7TIPS OM VERDIKJEDE- STYRING

Transkript

1 Suksesshistorie Kjedebedrift tjente stort på retail-system DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Kysttransport Etterlyser politisk vilje til å satse på havner Innsikt Gode råd for logistikkløsninger i tøffe tider TRANSPORT Nr. 9 / Mars 09 & LOGISTIKK Kostnadskutt Sørg for å tilpasse hele verdikjeden etter kundens behov Outsourcing Spar penger på å sette ut logistikk og lagerbruk Rekruttering Ingeniør- og økonomistudenter med logistikk svært attraktive Ferskvarer Temperatur er den største utfordringen for fi sketranspor t 7TIPS OM VERDIKJEDE- STYRING NORSKE BEDRIFTER HAR IKKE OVERSIKT FOTO: AKER SEAFOODS Ser ikke kostnader: Kunnskapen om egne logistikkostnader hos norske bedrifter er lav, viser en ny undersøkelse. Enkelte kunne ikke svare på våre spørsmål, sier Inger Beate Hovi i Transportøkonomisk institutt. FOTO: STÅLE ANDERSEN Best på SAP RETT PÅ MÅL MED SAP RETAIL

2 2 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET UTFORDRINGER Norsk næringsliv har med glede registrert at politikere den siste tiden har flagget behovet for en infrastruktur Norge kan være stolt av. Infrastruktur Norge kan være stolt av Å i arbeidet med en starte på byggingen av en infrastruktur å være stolt av, vil være grunnsteinen mer miljøvennlig og mer effektiv transport. Politikernes utspill gir oss håp om å nå dette målet, men næringslivet vil ikke juble før man kommer med konkrete beløp. For å få dette til, må altså den økonomiske rammen økes betraktelig neste NTPperiode, og opptrappingen må starte nå. Næringslivet er avhengig av 1 et pålitelig transportnett. I tillegg til den varslede storsatsingen på samferdsel, bør pengene brukes der de kaster mest av seg samfunnsøkonomisk. Arbeidet regjeringen gjør nå, må være preget av dette. Et samlet næringsliv har i lengre tid pekt på det enorme behovet som eksisterer både for vedlikehold og investeringer i hele samferdselssektoren. God infrastruktur er en forutsetning for verdiskaping, noe som er grunnleggende for velferdsstaten. Transport er en kritisk innsatsfaktor i norsk næringsliv. Sjåførmangel og manglende kapasitet på jernbane har lenge forsterket bildet av transport som en kritisk innsatsfaktor for næringslivet. Næringslivet har klare synspunkter på hva som trengs, og det er viktig for å styrke verdiskapingen at transportpolitikken gjenspeiler behovene til de som har skoen på. Fremtidens konkurranseevne vil i stor grad avgjøres av 2 effektiviteten i leveringskjeden. Med lang avstand til markedene, har norsk næringsliv en utfordring med tanke på miljø, pris, punktlighet og tilstanden til godset ved levering. Alle disse parametrene er avhengig av gode transportårer. En fornuftig bruk av investeringene vil også gi oss en mer miljøvennlig godstransport. Målet vil også være at infrastrukturen er med på å kompensere for det norske avstandshandikappet, og slik bidrar til et konkurransedyktig norsk næringsliv også på lang sikt. Stamveinettet er bærebjelken 3 i vårt nasjonale transportsystem. Stamveiene binder de ulike landsdelene sammen og knytter oss til utlandet. Over hele landet har stamveinettet viktige funksjoner i transportnettverket. I dag utgjør stamveinettet om lag 30 prosent av det samlede riksveinettet, Tom Rune Nilsen, Direktør i Logistikk- og Transportbedriftenes Landsforening og Jo Eirik Frøise, Direktør i Transportbrukernes Fellsorganisasjon. FOTO: TRANSPORTBRUKERNES FELLESORG. God infrastruktur er en forutsetning for verdiskaping, noe som er grunnleggende for velferdsstaten. men avvikler om lag 55 prosent av trafikken. Erfaringsmessig ser vi at stamveiene har en økende trafikkbelastning. Fremkommeligheten i og rundt regionsentrene bør imidlertid også økes gjennom bedring av kollektivtransporten. Bedre kollektivtilbud gir færre personbiler på veiene, noe som igjen øker fremkommeligheten for næringstransportene. Etter en kraftig opprustning av kollektivtilbudet, mener næringslivet at veiprising kan være egnet som virkemiddel for å øke fremkommeligheten i de største byene. Vi må bruke pengene smart. 4 Erfaringene fra de gjennomførte OPS-prosjektene viser at det er store samfunnsøkonomiske gevinster å hente på å finansiere større vei- og jernbaneprosjekter som sammenhengende prosjekter. Kontraktsformen i OPS-prosjektene og prosjektfinansiering viser at man kan ferdigstille prosjektene på nesten halvparten av tiden, sammenlignet med en tradisjonell kontraktsform med årlige bevilgninger. Økt bruk av OPS eller tilsvarende kontraktsformer kan dermed bidra til en langt mer rasjonell utbygging av vei og jernbane. VI ANBEFALER SIDE 5 Stein Erik Grønland Professor ved Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen BI og daglig leder i SITMA. Veinett og jernbane er ikke bare for persontransport. Det er viktig at vi prioriterer forbedringer og utvikling der hvor bedriftene er. Ekspertene svarer 1 s Hvilke utfordringer står dagligvarebransjen overfor i dag? Ekspertene svarer 2 s Hvorfor bør din bedrift ha et retailsystem? Vi hjelper våre lesere å lykkes! TRANSPORT & LOGISTIKK 9. UTGAVE, MARS 2009 Adm.Dir.: Thomas A. Berge Redaksjonssjef: Bjarne S. Brokke Redigerer: Tonje Robertsen Prosjektleder: Birger Søiland Telefon: E-post: Distribueres med: Dagens Næringsliv mars 2009 Trykk: Dagblad-trykk Kontakt Mediaplanet: Telefon: Faks: E-post: synspunkter@mediaplanet.com Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører ved å tilby lesere som gjennom faglig høyt redaksjonellt innhold blir motivert til å handle. Raske løsninger du kan stole på! Er kvalitet og punktlighet viktig for deg når du skal sende noe? Det er iallefall viktig for oss! Med Jetpak får du alltid eksakte leveringstider og vi leverer dine forsendelser samme dag i hele Norge og Norden, og til Europa med leveringsgaranti. - så kan du tenke på noe annet.

3 Vekselbeholdere Kjøl & Frys Lagercontainere Brukte containere Brakker ISO containere Norges ledende leverandør av transportutstyr for salg, leie eller operasjonell leasing HANDSBRANSJELØSNINGER Inn på lager Hands kan tilby løsning for hele verdikjeden innen transport, logistikk og retail. Frister våre løsninger? les mer på

4 4 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET TIP/STEP 1TIPS NYHETER 0 KLARER IKKE Å LOGISTIKK- XXXXXX IKK-K- KOSTNADER XXXXXXXX SYNLIGGJØRE KOSTNADENE PÅ LOGISTIKK Spørsmål: Vet du om din bedrift har en effektiv logistikk? Svar: Først når du har synliggjort kostnader til lager og transport kan du måle deg mot dine konkurrenter. Flere norske bedrifter mangler oversikt over sine logistikkostnader, konkluderer forskningsleder Inger Beate Hovi i Transportøkonomisk institutt (TØI). TØI har spurt bedriftene om deres kostnader i forbindelse med logistikk. Enkelte kunne ikke svare på våre spørsmål, fordi de ikke har oversikt over kostnadskomponentene. Noe overraskende har vi også fått tilbakemelding fra kjente bedrifter om at de ikke klarer å synliggjøre logistikkostnadene, verken totalt eller fordelt på logistikkomponenter, sier hun. Andre norske undersøkelser viser at opp mot 30 prosent av virksomhetene ikke har oversikt over logistikkostnadene, men at det er en økende bevissthet om denne kostnadsposten. Dette er en slutning vi deler med bakgrunn i vår undersøkelse. Det er gjennomgående for spørreundersøkelser om logistikkostnader at svarprosenten er lav. En av grunnene kan nettopp være at det er liten kunnskap til kostnadsomfanget og fordelingen. Mat koster flesk Logisikkostnadene utgjør i snitt 14 prosent av omsetningen i norske bedrifter. Transportkostnadene utgjør i snitt om lag 40 prosent, lagerholds- og lagerføringskostnader ytterligere 40, mens kostnader til transportemballasje, svinn, forsikring av varer og administrasjon utgjør til sammen omtrent 20 prosent. Hos TØI er de overrasket over at næringsmiddelindustri og engroshandel med matvarer har logistikkostnader som utgjør en høyere andel av omsetningen enn snittet. Matvaregrossistene mener jo at de er kommet lengst innen effektiv logistikk. På den annen side kan dette være et resultat av den omstruktureringen og sentraliseringen de har vært gjennom. Sentralisering reduserer produksjonsog lagerkostnader, mens transportkostnadene øker. Dessuten utgjør gjerne logistikkostnadene en lavere andel av omsetningen desto høyere verdi på produktene som omsettes. Matvarer kan ikke klassifiseres som høyverdivarer, sier Hovi. Faller med størrelsen I to utenlandske undersøkelser om logistikkostnader, ser TØI at transportkostnaden faller med størrelsen på selskapene. Denne trenden finner de ikke i like stor grad igjen i det norske tallmaterialet, som i skrivende stund er foreløpig. Dette kan tyde på at større norske bedrifter fremdeles har litt å hente på å samordne transporten. Ellers er kostnaden knyttet til transportemballasje og kapitalkostnaden ved varer bundet på lager lavere i Norge. Hovedgrunnen til dette er at Norge har større andel eksport av råvarer og mellomprodukter, samt en gjennomgående lav lagerrente, forklarer Hovi. De to kostnadskomponentene som særlig utgjør en høyere andel av omsetningen i norske bedrifter er transportkostnader og kostnader knyttet til lagerhold. Til sammen utgjør disse to komponentene 9,5 prosent av omsetningen i Norge, mens de utgjør 6,8 prosent av omsetningen i Finland og 8,0 prosent av omsetningen blant bedrifter i Østersjøområdet, sier hun. THOR LYNNEBERG

5 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MARS NY UNDERSØKELSE Enkelte kunne ikke svare på våre spørsmål, fordi de ikke har oversikt over kostnadskomponentene, sier forskningsleder Inger Beate Hovi i Transportøkonomisk institutt (TØI). FOTO: STÅLE ANDERSEN Effektiv infrastruktur viktig for norsk konkurransedyktighet Nærmere 15 prosent av næringslivets kostnader ligger i logistikken. Det viser blant annet hvor viktig en effektiv infrastruktur er, mener professor i logistikk. BAKGRUNN Stein Erik Grønland Professor ved Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen BI og daglig leder i SITMA. Hvis du tar 15 til 20 prosent av bedriftenes kostnader opp på et makronivå, får du et ganske stort tall. Det sier noe om hvor vesentlige disse kostnadene er. Det viser også at det er viktig hvordan vi prioriterer infrastruktur og transportsystemer, slik at vi får næringslivets kostnader ned på et konkurransedyktig nivå, kommenterer Stein Erik Grønland, professor ved Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen BI og daglig leder i SITMA. Grønland mener at undersøkelsen viser at alt som kan bidra til å redusere logistikkostnadene, og ikke minst transportkostnadene, vil være viktige tiltak fra myndighetene. Det er viktig å legge til rette for godstransport. Veinett og jernbane er ikke bare for persontransport. Det er viktig at vi prioriterer forbedringer og utvikling der hvor bedriftene er. Undersøkelsen fra Transportøkonomisk institutt (TØI) har som et av flere mål å bidra med tall og statistikk til en reduksjon av norsk næringslivs avstandskostnader, i tråd med den generelle samferdselspolitikken. Det finnes i dag liten empiri på avstandskostnader og hvordan de kan reduseres her til lands, ifølge Inger Beate Hovi hos TØI. Bør følges opp Ved at undersøkelsen er splittet opp i næringer og virksomheter, har bedriftene også mulighet til å sammenligne egne logistikkostnader mot bransjetall. Det ville blant annet derfor være svært interessant å følge opp undersøkelsen med jevne mellomrom, mener Grønland. Ideelt sett burde den gjøres annet hvert år. Det ville gi et fint bilde av hvordan ting utvikler seg. Det er interessant at denne undersøkelsen tyder på at det generelt har vært en viss økning i de totale logistikkostnadene, målt mot de resultatene som kom frem i andre, litt mindre omfattende logistikkundersøkelser her hjemme på og 1990-tallet. Dette trenger imidlertid ikke bety at norske bedrifter er blitt mindre effektive, mener Grønland. Geografisk handikap Trolig betyr det heller at norske bedrifter distribuerer over lengre avstander, trolig benytter Just-In- Time og effektiviserer på andre kostnader. Norske bedrifter stiller nok også med et lite geografisk handikap overfor utenlandske konkurrenter. Vi har lange avstander her hjemme; det krever effektiv logistikk. THOR LYNNEBERG OM UNDERSØKELSEN TØI Transportøkonomisk institutt står bak spørreundersøkelsen, som skal kartlegge logistikkostnadene i norske virksomheter. Forskningsprosjekt Undersøkelsen er finansiert av SMARTRANS-programmet i Norges Forskningsråd og Statens vegvesen Vegdirektoratet, og inngår som en del av et større forskningsprosjekt om logistikkutvikling. 570 bedrifter Totalt eposter ble sendt ut til norske bedrifter. Undersøkelsen ble utført i perioden oktober til desember TØI fikk totalt 570 svar fra bedriftene. 14 prosent Hovedkonklusjonen så langt er at logistikkostnadene utgjør om lag 14 prosent av omsetningen i gjennomsnitt for alle bedriftene i undersøkelsen. Alle bransjer Undersøkelsen har som mål å dekke alle bransjer, regioner og logistikkomponenter, som gir mulighet til sammenlikninger mellom næringer. Fikk tilbakemelding Bedriftene som svarte fikk en tilbakemelding der logistikkostnader, som andel av omsetning, var oppsummert og sammenstilt mot gjennomsnittet for industri-, engroshandels-, bygg- og anleggsbedrifter. Foreløpige resultater Resultatene er foreløpige. Dataene fra undersøkelsen skal kombineres med registerdata fra SSB. Din totalleverandør av billogistikk i Norge og Europa Transport av biler på lastebil og jernbane Montering av utstyr og tilbehør Avfetting, vask og polering Foliering og dekorering Ombygging til varebil Anti-rust behandling Mottak, lagring og fortolling Koordinering av spesialprosjekter Telefon:

6 6 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Kutt kostnadene på de rette stedene Spørsmål: Hva bør bedriftene gjøre når kundene uteblir og omsetningen faller? Svar: Man kan jobbe med både kostnads- og inntektssiden, men det er mye å hente på å gjennomgå hele verdikjeden. Hovedutfordringene for bedriftene i dag er at kundesiden utvikler seg negativt, mens kostnadsbasen ofte er fast. Går omsetningen ned, merkes det direkte på resultatet fordi kostnadene i stor grad er faste, sier partner Petter Vold i PricewaterhouseCoopers. Han får støtte fra Senior Executive Rune Indrevoll i Accenture: Når kostnadskutt blir nødvendig, gjelder det å kutte kostnadene på de rette stedene. Bedriftene bør ikke bare kutte litt her og der etter ostehøvelprinsippet, men må ha en strategi for kuttene slik at man ikke skjærer ned på steder som fører til at man mister nøkkelkompetanse og skader organisasjonen på sikt. Det er mye å hente på gjennomgang av kostnader som strøm, husleie, transport og telecom, og der går det an å spare en hel del uten at det får spesielle konsekvenser, for det betyr jo ikke så mye om man ringer med Telenor eller Netcom, sier han. Kjenn forbrukeren Å bli enda bedre kjent med forbrukerens handlemønster og hva de faktisk ønsker, blir mer og mer viktig. Bare på den måten vil bedriftene kunne omstille og tilpasse seg til kundenes ønsker. De som klarer å utnytte informasjon om kundenes kjøpsatferd, KUTT RIKTIG. Ved kostnadskutt bør man sørge for ikke å skjære ned på steder som fører til at man mister nøkkelkompetanse og skader organisasjonen på sikt. FOTO: ISTOCKPHOTO og bruke denne informasjonen til å sette sammen et sortiment hvor man har de riktige varene til de rette prisene, vil bli vinnerne fremover, forklarer Indrevoll. Hvis kunden er mest opptatt av TIPS Trim kostnadsbasen Kutt kostnader strategisk, og 1 pass på at det ikke kuttes på en slik måte at organisasjonen skades på sikt. Mange bekker små Spar penger på kostnader ved 2 å gjennomgå alle innkjøpsavtaler. Kostnadskutt på poster som telefoni og strøm er enkle måter å spare på og skader ikke bedriften. Vurder outsourcing Vurder om noen av arbeidsoppgavene som bedriften gjør selv 3 i dag kan gjøres av noen andre i morgen. Typiske oppgaver er IT-drift, regnskapstjenester og transport. lav pris, må leddene i verdikjeden være svært kostnadseffektive. Er kunden mest opptatt av å få varen levert akkurat når han ønsker det, er det andre kriterier for hvordan verdikjeden må tilpasses. Behold kompetanse Iverksett tiltak som gjør at 4 bedriften ikke mister verdifull kompetanse. Ha kunden i fokus Kjenn kunden, og tilpass egen 5 bedrift til kundens behov, ønsker og preferanser. Se hele verdikjeden Innføring av nye produkter, 6 utfasing av andre eller kampanjer krever samarbeid mellom alle partene i hele verdikjeden. Ta utgangspunkt i kundens preferanser og bygg opp verdikjeder som er tilpasset forbrukeren i alle ledd. 2TIPS KOSTNADSKUTT Tilpass verdikjeden Skal man lykkes i kundetilnærmingen, må man tilpasse hele verdikjeden til kundenes behov. Vi er opptatt av at verdikjedene skal være fleksible og reagere raskt. Samhandlingen i verdikjeden påvirker handels-, grossist- og leverandørsiden. Dersom handelen stopper sine bestillinger, forplanter det seg bakover i verdikjeden, noe som påvirker både grossistene og leverandørene, forteller Vold. Utvid horisonten Hvis en handelsaktør for eksempel tar en beslutning om en kampanje, må leverandøren vite hvor mye han skal produsere og når og hvor varen skal leveres. Det samme gjelder ved utfasing av produkter. Det krever samhandling: Bedriftene sitter ofte alene på sin egen tue, og ser på sitt nærmeste ledd og tilpasser seg kanskje kunden, men det man bør gjøre er å se på hele prosessen og komme til gode løsninger som gagner sluttbrukeren, sier Vold. Hvis handelsleddet ser for seg en utfasing av et produkt om en stund, må verdikjeden bakover begynne å tilpasse seg dette. Hadde de samarbeidet, ville de kanskje fått bedre resultater i alle ledd. Forhold som gevinstdeling og maktforhold mellom kunde og leverandør har gjort samarbeid med åpne bøker til en utfordring. Men hvis alle aktørene i kjeden setter seg ned sammen, vil de nok se at alle har mye å hente, avslutter han. TOM BACKE VEKSELCONTAINERE Fleksible løsninger med containere Det knytter seg mange fordeler til å benytte vekselcontainer fremfor fastmontert glassfiberskap på bilen. I motsetning til de vanlige stålcontainerne, er vekselcontainerne ikke underlagt de internasjonale standardene med faste mål på 20, 40 eller 45 fot. Vekselbeholderen har nedfellbare ben, kan skreddersys den enkeltes behov i forhold til lengde og høyde og utstyres med ulike typer døråpninger, porter og innredninger, forteller administrerende direktør i BNS Container AS, Haakon Thorsen. Investering, skade og drift Investeringsmessig koster to vekselbeholdere omtrent det samme som ett fastmontert glassfiberskap. Selges bilen med skap, forsvinner også skapet. Har man heller satset på vekselcontainer, kan man beholde denne når bilen selges eller går ut på leasing. De fastbygde skapene er ofte bygget i glassfiber, og det er lett å skade dem. I slike tilfeller må hele bilen på verksted. Vekselcontainere kan derimot også leveres i stål, noe som for det første gjør sjansene for skade mindre. Skulle uhellet være ute, er det bare containeren som sendes til reparasjon, mens bilen fortsatt kan være i drift med en annen container i mellomtiden. Bruk av vekselcontainere reduserer ventetiden i den daglige driften. Dersom du har flere vekselcontainere, kan den ene settes ut hos kunde og lastes mens bilen er ute på andre oppdrag. Det gir mye større fleksibilitet, avslutter Thorsen. TOM BACKE Har du behov for lagertjenester? ICT Logistics opererer ut fra et moderne logistikksenter sentralt på Økern i Oslo. Sikkerhet Adgangs-kontroll Alarm Sprinkler Video Utvalg av våre tjenester: eller post@ict.no

7 NYHETER DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 3TIPS MARS Transportløsningen kan være langs kysten Spørsmål: Hva bør vi gjøre når kapasiteten for godstransport på veinettet blir ytterligere belastet om noen år? Svar: Vi bør satse på effektive løsninger til sjøs. Jeg ser absolutt at en eksportartikkel som fisk med fordel kunne blitt fraktet med båt fremfor med bil. For det er jo litt rart at den hentes på slakteriene langs vår langstrakte kyst, men i all hovedsak blir kjørt på hjul hele veien ned til Europa. Hadde man lagt til rette for gode løsninger for sjøtransport av fisk, hadde det ikke vært noe problem å levere fersk fisk fra Midtog Nord-Norge på det europeiske markedet, sier Ivar Vannebo, som er assisterende havnedirektør i Drammen Havn. Og det er ingen tvil om at det er klare fordeler knyttet til båttransport. Det ene er kapasiteten, en annen miljøgevinsten, men også de samfunnsøkonomiske kostnadene reduseres siden man slipper unna både slitasje og ulykker på veiene. Trege politikere Kollegaen Rolf Aarland, markedsog logistikksjef i Trondheim Havn, er fortvilet over politikernes manglende engasjement. Du finner ikke en eneste rikspolitiker som snakker om næringstransport, havner og skip. Noen snakker varmt om jernbane, og det er vel og bra, men jernbanen vil aldri få nok kapasitet til å overføre noe volum å snakke om fra vei. Der toget tar 30 containere, tar skipet ti ganger så mange. Det trengs mer penger til både vei og EFFEKTIVT I DRAMMEN. I Drammen planlegges ny kai (ferdig mai 09), ny kran (levert sommeren 08), nye arealer på m 2 (ferdig sommeren 09) og nye jernbanespor (ferdig sommeren 09). FOTO: DRAMMEN HAVN jernbane mer kommer nok også, men langt fra de beløpene som trengs for virkelig å bygge ut en infrastruktur. Havner og sjø trenger ikke penger på samme måte, for havnene bygges jo ut av havnene selv og sjøen bare ligger der, sier Aarland. FAKTA Offentlige havner: Det finnes ca. 60 offentlige havner langs kysten. Private kaier: En rekke større og mindre anlegg langs hele kysten, gjerne i tilknytning til industrien. Stamnetthavner: Blant de offentlige havnene, har Kystverket utpekt 20 såkalte stamnetthavner. Disse betegnes som så viktige, har så mye gods og gode muligheter til effektiv og miljøvennlig omlasting at det skal satses spesielt på disse havnene fremover. Gjennom Nasjonal transportplan ser man på gode Effektive havner De mest effektive havnene våre er knutepunkter hvor vei, sjø og jernbane er koblet sammen. I Drammen losser vi containere, kjører 150 meter med containertrucken og setter containerne rett på togstammen uten annen infrastrukturløsninger mellom sjø, vei og jernbane. Intermodalitet: En effektiv kobling mellom flere transportbærere, slik at varene kan gå effektivt fra en transportbærer til en annen (f.eks. direkte fra båt til tog). Gode jernbanehavner: Bodø, Narvik, Mo i Rana, Trondheim, Åndalsnes, Drammen og Oslo. I byer som Bergen, Stavanger og Kristiansand er avstandene mellom kai og jernbane for store til at vi snakker om god intermodalitet mellom jernbane og båt. KYST- TRANSPORT mellomtransport. Da blir det et effektivt samspill mellom sjø og bane, sier Vannebo. Han har stor fremtidstro på sjøtransport, men mener det haster å endre rammebetingelsene. Eksempelvis beløper det seg til om lag kroner når en stor bilbåt anløper Drammen. Av dette får havnen Resten krever Kystverket inn som losberedskapsgebyr, kystgebyr og sikkerhetsavgift. Lastebil- og jernbanetransport har ingen tilsvarende gebyrbelastning. Riktignok har det kommet noen bomstasjoner etter hvert, men ellers ligger jo veien og jernbanenettet der til fri benyttelse, forteller han. Ufattelige mengder Bare i Trondheim går det 2000 trailere inn og ut av byen hvert døgn. Hvis bare 10 prosent av dette hadde gått på båt, ville det være nok til å fylle en ny båt hver eneste dag, forteller Rolf Aarland. Han er bekymret over de økende fraktvolumene som vil komme når den økonomiske utviklingen snur. Ifølge beregningene vil en årlig økning på 4 eller 5 prosent føre til en dobling i godsmengden i løpet av år. Derfor tror jeg at mer av transporten i fremtiden vil skje sjøveien. Men man kan ikke satse på transportløsninger som skal dekke hver eneste havn langs kysten. Man må heller bygge ut noen sentrale havner med god infrastruktur. For det er mer enn nok gods til å få til gode sjøtransportløsninger, avslutter han. TOM BACKE NYHETSGLIMT BILER PÅ SKINNER Stor privat jernbanesatsing med utspring i Drammen. Cargolink er navnet på det nye privateide godsselskapet som satser på godstrafikk på skinner. Med utgangspunkt i Drammen, er selskapets hovedsatsingsområde befraktning av biler som kommer inn over Drammen Havn. Selskapet eies av Autolink Group, som har tre divisjoner: en båtdivisjon, en bildivisjon og en togdivisjon, forteller administrerende direktør Terje Bulling, som har fartstid som teknisk direktør i Flytoget: Utgangspunktet var å transportere biler, men vi mente at det ikke var nok, så vi har omdefinert selskapet til å bli et godstogselskap og frakter også containere på kombitogene våre, sier Bulling. Selskapet, som startet driften i juli i fjor, har investert i fem lokomotiver og 160 jernbanevogner. De teller totalt 40 ansatte, hvorav 20 er lokomotivkjørere. Cargolink har konsesjon i Norge og har fått egne rutetider. Vi har fått egne ruter, og utnytter restkapasitet som finnes i jernbanenettet, forklarer Bulling. Selskapet planlegger også å utvide virksomheten til å omfatte Sverige, hvor de har søkt om lisens. Alle togene til Cargolink har Drammen som utgangspunkt og ruter til Trondheim, Bodø, Bergen og Åndalsnes. Bortsett fra noen få små selskaper, er Cargolink det eneste privateide godstogselskapet i Norge. TOM BACKE Bodø Det komplette knutepunkt i nord! Nasjonalhavn Fiskerihavn EØS havn Nordnorges største containerhavn E-post: firmapost@bodohavn.no Postboks 138, N-8001 Bodø Telefon: Telefaks:

8 8 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET EKSPERTPANEL Torbjørn Johannson Adm.dir. i NorgesGruppen ASA, styreleder i engrosvirksomheten ASKO Petter Vold Partner i Pricewaterhouse- Coopers, Advisory Performance Improvement Rune Indrevoll Senior Executive Products Nordic, Accenture Spørsmål 1: Hvilke nye utfordringer står dagligvarebransjen overfor i dag? Spørsmål 2: Hva er løsningen på utfordringene, og hvordan kan de løses på kort og lang sikt? De største utfordringene vi står overfor, er miljø- og klimautfordringene. Vi har drevet i over 140 år, og ønsker fortsatt å ta et langsiktig ansvar. Ingenting er da viktigere enn miljøet. Finanskrisen er underordnet i så måte. Vi prioriterer ikke dette utelukkende av idealistiske grunner. Vi er sikre på at en bedrift som er aktiv mht. å redusere klimautslipp og forbedre kvalitetsnivået mer optimal ressursutnyttelse er en bedrift som vil stå bedre rustet i konkurransen. Dette blir helt sikkert også målbart på bunnlinjen i det lange løp. Transport står for ca. 1/4 av landets klimautslipp, og vi er en av landets største distributører. Å kjøre færre kilometer med samme/større varevolum er det som bidrar mest. Det betyr at flere varegrupper, f.eks. flytende meieri fra Tine distribuert av oss, vil bidra sterkt. Vi transporter i dag også mye luft pga. at emballasjen primært er fokusert på eksponering, ikke miljø. Over de 10 siste årene har bransjen redusert transportert volum med paller i året, men med samme vareinnhold. Nå står f.eks. sjokolade og sukkervarer høyt på agendaen. Dagligvarebransjen har de siste tiårene vært gjennom konsolideringsfasen, som har resultert i fire store blokker. Fokus fremover blir å tilfredsstille stadig mer krevende forbrukere innenfor områder som butikklokalisering, butikklayout, sortimentsbredde og -dybde og pris med mer. De økte kravene til forbrukerne vil i neste omgang sette føringer for kjedenes fokus på fornying/innovasjon, marginkontroll, merchandising osv. Løsningen for dagligvarekjedene er å utvikle tydelige og differensierte kjedekonsepter som er på forbrukerens top of mind. Det blir vanskeligere å overleve for kjeder som verken oppfattes å være lavpris eller supermarked med et betydelig vareutvalg. Leverandørsiden må sammen med kjedene tenke samhandling og sikre en helhetlig verdikjedetankegang både i forhold til den fysiske vareflyten fra råvare til ferdigvaren står i hyllen og kategorisamarbeid knyttet til nye produkter og kampanjer. Aktørene i verdikjeden må sammen sikre at forbrukerne finner den riktige varen på riktig sted til riktig tid og pris. Dagligvare er kanskje mindre utsatt enn andre bransjer, men vil nok merke en dreining av etterspørselen vekk fra de dyre produktene og over på de rimeligere. Hovedproblemet er at konsumentene får mindre og mindre tiltro til hvor mye penger de kan bruke som konsumenter. Indeksen som måler denne tiltroen internasjonalt, viser en nedgang på 7 prosent i Europa og hele 18 prosent i USA. Alle skal nok ha melk og brød, men det blir nok en del kunder som velger det billige brødet fremfor for de dyreste produktene. e. Dagligvarebransjen Det er nok lurt for bedriftene allerede nå å tenke på hvordan de skal posisjonere seg når situasjonen tar seg opp igjen. Bedriftene bør kutte kostnader for å komme gjennom krisen, men på en slik måte at de ikke ødelegger for fremtidig vekst. Det gjelder for eksempel å ikke kutte kostnader i organisasjonen på en slik måte at man ikke har de nødvendige ressursene den dagen situasjonen normaliserer seg igjen. Strategiske grep, som å vurdere outsourcing av deler av virksomheten, kan også være tiltak som gir gevinst på både kort og lang sikt. Spørsmål 3: Hva skiller de beste fra resten av aktørene i bransjen? Vi vil være klimanøytrale innen 2020, og handler ut fra at fokus på miljøtiltak også er forretningsmessig fornuftig. Mange næringslivsledere ser på miljø som noe i tillegg til, og tar derfor ikke miljø tilstrekkelig på alvor. De beste satser, selv om det innebærer at man kan trå feil og må ta noen skritt tilbake. Vi satser aktivt på biodrivstoff, selv om vi vet at dette kan gå ut over matproduksjonen, men da bidrar vi i alle fall til at vi ikke får fossile brennstoffer fra f.eks. skog og mer ressursvennlige kilder etter hvert. Svaret på dette spørsmålet ligger implisitt i svaret ovenfor. Jeg oppfatter de beste å være de som har utviklet tydelige kjedekonsepter, samtidig som de klarer å sikre at konseptet etterleves til det fulle. For ofte ser man eksempler på kjeder som er optimale på tegnebrettet, men som ikke etterleves av den enkelte kjøpmann mht. sortimentslojalitet, vareplassering osv. Videre har de ledende aktørene utviklet effektive verdikjeder og målesystemer som sikrer god marginkontroll og høy hylleservicegrad ut mot forbruker. De beste vil nok foreta strategiske grep i disse tider for å ligge et hestehode foran når situasjonen blir bedre. Våre undersøkelser viser at de flinkeste bedriftene er de som klarer å holde fokus og å gjøre de riktige investeringene i nedgangstider. De som klarer å benytte informasjon om hvem kunden er, kjøpsatferd og hva de er opptatt av, og klarer å nyttiggjøre seg denne informasjonen til å sette sammen et riktig sortiment med riktige priser, vil ha et fortrinn i konkurransen og kan nok skape fremtidig vekst. Logistikkutdanning skaffer du deg på Høgskolen i Molde HiMolde har det ledende undervisnings- og forskningsmiljøet innen logistikk i Norge. Våre 300 logistikkstudenter får skreddersydd kompetanse tilpasset næringslivets behov. I tillegg til ferdige kandidater tilbyr vi bedriftene å delta i utviklingsprosjekt og utplassering av studenter i løpet av studietiden. Bachelor i internasjonal logistikk Bachelor i petroleumslogistikk Bachelor i logistikk og Supply Chain Management E-handel og innkjøpsledelse Master i logistikk Master of Science in Logistics and Supply Chain Management Master i samferselsplanlegging Master i helselogistikk

9 NYHETER DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 4TIPS MARS OUTSOURCING OURC SPØRSMÅL & SVAR Tone Lise Forbergskog Administrerende direktør, Tone Lise Akademiet TJEN PÅ Å SETTE UT Om du setter ut logistikken, kan bedriften stort sett bestå av selgere og produktspesialister. FOTO: BERNARDO VARELA/ISTOCKPHOTO Om Tone Lise Akademiet Grunnlagt i ansatte i dag. Drøyt 14 millioner kroner i omsetning pr. år. Selger produkter for hender og føtter, først og fremst til salonger og parfymerier. Har satt bort lager og logistikk. Hva var utfordringene før dere satte bort logistikken? Tidligere brukte vi mye tid! på lageret. Vi hadde ikke egentlig noen tilfredsstillende styring, så vi måtte telle våre varer. For hånd. Vi tok også beslutningen fordi vi ønsket å benytte lageret som klasserom. Dessuten så vi at organisasjonen ville bli mye mer effektiv. I stedet for at de ansatte brukte tid på å pakke varer, kunne de konsentrere seg om salg. Kutter kostnader med smartere lagerbruk Spørsmål: Hvordan kan du kutte kostnader i lavsesongen, og bruke større ressurser på salg og service? Svar: En løsning kan være å sette bort lager og logitisikk. SHOWCASE Alle bedrifter har faste kostnader i løpet av et år. Lønns- og husleiekostnader er blant de vi ikke kommer bort fra. Samtidig opplever alle sesongvariasjoner. I lavsesonger vil de faste kostnadene relativt sett være høyere. Ved å sette bort en eller flere av tjenestene som genererer faste kostnader, vil bedriftene kunne redusere dette, opplyser salgssjef John Erik Langaas i Aditro. Eksempelvis er det jo slik at ved å ha én ansatt på lageret, blir lønnskostnaden fort i løpet av et år. Jobben blir gjort, men samtidig betaler bedriften for den tiden det ikke blir utført arbeid, enten det dreier seg om lavsesong eller andre ting, sier han. Sett bort til spesialister I praksis betyr det å sette bort logistikken at bedriften stort sett kan bestå av selgere og produktspesialister. Alt som har å gjøre med transport, lagring, all håndtering og montering, spesialinnpakninger og merking kan du sette bort til spesialister. I prinsippet kan bedriften i enkelte tilfeller sette bort både logistikk og produsjon. Bedrifter som har eget lager i dag, har også faste kostnader knyttet til det. Dette vet de. Ofte er det imidlertid slik at de ikke vet hvor mye de kan spare på ikke å ha det. Uansett hvor mye som effektiviseres internt, vil det aldri bli 100 prosent effektivt. RÅD OM OUTSOURCING - Kundene må vite hvilke systemer og nivåer de trenger og er ute etter, slik at de kan sette premissene for hva vi skal rapportere. Først da får de den service og oversikt de ønsker seg. Kundene må også sette av tilstrekkelig med ressurser til å følge opp og implementere de nye prosessene. KRISTIN BAKKEN, ICT LOGISTICS Datasystemene må fungere, og de må kunne snakke sammen. Sjekk at ting fungerer Uansett hvor mye som effektiviseres internt, vil det aldri bli 100 prosent effektivt. John Erik Langaas Salgssjef, Aditro Reduserer svinn Spørsmålet er hva slags tjeneste du får i forhold til det du allerede har, fortsetter daglig leder i IKT-outsourcingsselskapet ICT Logistics, Kristin Bakken. Bruker du spesialister på lageret ditt, vil du få bedre oversikt og som de skal før du setter i gang. Ikke begynn slik vi gjorde. Det har ført til mye dobbeltarbeid for oss. TONE LISE FORBERGSKOG, TONE LISE AKADEMIET Det er bedre å bruke litt tid på research og ende opp med et godt resultat, enn å bare kaste seg ut i det. Outsourcing fordrer et tett samarbeid med leverandøren. Det er derfor svært viktig at du kan formidle klare og konkrete krav til din leverandør. JOHN ERIK LANGAAS, ADITRO kontroll på vareflyten. Innen IKT er det slik at svært mange produsenter vil ha tilbake defekte deler, som de da kan reparere og bruke på nytt. Dette innebærer en rekke tidsfrister, og hvis de ikke overholdes, vil du miste refusjonsordninger på kjøpte deler. Jeg vet at mange bedrifter sliter med akkurat dette, dersom de ikke har full kontroll på logistikken sin. Både refusjon av deler og reduksjon i svinn viser seg direkte på bunnlinjen. Få kontroll over varene Bedrifter som setter bort lager- og logistikktjenester sparer både tid og penger dersom de setter av ressurser og følger opp sin partner, mener Bakken. De sparer tid fordi de har kontroll på varene. De kan finne dem veldig fort og få dem svært hurtig ut på markedet. Innen IKT, med service på kritisk utstyr, er det vesentlig å få ut reservedeler samme dag, helst i løpet av timen. Videre vil god kontroll og oversikt redusere svinn, slik at du har en lavere varekostnad. Dessuten vil en vellykket outsourcing gi lavere lagerkost per transaksjon, fordi store partnere har mange kunder å dele kostnadene på, avslutter hun. THOR LYNNEBERG Det er gått nesten to år siden dere valgte å sette bort lager- og logistikktjenestene. Har det gått etter planen?! Nei. Datasystemene mellom oss og outsourcingspartneren snakker ikke godt nok sammen. Det betyr dobbeltfakturering og ekstraarbeid. Datasystemet er det aller viktigste. Du må ha et system som snakker med det systemet lageret har. Det er alfa og omega. Hadde du takket ja til tilbudet i dag, om du visste det du nå vet?! Ja, det ville jeg. Jeg ville imidlertid ikke hoppet i det før jeg visste at datasystemene var skikkelig på plass. Vi er blitt lovet et fungerende system i et år nå. Det er ikke godt nok. Hvor mye mer effektive er dere blitt? I dag tar vi ut omtrent 5! prosent mer i arbeidskapasitet. Vi venter oss imidlertid en gevinst på minst 20 prosent når alt går etter planen. Jeg er fortsatt overbevist om at dette vil bety både tid og penger spart. Så lenge vår partner har en effektiv lagervirksomhet, går dette veldig bra. Tone Lise Akademiet omsetter for 14 millioner kroner i året. FOTO: TONE LISE AKADEMIET

10 10 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Spørsmål: Hva trenger en elektrokjede med over tusen butikker i tre land for å ha full kontroll? Svar: Et sentralt IT-system som styrer alt som har med vareflyt og økonomi å gjøre. Logistikkrevolusjon ble suksess for kjedebedrift RETAIL-IT I 2004 startet Elektrokjeden Expert forprosjektet til sitt nye IT-system som skulle revolusjonere måten de jobber på. Året etter var de klar for utrulling av første fase av systemet. Med over 1000 butikker i fem land, og en sisteleddsomsetning på 14 milliarder kroner, er en slik investering ikke bare en stor strategisk beslutning; den er også en formidabel utfordring for hele organisasjonen. Til tross for noen oppstartsproblemer når de kom i produksjon våren 2005, er de godt fornøyd med løsningen de valgte. I dag er systemet kjernen i virksomheten vår, og styrer etter det pågående prosjektet alle prosesser for butikkene vi har i Norge, Sverige og Danmark. Vi er også helt klare på at fordelene har vært så store i forbindelse med innføringen at vi hadde gjort det samme igjen. Derfor planlegger vi også å gå videre, sier Magne Solberg, IT- og logistikkdirektør i elektrokjeden. Styrer all logistikk Enkelt fortalt styrer systemet alle logistikkprosesser som styrer vareflyt. Innkjøp, kampanjer, varebestillinger, varemottak, telling og returprosesser er bare noen av områdene. Innenfor økonomi styrer systemet også ordre, faktura, periodeavslutninger og rapportering. Expert har vokst kraftig i de senere årene, og siden vi er i en bransje med store volumer og små marginer, må vi hele tiden se etter smartere og mer effektive løsninger. Nøkkelordet for vår del har vært automatisering av alle prosessene som har med vareflyt å gjøre, forklarer Solberg. Et av eksemplene er fakturahåndteringen. Tidligere ble fakturaen sjekket mot ordren. I dag jobber de på en helt annen måte. De snakker om avvikshåndtering fremfor transaksjonshåndtering. Vi er mest interessert i at våre medarbeidere bruker tiden sin til det de skal, nemlig kundeveiledning og salg. Magne Solberg, IT- og logistikkdirektør i Elektrokjeden Expert Når ordren godkjennes, og så fremt det ikke skjer avvik underveis, godkjennes fakturaen automatisk, sier han. Intern og ekstern ekspertise Expert har et inhouse kjerneteam som både kan systemet svært godt og også står for mindre utviklingsoppgaver på egen hånd, men uten bruk av konsulenter hadde ikke en slik implementering vært mulig i en kjede av Experts størrelse. De trekker dessuten veksler på godt samarbeid med konsulenter når systemet skal videreutvikles. Men også økonomisk har investeringen vært en suksess. Selv om vi i neste fase utvider løsningen med nye funksjoner som automatisk etterfylling, og samtidig innfører en sentral løsning som kan styre varebeholdningene i alle landene, blir effektiviseringsgevinstene så store at de totale IT-kostnadene allikevel blir mindre nå enn de ville vært med de gamle systemene, sier han fornøyd. Bygg kompetanse Arbeidsprosesser og rutiner må endres når nye systemer innføres. Derfor er opplæring en viktig del av gjennomføringen. Disse prosjektene handler mer enn mye annet om å bygge kompetanse, og for oss er det viktig at løsningene ute i butikkene er enkle i bruk og bidrar til å forenkle og effektivisere hverdagen både til butikksjef og den enkelte medarbeider. Vi er jo mest interessert i at våre medarbeidere bruker tiden sin til det de skal, nemlig kundeveiledning og salg, forklarer Solberg. Solberg har en travel hverdag og må videre, men som et bilde på sine visjoner tilføyer han til slutt: Det finnes alltid smartere måter å gjøre ting på, så jeg pleier å si: Bedre i dag enn i går, men ikke så bra som i morgen! TOM BACKE Verdikjedeanalyser Logistikkforbedringer Optimalisering Effektivisering Transport Prognoser og lagerstyring Tel: Fax: E-post: seg@sitma.no Postboks Molde Telefon Telefax office@molde-romsdalhavn.no Se våre tjenester på

11 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MARS RETAIL-IT De store vinner mest Det er de store kjedeforetakene innen handelsvirksomhet som vil dra mest nytte av de moderne logistikkstyringssystemene. Større foretak som kjennetegnes med stort antall utsalgssteder, stor omløpshastighet på varebeholdningen og små marginer vil kunne oppnå en rekke fordeler med et sentralt IT-system som håndterer logistikkprosessene. Automatisk bestilling Noen systemer er automatiserte, slik at når en vare slås inn på kassen, reduseres lagerbeholdningen tilsvarende. Når beholdningen har nådd et visst nivå, går det en automatisk bestilling til leverandøren om supplering. På den måten sparer man verdifull tid. Når varestrømmene styres effektivt gjennom hele verdikjeden, blir også behovet for lager mindre, og bedriftene kan binde opp mindre kapital i kostbare lagre. FIKK NYTT RETAIL-SYSTEM I dag er systemet kjernen i virksomheten vår, sier en fornøyd Magne Solberg, IT- og logistikkdirektør i Elektrokjeden Expert. FOTO: STÅLE ANDERSEN Prognoser og rapportering Systemene har ofte prognoseverktøy som basert på historiske tall også tar høyde for korrekt lagerbeholdning for eksempel i forbindelse med julesalget. Samordnet rapportering fra alle butikkene gjør også overordnet styring langt enklere og mindre ressurskrevende. Automatiseringen som systemene tilbyr gjennom effektiv ordre- og fakturabehandling, gir mindre papirflyt og mindre manuell behandling av prosessene, og bidrar derfor til vesentlig effektivisering av økonomirutinene hos foretakene. Getty Images BEST PÅ SAP

12 12 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET EKSPERTPANEL Tom Olberg Administrerende direktør, SAP Norge AS Henning Lieng Productline Manager Nordic, Visma Retail Knut Arild Fjeldvik Evensen Country Manager/COO, Lindbak Spørsmål 1: Hvorfor skal en bedrift anskaffe et retailsystem? Behovet vil variere ut fra virksomhetens størrelse og organisering. Kunder som vurderer løsninger fra SAP, har som regel utfordringer med at data befinner seg i flere delsystemer. Det medfører problemer som mangel på sanntidsinformasjon, manglende kostnadskontroll og oversikt over beholdninger. Butikkene tvinges til å bruke mer tid på administrasjon og mindre tid på salg. Uten en retailløsning vil ikke bedriften klare å opprettholde lønnsomheten når kampen om kundene blir tøffere og marginene mindre. Veldig enkelt sagt, så skal en kjede skaffe seg et retailsystem for å ha kontroll på flyten av varer og penger. Dette for å ha kontroll på driften av butikker, leverandører og eventuelt eget hovedlager. Et retailsystem skal danne grunnlaget for god drift og kontroll gjennom rett informasjon til riktig tid og på rett sted. For eksempel må en innkjøper ha status på butikkenes varelager før man gjør nye sesonginnkjøp. Det er også en fordel om han kan fordele varene til butikkene basert på historisk salg og eksisterende lager. Systemet skal sørge for riktig varetrykk i butikk der pengene skapes. De vesentligste grunnene til å anskaffe et godt retailsystem, er for å spare kostnader og produsere data for bedre beslutninger. Et godt retailsystem med godt integrerte POS- og kjedestyringssystemer gir spesielt de større kjedene et unikt konkurransefortrinn siden de har bedre beslutningsgrunnlag enn mange av sine konkurrenter. Et godt retailsystem er også installert på en slik måte at det understøtter kundens egne interne forretningsprosesser. Det betyr at kunden driver optimalt og har svært god kontroll på hvordan man driver sine butikker. Spørsmål 2: Hva skiller et godt retailsystem fra et mindre godt? En god retailløsning avlaster butikkpersonalet fra oppgaver som ikke er kunderelaterte, og sørger samtidig for at butikkene til enhver tid har de riktige varene på lager til konkurransedyktige priser. Brukerne i butikk og på kjedekontor skal ha enkel tilgang til sanntidsinformasjon. Retailmarkedet er i rask endring, fra å ha vært produktsentrert til å bli mer kundesentrert. En stadig større del av omsetningen kommer fra kampanjer, og det stiller enda større krav til analyse av kundenes kjøpsmønster og innsikt i kampanjenes lønnsomhet. Et godt retailsystem sikrer at informasjonen du finner i systemet er korrekt. Gode retailsystemer blir bedre når de knyttes sammen med rutiner og prosesser, i butikk og på hovedkontor, enten det gjelder logistikk og vareflyt eller kasse og kasseoppgjør. Integrasjoner med økonomi- og VMS-systemer er også viktig for et godt system. Systemet bør støttes av en leverandør som sammen men med kunden vil videreutvikle driften og stadig forbedre butikk og kjedeekontorets rutiner og prosesser gjennom nye integrasjoner og endringer i løsningen. Retailsystemer Det som primært skiller et godt retailsystem fra de mindre gode systemene, er teknologi og arkitektur samt hvor rik funksjonalitet det er i systemet. Markedets beste løsninger er bygget på moderne arkitektur og teknologi, som igjen gir løsningen en fleksibilitet som overgår konkurrentene. Denne fleksibiliteten gjenspeiles først og fremst i at løsningen enkelt og kostnadseffektivt kan integre- res mot alle relevante nærliggende løsninger og periferiutstyr. Dette gir kundene både konkurransefordeler og en rimeligere forvaltning av løsningen. Spørsmål 3: Hvor lang tid tar det å implementere et slikt system? Implementeringstiden er helt avhengig av type bedrift og antall butikker. En retailløsning skal kunne implementeres innenfor en tidsramme på 3 6 måneder. Så vil antall butikker bestemme hvor lang tid utrullingen tar. Det finnes standardiserte grensesnitt mot de ledende butikkdatasystemene, og det reduserer implementeringstiden vesentlig. For kunden vil tilbakebetalingstiden for investeringen være viktigere enn antall uker eller måneder implementeringen tar. En implementeringsfase vil, avhengig av kompleksitet og antall integrasjoner, ta fra 6 til 12 måneder. Jeg vil anbefale å gjennomføre en forstudie på rutiner, prosesser og integrasjoner før implementeringen starter. Kunden bør i tillegg få nye releaser som en del av forvaltningen. Med denne modellen vil kundene kunne ta del i stadige forbedringer og ny funksjonalitet i modulene de har implementert. Modellen sikrer også kunden at løsningen man kjøper i dag ikke er gammel i morgen. Her gjelder Ole Brumm -prinsippet, nemlig ja takk, begge deler. En forsvarlig implementeringsprosess skal være intensiv nok til reell fremdrift, samtidig som det er helt vesentlig å avdekke at alle forretningsprosesser er analysert og dokumentert. Ikke minst er det helt vesentlig at kunden bidrar i prosjektet med sitt personale og nøkkelpersoner. Vi kan aldri gå på kompromiss med det faglige for å speede opp og komme i mål raskest mulig. I praksis betyr dette selvfølgelig avhengig av størrelsen på kunden at det å implementere et fullverdig retailsystem vil ta måneder og ikke uker. TRANSPORT TIL ALLE DESTINASJONER I EUROPA OG NORGE STYKKGODS PARTIGODS THERMO TØRRGODS Bø i Vesterålen Rovaniemi Trondheim Ålesund Vestby Topp moderne terminal på Vestby, strategisk plassert med kort vei til Oslo og Sverige. Tørrgodslager Kjølelager - Fryselager Göteborg Hirtshals Middelfart Padborg Stettin Hamburg Thermo-Transit Norge AS Ålesund trafikk.aes@thermo-transit.no Bø i Vesterålen trafikk.bo@thermo-transit.no Vestby trafikk.oslo@thermo-transit.no Trondheim trh@thermo-transit.no Malaga Lugo

13 Getty Images RETT PÅ MÅL MED SAP RETAIL Sammen med SAP har Spring utviklet en skreddersydd løsningspakke for retail, Løsningen vil gi din bedrift bedre kontroll og reduserte kostnader knyttet til virksom hetskristiske forretningsprosesser. Du kommer raskt i gang SAP Retail baserer seg på et utprøvd konsept og er allerede implementert hos flere norske og nordiske virksomheter. Spring Consulting er et rendyrket SAP-konsulenthus og SAPs første nordiske partner. Gjennom vår unike samling av SAP-kompetanse har Spring mulighet til å tilby konsulentbistand innen alt fra strategi til tekno - logi. Sammen med vårt morselskap, EDB Business Partner, er Spring Consulting et av Nordens ledende SAP-miljøer. Best på SAP Kjenner du deg trygg på logistikken i bedriften din? NIMA Utdanning tilbyr praktisk rettede kurs med de dyktigste foreleserne hentet fra privat næringsliv og uvalgte akademiske miljøer. Kursene som tilbys er fra programmene Innkjøpsprogrammet, Program for offentlig sektor, Lagerdriftsprogrammet og Logistikkprogrammet. Som eneste i Norden tilbyr vi en internasjonalt godkjent sertifisering ved flere av programmene. Kursene er tilrettelagt for studiepoengseksamen g jennom et samarbeid med Høgskolen i Molde. Noen utvalgte kurs: april: Produksjonslogistikk 29. april: Styring av lavfrekvente varer og varer med lang ledetid 12. mai: Bedriftsspillet Supply Chain Game (Verdikjedespill, bla. kjent fra NM i Logistikk) 14. mai: Markedsintegrert styring av logistikk/dynamisk prising (DBM) mai: Transportkalkyler og forhandlinger mai: Prognostisering og innkjøpsstyring juni: Forhandlingsteknikk: Vi er alle forhandlere sept: Miljøbasert logistikk For flere kurs: Praktisk rettede kurs med høy faglig kvalitet NIMA Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk Tunveien 8, 1473 Lørenskog Tlf: post@nima.no

14 14 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON 7 FRA BARENTSHAVET TIL DE FRANSKE GRYER KLAR FOR EKSPORT Arbeidere på Aker Seafoods anlegg på Stamsund klargjør fisk som skal sendes sørover. FOTO: AKER SEAFOODS Eksportørene kjemper mot tid og temperatur Spørsmål: Hva er de største logistikkutfordringene for fi skeeksportører? Svar: Ubrutte kjølekjeder og rask levering er nøkkelord for å lykkes i bransjen. FISKEEKSPORT Stamsund, mandag morgen: En tråler er på vei inn til Aker Seafoods anlegg med en stor leveranse av fersk fisk fra årets lofotfiske. Lørdag, fem dager senere, koker sausen i grytene på et fransk kjøkken i en leiegård noen kilometer nordøst for Latinerkvarteret i Paris. Bordet er dekket. Franskmennene har åpnet vinen og er straks klare for å innta kveldens festmåltid fersk fisk fra Lofoten. Levetid avgjør transport Grovt sett deler vi produktene våre inn i tre hovedgrupper, nemlig fersk, frossen og saltet fisk, forteller Rami Haug Khoury, direktør for forretningsutvikling og innkjøp i Aker Seafoods. Levetiden til produktgruppene avgjør hvilken transportmåte de velger når fisken skal eksporteres. Levetiden for frossen fisk kan være helt opptil to år, avhengig av art, dersom kjølekjeden holdes ubrutt på minus 18 grader eller lavere, mens fersk fisk bare er holdbar i et begrenset antall dager. Derfor bruker vi hovedsakelig skipstransport på frossen og salt fisk, mens den ferske fisken transporteres med lastebil for å redusere leveringstiden, fortsetter Haug Khoury. Lange avstander Rederiet som er transportør for frossenfisken, henter fisk fra mottakene og fabrikkene to ganger hver uke. De største anleggene ligger på AKER SEAFOODS I TALL Temperatur er kanskje den største utfordringen. Rami Haug Khoury Direktør for forretningsutvikling og innkjøp i Aker Seafoods steder som Melbu, Stamsund, Båtsfjord og Hammerfest, så avstanden er formidabel til terminalene der fisken skal leveres i Europa. Den omfattende anbudsrunden som Aker Seafoods nylig gjennomførte, resulterte i at antall hovedleverandører ble redusert til to én for Flåte og konsesjoner: 12 trålere i Norge 2 trålere i Spania NOK 600 millioner i omsetning fra fangsten i Norge og Spania Anlegg og omsetning, Norge: 4 hovedanlegg: Båtsfjord, Hammerfest, Melbu og Stamsund. Mindre anlegg/mottak i Berlevåg, Sørvær, Skarsvåg og Tromvik NOK 1,2 milliarder i omsetning fra mottak og foredling Volum fra anlegg i Norge: Frossen: tonn Fersk: 8000 tonn Saltet: 2700 tonn Anlegg og omsetning, Danmark og Sverige: 2 fabrikker, ett mottak i Danmark 1 fabrikk i Sverige NOK 593 millioner i omsetning fra mottak og foredling Anlegg og omsetning, Frankrike og Spania: 2 fabrikker i Frankrike NOK 526 millioner i omsetning fra mottak, foredling og oppdrett Viktigste eksportmarkeder: Frankrike, Norden, Storbritannia, Portugal, Spania Les mer! på nettet: frysetransport og én for fersktransport. Med langsiktige rammeavtaler og stordriftsfordeler, tar selskapet sikte på å redusere transportkostnadene og øke kvaliteten på leveransene. Aker Seafoods skiller seg ut som et av svært få selskaper som har kontroll med hele verdikjeden, fra fangst via foredling til distribusjon, salg og markedsføring. Temperatur er kanskje den største utfordringen vår. Det gjelder helt fra fisken fiskes og under selve produksjonen, men også at transportørene våre klarer å holde jevnt lav temperatur gjennom hele kjeden er helt nødvendig, forklarer Haug Khoury. Hold temperaturen Den ferske fisken går nesten utelukkende på bil, og som regel er fisken på bilen innen 24 timer etter at den er landet og bruker tre til fire dager til kontinentet. Mye av fisken eksporteres til terminalen Padborg i Danmark, hvor lasten fordeles til destinasjoner på resten av kontinentet. Sjømathovedstaden i Frankrike, Boulogne-sur-Mer, er et av de viktige knutepunktene for eksporten, og her slutter ofte ansvaret for Aker Seafoods del. Men det er like viktig at temperaturen holdes hele veien videre til sluttkunden, og at det ikke glipper i et eneste ledd slik at norsk fisk fortsatt finner veien til franske gryter. TOM BACKE Fiskes og legges på is 1 Fisken fiskes enten av egne trålere eller kystflåten. Den bløgges, sløyes, vaskes og legges på is i kar eller kasser. Fisken holder en temperatur på minus 1 til 0 grader under transporten til mottaket. Pakkes 2 Når fisken landes ved et av anleggene i Nord- Norge, pakkes helfisken i isoporkasser med is, mens fisk til foredling går inn i produksjonen og kommer ut som bearbeidet vare, for eksempel som loins. Transporteres 3 Den ferske fisken transporteres med bil via Sverige til Padborg-terminalen i Danmark. Dette tar normalt to til tre dager. Fordeles 4 I Padborg fordeles lasten ut til destinasjoner som Belgia, Tyskland, Frankrike og resten av kontinentet, en til to dagers kjøring unna. Mye går til fiskehovedstaden i Frankrike, Boulogne-sur-Mer. Distribueres 5 I Boulogne-sur-Mer distribueres fisken videre til de store dagligvarekjedene eller til andre kunder for videresalg eller videreforedling. Bearbeidede produkter går med kundens egne transportører videre til butikk og/eller egen terminal. Kjøpes 6 Den lokale franskmann oppsøker sin lokale fiskehandler, lokale supermarked eller hypermarked, og kjøper fisken fersk over disk eller i konsumpakket format. Nytes 7 Takket være god logistikk tilberedes og ender norsk, fersk fisk opp som delikate matretter hos franske gourmeter fem til syv dager etter at den ble fanget i Barentshavet.

15 Dropp varetellingen skaff deg butikkdata som gir løpende oversikt over beholdningen Et moderne og helhetlig logistikksystem gjør hverdagen enklere, både for butikkene og kjedeledelsen. Med automatisert dataflyt effektiviseres arbeidsprosessene og dere kan fokusere på butikkutvikling og økonomisk styring. Våre løsninger løser kjente problemstillinger på en enkel måte. De reduserer tiden dere bruker på varetellinger. De utfører løpende kontrolltellinger. De bidrar til at antallet hyllevarmere reduserers. Og de hjelper dere å ha fokus på bestselgere, slik at dere unngår utsolgtsituasjoner. For å nevne noe. Ta kontakt, så viser vi deg flere eksempler på hvordan dere kan jobbe enda smartere med automatiserte rutiner: Alltid oppdatert! visma.no//butikkdata

16 16 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Entreprenører er skeptiske til veitilsyn Spørsmål: Kan et uavhengig tilsyn øke sikkerheten på veiene? Svar: Hos maskinentreprenørene frykter de at resultatet blir mindre vei og mer byråkrati. Mange ting tyder på at vi ikke bør forhaste oss med opprettelsen av et selvstendig tilsyn for veiinfrastruktur, sier sjeføkonom i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Stein Gunnes. - Vi tror det vil bli brukt masse penger på byråkrati, uten at vi får noen bedre kontroll. De pengene vil vi dessuten sannsynligvis måtte ta fra den kassen som vi skal bygge veier for. Vi vil altså sitte igjen med et nytt byråkratisk ledd, med masse ansatte, som trolig ikke vil gjøre noe spesielt bedre jobb enn den som blir gjort i dag. Vi vil imidlertid få mindre penger til vei, mener Gunnes. MEF drøfter et selvstendig veitilsyn på hovedstyremøtet 10. og 11. mars, etter at dette intervjuet ble gjort. Administrasjonen har imidlertid allerede en anbefaling til de tillitsvalgte. Vi er skeptiske til et nytt veitilsyn, fordi vi mener at de oppgavene et selvstendig veitilsyn skal gjøre kan bli gjort like effektivt av Statens vegvesen. De har en egen avdeling som arbeider nettopp med dette. Det blir bare enda flere å forholde seg til for oss og andre entreprenører i de situasjoner der prosjektene har en høy grad av kompleksitet eller andre spesielle forhold, sier Gunnes. Ser ingen havresekk Flertallet i et regjeringsoppnevt UENIGE. Et regjeringsoppnevt utvalg anbefaler opprettelsen av et selvstendig tilsyn for veiinfrastruktur, men entreprenører er skeptiske. FOTO: ASFALTTEKNISK INSTITUTT utvalg anbefaler samferdselsminister Liv Signe Navarsete å opprette et slikt tilsyn, blant annet fordi det er viktig med en tydeligere grenseoppgang mellom den som DETTE MENER UTVALGET Flertallet mener at: Et veitilsyn vil gi staten mer 1 tillit og troverdighet med en rolle som uavhengig tilsynsstyresmakt for veitrafikksikkerhet. Et slikt tilsyn vil være en ny 2 og uavhengig aktør som langt tydeligere enn i dag vil sette trafikksikkerhet på dagsorden. Det er viktig med en tydeligere 3 grenseoppgang mellom den som skal kontrollere og den som blir kontrollert. Det er godt dokumentert at oppretting av selvstendige tilsyn kan bidra til at risikoen blir redusert. Mindretallet mener at: Ressursene knyttet til opprettelse av et slikt tilsyn bør 1 heller brukes på tiltak i infrastrukturen med dokumenterte gode effekter. Et eventuelt tilsyn skal ikke 2 inkludere trafikant og kjøretøy. Mindretallet er redd dette utilsiktet kan føre til at mer effektive sikkerhetstiltak på disse områdene blir nedprioritert. Et nytt tilsynsorgan kan bety 3 økt byråkrati uten positiv effekt for sikkerheten. 5TIPS VEITILSYN- ILSY DEBATTEN skal kontrollere og den som blir kontrollert enn det vi har i dag. De viser til at det i andre næringer der sikkerhet står sentralt er egne sikkerhetstilsyn, organisert uavhengig av den som driver næringsvirksomhet eller tjenesteyting. Stein Gunnes kjøper ikke uten videre den problemstillingen. Dagens situasjon skaper til en viss grad den bukken og havresekken som mange henger seg opp i, mener han. - Det blir imidlertid litt enkelt og mye tom retorikk, synes vi. Det er ikke i Veidirektørens interesse å trenere eller ikke prioritere sikkerhetsarbeid. Det er ganske naivt å tro noe slikt. Ikke tror vi at Statens vegvesen skulle tjene noe på å ha dårlig kvalitetssikring i veibyggingen heller. De har ingen motiver for å levere en dårlig jobb. Ny innpakning Gunnes tror mer på tiltak for å sikre at den kompetansen Statens vegvesen sitter på i dag fortsatt er samlet der. Han tror det samme fagmiljøet vil jobbe med sikkerhet, uansett om de sitter i Statens vegvesen eller et nyopprettet og uavhengig veitilsyn. Sannsynligvis vil de menneskene som i dag jobber i Statens vegvesen være de som vil arbeide i dette tilsynet, selv om dette selvsagt ikke er noe vi vet noe om. Hos MEF mener de at dette initiativet synes å stamme fra politikerne med et behov for å markere at de faktisk gjør noe og tar et ansvar. Det blir litt for enkelt fra politikerne om de bare oppretter et uavhengig veitilsyn, og så sier at de har gjort jobben sin. Jeg jobber jo en del med disse tingene, sier sjeføkonomen i MEF. THOR LYNNEBERG SAGT OM VEITILSYNET Viktig grep Vi er meget fornøyd, men langt fra overrasket over utvalgets innstilling. Skandalen med Hanekleivtunnelen i 2007 avdekket behovet. Et uavhengig tilsyn er et viktig grep for å unngå uheldige rolleblandinger. Liv Kari Hansteen, administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening til Agderavisen Nødvendig Statens vegvesen fører i dag tilsyn med seg selv. Jeg tror det er nødvendig at et uavhengig tilsynsorgan vurderer sikkerheten. Borghild Tenden, Venstre, til Dagens Næringsliv Gir bedre sikkerhet Det er viktig at vi får en mer oversiktlig og ryddig organisering av tilsynet i veisektoren. Dette mener vi vil bidra til økt sikkerhet. Kari Sandberg, direktør i Trygg Trafi kk Bukken og havresekken Jeg synes man må vurdere et uavhengig tilsyn som passer på veibyggingen, slik at ikke Staten vegvesen og Vegdirektoratet sitter som bukken og havresekken. Trond Helleland, Høyre, til TV 2 Fartskriver AS, Persveien 32, 0581 Oslo Tlf: Fax: Et nettverk for deg! Medlemsfordeler: Over 1000 medlemmer. Lokale medlemsmøter av høy faglig kvalitet kombinert med bedriftsbesøk. Årlige konferanser: Vestlandet Logistikkdagen i august, Rogaland Logistikkdagen i november, Nord-Norge konferanse i november, Trøndelag Røroskonferanse i februar, Østlandet Kielkonferanse i mars. Medarrangør av Transport & Logistikkonferansen på Gardermoen og Logistik & Transportmessen i Göteborg Et nettverk for deg! Sosial ramme for utveksling av kompetanse i logistikk-norge Lokalavdelinger i Nord-Norge, Møre og Romsdal, Rogaland, Sunnmøre, Trøndelag, Vestfold/Telemark, Vestlandet og Østlandet, Østfold og Hedmark & Oppland.

17 NYHETER DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 6TIPS MARS UTDANNELSE I LOGISTIKK NYHETSGLIMT Høy etterspørsel etter logistikkompetanse Spørsmål: Vil du ha en godt betalt jobb innen profesjoner som det er stor etterspørsel etter? Svar: Ta utdanning i logistikk og Supply Chain Management. Med det nye systemet ser vi bare fordeler i forhold til det gamle, analoge systemet. Det var mer hår i suppa for både sjåfører og transportselskaper. Nå får de mye nyttig data ut av systemet, forteller Bjørn Martinsen hos Fartskriver AS. Hajnalka Vaagen, som er doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Molde, arbeider med å utvikle beslutningsstøtteverktøy for bedrifter i usikre og dynamisk skiftende bransjer. Få bransjer er mer dynamiske enn sports- og moteklærindustrien. De planleggingsverktøyene som brukes av bedriftene i bransjen, belyser ikke godt nok den økonomiske risikoen knyttet til ulike strategier. Verktøyet Vaagen har utviklet, hjelper beslutningstakere til bedre å forstå virkningen av egne portefølje- og produksjonsbeslutninger. Dette vil være nyttig for bedrifter som Helly Hansen, Swix, Madshus og Ricco Vero, sier Vaagen. Videreutdanning viktig I de fleste bransjer skjer produktutvikling og produksjonsplanlegging av ingeniører og designere med begrenset kunnskap om viktige sider ved verdikjeden. Ingeniørstudenter som topper utdannelsen med en mastergrad i logistikk, vil derfor være svært attraktive, forteller Vaagen. En undersøkelse blant studentene viste at 75 prosent av bachelorstudentene hadde jobb før endt studie. Dette bekrefter vårt inntrykk av at slike studier er relevante for behovene i arbeidslivet og at våre kandidater er attraktive i arbeidsmarkedet, sier rektor Solfrid Vatne. Undersøkelsen viste også at studentene i Petroleumslogistikk og Bedre kontroll med fartskriver Digitale fartskrivere sørger for bedre oversikt og kontroll, både i bilen og på kontoret. LOGISTIKK-STUDIER Tilbys som fag sammen med ingeniør- og økonomiutdannelser over hele landet. Undervisningsinstitusjoner som tibyr logistikkfaget: BI, Høgskolen i Molde, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Bodø. Les mer! på nettet: ATTRAKTIVE STUDENTER Ingeniørstudenter som topper utdannelsen med en mastergrad i logistikk, er svært attraktive, mener Hajnalka Vaagen, doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Molde. FOTO: MARCIN BALCERZAK/ISTOCKPHOTO Logistikk & SCM har en gjennomsnittlig begynnerlønn på kroner, mens gjennomsnittet for alle bachelorkandidater er Omvendt distriktspolitikk Høgskolen i Molde starter med videreutdanning i logistikkfag, men ikke i Molde. Dette blir egentlig litt omvendt distriktspolitikk, ler førsteamanuensis Harald M. Hjelle ved høgskolen når han forteller at utdanningen skal finne sted i Oslo. Siden hovedtyngden av de aktuelle kandidatene befinner seg i Østlandsområdet, er det vel egentlig bare snakk om en markedstilpasning, avslutter han. TOM BACKE Nye biler over 3,5 tonn eller flere enn ni seter skal i dag ha digital fartskriver. Den består av en skriverenhet og en impulsgiver. Dette gjør det blant annet mulig å dokumentere og kontrollere om sjåføren og transportbedriften følger kjøre- og hviletidsbestemmelsene. Hensikten er å bedre sjåførens arbeidsmiljø, øke trafikksikkerheten og bidra til et likt utgangspunkt for konkurranse mellom bedriftene i bransjen, ifølge Statens Vegvesen. Martinsen mener det er mye mer å hente ved bruk av en digital fartskriver. I bilen får du for eksempel en melding et kvarter før du må finne deg et sted for å ta en pause. Det var ikke mulig med den analoge fartskriveren. Det blir altså lettere å overholde regelverket. Sjåførene vil ikke lenger risikere å være for slitne. For transportørene blir det likere konkurranseforhold, for det blir mye vanskeligere å drive råkjør på sjåførene. Videre kan driften effektiviseres. Digitale fartskrivere vil fungere som en stemplingsklokke. I enkelte EU-områder blir sjåførene allerede avlønnet på bakgrunn av disse dataene. THOR LYNNEBERG SKJERPER PRIKKEORDNING Samferdselsminister Liv Signe Navarsete. FOTO: SAMFERDSELSDEPARTEMENTET Skal ta trafikkverstinger Samferdselsminister Navarsete vil skjerpe ordningen for prikkbelastning for brudd på trafikkreglene, etter råd fra en oppnevnt arbeidsgruppe. Flere forslag vil være viktige. De viktigste gjelder flere prikker per brudd på trafikkveilovgivningen, og dobbel prikkbelastning av ferske førere med prøvetid. Ferske førere er dessverre oftere involvert i ulykker, derfor er jeg opptatt av å gi et tydelig signal til denne gruppen om at de raskere vil miste sertifikatet dersom de bryter trafikkreglene. Dyr eksport fra Norge Logistikkostnadene utgjør en noe høyere andel av omsetningen i Norge enn i sammenlignbare internasjonale undersøkelser, forteller forskningsleder Inger Beate Hovi ved Transportøkonomisk institutt (TØI). Transportkostnadene utgjør i gjennomsnitt nesten 2 prosentpoeng høyere andel av omsetningen enn for finske bedrifter. Også lagerholdskostnadene er høyere i Norge, mens lagerføringskostnadene er lavere i den norske undersøkelsen. Finske eksportbedrifter har logistikkostnader som utgjør en lavere andel av omsetningen enn bedrifter som bare leverer til hjemmemarkedet. Forholdet er motsatt i Norge. Særlig utgjør transportkostnadene en høyere andel av omsetningen for norske eksportbedrifter enn for både importbedrifter og de som utelukkende leverer varer til hjemmemarkedet. Venter mindre trafikk Mange bedrifter tror transportbehovet i år blir vesentlig mindre enn i fjor, viser nye tall. Transportbrukernes Fellesorganisasjon (TF) melder at 32 prosent av de spurte bedriftene i årets Transportbrukerundersøkelse regner med vesentlig redusert transportbehov i prosent venter en vesentlig økning, mens 45 prosent tror nivået blir uendret. Undersøkelsen avdekker at pessimismen er størst blant de bedriftene som har hovedvekten av sin transport på Østlandet, heter det i en melding fra TF.

18 18 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER FRA SKRED- DERSØM TIL HYLLEVARE 7TIPS DIFFERENSIERTE ENSI ERTE VERDIKJEDER Spørsmål: Hvordan kan det ha seg at en teknologibedrift som tidligere leverte boreutstyr til fem rigger i året nå leverer til 25? Svar: De differensierte verdikjedene sine. Å kalle produktene til National Oilwell Varco for hyllevare, er en sterk overdrivelse. Det Houstonbaserte selskapet har over ansatte worldwide. I Norge har bedriften 2700 ansatte, hovedkontor i Kristiansand og en ordrereserve på hele 40 milliarder kroner. De produserer oljeboringsutstyr til rigger på verdensmarkedet. Tidligere arbeidet National Oilwell Varco som et rent engineeringsselskap, hvor de gjorde hele engineeringsarbeidet nærmest fra bunnen av for hvert eneste prosjekt de hadde. Engineeringen gjøres i Norge, mens selve produksjonen foregikk da som nå i Øst- Europa, Kina, Korea, Midt-Østen og Dubai. På grunn av boomen som kom i oljebransjen, var vi nødt til å omstille oss og innføre en helt annen gjennomføringsmodell for å møte etterspørselen, forteller Tor Henning Ramfjord, som er Vice President Project Management. Fra ETO til MTO Før leverte vi bare skreddersydde løsninger hvor vi engineerte alt fra bunnen av hver eneste gang, en såkalt engineer to order -modell eller ETO. Så endret vi dette, og i dag gjennomfører vi i langt større grad en manufacture to order -modell eller MTO. Dette betyr at de produktene vi selger i dag består av kjent teknologi som vi setter sammen i pakker som passer til kundenes behov, forklarer Ramfjord. Og fordelene med MTO-modellen er mange. Risikoen for kundene blir mindre, både ved anskaffelse av utstyret, i forbindelse med vedlikehold og i forhold til reservedeler. Noe som er viktig siden boreutstyret stort sett er i døgnkontinuerlig drift. Prisene har for øvrig også gått ned og leveringstiden blitt kortere. Alle er opptatt av pris og alle er opptatt av leveringstid, men det er klart at å få noe som er ferdig utprøvd, noe som bare kan settes i produksjon, det er mange opptatt av, sier Ramfjord. Forutsigbar logistikk Logistikkapparatet er blitt mye mer forutsigbart. De har etablert faste leverandøravtaler langt frem i tid til faste priser, og ikke minst foregår mye av produksjonen etter kjente tegninger. Prosessene er dessuten satt mye mer i system enn tidligere. Slikt merkes på volumet. Tidligere leverte vi skreddersydd utstyr til rundt fem rigger hvert år. Etter at vi innførte MTOmodellen, leverer vi utstyr til 25 rigger. Det er en femdobling, sier Ramfjord entusiastisk. Kreative ingeniører Ingeniører er kjent for å kunne jobbe kreativt og å kunne utfolde seg. Hvordan liker de den nye modellen? Vi har fortsatt mye skreddersøm, men det er klart at det blir lagt litt bånd på dem med denne modellen. Vi ønsker å ha et stort volum med MTO-produkter i bunnen, for de generer omsetning og inntjening. Da kan vi løsrive noen av de flinke folkene til å jobbe med videreutvikling og spennende arbeidsoppgaver. På den måten forbereder vi en ny generasjon, avslutter Ramfjord, som tror at nesten enhver entreprenørbransje vil kunne dra nytte av en tilsvarende tankemåte. Tor Henning Ramfjord Vice President Project Management, National Oilwell Varco TOM BACKE

19 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MARS SATT I SYSTEM National Oilwell Varco har tjent på å legge om fra engineer to order til en manufacture to order -modell. FOTO: THOMAS AANUNDSEN/NOV Kutt kostnader og vinn kunder med god logistikk Vil du kutte kostnader og vinne nye kunder? Mange bedriftsledere overser fortsatt kruttet i en effektiv logistikk, mener leder Cato Hoberg i Logistikkforeningen. Kunder som velger å knytte seg til Logistikkforeningen, får først og fremst tilgjengelighet til et forum av leverandører, kjøpere, politikere og viktige premissleverandører som kan tilby bedre systemer til mange bedrifter. Logistikkforeningen er Norges hurtigst voksende nettverk for logistikkinteresserte, med avdelinger over hele Norge. Foreningsarbeidet foregår på frivillig basis, og foreningen har drøyt 1000 medlemmer. Problemet er at kundene ikke kjenner sin besøkelsestid. Veldig mange bedrifter, både i Norge og Norden, burde etter mitt skjønn sette logistikk høyere på dagsordenen. Bedrifter går glipp av konkurransekraft dersom de kun ser på logistikk som en utgift. Det skal imidlertid sies at det er blitt veldig mye bedre de siste årene. Mer konkurransedyktige Logistikkforeningen arrangerer seminarer og foredrag, og anstrenger seg for å få en så bred oppslutning som mulig. De jobber med andre institusjoner, foreninger og Cato Hoberg Leder i Logistikkforeningen arrangører, men ofte er deltakerlisten preget av en overvekt av leverandører og en tilsvarende mangel på kjøpere. Vi arbeider derfor veldig aktivt med å aktivisere kjøpere. Det er en prioritert oppgave for oss. I gamle dager snakket vi gjerne om lager og transport, mens vi som i dag arbeider med dette gjerne bruker betegnelsen supply chain management. Det gjør vi blant annet for å inkludere hele verdikjeden fra A til Å, altså fra varen blir produsert av avsender til den blir mottatt av kjøperen. De bedriftene som investerer i ansatte som evner å forbedre den totale vareflyten, vil fremstå som mer konkurransedyktige og mer leveringsdyktige. De vil ha en høyere inntjening og vil ha et lavere kostnadsnivå, sier Hoberg. Logistikk eller dø Lager og logistikk utgjør en betydelig del av de faste kostnadene i en bedrift. Forbedringer i forsyningskjeden viser seg raskt på bunnlinjen. Det er derfor en gåte for Hoberg at ikke flere bedriftsledere prioriterer disse områdene høyere enn de gjør i dag. I dag begynner marginene i de ulike næringene å bli så små at det kun er de som har orden i logistikken som overlever. Seminarene representerer en viktig møteplass, hvor logistikkansvarlige får møte hverandre og utveksle erfaringer på godt og vondt, og bygge nettverk. Videre treffer de profesjonelle leverandører i et hyggelig forum. THOR LYNNEBERG Logistikk mot lavkonjunktur I disse tider leter mange etter nye salgsmuligheter og måter de kan kutte kostnader på. En effektiv logistikk kan være løsningen på begge deler. Bruk logistikken som et styringsverktøy, fordi systemene genererer mange viktige nøkkeltall. Disse brukes gjerne til optimaliseringer i selve prosessene som logistikken selv utløser, men de kan også brukes til å lese hvordan temperaturen i markedet er, sier leder for Logistikkforeningen Østlandet, Lili Møller. Den umiddelbare effekten av den pågående finanskrisen er at salgsvolumene går ned, selv om det finnes unntak. Da blir det viktig å tilpasse virksomheten til den nye situasjonen. Store muligheter Logistikk er ikke bare en utgift, men en mulighet til å vinne nye kunder. Dette kan skje for eksempel gjennom å levere riktig vare til riktig tid, i riktig antall, på riktig plass, men også ved aktiv bruk av informasjon i forkant og etterkant av levering. Møller understreker også at logistikk er et strategisk område som må jobbes med på tvers i organisasjonen. I dag er logistikk et fagområde på høyskolenivå, og mange innehar stor kompetanse på området. Likevel har vi fortsatt en tendens til å fokusere på deler av logistikken, i stedet for å se hele vareflyten i perspektiv. Den praktiske logistikken blir dermed ikke alltid tydelig nok. THOR LYNNEBERG FLEKSIBILITET TIL ØKONOMIPRISER Direkte til Brussel 3 ganger daglig Videreforbindelse til 50 destinasjoner i Europa brusselsairlines.no

20 - -