FLÅ KOMMUNE ÅRSBUDSJETT 2015 VEDTATT I KOMMUNESTYRESAK 88/14 DEN

Transkript

1 FLÅ KOMMUNE ÅRSBUDSJETT 2015 VEDTATT I KOMMUNESTYRESAK 88/14 DEN

2 INNHOLD: SAKSFREMSTILLING... 3 FORMÅLET MED KOMMUNEORGANISASJONEN POLITISK ORGANISERING STRATEGISKE UTFORDRINGER UTVIKLING AV FLÅ KOMMUNE SOM ORGANISASJON UTVIKLING AV SUNN KOMMUNEØKONOMI RESULTATENHET BARNEHAGE RESULTATENHET FOR SKOLE OG SKOLEFRITIDSORDNING RESULTATENHET PLEIE OG OMSORG OG FYSIOTERAPI RESULTATENHET TEKNISKE TJENESTER RESULTATENHET NAV RESULTATENHET HELSE RESULTATENHET ØKONOMI, PERSONAL OG FELLES FUNKSJONER SERVICEKONTORET PLAN, BYGG OG NÆRING INTERKOMMUNALT SAMARBEID - BRANN/FEIETJENESTER INTERKOMMUNALT SAMARBEID - IKT-TJENESTER INTERKOMMUNALT SAMARBEID - BARNEVERNSTJENESTE BETALINGSSATSER FOR TJENESTER, AVGIFTER OG GEBYRER LAGT TIL GRUNN FOR BUDSJETTARBEIDET DRIFTSBUDSJETT BUDSJETTSKJEMA 1 A BUDSJETTSKJEMA 1B FORDELING ANSVARSOMRÅDE NOTER TIL BUDSJETTET FOR ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT FORTSETTELSE ANSKAFFELSE OG ANVENDELSE AV MIDLER RENTEUTGIFTER AVDRAGSUTGIFTER BRUK AV FOND KOSTRA - TALL FOR INVESTERINGSBUDSJETT BUDSJETTSKJEMA 2A INVESTERINGSBUDSJETT BUDSJETTSKJEMA 2B INVESTERINGSBUDSJETTET ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING

3 SAKSFREMSTILLING Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 151 Saksbehandler Erling Glesne Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /14 2 Formannskapet /14 3 Formannskapet /14 4 Kommunestyret /14 Flå kommune - årsbudsjett 2015 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Rådmannens innstilling til budsjett for Brev av fra Flå kirkelige fellesråd. Budsjett 2015 og økonomiplan Dokument i saka: Handlingsprogram og økonomiplan for perioden , kommunestyresak nr. 0055/14. Uttalelse fra Administrasjonsutvalget Uttalelse fra Arbeidsmiljøutvalget Uttalelse fra Eldrerådet Uttalelse fra Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Saksopplysninger: Innen årets utgang skal kommunestyret etter kommunelovens 45 vedta budsjett for kommende kalenderår. En gang i året skal kommunestyret i henhold til 44 i kommuneloven vedta en rullerende økonomiplan. Kommunestyret har i sak nr. 0055/99 vedtatt at Handlingsprogrammet (jfr. Plan- og bygningslovens 11-1) og økonomiplanen skal behandles innen utgangen av første halvår, årsbudsjettet helst innen utgangen av november måned. Resultatenhetslederne har i samarbeid med respektive resultatenheter, økonomisjefen og rådmannen utarbeidet forslag til budsjett for Rådmannens innstilling til budsjett for 2014 ble lagt fram i formannskapets møte Behandling av saken: Formannskapet drøfter årsbudsjettet Formannskapet legger fram innstilling til årsbudsjett Kommunestyret vedtar årsbudsjettet

4 Utvalgene og rådene behandler årsbudsjettet 2015 slik: Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Eldrerådet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Formålet med å sende saken til ovennevnte utvalg og råd er å gi de muligheter til å komme med innspill og råd i saken før formannskapet som økonomiutvalg legger fram sin innstilling til årsbudsjettet Rådmannens innstilling til årsbudsjettet 2015 ble sendt fra det politiske sekretariatet (servicekontoret) direkte til følgende adressater : Medlemmer i kommunestyret, leder i eldrerådet, hovedtillitsvalgte, medlemmer i administrasjonsutvalget, medlemmer i AMU, medlemmer i kontrollutvalget, Flå menighetsråd ved kirkevergen, Samarbeidslista for Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet, Bygdelista, Fremskrittspartiet og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2015 Regjeringen legger i forslaget til statsbudsjett opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 på 6,2 milliarder kroner. Dette tilsvarer 1,5 %. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i RNB Dette er i tråd med vanlig praksis. Av veksten i samlede inntekter er 4,4 milliarder kroner frie inntekter. Veksten i frie inntekter fordeles med 3,9 mrd. kroner på kommunene og 500 mill. kroner på fylkeskommunene. Utover veksten i frie inntekter, foreslår Regjeringen økte bevilgninger til flere tiltak innen helse og omsorg, barn og unge og samferdsel. SSB publiserte nye befolkningsframskrivinger i juni Beregninger utført av departementet tyder på at anslaget for merutgifter på grunn av den demografiske utviklingen for 2015 blir redusert med 0,6 mrd. kroner, til 2,5 mrd. kroner. Av dette anslås 2,1 mrd. kroner å belaste de frie inntektene. I Kommuneproposisjonen 2015 ble det anslått at kommunesektorens pensjonskostnader vil øke med om lag 0,5 mrd. kroner utover det som kompenseres gjennom deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. Dette anslaget er uendret. Pris- og lønnsvekst for kommunesektoren for 2015 er anslått til 3,0 %. Påregnet lønnsvekst inngår i denne med 3,3 %. Følgende kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren: Rentekostnader Pensjonskostnader er dekket i budsjettdeflatoren i den grad de øker i takt med lønnsveksten. Dersom pensjonskostnadene øker mer (eller mindre) enn lønnsveksten, fanges ikke dette opp av budsjettdeflatoren. Demografikostnader 4

5 Disse kostnadselementene må dekkes av veksten i frie inntekter. Skattøren 2015: Den kommunale skattøren for personlige skatteytere settes ned med 0,15 prosentpoeng til 11,25 %. Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skatteytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på skattørene for kommuner og fylkeskommuner. I kommuneproposisjonen 2015 ble det signalisert at skattørene for 2015 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. Avviklingen av kommunal medfinansiering og uttrekket fra rammetilskuddet innebærer isolert sett at skatteandelen i kommunene øker. Videre skal uføretrygd fra 2015 skattlegges som lønn. Denne reformen innebærer isolert sett at skatteinntektene til stat og kommune øker. Samlet sett må de kommunale skattørene reduseres for å oppnå en skatteandel på 40 %. Korreksjonssaker Rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse trer i kraft fra 1. januar Kommunesektoren kompenseres med 300 mill. kroner i 2015 gjennom rammetilskuddet til kommunene. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) avvikles i Som varslet i kommuneproposisjonen skal uttrekket fra kommunerammen baseres på beste anslag for faktiske KMFutgifter i 2015, dvs. utgiftsnivået kommunene ville hatt til oppgaven ved uendret ansvar. Kommunerammen reduseres derfor med om lag 5,7 milliarder kroner i I tillegg justeres kommunerammen ned med 89 mill. kroner for å unngå dobbeltfinansiering ved oppbygging av tilbudet om øyeblikkelig hjelp. Vekstkommunetilskudd: Veksttilskuddet øker fra 61 mill. kr. i 2014 til 393 mill. kr. i Fra 24 til 68 kommuner. Småkommunetilskudd Småkommunetilskuddet blir gitt til kommuner som har færre enn innbyggere og som har en gjennomsnittlig skatteinntekt de tre siste år som er lavere enn 120 % av landsgjennomsnittet. Tilskuddet beregnes med utgangspunkt i folketallet per 1. januar Satsen er prisjustert. Følgende kommuner i Buskerud mottar småkommunetilskudd: 5

6 Helse og omsorg I tillegg til satsingen på psykisk helse og rusarbeid og helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom kommunenes frie inntekter foreslår regjeringen: Å øke investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser. Det gis en tilsagnsramme på om lag 4 mrd. kroner til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig i I tillegg foreslås det å heve den maksimale anleggskostnaden per enhet. Bevilgningen til dagaktivitetstilbud til demente foreslås økt med 130 mill. kroner. Dette legger til rette for nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens i Ressurskrevende tjenester På bakgrunn av den sterke utgiftsveksten foreslår regjeringen en forsiktig innstramming i ordningen. Dette gjøres ved å øke innslagspunktet med kroner utover prisjustering - til kroner. Dette innebærer at statens utgifter isolert sett reduseres med 220 mill. kr. Kompensasjonsgraden holdes uendret på 80 pst. Barnehage og skole Mer kunnskap i skole og barnehage o videreutdanning for lærere o kompetanseheving for barnehageansatt Bedre sosial profil på foreldrebetalingen i barnehagen Rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg 6

7 Anslag på frie inntekter 2015: Anslagene for den enkelte kommune følger av tabellen under: Anslag på frie Anslag på inntekter 2015 oppgavekorrigert vekst Kommune (1 000 kr) (1 000 kr) (prosent) Drammen , Kongsberg , Ringerike , Hole , Flå , Nes , Gol , Hemsedal , Ål , Hol , Sigdal , Krødsherad , Modum , Øvre Eiker , Nedre Eiker , Lier , Røyken , Hurum , Flesberg , Rollag , Nore og Uvdal ,4 Fordeles gjennom året Vekst regnskap Buskerud ,1 Rådmannens vurdering: Driftsbudsjettet: Generelt: HOVED-TALLENE (hele 1000) Regnskap 2013 Årsbudsjett 2014 Årsbudsjett 2015 Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat

8 Bruk av avsetninger Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Veksten i frie inntekter for Flå kommune har vært lav de siste årene. Veksten var 1,6% i 2012, 1,7% i 2013, for 2014 er den beregnet til 2,7% og 2,8% i Veksten i frie inntekter har ikke kompensert for lønns- og prisvekst. Det er en nedgang i rammetilskudd og skatteinntekter samlet sett med kr ,- i årsbudsjettet 2015 i forhold til opprinnelig årsbudsjett Samlede driftsinntekter i årsbudsjettet for 2015 er kr , mens driftsutgiftene er kr ,-. Netto driftsresultat er kr ,- og regnskapsmessig mindreforbruk er kr 0,-. Det driftsmessige positive avviket (overskuddet) burde ideelt sett ha ligget i størrelsesorden 3 5 % av driftsinntektene. Dette hadde gitt større rom for investeringer og oppbygging av fond. Nøkternhet og kreativitet i oppgaveløsning og forvaltning bør fremdeles tilstrebes i alle ledd. For årsbudsjettet 2015 er netto driftsresultat 1,27% av driftsinntektene. Pr var folketallet personer. Ved at det blir skapt mange nye arbeidsplasser i Flå forventes det vekst i folketallet de kommende år. Ved befolkningsvekst vil rammetilskudd og skatteinntekter øke. Innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen vil bli beregnet ved hjelp av befolkningstall pr. 1. juli året før budsjettåret. Befolkningsutvikling 01.01: År Folketall År Folketall Renteinntekter og renteutgifter: LÅNEGJELD, RENTE OG AVDRAGS-UTVIKLING (hele 1000) Regnskap 2013 Årsbudsjett 2014 Årsbudsjett 2015 Lånegjeld Renteinntekter Renteutgifter Avdrag Sum finansutgifter

9 Det er forutsatt at gjennomsnittlig rentesats i 2015 er 2,75% på lånegjelden. Flå kommune har all lånegjeld på flytende rente. Ved beregningen av renteinntekter er det tatt utgangspunkt i at Flå kommune har gjennomsnittlige bankinnskudd på kr ,-. Innskuddsrenten er beregnet til 2,5%. Skatt på formue og inntekt: Frie inntekter Regnskap Årsbudsjett Årsbudsjett (hele 1000) Skatt Skatteinngangen for 2015 er budsjettert til kr ,-. Skatteanslaget må sees i sammenheng med rammetilskuddet. Den kommunale skattøren for personlige skattytere er satt 11,25% i Det er en reduksjon på 0,15%. Beregningsteknisk dokumentasjon til proposisjon 1 (grønt hefte) er brukt ved fastsetting av skatteinntekter. Eiendomsskatt: Frie inntekter Regnskap Årsbudsjett Årsbudsjett (hele 1000) Eiendomsskatt Eiendomsskatt for 2015 er budsjettert med kr ,-. Det er foretatt taksering av kraftlinjer, overføringsanlegg og teleinstallasjoner i desember 2011 og februar Taksering av de andre verk og bruk skjedde i august og september Rammetilskudd: Frie inntekter (hele 1000) Rammetilskudd Regnskap 2013 Årsbudsjett 2014 Årsbudsjett Gjennom inntektssystemet skal Flå kommune i år 2015 motta rammetilskudd på til sammen kr ,-. Dette er beregnet på bakgrunn av et skatteanslag på kr ,-. Rammetilskuddet gjennom inntektssystemet bygger på diverse objektive kostnadsnøkler. Beregningsteknisk dokumentasjon til proposisjon 1 (grønt hefte) er brukt ved fastsetting av rammetilskudd. Pensjonskostnader Kommunal Landspensjonskasse og Statens Pensjonskasse. Arbeidsgivers andel av utgifter til premie Kommunal Landspensjonskasse (KLP) er beregnet til 19,47% av enhetene 9

10 Kommunens andel av utgifter til Statens Pensjonskasse er beregnet til 11,55%. Premieavvik og amortisering: Flå kommune har til og med 2014 valgt å ha ett års amortisering av premieavvik på pensjonskostnader. Det vil si at beløpet på premieavvik Flå kommune får oppgave på fra Kommunal Landspensjonskasse og Statens Pensjonskasse vil bli inntektsført/utgiftsført i året oppgaven gjelder for. Året etter vil beløpet bli ført motsatt av året før. Beløpet vil da gå i kr 0. I rådmannens innstilling for 2015 er det foreslått at Flå kommune går over til 7 års amortisering av premieavvik. Det vil si at premieavviket blir inntektsført/utgiftsført over 7 år i istedenfor 1 år. Det vil medføre at utgiften vil bli lavere pr. år, men Flå kommune vil ha en regnskapsforpliktelse som vil være over 7 år. Ved føring av amortisert premieavviket over 7 år blir det en samlet inntektsføring på kr ,-. Beløpet fremkommer på følgende måte: Inntektsføring av premieavvik inklusiv arbeidsgiveravgift for 2015 kr ,- Utgiftsføring av tidligere amortisert premieavvik (7 år) inkl. arbeidsgiveravgift for 2015 kr ,- Samlet inntektsføring for 2015 kr ,-. Besparelsen ved å føre amortisert premieavvik over 7 år er kr for Avsetning til forventet lønnsvekst: Det er avsatt kr ,- til forventet lønnsvekst inklusiv arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader. Kraftinntekter: I følge beregning fra Ustekveikja Energi AS vil Flå kommunes kraftinntekter bli kr ,- for Rammejusteringer: I kommunestyresak 55/14 ble Flå kommunes handlingsprogram og økonomiplan vedtatt. I vedtaket fremgår budsjettrammene for det enkelte ansvarsområdet. Det er foretatt noen mindre justeringer i noen av ansvarsområdene i forhold til økonomiplanen. Justeringene vil det arbeides videre med formannskapsmøte den Den Norske kirke, Flå og Nes kirkelige fellesråd, avdeling Flå kommune: Den norske kirke, Flå og Nes kirkelige fellesråd har søkt om tilskudd basisdrift på kr ,-. I tillegg er det fremmet søknad om midler til sprinklingsanlegg i Flå kirke. Beløpet er kr ,- i 2015 og kr ,- i I rådmannens forslag til årsbudsjett er det innarbeidet kr ,- i tilskudd til drift i Flå og Nes kirkelige fellesråd. De seinere år har det vært en stor økning i tilskuddet. Tilskuddet var kr ,- for 2010 og har økt jevnt til og med For 2014 er tilskuddet kr ,-. De seinere år er det 10

11 foretatt kostnadsreduksjoner i kommunens egne resultatenheter. Det er ikke skjedd en tilsvarende reduksjon for Flå og Nes Kirkelige fellesråd. Midler til sprinklingsanlegg for Flå kirke er ikke innarbeidet i årsbudsjettet. Selvkostområdene vann, avløp, renovasjon og slamtømming: Det er i budsjettet lagt opp til 100% dekningsgrad på disse tjenestene. Likviditet: Under forutsetning av at de foreslåtte rammer ikke endres vesentlig, vil kommunen fortsatt ha en god likviditet. Budsjetteringsmåte: Årsbudsjett for 2015 er framlagt og foreslått vedtatt på rammenivå for resultatenhetene. Stillinger som måtte bli ledige i løpet av året vil i enkelte tilfeller ikke bli besatt så raskt som ønskelig. Dette som et virkemiddel for å holde rammene for lønnsbudsjettene. Flå kommune har ikke budsjettert noe på lånefondet for På grunn av dette er Vedlegg 5, Lånefondets bevilgningsbudsjett, ikke utfylt. Investeringsbudsjettet: Investeringskostnadene i 2015 er på kr ,- inklusiv finanskostnader på kr ,-. Det er ingen endringer i forhold til vedtatt økonomiplanen I rådmannens innstilling er følgende prosjekter foreslått i årsbudsjettet 2015: IKT tjeneste kr ,- Andre fellesfunksjoner kr ,- Oppgradering kommunale eiendom kr ,- Oppgradering kommunal vei kr ,- Redskapsbærer kr ,- Opparbeidelse kirkepall kr ,- Skilting vegnavn kr ,- Kommunens disponible fondsbeholdning: BUNDNE INVESTERINGS- OG DRIFTSFOND FOND DISPONIB 2014 DISPONIB 2015 DISPONIB NÆRINGSFOND BRUK NÆRINGSFOND NÆRINGSFOND VASSFARET KONSESJONSAVGIFTSFOND

12 BRUK KONSESJ. AVGIFT.FOND VILTFOND INVESTERINGSFOND INVESTERINGSFOND BRUK AV INVESTERINGSFOND 0 0 TOMTE- OG BOLIGFOND BRUK TOMTE-OG BOLIGFOND 0 DISPOSISJONSFOND DISPOSISJONSFOND BRUK AV DISPOSISJONSFOND SUM FONDSBEHOLDNING Vedtatte brukte fondsmidler for 2014 er trukket fra disponible midler pr Det er også hensyntatt bruk av fondsmidler for årsbudsjettet Økonomiske konsekvenser: Finansiering av investeringsprosjektene i 2014 er foreslått ved bruk av fond kr ,-. Lånegjelden vil pr være på kr ,-. Fylkesmannen i Buskerud viser i skriv av til økonomireglene der det er gitt minimumskrav for størrelsen på årlige avdrag. Etter kommunelovens 50,7 kan gjenværende løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde ikke overstige levetiden for kommunens anleggsmidler ved det siste årsskiftet. Som en forenkling anbefaler Fylkesmannen å bruke 4,0 % av netto lånegjeld som et minimumskrav for årlige avdrag. Ved å unngå ytterligere låneopptak vil Flå kommune klare dette kravet i Rådmannens innstilling: Årsbudsjettet for 2015 legges fram til behandling. Arbeidsmiljøutvalget har behandlet saken i møte sak 6/14 Arbeidsmiljøutvalgets uttalelse Arbeidsmiljøutvalget tar rådmannens forslag til budsjett til orientering. Ved eventuelle nedskjæringer i stillinger i Flå kommune skal det gjøres, så langt det er mulig, ved naturlig avgang. Enstemmig vedtatt. Administrasjonsutvalg har behandlet saken i møte sak 10/14 Administrasjonsutvalgets uttalelse Administrasjonsutvalget tar rådmannens forslag til budsjett til orientering. Ved eventuelle nedskjæringer i stillinger i Flå kommune, skal det gjøres slå langt der er mulig ved naturlig avgang. Enstemmig vedtatt. 12

13 Eldrerådet har behandlet saken i møte Eldrerådets uttalelse Rådmannens forslag til årsbudsjett 2015 tas til orientering. Enstemmig vedtatt. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne uttalelse Rådmannens forslag til årsbudsjett 2015 tas til orientering med følgende merknad; Rådet forutsetter at det arbeides videre med planer for boliger til vanskeligstilte. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 8/14 Formannskapets vedtak Det arbeides videre med budsjett 2015 i formannskapet sitt møte 30. oktober Formannskapet har behandlet saken i møte sak 9/14 Formannskapets vedtak Det jobbes videre med budsjett 2015 i formannskapet sitt møte den 13. november Enstemmig vedtatt. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 11/14 Formannskapets innstilling: 1. Kommuneskatten på inntekt og formue blir å utlikne i samsvar med Stortingets maksimalsatser. 2. For eiendomsskatteåret 2015 skal det skrives ut eiendomsskatt på verk og bruk jf eigedomsskattelova (esktl.) 3 første ledd bokstav c med 7 promille av takseringsgrunnlagene. 3. Rådmannens forslag til Flå kommunes drifts- og investeringsbudsjett og betalingssatser for tjenester, avgifter og gebyrer for 2015 vedtas med følgende endringer: - Det utredes bygging av ny barnehage. - Det utredes bygging av kommunale boenheter som erstatning for solgte leiligheter på gnr 24 bnr Flå kommune går fra ett års amortisering til 7 års amortisering av premieavvik på pensjonskostnadene fra Kommunal Landspensjonskasse og Statens Pensjonskasse fra og med Handlingsprogram og økonomiplan justeres i forhold til vedtatt årsbudsjett for Enstemmig vedtatt 13

14 Kommunestyret har behandlet saken i møte sak 88/14 Kommunestyrets vedtak 1. Kommuneskatten på inntekt og formue blir å utlikne i samsvar med Stortingets maksimalsatser. 2. For eiendomsskatteåret 2015 skal det skrives ut eiendomsskatt på verk og bruk jf eigedomsskattelova (esktl.) 3 første ledd bokstav c med 7 promille av takseringsgrunnlagene. 3. Rådmannens forslag til Flå kommunes drifts- og investeringsbudsjett og betalingssatser for tjenester, avgifter og gebyrer for 2015 vedtas med følgende endringer: - Det utredes bygging av ny barnehage. - Det utredes bygging av kommunale boenheter som erstatning for solgte leiligheter på gnr 24 bnr Flå kommune går fra ett års amortisering til 7 års amortisering av premieavvik på pensjonskostnadene fra Kommunal Landspensjonskasse og Statens Pensjonskasse fra og med Handlingsprogram og økonomiplan justeres i forhold til vedtatt årsbudsjett for Enstemmig vedtatt 14

15 FORMÅLET MED KOMMUNEORGANISASJONEN Kommunen sitt hovedformål er å legge forholdene til rette for et funksjonsdyktig kommunalt styre, for en rasjonell og effektiv forvaltning av de kommunale fellesinteresser innenfor rammen av det nasjonale fellesskapet og med sikte på en bærekraftig utvikling ( 1 i kommuneloven). ADMINISTRATIV ORGANISERING Rådmann Rådgivere: Plan/tekniske saker Personal Helse NAV sosiale tjenester Tekniske tjenester Pleie og omsorg - fysioterap i Skole - SFO Barnehage Personal Økonomi Fellesfunksjoner Økonomi Skolefaglig ansvarlig Tjenesteområde: Servicekontor, politisk sekretariat, Brukere / Innbyggere Rådmann: Nærmeste leder for enhetsledere og rådgivere (10), administrativ og politisk sekretariat og leder servicekontor. Saksbehandling/samhandling/samarbeid/utvikling/næring/lokalt og regionalt. Resultatenhet helse: Legetjeneste, helsestasjon, psykiatri, rus, dagsenter og folkehelse Resultatenhet NAV og sosiale tjenester: Inkludert kommunale sosiale tjenester Resultatenhet tekniske tjenester: Vaktmester, geo-data, VAR, byggsak, vei, kommunale bygg, skog, landbruk og miljø. Resultatenhet pleie og omsorg, fysioterapi: Institusjon, hjemmetjenester, fysioterapi og kjøkken Resultatenhet skole og SFO: Grunnskole inkludert skolefritidsordning (SFO) Resultatenhet barnehage: 3 avdelings barnehage Resultatenhet Personal, økonomi og felles funksjoner: Personal, lønn, fakturering, økonomi, kultur, renhold og flykningtjenesten. 15

16 Rådgivere/støttefunksjoner i forhold til rådmann/enhetsledere innen: - Plan/teknisk: Planlegging/utarbeidelse av kommune og reguleringsplaner, matrikkelføring, oppmåling, ajourføring kart, prosjektarbeid. - Personal: Organisasjonsutvikling, planer/reglement, strategi, avtaleverk, forhandlinger, forsikring, pensjoner, lønn, HMS. - Økonomi: Årsbudsjett, handlingsprogram og økonomiplan, tertialrapporter, regnskap, årsmeldinger, legater. - Skolefaglig ansvarlig: Planer, utviklingsarbeid, kartlegging/analyser, rapporteringer (GSI, tilstandsrapporter o.l), koordinere spesialundervisning/spesialpedagogisk, samarbeid regionalt/fylkesmannen 16

17 POLITISK ORGANISERING Etter valget i 2007 ble det innført politisk arbeidsdag i Flå kommune. Dette er en modell hvor nesten alle saker som ikke er delegert til Rådmann skal behandles av kommunestyret. Formannskapet skal kun behandle saker som er bestemt i kommunelovens 8. Det er derfor færre saker som nå blir behandlet i formannskapet i forhold til tidligere. I tillegg er det oppnevnt et eget utvalg for plansaker. Planutvalget behandler plansaker og innstiller til kommunestyret i slike saker. KOMMUNESTYRET (13) Administrasjons utvalg (7) Planutvalg (5) Formannskap (5) STRATEGISKE UTFORDRINGER Hovedmål: Det er et overordnet mål at kommunens innbyggertall skal økes og at alder- og kjønnssammensetningen bedres ved å få flere til å bosette seg i kommunen. I 2023 skal Flå være et livskraftig samfunn med minst 1250 stolte innbyggere. Målet kan virke ambisiøst ut fra SSB sin prognose, men målet tilsvarer et folketall på samme nivå som i Delmål: For å nå målet om et økt folketall må kommunen lykkes på en rekke arenaer. Arbeidet er sektorovergripende og omfatter tiltak i mange enheter med sikte på å: Arbeide for at de som bor og vokser opp i kommunen skal oppleve sterk bolyst, og på den måten utvikle sterk identitet og lojalitetsbånd til kommunen. De som flytter til kommunen må ofte ha en jobb å gå til. Spesielt næringslivet blir utfordret til å synliggjøre hva de kan tilby elever/ungdom og nyutdannede. Arbeide aktivt opp mot egen ungdom, både de som fortsatt går på skole og de som har flyttet ut og utvikle et nettverk for å nå utflytta Flåværinger spesielt og Hallinger generelt. Arbeide for en mer aktiv integrering av innflyttere og tilbakeflyttere, der introduksjonsprogram, velkomstbrev og andre liknende ordninger må vurderes. 17

18 UTVIKLING AV FLÅ KOMMUNE SOM ORGANISASJON Hovedmål: - En organisasjon som setter brukerne og innbyggerne i fokus i sitt utviklingsarbeid. - En utviklingsorientert organisasjon som er i stand til å prioritere innsats etter mål. - En effektiv organisasjon - En bedrift med målrettet personalpolitikk og godt arbeidsmiljø. Delmål: - Gi de ansatte muligheter for kompetansebygging. - Utarbeide helhetlige planer for kompetanseutvikling med utgangspunkt i arbeidsgivers behov. - Vurdere den politiske organiseringen. - Fortløpende vurdere organisasjonsmessige endringer. Samarbeid med andre kommuner: - Utvide det interkommunale samarbeidet på stadig flere områder for å skape robuste kommuner. - Gjennomføre konkrete tiltak i samsvar med viljeserklæring om samarbeid mellom Flå og Nes kommuner inngått mellom formannskapene. - Videreutvikle det administrative samarbeidet ved bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). UTVIKLING AV SUNN KOMMUNEØKONOMI Hovedmål: 1. Netto driftsresultat bør utgjøre minst 3 % av driftsinntektene. 2. Kommunens arbeidskapital holdes på et nivå som gjør at kommunen til enhver tid kan oppfylle sine betalingsforpliktelser uten å måtte lånefinansiere drift ved kassakreditter. Delmål: - Tilstrebe å oppnå positive netto driftsresultat som kan brukes til investeringer eller reserver mot uforutsette svingninger. - Salgsinntekter fra kommunal eiendom bør brukes til ekstraordinær nedbetaling av lån. - Investering i drift av vannforsyning og avløp dekkes 100% gjennom vann- og kloakkavgifter. - Inntekter fra andre avgifter eller egenbetalinger skal utgjøre maksimalt 100% av kostnadene. 18

19 RESULTATENHET BARNEHAGE Talldel for barnehage Årsbudsjett Buds(end) Regnskap Barnehagetilbud Gen. styrkingstiltak i barnehagene PP- tjeneste barnehage Spesialpedagogisk tilbud barn under 6 år Drift av barnehageanlegg Sum ansvar: 2500 Barnehage Handlingsprogram Status: Flå kommunale barnehage er en 3-avdelings-barnehage. Barnehagen har de siste årene har store variasjoner i barnetallene, men har høsten barn fordelt på 45,0 hele plasser. Barnehagen er bemannet med 9,4 årsverk. Det er 9,8 faste stillinger i barnehager, men flere er for tiden ute i ulike permisjoner. Gjennomsnittsalderen blant personalet er i dag på 36,4 år (fordelt på 12 personer). Fra ble barnehagen organisert med 3 avdelinger; Bjørnehiet avdeling, Ekornstubben avdeling og Revehiet avdeling. Barna deles på avdelingene ut fra alder, men det vil variere hvilken avdeling som arealmessig passer best for de ulike aldersgruppene. Barnehagen har tidligere kunnet benytte ledige rom til barnegrupper, personalrom, lagerplass o.l, men i dag er alt tilgjengelig areal utnyttet for å tilby flest mulig plasser. Flå kommunale barnehage ble ferdigstilt i 1980, og påbygget i Barnehagens beliggenhet, som nærmeste nabo til stadion og skogen, og med gangavstand til Flå sentrum, er flott. Barnehagen forsøker å nytte det nærmiljøet har å tilby, og har alle forutsetninger for å kunne gi barna rike naturopplevelser og gode læringssituasjoner. Barnehagens viktigste styringsverktøy er Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2006 (revidert 2011). Rammeplanen gir barnehagen klare føringer for innholdet i barnehagen, samtidig som den legger vekt på 7 fagområder som barnehagen skal arbeide ut fra. Det er en liten, men svært innholdsrik plan. Arbeidet med å bli kjent med innholdet i planen, og bruke det som et nyttig verktøy i planleggingen og gjennomføringen av aktiviteter, er et kontinuerlig arbeid som prioriteres i det daglige. Store endringer er skjedd innen barnehagefeltet de siste årene. Det har vært stor satsing på barnehager sentralt som at barnehagen ble lagt inn under Kunnskapsdepartementet og lovbestemt rett til barnehageplass, og dette har gitt barnehagene muligheter til kompetanseløft og vekst, samtidig som det stilles større krav til innholdssiden av tilbudet. Flå barnehage arbeider etter sin formåls- og innholdsparagraf i de kommunale vedtektene, 3, som beskriver hvordan Flå barnehage skal drive sin virksomhet. Barnehageloven 1 Formål er bakt inn i formuleringen: Barnehagen i Flå skal i samarbeid med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier 19

20 i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Barnehagen er en naturlig del av lokalsamfunnet. Lokalt språk og kultur må få sette sitt preg på virksomheten. Barnehagen skal sikre at innholdet i Rammeplan for barnehager blir ivaretatt og satt inn i en lokal ramme. Barnehagen skal ha et nært samarbeid med skole og SFO. Mål. 1. Barna i Flå barnehage skal få gode og tilrettelagte aktiviteter i tråd med statlige føringer. 2. La barna få mer innflytelse over egen barnehagedag, ved å legge stor vekt på barnas medvirkning. 3. Det bør legges til rette for minst 2 utedager hver uke. 4. Vi skal gjennom regelmessige MOT-samlinger legge vekt på barnas psykososiale miljø. 5. Barna skal få oppleve at digitale verktøy kan være kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. 6. Det skal etableres gapahuk på barnehagens nedre lekeområde, tilrettelagt for de minste. 7. Vedlikeholde og pusse opp barnehagens innearealer, og skape spennende lekemiljøer. Barnehagen skal ha fokus på lekens betydning for barns læring. 8. Legge større vekt på fagområdene «Natur, miljø og teknikk» og «Antall, rom og form», i tråd med statlig satsing. 9. Implementere ny plan for overgang barnehage skole og bruke denne aktivt for å skape trygge rammer for barna når de skal begynne på skolen. 10. Sykefraværet skal ikke overstige 10 %. Tiltak. Fag: Rammeplanen skal benyttes i all planlegging. Vi skal ha aktive voksne som legger til rette for fysisk aktivitet, både ute og inne. Foreldresamarbeid skal vektlegges i det daglige arbeidet og prioriteres i hverdagen. Det skal gjennomføres brukerundersøkelse hvert annet år for å kartlegge brukertilfredshet og for å sikre kvaliteten på barnehagetilbudet. Naturen i barnehagens nærmiljø skal besøkes jevnlig, og minst 1-2 ganger pr. uke. Skape spennende lekemiljøer gjennom å bruke fantasien aktivt og legge til rette for å skape god rollelek. Innkjøp av interaktiv tavle. Etablere faste møtepunkt mellom barnehage og skole for å sikre samarbeid og dele kunnskap og erfaringer. 20