Kort om logistikkbarometeret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kort om logistikkbarometeret"

Transkript

1 Nordisk logistikkbarometer 213

2 Kort om logistikkbarometeret Finske logistikkjøpere inntar en særstilling Finske logistikkjøpere skiller seg tydelig fra kollegaene i Sverige, Danmark og Norge. Finske bedrifter legger større vekt på nær kontakt med sin logistikkleverandør, de rådfører seg mest med leverandøren, og de oppnår en mer effektiv logistikkjede. Hele 9 prosent av finske logistikkjøpere bruker sine logistikkontakter til å identifisere områder der de kan øke effektiviteten i logistikkarbeidet. Dette gir finsk næringsliv et forsprang. Det fremgår av Nordisk logistikkbarometer 213. Partnerskap viktig for å bli konkurransedyktig Nær kontakt er en viktig faktor for å utvikle effektive logistikkløsninger. Samtidig som 75 prosent av logistikkjøperne mener at det å utvikle et partnerskap er avgjørende for å bli mer konkurransedyktige fremover, ser kun 35 prosent av dem på hovedleverandøren av logistikk som en partner. Det er kun i Finland at et flertall av logistikkjøperne ser på forholdet til sin viktigste logistikkontakt som et partnerskap. I de tre andre landene er det kun cirka 3 prosent av bedriftene som har et partnerskap med sin logistikkleverandør. Samarbeid skaper effektivitet En forutsetning for å kunne se på logistikkleverandøren som partner, er at logistikkjøperne opplever logistikkleverandøren som kompetent. Bare fem av ti nordiske logistikkjøpere mener at den viktigste logistikkleverandøren har tilstrekkelig høy kompetanse til å være en god rådgiver. Tre av ti bruker logistikkleverandøren som en ressurs for å finne områder i virksomheten som kan effektiviseres, mens fire av ti gjør dette i noe mindre utstrekning. Seks av ti logistikkjøpere har i tillegg blitt tilbudt kontakt med logistikkleverandørens kunder for å utveksle erfaringer og dra nytte av hverandres kompetanse. Bedre oversikt over leveringskvaliteten I fjor oppga halvparten av de nordiske logistikkjøperne at de ikke måler leveringskvaliteten. I år er andelen redusert til en tredjedel. Det at tre av ti ikke måler leveringskvaliteten, må anses som et høyt tall, særlig når vi vet at leveringskvaliteten regnes for å være den viktigste faktoren når bedriftene skal velge logistikkleverandør. Virksomheter med ansatte med høyere utdanning gjør det bedre I nordiske bedrifter der den som har ansvar for logistikken, har utdanning på masternivå, har 84 prosent oversikt over logistikkostnadene, sammenlignet med gjennomsnittet på 67 prosent. Det samme gjelder for måling av leveringskvalitet. 73 prosent av logistikkansvarlige med utdanning på masternivå har høyere leveringskvalitet sammenlignet med gjennomsnittet på 56 prosent. Når vi kobler utdanningsnivå opp mot effektivitet i bedriftens leveringskjede, presterer de med bachelor- eller mastergrad opptil 11 indekspoeng bedre enn de med lavere eller ingen utdanning. Hos nordiske logistikkjøpere ser det altså ut til at høyere formell utdanning i logistikk gir bedre resultater. Av resultatene kan man imidlertid lese en tendens til at antall logistikkansvarlige med høyere formell utdanning synker hos nordiske logistikkjøpere, noe som må anses for å være uheldig for bedriftens konkurranseevne. Kun 35 prosent av de logistikkansvarlige har utdanning på masternivå. Det er en klar nedgang sammenlignet med fjorårets undersøkelse. Dette kan skyldes at vi i år har endret utvalget av bedrifter noe, men nivået må likevel karakteriseres som lavt. Åpenhet i leveringskjeden gir konkurranseforsprang Åpenhet i leveringskjeden blir mer og mer viktig. Åtte av ti nordiske logistikkjøpere mener at samarbeid på tvers av leveringskjeden er avgjørende for å bli mer konkurransedyktige i fremtiden, og ni av ti mener at åpenhet og informasjonsutveksling kan gi et konkurranseforsprang. I dag har fire av ti logistikkjøpere tilgang til etterspørselsdata fra sluttkundene. Fire av ti logistikkleverandører har tilgang til samme informasjon. Økt fokus på miljøvennlige løsninger Indeksen for miljøvennlig logistikk har økt fra 35 poeng i fjor til 45 poeng av 1 i år. Det er en betydelig økning som viser at miljøvennlige løsninger vinner terreng, selv om leveringskvalitet og pris står øverst på listen når logistikkjøpere skal velge logistikkleverandør. Miljøkravene som stilles til logistikkleverandørene, er nesten uendret sammenlignet med i fjor. ISO-sertifisering er fremdeles det kravet som stilles oftest (fem av ti), før kravet om å tilby miljøkalkulator (tre av ti), miljøeffektivt drivstoff (tre av ti) og en viss Euro-standard på bilene (tre av ti). Kravet om å bruke tog og båt har økt noe sammenlignet med i fjor. Danske og svenske logistikkjøpere skiller seg positivt fra de øvrige når det gjelder viljen til å betale for miljøvennlige løsninger. I Danmark og Sverige er henholdsvis 16 prosent og 13 prosent villige til å bytte til mer miljøvennlige transportløsninger, selv om prisen øker med 1 prosent. Fire av ti nordiske logistikkjøpere kan tenke seg å endre forsendelsesstrukturen eller tidspunkt for henting av varer hvis det gjør transporten mer miljøvennlig. I mange tilfeller kan miljøvennlige løsninger velges uten at prisen øker. Svenske logistikkleverandører mest attraktive Nordiske logistikkjøpere mener at svenske logistikkleverandører er de mest attraktive. Når det gjelder fremtidsrettede logistikk løsninger, effektivitet eller miljøhensyn og logistikkompetanse, kommer svenske logistikkleverandører på førsteplass. Norske logistikkleverandører kommer på andreplass når det gjelder fremtids retting og miljøhensyn, mens danske logistikkleverandører kommer på andreplass når det gjelder effektivitet og logistikkompetanse.

3 Forord Næringslivet i Norden vokser raskere enn i resten av Europa og stiller høye krav til effektive logistikkløsninger. Velfungerende logistikk er en forutsetning for at bedrifter i Norden med sammenlignbart høyt kostnadsnivå og lange avstander til de viktigste eksportmarkedene skal kunne konkurrere med bedrifter i resten av verden. I PostNord Logistics har vi som mål å bli en ledende nordisk leverandør av logistikk gjennom å være en partner for våre kunder. Vi streber etter å utvikle nære kunderelasjoner og å tilby logistikkløsninger som er tilpasset kundens spesifikke behov slik de ser ut i dag. Vi ønsker å bidra med vår kompetanse i en gjensidig utviklingsprosess til nytte for begge parter. Årets logistik kbarometer fokuserer derfor på samspillet mellom logistikkjøpere og logistikkleverandører. Flere nordiske logistikkjøpere ser allerede på sin logistikkleverandør som en partner. Spesielt i Finland er det vanlig med et nært og fruktbart samarbeid med én logistikkontakt. Dette gir det finske næringslivet et forsprang i forhold til resten av Norden. Et partnerskap er basert på tillit. Det innebærer blant annet at partene utveksler nødvendig informasjon, at det settes av tid og ressurser, og at man i fellesskap arbeider med å forbedre løsninger og utvikle nye. Vi i PostNord Logistics ønsker å bidra til å bygge opp gode og nære partnerskap. Nordisk logistikkbarometer 213 illustrerer utviklingen det siste året gjennom fire ulike indekser forholdet mellom logistikkjøper og logistikkleverandør, hvor stort fokus logistikkjøpere har på hele leveringskjeden, i hvilken utstrekning logistikkompetansen er høy nok og hvor viktig miljøspørsmål er for logistikkjøpere. Når det gjelder miljøhensyn, ser vi en tydelig tendens. De siste fire årene er det blitt stilt stadig strengere miljøkrav til oss som leverer logistikktjenester. Samtidig har betalingsviljen for miljøvennlige løsninger også økt. Dette er informasjon som er viktig for oss. PostNord Logistics har en klar ambisjon om å ligge i forkant når det gjelder å tilby kundene lønnsomme og miljøvennlige løsninger. God lesning! > Ole A. Hagen Kommunikasjons- og markedsdirektør PostNord Logistics Nordisk logistikkbarometer 213 1

4 Om undersøkelsen Nordisk logistikkbarometer 213 er utarbeidet av PostNord Logistics og bygger på en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse på oppdrag fra PostNord Logistics. Undersøkelsen ble besvart i perioden mai juni 213 av logistikk- eller innkjøpsansvarlige eller ledere i forskjellige bedrifter. Alle respondentene har en omsetning på over 5 millioner K, hos seks av ti er omsetningen over 2 millioner K, mens sju av ti har transportkostnader på over 1 K. Respondentene tilhører hovedsakelig detaljhandelen (inkludert agenturer og grossistvirksomhet), dagligvarehandelen samt annen industri eller bransje. Rapporten er basert på svar fra 817 logistikkjøpere i Norden. Nordisk logistikkbarometer 213 kan lastes ned og leses på: Innhold 3 Forholdet mellom logistikkjøper og logistikkleverandør 7 Effektivitet i leveringskjeden 1 Logistikkompetanse 14 Miljøvennlig logistikk 17 Forventninger for fremtiden 21 Om PostNord Logistics 2 Nordisk logistikkbarometer 213

5 Forholdet mellom logistikkjøper og logistikkleverandør

6 Relasjonsindeksen er basert på forholdet mellom logistikkjøperen og logistikkleverandøren. Den viser partenes evne til samarbeid og informasjonsutveksling, og om kontakten er blitt utviklet fra å være et rendyrket leverandørforhold til å bli et partnerskap. Siden fjorårets logistikkbarometer ble sammenstilt, har nordiske logistikkjøpere klatret noe på relasjonsindeksen fra 59 til 61 poeng. Finland trekker opp gjennomsnittet med sine 71 poeng, som er en økning på 15 poeng siden i fjor, mens Norge, Sverige og Danmark ligger på 58 poeng. Resultatet viser at det fremdeles er et stort potensial for nærere samarbeid, siden forholdet i dag fortsatt ligger på et relativt tradisjonelt forretningsmessig nivå. Finland utmerker seg med et godt og nært forhold mellom kjøper og leverandør av logistikk Relasjonsindeks 8 Valg av leverandør Et godt samarbeid krever tid og ressurser, og det kan derfor være effektivt med én hovedleverandør. I Norden bruker 35 prosent av bedriftene mer enn fem ulike logistikkleverandører, mens 38 prosent bruker tre eller færre leverandører. Valg av én hovedleverandør kan være avgjørende for muligheten til å utvikle nære relasjoner. 56 prosent av nordiske logistikkjøpere har valgt én hovedleverandør av logistikk. Finland og Norge trekker opp gjennomsnittet med henholdsvis 69 prosent og 59 prosent. I denne kategorien har det vært en reduksjon med 18 prosentpoeng sammenlignet med i fjor. Det er ulike kriterier som bestemmer valget av logistikkleverandør. Hele 93 prosent mener at leveringskvalitet er det viktigste kriteriet. Pris og kompetanse nevnes som de nest viktigste kriteriene, med henholdsvis 91 prosent og 86 prosent. Mindre avgjørende for logistikkjøpernes beslutning er om leverandøren er landsdekkende, miljøbevisst, kan tilby en bred produktportefølje eller har gode IT-løsninger. Logistikkjøpere som har valgt én hovedleverandør av logistikk SV DK SV DK FAKTA: Hvor flinke er nordiske logistikkjøpere når det gjelder samarbeid, relasjonsbygging og informasjonsutveksling med logistikkleverandøren? Oppnådd indeks: 61 av 1 4 Nordisk logistikkbarometer 213

7 Viktige kriterier ved valg av leverandør Leveringskvalitet Pris Kompetanse Landsdekkende IT- løsning Produktportefølje Norden Norge Sverige Danmark Finland Miljø Leverandør eller partner I noen tilfeller er det nok å ha én leverandør som utfører logistikkoppdraget som avtalt. 51 prosent ser på sin hovedkontakt for logistikk som en leverandør. Kun 35 prosent av nordiske logistikkjøpere ser på sin viktigste logistikkontakt som en partner. Men i Finland ser over halvparten av respondentene på sin logistikkontakt som en partner, og Finland skiller seg dermed klart ut fra de andre landene. Finnene er også de som tydeligst gir uttrykk for verdien av partnerskap. Hele 75 prosent mener at det er nødvendig å bygge opp et partnerskap med logistikkleverandøren for å bli mer konkurransedyktige. Det er derfor et sprang på 4 prosentandeler mellom andelen som i dag ser på sin viktigste logistikkleverandør som en partner, og andelen som mener at utviklingen av et partnerskap er viktig. Potensialet for å videreutvikle et eksisterende samarbeid til et partnerskap er derfor stort. 75 prosent mener at det er viktig å utvikle et partnerskap for å bli mer konkurransedyktige Andel som ser på sin viktigste logistikkleverandør som leverandør eller partner Leverandør SV DK Partner Partnerskapets betydning for fremtidig konkurransedyktighet Nordisk logistikkbarometer 213 5

8 Samarbeid og kontakt Av nordiske logistikkjøpere har 47 prosent oppfølgingsmøter én gang i kvartalet eller oftere, mens 25 prosent har oppfølgingsmøter én gang i måneden eller oftere. På disse møtene tar man tak i daglige utfordringer, diskuterer forventninger og videreutvikler løsninger. Slike møter bidrar også til nære relasjoner. 74 prosent av nordiske logistikkjøpere mener at hyppig kontakt med logistikkleverandøren er viktig for at deres virksomhet skal bli mer konkurransedyktig fremover. Riktig kompetanse er avgjørende for å kunne utvikle effektive logistikkløsninger. 49 prosent av nordiske logistikkjøpere mener at logistikkleverandøren har tilstrekkelig kompetanse til å opptre som en god rådgiver innen logistikk- og transportrelaterte områder. Enda flere (65 prosent) bruker enten i høy grad eller delvis logistikkleverandøren som en ressurs for å finne områder som kan effektiviseres i virksomhetens logistikk. Her har det skjedd en økning på 6 prosentandeler siden fjorårets logistikkbarometer. Spesielt i Finland svarer mange (89 prosent) at de bruker logistikkontakten for å øke effektiviteten. Flere bruker sin logistikkontakt for å effektivisere driften Rollen hyppig kontakt med leverandøren spiller for fremtidig konkurransedyktighet Andel som bruker logistikkleverandøren som en ressurs for å finne områder som kan effektiviseres SV DK Logistikkleverandørens kunder møtes Et samarbeid mellom en logistikkjøper og en logistikkleverandør kan være lønnsomt for begge parter. Hvis logistikkleverandørens kunder i tillegg også møtes, kan det gi enda større utbytte. 58 prosent av logistikkjøperne oppgir at logistikkleverandøren har satt dem i kontakt med egne kunder i forbindelse med kompetanseutveksling, mens hele 63 prosent har kunnet forbedre eksisterende løsninger og identifisere nye tjenester eller løsninger gjennom kontakt med andre logistikkjøpere/kunder. Dette kan skje gjennom nettverk som logistikkleverandøren oppretter, eller gjennom konferanser eller egne møter. Dette gjør at kundene kan utveksle erfaringer, og at både logistikkleverandør og logistikkjøper kan finne nye løsninger som gagner flere parter. Andel tilfeller der logistikkleverandøren setter logistikkjøpere i kontakt med egne kunder Norge Sverige Danmark Finland Kompetanseutveksling Forbedring av eksisterende løsninger Identifisering av nye tjenester/løsninger SV DK 6 Nordisk logistikkbarometer 213

9 Effektivitet i leveringskjeden

10 Logistikkjøperens produkter skal fraktes fra produsent til sluttkunde på en mest mulig optimal måte, både med hensyn til ulike tidskrav og volumer. Det er derfor viktig å se på hele leveringskjeden, og ikke bare å optimalisere egen virksomhet. Indeksen for effektivitet i leveringskjeden er basert på graden av informasjonsutveksling mellom aktørene i leveringskjeden, hvilken rolle og påvirkning den logistikkansvarlige har i bedriften, og i hvilken grad kompetansen hos de ulike partene utnyttes for å gjøre leveringskjeden mer effektiv. Indeksen for effektivitet i leveringskjeden ligger i gjennomsnitt på 62 av 1 poeng. Det er en svak nedgang sammenlignet med fjorårets logistikkbarometer, da indeksen lå på 64 poeng. Finland har høyest indeks med 76 poeng, og indeksen har dermed økt med 18 poeng, mens tallene for Norge og Sverige har sunket med henholdsvis 1 og 9 poeng. Nivået av effektivitet i leveringskjeden er uendret i Danmark. Samarbeid i leveringskjeden 81 prosent av bedriftene mener at et tettere samarbeid i leveringskjeden kan gjøre dem mer konkurransedyktige i fremtiden, og av disse respondentene mener 46 prosent at samarbeid er viktig, mens 35 prosent mener at det er svært viktig. De som bruker logistikkleverandøren som en ressurs for å finne områder som kan effektiviseres i bedriften, gjør det bedre på indeksen for effektivitet i leveringskjeden enn de som ikke gjør det. De som ikke bruker logistikkleverandøren som en ressurs, oppnår 54 poeng og ligger 8 poeng under gjennomsnittet for indeksen for effektivitet i leveringskjeden, mens de som spør logistikkleverandøren om råd, oppnår hele 75 poeng. Forskjellen mellom de som bruker logistikkleverandøren som rådgiver, og de som ikke gjør det, er på hele 21 indekspoeng. Indeks for effektivitet i leveringskjeden Viktigheten av tettere samarbeid i hele leveringskjeden Svært viktig, 35 Viktig, 47 Lite viktig, 14 Ikke viktig, 4 2 SV DK FAKTA: Hvor flinke er nordiske logistikkjøpere til å utvikle effektive logistikkløsninger og sikre effektivitet i leveringskjeden? Oppnådd indeks: 62 av 1 Andel som bruker logistikkleverandøren som ressurs, koblet til indeksen for effektivitet i leveringskjeden Ja Delvis Nei 8 Nordisk logistikkbarometer 213

11 Informasjonsutveksling Hele 85 prosent mener at informasjonsutveksling er viktig (46 prosent) eller svært viktig (39 prosent) for at bedriften skal bli mer konkurransedyktig i fremtiden. Åpenhet gjør det mulig for hvert ledd å styre logistikken. 43 prosent av logistikkjøperne i undersøkelsen har tilgang til etterspørselsdata fra sluttkundene. I de tilfellene logistikkjøperne mottar etterspørselsdata fra sluttkundene, mottar i 52 prosent av tilfellene også andre ledd i leveringskjeden samme informasjon. I dag får 35 prosent av logistikkleverandørene etterspørselsdata som de bruker for å samordne forventet godsvolum. 67 prosent av nordiske bedrifter har nøyaktig oversikt over sine logistikkostnader. Det er en økning på 13 prosentandeler sammenlignet med i fjor. I Finland svarer 85 prosent at de har oversikt over logistikkostnadene, mens bare 56 prosent av respondentene i Danmark oppgir at de har dette. Dette er oppsiktsvekkende lave tall, ikke minst fordi prisen er den nest viktigste faktoren for bedriftene når de skal velge logistikkleverandør. 32 prosent har ikke oversikt over sine logistikkostnader Andel logistikkjøpere som mottar etterspørselsdata fra sluttkunde Måling av leveringskvalitet Måler ikke, 32 Henter ut fra egne styringssystemer, 38 Mottar måltall fra logistikkleverandør, 18 Vet ikke/ikke relevant, 12 SV DK Måling gir kontroll Bedrifter som måler ulike service- og kostnadsmål, kan følge utviklingen i bedriftens logistikk. Leveringskvalitet er det viktigste kriteriet når nordiske logistikkjøpere skal velge leverandør. 32 prosent måler ikke denne faktoren, enten fordi de ikke klarer å bryte ned måltallene (17 prosent), eller fordi det ganske enkelt ikke gjøres (15 prosent). Totalt måler 56 prosent av logistikkjøperne leveringskvaliteten. Siden fjorårets logistikkbarometer har det skjedd en økning på 14 prosentandeler når det gjelder de som henter opplysningene fra egne systemer, mens forholdet mellom de som måler leveringskvaliteten, og de som ikke måler den, er uendret. Andel med nøyaktig oversikt over logistikkostnadene SV DK Nordisk logistikkbarometer 213 9

12 Logistikkompetanse

13 Logistikkompetanse er en avgjørende faktor for å kunne håndtere en leveringskjede på en effektiv måte. Kunnskap om hvordan logistikken fungerer både internt og eksternt, er avgjørende for valg av forsendelsesstruktur og logistikkløsning. Kompetanseindeksen er basert på hvor store muligheter bedriftene har til å løse komplekse logistikkrav basert på kompetansenivå, hvor stor rolle logistikk spiller i virksomheten, hvordan kompetanse opparbeides internt, hvordan ekstern kompetanse brukes i leveringskjeden, og hvilke målinger som gjøres når det gjelder logistikk. På nordisk nivå ligger kompetanseindeksen på 61 av 1 poeng, og det er altså fortsatt et stort potensial for å øke den interne kompetansen. Kompetanseindeks 8 Intern kompetanse er viktig I snitt mener 54 prosent av nordiske logistikkjøpere at kompetanseutvikling i form av utdanning har stor betydning for at bedriften skal bli mer konkurransedyktig i fremtiden, og på dette området har det ikke skjedd noen endring siden fjorårets barometer. Finske bedrifter ligger på 32 prosent og trekker ned gjennomsnittet. Selv om over halvparten av de nordiske bedriftene mener at formell kompetanse i logistikk er viktig, gjenspeiles det ikke i dagens situasjon. Kompetansenivået er relativt lavt hos nordiske logistikkjøpere. 35 prosent av de logistikkansvarlige har bachelor- eller mastergrad. Når det gjelder transport- og lageransvarlige, har henholdsvis 23 prosent og 15 prosent bachelor- eller mastergrad. For alle de tre yrkesgruppene logistikk-, transport- og lageransvarlige har 23 prosent kun utdanning fra videregående skole. Det er ingen store forskjeller mellom landene, men finske bedrifter trekker opp gjennomsnittet noe SV DK Andel som mener at høyere formell intern kompetanse i logistikk er viktig for at bedriften skal være konkurransedyktig i fremtiden 8 6 FAKTA: 4 I hvor høy grad har nordiske bedrifter tilstrekkelig god logistikkompetanse for å kunne ta hånd om relasjonene og leveringskjeden på en effektiv måte? 2 SV DK Indeksmål: 61 av 1 Nordisk utdanningsnivå Transportansvarlig Logistikkansvarlig Lageransvarlig Mastergrad Bachelorgrad Videregående/yrkesutdanning Praksis/erfaring Nordisk logistikkbarometer

14 Kompetanse lønner seg I bedrifter der den logistikkansvarlige har mastergrad, mener man det er viktigere å kontrollere og gjennomføre målinger enn gjennomsnittet av nordiske logistikkjøpere. 84 prosent av de nordiske logistikkjøperne der den logistikkansvarlige har en mastergrad, har oversikt over hvor store logistikkostnader bedriften har, sammenlignet med gjennomsnittet på 67 prosent. Tilsvarende forhold gjelder for måling av leveringskvalitet, der 73 prosent av de som har mastergrad, følger opp leveringskvaliteten, sammenlignet med gjennomsnittet på 56 prosent. Konklusjonen blir at høyere kompetanse gir større kunnskap om og forståelse av leveringskjeden, noe som gjør det lettere å se hvilke behov for forbedringstiltak bedriften har. Resultatet er tilsvarende når det gjelder effektivitet i leveringskjeden. En kobling av kompetansenivå med oppnådd effektivitet i leveringskjeden varierer med opptil 11 indekspoeng hvis man sammenligner hvilke resultater de som ikke har logistikkompetanse oppnår, med de som har bachelor- eller mastergrad. Bedrifter som har ansatte med høyere utdanning, gjør det altså bedre enn de som har ansatte med lavere eller ingen utdanning. Resultatene samsvarer med de som ble rapportert i logistikkbarometeret for 212. Høyere logistikkompetanse fører til at bedriftene presterer bedre Måling av kostnader og kvalitet hos bedrifter som har logistikkansvarlig med mastergrad, og hos samtlige bedrifter Totale Leveringskvalitet logistikkostnader Nordiske logistikkjøpere Nordiske logistikkjøpere med mastergrad Kobling mellom kompetansenivå og effektivitet 4 2 Transportansvarlig Logistikkansvarlig Lageransvarlig Leveringseffektivitet Master/bachelor Videregående Praksis/erfaring 12 Nordisk logistikkbarometer 213

15 Kompetanse hos logistikkleverandøren er viktig Når nordiske bedrifter skal velge logistikkleverandør, mener 86 prosent at leverandørens kompetanse er viktig. Her trekker norske bedrifter, med en prosentandel på 92 prosent, opp gjennomsnittet. Prosentandelen respondenter som faktisk synes at logistikkleverandøren har tilstrekkelig kompetanse for å opptre som en god rådgiver, ligger på 49 prosent. Andel som mener at den viktigste logistikkleverandøren har tilstrekkelig kompetanse til å kunne bidra internt Kompetanse gjør det lettere å påvirke Hos 6 prosent av nordiske bedrifter ligger ansvaret for logistikk i en egen avdeling. Hvis bedriften internt legger stor vekt på logistikk, kan det føre til at det satses mer på effektivisering og utvikling. Hos 58 prosent av nordiske bedrifter har den logistikkansvarlige stor påvirkning på virksomhetens øverste ledelse. 81 prosent av finske logistikkjøpere oppgir å ha stor påvirkning på bedriftens beslutningstakere, sammenlignet med kun 41 prosent i Sverige. I 49 prosent av nordiske virksomheter er logistikk en del av den overordnede forretningsstrategien. Det er en betydelig reduksjon fra fjorårets barometer, da 68 prosent hadde innlemmet logistikk som en del av den overordnede forretningsstrategien Organisering av logistikk hos nordiske bedrifter Logistikk er en del av virksomhetens overordnede forretningsstrategi, 49 Logistikkansvarlig har stor påvirkningskraft på bedriftens øverste ledelse, 58 Logistikkansvaret er organisert i en egen logistikkavdeling, 6 49 Nordisk logistikkbarometer

16 Miljøvennlig logistikk

17 Bedriftenes valg av logistikkløsning har stor betydning for miljøet. Krav til raskere og hyppigere leveringer med mindre tidsvindu kan føre til dårligere utnyttelse av transportmidler og gi negative miljøkonsekvenser. Det samme gjelder valg av raskere løsninger, for eksempel bil fremfor tog og båt. Men mange ganger kan miljøvennlige løsninger også gi lavere kostnader og bedre logistikk. Bruk av tog istedenfor bil, mindre hyppig forsendelsesfrekvens og høyere utnyttelsesgrad bidrar til å senke kostnadene og minske belastningen på miljøet. Miljøindeksen er basert på i hvilken grad bedriften stiller miljørelaterte krav til logistikkleverandøren samt betalingsvilje og vilje til å tilpasse forsendelsesstruktur og andre hentetidspunkt for å få mer miljøvennlige løsninger. Indeksen for miljøvennlig logistikk har økt fra 35 poeng i fjor til 45 poeng i år. Miljøfokuset har derfor økt med 1 indekspoeng. Bedriftene uttrykker økt vilje til å betale for miljøvennlige løsninger, de er mer villige til å bruke tog og båt og viser noe større vilje til å tilpasse transporten i miljøvennlig retning. Betydningen av miljøaspektene Hvilke krav som stilles til logistikkleverandøren når det gjelder miljø, avhenger ofte av andre forhold. Hvis leveringskvaliteten er høy, kan miljøvennlige tiltak være aktuelt. Det betyr for eksempel at en bedrift kan være villig til å gjøre en tilpasning for å bruke tog eller båt for å få varene frem i tide. 64 prosent av nordiske bedrifter mener at miljøaspektet er viktig når de velger leverandør. 74 prosent av svenske bedrifter synes miljøfokus er viktig, mens finske bedrifter synes det har mindre betydning (55 prosent). Betydning av miljøaspektet ved valg av leverandør FAKTA: Hvor mye satser nordiske bedrifter på miljøvennlig logistikk? Indeksmål: 45 av Miljøindeks SV DK Nordisk logistikkbarometer

18 Miljøkrav, relativt uendret Nordiske bedrifter stiller ulike krav til logistikkleverandøren når det gjelder miljø. ISO-sertifisering er det kravet som oftest stilles (45 prosent). Euro-klassifisering av biler er et krav som stilles sjeldnere (27 prosent), det samme gjelder miljøvennlig drivstoff (29 prosent). Kravet om å tilby miljøkalkulator ligger på 3 prosent. Andelen bedrifter som faktisk følger opp miljøutslipp som et viktig nøkkeltall og gjennomfører miljømålinger, er 33 prosent. Nå stilles det betydelig oftere krav til at togtransport skal brukes når det er mulig. I fjorårets logistikkbarometer lå andelen på 15 prosent, men i år har tallet steget til 24 prosent. I Norge har togtransporten støtt på store utfordringer den siste tiden, og av naturlige årsaker har kravet derfor minsket fra 32 prosent til 2 prosent på grunn av lav pålitelighet. Ønsket om å bruke båttransport når det er mulig, har økt fra 19 prosent til 25 prosent det siste året. 36 prosent av finske bedrifter krever båttransport, mens i Norge ligger dette kravet på 17 prosent. Miljøkrav som stilles til logistikkleverandørene Norge Sverige Danmark Finland ISO-sertifisering Euro-klassifisering Miljøvennlig drivstoff Miljødokumentasjon Tog Båt Betalingsvilje for miljøvennlige løsninger ved en prisøkning på 1 prosent SV DK Miljøhensyn ved endring av transporten Det trenger ikke å koste mer å gjøre transporten mer miljøvennlig. Oftest handler det om å øke fyllingsgraden, redusere leveringsfrekvensen og godta andre hente- og leveringstidspunkter. 43 prosent av nordiske bedrifter er villige til å endre tidspunkt for henting av varer eller endre forsendelsesstrukturen hvis det gjør transporten mer miljøvennlig. I Sverige og Danmark er mer enn halvparten av bedriftene villige til å endre sine transporter for å bli mer miljøvennlige. Vilje til å endre tidspunkt for henting av varer / endre forsendelsesstruktur for å gjøre transporten mer miljøvennlig Økt betalingsvilje for miljøvennlige løsninger 1 prosent av bedriftene er villige til å bytte til mer miljøvennlige transportløsninger, for eksempel mer miljøvennlig drivstoff, selv om det innebærer at prisen stiger med 1 prosent. I Sverige og Danmark er betalingsviljen for miljøvennlige løsninger relativt høy, henholdsvis 13 prosent og 16 prosent er villige til å betale mer. I Danmark er økningen på 12 prosentandeler. I Danmark og Sverige er viljen til å betale for miljøvennlige løsninger på henholdsvis 16 og 13 prosent SV DK 16 Nordisk logistikkbarometer 213

19 Forventninger for fremtiden

20 Hvis man ønsker å være en konkurransedyktig aktør på markedet, må man kontinuerlig effektivisere logistikken og leveringskjeden for å kunne levere riktig produkt til sluttkunden til riktig tid. For bedriftene er det helt avgjørende å ha kompetente logistikkleverandører som leverer når de skal. Det er også viktig å bestemme seg for hvilket marked man vil satse på. Norden som satsingsområde Flere internasjonale aktører ser på Norden som et viktig satsingsområde. Av de nordiske bedriftene forventer 48 prosent at Norden kommer til å bli et viktigere marked for virksomheten i fremtiden. 48 prosent forventer at Norden vil bli et viktigere marked i fremtiden De beste logistikkleverandørene i Norden Mange bedrifter i Norden har erfaring med logistikkleverandører i ulike land. Svenske logistikkleverandører rangeres som de mest attraktive i Norden, både når det gjelder fremtidsrettede logistikkløsninger, effektivitet, miljøhensyn og logistikkompetanse. På området fremtidsrettede logistikkløsninger og miljøhensyn ligger norske logistikkleverandører på andreplass, mens danske logistikkleverandører inntar andreplassen når det gjelder effektivitet og logistikkompetanse. Landene som har de fremste logistikkaktørene på ulike områder Effektivitet Fremtidsrettede logistikkløsninger Miljøhensyn Logistikkompetanse Norge Sverige Danmark Finland Andelen bedrifter som mener at Norden kommer til å bli et viktigere marked for bedriftens virksomhet i fremtiden 56 Vurdering av ulike transportmidler Tog anses for å være det mest miljøvennlige transportmiddelet (56 prosent). Det er kun danske bedrifter som mener at båt er det mest miljøvennlige transportmiddelet. Bil anses både som det mest effektive (53 prosent), det mest pålitelige (57 prosent) og det mest økonomiske (36 prosent) transportmiddelet. Det er verdt å notere seg at det er en god spredning i vurderingen av hva som er det mest økonomiske/billigste transportmiddelet. Både båt og tog kan konkurrere med bil, avhengig av typen gods og strekning, og så lenge det ikke oppstår tekniske problemer under transporten. Fly er bare billigst for spesielle typer gods Transportmiddel som regnes som mest miljøvennlig, effektivt, økonomisk og pålitelig Miljøvennlig Effektivt Billig/ økonomisk Pålitelig Båt Bil Tog Fly Nordisk logistikkbarometer 213

Kort om logistikkbarometeret

Kort om logistikkbarometeret Nordisk logistikkbarometer 213 Kort om logistikkbarometeret Finske logistikkjøpere inntar en særstilling Finske logistikkjøpere skiller seg tydelig fra kollegaene i Sverige, Danmark og Norge. Finske bedrifter

Detaljer

Nordisk Logistikkbarometer 2014

Nordisk Logistikkbarometer 2014 Nordisk Logistikkbarometer 2014 Nordisk Logistikkbarometer 2014 1 Forord Markedet for logistikkløsninger er i rask endring, og våre kunder vareeierne venter at utviklingen fortsetter i høyt tempo de neste

Detaljer

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015 Tema Levering E-handelen i Norden Q1 2015 Nordisk netthandel for SEK 36,5 milliarder i første kvartal FORORD Netthandelen i Norden er i stadig utvikling. I første kvartal 2015 kjøpte flere enn sju av ti

Detaljer

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Agenda Hvorfor tenke på miljø? Hva krever kunden? Måling av miljøresultater Fremtiden

Detaljer

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-handelen er i stadig utvikling og utgjør for en del forbrukere en detaljhandelskanal som i økende grad erstatter den tradisjonelle butikkhandelen.

Detaljer

Tollpost Globe. Resultater Workshop. Futurumkonferansen 9.-11. mai 2010. Tollpost Kunderådgivning

Tollpost Globe. Resultater Workshop. Futurumkonferansen 9.-11. mai 2010. Tollpost Kunderådgivning Tollpost Globe Resultater Workshop Futurumkonferansen 9.-11. mai 2010 Tollpost Kunderådgivning Resultater Workshop Spørsmål 1: Hvilke fordeler ser dere med tettere samarbeid internt mellom de ulike funksjonene

Detaljer

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord E-handel og endrede krav til transportører Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord PostNord Norge En del av et nordisk post- og logistikkonsern, som tilbyr kommunikasjons- og

Detaljer

Eksportlogistikk i små og mellomstore bedrifter

Eksportlogistikk i små og mellomstore bedrifter Sammendrag: TØI rapport 340/1996 Forfattere: Rolv Lea, Janne M. Hagen, Jan-Erik Lindjord, Torhild L. Barlaup, Knut Bøe Oslo 1996, 89 sider Eksportlogistikk i små og mellomstore bedrifter Små og mellomstore

Detaljer

E-barometer. Status netthandel i Norge Q3 2014

E-barometer. Status netthandel i Norge Q3 2014 E-barometer Status netthandel i Norge Q3 2014 Forord Det nordiske netthandelen i tredje kvartal 2014 er estimert til 31,7 milliarder norske kroner. Dette er en økning fra andre kvartal, til tross for at

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Store penger å tjene!

Store penger å tjene! Store penger å tjene! INKÖP BESTÄLLNINGSRUTINER LEVERANSBEVAKNING GODSMOTTAGNING LAGRING LEVERANSER KAPITALBINDNING LÖNER FAKTURAHANTERING SVINN LOKALER INVENTERING REGISTERUNDERHÅLL INKURANS FRAKTER Helhetstenkning

Detaljer

ØSTFOLDpulsen 2012 Oktober 2012

ØSTFOLDpulsen 2012 Oktober 2012 2012 Oktober 2012 INNHOLD Omdømmetrender og LD: bygge verdi Undersøkelser viser at det mange ledere er mest redd for, er tap av omdømme. Årsaken er enkel: Omdømme handler om tillit, og de fleste former

Detaljer

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett E-handelstrender i Norden 2015 Slik handler vi på nett 1 3 4 5 6-8 Anna Borg Enkelhet er enkelt eller? Rapporten kort oppsummert Fakta Sverige, Danmark, Finland og Norge Sterk netthandel i Norden 9-12

Detaljer

DU SKAL IKKE TRO, DU SKAL VITE!

DU SKAL IKKE TRO, DU SKAL VITE! DU SKAL IKKE TRO, DU SKAL VITE! KANALENES EFFEKT MÅ MÅLES! Mediemarkedet har aldri tidligere vært så fragmentert Flater og innhold smelter sammen, Nye direkte kanaler kommer til men tar de over for de

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Elektronisk bestilling til nøye eller besvær? Erfaringer med elektronisk bestilling og faktura

Elektronisk bestilling til nøye eller besvær? Erfaringer med elektronisk bestilling og faktura Elektronisk bestilling til nøye eller besvær? Erfaringer med elektronisk bestilling og faktura Heidi C. Dreyer, SINTEF/NTNU SMARTLOG seminar 26.-27. mai 2004 1 Elektroniske bestillinger - B2B Undersøkelse

Detaljer

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber er det nordmenn drømmer mest om? INGENIØR ER DEN NYE DRØMMEJOBBEN Det er en jevn

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen

Solvaner i den norske befolkningen Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på

Detaljer

Resultat 3. kvartal Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011

Resultat 3. kvartal Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011 Resultat 3. kvartal 2011 Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011 Hovedtrekk 3. kvartal 2011 Driftsinntekter på 714 millioner (701 millioner) Driftsresultat i 3. kvartal på 48,8 millioner

Detaljer

EPSI studie av kundetilfredsheten Offentlige tjenester i Norge, 2012

EPSI studie av kundetilfredsheten Offentlige tjenester i Norge, 2012 EPSI studie av kundetilfredsheten Offentlige tjenester i Norge, 2012 Årets studie av offentlige tjenester baserer seg på omtrent 20 intervjuer per telefon med nordmenn. Norstat Norge AS har stått for feltarbeidet

Detaljer

Packaging solutions close to you

Packaging solutions close to you Packaging solutions close to you INNHOLD Om oss side 04 Kvalitet side 06 MILJØ side 08 PRODUKSJON side 10 PRODUKTER HANDEL side 12 PRODUKTER INDUSTRI side 13 HVA STENQVIST STÅR FOR side 14 Kontakt side

Detaljer

Næringsanalyse Trondheim

Næringsanalyse Trondheim Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen av næringslivet i, med hensyn på lønnsomhet, vekst og nyetableringer.

Detaljer

Via Nordica 11. juni. Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter. Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport?

Via Nordica 11. juni. Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter. Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport? Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport? Via Nordica 11. juni Ole A. Hagen Kommunikasjons- og markedsdirektør, Tollpost Globe Disposisjon

Detaljer

Personlighet viktigere enn penger

Personlighet viktigere enn penger VINTER 2011 Dystre naboer i Sverige og Danmark Personlighet viktigere enn penger Nordens største undersøkelse om boligmarkedet Dystre naboer i Sverige og Danmark I denne utgaven av Nordic Housing Insight

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

BASISPRODUKTER INNEN KONTANTHÅNDTERING

BASISPRODUKTER INNEN KONTANTHÅNDTERING BASISPRODUKTER INNEN KONTANTHÅNDTERING Om Nokas Cash Handling I NOKAS CASH HANDLING ER VI OPPTATT AV Å BIDRA TIL ØKT SIKKERHET FOR DIN VIRKSOMHET. DET ER DET VI ER TIL FOR. OG DERFOR HAR VI OGSÅ UTVIKLET

Detaljer

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013 1 NORSK ehandelsbarometer 3. kvartal 2013 Innhold Forord... 2 Om Norsk ehandelsbarometer... 2 Netthandelens størrelse... 3 Menn vs kvinner... 5 Kjøp fra norske og utenlandske nettbutikker... 6 De fleste

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Kundeundersøkelse Aktiv Helse Bedriftshelsetjeneste. Pulsana Indeks BHT 2013 Versjon pr 18.sept

Kundeundersøkelse Aktiv Helse Bedriftshelsetjeneste. Pulsana Indeks BHT 2013 Versjon pr 18.sept Kundeundersøkelse Aktiv Helse Bedriftshelsetjeneste Pulsana Indeks BHT 2013 Versjon pr 18.sept Pulsana Indeks BHT 2013 Gjennomføring: Nettbasert kundeundersøkelse Distribuert via e-post til kunder av deltakende

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Arbeidskapitalundersøkelsen 2010

Arbeidskapitalundersøkelsen 2010 Arbeidskapitalundersøkelsen 2010 Agenda Arbeidskapitalundersøkelsen 2010 Metode Norske virksomheters fokus på arbeidskapitalstyring Tiltak for å forbedre arbeidskapitalen 2 Arbeidskapitalundersøkelsen

Detaljer

Fondsundersøkelsen 2013

Fondsundersøkelsen 2013 Fondsundersøkelsen 2013 Befolkningsundersøkelse gjennomført for Verdipapirfondenes forening (VFF) Oslo, mai 2013 Innhold Hovedfunn: Fondsundersøkelsen 2013 s. 3 Handlinger og holdninger s. 4-15 Forventninger

Detaljer

Bruk av engelsk i norske bedrifter

Bruk av engelsk i norske bedrifter Contents 1 Hovedfunn 3 3 Bruk av engelsk i norsk næringsliv 13 4 Metode 7 Offisielt arbeidsspråk og konsernets / styrets betydning 1 Hovedfunn Hovedfunn Bruk av engelsk i norsk næringsliv 67 % av bedriftene

Detaljer

Forventningsundersøkelser for Norges Bank

Forventningsundersøkelser for Norges Bank Forventningsundersøkelser for Norges Bank Undersøkelser blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 1. kvartal 2013 28.02.2013 Forord Opinion Perduco utfører på oppdrag

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Dette er et tema som de aller fleste aktører er opptatt av, og det er et viktig element i både leverandør- og kunderelasjoner.

Dette er et tema som de aller fleste aktører er opptatt av, og det er et viktig element i både leverandør- og kunderelasjoner. SERVICEGRAD STANDARD DEFINISJONER 1. Innledning og hensikt God servicegrad i hele verdikjeden er i dag en forutsetning for rasjonell og konkurransedyktig vareflyt, noe som i sin tur forutsetter at prestasjonene

Detaljer

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 2.KVARTAL 2015

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 2.KVARTAL 2015 FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 2.KVARTAL 2015 Undersøkelse blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 28.05.2015 FORORD På oppdrag for Norges Bank utfører

Detaljer

Barn og ansatte i barnehager i 2014

Barn og ansatte i barnehager i 2014 Barn og ansatte i barnehager i 2014 Her finner du oversikt over tall for barn og ansatte i barnehager per 15. desember 2014. Du finner flere tall i rapportportalen BASIL. Artikkel Publisert: 14.0.201 Sist

Detaljer

Diplom- undersøkelse Januar 2014

Diplom- undersøkelse Januar 2014 Diplom- undersøkelse Januar 2014 Forord Indøk Sør ved Universitetet i Agder har gjennomført en diplomundersøkelse blant uteksaminerte mastergrad studenter våren 2013 ved Industriell økonomi og teknologiledelse

Detaljer

Diplomundersøkelsen 2014

Diplomundersøkelsen 2014 Diplomundersøkelsen 2014 Forord Indøk Sør har gjennomført en diplomundersøkelse blant uteksaminerte mastergrad studenter våren 2014 ved Industriell økonomi og teknologiledelse ved Universitetet i Agder,

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2013

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2013 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2013 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål rundt undersøkelsen kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på epost suks@nhh.no eventuelt til seksjonsleder Kjetil S.

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Sterk vekst gir tidenes resultat

Sterk vekst gir tidenes resultat FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS-KAPITAL PÅ OVER 2 500 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE OG ET OMFATTENDE

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Kvinnelige ledere i byggenæringen

Kvinnelige ledere i byggenæringen Kvinnelige ledere i byggenæringen Undersøkelse for Byggekostnadsprogrammet Rolf K. Andersen Fafo 2006 Innledning Fafo har på oppdrag fra Byggekostnadsprogrammet gjort en kartlegging av andelen kvinnelige

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR FEBRUAR 2015 OG HITTIL I ÅR

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR FEBRUAR 2015 OG HITTIL I ÅR HC MRKEDSRPPORT HOTELLER ØKKELTLL FOR FEBRUR 215 OG HITTIL I ÅR ORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. lle beløp er i norske kroner ordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon

Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon Rapport 68/2000 Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon HORDALAND FYLKESKOMMUNE Eksp. U.off. 2 2 SEPT. 2004 Jarl Inge Wærness Yngve Lindvig LÆRINGS ntofflsi for?skr»ing og; utvikling www. laeringslaben.

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2002

Gjesteundersøkelsen 2002 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2002, 51 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2002 Gjesteundersøkelsen 2002 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt utenfor

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015 NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 215 NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

Posten Norge Konsern Resultat per 3. kvartal 2013

Posten Norge Konsern Resultat per 3. kvartal 2013 Posten Norge Konsern Resultat per 3. kvartal 2013 1 Agenda 3. kvartal 2013 DEL 1: Hovedtrekk og utvikling DEL 2: Resultat- og segmentgjennomgang 2 Agenda 3. kvartal 2013 DEL 1: Hovedtrekk og utvikling

Detaljer

LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE

LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE Nettoinnvandringen til Norge steg en del i 2010 og var nesten like høy som i rekordåret 2008. Polakkene utgjorde den største innvandrergruppen, fulgt av svensker og

Detaljer

Mesta viser vei egne verdivalg og krav som stilles til våre leverandører

Mesta viser vei egne verdivalg og krav som stilles til våre leverandører Mesta viser vei egne verdivalg og krav som stilles til våre leverandører Navn: Regiondirektør Kjell Inge Davik Sted: Thon Hotel Gardermoen Dato: 7. februar 2008 Innhold 1. Næringslivet må ta miljøansvar

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Hva er et miljøledelsessystem?

Hva er et miljøledelsessystem? Hva er et miljøledelsessystem? o Integrert rutiner i styringssystemene for å sikre o Oversikt over virksomhetens miljøbelastning/risiko o Lovlig drift o Mer miljøeffektivitet (dvs. mindre miljøbelastning

Detaljer

ARGENTUM. kraftfullt eierskap

ARGENTUM. kraftfullt eierskap ARGENTUM kraftfullt eierskap Side 3 Bedre vekstvilkår for kapital og ideer For oss handler private equity om å omsette kapital, kompetanse og ideer til sterke selskaper, nye produkter og nye arbeidsplasser.

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2007

Gjesteundersøkelsen 2007 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2007 TØI-rapport 928/2007 Forfatter(e): Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland, Bente Heimtun Oslo 2007, 50 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge Gjesteundersøkelsen

Detaljer

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring 3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir

Detaljer

Effektivere markedsføring og kommunikasjon

Effektivere markedsføring og kommunikasjon Effektivere markedsføring og kommunikasjon Effektivere markedsføring og kommunikasjon med fokus på resultat! I dag opplever vi alle uansett om vi arbeider innenfor næringslivet eller i offentlig sektor

Detaljer

Boligmarkedsanalyse 1. kvartal 2012. Markedsutviklingen pr. 1. kvartal 2012

Boligmarkedsanalyse 1. kvartal 2012. Markedsutviklingen pr. 1. kvartal 2012 Boligmarkedsanalyse kvartal 22 Markedsutviklingen pr. kvartal 22 Prognosesenteret AS og Boligprodusentenes Forening 4/23/22 Markedsutviklingen pr. kvartal 22 Innhold Konklusjoner markedsutviklingen pr.

Detaljer

3. kvartal 2014 29.08.2014

3. kvartal 2014 29.08.2014 3. kvartal 2014 29.08.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

4. kvartal 2014 28.11.2014

4. kvartal 2014 28.11.2014 4. kvartal 2014 28.11.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

Hard vinter og tidlig påske gjorde store utslag for trevareprodusentene:

Hard vinter og tidlig påske gjorde store utslag for trevareprodusentene: Hard vinter og tidlig påske gjorde store utslag for trevareprodusentene: Færre arbeids og handledager, samt en lang og kald vinter har ført til at både dør og vindusprodusentene har opplevd et dårlig første

Detaljer

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

Norsk Logistikkbarometer 2005

Norsk Logistikkbarometer 2005 Norsk Logistikkbarometer 2005 Hva legger norsk næringsliv vekt på når det gjelder logistikk? SMARTLOG, 05.10.2006 Rolf Aarland Marianne Rygvold Trender og utviklingstrekk Næringslivet opplever: Global

Detaljer

Distribusjonsstrategier for laks i det europeiske detaljistmarkedet

Distribusjonsstrategier for laks i det europeiske detaljistmarkedet Distribusjonsstrategier for laks i det europeiske detaljistmarkedet Ragnhild Wahl, Post.doc, SINTEF Fiskeri og havbruk Heidi Dreyer, Post.doc, SINTEF Teknologiledelse Jostein Storøy, forskningssjef, SINTEF

Detaljer

Coop Norge Handel AS

Coop Norge Handel AS Coop Norge Handel AS Kostnadskutt i verdikjeden - Alt vi gjør handler om å kutte kostnader i verdikjeden for å skape konkurransekraft i butikk Hva er Coop? Tradisjon (historie siden 1800 tallet stiftet

Detaljer

HMS-nøkkeltall for 2014 Energi Norge

HMS-nøkkeltall for 2014 Energi Norge HMS-nøkkeltall for 2014 Energi Norge Foto: BKK 1 1 Indeks Side Indeks 2 Fakta om undersøkelsen 3 1 Hovedfunn 4 Nøkkeltall 5 Oppsummering 6 2 IA Inkluderende Arbeidsliv 11 IA-Bedrifter 12 Planer om IA-avtale

Detaljer

Kundetilfredshet skadeforsikring Norge 2013

Kundetilfredshet skadeforsikring Norge 2013 Kundetilfredshet skadeforsikring Norge 2013 Hovedresultater fra EPSI sin kundetilfredshetsstudie av skadeforsikring i Norge presenteres under. Analysen av forsikringsbransjen i Norge baserer seg på 2500

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Virkes ehandelsbarometer Q4 2014

Virkes ehandelsbarometer Q4 2014 Virkes ehandelsbarometer Q4 2014 Virkes ehandelsbarometer Q4 2014 Velkommen! Virke presenterer med dette ehandelsbarometeret for 4. kvartal 2014. Her finner svar på hvordan julehandelen på nett gikk, hvilke

Detaljer

Expert Eilag ASA. Presentasjon av foreløpig resultat for 2000

Expert Eilag ASA. Presentasjon av foreløpig resultat for 2000 Expert Eilag ASA Presentasjon av foreløpig resultat for 2000 Expert Eilag ASA Presentasjon av foreløpig resultat for 2000 Konsernsjef ARILD KRISTIANSEN Expert Eilag ASA Expert Eilag ASA Et år preget av

Detaljer

Posten og Bring Nordisk postog logistikk konsern. Enova Konferansen Godstransportens utfordringer 28.01.15 Colin Campbell

Posten og Bring Nordisk postog logistikk konsern. Enova Konferansen Godstransportens utfordringer 28.01.15 Colin Campbell Posten og Bring Nordisk postog logistikk konsern Enova Konferansen Godstransportens utfordringer 28.01.15 Colin Campbell Dette er Posten Norge Etablert i 1647 Norges største post- og logistikk konsern

Detaljer

CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter

CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter Effektive transportkluster - konkurransefortrinn Kontaktperson: Direktør Informasjon/samfunnskontakt Bjarne Ivar Wist, tlf. 913 12 123 CargoNet-konsernet

Detaljer

Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje

Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje Sammendrag: Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje Forfatter: Olav Eidhammer Oslo 2005, 45 sider Studien viser at ved en 100 % overgang fra gjenfyllbar

Detaljer

UNIL inngår ny kontrakt med Swisslog og bygger Skandinavias høyeste frysevarelager

UNIL inngår ny kontrakt med Swisslog og bygger Skandinavias høyeste frysevarelager Swisslog AS Østre Akervei 19 Pb 120 Økern 0581 Oslo Tel. +47 22 78 95 00 Info.no@swisslog.com Pressemelding 29. oktober 2014 UNIL inngår ny kontrakt med Swisslog og bygger Skandinavias høyeste frysevarelager

Detaljer

Effektivitetsundersøkelsen 2011. Administrerende direktør Rune Norbakk

Effektivitetsundersøkelsen 2011. Administrerende direktør Rune Norbakk Effektivitetsundersøkelsen 2011 Administrerende direktør Rune Norbakk Effektivitetsundersøkelsen 2011 Undersøkelsen er gjort i September 2011, og bygger på svar fra 876 bedrifter Effektivitetsbarometeret

Detaljer

Effektivitetsundersøkelsen 2011

Effektivitetsundersøkelsen 2011 Effektivitetsundersøkelsen 2011 Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Administrerende direktør Rune Norbakk Effektivitetsundersøkelsen 2011 Undersøkelsen er gjort i September 2011, og bygger på svar

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2004

Gjesteundersøkelsen 2004 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2004 Forfattere: Arne Rideng, Petter Dybedal Oslo 2004, 53 sider Gjesteundersøkelsen 2004 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt

Detaljer

Virkes ehandelsbarometer Q3 2014

Virkes ehandelsbarometer Q3 2014 Virkes ehandelsbarometer Q3 2014 Virkes ehandelsbarometer Q3 2014 Velkommen! Virke presenterer med dette ehandelsbarometeret for 3. kvartal 2014. For første gang presenterer vi utviklingen fra samme kvartal

Detaljer

Møbelimporten siste D år. Møbelimporten på vei opp igjen. Import av møbler og deler Dl møbler. Prosentvis endring i forhold Dl året før.

Møbelimporten siste D år. Møbelimporten på vei opp igjen. Import av møbler og deler Dl møbler. Prosentvis endring i forhold Dl året før. Møbelimporten i 2010 og 1. kvartal 2011 Møbelimporten på vei opp igjen Møbelimporten er i ferd med å ta seg opp igjen etter finanskrisen. I 2010 økte importen med 3,1 prosent og i 1. kvartal i år gikk

Detaljer

Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2007:

Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2007: Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2007: Forventninger om lavere prisvekst og høyere lønnsvekst blant partene i arbeidslivet TNS Gallups Forventningsundersøkelse for 2. kvartal 2007 viser at det nå ventes

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. Pr. 3. kvartal 2015

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. Pr. 3. kvartal 2015 ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER Pr. 3. kvartal 2015 Sammendrag Bankenes resultater er samlet sett lavere enn for tilsvarende periode i fjor. Resultat etter skatt endte på 24,4 milliarder kroner, noe

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen

Boliglånsundersøkelsen Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 213 DATO: 17.12.213 Boliglånsundersøkelsen 213 2 Finanstilsynet Boliglånsundersøkelsen 213 Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Nedbetalingslån 6 3.1 Porteføljens

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2000

Gjesteundersøkelsen 2000 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2000 TØI rapport 496/2000 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2000, 51 sider Gjesteundersøkelsen 2000 er tilnærmet heldekkende når det gjelder

Detaljer

Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00

Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00 Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00 Sterk utvikling i fallende marked Konsernets omsetning ble i andre kvartal NOK 1 098 millioner Dette er NOK 150 millioner høyere

Detaljer

Posten Norge AS Resultat per 3. kvartal 2014

Posten Norge AS Resultat per 3. kvartal 2014 Posten Norge AS Resultat per 3. kvartal 2014 3. kvartal 2014 DEL 1: Hovedtrekk og utvikling DEL 2: Resultat- og segmentgjennomgang 2 3. kvartal 2014 DEL 1: Hovedtrekk og utvikling 3 Hovedpunkter Viktige

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Q1_2010_NOR_FINAL_A4.pdf, Q110_Atea_Pressemelding_FINAL.pdf Atea Q1 2010 resultater Meldingstekst: Hovedpunkter Q1 2010

Q1_2010_NOR_FINAL_A4.pdf, Q110_Atea_Pressemelding_FINAL.pdf Atea Q1 2010 resultater Meldingstekst: Hovedpunkter Q1 2010 MeldingsID: 259042 Innsendt dato: 29.04.2010 08:00 UtstederID: Utsteder: Instrument: Marked: Kategori: Informasjonspliktig: Lagringspliktig: Vedlegg: Tittel: ATEA Atea ASA ATEA - Atea XOSL FINANSIELL RAPPORTERING

Detaljer

FutureBuilt. Bjørnsletta skole. First passivhouse School in Oslo. Passivhus Norden 2013 - Gøteborg

FutureBuilt. Bjørnsletta skole. First passivhouse School in Oslo. Passivhus Norden 2013 - Gøteborg FutureBuilt Bjørnsletta skole First passivhouse School in Oslo Passivhus Norden 2013 - Gøteborg Petter L. Nøstdal Markeds- og FoU-ansvarlig Veidekke Entreprenør AS, Distrikt Oslo Bjarte Hårklau Prosjekteringsleder

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer