HiH VALG 2011 PROREKTORVALG. PROREKTORKANDIDAT Trond Hammervoll. Trond Hammervoll. Født 1964.

Transkript

1 HiH VALG 2011 PROREKTORVALG PROREKTORKANDIDAT Trond Hammervoll Trond Hammervoll. Født Utdanning Dr. Oecon, NHH (2003). Siviløkonom, Handelshøyskolen i Bodø. Pedagogisk seminar, Universitetet i Bergen. Forskningsfelt Verdiskaping i samarbeidsrelasjoner mellom bedrifter i forsyningskjeder. Noen prosjekter Et konkurransedyktig Norge (Porterprosjektet), NFR. Konkurransedyktige eksportbedrifter, NFR. Organisering for konkurransekraft i distribusjonskanaler, NFR. Praktisk logistikk i bedrifter, Troms Fylkeskommune. Samfunns- og næringsutvikling i Sør-Troms, Lofoten, Ofoten og Vesterålen. Samarbeidsrådet for ordførerne i Hålogaland. Internasjonalt orienterte sjømatbedrifter med nisjeprodukter (Nofima AS). Aktuelle publiseringer Svendsen, Mons Freng, Sven Haugland, Kjell Grønhaug og Trond Hammervoll (2011). Marketing strategy and customer involvement in product development. European Journal of Marketing. Hammervoll, Trond og Trude Høgvold Olsen (2011). The impact of transaction specific investments on partnership performance. International Journal of Innovation and Regional Development. Toften, Kjell og Trond Hammervoll (2011). International Market Selection and Growth strategies for Niche Firms. International Journal of Entrepreneurship and Innovation Management. Noen kronikker Hammervoll, Trond. Står dugnadsånden i fare?, Nordlys/Harstad Tidende. Hammervoll, Trond. Grønn logistikk i Harstad?, Harstad Tidende. Toften, Kjell og Trond Hammervoll. Maten i dagligvarebutikkene, Nordlys. Ansatt ved HiH siden / funksjoner Timelærer Høgskolelektor (logistikk og strategisk logistikk) Førsteamanuensis Prorektor (nestleder i Høgskolestyret).

2 Pedagogisk utviklingsarbeid Studenter ut i praksis, HSH (Mentorordning). Brobyggingsprosjekt mellom næringsliv og høgskole (nhs). Problem basert læring og erfaring med forelesere fra næringslivet. EØS-program for fremming av samarbeid Norge/Polen. Bachelor i handel, service og logistikk. Master in logistics and cross cultural business. Bachelor i internasjonal beredskap. Annen relevant erfaring Forsknings ass., Stiftelsen for Samfunns- og Næringslivsforskning Eksportsjef, NorSupport AS. Aktuelle engasjement Komiteen for kåring av vinnere av Næringslivets logistikkpris. Beste bachelor- og masteroppgaver innen transport og logistikk i Norge. Redaktørråd, The Journal of Commerce. Ressursgruppe i logistikk og samferdsel, Harstad Næringsforening. Styremedlem i Studentsamskipnaden i Harstad (SiHa) Ansvarlig for NOFOMA PROGRAM / UTFORDRINGER Hva anser du er de viktigste utfordringer for HiH de kommende årene? De viktigste utfordringene vi har er: - Rekruttere studenter. - Utdanne (og uteksaminere) flere kandidater med attraktiv kompetanse. - Videreutvikle dyktige og motiverte medarbeidere. Økt attraktivitet oppnår vi med kvalitet og økt bredde i studietilbudet. Vi må fortsatt gi studentene gode muligheter for personlig utvikling, slik at de blir aktive borgere og bidrar til samfunnsutvikling. Studentfokus i form av faglig kvalitet, god trivsel, internasjonalisering og kvalitetssikring av undervisnings- og studiekvalitet er viktig, og vi må videreutvikle ansattes kompetanse. Selv om kompetansenivået har økt kraftig de siste årene, er det fremdeles behov for mer innsats. En utfordring er at fagansatte med nylig avlagte doktorgrader (som er spesielt produktive forskningsmessig) ikke får bedre kår til å arbeide med FoU enn i dag. Høgskolens ulike aktiviteter fordrer at vi har ansatte som er dyktige på mange forskjellige områder. For at vi fortsatt skal være en god og interessant arbeidsplass må vi samhandle enda bedre og utnytte muligheter for nyttige fellesanstrengelser på tvers av seksjons- og instituttgrenser, inkl. faglig samarbeid vedr. ledelse og vitenskapsteori/metode. Eksternt skal vi videreutvikle utdannings- og forskningssamarbeid med utenlandske universiteter, og være synlige i Erasmus, Barentsplus mv.. Hva ser du som de viktigste faglige prosjekt kommende 4 års-periode? Hvordan skape handlingsrom for å realisere disse? Vi må fortsette arbeidet med å utvikle faglig profil: de tre masterprogrammene, siviløkonommaster, barnevernsutdanning og sykepleierutdanning. Forskningsmessig må vi bli bedre på å oppnå ekstern finansiering, bla. ved å utnytte forskningsmuligheter i kjølvannet av offentlige reformer (samhandlingsreformen, barnevernsreformen og NAV-reformen).

3 De siste årene har vi, til forskjell fra andre høgskoler i landsdelen, klart oss rimelig bra. Samtidig som inntektene fra studiepoengproduksjon har vært for dårlig har vi utviklet og startet opp tre mastersatsinger. Slikt sett har vi klart å skape oss tilstrekkelig handlingsrom frem til nå. Økt samarbeid med andre institusjoner nasjonalt og internasjonalt og økt bruk av digitale verktøy vil også gi gevinster. På den annen side finnes det grenser for hva vi kan få til dersom inntektene fra studiepoengproduksjonen ikke økes. Det skjer store strukturelle endringer i høyere utdanning. Hvordan tror du dette vil påvirke strukturen i Nord Norge og hvor er HiHs plass i dette bildet? Kunnskapsbransjen er den mest interessante bransjen å jobbe i - det er kunnskap og produktiv kraft (som vi besitter) som er grunnlag for ny og forbedret offentlig og privat virksomhet! Pr. i dag består UH sektoren i Norge av bla. 7 Universiteter og 28 akkrediterte høyskoler. Men dette vil endre seg, og høgskolene i Nord Norge kan om noen år være strøket fra kartet (inngå i UiT). Det er stort engasjement i mange regioner for å etablere universiteter, flere høyskoler sliter med svak økonomi, for dårlig studentrekruttering, små fagmiljø, for snever bredde i studieprogram, for liten kjøttvekt i konkurranse om forskningsprosjekter, utfordringer med å tilby (kostbare) høyere grads studietilbud mv., og det snakkes om en utbredt norsk fusjonsiver. Selve fusjonsprosessen skaper også en egen mer eller mindre rasjonell dynamikk det å være med eller ikke kan kanskje sammenlignes med å kaste seg ut i ekteskapsmarkedet: er det fornuftig, ender en uten partner, og blir det et lykkelig ekteskap? Høgskolen i Harstad har god økonomi, men faglig er det gode argumenter for å bli del av, eller samarbeide tettere med, andre. I dag ligger vi mellom Bodø og Tromsø som har konkurrerende studietilbud, vi har for det meste små fagmiljø, og vi er sårbare for svingninger i studiepoengproduksjonen. Ikke desto mindre har vi en tydelig profil, og vi er fullt på høyde med f.eks. UiN når det gjelder FoU-produksjon målt ved publiseringspoeng pr. vitenskapelig ansatt. Pr. i dag arbeider vi videre med å skape gode studietilbud i samarbeid med andre institusjoner. Samarbeidet internt og eksternt for å stå sterkere i konkurransen må fortsette. Hvorfor bør ansatte / studenter stemme på deg som rektor? Som ansatt ved HiH siden 1996, og som prorektor siden 2007 har jeg fått en del erfaring som er nyttig for en prorektor. Arbeidet har gitt meg mange gode utfordringer, inklusiv samarbeid med studenter, kolleger, bedrifter, andre UH institusjoner, offentlige instanser, bransjeorganisasjoner, Norges Forskningsråd, Kunnskapsdepartementet, og internasjonale kontakter. Som prorektor har jeg også fungert som rektor i perioder. I sum kjenner jeg Høgskolen virksomhet ganske godt. Rollen som prorektorer krevende og byr på mange utfordringer. Jeg er motivert for å gjøre mitt beste!

4 HiH VALG 2011 PROREKTORVALG PROREKTORKANDIDAT Svein Tvedt Johansen Svein Tvedt Johansen. Født Utdanning Dr. oecon, cand merc og siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen. Forskningsfelt Jobber med tillit i organisasjoner og hvordan ansatte utvikler tillit til ledere, andre ansatte eller utenforstående (som konsulenter). Har også skrevet artikler på ledelse i organisasjoner, på endring i organisasjoner samt på vilkårene for å fatte etiske beslutninger i organisasjoner. Har publisert i nasjonale og internasjonale tidskrifter som Public Opinion Quarterly, Journal of Business Ethics, Journal of Change Management, Management Decision samt Journal of Information and Knowledge Management. Deltar jevnlig på internasjonale forskerkonferanser som Academy of Management Annual Meeting (5 ganger). Ansatt ved HiH siden / funksjoner Ansatt ved Høgskolen siden Førsteamanuensis ved Institutt for økonomi og samfunnsfag med undervisning på videreutdanning i ledelse / master i ledelse. Har også hatt ansvar for bachelorkurs i personaladministrasjon. Forskningsleder ved HiH fra 1. august 2010 til i dag. Annen relevant erfaring (nasjonal / internasjonal) Bred erfaring fra forskning og undervisning fra NHH, SNF, og Høgskolen i Harstad. Kursansvar for obligatorisk bachelorkurs i foretaksstrategi ved NHH i 2003 og 2008 (380 studenter). Har vært engasjert i eksternt finansierte prosjekter for Kommunal og arbeidsdepartementet (rekruttering av innvandrere med høyere kompetanse, for NFR (Konsulentbruk og endringsevne i private foretak) og EU (Small Business Training and Competitivenes) i samarbeid med Esade (Spania), Bocconi (Italia) og Wirtschaftsuniversität Wien (Østerrike). I samarbeid med Rita Øymo Solbakk ved Institutt for helse og sosialfag har jeg vært med på å vurdere barnevernstjenesten i en nordnorsk kommune. PROGRAM / UTFORDRINGER Hva anser du er de viktigste utfordringer for HiH de kommende årene? Høgskolen har to viktige og relaterte utfordringer i tiden som kommer. En første utfordring består i å holde på og videreutvikle gode fagmiljø; i forhold til undervisning og forskning. Gode fagmiljø utvikles i et samspill mellom god og aktuell undervisning, samarbeid med nasjonale og internasjonale undervisnings- og forskningsinstitusjoner, nær kontakt med praksis (som sykehus, barnevernsinstitusjoner eller private bedrifter) og igjennom eksterne oppdrag som generer midler inn i fagmiljøene.

5 Sterke fagmiljø er en forutsetning for å (i) rekruttere gode studenter, (ii) rekruttere gode fagfolk; (iii) være attraktive i forhold til akademiske og andre samarbeidspartnere og (iv) for å konkurrere om eksterne midler og oppdrag. Slike fagmiljø er tidkrevende å bygge opp men kan raskt rives ned. Den andre relaterte, utfordringen består i å videreføre og utvikle gode studietilbud som tiltrekker seg motiverte studenter nasjonalt og internasjonalt (for engelskspråklige programmer); Flinke og engasjerte studenter ved Høgskolen i Harstad er i dag en svært viktig ressurs for Høgskolen som Høgskolen må utnytte bedre i tiden som kommer. Attraktive studier må være forankret i gode fagmiljø og bidra til å ytterligere styrke de samme fagmiljøene. Gode studietilbud fordrer en klar bevissthet på hva vi ønsker å gi studentene og hvorfor studenter skal velge Harstad fremfor andre studiesteder. Evne til å gjøre slike valg er spesielt viktig for en liten institusjon. Hva ser du som de viktigste faglige prosjekt kommende 4 års-periode? Hvordan skape handlingsrom for å realisere disse? To prosjekter vil være spesielt viktig: Det første prosjektet er å se på konsekvensene av offentlige reformer for profesjonsfag og profesjonsutøvelse innenfor helse og omsorg. Sentrale reformer som samhandlingsreformen, barnevernsreformen og også NAV-reformen vil påvirke måten helse og omsorgstjenester organiseres og utføres på og vil stille store krav til ny kompetanse i kommunene. Høgskolen har gode forutsetninger for å kunne innta en ledende posisjon på undervisning og forskning på konsekvensene av reformene, med et sterkt miljø innenfor helse og omsorgsfag samt kompetanse på ledelse, organisering og kompetanseledelse i offentlig sektor. En slik satsning vil kunne bidra til å styrke profesjonsutdanningene innenfor helse og sosialfag. Det andre prosjektet knytter seg til utviklingen av en attraktiv femårig siviløkonomutdanning i samarbeid med Handelshøgskolen i Tromsø. Høgskolen i Harstad har her komplementær kompetanse med Handelshøgskolen i Tromsø innenfor ledelse, organisasjon og logistikk. I tilknytning til dette samarbeidet vil jeg også jobbe for å få opp et tematisk nettverk i samarbeid med andre institusjoner i Arktis (Norge, Canada og Russland) på Bedriftsledelse i nord. Sentralt for et slikt nettverk er spørsmålet om utvikling av forretningsmodeller tilpasset en nordnorsk og arktisk virkelighet med store avstander, små markeder og krevende logistikk. Handlingsrommet kan skapes ved å samordne og styre aktiviteter som allerede finner sted ved Høgskolen. Høgskolen vil her også nyte godt av statlige omstillings- og utviklingsmidler. Handlingsrom skapes også igjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Nasjonale og internasjonale nettverk vil i neste omgang bidra til å styrke Høgskolens mulighet i konkurransen om eksterne prosjektmidler. Det skjer store strukturelle endringer i høyere utdanning. Hvordan tror du dette vil påvirke strukturen i Nord Norge og hvor er HiHs plass i dette bildet? Strukturendringene vil også nå Nord-Norge. Det kan enten gi seg utslag i større samordning og strukturrasjonalisering mellom dagens institusjoner eller i færre institusjoner igjennom fusjoner. Uansett utfall blir det viktig å beholde og styrke attraktive studietilbud i Harstad med basis i sterke fagmiljø. Attraktive, faglige forankrede studietilbud vil uansett utfall styrke Harstads posisjon som utdanningssted i regionen. Jeg tror høgskolen kan overleve som selvstendig institusjon men dette vil kreve et klart fokus og utstrakt evne til samarbeid med andre institusjoner. Hvorfor bør ansatte / studenter stemme på deg som rektor? Som forskningsleder ser jeg spennende muligheter ved Høgskolen i Harstad både mht. undervisning, og forskning, muligheter som jeg ønsker å videreutvikle i rollen som prorektor.

6 Som prorektor ønsker jeg å jobbe tett sammen mot rektor. Utfordringene i tiden som kommer vil kreve et tettere samarbeid mellom en framtidig rektor og prorektor. I forbindelse med dette vil jeg også jobbe for at prorektorstillingen utvides fra 25 til 50 %. Samtidig vil jeg foreslå at Forskningslederstillingen avvikles og at oppgavene legges til den nye prorektoren. Jeg vil som prorektor jobbe aktivt for å styrke betingelsene for basisaktivitetene ved Høgskolen, god undervisning og god forskning i nær dialog med ansatte på Høgskolen. Hvis dere ønsker en entusiastisk, kreativ og strategisk prorektor så bør dere stemme på meg.