenester (beregnet til kr 0,8 mrd.) og ikke-reduksjon i etterspørselen etter barnehageplasser etter at kontantstøtten ble endret (beregnet til kr 0,5 mrd.). Hensyntatt disse forholdene er veksten i de frie inntektene lavere enn utgiftsøkningen i kommune-norge. I Økonomiplanen fremgår samtlige nye forslag i Kommuneproposisjonen med konsekvens for kommunen. Her kan kort nevnes noen viktige endringer; - Kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift (DAA) legges inn i basisrammen for skjønnstilskudd. For Nordre Land betyr dette at tilskuddet på ca. 7,8 mill. (tallet for 2014) vil falle bort, og kommunen må søke om tilsvarende tilskudd via skjønnstilskudd. - Tilskudd til leirskoleopplæring innlemmes i rammetilskuddet. - Tilskudd til gjeldsrådgivning innarbeides i rammetilskuddet. Har tidligere vært gitt som særskilt tilskudd i all hovedsak til interkommunale gjeldsrådgivningskontorer. - Samhandlingsreformen med kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten avvikles fra (Kommunens ansvar for utskrivningsklare pasienter videreføres). - Arbeidsgiveravgiften reduseres fra dagens 14,1 % til 10,6 %. Refusjonsordningen til barnevernstiltak til enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger (EMA) avvikles fra Samtidig økes tilskuddet til bosetting av EMA. For Nordre Land kommune betyr det at vi ikke lenger får dekket de faktiske utgiftene kommunen har knyttet til EMA, men at kommunen nå vil få økt tilskuddet i forbindelse med bosettingen. Foreløpig antas det at økningen i bosettingstilskuddet kompenserer utgiftene på linje med ordningen i 2014, dvs. 80 % kompensasjon. Med kommuneproposisjonen for 2015 varsler også regjeringen en helhetlig gjennomgang av alle elementene i rammetilskuddet til kommunen frem mot kommuneproposisjonen for 2017, altså til våren I Kommuneproposisjonen 2015 ble opplegget for regjeringens kommunereform skissert. Arbeidet med regionale prosesser skal starte høsten 2014, og pågå ut til Det legges opp til at det i løpet av siste halvår 2015 eller først halvår 2016 skal fattes vedtak om sammenslåinger i den enkelte kommune, og at disse da blir vedtatt i Stortinget sammen med lovproposisjonen om nye oppgaver våren Så Kommunereformen kommer til å prege denne planperioden, og mye vil kunne bli endret innen denne perioden er over. Nærmere om Økonomiplanen Første utkast til økonomiplan med budsjett 2015 er utarbeidet med bakgrunn i tidligere vedtatte mål knyttet til netto driftsresultat, egenfinansieringsgrad på investeringer og størrelse på disposisjonsfond. Økonomiske nøkkeltall i 2013 og tidligere, viser en klar negativ utvikling på sentrale punkt. Befolkningsutviklingen har vært negativ de siste par årene, noe som direkte påvirker overføringer fra staten i form av rammetilskudd.

6 Befolkningsframskrivinger viser en økning i antall eldre. Endringer i befolkningssammensetningen vil påvirke etterspørselen etter tjenester. På lengre sikt må tjenestetilbudet tilpasses befolkningen og etterspørselen. Kommunebidraget: Ved beregningen av kommunebidraget for 2015 er det gjort en vurdering av alle tallene basert på de til en hver tid kjente opplysninger. Hovedansvar Tekst B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 Skatt Skatt på inntekt og formue Skatt Naturresursskatt Skatt Eiendomsskatt Rammetilsk. Rammetilskudd Rammetilsk. Statl. kompensasjonstilskudd Renter Renter på lån Renter Renter på formidlingslån Renter Renter - ansvarlig lån Renter Renter på fond/alternative plasseringer Renter Renter - bankinnskudd Avdrag Avdrag på lån Fond Bruk av disp.fond Fond Avsetning til disposisjonsfond 1334 Annet Ekstraord. Overført til invest 5000 Etablering av handlingsrom Overf. Inv.regn. Overføring til inv.regnsk Sum kommunebidrag Skatt på inntekt og formue og rammetilskuddet er beregnet ved hjelp av KS-prognosemodell utarbeidet etter at forutsetningene fra Kommuneproposisjonen er innarbeidet. Dette er derfor foreløpige tall, og vil bli endret når Statsbudsjettet for 2015 blir presentert i oktober og kanskje endret igjen i desember når Stortinget skal vedta Statsbudsjettet. I tillegg er det forhold knyttet til telletidspunktet for antall innbyggere som skaper usikkerhet for størrelsen på rammetilskuddet. Utgiftsutjevningen for 2015 skal baseres på folketallet pr , mens inntektsutjevninga og innbyggertilskuddet blir utbetalt basert på folketallet pr I foreløpig prognosemodellen er det lagt til grunn en kommunal deflator på 2,5 % og en nominell skattevekst i 2015 på 1,9 % og 2,0 % videre i planperioden. Innbyggertallet pr ligger til grunn for beregningen. Eiendomsskatteinntektene er i henhold til oppdaterte lister før klagebehandlingen. Statlig kompensasjonstilskudd er beregnet basert på inntektene fra 2013 regnskapet som viser kr 3,0 mill. Tilskuddet trappes ned for hvert år, derfor er realistisk inntekt for 2015 kr 2,7 mill. Renter på lån er beregnet etter virkelig lånemasse, hensyntatt ett låneopptak i 2014 på kr 10 mill. til videreutlån og kr 5 mill. til finansiering av investeringer. Flytende rente er satt til 2,4 %. I skrivende stund er p.t-renten i Kommunalbanken 2,25 % mens 3 mnd nibor med påslag er ca. 2,2 %. Fra SSB si side forventes det en renteøkning høsten 2015, mens storbanken tror på samme rentenivå ut Budsjettet for renter på lån er likt med regnskapsførte renter for Det er ikke tatt høyde for låneopptak i Renteinntektene fra formidlingslån har økt noe de siste årene. Inntektene for 2013 var vel kr ,-. Budsjettet for 2015 settes derfor til kr ,-. Renter på fond/alternative plasseringer er økt med kr ,-. Dette er usikre inntekter som variere fra år til år. Avkastningen de siste årene har vært god, derfor økes denne.

7 Renter på bankinnskudd var ca. kr ,- høyere enn budsjettert i Ved utgangen av 2013 hadde kommunen i underkant av kr 35 mill. i ubrukte lånemidler. Dette skal brukes til å finansiere investeringer i løpet av 2014, noe som reduserer låneopptaket i Kommunen vil da ha mindre midler stående til forrentning i banken. Renter på bankinnskudd økes med kr ,- i planperioden som følge av økte renter på innestående. Avdrag på lån er beregnet ut fra virkelig lånemasse, men låneopptakene i 2014 som beskrevet ovenfor. Det er ikke tatt høyde for låneopptak i Enhetenes budsjett: Ved etableringen av et budsjettgrunnlag for administrasjon og enhetene for 2015, er det tatt utgangspunkt i budsjett 2014 og framskrevet med følgende faktorer: - Prisvekst fra på 2,0 %. - Lønnsvekst fra på 3,3 %. - Løpende pensjonsavsetning SPK 11,55 % og KLP 17,0 %. - Veksten i kommunale gebyrer er 2,5 %. - På grunn av bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift skal kommunen fra 2015 betale 10,6 % arbeidsgiveravgift. Med utgangspunkt i budsjett 2014 og framskrevet med forutsetningene skissert ovenfor, ble ny nettoramme for kommunen samlet kr ,-. Videre er det innarbeidet konsekvensjusteringer som enhetene har spilt inn til rådmannen. Konsekvensjusteringer er økte utgifter/inntekter eller reduserte inntekter/utgifter som følge av tidligere politiske vedtak eller andre forhold som ikke enheten selv styrer over. Hvilke konsekvensjusteringer som er innarbeidet, er samlet i dokumentet «Konsekvensjusteringer» som ligger vedlagt saken. De ligger også inne på den enkelte enhet i den enhetsvise oppstillingen i kapittel 5 i Økonomiplanen. Totalt sett er det innarbeidet utgiftsøkninger på kr 10,74 mill. og det er lagt inn bortfall av utgifter på kr 12,69 mill., hvorav endringer i Samhandlingsreformen netto utgjør nesten kr 8,99 mill. Framskrevet og konsekvensjustert budsjett for 2015 får da en nettoramme på kr ,-. En oversikt over nye tiltak som enhetene har spilt inn til rådmannen, ligger som vedlegg til saken i dokumentet «Nye tiltak». Rådmannen signaliserte tidlig ovenfor enhetene og administrasjonen at det er lite rom for nye tiltak i budsjettet for Dette med bakgrunn i kommuneproposisjonens signaler om en innstramming mot kommuneøkonomien, dårlige økonomiske resultater i Nordre Land kommune de siste årene og rådmannens forpliktelse til å følge opp økonomisk mål vedtatt av kommunestyret i Nordre Land. Rådmannen har gjort en foreløpig vurdering av materialet som har kommet inn fra enhetene, og har gjort en streng prioriteringer av nye tiltak. Vurdering: Rådmannens vurdering: Handlingsplanen Handlingsplanen skal oppdateres, spesielt tiltakskolonnen, og det skal sikres at kommunedelplanenes handlingsdel er godt integrert i denne. Videre at viktige prioriteringer i Økonomiplan og budsjett tas inn i tiltakskolonnen i Handlingsplanen. Rådmannen foreslår en

8 endring i styringskortene på det nåværende tidspunkt, og det er å skifte ut et par spørsmål fra elevundersøkelsen som indikatorer, med en indikator som måler «vurdering for læring». Se styringskortene for skolene for detaljer. Konsekvensjusteringer Rådmannen har innarbeidet alle konsekvensjusteringer i enhetenes budsjetter. Dette er gjort fordi dette er økonomiske konsekvenser av forhold som ligger utenfor enhetens kontroll, og om må hensyntas. Tidligere år har man opplevd at skolene har fått inn elver med nye behov eller at det oppstår behov for hjelp til elever underveis i skoleåret. Dette er ofte veldig kostnadskrevende. Ekstratiltak utgjør nå en vesentlig del av skolenes budsjetter. Også i budsjettarbeidet for 2015 er det nye behov i skolene ut over det som har vært tidligere. Behovene for spesialpedagogiske og andre tiltak øker mer enn de tiltak som utfases. Dette gjør at skolene trenger økte rammer. Samtidig vil rådmannen hevde at skolene fortsatt kan finne rom for effektivisering, ved å både se på organiseringen av undervisningen, bruken av kompetanse og samarbeid internt/eksternt. Et tiltak som rådmannen nå anbefaler, er å omdisponere en 50 % stillingsressurs fra sosialfaglig rådgiver, til spesialpedagogiske oppgaver. I rene kroner vil dette dekke ,- av skolenes innmeldte behov på en økning på kr ,- for spesialpedagogiske tiltak. I tillegg til økte behov i skolene, opplever nå også barnehagene økning i behovene. Sterkt press på de økonomiske rammene, gjør at barnehagene ikke lenger klarer å håndtere særskilte behov innenfor gitte rammene. Også barnehagene må derfor nå kompenseres for økninger i behov. For rådmannen er det viktig at slike særskilte forhold kompenseres og ikke går utover de andre i barnehage og skole. En tett oppfølging med overføring av ressurser fra skole til barnehage og nedtaking av ressurser der økte behov blir borte, blir derfor vesentlig å følge med på videre. Gebyrinngangen på området oppmåling på Plan og næring har vært overbudsjettert i flere år. Inntektene er basert på da det var stor aktivitet med mye hyttebygging i Synnfjellet, og det lå til grunn ca. 100 saker i året. De siste årene har det vært mellom 70 og 80 saker årlig. Bortfall i inntektene har delvis vært kompensert med vakante stillinger. I budsjettet for 2015 de høyt budsjetterte inntektene kompensert i rammen til Plan og næring, som da vil kunne få redusert ramme når aktiviteten igjen tar seg opp igjen og gebyrinntektene igjen øker. Nye tiltak: Sentraladministrasjonen har rådmannen prioritert en engangssum til videokonferanseutstyr. Dette skal etableres i rådhuset som kan benyttes av hele organisasjonen. Fra 2015 har rådmannen anbefalt en utvidelse av dagens 50 % -stilling som næringsrådgiver, til 100 %. Økonomisk konsekvens i 2015 er 0,-. Skolene har meldt inn flere nye behov. Rådmannen har ikke sett å kunne prioritere disse. Skolene får imidlertid fullt ut konsekvensjustert økte utgifter i forbindelse med nye behov som har oppstått, og de samlede ressurser må skolene prioritere inn mot fokus på økt læringsutbytte. Rådmannen ønsker å avvente hvordan eventuelt helsesøstertjenester/skolehelsetjenesten skal prioriteres. I Kommuneproposisjonen har regjeringen lagt inn en forventning om at kommunene prioriterer styrking av denne tjenesten, og har «satt av» 200 millioner kroner til dette. Fordelingen ut på kommunene skal imidlertid skje etter andre kriterier enn de som ligger i inntektssystemet, og Nordre Land kommune har allerede en godt utbygd tjeneste. Rådmannen vil derfor ikke anbefale at denne tjenesten styrkes ennå. Rådmannens anbefaling er at det avventes å ta stilling til hvordan dette eventuelt skal skje i Nordre Land.

9 I Kommuneproposisjonen bevilger regjeringen også 200 millioner kroner til styrking av rus/psykiatritjenester. I 2013 fattet kommunestyret i Nordre Land vedtak om opprettelse av 1,7 årsverk inne rus. SLT-koordinator, styrket tiltak hjemmeboende og tilbud på stasjonen som en videreføring av prosjektet «Et bedre liv» er allerede tiltak som er iverksatt. Nordre Land kommune har derfor vært i forkant på satsningen på rusforebygging, og rådmannen anbefaler derfor ingen videre utbygging av tjenestene på dette området nå. Med øremerkede midler til dette området vil det kunne bli midler å omdisponere innenfor området, siden styrkningen vedtatt i 2013 ligger inne i rammene. Rådmannen ønsker å prioritere mobil pleie innen Tilrettelagte tjenester. Økt bemanning i 2. etasje på Landmo er et tiltak rådmannen mener må prioriteres inn i budsjettet til Omsorg og rehabilitering. Disse avdelingene har slitt med stor arbeidsbelastning over lang tid, og sykefraværet på avdelingen har vært oppe i 30 %. Her trengs det tiltak for å gjøre arbeidssituasjonen mer håndterlig for de ansatte. Tiltaket som foreslås her er framkommet etter en god prosess hos de ansatte i tett samarbeid med LEANveilederne. Kr ,- til musikkterapi er et tiltak rådmannen ønsker at enheten iverksetter, men at det må gjøres innenfor enhetens eksisterende rammer. Det samme gjelder innkjøp av varmevogner og utskifting av senger og nattbord som enheten også gjør innenfor budsjettet som foreligger i år. De andre behovene som enheten melder ser også rådmannen på som absolutt nødvendige og vil anbefale. Rådmannen anbefaler at Kultur sitt budsjett økes med kr ,- i 2015 for anskaffelse av elektronisk billettsystem. Områdereguleringsplanene som Plan og næring ønsker bevilgning til, er som et resultat av kommuneplanens arealdel. Summen som avsettes i budsjettet vil avhenge av hvilken løsning en velger for hvordan arbeidet skal utføres. Kommunen kan enten kjøpe konsulenttjenester eller ha egne ansatte til å gjøre planarbeidet. For rådmannen er det ikke ønskelige å opprette ny fast stillingshjemmel som planlegger, da det største behovet er i en 3-4 års periode. Rådmannen ønsker derfor at dette arbeides løses via prosjektstilling, alternativt innleie av konsulent. I tidligere års budsjetter har noen driftstiltak og delvis tidsbegrensede saker/forhold, blitt vedtatt finansiert fra fond. I budsjettet for 2015 anbefaler rådmannen at bruk av kr ,- fra næringsfond til kommunale veger og kr ,- fra næringsfond til landbruksvikarordningen opphører, og at disse midlene innarbeides i den enkelte enhets rammer. Lean-arbeidet i Nordre Land er finansiert med kr ,- fra generelt disposisjonsfond. Rådmannen ønsker at Lean-arbeidet fortsetter, men at disse midlene nå innarbeides i rammene til Sentraladministrasjonen. Disse tiltakene bidrar til frigjøring av midler i næringsfondet til andre næringstiltak, samt at det generelle disposisjonsfondet spares noe. Dette bidrar også til å bedre netto driftsresultat,. Når det gjelder investeringer fattet kommunestyret i sak 24/14 vedtak om å iverksette forprosjektering av flerbrukshall i Torpa. Forprosjektet skal være avsluttet innen 1. oktober, med en politisk behandling av anbefalingene fra forprosjektet. Dette betyr at flerbrukshall Torpa i økonomiplan/budsjett er oppført som et investeringsprosjekt som foreløpig ikke er avklart og kostnadsberegnet. Først etter en politisk behandling høsten 2014 vil eventuell bevilgning kunne innarbeides. Friidrettsanlegget på Dokka stadion legges inn i investeringsprogrammet, hvis kommunestyret ved behandling av forprosjektrapporten (i november/desember) vedtar å bygge ut dette anlegget. Salderinger: For å kunne legge frem et første utkast til budsjett 2015 som er saldert, har rådmannen lagt inn følgende salderinger:

10 - Sentraladministrasjonen reduseres med kr ,- som en generell utfordring, der mer fleksibel bruk av personalressurser mellom Sentrumservice og Kultur bør vurderes. - Sentraladministrasjonen skal redusere med kr ,- ved omdisponering av ressurser for bemanning av eiendomsskattekontor med 20 % ressurs. - Rammen til skolene reduseres med kr ,-. Ordningen med frokost ved skolene i Nordre Land og videreføring av frukt og grønt-ordningen, til tross for statlig fjerning av midlene til ordningen, foreslås avviklet. - Torpa barnehage og Nordsinni barnehage utfordres på et generelt kutt på kr ,- på hver av enhetene. - Generell skole- og barnehageadministrasjon reduseres med kr ,- på generell barnehageadministrasjon og kr ,- på generell skoleadministrasjon. Kuttet på skoleadministrasjon tas i form av en reduksjon av en 50 % sosialfaglig rådgiverstilling, som i stedet omdisponeres til å dekke en del av behovet for nye spesialpedagogiske tilbud. De sosialfaglige rådgiverne løser i praksis spesialpedagogiske oppgaver også i dag, men da mer atferdsrelaterte oppgaver. Dette betyr at skolene samlet sett ikke fullt ut får konsekvensjustert de skisserte økte behovene innenfor spesialpedagogikk. - Familie og helse foreslås at logopedstillingen fryses inntil videre. Dette gir en besparelse på kr ,-. I tillegg utfordres enheten på et generelt kutt på kr ,-. Konsekvensen av kuttet blir redegjort for av enhetsleder. - Tilrettelagte tjenester (TT) er pålagt et generelt kutt på kr ,-. Dette området har vokst mye de siste årene, og da særlig blant de yngre brukerne av tjenestene som TT yter. Konsekvensen av kuttet blir redegjort for av enhetsleder. - Teknisk drift og eiendom reduseres med kr 1 mill. Konsekvensene av reduksjonen vil bli redegjort for av teknisk sjef. - Kultur er pålagt et generelt kutt på kr ,-. Konsekvensen blir redegjort for av kultursjefen. I tillegg kan ikke rådmannen anbefale opptrappingen av tilskudd i henhold til kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Utfordring: Med de forutsetningene som er presentert i denne saken, basert på den informasjonen som er tilgjengelig på nåværende tidspunkt og med rådmannens forslag til nye tiltak og salderinger, legger rådmannen nå frem en Økonomiplan og et budsjettforslag for 2015 i balanse. Viktige forutsetninger: I en pressemelding varsler regjeringen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift skal utvides med 31 nye kommuner (herav Nordre Land) fra 1. juli Nordre Land kommune har tidligere fått kompensert kr 7,8 mill. i rammetilskuddet (skjønnsmidler) på grunn av at kommunen til nå har betalt 14,1 % arbeidsgiveravgift. En reduksjon i arbeidsgiveravgiften fra 14,1 % til 10,6 %, gir en besparelse i fremskrevet budsjett på kr 12,16 mill. Forutsatt at Nordre Land kommune kun trekkes kompensert beløp på kr 7,8 mill. vil kommunen spare kr 4,36 mill. på endringen.

11 I Kommuneproposisjonen 2015 varslet regjeringen av kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten skal bort fra Endelig trekk i rammetilskuddet blir kjent i Statsbudsjettet for 2015, men det er varslet at uttrekke vil baseres på kommunens beste anslag for forventede utgifter i Det er i KS-prognosemodell lagt inn et trekk på 5,5 mrd. totalt som er skjønnsmessig fordelt ut. Hvordan dette vil slå ut i endelig rammetilskudd er vanskelig å si på nåværende tidspunkt. Samhandlingsområdet er redusert med kr 9,092 mill., som tilsvarer budsjettet for medfinansiering. Andre viktige forhold: I forbindelse med regnskapet for 2013 ble det klart at Landbruksvikarordningen, gav en merutgift på ca. kr ,-. Kommunen skulle ha ansvaret for å administrere ordningen, mens andre utgifter skulle dekkes av inntekter fra de som benyttet seg av avløser. Ved etableringen av ordningen i 2007 var det en forutsetning at ordningen skulle gå i balanse. Det ble lagt inn en bevilgning på kr ,- til formålet i forbindelse med budsjett Rådmannen ønsker at Landbruksvikarordningen gjennomgås nøye med tanke på å redusere kommunens utgifter til ordningen, og håper at det kan være mulig å frigjøre midler herfra til andre formål. Refusjonsordningen med dekning av 80 % av faktiske utgifter barnevernstjenesten har utover egenandelen i forbindelse med EMA (Enslige Mindreårige Asylsøkere), er varslet i Kommuneproposisjonen 2015 at skal fjernes. Staten har opplevd en svært stor vekst i refusjonsordningen de siste årene. De fremhever at ikke alle som bosettes har behov for barneverntiltak og at regjeringen derfor ønsker en ordning som ikke er knyttet til en enkelt tjeneste og bidra til mer effektiv ressursbruk og stille kommunene friere i valg av hvordan tjenestetilbudet skal organiseres. Hoveddelen av midlene fra refusjonsordningen foreslås i hovedsak lagt over på det særskilte tilskuddet som kommunene mottar ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Ny sats for det særskilte tilskuddet vil bli varslet i forbindelse med framleggelsen av Statsbudsjettet. Det er derfor veldig vanskelig å anslå hvordan denne omleggingen vil slå ut for Nordre Land. I 2013 hadde Bofellesskapet på Fagertun regnskapsførte utgifter på i underkant av kr 7,5 mill. Budsjettet for 2014 viser budsjetterte utgifter på kr 8,3 mill. Med bortfall av refusjon blir dette utgiftene i regnskapet. På den annen side vil det komme inn økte inntekter i form av økt tilskudd ved bosettingen, men størrelsen på det er foreløpig ukjent og vil kunne innebære inntektsreduksjoner for Nordre Land. Som følge av endringen ønsker rådmannen at alle forhold må sees på. Det må vurderes nøye kommunens kapasitet på dette området, både i forhold til bofellesskapet og i forhold til Læringssenteret. Dette må sees opp i mot de ressursene som brukes på EMA, opp mot andre behov i kommunen ellers. Foreløpig er det lagt inn en forutsetning om at inntektsøkningen kompenserer utgiftene på linje med dagens ordning. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: Formannskapet diskuterer innholdet i første utkast til handlings- og økonomiplan med budsjett 2015, og gir følgende innspill til det videre arbeidet:

12 - Styringskortene for den enkelte skole endres, ved at spørsmål/indikatorer knyttet til elevundersøkelsen skiftes ut med tilsvarende oppdaterte spørsmål knyttet til «Vurdering for læring». - NORDRE LAND KOMMUNE, den 4.juni 2014 Jarle Snekkestad rådmann Inger Toril Holte Breien