Framtiden uten olje Margaret Atwood

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Framtiden uten olje Margaret Atwood"

Transkript

1 Framtiden uten olje Margaret Atwood

2 Hvis du tror historier som viser effektene av klimaendring fortsatt bare er framtidsfantasier, må du tro om igjen. Olje! Vår hemmelige gud, vår hemmelige hjelper, vår tryllestav som oppfyller alle våre ønsker, vår medsammensvorne, den ufravikelige betingelsen i alt vi gjør! Kan ikke leve med den, kan ikke ikke akkurat nå i hvert fall leve uten den. Men den er noe alle tenker på. I 2009, før man begynte med fracking for å øke utvinningen av olje-/tjæresand i Alberta den gangen folk snakket om peak oil og faren for at forekomstene skulle ta slutt skrev jeg en artikkel for den tyske avisen Die Zeit. Den engelske tittelen var «The Future Without Oil». Den lød som følger: Framtiden uten olje! En trivelig tanke for optimisten: La oss kalle det bilde én. Skal vi prøve å se det for oss? Der driver vi på, kjører rundt i biler som går på hydrogen, eller metan, eller solenergi, eller noe annet som vi ikke har funnet på ennå. Varer langt borte fra transporteres til oss med skip drevet av solenergi og vind seilene er datastyrte for å fange opp hvert minste lille vindpust eventuelt med nye varianter av luftskipet, som kan løfte og transportere en enorm last med minimal forurensning og uten øredøvende støy. Togene har gjort comeback. Det samme har syklene, når det ikke snør, men kanskje er det ikke vinter lenger heller. Vi har gått tilbake til vannkraft i liten målestokk, med demninger som tar hensyn til fisken. Vi spiser lokale råvarer og dyrker til og med økologiske grønnsaker på det som en gang var hageplenen, vanner dem med gråvann og regnvann og med vannet vi sparer på å bruke sparetoaletter, dusje i stedet for å bade, bruke energiøkonomiske vaskemaskiner og andre apparater som allerede finnes på markedet. Vi bruker sparepærer glødelamper er forbudt og effektive oppvarmingssystemer, deriblant pelletsovner, solcellepaneler og langt undertøy. Varm deg selv, ikke rommet er ikke lenger et slagord for halvgale eksentrikere: Nå er det sånn vi lever, alle sammen. På grunn av bedre isolasjon og tiltak for å oppnå bedre innemiljø, som solskjermende persienner og markiser, brukes det ikke lenger luftkondisjoneringssystemer, så de sluker ikke lenger enorme energimengder hver eneste sommer. Når det gjelder energi, bruker vi i tillegg til vannkraft, solenergi, jordvarme, bølgekraft og vindkraft samt utslippsfri kullenergi så å si idiotsikker kjernekraft. Selv når det skjer ulykker, er det ikke utelukkende negativt, for det oppstår naturreservater idet naturen invaderer strålingssonene der mennesket ikke våger å sette sin fot. Det sies å være et bemerkelsesverdig dyre- og planteliv i området rundt Tsjernobyl. FRAMTIDEN UTEN OLJE 105

3 Og hva vil vi ha på oss? Mye hamp, tenker jeg: Hamp er en robust fiberkilde som ikke krever mye sprøytemidler, og bomull har vist seg å være altfor dyrt og skadelig å dyrke. Vi har kanskje på oss mye resirkulert aluminiumsfolie også som holder på varmen og plagg lagd av den resirkulerte plasten som vi har samlet inn fra den øya på størrelse med Texas som for tida flyter rundt i Stillehavet. Og hva vil vi spise, bortsett fra grønnsakene fra vår egen hage? Det kan muligens være et problem det er snart slutt på den billige fisken, og det begynner å skorte på andre ting også. Tiden er kanskje omme for animalsk protein i store mengder. Men vi er en snarrådig art, og når det virkelig gjelder, er vi ikke spesielt kresne: Vi er jo altetende dyr, så vi kommer til å spise hva som helst så lenge vi får ketsjup. Man kan se det fra den lyse siden: Fedme på grunn av at man spiser for mye, kommer ikke til å være noe problem lenger, og slankekurer vil ikke bare være gratis, men obligatoriske. Det er bilde én. Jeg liker det. Det er oppmuntrende. Under visse forhold kan det til og med gå i oppfyllelse. På et vis. Mer eller mindre. Og så har vi bilde to. Tenk deg at framtiden uten olje kommer veldig fort. Tenk deg at en ond fe vifter med tryllestaven, og så vips! Plutselig er det overhodet ikke olje igjen noe sted. Alt ville ha stoppet opp umiddelbart. Ingen biler, ingen fly. Noen få tog ville fortsatt gå på vannkraft, og det ville finnes noen sykler, men det ville ikke bringe særlig mange mennesker spesielt langt av gårde. Det ville slutte å komme mat inn til byene, det ville slutte å renne vann fra kranene. Det ville oppstå panikk i løpet av noen timer. Det første som ville skje, var at ordet vi forsvant: Bortsett fra i områder som er eksepsjonelt godt organisert og ledet, ville det bli erstattet av ordet jeg det ville bli en alles krig mot alle. Snart ville folk storme til supermarkedene, og like etterpå ville det følge opprør og plyndring. Folk ville også storme til bankene de ville ta ut pengene sine for å kjøpe ting på svartebørsen, selv om all valuta raskt ville miste sin verdi og bli erstattet av byttehandel. Bankene ville stenge uansett: De elektroniske systemene deres ville ha sluttet å virke, og de ville ha gått tomme for kontanter. Etter at folk hadde plyndret og hamstret litt mat og fylt badekarene sine med vann, ville de ha gått i skjul i husene sine, og hvis de våget ville de smyge seg ut i hagen av og til siden det ikke gikk an å trekke ned i do lenger. Lyset ville ikke virke. Alle kommunikasjonssystemer ville bryte sammen. Og så? Åpne en boks med hundemat, spis den, deretter spiser du hunden og venter på at myndighetene skal gjenopprette ro og orden. Men myndighetene som ikke har noen transportmidler ville være ute av stand til å gjøre det. Andre myndigheter ville ta over. De ville først bli kalt banditter og gategjenger, deretter krigsherrer. De ville angripe de barrikaderte husene, voldta, plyndre og myrde. Men snart ville også de gå tomme for stjålet mat. Det ville ikke ta lang tid med tanke på sult, opphopning av søppel, rotter som formerte seg og råtnende lik før det brøt ut pandemier. Det ville raskt bli tydelig at verdens nåværende befolkning på seks og en halv milliard mennesker ikke bare er avhengig av olje, men ble skapt av den: Menneskeheten har vokst for å fylle områdene oljen har gjort det mulig for den å fylle, og uten den oljen ville menneskeheten krympe igjen med forbløffende fart. Når det gjelder ringvirkningene for økonomien, så kommer det ikke til å finnes noen økonomi. Pengene vil forsvinne: De eneste byttemidlene vil være mat, vann og sannsynligvis før alle kollapser sex. Bilde to er ekstremt, og også usannsynlig, men det avslører sannheten: Vi er avhengige av olje, og uten oljen vil vi ikke få gjort stort. Og siden det kommer til å gå tomt for olje til slutt, og siden billig olje allerede hører fortiden til, burde vi bruke mye tid, krefter og penger på å finne noe som kan erstatte den. Beklageligvis er vi i likhet med alle andre arter her på planeten nokså konservative: Vi begynner ikke å oppføre oss annerledes før vi er nødt. Urtidens lungefisk utviklet ikke lunger fordi den ønsket å leve på land, men fordi den ville komme seg fra den ene dammen til den andre mens den fortsatt var en fisk. Dessuten er vi egoistiske: Med mindre det finnes lover som tvinger oss til å spare energi, vil folk flest ikke gjøre det, for hvorfor skal man gjøre oppofrelser hvis ingen andre gjør det? Fraværet av rettferdige og gjennomførbare regler for energibruk straffer den samvittighetsfulle og beriker den amoralske. I næringslivet medfører konkurransen at de fleste selskap vil utvinne mest mulig rikdom fra de tilgjengelige ressursene uten særlig tanke på konsekvensene. Hvorfor skulle man forvente at et menneske eller en institusjon skulle oppføre 106 SAMTIDEN 2/15

4 seg annerledes hvis de ikke ser tydelige fordeler ved det? I tillegg til bilde én og to, har vi bilde tre. I bilde tre vil noen land planlegge en framtid med mindre olje, mens andre ikke vil gjøre det. De som planlegger nå, er og det er ikke så rart de som ikke har noe, eller ikke trenger noe. Island får sin energi fra jordvarme: De vil ikke få så store problemer ved oljemangel. Tyskland er i ferd med å omstille seg raskt, og det samme er en rekke andre oljefattige land i Europa. De forbereder seg på å ri av stormen som vil komme. Og så har vi de oljerike landene. De av disse landene som før var fattige og som raskt ble rike, og som ikke har noen andre ressurser enn olje, investerer de oljepengene de vet er midlertidige, i teknologi de håper vil fungere for dem når oljen tar slutt. I land som har olje, men som har andre ressurser også, mangler det imidlertid et slikt framsyn. Det eksisterer riktignok i én form: Som det ble uttrykt i en Pentagon-rapport fra 2003 med tittelen Et scenario med plutselig klimaendring og konsekvensene for USAs nasjonale sikkerhet : Land som har ressursene til det, vil kanskje bygge virtuelle festninger rundt sine grenser, og holde ressursene sine for seg selv. Det er allerede i ferd med å skje: Murene blir høyere og sterkere hver eneste dag. Men den langsiktige, offentlige planleggingen som trengs for å håndtere synkende oljeforekomster i rike land med blandede ressurser, er stort sett fraværende. Biodrivstoff er et villspor: Oljemengden som trengs for å produsere det, er større enn gevinsten. Noen oljeselskaper prøver å utvikle andre energikilder, men i det store og hele driver de bare lobbyvirksomhet mot alt og alle som kan forårsake en nedgang i forbruket og dermed ha innvirkning på profitten deres. Det er som et gullrush, og det er oljen som er gullet; kortsiktig profitt veier tyngre enn problemene på lang sikt, det er galskap i luften, og alle som ønsker å stoppe rushet, blir avskrevet som en fiende. Mitt eget land, Canada, er et oljerikt land. Mye av den oljen ligger i oljesand i Athabasca, der bevilling til å utvinne olje selges til alle som har penger, og der CO 2 blir pøst ut i atmosfæren, ikke bare fra oljen som brukes som et sluttprodukt, men også i selve utvinningen. Under utvinningen brukes i tillegg en enorm mengde vann. Vannet kommer fra elven Athabasca, som har tilførsel fra isbreer. Men på grunn av global oppvarming er breene raskt i ferd med å smelte. Når de er borte, blir det ikke mer vann, og dermed heller ikke mer olje fra oljesand. Kanskje vil vi delvis bli berget av vår egen udugelighet. Men vi kommer til å skape store ødeleggelser først. Oljesandprosjektet i Athabasca har nå erstattet pyramidene som storprosjekt for menneskene, selv om det ikke akkurat er et monument over håp om udødelighet. Det er til og med blitt arrangert en utflukt dit: Det ærverdige kanadiske selskapet Butterfield and Robinson arrangerte en i august, som en del av programmet Truede steder. Truede steder: Første stopp, oljesandprosjektet. Neste stopp, planeten. Hvis vi ikke begynner å sikte oss inn mot bilde én, kommer vi til å ende opp med en eller annen variant av bilde to. Så det er bare å hamstre hundemat, for du kan komme til å trenge det. Mye av det jeg skrev i 2009, gjelder fortsatt, men det har skjedd noen dramatiske endringer. Jorda gullhårplaneten som vi har tatt for gitt, ikke for varm og ikke for kald, ikke for våt og ikke for tørr, med fruktbar jord som samlet seg opp i flere årtusener før vi begynte å dyrke den den planeten er i endring. Den forskyvningen mot høyere temperaturer som det en gang ble spådd skulle skje mye senere, når de generasjonene som lever nå, hadde hatt det kjempegøy og tjent masse penger og slukt masse ressurser og brent masse fossilt brensel og deretter dødd, skjer plutselig mye raskere enn vi tenkte oss den gangen. Faktisk skjer det nå. Her er de tre største faresignalene. Det første er måten havet forandrer seg på. Havet blir ikke bare skadet av at vannet blir varmere, noe som i seg selv har enorm innvirkning på miljøet. I tillegg kommer forsuring på grunn av CO 2 -opptak, den stadig større mengden av oljebasert plastavfall og giftig forurensning som menneskene heller ut i havet, og overfiske og marine økosystemer og gyteområder som blir ødelagt med bunntråling. Det som ville være mest dødbringende for oss og som påvirkes av oppvarming, forsuring, giftstoffer og ødelagte marine økosystemer var om noe skjedde med de blågrønne marine algene som for 1,9 milliarder år siden skapte den oksygenrike atmosfæren vi har i dag, og som fortsatt danner % av det oksygenet vi puster inn. Hvis algene dør, er det FRAMTIDEN UTEN OLJE 107

5 slutten for oss, vi ville gispe etter luft til vi falt om døde, som fisk på land. Et annet viktig faretegn er tørken i California, som sies å være den verste på 1200 år. Denne tørken er nå inne i sitt fjerde år, og den ledsages av tørke i andre delstater også, som Utah og Idaho. Snømengden i fjellene som vanligvis gir tilførsel til vanndepotene i disse delstatene, var bare på 5 % av normalen i vinter. Det kommer til å bli en lang, varm, tørr sommer. Effekten på frukt- og grønnsakspriser er ikke beregnet ennå, men den kommer til å være stor. Etter hvert som tørken sprer seg til andre steder, kan vi forvente kriger om vann når tilgangen på ferskvann i verden blir oppbrukt. Et tredje faretegn er det stigende havnivået. Det har allerede inntruffet noen bemerkelsesverdige flomepisoder. Den mest kostbare i Nord-Amerika var oversvømmelsen av nedre Manhattan under orkanen Sandy i Hvis den spådde stigningen på tretti eller seksti centimeter skulle inntreffe, vil de fleste av strendene i Florida bli borte, og i Miami vil man gå med vann til knærne. Også mange andre lavtliggende byer rundt i verden vil rammes. Noen politikere er imidlertid ikke villige til å erkjenne dette, selv om det er deres oppgave å være på vakt overfor farer som kan true velferden til velgerne deres. Den nåværende guvernøren i Florida, Rick Scott, skal visstnok ha sendt ut et notat til alle som jobber i myndighetene i delstaten, der de får forbud mot å bruke begrepene «klimaendring» og «global oppvarming», fordi han ikke «tror på det». Selv skulle jeg gjerne ha sluttet å tro på gravitasjonen, for da kunne jeg ha fløyet, og på virus også, for da ville jeg aldri ha blitt forkjølet. Det gir jo mening: Man kan ikke se virus eller gravitasjon, og man tror det man ser, og når man står med hodet i sanden, ser man ingenting, ikke sant? Offentlig ansatte i Florida får heller ikke lov til å snakke om stigende havnivå: Når det blir veldig vått inne i husene til folk, skal det kalles «flomproblem». (Hvis Miami blir oversvømt, slik byen kommer til å bli hvis havet stiger med seksti centimeter i nærmeste framtid slik det er spådd, kommer det utvilsomt til å bli et problem, spesielt i eiendomssektoren, så guvernøren tar ikke helt feil.) For en praktisk måte å løse irriterende problemer på: Vi lar være å snakke om det, så kanskje det forsvinner. Føderale myndigheter i Canada lar seg ikke overgå i sjangeren villedende budskap, og har nettopp gitt ut et nytt kart som viser mer is i Nordishavet enn det forrige kartet gjorde. Gode nyheter! Det blir faktisk mer is! Så da finnes det ikke global oppvarming og klimaendringer? Så beroligende for folk flest, og så beleilig for dem som har investert i fossilt brensel! Men det står noe der med små bokstaver. Det viser seg at dette nye kartet viser den gjennomsnittlige mengden is i havet, og beregningen går tretti år tilbake. Som det heter i artikkelen i Globe and Mail om dette nye kartet: «I virkeligheten har klimaendringen gnagd i vei på det permanente isdekket ved polene og ventes å fortsette med det.» «Det er temmelig utspekulert å endre perspektivet noe framstilles med, i et kart», sier Christopher Storie, amanuensis i geografi ved University of Winnipeg og formann i det kanadiske kartselskapet. Mens den eldre utgaven av kartet bare viste den delen av isen som lå permanent i arktiske strøk det aktuelle året, brukes det i den nye utgaven en median for isens utstrekning i september gjennom 30 år, fra 1981 til Isnivået i september var på sitt laveste noensinne i 2012 og forventes å minske enda mer. Samtidig betyr forandringen at det vises mye mer is på 2015-utgaven av kartet enn på den forrige utgaven. «Begge deler er korrekt,» sier dr. Storie. «De har oppgitt korrekt tegnforklaring for framstillingen, men det er ikke mange som vil lese det eller forstå hva det betyr.» Artig triks, ikke sant? Ikke like artig som i Florida, men artig uansett. Og begge triksene spiller på behovet for vitenskapelig kunnskap. Stadig oftere må folk flest skjønne hvordan de skal vurdere verdien på det de faktisk får høre. Hvem er det som sier det? Hva er kilden deres? Er de tendensiøse på noen måte? Dessverre er det svært få mennesker som har den ekspertisen som trengs for å avkode tallene og statistikken vi til stadighet overøses med. Både det artige trikset i Florida og trikset med det kanadiske kartet har sitt opphav i bekymringer om framtiden og alt det fæle som kan komme til å skje i den framtiden. Det gjelder også ønsket om å fornekte det eller feie det under teppet slik at næringslivet kan ture fram som vanlig, mens vi lar de unge og de framtidige generasjonene ta seg av kaoset som vil bli konsekvensen av et endret klima, 108 SAMTIDEN 2/15

6 og deretter betale regningen. For det vil komme en regning: Prisen vil bli høy, ikke bare i penger, men også i menneskeliv. Kjemiens og fysikkens lover er ubarmhjertige, og man får ikke et nytt forsøk. Regningen er faktisk allerede i ferd med å forfalle. Det er så mange andre ringvirkninger, fra artsutryddelse til spredning av sykdommer og nedgang i total matproduksjon, men hovedpoenget er at disse ringvirkningene ikke skjer i en dyster, fjern framtid. De skjer nå. Som reaksjon på vår økende oppmerksomhet om disse ringvirkningene har det kommet noen holdningsendringer offentlig og politisk, men det har ikke vært universelt. Noen erkjenner situasjonen, men trekker bare på skuldrene og fortsetter med sitt. «Hva kan vel jeg gjøre?» tenker de. Noen blir rett og slett fortvilet. Men det er bare de som står med hodet så godt nedi sanden at de snakker med baken, som fortsatt nekter på at virkeligheten har forandret seg. Selv hvis disse menneskene kan fås til motvillig å erkjenne virkeligheten de har foran seg, vil de falle tilbake på ett av to alternativer: 1) Endringene er naturlige. De har ingenting å gjøre med at menneskene bruker fossilt brensel. Derfor kan vi ture fram som før, kanskje prøve å gjøre noen få «tilpasninger» et dike her, et avsaltingsanlegg der uten å tenke mer på vårt eget ansvar. 2) Endringene skyldes guddommelig inngripen. Det er en straff som påføres menneskene for deres synder, av en overnaturlig kraft. I den ekstreme formen er de en del av en guddommelig plan om å tilintetgjøre verden, sende de fleste av menneskene der i døden på en forferdelig måte og skape en ny verden for dem som vil la seg frelse. Folk som tror på sånt, tenker vanligvis på seg selv som en av disse heldige. Men det ville nok ha vært feil å stemme på dem, for i en krise ville de utvilsomt bare trekke opp i høyere terreng eller mot sine spesialutstyrte oksygenrom, der de kunne sitte og juble mens milliarder av mennesker dør, i stedet for å løfte en finger for å redde sine medborgere. Den gangen i 2009 var diskusjonen om energiens og dermed sivilisasjonens framtid gjerne teoretisk. Nå, derimot, blir det innført tiltak og utarbeidet erklæringer. Noen kommer fra de vanlige folkene «folk på venstresiden», «kunstnere», «radikale» og andre tvilsomme typer mens andre nå kommer fra hold som tidligere ville ha vært utenkelige. Noen kommer til og med utrolig nok! fra politikere. Her følger noen eksempler på alle de tre typene: I september 2014 mobiliserte det internasjonale aksjonsnettstedet Avaaz (med over 41 millioner medlemmer) til en klimamarsj på Manhattan med deltakere, noe som sies å være den største klimamarsjen i historien. Den 11. april 2015 samlet det seg omtrent personer i Quebec City for å si til kanadiske politikere at de må ta klimaendring på alvor. For fem år siden ville det tallet sannsynligvis ha vært Rett før dette kunngjorde myndighetene i Canadas største provins, Ontario, at de ville innføre kvotehandel. Sjansene for at det skulle ha skjedd for fem år siden, var null. I tilfelle noen tror at det bare er folk på den såkalte politiske venstresiden som bryr seg, kommer det nå også stadig signaler fra dem som tidligere kanskje ble ansett som motstanderne på høyresiden. Henry Paulson, finansminister under George W. Bush, har nettopp sagt at det foreligger to trusler mot samfunnet vårt som er enda større enn den økonomiske kollapsen i 2008 som han selv hjalp verden med å navigere gjennom: Miljøødeleggelser som følge av klimaendring og muligheten for kollaps i Kina. (Suksess i Kina betyr sannsynligvis at Kina kan håndtere sine egne karbonutslipp og få dem under kontroll. Ved et kollaps vil de sannsynligvis ikke klare det.) I Canada er det etablert en organisasjon som heter Ecofiscal Commission. Organisasjonen omfatter representanter fra det tidligere Reformpartiet (høyresiden), Det liberale partiet (sentrum) og NDP (venstresiden), i tillegg til representanter fra næringslivet. Deres oppfatning er at miljøproblemene kan løses ved samarbeid mellom næringslivet og sunn fornuft. Noe positivt for miljøet må ikke nødvendigvis innebære økonomisk tap, men kan være en gevinst i seg selv. Historien om Tesla vil absolutt være et godt eksempel: Denne elbilen har slått utrolig godt an blant de rike. Samtidig er det også andre endringer i gjære. Trosbaserte miljøbevegelser som A Rocha får større oppslutning. Andre, for eksempel Make Room For Monarchs, omfatter ikke bare en slags troskomponent om «forvaltning», men favner miljøbevisste mennesker fra mange yrker og politiske FRAMTIDEN UTEN OLJE 109

7 retninger. En koalisjon med handlingsorienterte og velmenende folk fra finans, religion og vitenskap kan så absolutt vise seg å bli mektig. Men vil alt dette, til sammen, være nok? To forfattere har nylig bidratt med litt teoretisering om sosiale systemer og energi, som kan være nyttig for oss i denne krisen som er under utvikling. Det ene eksempelet kommer fra kunsthistorikeren og den ivrige samfunnstenkeren Barry Lord, og heter Art and Energy (AAM Press). Kort fortalt går tesen til Lord ut på at den typen kunst et samfunn produserer og verdsetter, er tett knyttet til hvilken type energi dette samfunnet er avhengig av for å holdes i gang. Han ramser opp de forskjellige formene for energi vi har kjent til i forhistorisk tid de mange årtusenene under pleistocen og i historisk tid: seksuell energi, som et samfunn ikke kan bli videreført uten, kroppsenergi under jakt og sanking, tre som brensel, slaver, vind og vann, kull, olje og «fornybar energi». Og han kommer med noen slående betraktninger når det gjelder deres forhold til kunst og kultur. I forordet skriver han: «Alle vet at alt liv krever energi. Men vi tenker sjelden på hvor avhengig kunsten og kulturen er av energien som trengs for å framstille, utøve og bevare den. Det vi ikke ser, er de stort sett usynlige kildene til energi som gjør vår kunst og kultur mulig og fører med seg grunnleggende verdier som vi alle er tvunget til å leve med (uansett om vi liker dem eller ikke). Kullet ga ett sett med verdier til alle industrialiserte land. Oljen førte med seg et svært så annerledes sett kanskje liker jeg ikke forbrukskulturen som følger med olje men jeg må bruke den hvis jeg vil gjøre noe i det hele tatt.» De som lever innenfor et energisystem, sier Lord, vil kanskje mislike visse deler av det, men de kan ikke stille spørsmål ved selve systemet. Innenfor slavekulturen, som varte i minst 5000 år, var det ingen som ønsket å være slave, men ingen sa at slaveri skulle avskaffes, for hvordan skulle man ellers holde verden i gang? Kull, sier Lord, ga oss en produksjonskultur: Bare tenk på de enorme stålverkene. Så fort olje og gass var tatt i bruk, ga det en forbrukskultur. Lord nevner «den utbredte troen på muligheten for å fortsette i det uendelige med ubegrenset overflod og økonomisk vekst i 1950-årene og begynnelsen av 1960-årene, i motsetning til den utbredte enigheten i dag om at verken den antakelsen eller den verdenen den forutsetter, er bærekraftig.» Vi befinner oss i en overgangsfase, sier han: Den neste kulturen vil dreie seg om «forvaltning», energien som driver den vil være fornybar, og kunsten den produserer, vil være helt annerledes enn kunsten som var foretrukket under produksjons- og forbrukskulturen. Den andre boken jeg skal nevne er av antropologen, filologen og samfunnstenkeren Ian Morris. Hans bok Foragers, Farmers, and Fossil Fuels: How Human Values Evolve har nettopp kommet ut på Princeton University Press. I likhet med Barry Lord er Morris interessert i sammenhengen mellom energifangstsystemer og de kulturelle verdiene som forbindes med disse, men i hans tilfelle er det de moralske verdiene, ikke bare de estetiske hvis man antar at de kan skilles fra hverandre som står i fokus. I grove trekk går argumentasjonen hans ut på at enhver form for energifangst begunstiger verdier som maksimerer sjansen for overlevelse for dem som bruker både det energisystemet og den tilhørende pakken av moralske verdier. Jegere og sankere har større sosial likhet, deling av godene og likhet mellom kjønnene enn jordbrukssamfunn. Jordbrukssamfunn lar kvinner komme i annen rekke menn begunstiges siden de må utføre tunge løft med sin sterke overkropp. Videre praktiserer jordbrukssamfunnene gjerne en form for slaveri og fører til sosiale hierarkier, med bønder nederst på stigen og konger, religiøse ledere og hærførere øverst. I samfunn der det brukes fossilt brensel, begynner kjønnsforskjellene å jevnes ut du trenger ikke sterk overkropp for å bruke et tastatur eller trykke på knapper på en maskin. Det samme gjelder sosiale skiller, men disse samfunnene opprettholder likevel forskjeller når det gjelder rikdom. Den andre delen av argumentasjonen hans er mer relevant for temaet vårt, for han påstår at enhver form for energifangst etter hvert når et «tak», et punkt der videre vekst ikke er mulig. Deretter må menneskene enten dø ut eller gå over til et nytt system og et nytt sett med verdier, ofte etter et «stort sammenbrudd» som har pleid å omfatte de samme fem faktorene: ukontrollert folkevandring, statlig kollaps, matmangel, epidemier og «alltid involvert, men med uforutsigelige bidrag: klimaendring». Så for et jegersamfunn tar levesettet slutt 110 SAMTIDEN 2/15

8 så fort det ikke lenger finnes nok store dyr til at befolkningstallet kan opprettholdes. For bønder er dyrkbar jord en begrensende faktor. De fem undergangsfaktorene virker sammen og forsterker hverandre, og menneskene har det i disse periodene forferdelig dårlig, helt til det vokser fram nye samfunn som utnytter en form for energifangst som ennå ikke er oppbrukt. Og for dem som bruker fossilt brensel som sin viktigste energikilde ja, for oss altså finnes det også et slikt tak for oss? Morris sier at det gjør det. Vi kan ikke fortsette å pøse karbon ut i lufta uten at konsekvensene blir et eller annet mellom «forferdelige og katastrofale». Tidligere kollapser har vært fæle, sier han, men potensialet i den neste store kollapsen er mye verre. Vi er alle knyttet sammen globalt på måter vi aldri har vært før, så hvis vi mislykkes nå, så mislykkes alle sammen: Vi har «bare én sjanse til å gjøre det riktig». Dette er ikke måten vi uunngåelig vil forsvinne på, sier han, men det blir det med mindre vi velger å tenke ut og følge en mindre hasardiøs vei. Men selv hvis vi ser bort fra den store kollapsen og fortsetter å utvide i samme fart som nå, vil vi bli så mange og så allstedsnærværende og så tett stuet sammen at vi vil forvandle både oss selv og planeten på måter vi ikke kan forestille oss engang. «Det tjueførste århundret,» sier han, «viser tegn til å innføre forandringer i energifangst og sosial organisering som vil få alt som har skjedd siden det moderne mennesket utviklet seg, til å virke lite i sammenligning.» Science fiction? sier du kanskje. Eller kanskje bare «spekulerende fiksjon». For et siste tegn i tiden, la oss se på hva de som faktisk skriver sånne historier (og filmer, tv-serier, dataspill og tegneserier), har drevet med i det siste. En britisk forfatter ved navn Piers Torday har nettopp gitt ut en ungdomsroman som heter The Wild Beyond. I april skrev han en artikkel i The Guardian som gir en sammenfatning av feltet og forklarer det svært nye begrepet «Cli-fi». «Cli-fi» er et begrep funnet på av bloggeren Dan Bloom for å beskrive fiksjon som tar for seg den nåværende og ventede effekten av klimaendring. Cli-fi som sjanger er blitt veldig populært, og blir nå studert på universiteter rundt i hele verden. Men ikke gjør den feilen at du forveksler det med sci-fi. Hvis du tror historier som viser effektene av klimaendring, fortsatt bare er framtidsfantasier, må du tro om igjen. Jeg vil for eksempel påstå at det eneste virkelig fantastiske elementet i bøkene mine er at dyrene snakker. Til én gutt. Andre cli-fi-elementer i mine historier som ofte beskrives som fantastiske eller dystopiske, er at nesten alle dyrene i verden dør. Det er bare jeg som maler et ekstremt bilde, ikke sant, for å skrive en god historie? Jeg skulle ønske det var sånn. Living Planet Report fra WWF for 2014 kunne avsløre at bestanden av dyr på jorda faktisk er halvert i løpet av de siste 40 årene. 52 prosent av alle dyr, borte, helt uten videre. De barna som leser bøkene mine nå, vil når de blir godt voksne, kanskje leve i en verden helt uten det biologiske mangfoldet vi har tatt for gitt, enten det skyldes klimaendring, befolkningsvekst eller ødeleggelse av naturlige habitater. En verden med mennesker og bare noen få duer, rotter og kakerlakker som kravler omkring Så hva med visjonen om en planet der tidligere bebodde områder er blitt for varme og tørre til at menneskene kan leve der? Det er vel en standard dystopisk forestilling? Jo da, bortsett fra at akkurat nå, mens du leser dette, er det superutviklede og teknologiske California den åttende største økonomien i verden, større enn Russland rammet av en verre tørke enn noen gang tidligere. Det dreier seg om den minste registrerte nedbøren siden 1885 og opptil 25 prosent restriksjoner på bruk av vann. Fra Palo Alto kan de tilsynelatende finne tilbake til hvert eneste museklikk som noensinne er gjort, men de klarer ikke å finne ut hvordan de skal beholde vannet i kranene. Og det er bare California vi har ikke engang nevnt Afrika eller Australia. Alle effekter av klimaendring i bøkene fra det stigende havnivået i The Dark Wild til det forsurede havet som er fullt av maneter i The Wild Beyond foregår akkurat nå, om enn i mindre utstrekning. Kan Cli-fi være en måte å informere unge mennesker på, om farene de står overfor og hjelpe dem med å tenke gjennom problemene og finne løsninger? Eller vil det bare bli enda en del av «underholdningsbransjen»? Det vil tiden vise. Men hvis Barry Lord har rett, er framveksten av slik fik- FRAMTIDEN UTEN OLJE 111

9 sjon delvis en reaksjon på den overgangsperioden som nå har begynt fra forbruksverdiene under olje til forvaltningsverdiene under fornybar energi. Den fysiske verden burde ikke lenger behandles som et utømmelig overflødighetshorn der vi bruker og kaster uendelig utbyttbare hauger med «ting»: Tilgangen er begrenset, og må vernes om og verdsettes. Kan vi forandre energisystemet vårt? Kan vi forandre det fort nok til at vi unngår å bli tilintetgjort av det? Er vi smarte nok til å legge gjennomførbare planer? Har vi den politiske viljen til å utføre slike planer? Er vi i stand til å tenke på mer langsiktige problemer eller vil vi som en hummer i en kjele med vann som langsomt kokes opp ikke innse faren før det er for sent? Ikke at hummeren kan gjøre noe med det, så fort den er lagt oppi. Men kanskje vi kan. Vi skal liksom være smartere enn hummere. Vi har gjort noen veldig dumme ting opp gjennom historien, men denne dårskapen er ikke uunngåelig. Her følger tre smarte ting vi har klart å gjøre: For det første, til tross for alle de kjernefysiske tilfluktsrommene folk bygde seg i hagen under den kalde krigen, har vi ennå ikke sprengt oss selv i lufta med atomvåpen. For det andre, takket være Rachel Carsons banebrytende bok om sprøytemidler, Silent Spring, ble ikke alle fuglene drept av DDT i femti- og sekstiårene. Og for det tredje klarte vi å stoppe det dødbringende hullet i det beskyttende ozonlaget som var forårsaket av klorfluorkarboner i kjølemidler og spraybokser, og forhindret dermed at vi ble utsatt for livsfarlig stråling og døde. Når vi nå er på vei mot det tredje tiåret i det tjueførste århundret, gir det håp å tenke på at vi ikke alltid gjør det som er verst for oss selv. La oss nå se hvor godt vi kan gjøre det. Oversatt av Rune Rogndokken Moen 112 SAMTIDEN 2/15

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.

Detaljer

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag? Er du interessert i naturfenomener? Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først? Har det vært vulkaner

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Framtidsscenarier for jordbruket

Framtidsscenarier for jordbruket Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

En TEKST fra - Roald's rom i rommet. Men hør: De var akkurat der hvor Gud ville ha dem!

En TEKST fra  - Roald's rom i rommet. Men hør: De var akkurat der hvor Gud ville ha dem! En TEKST fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Gjennom det umulige Roald Kvam 2008 Tekst: 2M 14:1-31. Situasjon. Farao har endelig latt Moses få lede folket ut av Egypt. Men de hadde ikke kommet

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Konferanse klima og landbruk Elgstua 2/11-16 Thomas Cottis Høgskolen i Hedmark Dette foredraget har de fleste kilder fra: Forklarer klimaforskning Dokumenterer

Detaljer

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og

Detaljer

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup Markus Zusak Boktyven Oversatt av Henning Hagerup Til Elisabeth og Helmut Zusak, i kjærlighet og beundring PROLOG en fjellkjede av murbrokker hvor fortelleren presenterer: seg selv fargene og boktyven

Detaljer

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa bioøkonomi og det grønne skiftet Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet" Røros 29/11 2016 Thomas Cottis Høgskolelektor, gårdbruker, og klimaekspert Bioøkonomi Forskningsrådet: Bioøkonomi

Detaljer

Bjørn Arild Ersland Illustrert av Per Dybvig

Bjørn Arild Ersland Illustrert av Per Dybvig Bjørn Arild Ersland Illustrert av Per Dybvig Pi er en gammel dame. Hun er 12 år. Får hun leve til hun blir 15, vil dyrlegen si at hun er blitt en olding. For en katt kan 12 år være mer enn nok. Pi bryr

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål En gruppe elever gjennomførte et prosjekt om energibruk og miljøpåvirkning. Som en avslutning på prosjektet skulle de skrive leserbrev til en avis.

Detaljer

Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg

Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Jeg og Earl og jenta som dør

Jeg og Earl og jenta som dør Erik Holien Jeg og Earl og jenta som dør Oversatt av Egil Halmøy Om forfatteren: Jesse Andrews er amerikansk manusforfatter og musiker. Han har jobbet som reisejournalist, reiseguide og som resepsjonist

Detaljer

TRUEDE DYREARTER. -For de eldre! MILJØAGENTENES. 1. Hva spiser pandaer mest av? c) Bambus

TRUEDE DYREARTER. -For de eldre! MILJØAGENTENES. 1. Hva spiser pandaer mest av? c) Bambus TRUEDE DYREARTER 1. Hva spiser pandaer mest av a) Fisk b) Insekter c) Bambus 2. Hvilket dyr var det første som kom på listen over truede arter på grunn av global oppvarming a) Isbjørn b) Kjempeoter c)

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo

Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo Grunn til bekymring? Vi vil gå tom for ressurser: Malthus 1803, Ehrlic 1968 (The

Detaljer

Presentasjon. Gruppa består av Mari Hegnastykket og Birgitte Reime som går på vg 1. studiespesialisering.

Presentasjon. Gruppa består av Mari Hegnastykket og Birgitte Reime som går på vg 1. studiespesialisering. Forord Vi i Norge er svært heldige. Vi har store energikilder av olje og gass, som gir Norge gode inntekter, slik at vi kan leve i et land med stor velferd. Vi har gjort oss avhengige av disse energikildene,

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser

Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser 1. Pels 2. Dyrevelferd 3. Pant på pels 4. Avvikle pelsdyrnæringen innen 2020 5. Fusjonskraft 6. Subsidier av økologisk landbruk 7. Opprettelse av egen enhet i mattilsynet

Detaljer

Blod-hjerne-barrieren

Blod-hjerne-barrieren Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan en egen transporttjeneste i hjernen få legemidler mot Huntingtons sykdom dit

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 365

Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 365 Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 365 1950 2008 Salamanderdam Bekk Hus Vei Barskog Lauvskog Jorde Hogstflate Tenkt salamanderlandskap før og nå. Vi ser at landskapet blir fragmentert

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Det Grønne Skiftet Hva er det, når kommer det og hva innebærer det

Det Grønne Skiftet Hva er det, når kommer det og hva innebærer det Innledning Rotary 12.10.2015 Det Grønne Skiftet Hva er det, når kommer det og hva innebærer det? Jan Petter Hansen Department of Physics and Technology University of Bergen De nye teknologienes «eksponentielle»

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/

Detaljer

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet?

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet? Fasit: 1. Miljøvennlig 2. Rettferdig handel 3. Økologisk produkt 4. Gjenbruk 5. 3) elektrisk avfall 6. 3) kylling 7. klare seg selv 8. Herre, din jord Speidersang nr. 43 9. Colaboks 10. 4) Vann fra bekken

Detaljer

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi.

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer og klimatiltak Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer er mer enn vær Det er ikke tilstanden et bestemt år eller bestemt sted som er viktig. Det er summen av alle

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Vi har valgt å vurdere spontan lek med vann, hvor barna tok initiativ, og vannlek hvor vi voksne hadde tilrettelagt.

Vi har valgt å vurdere spontan lek med vann, hvor barna tok initiativ, og vannlek hvor vi voksne hadde tilrettelagt. I januar og februar har vi hatt vann som prosjektarbeid. Bakgrunnen for dette valget var de observasjonene vi har gjort av hvordan vann fasinerer barna uansett alder. I løpet av dagen finner vi ofte barna

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Barnas Klimapanel består av åtte miljøagenter i alderen 11-14 år. De er demokratisk valgt på Miljøagentenes landsmøte

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Verden i 2050: Når du blir voksen

Verden i 2050: Når du blir voksen Verden i 2050: Når du blir voksen Scenario 1: Høyteknologi, fortsatt høyt forbruk Miljø Selv om bilene stort sett er utslippsfrie, fortsetter CO2-mengden i atmosfæren å øke. Det skyldes at mange land fortsetter

Detaljer

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Harlan Coben Jegeren Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren Harlan Coben ligger på bestselgerlistene i mange land. Han er den første som har vunnet de høythengende

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

Hass and Associates Cyber Security Hvorfor Google ikke vokser

Hass and Associates Cyber Security Hvorfor Google ikke vokser Hass and Associates Cyber Security Hvorfor Google ikke vokser Google-sjef Larry Page kan bli tilgitt for å være i dårlig humør denne helgen. På hans selskapets Q1 2014 inntjening samtale, hans folk leverte

Detaljer

Oksen Apis var det helligste dyret. Han var svart med en firkantet hvit flekk i pannen. Egypterne feiret fødselsdagen

Oksen Apis var det helligste dyret. Han var svart med en firkantet hvit flekk i pannen. Egypterne feiret fødselsdagen Oksen Apis var det helligste dyret. Han var svart med en firkantet hvit flekk i pannen. Egypterne feiret fødselsdagen hans. Osiris var herskeren over dødsriket. Anubis med sjakalhode var balsameringens

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Verden i 2050: Når du blir voksen

Verden i 2050: Når du blir voksen Verden i 2050: Når du blir voksen Scenario 2: Lavteknologi, en verden på sparebluss Miljø Politikere verden over er enige om at vi må spare på de fleste ressurser. For å holde oversikten over hva som brukes,

Detaljer

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Gud, takk for at du har skapt oss til å tenke og handle fornuftig og logisk.

Gud, takk for at du har skapt oss til å tenke og handle fornuftig og logisk. 56 oppstod den tredje dag etter skriftene og fòr opp til himmelen Gud, takk for at du har skapt oss til å tenke og handle fornuftig og logisk. Men det gode kan bli det bestes fiende, Gud, for noen ganger

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

Tilpasninger til Arktis

Tilpasninger til Arktis Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer