Årsbudsjett Økonomi- og handlingsplan Hurum kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsbudsjett 2015. Økonomi- og handlingsplan 2015-2018 Hurum kommune"

Transkript

1 Årsbudsjett 2015 Økonomi- og handlingsplan Hurum kommune Kommunestyrets vedtak Følgende er endret fra rådmannens innstilling: Budsjettskjema 1A og 1B Budsjettskjema 2A og 2B Kommunestyrets vedtak er lagt inn som eget kap. under hvert enkelt rammeområde Investeringsoversikt vedlegg

2 1 Årsbudsjett Økonomi- og handlingsplan Hurum kommune

3 Innholdsfortegnelse 1 Budsjettets hovedprioriteringer Sentrale budsjettforutsetninger Befolkningsutvikling Statsbudsjettet for Skatt og rammetilskudd Andre statlige tilskudd Integreringstilskuddet Investeringstilskudd skolebygg Investeringstilskudd omsorgsboliger og sykehjemsplasser Toppfinansiering ressurskrevende brukere Finansinntekter og finansutgifter samt gjeldsutvikling Eksterne finanstransaksjoner i driftsbudsjettet Eksterne finanstransaksjoner i investeringsbudsjettet: Pensjonskostnader Tilskudd til private barnehager Utviklingen i fond Antall årsverk Rådmannens innstilling til budsjett og økonomiplan Budsjettskjema 1A og 1B (Driftsbudsjett) Budsjettskjema 2A og 2B (Investeringsbudsjett) Hurum kommune Hurum Eiendomsselskap KF RAMMEOMRÅDENE Finansområdet (Budsjettskjema 1A) Økonomiske rammer (drift) Beskrivelse og konsekvensvurdering av tiltak Politisk, administrativ styring og fellesutgifter Utviklingstrekk Risikoområder Handlingsprogram Målekort Driftsramme Forklaring og konsekvensvurdering: Økonomisk utvikling (drift) Investeringsramme Omtale av enkeltprosjekter Kommunestyrets vedtak Grunnskole, PPT Utviklingstrekk Risikoområder Handlingsprogram Målekort Driftsramme Forklaring og konsekvensvurdering Økonomisk utvikling (drift) Investeringsramme

4 6.7.1 Omtale av enkeltprosjekter Kommunestyrets vedtak Arbeid med flyktninger Hurum kompetansesenter Utviklingstrekk Risikoområder Handlingsprogram Målekort Driftsramme Forklaring og konsekvensvurdering Økonomisk utvikling (drift) Investeringsramme Omtale av enkeltprosjekter Barnehager Utviklingstrekk Risikoområder Handlingsprogram Målekort Driftsramme Forklaring og konsekvensvurdering Økonomisk utvikling (drift) Investeringsramme Kommunestyrets vedtak Helse, omsorg, rehabilitering, og habilitering Utviklingstrekk Risikoområder Handlingsprogram Målekort Driftsramme Forklaring og konsekvensvurdering Økonomisk utvikling (drift) Investeringsramme Omtale av enkeltprosjekter Barn, unge, voksne Utviklingstrekk: Risikoområder Handlingsprogram Målekort Driftsramme Forklaring og konsekvensvurdering Økonomisk utvikling (drift) Investeringsramme Kommunestyrets vedtak NAV Utviklingstrekk Risikoområder Handlingsprogram Målekort Driftsramme Forklaring og konsekvensvurdering Økonomisk utvikling (drift)

5 11.7 Investeringsramme Kommunestyrets vedtak Plan og bygg Utviklingstrekk Risikoområder Handlingsprogram Målekort Driftsramme Forklaring og konsekvensvurdering Økonomisk utvikling (drift) Investeringsramme Omtale av enkeltprosjekter Kommunestyrets vedtak Kultur, næring, idrett og kirke Utviklingstrekk Risikoområder Handlingsprogram Målekort Driftsramme Forklaring og konsekvensvurdering Økonomisk utvikling (drift) Investeringsramme Omtale av enkeltprosjekter Kommunestyrets vedtak Teknisk sektor og brann Utviklingstrekk Risikoområder Handlingsprogram Målekort Driftsramme Forklaring og konsekvensvurdering Økonomisk utvikling (drift) Investeringsramme Omtale av enkeltprosjekter Husleie HEKF Driftsramme Forklaring og konsekvensvurdering Økonomisk utvikling (drift) Investeringsramme Omtale av enkeltprosjekter Selvkostberegninger Vann og avløp Plan, bygg og oppmåling Feiing VEDLEGG Egenbetalinger og gebyrer KOSTRA tall for Investeringer Hurum kommune Investeringer i regi av HEKF

6 1 Budsjettets hovedprioriteringer Årets budsjett viser at Hurum kommune har en stram økonomi. Det er tydelig at kommunen må gjennom innsparinger og omstillinger gjennom de kommende år for å møte fremtiden på en god måte. Kommunen står samtidig ovenfor store utfordringer med en endring i befolkningssammensetningen, med stabilitet (og dels nedgang) i antall barn og vesentlig økning i antall eldre i de kommende årene. Dette forsterker kommunens omstillingsbehov. Med det forslag som nå fremlegges mener rådmannen samtidig at vi har lagt et godt grunnlag for langsiktig trygge og gode velferdstjenester til innbyggerne, samtidig som vi legger til rette for fortsatt vekst. Det er også funnet rom for en del nye viktige tiltak til beste for innbyggerne. Kommunen har de siste årene vært preget av mange enheter som har gått i til dels betydelige underskudd og det har fra både politisk og administrativt hold vært en del uro rundt kommunens økonomiske situasjon. I forslaget for budsjett 2015 har rådmannen derfor tydeliggjort en del endringsbehov, samt endret en del både på oppsett, budsjettprinsipper og pedagogikk rundt budsjettet. Dette er nærmere omtalt under. Rådmannen vil understreke kommunens viktigste oppgave er våre tjenester ut mot ulike befolkningsgrupper som trenger våre tjenester. Nesten alle våre midler går til barn, unge og pleie / omsorgstrengende. Det vil også si at det er disse grupper som blir rammet hardt om Hurum ikke har orden på sin økonomistyring. Pengene betyr her isolert sett ingen ting, da det ikke er penger som er målet for en kommune. Det som betyr noe er at vi sikrer velferdstilbudet til befolkningen over tid. Skal vi ivareta den langsiktige velferden er det derfor viktig å tørre å ta tøffe og tydelige valg. Rådmannen vil trekke frem at Hurum har vesentlig mindre penger til disposisjon pr. innbygger enn en norsk snittkommune. Dette skyldes at kommunen kommer dårlig ut av de statlige tildelingsmodellene. Samtidig er kommunen dyr å drive med mange små sentrum. Hadde kommunen fått tildeling som en norsk snittkommune hadde vi hatt mange millioner mer å drive velferdstilbud for. Rådmannen vil understreke at det er mange behov som enkeltmennesker ser og som kommunen ikke vil klare å imøtekomme. Det at alle disse gode ønsker ikke er imøtekommet i budsjettet betyr på ingen måte at administrasjonen ikke forstår ønskene, men finnes ikke mer penger å fordele. Dersom kommunens aktivitet skal økes ytterligere vil det måtte bety innføring av eiendomsskatt som igjen vil belaste innbyggerne økonomisk. Vesentlige endringer i budsjettoppsettet Det er lagt stor vekt på å gi virksomhetene realistiske budsjetter. Flere enheter har derfor fått vesentlig økning i sine budsjetter og alle udefinerte kutt er fjernet. Det er i motsetning til tidligere år ikke lagt igjen reserver sentralt i kommunen eller foreslått avsetning til fond. Dette fordi kommunens drift i praksis ikke gir rom for det ref. punktet over. Det jobbes systematisk i administrasjonen med ledelse og styring for å få bedre sammenheng mellom budsjett, handlingsprogram og den daglige ledelse. Dette er isolert 5

7 sett ikke et tema i dette dokument, men er nyttig for politikerne å være klar over dette arbeid. Det er jobbet med målformuleringer på følgende områder: o Mål skal beskrive endringer ut fra dagens drift. Det vil si at mål som i praksis beskriver videreføring av dagens drift er tatt ut. o Administrative mål på enkeltenheter er tatt ut. Det har gitt et skjevt fokus mellom enheter når man tidligere har vedtatt en rekke detaljerte driftsmål for noen virksomheter, mens andre virksomheter ikke har hatt slike mål. o Antall mål er som følge av punktene over redusert og er mer tilpasset endringsbehovene kommunen har samlet sett. o Det er jobbet med å gjøre målene tydeligere og mer målbare. Vi er ikke i mål med dette arbeidet men har tatt skritt i riktig retning. Det er begynt å synliggjøre de store utfordringer som ligger i eldrebølgen for kommunen. Satsingsområder Ut over jobben med å få kommunen i økonomisk balanse og få en langsiktig økonomisk bærekraft (som omtalt over) har rådmannen funnet rom for enkelte styrkinger og satsinger: Det er lagt opp til å følge opp satsingen på infrastruktur sør i kommunen gjennom skolen og ny idrettshall, miljøgate og opprusting av plassen foran samfunnshuset på Tofte. Samlet sett vil kommunen bruke godt over 100 mill. kr. på Tofte og Filtvet de kommende år. Sentrumsutvikling i Sætre er fulgt opp gjennom investeringer for å kjøpe ulike eiendommer som er viktig for kommunen. Kjøp av Malermesternes feriehjem og utvidelse av strandparken er her det som særlig vil komme befolkningen til gode. Det er satt av midler til å møte flere brukere innen eldreomsorg, bl.a. med 3 nye sykehjemsplasser i 2015 samt til å gjennomføre systemendringer for å sikre bedre oversikt over det samlede tjenestebehov innen pleie og omsorg. Det er lagt opp til å styrke saksbehandlingskapasitet og redusere køer knyttet til plan og oppmåling i kommunen. Det er innen kulturområdet foretatt en vridning fra administrative ressurser til direkte støtte til kulturskole, idrett og frivillige organisasjoner. Det er satt av midler til alle som ønsker barnehageplass, også de kommunen ikke er lovpålagt å gi plass til. Det synliggjøres nødvendig satsning på fornyelse av avløpsanlegg i kommunen. Det legges opp til å bestille ny brannbil i 2015 for levering Det avsettes midler til et prosjekt for å følge opp at utbetalinger fra NAV kommer til brukere som ordningene er ment å dekke, dvs avdekke missbruk av ordningene. Forutsigbarhet for ansatte. Hurum kommune har mange flotte ansatte som hver dag står på og legger ned en solid jobb for våre brukere. I 2015 er det viktig å jobbe med å gi ansatte økt forutsigbarhet gjennom realistiske økonomiske rammer og god sammenheng i ledelse fra politisk nivå, via rådmann og kommunalsjefer, virksomhetsledere og ned til avdelingsledernivå. Dette er en prioritert oppgave for kommunens ledelse det kommende år. 6

8 Risiko Kommunene har risiko på mange områder. Det er i forbindelse med budsjettet viktig at kommunestyret er kjent med de største risikoområdene knyttet til økonomi i Hurum (listen er ikke utømmende). 1) Kommunen må gjennom betydelige omstillinger og innsparinger for å ha balanse mellom inntekter og utgifter. Dersom vi ikke lykkes med dette vil situasjonen fort forverres. Det er derfor en suksessfaktor for å sikre velferden i Hurum på sikt at alle er med på å få til dette. Det stilles her særlige krav til ledere og mellomlederes evne til å stå i dette arbeidet, og det må være et krav at man mestrer dette for å være leder i Hurum kommune. 2) Budsjetter er svært stramt, og det skal lite endringer til i for eksempel brukere med store hjelpebehov før rammene sprekker. Kommunen har svært lite disposisjonsfond, og det er ikke budsjettert avsetninger til fonds eller andre reserver i budsjettet for 2015 og 16. Slike fond er nødvendig for å sikre seg mot store svingninger i kommunens tjenestetilbud ved uforutsette utgifter eller overskridelser på enkeltområder. Med rådmannens forslag vil disposisjonsfondet inneholde ca. 26 mill.kr. i Dette forutsetter at kommunen har full budsjettkontroll og at fondet blir stående urørt. Fondet vil da utgjøre ca. 4,7 % av budsjettet (målet bør være 3-4 %). 3) Det er enda ikke funnet rom for egenkapital til investeringer som for eksempel asfalt, veier, skolemøbler, IKT og lignende. Dette er ikke bærekraftig over tid. 4) Som følge av manglende reserver har kommunen ikke penger når det kommer nye statlige føringer som det ikke følger penger med. 5) De store overskridelser på sosialbudsjettet og barnevern tyder på enkelte mønstre som må endres. Dette krever en samlet koordinert innsats over tid. 6) Kommunens økonomi må ikke forverres i Pga store overskridelser i enkelte tjenester må andre enheter gå i overskudd for å dekke inn deler av dette. Dersom resultatet for 2014 forverres ytterligere vil det gjøre at vi må kutte tilsvarende i ) Manglende fond på selvkostområdene vann, avløp, oppmåling og plan. På alle disse områder har kommunen sterkt økende utgifter de kommende år pga forventet vekst. Uten fond blir kommunens driftsbudsjett belastet med eventuelle underskudd på disse områdene. Dette har ikke kommunen råd til å bære uten å måtte kutte i andre sektorer. For å unngå risiko foreslås å bygge opp fond særlig knyttet til vann og avløp. 8) Store pensjonsforpliktelser (gjelder hele offentlig sektor) 9) Kommunen står ovenfor store demografiske endringer med flere eldre. Kommunen må her vri midler over mot eldreomsorg over tid og ta i bruk ny omsorgsteknologi. 10) Endringer i skatteregimet. Hurum avviker på mange områder fra landssnittet, og varslede endringer i skatteregimet kan slå relativt mye ut avhengig av vektingen av de ulike parameterne. Eksempler er redusert småkommunetillegg som vi kan tjene på, mens omlegging av selskapsskatten og redusert omfordeling av kommuneskatt fra statens side er noe Hurum kan tape på. 7

9 2 Sentrale budsjettforutsetninger 2.1 Befolkningsutvikling Statistisk sentralbyrå offentliggjør hvert år prognoser for befolkningsutvikling i norske kommuner. Kommunenes inntekter er knyttet til innbyggerne gjennom inntektssystemets kriterier. I tillegg må tjenestetilbud og infrastruktur tilrettelegges og dimensjoneres etter innbyggernes behov. Befolkningsutviklingen og endringer i demografien er dermed av stor betydning for en kommunes økonomiske situasjon. Prognosen for folketallsutviklingen bygger på SSBs prognose for middels nasjonal vekst. Tabellen nedenfor viser prognostisert utvikling i befolkningens alderssammensetning og total folkemengde. SSB tar ikke hensyn til lokale forhold som kan påvirke befolkningsutviklingen i betydelig grad. Det presiseres derfor at det er stor usikkerhet forbundet med å benytte SSBs framskrivningstall som beslutningsgrunnlag i kommunene. Pr. dags dato har vi ikke informasjonsgrunnlag for å endre SSB sine prognoser med utgangspunkt i lokale forhold. Tabellene og figurene nedenfor viser faktisk folketall og SSBs prognoser, «middels vekst»- scenario: Barn og unge (0-15 år) Vgs og arbeidsliv (16-66 år) Eldre (67 år og oppover) 8

10 Befolkningsvekst, historisk: Barn og unge (0-15 år) Vgs og arbeidsliv (16-66 år) Eldre (67 år og oppover) Hovedtrekk: Barn og unge (0-15 år) har hatt en nedgang på 190 innbyggere de siste 10 årene. Vgs og arbeidsliv (16-66 år) har hatt en økning på 420 innbyggere de siste 10 årene, hvorav veksten hovedsakelig har kommet innen aldersgruppen år (økt med 318). Eldre (67 år ++) har økt med 319 de siste 10 årene, primært på grunn av vekst i gruppen år (opp 347). 9

11 Befolkningsvekst, fremskrevet: Barn og unge (0-15 år) Vgs og arbeidsliv (16-66 år) Eldre (67 år og oppover) Hovedtrekk: Barn og unge (0-15 år) ventes å minke med ytterligere 204 innbyggere de neste 10 årene. Vgs og arbeidsliv (16-66 år) ventes å ligge noenlunde stabilt (+40 innbyggere). Aldersgruppen ventes å øke med rundt 180 innbyggere, mens gruppene og ventes å falle med hhv. 71 og 95 innbyggere. Eldre (67 år ++) ventes å øke med om lag 560 innbyggere de neste 10 årene, hovedsakelig innen gruppen år (opp 440). Konklusjon SSBs befolkningsframskrivning anslår en befolkningsvekst i Hurum på om lag 390 innbyggere innen 2024, tilsvarende en befolkningsvekst på 4 %. De demografiske endringene de neste tiårene vil trekke i retning av en større etterspørsel etter omsorgstjenester. Mange kommuner i Norge vil i årene som kommer få en sterk vekst i eldrebefolkningen. Med slike endringer i befolkningssammensetningen er det nærliggende å tenke at endringene på sikt vil gi utslag i sammensetningen av tjenestetilbudet. Befolkningsprognosene ovenfor 10

12 er lagt til grunn ved beregning av skatt og rammetilskudd i økonomiplanperioden. Utgiftssiden i budsjettforslaget gjenspeiler også utviklingen med lavere barnekull og høy vekst i eldrebefolkningen de neste årene. 2.2 Statsbudsjettet for 2015 Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 på 6,2 mmrd.kr. Av den samlede veksten er 4,4 mrd.kr. frie inntekter. Veksten i frie inntekter fordeles med 3,9 mrd. Kr. på kommunene og 0,5 mrd. kr. på fylkeskommunene. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med: Økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen (2,1 mrd.). Økte pensjonskostnader (0,5 mrd) Styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten (0,2 mrd) Styrke kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser (0,2 mrd) Mer fleksibelt barnehageopptak (0,1 mrd) Korreksjonsaker I budsjettet for 2015 vil det som tidligere år bli gjort en rekke korrigeringer i rammetilskuddet for endringer i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåer, regelendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd med videre. De største sakene listes under: Økt kommunal egenandel for opphold i barneverninstitusjoner Avvikling av kommunal medfinansiering avspesialisthelsetjenesten Uttrekk av midler ved utbygging av tilbud om øyeblikkelig hjelp Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager helårseffekt av endring i 2014 Valgfag 10. trinn helårseffekt av endring i 2014 Redusert etterspørsel etter barnehage som følge av økt kontantstøtte helårseffekt av endringer i 2014 Avvikling av kulturskoletime i skole/sfo helårseffekt av endring i 2014 Avvikling av ordning med frukt og grønt i grunnskolen helårseffekt av endring i 2014 Maksimal foreldrebetaling i barnehage Nasjonalt minstekrav til foreldrebetaling i barnehagen 164,8 mill.kr 5 674,7 mill.kr 89 mill.kr 300 mill.kr 95,9 mill.kr 98,4 mill.kr 243,4 mill.kr 108,5 mill.kr 154,5 mill.kr 312 mill.kr 111,6 mill.kr Korreksjonssakene kommenteres nærmer under hvert enkelt rammeområde der de gir trekk/påpluss på rammene til virksomhetene. Deflator Deflator er en sammenveid indeks for prisvekst i kommunesektoren. Den omfatter lønnsvekst og prisvekst på varer og tjenester, hvorav lønn teller ca. 2/3 i indeksen. Pris- og lønnsvekst for kommunesektoren for 2015 er anslått til 3,0 %, hvor antatt lønnsveksten er 3,3 %. 11

13 De ulike rammeområdene har noe forskjellig sammensetning av lønnsutgifter og andre utgifter/inntekter. De rammeområdene hvor lønn utgjør over 90 % av rammen får kompensert dette ved at vektet deflator settes til 3,2 %. Dette gjelder skole, barnehage og helse og omsorg. 2.3 Skatt og rammetilskudd Skatt og rammetilskudd kalles med et samlebegrep for frie inntekter og er kommunens hovedinntektskilde. Systemet som bestemmer størrelsen på frie inntekter består av følgende elementer. Tallene i parantes er Hurums andel i mill kr i 2015, slik de er estimert i rådmannens budsjettforslag: Rammetilskudd Innbyggertilskudd. Lik overføring pr innbygger. Grunnlaget for budsjett 2015 er antall innbyggere pr (209,8 mill) Utgiftsutjevning. Omfordeling mellom kommunene som skal sikre at kommuner med innbyggere som krever mye tjenester får større overføringer enn kommuner som er lette å drive. (Tillegg 5,6 mill.). Inntektsutjevning. Skal utjevne deler av forskjellen i skatt pr innbygger. (Tillegg 8,4 mill.) Vekst-tilskudd. Tilskudd til kommuner som det siste året har vokst mer enn 1,6 % i antall innbyggere. (0 for Hurum). Skjønnsmidler som fordeles etter særskilte kriterier fra fylkesmannen. (Tillegg 1,0 mill) Bortsett fra inntektsutjevningen, er rammetilskuddet en kjent og forutsigbar størrelse i budsjettet for Inntektsutjevningen avhenger imidlertid av den reelle skatteinngangen i Hurum, sett i forhold til landsgjennomsnittet måned for måned neste år. Skatt En fastsatt andel av personbeskatningen. Personer som bodde i Hurum pr skal skatte til Hurum i (225,9 mill). Totalt blir dette ca 451 mill i frie inntekter i Befolkningsveksten fra 2013 til 2014 er altså bestemmende for veksten i skatt og rammetilskudd i Befolkningsveksten i Hurum var på 0,4 % fra 2013 til For landet var veksten i samme periode på 1,2 %. Dette indikerer at Hurum kommune skal ha en lavere vekst i frie inntekter i 2015 enn landsgjennomsnittet, dersom det ikke skjer endringer i skatt pr innbygger eller kriteriene i utgiftsutjevningen. 12

14 Nedenfor vises nominell vekst i frie inntekter i prosent fra 2014 til 2015 for kommunene i Buskerud, i henhold til fylkesmannens anslag: Som det fremgår, er Hurum blant kommunene med høyest budsjett-vekst i Buskerud. Dette er noe overraskende, tatt i betraktning at befolkningsveksten har vært lavere enn landsgjennomsnittet. Årsaken er hovedsakelig at Hurum har en økende andel 1-åringer uten kontantstøtte, en eldrebefolkning som øker raskere enn landsgjennomsnittet, en vekst i uføreandelen, samt at svikten i skatteinngangen ligger an til å bli noe lavere i Hurum i 2014 enn i resten av landet. De siste årene har regjeringens skatteanslag vært satt konservativt, og skatteinngangen i kommunene har blitt høyere enn forutsatt. I 2014 har imidlertid trenden snudd, og kommunesektoren ligger an til å få en inntektssvikt på 2,1 mrd, eller 0,7 % av samlede frie inntekter. Som det fremgår av tertialrapporten, er ikke inntektssvikten i Hurum like stor som i resten av kommunesektoren. Prognosen for 2014 er en inntektssvikt på 2,5 mill, eller 0,5 % av samlede frie inntekter. Det er risikabelt å forskuttere at Hurum sine skattetall skal fortsette å utvikle seg bedre enn landsgjennomsnittet. Vi vet også at garantilønnen for tidligere ansatte på Södra Cell opphører Det vil kunne påvirke skatteinngangen negativt neste år. KS publiserer en alternativ prognosemodell, som tar utgangspunkt i gjennomsnittlig skatteinngang siste 3 år. I denne modellen kommer Hurum kommune ut med 2,0 mill lavere vekst i frie inntekter enn i fylkesmannens prognose. Av forsiktighetshensyn er den laveste prognosen lagt til grunn i budsjettforslaget. Anslaget på frie inntekter i baserer seg på befolkningsprognoser. Her har rådmannen lagt til grunn Statistisk sentralbyrås middelsalternativ. Ved å legge denne prognosen til grunn, blir skatt og rammetilskudd oppjustert noe i perioden 2016 til Lavere antall barn og unge bidrar til å trekke inntekten ned, mens økt antall eldre bidrar til å trekke veksten opp. Det vises til eget kapittel om befolkningsutviklingen. Det er viktig at utgiftssiden også dimensjoneres i henhold til befolkningsutviklingen i årene fremover. Det er derfor lagt inn økte driftsmidler til pleie og omsorg i perioden som tilsvarer befolkningsveksten. På tilsvarende måte er budsjettet til skole og barnehage justert ned utover i planperioden. Uten denne vridningen vil ikke Hurum kommune klare å møte eldreveksten. Tabellen nedenfor viser utviklingen i skatt og rammetilskudd i perioden 2014 til 2018, som er lagt inn i rådmannens budsjettforslag. 13

15 2014 bud 2014 prognose Rammetilskudd 220,4 220,4 225,0 225,0 225,4 225,0 Skatt 224,7 222,2 225,9 226,9 228,1 228,9 Sum frie inntekter 445,1 442,6 451,0 452,0 453,6 454,0 Av økningen fra 2014 til 2015 utgjør kompensasjon for lønns- og prisstigning ca 13,2 mill og korrigering for endrede oppgaver ca - 11,5 mill. Beløpene fra 2015 til 2018 er i 2015-priser. 2.4 Andre statlige tilskudd Dette er en gruppe tilskudd som føres som del av de frie inntektene. For noen av disse er det likevel klare føringer selv om de ikke kan benevnes som øremerkede tilskudd. Tilskuddene er: Integreringstilskuddet Investeringskompensasjon skoler Investeringskompensasjon omsorgsboliger Tilskudd ressurskrevende brukere Integreringstilskuddet Kommunene får utbetalt integreringstilskudd ved bosetting av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag og ved familieinnvandring med flyktninger i fem år. For familieinnvandrede personer med opphold på humanitært grunnlag får kommunene integreringstilskudd for de tre første årene. Tilskuddet skal medvirke til at kommunene har et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, slik at flyktningene snarest mulig får arbeid og kan forsørge seg selv. Tilskuddet skal dekke de gjennomsnittlige merutgiftene kommunene har ved bosetning og integrering av flyktninger i bosetningsåret og de fire neste årene. ÅR Foreslåtte satser 2015 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 År År 1 Enslige voksne År 1 barn År År År År Barnehagetilskudd - engangs Sær.tilsk.ensl.mindreårige: SUM integreringstilskudd

16 ÅR Foreslåtte satser 2015 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 År År 1 Enslige voksne År 1 barn År År År År Barnehagetilskudd - engangs Sær.tilsk.ensl.mindreårige: SUM integreringstilskudd Kommunen tar imot 20 flyktninger per år. I budsjettforslaget for integreringstilskudd bygges det på en forutsetning om et inntak på 20 flyktninger per år Investeringstilskudd skolebygg Når det gjelder investeringstilskudd skoler har vi 2 typer. Gjennom ordningen investeringskompensasjon skolebygg ble det i 2002 stilt til rådighet en investeringsramme for kommuner og fylkeskommuner på i alt 15 mrd. kr over en periode på åtte år fra Staten påtok seg å dekke renteutgiftene. Beregning av renteutgiftene var med utgangspunkt i et serielån med 20-års løpetid i Husbanken. Kommunene stod fritt til å velge om finansiering skulle skje med eller uten opptak av lån, og hvilken låneinstitusjon som skulle benyttes. Ordningen ble forvaltet gjennom Husbanken. Hurum kommune har benyttet seg av ordningen i forbindelse med utbyggingen på Hurum ungdomsskole. Hele kommunens tildelte ramme gikk med til dette prosjektet. Videre ble det vedtatt en ny tilskuddsordning over samme lest som foregående ordning gjeldene fra Ordningen omfattet denne gang også svømmehaller. Ordningen legger til rette for at kommuner og fylkeskommuner på ny kan prioritere investeringer i skole- og svømmeanlegg. Det er avsatt en samlet investeringsramme på tilsammen 15 mrd. kr. fordelt over åtte år. Hurum kommune sin ramme av denne bevilgingen ble satt til ca. 25 mill.kr. På 2009-budsjettet vedtok Hurum kommune å avsette 5 mill. kr til rehabilitering av skoler - hovedsakelig Sætre barneskole. Dette tiltaket er nå gjennomført. Videre ble det for 2010 og 2011 bevilget ytterligere 20 mill. kr til Sætre barneskole der finansieringen (rentene) var forutsatt dekket av den statlige tilskuddsordningen. Tilskuddet knyttet til 1. byggetrinn på 5 mill.kr. et i «funksjon». Tilskuddet knyttet til de øvrige 20 mill.kr. er ikke utbetalt. Hurum Eiendomsselskap KF har sendt søknad i starten på 2013 og denne vil komme til utbetaling i Budsjettmessig er det forutsatt at kompensasjonen tilfaller kommunens budsjett. Den andre ordningen knytter seg til grunnskolereform 97. Investeringene som knyttet seg til denne ble bestemt dekket av staten. Dette ble kompensert gjennom to ulike rente- og avdragskompensasjonsordninger med 10 års varighet på inventar og utstyr og 20 års varighet på bygninger. Ordningen fases slik sett ut i

17 2.4.3 Investeringstilskudd omsorgsboliger og sykehjemsplasser På samme måte som for skoler har det også fra statens side vært bevilget midler til tilskuddsordninger ved bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser i 2 omganger. Første gang ordningen ble vedtatt var på slutten av nittitallet. Så ble det vedtatt en ny ordning gjeldende fra Her baseres ordningene på et rent investeringstilskudd samt rentekompensasjon for kommunal egenandel opp til en maksgrense på anleggskostnader. Tilskuddet skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger til personer som har behov for heldøgns helse- og sosialtjenester. Tilskuddet er et ledd i en langsiktig plan for å sikre at kommunene kan møte vekst i antall eldre, som er forventet å slå inn rundt Tilskuddet kan gis til oppføring, kjøp, ombygging, utbedring, leie eller annen fremskaffelse av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Bevilgningen til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser for 2015 foreslås økt med 199 mill. kr. til å dekke første års utbetaling av innvilgede tilskudd til 2500 heldøgns omsorgsplasser Toppfinansiering ressurskrevende brukere Formålet med ordningen er å sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparatet, får et best mulig tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. Dette kan blant annet gjelde personer med psykisk utviklingshemming, nedsatt funksjonsevne, personer med rusmiddelproblemer og mennesker med psykiske lidelser. Tilskuddsordningen gjelder for tjenestemottakere til og med det året de fyller 67 år. Regjeringen strammer nå til ordningen for kommunene ved at innslagspunktet for statlig finansiering øker mer enn lønnsveksten. I forslag til statsbudsjett er innslagspunktet økt med kr ,- ut over anslått lønnsvekst for 2014, til kr ,- kroner. For Hurum kommune innebærer det, med utgangspunkt i dagens antall ressurskrevende, en innstramming på kr ,-. Endringen vil få konsekvenser allerede i 2014, da staten utbetaler tilskuddet for 2014 i 2015 (kontantprinsippet). Opprinnelig budsjett ligger forsiktig budsjettert og budsjettert refujoner for 2015 økes med 1,2 mill.kr. Generelle statstilskudd blir budsjettert slik for planperioden: Andre generelle tilskudd Integreringstilskudd Investeringskompensasjon skoler Investeringskompensasjon omsorgsboliger Tilskudd ressurskrevende brukere Sum generelle tilskudd Finansinntekter og finansutgifter samt gjeldsutvikling 16

18 2.5.1 Eksterne finanstransaksjoner i driftsbudsjettet Eksterne finanstransaksjoner er transaksjoner som er forbundet med renteinntekter, renteutgifter, avdrag, utbytte og eventuelt andre transaksjoner som har sammenheng med finansielle avtaleforhold knyttet til parter utenfor kommunen. Kommentarene under deles inn i eksterne finansinntekter og eksterne finansutgifter. Finansinntekter Eksterne finansinntekter er renter på bankinnskudd, utbytte fra selskaper der kommunen har eierandeler og renteinntekter fra utlån. For planperioden er dette budsjettert slik: Renter fra bankinnskudd er vanskelig å estimere særlig med bakgrunn i at mye av kontantstrømmen knyttet til investeringer varierer fra år til år. For neste planperiode er usikkerheten hensyntatt ved at det budsjetteres flatt med 1, 5 mill.kr. pr. år. Dette er en videreføring av anslag i inneværende planperiode. Dette kan vise seg å være noe høyt i 2015 og noe lavt i Videre er det forutsatt at det utbetales utbytte fra: Hurum Energi AS med 4 mill.kr pr. år i hele av planperioden Lindum Oredalen AS med 0,750 mill.kr pr år i hele planperioden Startlån er en type lån der kommunen i utgangspunktet ikke skal ha noen netto finanskostnad. Erfaringsmessig er dette ikke helt situasjonen. Noe har sammenheng med at det fra tid til annen oppstår mislighold som i verste fall kan bety avskriving og tapsføring. Men det er også slik at disse lånene tas først opp av kommunen for dernest å utbetales etter hvert som lånesøknader kommer inn. Det betyr at det vil være et tidsgap mellom låneopptak inn til kommunen og videre utlån til låntakere i målgruppen. Det igjen betyr at innbetalinger av renter og avdrag inn til kommunen kommer noe etter renter og avdrag som betales av kommunen (til Husbanken). Til nå har det ikke vært budsjettpraksis å hensynta dette tidsgapet når det gjelder rentene. Fra og med 2015 legges det opp til at tidsgapet representerer en nettoutgift. Det anslås at det blir innbetalt 1 mill.kr i renter i 2015 på utlån fra startlånordningen. Tilsvarende betaler kommunen inn nesten 1,2 mill.kr til Husbanken. Det betyr at det ligger en forutsetning om en netto renteutgift til ordningen på kr ,- i I de neste årene frem mot 2018 er det lagt inn en forutsetning om kr ,- pr. år i netto renteutgift. En del av dette beløpet må sees opp mot økt bankinnskudd og derigjennom økt renteinntekt fra bankinnskudd noe som allerede er hensyntatt. 17

19 Finansutgifter Eksterne finansutgifter er i hovedsak kapitalkostnader i forbindelse med betjening av gjeld. Kostnadsnivået i tilknytning til betjening av gjeld svinger naturlig nok i takt med kommunens investeringsbehov og egenfinansieringsandel. I tillegg vil den til enhver tid gjeldende markedsrente påvirke nivået. Figuren under viser Hurum kommunes totale lånegjeld og sammensetningen av denne (inkl. HEKF): Samlet gjeld øker fra ca 448 mill.kr i 2014 til nesten 601 mill.kr i slutten av perioden. Det er lån tilknyttet VA-området og eiendom (HEKF) som utgjør de største andelene. Startlån som er et rent formidlingslån i utgangspunktet, men der kommunen sitter med en finansiell risiko øker fra 46,9 mill.kr i 2014 til 76 mill.kr i Denne utviklingen bygger da på en forutsetning om et årlig opptak av startlån på 10 mill.kr. Annen gjeld Hurum kommune er finansiering av veier, brann og beredskap, kirker, IKT samt annet inventar/utstyr. Denne andelen reduseres utover i planperioden. Dette går også tydelig frem av grafen under Økt gjeldsbelastning i % (inkl HEKF) VA Startlån Annen gjeld HK Gjeld HEKF Annen gjeld HK viser prosentvis reduksjon i 2016 og I 2015 er det imidlertid en prosentvis vekst på 10 % som henger sammen med Gatemiljø Tofte. Startlån øker noe fra 2015 til 2016, men har en mindre 18

20 vekst de neste årene. Investeringer i VA-sektoren og eiendom er særlig høye i Videre utover i perioden er veksten noe mindre og for eiendom sågar negativt i 2017 og Det er investeringene på Tofte skole som slår særlig mye ut i Når det gjelder VA er det høye investeringsnivået i 2015 og 2016 særlig relatert til renseanlegg Rødtangen. En vesentlig risiko knyttet til høy lånegjeld er renteutviklingen. Renteeksponeringen ved 2 % økning i rentenivået på gjeldsporteføljen er for Hurum sitt vedkommende følgende: Tallene bygger på følgende forutsetninger: Startlån og gjeld tilknyttet VA trekkes ut av låneporteføljen. Grunnen er at økte renter her skal i prinsippet tilsvares av økte renter på utlån og VA-gebyrer. VA-delen av låneporteføljen er anslag hva gjelder lån 2014 og tidligere. VA-delen forutsetter at hele det budsjetterte investeringsbeløp i perioden også regnskapsføres (det er kun faktisk regnskapsføring som legges tilgrunn for beregning av kapitalkostnader på VAområdet) Forholdet mellom fast (inkl SWAP-avtalene) og flytende rente er lik for hele perioden. Her legges fastrenteandelen i siste finansrapportering til grunn. Legges disse forutsetningene til grunn er renteeksponeringen ved en 2 % økning 2,4 mill.kr i Denne reduseres imidlertid utover i planperioden til 1,8 mill.kr i Grunnen til at denne reduseres har sammenheng med at en større del av gjelden er knyttet opp mot VA-investeringer. Kommunens egen fastrenteprofil anslås å være følgende i planperioden. 19

21 Låneportefølje fordelt på fast og flytende rente Fast rente Flytende rente Fordelingen mellom fast og flytende gjelder lån ekskl. Startlån. Ved siste finansrapporteringen var andelen fastrente 48 %. Det er en god sikring sett i forhold til risikoelementet i ulike rentescenarier. Foreløpig er det liten grunn til å gjøre endringer i valgt strategi. Fastrenteandelen må imidlertid være gjenstand for kontinuerlig vurdering med utgangspunkt finansmarkedene og utviklingen der. I all vesentlig grad er kommunens finansutgifter knyttet opp mot renter og avdrag på gjeld tilknyttet kommunale investeringer. Nedenfor vises en oversikt over størrelsen på årlige renter og avdrag hva gjelder kommunens nåværende og fremtidige lånegjeld (ekskl Startlån): Renter eksisterende lån Renter nye lån i perioden Renter SWAP Sum renter Avdrag eksisterende lån Avdrag nye lån Sum avdrag Nettopp på grunn av renteeksponeringen er det i perioden lagt inn en økning i forhold til dagens effektive rente (flytende) på 0,5 % hvert år i planperioden. I 2018 er det derfor lagt inn en forutsetning om at renten ligger i området 4,2 %. Renter SWAP i oversikten over gjelder inngåtte rammeavtaler. Budsjettpraksis med å ta med renter og avdrag tilknyttet lån tilhørende eiendomsselskapet (HEKF) videreføres. Renter og avdrag tilhørende eiendomsselskapets gjeldsportefølje er følgende: HEKF Renter eksisterende lån Renter nye lån i perioden Sum renter Avdrag eksisterende lån Avdrag nye lån Sum avdrag

22 For eiendomsselskapets sin del vil økte renter og avdrag dekkes inn ved økt kapitaldel i husleien Eksterne finanstransaksjoner i investeringsbudsjettet: Det legges opp til følgende budsjettering av eksterne finanstransaksjoner i kommunens eget investeringsbudsjett: Pensjonsinnskudd KLP HEKF - innfriing lån Startlån Lån VA Lån andre investeringer I tillegg til de løpende pensjonsutgiftene som innbetales krever KLP også inn egenkapitalinnskudd for de ulike ordningene (fellesordning, sykepleierordning og folkevalgtordning) som er plassert hos pensjonsleverandøren. For hele planperioden er det forutsatt at kommunen mottar et krav tilsvarende 1,3 mill.kr hvert år. Det legges opp til at dette finansieres med overføring fra driftsregnskapet fom I 2015 forutsettes det at deler av innfridd utlån til eiendomsselskapet finansierer kravet for 2015 jamfør kommentar under. Det ble i sin tid gitt et rente- og avdragsfritt lån til det tidligere Boligselskapet. Dette ble overført til det nyopprettede Hurum Eiendomselskap KF i Avtalekontrakten var at lånet skulle være innfridd i sin helhet i Nå legges det opp til at dette lånet innfries i starten på Videre er det som allerede nevnt budsjettert med et årlig låneopptak i Husbanken på 10 mill.kr til utlånsvirksomhet i forhold til ordningens målgruppe. I tillegg føres også alle avdrag både det som kommunen betaler Husbanken og det som kommer inn fra utlånsvirksomheten i investering. Det er ikke budsjettert med noen netto utgift/nettoinntekt her. Regnskapsmessig vil det normalt her være et avvik ved årets slutt, men det kan svinge mellom nettoutgift og nettoinntekt. Ikke sjelden kan det være en nettoinntekt fordi det kommer ekstraordinære innbetalinger på utestående lån. En eventuell nettoutgift ved årets slutt må dersom det ikke er gjort budsjettjusteringer med overføringer fra drift dekkes inn av ubudsjetterte investeringsinntekter eller innsparinger på gjennomførte investeringsprosjekter eller fond tilknyttet ordningen. En eventuell nettoinntekt må nyttes til nye utlån eller til nedbetaling av gjeld. Oversikten på forrige side viser også låneopptaket i perioden fordelt på VA-investeringer og andre investeringer. Kapitalkostnadene knyttet til dette er omtalt under finanstransaksjoner drift. Eiendomsselskapet fører sitt budsjett og regnskap etter private regnskapsforskrifter der det bokføringsmessig ikke er et skille mellom drift og investering. Det tas likevel med en oppstilling i selskapets eksterne finanstransaksjoner i kommunale regnskapsforskrifters betydning: Refinansiering lån HK Lån til investering Sum låneopptak HEKF All investeringsaktivitet i selskapet lånefinansieres også den delen som skal benyttes til innfriing av lån fra kommunen. Det betyr et låneopptak på 83,7 mill.kr i Låneopptak de øvrige årene går til investeringer i kommunale formålsbygg. 21

23 2.6 Pensjonskostnader I statsbudsjettet ble veksten i pensjonskostnader anslås til om lag ½ mrd kroner utover lønnsvekst. Basert på prognoser fra pensjonsleverandøren så har Hurum kommune styrket pensjonsposten med følgende: Økning pensjon (fra 2014) Årsaken til økningene er hovedsakelig: Premieavvik - amortisering Hurum kommunes akkumulerte avviket per utgjør 66,5 mill.kr. Dette beløpet skal utgiftsføres i kommunens regnskaper i årene som kommer. Tanken da ordningen med pensjonskostnad og premieavvik ble innført var at kostnadene over tid skulle svare til premiene slik at positive premieavvik i noen år skulle motsvares av negative premieavvik i andre år. Problemet er imidlertid at den beregnede kostnaden hvert år siden 2002 har ligget lavere enn premiene. De langsiktige forutsetningene som pensjonskostnadsberegningene har bygget på, har systematisk vært for optimistiske. Dermed har årets premieavvik vært positivt hvert eneste år, og det akkumulerte premieavviket har økt vedvarende. Premiavvik som har oppstått fra og med regnskapsåret 2014 skal amortiseres over 7 år. Implementering av nye levealderstariffer De neste årene vil det bli færre arbeidstakere bak hver pensjonist og den gjennomsnittlige levealderen vil øke betydelig. Dette innebærer at det beløpet kommunen må spare til fremtidige pensjonsutbetalinger er økende. Lønnsnivået i samfunnet har de siste årene økt raskere enn avkastningen i finansmarkedene. Dette antas og fortsette de neste årene, og medfører at avkastningen på oppsparte midler i pensjonsordningen ikke dekker utgiftsveksten som følger av lønnsøkninger. 2.7 Tilskudd til private barnehager Fra 2011 overtok kommunene ansvaret for å beregne og følge opp tilskuddsordninger til de ikkekommunale barnehagene. Tilskudd til ikke-kommunale barnehager fastsettes med utgangspunkt i gjennomsnittlige kostnader per heltidsplass i tilsvarende kommunal barnehage. Det skal i tråd med forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikkekommunale barnehager beregnes separate tilskuddssatser for drift og kapital: For drift fastsettes det en sats for barn under tre år og en sats for barn over tre år. Det skal fastsettes separate satser for ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager. Kommuner som ikke har egne kommunale barnehager må benytte nasjonale satser som departementet fastsetter. For kapital skal det fastsettes en sats per heltidsplass, uavhengig av barnets alder. Også her skal det fastsettes egne satser for ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager. Satsen skal dekke avskrivninger og rentekostnader. Kapitaltilskuddet baserer seg på reelle 22

24 Tall i hele tusen Årsbudsjett Økonomi- og handlingsplan Hurum kommune gjennomsnittlige kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager. Kommunene kan her velge om de vil benytte nasjonale satser eller beregne egne satser for kapital. Kommunen skal fatte vedtak om tilskudd for 2015 basert på nytt regelverk. Dette innebærer at kommunen skal bruke regnskapstallene og barnetallet i de kommunale barnehagene fra 2013 for å beregne tilskuddssatsen, og ikke budsjett. Regnskapstallene fra 2013 oppjusteres med anslaget på pris- og lønnsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator) for 2014 og 2015 som begge er publisert i statsbudsjettet. Tilkuddssatsen gis basert på barnetallet for 2015 i de ikke-kommunale barnehagene, etter regler fastsatt av departementet. Forslag til satser for 2015: Kommunale tilskuddsatser per heltidsplass I kroner Drift inkl Drift inkl Kapital Totalt adm adm Kapital Totalt Ordinære barnehager, små barn Ordinære barnehager, store barn Familiebarnehager, små barn Familiebarnehager, store barn De ikke-kommunale barnehagene skal ha samme prosentandel av den gjennomsnittlige finansieringen, som den prosentandelen barnehagen fikk av samlet offentlig tilskudd til ordinær drift året før. I Hurum er det to ikke-kommunale barnehager som har rett på 100 % av tilskuddssatsen, mens tre ikkekommunale barnehager har rett på 98 % av tilskuddssatsen. Familiebarnehagene mottar 98 % av nasjonale satser, da Hurum kommune ikke har kommunale familebarnehager. 2.8 Utviklingen i fond BUNDNE DRIFTSFOND UBUNDNE INVESTERINGSFO ND BUNDNE INVESTERINGSFO ND DISPOSISJONSFO ND Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Prognose

25 Prognose for bundne driftsfond settes lik UB 2013 Prognose for disposisjonsfond forutsetter et regnskapsmessig merforbruk på 4,6 mill.kr som må dekkes ved å stryke avsetning til disposisjonsfond. Sum fondskapital per utgjør 44 mill.kr.. Prognosen for 2014 anslår at fondskapitalene vil utgjøre 49,2 mill.kr per De bundne driftsfond økte i 2013 og dette har sammenheng med selvkostberegninger innenfor vann, avløp og feiing som nå beløper seg til 4,1 mill.kr.. Av bundne driftsfond er det største Oredalen (ISO) med 4,9 mill.kr. Dette er midler som tilhører både Røyken og Hurum kommuner. De bundne driftsfond består alle av øremerka midler til bestemte formål. Bundne investeringsfond vil ved årsslutt 2014 utgjøre 1,8 mil.kr. Disse midlene knytter seg til innbetalinger fra ordningen med startlån og annen type innbetalinger i samband med utlån. Disse skal i henhold til reglene overføres til nedbetaling av kommunens gjeldsportefølje. Disposisjonsfondene per utgjør 12,3 mill.kr. Prognosen for 2014 anslår en styrking på 8,3 mill.kr. Da en forutsetter et regnskapsmessig merforbruk på 4,6 mill.kr dekkes ved å stryke tilsvarende avsetning til disposisjonsfond. De 2 største ubundne driftsfondene per er pensjonsfondet og fond fra utbytte på henholdsvis 2,4 mill.kr. og 6,4 mill.kr. Ubundne investeringsfond utgjør til sammen 9,6 mill.kr. Av disse utgjør midler avsatt i samband med utmeldelsen fra KLP i 2005, 3,2 mill.kr. Disse benyttes i 2014 når kommunen igjen innlemmes i pensjonsordning til KLP. Det generelle investeringsfondet vil reduserers med til sammen 5,8 mill.kr i For planperioden foreslås det følgende endringer på avsetning til fond: Integreringsfond: Som en følge av økningen i antall flyktninger ble det i 2010 vedtatt å avsette økningen i integreringstilskuddet til fond. Disse midlene skulle brukes til utgifter som varierer fra et år til et annet. Dette knytter seg stort sett til utgifter innenfor skole, barnehage og kompetansesenteret. Virksomhetenes rammer er økt opp i tråd med kjent utgiftsbehov i forslaget til budsjett og avsetningen til fond fjernes. Energi: Avsetningen på 1,5 mill.kr til energifondet er lagt inn i energibudsjettet fra 2015, og det budsjetteres ikke med fondsavsetning. Tilpasset opplæring: Fond (reserve) til tilpasset opplæring skolene (1,1 mill.kr) tas ut. Inventar og utstyr: Innen skole, barnehage, og pleie- og omsorg er det lagt opp til en fondsavsetning på kr ,- for hvert rammeområde for å dekke nødvendige utskiftinger i inventar/utstyr eventuelle egenandeler i forsikringsoppgjør. Dette budsjetteres fra 2015 ikke som fondsavsetninger, men som ordinære budsjettmidler til innkjøp av inventar og utstyr. Barnevern: I tidligere års budsjettet er det avsatt 1.mill.kr. til barnevernsfond. Målet var at man på sikt skulle bygge opp et fond som skulle ta utgiftssvingningene. Den økonomiske situasjonen i barnevernet har gjort det umulig å bygge opp et fond. Fra 2015 budsjetteres det ikke med noen slik fondsavsetning. Barnevernets budsjett styrkes i stedet til et nivå som ansees realistisk. I følge kommunelovens ledd «skal det budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger». Det defineres ikke hvor mye «nødvendige avsetninger» utgjør, men statlige føringer anbefaler at netto driftsresultat bør utgjøre 3 3,5 % av driftsinntektene. For Hurum vil dette bety at det bør avsettes mill.kr. årlig. Anbefalingen 24

26 er innført for å sikre at kommunene opparbeider egenkapital til investeringer og økonomisk buffer til å takle uforutsette utgifter uten at dette går på bekostning av andre tjenester. Budsjettet for legger opp til følgende avsetning til disposisjonsfond: Fond Opprinnelig budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Avsetning disposisjonsfond Til ubundne avsetninger Den foreslåtte avsetningen ligger altså lavere enn anbefalt. Dette er en utfordring som bør jobbes videre med frem mot neste års budsjett og økonomiplan. 2.9 Antall årsverk Antall årsverk Kommentarer Politisk aktivitet 1,00 1,00 Rådmann/kommunalsjefer 5,82 5,82 inkl. htv 1,82 Post, arkiv, politisk og administrativt sekretariat 1,20 1,20 PLØ 8,50 7,80 50 % innsparing + 20 % overformynderiet Rådgivertjenesten 4,60 4,60 PPT 5,50 5,50 Informasjonsenheten 6,00 6,00 Skolenes fellesutgifter 1,00 1,00 Tofte skole 17,60 17,38 Sætre skole 40,30 39,79 Filtvet skole 17,70 17,74 Folkestad skole 17,30 17,30 Hurum ungdomsskole 25,50 27,21 Grytnes ungdomsskole 19,30 19,39 Slingrebekken barnehage 16,30 19,67 Inkl. Styrking 2,5 årsverk i 2014 Spurvegården barnehage 17,60 18,00 Økt antall barn fra 2015 Klokkarstua barnehage 8,08 6,60 Folkestad barnehage 6,50 4,50 Fellesutgifter PROF-nettverk 0,20 0,20 Hjemmetjenesten 45,85 45,85 Rehabilitering 23,03 23,17 Tjenester funksjonshemma 39,70 40,00 Klokkarstua helsetun 21,00 20,25 Demensomsorg 27,45 27,70 20 % prosjekt Barn, ungdom, voksne 28,80 37,53 Bof. 8,14 årsv. Fra styrking av 25

27 NAV 10,05 9,20 Brann 2,00 2,00 Vann, avløp, renovasjon og feiing Plan og bygg 11,00 11,00 helsest. 0,5+0,4 jordmor Kultur og idrett 8,89 9,22 Virksomhetsleder lagt inn med 100 % inkl. Bof. 8,14 årsv. I Flyttet til BUV Hurum kompetansesenter 19,24 11,10 i 2014 T O T A L T 457,01 457,72 26

28 3 Rådmannens innstilling til budsjett og økonomiplan 3.1 Budsjettskjema 1A og 1B (Driftsbudsjett) Oversikten under viser rådmannens innstilling til budsjettskjema 1A og 1B for planperioden Budsjettskjema 1A viser hvor mye kommunen har til disposisjon av frie midler, netto finansinntekter/finansutgifter, netto avsetninger, samt hvor mye som overføres til finansiering av investeringer. Summen av dette er hva kommunen har til fordeling til drift. Budsjettskjema 1B viser hvordan «til fordeling drift» fra budsjettskjema 1A er fordelt på rammeområder. Rammene er nærmere kommentert under hvert enkelt rammeområde. Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett ØKONOMISKE MIDLER TIL FORDELING Budsjettskjema 1 A Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd (inkl. inntektsutjevning) Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Deponiavgifter Oredalen Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift

29 Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett FORDELING ØKONOMISKE RAMMER : Budsjettskjema 1 B Politisk og administrativ ledelse Skolene Barnehagene Helse, omsorg, rehabilitering/habilitering Barn, ungdom og voksne NAV Hurum kompetansesenter Plan og bygg Kirke Kultur og idrett Teknisk tjenester og brann Husleie Eiendomsselskapet KF Vann, avløp, Oredalen og feiing MVA komp investering SUM fordeling økonomiske rammer Merforbruk/mindreforbruk (-) Kommunestyrets vedtak innarbeidet i 1A og 1B. 28

30 3.2 Budsjettskjema 2A og 2B (Investeringsbudsjett) Hurum kommune Hurum kommune Kommunestyrets vedtak Regnskap Årsbudsjett Årsbudsjett ØkonomiplanØkonomiplanØkonomiplan Budsjettskjema 2 A Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Bruk av lånemidler VA Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer (MVA) Mottatte avdrag på lån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket Regnskap Årsbudsjett Årsbudsjett ØkonomiplanØkonomiplanØkonomiplan Budsjettskjema 2 B Politisk og adm.styring totalt Skoler totalt Barnehager totalt Pleie og omsorg totalt Barn, unge og voksne Nav Plan og bygg Kultur Kirke Kompetansesenteret Hurum Eiendomsselskap KF Hurum Drift Hurum Drift VA Sum investeringer i anleggsmidler

31 3.2.2 Hurum Eiendomsselskap KF Hurum Eiendomsselskap KF Kommunestyrets vedtak Årsbudsjett Årsbudsjett ØkonomiplanØkonomiplanØkonomiplan Budsjettskjema 2 A Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer (MVA) Mottatte avdrag på lån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket Årsbudsjett Årsbudsjett ØkonomiplanØkonomiplanØkonomiplan Budsjettskjema 2 B Politisk og adm.styring totalt Skoler totalt Barnehager totalt Pleie og omsorg totalt Barn, unge og voksne Nav Plan og bygg Kultur Kirke Kompetansesenteret Næring og tekniske tjenester Sum investeringer i anleggsmidler

32 Det første budsjettskjema 2 A og 2 B over viser rådmannens innstilling til investerings- og finansieringsprogram for Hurum kommune i kommende planperiode. Dernest viser det hvorledes investeringsprogrammet er fordelt på de ulike virksomhetsområder. Til sammen skal det investeres for 117,5 mill.kr i perioden. Av dette utgjør VA-sektoren 88,8 mill.kr. Med andre ord vil en stor del av investeringsmidlene gå til VA. I og med at VA-området drives etter selvkostprinsippet, belaster det i utgangspunktet ikke bunnlinjen i kommunebudsjettet. Det legges opp til at hele investeringen innen VA lånefinansieres. Den øvrige delen av investeringsprogrammet er også i hovedsak lånefinansiert. Egenfinansierings-delen kommer fra momskompensasjonen. I tillegg til investeringer legges det opp til at det tas opp startlån til videre utlån. Det er budsjettert med 10 mill.kr. pr. år. Det er også et budsjettert anslag på årlige egenkapitalinnskudd i KLP på 1,3 mill.kr. Dette forsøkes finansiert over driftsbudsjettet fra og med 2016, men for 2015 legges det opp til annen investering jamfør kommentar under. Det andre budsjettskjema 2 A og 2 B over gjelder investeringer som gjennomføres i regi av Hurum Eiendomsselskap KF, men på oppdrag fra Hurum kommune. Dette er investeringer på kommunens formålsbygg som kommunestyret «bestiller» gjennom sitt budsjettvedtak. Igjen viser 2 A oversikt over omfanget på planlagte investeringer samt finansieringsprogram. Del 2 B viser hvorledes investeringsprosjektene fordeler seg på rammeområdene. I perioden legges det opp til en samlet investering på 132,5 mill.kr der rehabilitering og utbedring Tofte skole utgjør hovedtyngden. Investeringsprogrammet belaster indirekte kommunebudsjettet i form av økte kapitalkostnader i husleien til eiendomsselskapet. I innstillingen består egenfinansieringen av momskompensasjonen som nå beholdes fullt ut av eiendomsselskapet. I tillegg til investeringene legges det opp til at det rente- og avdragsfrie lånet på 15,8 mill.kr som Hurum kommune i sin tid ga til Boligselskapet (nå Hurum Eiendomsselskap KF), innfris i sin helhet i Egentlig var dette forutsatt innbetalt i I rådmannens innstilling legges det opp til at en stor del av dette beløpet settes av til kommunens ubundne investeringsfond. Imidlertid må 5 mill.kr av beløpet benyttes til innbetaling av egenkapitalinnskuddet i KLP. I forbindelse med kommunens overflytting av pensjonsordning for fellesordningen og folkevalgte gjeldene fra 2014, fikk kommunen et krav på egenkapitalinnskudd på 8,6 mill.kr. Deler av dette er innbetalt i 2014 med midler fra avsatt fond fra flyttingen i For det resterende beløp er det gitt betalingsutsettelse til kommende budsjettår. Dernest er det i 2015 også lagt opp til at det årlige egenkapitalinnskudd anslått til ca 1,3 mill.kr - betales av de samme midlene. Både investeringer i regi av Hurum kommune og investeringer i regi av eiendomsselskapet blir nærmere omtalt under hvert enkelt rammeområde. 31

33 RAMMEOMRÅDENE 32

34 4 Finansområdet (Budsjettskjema 1A) 4.1 Økonomiske rammer (drift) Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1 A endringer Opprinnelig budsjett Deponiavgifter Oredalen Utbytte Oredalen Økt utbytte e-verket Egenkapitalinnskudd årlig Endring skatt Endring rammetilskudd (inkl. inntektsutj) Avsetning til fond integreringstilskudd Endring andre generelle statstilskudd Redusert avsetning til dispfond Avsetning disp fond Reduserte overføringer til inv. (mva komp) Endring finans - renter Endring finans - avdrag Forslag til økonomiske midler til fordeling Beskrivelse og konsekvensvurdering av tiltak Deponiavgifter fra Lindum Oredalen er kompensasjon iht. inngått avtale for deponering av avfall i Oredalen. Dette vil være en årlig inntekt som avregnes ved årsskiftet. Det er tidligere ikke budsjettert med utbytte fra Lindum Oredalen. Det anslås et årlig utbytte på kr ,- i planperioden. Det er forutsatt en økning i utbytte fra E-verket på 1. mill.kr. sammnelignet med budsjett Dette baserer seg på faktisk utbetalt utbytte de siste årene. Fra 2016 er det lagt opp til at det årlige egenkapitalinnskuddet til KLP (anslått til ca 1,3 mill.kr.) finansieres ved overøfring fra drift til investering. Endring skatt (se kap. 2.3) Endring rammetilskudd (se kap. 2.3) Som en følge av økningen i antall flyktninger ble det i 2010 vedtatt å avsette økningen i integreringstilskuddet til fond. Disse midlene skulle brukes til utgifter som varierer fra et år til et annet. Dette knyttet seg stort sett til utgifter innenfor skole, barnehage og kompetansesenteret. Fra 2015 er virksomhetenes rammer er økt opp i tråd med kjent utgiftsbehov i og avsetningen til fond fjernes. Endring i andre generelle statstilskudd inneholder integreringstilskudd, tilskudd til ressurskrevende brukere og rentekompensasjonsordninger. Netto endringen medfører økte inntekter i 2015, som i hovedsak knytter seg til økt budsjettansag til ressurskrevende brukere. Integreringstilskuddet og rentekompensasjonsordningene nedtrappes frem mot Tilskuddene er nærmere omtalt i kap I opprinnelig budsjett 2014 ligger det vedtatt en avsetning til disposisjonsfond på 5,3 mill.kr. 1,5 mill.kr av denne avsetningen har knyttet seg til en reserve til energibudsjettet. Avsetningen på 1,5 mill.kr til energifondet er fra 2015 lagt inn i energibudsjettet. Den generelle avsetningen til 33

35 disposisjonsfond foreslår rådmannen å stryke. Det vil ikke foreslås avsetning til fond i Dette fordi kommunens drift i praksis ikke gir rom for det det, og flere av virksomhetene bør få økte rammer for å sikre realistiske budsjetter. (omtalt i kap. 2.8). Mva kompensasjon fra investering føres direkte i investeringsregnskapet. Overføring til investering reduseres. Endringer renter og avdrag (omtalt i kap 2.5) 34

36 5 Politisk, administrativ styring og fellesutgifter Området omfatter politisk og administrativ ledelse, stab og støttefunksjoner: personalavdeling, politisk sekretariat, økonomiavdeling, innkjøpsfunksjon, sivil beredskap, enhet for IKT og kvalitet med kommunikasjon servicetorg og dokumentsenter og omstillingsprosjektet. 5.1 Utviklingstrekk Hurum kommune er i endring. Fra å være en typisk industrikommune, satser kommunen på å bli en attraktiv bostedskommune, samt å være en næringsvennlig kommune. Kommuneplan sammen med omstillingsplan legger positive føringer for kommunens vekst og utvikling. I 2014 ble det inngått en samarbeidsavtale med Røyken kommune om felles ledelse. De to kommuner har felles rådmann, felles kommunalsjefer samt felles økonomi og personalavdeling. Stram kommuneøkonomi er virkeligheten for det store flertall av landets kommuner. Kommunene opplever at det ikke lenger er samsvar mellom de rammer som gis og de forventninger som skapes til den kommunale tjenesteytingen. Dette medfører for de fleste kommuner tøffe prioriteringer hvert eneste år under høstens budsjettbehandlinger. Krav til effektivisering sammen med innføring av stadig nye kostnadskrevende reformer har vært og er fortsatt de store utfordringene som kommunene sliter med. Langsiktig økonomistyring og effektiv bruk av ressurser blir et viktig mål i planperioden. Sykefraværet er høyt i enkelte virksomheter. Regjeringen har varslet en kommunereform, der målet er å få mer robuste kommuner. Konsekvensene av en slik reform, kan gi nye utfordringer. Omstillingsprosjektet, Hurum 2020, er et langsiktig prosjekt. I første omgang er det et treårig prosjekt med mulighet for forlengelse til Omstillingsprosjektet skal hvert år ha en handlingsplan som danner grunnlag for en årlig rapportering om måloppnåelse til kommunestyret. Prosjektet er i hovedsak finansiert med midler fra Fylkeskommunen, Hurum Elverk og Hurum kommune. 5.2 Risikoområder Hurum kommune har lavt disposisjonsfond. Det gir sårbarhet i forhold til uforutsette utgifter og lite egenkapital til å gjennomføre investeringer. 35

37 Hurum kommune har få ansatte i stab/støtte funksjoner og er sårbar fordi få personer dekker viktige funksjoner. Små og mellomstore kommuner må i hovedsak utføre de samme administrative oppgaver som de store. 5.3 Handlingsprogram Hovedmål Hurum kommune framstår som en attraktiv arbeidsgiver som rekrutterer og beholder kompetent arbeidskraft Delmål Frist Måleindikator Hurum kommune ha økt fokus på lederskap i alle ledd av organisasjonen. Hurum kommune skal sikre at medarbeidere har nødvendig og riktig kompetanse. Innen 2016 Innen 2018 Etablering av avdelingsleder Medarbeiderundersøkelse se målekort Hurum kommune har et nærvær på 94 % (sykefravær på 6%) Innen 2018 Sykefravær se målekort Hovedmål Hurum kommune har god samhandling mellom kommunens administrasjon og politikere Delmål Frist Måleindikator Gode helhetlige informative saker som gir politikere et godt beslutningsgrunnlag. Målstyring i kommunen er gjennomgående fra politikere gjennom alle ledernivåer Hovedmål Innen 2015 Innen 2015 Evalueringsmøte formannskapet Tilpassede lederavtaler Digital kommunikasjon er hovedregelen for kommunikasjonen mellom offentlige myndigheter, innbyggere og næringsliv. Delmål Frist Måleindikator Digitalisere tjenesteproduksjonen der det er hensiktsmessig Innen 2018 Videreutvikle hjemmesiden og intranettet Innen 2015 Utvikle statistikksystemer som gir grunnlag for riktig informasjon til rett tid ut til innbyggerne. Antall telefonhenvendelser ned se målekort. Hovedmål Hurum kommune skal ha et godt økonomisk fundament for å opprettholde og forbedre tjenestetilbudet i kommunen Delmål Frist Måleindikator 36

38 Kommunens økonomiske handlefrihet er økt ved effektivisering, og gjennomføring av omstillingstiltak. Hovedmål Innen 2017 Netto driftsresultat i % av driftsinntekter se målekortet. Gjennomgang av krav og retningslinjer i sentral finansforskrift og lokalt vedtatt finansreglement. Legge frem en vurdering av lånefinansieringsordning for kommunale foretak. Delmål Frist Måleindikator Etablere rutine for utarbeiding av likviditetsbudsjett som viser kommunens likviditetsbehov de neste 12 måneder. Innen 2015 Legge frem en vurdering vedrørende bruk av lånefond. Innen 2015 Egen politisk sak Hovedmål Omstillingsprosjektet Øke antall innbyggere i kommunen samt øke antall arbeidsplasser (prosjektets mål fremkommer i egen plan) Delmål Frist Måleindikator Næringslivets skal opplevde økt service fra kommunen Innen 2015 Fornyet brukerundersøkelse Hovedmål Hurum kommune ønsker sterkere fokus på kvalitet og arbeidsprosesser. Vi vil bruke kvalitetssystemene, ROS analyser og LEAN som verktøy for å finne forbedringsområder og på den måten endre rutiner og/eller implementere IT-løsninger hvor det er nødvendig. Delmål Frist Måleindikator Videreutvikle arbeidsprosesstenkningen som ble startet med LEAN i 2014 Sørge for at Kvalitetslosen brukes som det eneste systemet av alle enheter til rutiner, avvik, ROS-analyser og arbeidsprosesser Hovedmål Innen 2015 Innen 2015 Se målekort Se målekort Hurum kommune vil gjennom sitt samarbeid med LH -IKT jobbe for å få på plass arenaer for utvikling av eksisterende fagsystemer og være en pådriver for å finne løsninger for nye systemer som må ha som mål å gi gevinst ved implementering. Delmål Frist Måleindikator Samarbeidsrådet på IKT med Lier og Hurum er etablert og funnet en arbeidsform som kommunen vil merke er med på å utvikle oss i riktig retning mht. IKT og effektivisering. IKT-handlingsplan er utarbeidet og blir et nødvendig dokument i budsjettarbeidet fremover. Innen 2015 Innen 2015 Brukerundersøkelse Godkjent handlingsplan 37

39 5.4 Målekort Politisk og administrativ styring Norge 2013 Hurum 2013 Hurum kvartal Området 2013 Området 2014 Sykefravær 9,7 8,2 8,2 2,8 6,6 2,5 Avviksmeldinger - Meldte Ikke lukket Medarbeidertilfredshet 4,6 4,5 4,5 5,0 Samarbeid og trivsel med kolleger 5,1 5,1 5,2 5,2 Antall telefonhenvendelser på sentralbordet. Måltall (ned 20 %) Hurum kommune totalt Norge 2013 Hurum 2013 Hurum kvartal Måltall 2015 Sykefravær 9,7 8,2 8,2 7,0 Avviksmeldinger - Meldte Ikke lukket * 550 0* under behandling Medarbeidertilfredshet 4,6 4,5-5,0 Samarbeid og trivsel med 5,1 5,1-5,2 kolleger Netto driftsresultat i % av 2,8 0,1 1,5 3 innen 2018 sum driftsinntekter Gjeld per innbygger ROS-analyser Prosesskartlegging-flytkart Fullelektroniske skjemaer for innbyggerne på nett Antall Lærlinger

40 5.5 Driftsramme Politisk og administrativ styring Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Opprinnelig budsjett Adm. endring: Klar ferdig gå prosjektet - bidrar politisk -100 Utgifter til valg og politikeropplæring Energibudsjett legges sentralt Nye behov: Pensjon buffer Forvaltningsrevisjon i tråd med vedtak i kontrollutvalget 250 Økte utgifter kontrollutvalget/revisjon Budsjett til sorg og kriseteam Omstillingsutgifter personal Informasjonsavd. Etablert uten tilstrekkelige rammer % stilling personal Innsparinger Redusere 20 % bemanning på PPT Innsparing energi/eiendomsutgifter Filtvet skole (samlokalisering) Konsekvensjustert ramme i 2014-priser Pris og lønnsdeflator fra 2014 til Forslag til ramme for ny planperiode Forklaring og konsekvensvurdering: I finansieringsoversikten til prosjektet «Klar-ferdig-gå» er det satt opp en bevilgning på kr ,- fra politisk styring. Det står da igjen kr ,- til folkevalgtes disposisjon (Kr ,- fra 2016). Utgifter til valg og politikeropplæring Energi- og eiendomsutgifter budsjetteres sentral. Budsjettposter hentes fra virksomhetenes rammer. Økte pensjonskostnader (omtalt i kap. 2.6) I tråd med kontrollutvalgets vedtatte plan for forvaltningsrevisjon så gjenstår det 1 forvaltningsrevisjon. Det foreslås å legge inn kr ,- til dette formålet. Økte utgifter på kr ,- til kontrollutvalg og revisjon i tråd med bdusjettforslag fra kontrollutvalget. Budsjett til sorg og kriseteam funksjonstillegg, opplæring og kurs og overtid. Dette er for at virksomhetene som har deltakere i sorg-/krise team ikke skal ha den økonomiske belastningen med dette. Det foreslås at det etableres en pott på kr ,- til omstillingsutgifter personal. Dette kan knyttes seg til rettrettsstillinger, tidsavgrenset overtallighet, mm. Infomasjonsavdelingen ble etablert uten tilstrekkelige rammer. Det foreslås at innsparingskrav på kr ,- i 2014 ikke videreføres. Det foreslås at det ansettes en 50 % personalrådgiver i 2015 og Det er behov for økt oppfølging og bistand til virksomhetledere. 39

41 Det foreslås at PPT reduserer bemanningen med 20 % stilling. Konsekvensene kan bli mindre tid til systemretta arbeid og veiledning ut mot skolene. Innsparing på energi og eiendomsavgifter fra 2016 når Filtvet skole står tom. 5.6 Økonomisk utvikling (drift) Regnskap Budsjett Prognose Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Politisk aktivitet Næringsarbeid og regionalt samarbeid Rådmann/kommunalsjefer Post, arkiv, politisk og administrativt sekretariat IKT PLØ Rådgivertjenesten PPT Informasjonsenheten Lønnsvekst 2014, deflator 2015 og pensjonsbuffer Felles driftsutgifter Hurum kommune (energi og eiendomsavg) Sum rammeområdet: Politisk og adm styring Investeringsramme Ansvarlig Prosjekt Budsjett 2014 Rest ramme inkl 2014 budsjett (per 2. tertial) Forslag 2015 Forslag 2016 Forslag 2017 Forslag 2018 HK IKT-handlingsplan - A-liste HEKF Sikkerhetstiltak Rådhuset 600 Sum programområde Omtale av enkeltprosjekter IKT-handlingsplan: Som tidligere er det avsatt en samlepott til årlige IKT-investeringer på 3. mill.kr. Disponeringen av disse midlene styres av det til enhver tid vedtatte IKT- strategidokument. Ved siden av å sikre kvalitative gode og tilfredsstillende IKT-løsninger i hele organisasjonen, er fokuset også å legge til rette for mer kostnadseffektive løsninger slik at samme type arbeid som tidligere kan utføres av færre ansatte. Dette er fullt mulig i dag, men for å få full effekt krever det organisasjonsmessige tilpasninger, opplæring og ikke minst midler til investering. Sikkerhetstiltak Rådhuset I rapport på økonomi- og handlingsplan 1. tertial 2014 ble det fra rådmannen fremmet forslag om å investere i sikkerhetstiltak på Rådhuset. Dette punktet ble utsatt og rådmannen foreslår at tiltaket innarbeides i

42 5.8 Kommunestyrets vedtak Ordførers tilleggsbevilgningspott for 2015 settes til kr ,-. Formannskapets disposisjonspott for 2015 settes til kr ,-. Kommunestyret ber rådmannen fremme en sak om kjøp av Avgrunnsdalen når denne kommer for salg. 41

43 6 Grunnskole, PPT Området omfatter grunnskole, SFO og PPT 6.1 Utviklingstrekk Vi ser en mer profesjonell lærerrolle og økt krav til fagkompetanse som innebærer behov for satsning på videreutdanning og etterutdanning av lærere. Samfunnsutviklingen er medvirkende til større mangfold i elevgruppen. Mange elever har utfordrende liv som påvirker deres psykiske helse. Forskjellen mellom flinke og svake elever er blitt større. Det er mer fokus på stadig bedre tilpasset opplæring framfor spesialundervisning. Det er stor grad av trivsel og opplevelse av sosial tilhørighet. Større krav om tverrfaglig samarbeid om elevenes oppvekstvilkår. 6.2 Risikoområder Nedgang i elevtall, små skoler med lavt elevtall gir lite robuste skoler med hensyn til fagkompetanse og fagtilbud. Større andel med minoritetsspråklige elever på grunn av arbeidsinnvandring som ikke behersker norsk. Dette utfordrer skolene med hensyn til å kunne gi en forsvarlig opplæring. Læringsresultater på småskoletrinnet i lesing og regning er bekymringsfulle. Mange seniorer de nærmeste årene medfører behov for rekruttering av lærere med god kompetanse. 6.3 Handlingsprogram Hovedmål Økt læringsutbytte i grunnleggende ferdigheter for alle elever Delmål Frist Måleindikator Det skal gjennomføres tiltak for å sikre at alle instanser som jobber med barn og unge med ulike utfordringer, samt deres familier, jobber på en enhetlig og koordinert måte. Skolen skal øke andelen elever på nivå 2 og 3 på barnetrinnet og 3, 4, og 5 på ungdomstrinnet på nasjonale prøver i lesing og regning på 5. 8.og 9. trinn. Skolen skal ikke ha elever under bekymringsgrense på nasjonal kartleggingsprøve i lesing på 1. klasse Skolen skal ikke ha elever under bekymringsgrense på nasjonal kartleggingsprøve i regning på 2. trinn Innen 2016 Plan vedtatt 2015 Gjennomføring iverksatt 2016 Innen 2018 Nasjonale prøver på 5, 8. og 9. trinn Mestringsnivå 1: under kritisk grense Mestringsnivå 3: høyest mestringsnivå på barnetrinnet Mestringsnivå 5: høyest mestringsnivå på ungdomstrinnet Se målekort. Nasjonale kartleggingsprøver i lesing vår 1. klasse og regning vår 2. klasse Nasjonale kartleggingsprøver i lesing vår 1. klasse og regning vår 2. klasse. 42

44 10. trinn: Gutter skårer på grunnskolepoeng på landsgjennomsnittet for gutter Hovedmål Høy profesjonskompetanse for ansatte Delmål Frist Måleindikator Elevene skal oppleve tydelighet og struktur i undervisningen Elevene skal oppleve en positiv og støttende relasjon mellom seg og lærer Elevundersøkelsen og 10. trinn Resultat på elevundersøkelsen: minst 4,5 (måltall 5 er best) Elevundersøkelsen og 10. trinn Resultat på elevundersøkelsen: minst 4,5 (måltall 5 er best) Hovedmål Godt psykososialt læringsmiljø Delmål Frist Ingen elever skal oppleve å bli mobbet Elevene i Hurum trives på skolen Elevundersøkelsen og 10. trinn Resultat på elevundersøkelsen: 0 Elevundersøkelsen og 10. trinn. Resultat på elevundersøkelsen 4,8 Delmål Frist Måleindikator Alle sakkyndige vurderinger er skrevet til fristen, Registreringer i PPTs fagsystem Tjenesten oppfyller Opplæringslovens krav. Alle sakkyndige vurderinger skal inneholde punktene beskrevet i lovkravene. Innen 2015 Spørreundersøkelse til rektorene og barnehagestyrerne om tilfredshet med PPT Internrevisjon på et utvalg sakkyndige utredninger. Øke antallet observasjoner av barn og veiledningssamtaler med personalet i barnehagen gir positive resultater. PPT har faste veiledningssamtaler med rektorene. Vi samarbeider godt på tvers av fagenhetene med barnets beste som fokus Loggføring av temaer for samtaler med barnehageansatte Innen PPTs årsmelding på bakgrunn av registreringer i PPI. 43

45 6.4 Målekort Organisasjon Norge Hurum Hurum Området Området Måltall Målemetode Sykefravær 9,7 8,2 8,2 5,6 6,7 5 Alt fravær. Tall for 2014 er fra jan til juli. Avvik (KSS) Kvalitetslosen - Meldt - ikke lukket Medarbeidertilfredshet (bedrekommune.no) 4,6 4,5-4,5-4,6 Medarbeiderundersøkelse Samarbeid og trivsel med kollegene (Bedrekommune.no) Tjeneste Nasjonale prøver 5. trinn: Leseferdighet Regning Engelsk Nasjonale prøver 8. trinn: Leseferdighet Regning Engelsk Nasjonale prøver 9. trinn: Leseferdighet Regning Engelsk Nasjonale prøver 10 trinn: Norsk hovedmål, skriftlig Matematikk skriftlig Engelsk skriftlig Behov for spesialundervisning -Elever i barnetrinnet -Elever i ungdomstrinnet (GSI oktober) 5,1 5,1-4,5-4,6 Medarbeiderundersøkelse Gjennomsnittlig tilfredshet (1 er lavest og 6 er høyest) 2,0 2,0 2,0 3,1 3,1 3,0 3,4 3,4-3,4 3,1 3, ,9 1,8 1,9 3,2 2,9 2,9 3,4 3,4-3,3 2,9 3, ,9 1,9 1,9 3,2 2,9 2,9 3,4 3,4-3,3 2,9 3, ,0 2,0 2,0 3,3 3,1 3,0 3,5 3,5-3,4 3,1 3, Nasjonale prøver Resultater fra nasjonale prøver (1 er dårligs, 6 er best) Nasjonale prøver Nasjonale prøver Avsluttende eksamen 10. trinn Grunnskolens informasjonssystem 44

46 6.5 Driftsramme Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Skoler Opprinnelig budsjett Budsjettendringer vedtatt politisk 1. tertial - BPA ordning 34 % stilling Styrking tilpasset opplæring redusert (kun lagt inn for ) Nedtrapping styrking (vedtatt i plan ) Rådmannens innstilling Klar ferdig gå prosjektet - bidrag politisk 100 Energi og eiendomsavgifter budsjettet legges sentralt Innsparinger: Reduksjon i en klasse på ungdomstrinnet (halvårsvirkning) Sammenslå 1 klasse ved Filtvet / Tofte (halvårsvirkning) Besparelse adm ved sammenslåing av skoler Befolkningsutvikling Reduksjon i timer til tilpass opplæring/deling Mottaksklasse finansieres av skoleområdet SFO gebyrer ( 3 % utover deflator) Statlige føringer Fjerning frukt/grønt, helårsvirkning Opptrapping valgfag u. trinnet Konsekvensjustert ramme i 2014-priser Pris og lønnsdeflator fra 2014 til Forslag til ramme for ny planperiode Forklaring og konsekvensvurdering Nedtrapping styrking tilpassa opplæring fra vedtatt plan Nedtrapping styrking i tilpassa opplæring fra vedtatt plan Helårsvirkning av opptrapping av valgfag ungdomstrinnet 10 trinn helårsvirkning. Valgfag utgjør 1½ time på hvert trinn, hvorav ½ time er ny tid og 1 time er en omfordeling av eksisterende timetall. BPA-tiltak ressurskrevende bruker før og etter skoletid (vedtak 1. tertial 2014). Etablering av en BPA-ordning. Tiltaket utgjør en 34 % stilling. Rammen til skole er økt med kr ,-. En tilsvarende økning er lagt på tilskudd til ressurskrevende brukere. Klar-ferdig-gå prosjektet tilskudd fra politisk styring Energi og eiendomsavgifter budsjetteres samlet sentralt Befolkningsendringer: o Reduksjon med en klasse på ungdomstrinnet fra høst 2015 o Sammenslå 1. klasse ved Filtvet/Tofte fra høst 2015: En konsekevens av antall elever som starter i grunnskolen høsten Fraviker politisk vedtak om opprettholdelse av skolestrukturen for Filtvet og Tofte skole inntil ny rehabilitert skole står ferdig 1. januar

47 o Reduksjon i rammene fra 2016 i tråd med anslått nedgang i elevtall. o Samlokalisering av felles skole Tofte/Filtvet Innsparing adm. /funksjoner Rammene for skole reduseres med kr ,- i 2015 (halvårsvirkning). Innsparingen vil føre til at skolene må redusere i timer til tilpasset opplæring/deling. Konsekvensen er flere elever pr. lærer. Mottaksklasse finansieres av skoleområdet (se tiltak Hurum kompetansesenter) Øke gebyrer SFO 3 % utover deflator Helårsvirkning av fjerning av frukt og grønt på ungdomstrinnet. 6.6 Økonomisk utvikling (drift) Regnskap Budsjett Prognose Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Skolenes fellesutgifter Tofte skole Sætre skole Filtvet skole Folkestad skole Hurum ungdomsskole Grytnes ungdomsskole Sum rammeområdet: Skoler *Lønnspott 2014 og deflator 2015, samt nedjustering av rammer utover i planperioden ligger budsjettert på fellesutgifter. * Skolenes rammer fastsettes i skolemodellen(fordelingsmodell). Rammene over er basert på et foreløpig anslag. 6.7 Investeringsramme Ansvarlig Prosjekt Budsjett Budsjett 2014 Forslag 2015 Forslag 2016 Forslag 2017 Forslag inkl overført HEKF Ny skole Filtvet/Tofte HEKF Oppgradering garderober og elevtoaletter Folkestad skole HEKF Utemiljø skoler Sum programområde Omtale av enkeltprosjekter Tofte skole og idrettshall Tofte og Filtvet skoler skal samlokaliseres til Tofte skole. Tofte skole skal med bakgrunn i dette utvides og rehabiliteres, for å ivareta en elevutvikling i de kommende årene. Det skal bygges ny idrettshall ved Hurum ungdomsskole. Vedtatt ramme for prosjektene er 94,7 mill. Prosjektansvarlig for oppdrag og budsjett er Hurum Eiendomsselskap KF. 46

48 Oppgradering av elevtoalett/garderober Folkestad skole Et av elevtoalettene ble oppgradert i Det er behov for oppgradering av flere elevtoaletter, og oppgradering/tilrettelegging for bedre garderober og toalett for ansatte på skolen. Prosjektansvarlig for oppdrag og budsjett er Hurum Eiendomsselskap KF. Utemiljø skoler I Hurumskolen er det et sterkt behov for oppgraderinger og investeringer i et bedre utemiljø. I en tid der barna tilbringer stadig mer tid på skole og SFO må vi utvikle mer fysisk stimulerende lekeplasser og nærmiljøanlegg. Prosjektansvarlig for oppdrag og budsjett er Hurum Eiendomsselskap KF. 6.8 Kommunestyrets vedtak Folkehelse: Økt fokus på sykling E) Det fremmes sak for oppvekstutvalget om muligheten for å senke aldersgrensen på 11 år for sykling til kommunens skoler. 47

49 7 Arbeid med flyktninger Hurum kompetansesenter 7.1 Utviklingstrekk Det er et økt press på lokalsamfunnene Tofte og Sætre (frivillige, barnehager, skoler, o.a.) på grunn av konsentrert bosetting av flyktninger i disse områdene. Økt innvandring av EU borgere (arbeidsinnvandring) gir økt behov for mottaksklasser i grunnskolen. 7.2 Risikoområder Lav bemanning med 2,6 årsverk i flyktningetjenesten medfører mindre oppfølging i bolig og mindre tid til individuell oppfølging. Lav bemanning vil kunne bety dårligere integrering og færre flyktninger inn i skole eller arbeid etter endt introduksjonsprogram. Antallet familiegjenforeninger varierer fra år til år. Hurum kommune har ingen innvirkning på antallet. Det gir svært uforutsigbare utgifter til introduksjonsstøtte. Få timer til grunnleggende norsk for innvandrerbarn i skolene gir økt risiko for behov for spesialundervisning og drop-out i framtida. 7.3 Handlingsprogram Hovedmål Styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Delmål Frist Måleindikator Bosette 20 flyktninger Innen 2015 Rapportering fra IMDI, integrerings og mangfoldsdirektoratet Se målekort. Minimum 60 % av de som avslutter introduksjonsprogram går over til arbeid eller utdanning. Utrede og eventuelt igangsette samarbeid om flyktningetjeneste med andre kommuner Innen 2018 Innen 2018 Utrede og eventuelt igangsette samarbeid om voksenopplæring med andre Innen 2018 kommuner. Utrede muligheter for framtidig varig lokalisering Innen 2015 Politisk sak Rapportering i NIR, nasjonalt introduksjonsregister. Se målekort. 48

50 7.4 Målekort Organisasjon Norge Hurum Hurum Området Området Måltall Målemetode Sykefravær 8,2 8,2 13,6 14,3 8 Alt fravær. Tall for 2014 er fra jan til juli. Avvik (KSS) - Meldt Ikke lukket 2 5 Medarbeidertilfredshet (bedrekommune.no) 4,6 4,5 Gjennomsnittlig tilfredshet (1 er lavest og 6 er høyest) Samarbeid og trivsel med kollegene (Bedrekommune.no) Tjeneste IMDIs anmodning om antall bosatte Antall bosatte flyktninger etter avtale med IMDI Antall bosatte familiegjenforente Antall mottatte flyktninger totalt Andel i jobb eller skole etter endt intro program 5,1 5,1 Gjennomsnittlig tilfredshet (1 er lavest og 6 er høyest) Statistikk IMDI Statistikk IMDI og NIR, nasjonalt introduksjonsregister 4 4 NIR Tallet for 2014 er pr Statistikk IMDI og NIR 47% 30,1% 40% NIR 7.5 Driftsramme Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Hurum kompetansesenter Opprinnelig budsjett Adm. endring: Energi og eiendomsavgifter budsjettet legges sentralt Nye behov: Redusere anslått budsjett per capita tilskudd fra staten Mottaksklasser grunnskolen Konsekvensjustert ramme i 2014-priser Pris og lønnsdeflator fra 2014 til Forslag til ramme for ny planperiode Forklaring og konsekvensvurdering Energi og eiendomsavgifter budsjetteres sentralt. 49

51 Behov ifht. realistisk budsjett per capita tilskuddet fra staten. Mottaksklasser grunnskolen. Ca. 75% av elevene er innvandrere uten flyktningebakgrunn og det foreslås at dette finansieres ved at skolene får et tilsvarende trekk i rammene. 7.6 Økonomisk utvikling (drift) Regnskap Budsjett Prognose Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Virksomhet: 80 Fellesutgifter Hurum kompetansesenter Fellesutgifter Hurum kompetansesenter Voksenopplæring norsk og samfunnskunnskap Grunnskole for voksne Flyktningetjenesten Hurum Administrasjon/ Ledelse Sum rammeområdet: Hurum kompetansesenter *Lønnspott 2014 og deflator 2015 ligger budsjettert på felles utgifter 7.7 Investeringsramme Budsjett 2014 Rest ramme inkl 2014 budsjett (per 2. tertial) Prosjekt Forslag 2015 Forslag 2016 Forslag 2017 Forslag 2018 Ansvarlig HK Ombygging av brakker 150 Sum programområde Omtale av enkeltprosjekter Ombygging av brakka omfatter rømningsveier, isolasjon, ytterdør, repos og trapp. Behovet har bakgrunn i krav til ansattes helse, miljø og sikkerhet samt krav om taushetsplikt. Prosjektansvarlig for oppdrag og budsjett er Hurum kommune. 50

52 8 Barnehager 8.1 Utviklingstrekk Befolkningsprognosen fra SSB viser at antallet barn i alderen 0-5 år kan få en svak nedgang i perioden. Det er ledig kapasitet på barnehageplasser i kommunen. Barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp har de siste årene økt. 8.2 Risikoområder Ytterligere redusert bemanning vil føre til at ansatte er alene med barna om morgenen og tilsvarende om ettermiddagen. Dette oppleves ekstra kritisk i barnehager med 1 2 avdelinger. Ansvaret for et forsvarlig tilbud til barn med nedsatt funksjonsevne/spesielle behov, er en oppgave som ligger på kommunen uavhengig om barnet går i privat eller kommunal barnehage. Kommunen har plikt til å yte ekstra tilskudd til disse barna. Det generelle tilskuddet til disse barna ble fjernet som et innsparingstiltak høsten Det er usikkert om det vil føre til at fler barn får rett til vedtak om spesialpedagogisk hjelp. 8.3 Handlingsprogram Hovedmål Barna får varierte opplevelser, inntrykk og erfaringer i møte med andre barn og voksne i barnehagen Delmål Frist Måleindikator Alle barn opplever minimum en tur utenfor barnehagen per uke. Innen 2015 Barnehagens årsplan og periodeplaner. Brukerundersøkelse hvert 2. år LP barnehagene - undersøkelse, vinter Resultatet av brukerundersøkelsen skal være lik eller bedre enn landsgjennomsnittet. Alle barn skal delta i samlingsstund minimum 3.ganger pr uke. Innen 2015 Barnehagens årsplan og periodeplaner. Brukerundersøkelse hvert 2. år LP barnehagene - undersøkelse, vinter Hovedmål Resultatet av brukerundersøkelsen skal være lik eller bedre enn landsgjennomsnittet. Personalet jobber aktivt med gode relasjoner og vennskap i barnehagen. 51

53 Delmål Frist Måleindikator Personalet planlegger og gjennomfører aktiviteter for barn i små grupper med fokus på vennskap og lek. Hovedmål Innen 2018 Barnehagens årsplan og periodeplaner. Brukerundersøkelse hvert 2. år LP barnehagene - undersøkelse, vinter Resultatet av brukerundersøkelsen skal være lik eller bedre enn landsgjennomsnittet. Barn og foreldre skal oppleve medvirkning, inkludering og anerkjennelse i møtet med barnehagen. Delmål Frist Måleindikator Barn og foreldre skal bli møtt i garderoben om morgenen og foreldrene skal få informasjon om barnets dag ved henting. Innen 2018 Resultatet av brukerundersøkelsen skal være lik eller bedre enn landsgjennomsnittet. Det gjennomføres minimum 4. FAU møter per år Det gjennomføres minimum 2 foreldremøter pr år Det gjennomføres minimum 2 foreldresamtale pr år Innen 2018 Foreldremøter Foreldresamtaler Brukerundersøkelser hver 2.år Hovedmål Alle barnehager har kvalifisert personale i alle stillinger. Delmål Frist Måleindikator Antall dispensasjoner fra kravet om førskolelærerutdanning reduseres med 50 % Innen 2017 Årsmelding per Se målekort 8.4 Målekort Norge 2013 Hurum 2013 Hurum 2014 Området 2013 Området 2014 Måltall 2015 Målemetode Organisasjon - Sykefravær 9,7 8,2 8,2 6,8 9,1 6,8 Alt fravær, tall for 2014 er fra jan til juli. Avvik (KSS) - Meldt - ikke lukket * Medarbeidertilfredshet (bedrekommune.no) Samarbeid og trivsel med kollegene (Bedrekommune.no) 4,6 4,5 4,5 Gjennomsnitt lig tilfredshet (1 er lavest og 6 er høyest) 5,1 5,1 5,0 Gjennomsnitt lig tilfredshet (1 er lavest og 6 er høyest) 52

54 Tjeneste Fornøydhet, totalt (bedrekommune.no) I hvor stor grad er du fornøyd med informasjon om det som skjer i barnehagen? (bedrekommune.no) Alt i alt, i hvor stor grad er du fornøyd med barnehagen barnet ditt går i? (bedrekommune.no) Antall dispensasjoner fra kravet til pedagogisk utdannelse 5,0 5,1, alle barnehager 4,8 4,9, alle barnehager 5,2 5,3, alle barnehager 12. totalt for alle barnehager. 6. totalt for alle barnehagene 5,0 kommunale barnehager 4,7 5,1 5. kommunale barnehager 3. kommunale barnehager 5. totalt for alle barnehag ene 1 er dårligst, 6 er best. 8.5 Driftsramme Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Barnehager Opprinnelig budsjett Adm. endringer Energi og eiendomsavgifter budsjettet legges sentralt Statlige føringer Kommuneprop. Årseffekt opptrapping 96% til 98 % Nedjustering færre barnehageplasser som følge av kontantstøtte Økt makspris barnehage Nasjonalt minstekrav til foreldrebetaling i barnehage Nye behov: Rammer tilpasset antall barn med barnehageplass Innsparinger: Reduksjon i bemanning med 0,15 årsverk per avdeling (Tilsvarer 6,7 barn per voksen omregnet til -600 store) Befolkningsutvikling Konsekvensjustert ramme i 2014-priser Pris og lønnsdeflator fra 2014 til Forslag til ramme for ny planperiode

55 8.5.1 Forklaring og konsekvensvurdering Årseffekt opptrapping 96 % til 98 % tilskuddssats til ikke-kommunale barnehage. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2014 ble rammetilskuddet til kommunene redusert som følge av at økt kontantstøtte for ettåringer var forventet å medføre en nedgang i etterspørselen etter barnehageplasser. I revidert nasjonalbudsjett for 2014 vedtok Stortinget å øke rammetilskuddet fordi søkingen til barnehageopptaket var høyere enn forventet. Helårseffekten for 2015 er justert i tråd med denne endringen. For Hurums del betyr dette reduserte rammer med kr ,-. Økt makspris utover deflator. Maksimal foreldrebetaling i barnehagen øker fra 1. januar 2015 med reelt 100 kroner, til kroner i måneden. Som følge av dette reduseres barnehagenes rammer med kr ,-. Nasjonalt minstekrav til foreldrebetaling i barnehage: Det foreslås et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling som sikrer at betalingen for en heltidsplass maksimalt skal utgjøre 7 pst. av en families samlede person- og kapitalinntekt. Det tas sikte på at endringen kan tre i kraft 1. august Barnehageområdet styrkes med kr ,-. Budsjettbehov i tråd med kjent antall barn per Reduksjon i bemanning med ca. 0,15 årsverk per avdeling (dette gir en bemanningsnorm på 6,7 barn- omregnet til store - per voksen). Barnehagene må legge til rette for at barna kan samles på tvers av avdelingene på morgen og ettermiddag. Det foreslås å skjerme de minste barnehagene. Tiltaket vil medføre lavere tilskudd til ikke-kommunale barnehager fra I følge SSBs befolkningsprognoser vil det bli en nedgang i antallet barn i alderen 0-5 år. Rammene til barnehagene (inkl private barnehager) reduseres i tråd med prognosen. 8.6 Økonomisk utvikling (drift) Regnskap Budsjett Prognose Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Fellesutgifter barnehager Slingrebekken barnehage Spurvegården barnehage Klokkarstua barnehage Folkestad barnehage Sum rammeområdet: Barnehager *Lønnspott 2014 og deflator 2015 ligger budsjettert på fellesutgifter * De kommunale barnehagenes endelige rammer fordeles med utgangspunkt i antall barn per Rammene over tar utgangspunkt i opprinnelig budsjett Investeringsramme Ingen foreslåtte investeringer i planperioden. 8.8 Kommunestyrets vedtak I den grad stortingets endelige budsjettvedtak skaper usikkerhet med hensyn til kommunens rammetilskudd, samt utslag på tilskudd til ikke-kommunale barnehager får rådmannen fullmakt 54

56 til å gjøre endringer i budsjettskjema 1 A og 1 B dersom disse er å anse som kurante og ikke representerer politiske prioriteringer. Satser ikke-kommunale barnehager: Kommunale tilskuddsatser per heltidsplass I kroner Drift inkl adm Kapital Totalt Drift inkl adm Kapital Totalt Ordinære barnehager, små barn Ordinære barnehager, store barn Familiebarnehager, små barn Familiebarnehager, store barn Minimumsandel for 2015 utgjør 98 % Barnehager som eksisterte før rammefinansieringen mottar samme andel offentlig tilskudd som året før. Satser foreldrebetaling (etter avklaring vedrørende endringer i budsjettavtale): Plass 1. barn (statlig makspris) 2. barn (30 % mod) 3. barn (50 % mod) 100 % % % Kost fastsettes lokalt i hver enkelt barnehage Plass 1. barn (statlig makspris) 2. barn (30 % mod) 3. barn (50 % mod) 100 % % % Kost fastsettes lokalt i hver enkelt barnehage 55

57 9 Helse, omsorg, rehabilitering, og habilitering Omfatter hjemmetjenesten, tjeneste for funksjonshemmede, rehabilitering, demensomsorg og sykehjem. 9.1 Utviklingstrekk I løpet av de siste ti årene er antall brukere under 67 år i omsorgstjenesten nær fordoblet. De nye brukerne har andre behov, slik som utviklingshemming, psykiske og sosiale problem og langvarig sykdom, demens og annen funksjonshemming. En vekst i yngre brukere med nedsatt funksjonsevne og et større spekter av helsemessige og sosiale problemer krever annen fagkompetanse og en mer helhetlig tilnærming i omsorgstilbudet. Det er også denne brukergruppen som søker om BPA, omsorgslønn og støttekontakt. De fleste utviklingstrekk og framskrivninger tyder på at morgendagens brukere blir flere enn før, de vil være i alle aldersgrupper og ha et mer sammensatt omsorgsbehov. De nærmeste årene er det sannsynligvis tallet på brukere i aldersgruppen år som vil vokse, mens den sterke veksten i aldersgruppen over 80 år først kommer om år. Da vil også utfordringene knyttet til demens vokse tilsvarende. Den nye generasjonen eldre vil leve lenger og møte alderdommen med bedre økonomi, høyere utdannelse, bedre helse og høyere krav til materielle goder enn noen generasjon før dem. Hurum kommunes befolkningssammensetning med hensyn til eldre og spesielt antall psykisk utviklingshemmede bidrar til at kommunen i prinsippet har et høyere behov for pleie- og omsorgstjenester enn gjennomsnittet for landet. 9.2 Risikoområder Vekst i befolkingen vil kreve økte ressurser både i form av stillinger, kompetanse og differensierte tjenestetilbud samt boliger. I Hurum kommune er LEON-prinsippet (Laveste Effektive Omsorgs Nivå) politisk forankret som et bærende prinsipp i all tjenesteutforming og tjenestetildeling. Dette betyr at man har et skreddersydd tjenestetilbud, og at brukerne skal ha trygghet for å få nødvendig hjelp og bistand der de oppholder seg. Ved å ha ulike nivå av tjenestetilbud, blir tjenestene tildelt ut fra det hjelpebehovet den enkelte bruker har. Tjenestetilbudene må utbygges og utvikles i takt og i tråd med befolkningsvekst og økning i behov. Tilbud bør finnes i alle trinn av en omsorgstrapp. Ved utbygging i utakt kan f.eks. brukerne oppleve å få et tilbud som ikke er individuelt tilpasset samtidig som kommunen risikere fordyrende mellomløsninger eks. kjøp av sykehjemsplasser og demensplasser. Institusjoner og annen boligmasse må ses på i forhold til kapasitet og fremtidige bygningstekniske krav. Pr. i dag har Hurum mangler ved flere av «trappens trinn». Helse, omsorg, rehabilitering og habilitering vil våren 2015 legge frem en helse- og omsorgsplan som både vil skissere utviklingstrekk og risikoområder samt forslag til fremtidige løsninger. 56

58 9.3 Handlingsprogram Hovedmål Hurum kommune tilbyr helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet som bidrar til god helse og forbygger sykdom. Tjenestene skal oppleves trygge, tilgjen gelige og likeverdige. Delmål Frist Måleindikator Helse -og omsorgsplan er politisk behandlet og vedtatt. Feb 2015 Hovedmål Økt kvalitet på tjenestetilbudet Styrket rettssikkerhet til brukerne Bedre økonomisk styring og kontroll gjennom kostnadseffekt iv drift Delmål Frist Måleindikator Bestiller utfører modell hvor pengene følger vedtakene er politisk vedtatt og iverksatt Hovedmål Kommunale plasser for døgnakutt (KAD) er kjent og gir et godt tilbud før, i stedet for og etter sykehusinnleggelse. Delmål Frist Måleindikator Belegget på plassene er minimum 75 % Kontinuerlig Se målekort Hovedmål Forebyggende tiltak vektlegges det satses på tidlig innsats fremfor sen innsats. Delmål Frist Måleindikator Hverdagsrehabilitering er innført. Prosjektorganisering er avsluttet og tjenesten er implementert i driften. Innen 2015 Hovedmål Dagtilbud til eldre og demente og deres pårørende er etablert (prosjektmidler) Delmål Frist Måleindikator Dagtilbud er etablert i egnede lokaler Innen

59 Hovedmål Demente og deres pårørende får et godt og individuelt tilpasset tjenestetilbud Delmål Frist Måleindikator Plan for omsorgen til demente og deres pårørende er utarbeidet Innen 2015 Hovedmål Tjenesteområdet Helse, velferd og omsorg har nødvendig kompetanse for å møte fremtidige behov Delmål Frist Måleindikator Strategisk kompetanseplan er førende for all kompetanseutvikling i helse - og omsorgstjenesten. Planen er rullert. Arbeidstidsmodellen er innlemmet i drift. Behov for forandring i HA og HTA er spilt inn til hovedforhandlinger for Februar 2015 Innen 2015 Nytt elektronisk turnusprogram er anskaffet og tatt i bruk. Mars 2015 Arbeidstidsordninger er vurdert tatt i bruk ved virksomhet for funksjonshemmede Innen 2015 «Alert» kompetanseprogram er innført i hjemmetjenesten Innen Målekort Organisasjon Norge Hurum Hurum Området Området Måltall Målemetode Sykefravær 9,7 8,2 8,2 12,5 8,8 7,5 Alt fravær, tall for 2014 er fra jan til august. Avvik (KSS) - Meldt ikke lukket 2 5 Medarbeidertilfredshet (bedrekommune.no) 4,6 4,5 Gjennomsnittlig tilfredshet (1 er lavest og 6 er høyest) Samarbeid og trivsel med kollegene (Bedrekommune.no) Brukerundersøkelse Hvert 2. år 5,1 5,1 Gjennomsnittlig tilfredshet (1 er lavest og 6 er høyest) ,6 Gjennomsnittlig tilfredshet (1 er lavest og 6 er høyest 58

60 9.5 Driftsramme Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Helse, omsorg, rehabilitering/habilitering Opprinnelig budsjett Statlige føringer Kommuneøkprop. Avvikling kommunal medfinansiering Brukerstyrt personlig assistent Adm vedtak. Energi og eiendomsavgifter budsjettet legges sentralt Nye behov: Prosjektstilling bestiller/utfører-modell Effektivisering ved tildeling av tjenester Befolkningsvekst Trygghetsalarmer leasing avtale Økt volum hjemmetjenesten Tilførsel FUH BPA, omsorgslønn og avlastning Bemanning Klokkarstua helsetun - økning antall rom Kreftkoordinator Lønnsøkning legevakt Innsparinger: Redusert kommunal bostøtte (ligger romslig i dag) Nye rutiner kjøkken - innsparing innkjøp mat Redusere 30 % stilling hjemmehjelp Redusert vedtak omsorgslønn hjemmetj Konsekvensjustert ramme i 2014-priser Pris og lønnsdeflator fra 2014 til Forslag til ramme for ny planperiode Forklaring og konsekvensvurdering Som varslet i kommuneproposisjonen for 2015 foreslår Regjeringen at kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) skal avvikles i Uttrekket fra kommunerammen baseres på beste anslag for faktiske KMF-utgifter i 2015, dvs. utgiftsnivået kommunene ville hatt til oppgaven ved uendret ansvar. 9,6 mill.kr trekkes ut fra rammene til helse, omsorg, rehab- og habiliteringstjenesten. Dette beløpet er det som nå ligger budsjettert i 2014 og tilsvarer dermed ikke det som ble lagt i rammen når samhandlingsreformen ble innført. Hurum kommune fikk overført 10,7 mill.kr i rammetilskudd i Tallene var basert på faktiske aktivitetstall for I budsjettsammenheng 2012 ble 1,3 mill.kr. flyttet fra Helse, omsorg, rehab- og habiliteringstjenester til andre tjenesteområder. Dette er dermed ikke midler man umiddelbart kan hente ut igjen. 59

61 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA). I 2015 trer det i kraft endringer i bruker- og pasientrettighetsloven som innbærer en rett til å få enkelte tjenester organisert som personlig brukerstyrt assistanse. Retten omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Hurum kommune kompenseres med kr ,- i Det iverksettes først et prosjekt for å utrede innføring av bestiller-utfører-modell med innsatsstyrt finansiering i Hurum kommune. Det foreslås at rammeområdet får tilført midler til en prosjektstillig som går over 2 år. Uavhengig av konklusjon på utredningen så vil det være behov for å ha en ressurs som jobber med å kartlegge volum på vedtak, slik at vi får bedre styringsdata og bedre politiske beslutningsgrad. Rammeområdet trekkes med 1. mill.kr fra Det legges opp til at punktet over vil gi gevinst ifht effektivisering ved tildeling av tjenester. Befolkningsutvikling: o Tjenesteområdet betjener de aldersgruppene som vokser mest. Det er nødvendig at rammen gjenspeiler veksten i befolkningen. Dette er hensyntatt i planperioden. o Økt volum i hjemmetjenesten. Virksomheten har over tid meldt om en kraftig økning i vedtakstimer og brukere. o Økte BPA-tiltak, vedtak om omsorgslønn, avlastning i virksomhet tjenester for funksjonshemmede. o Bemanning i økte rom på Klokkarstua helsetun jf. vedtatt økonomiplan Styrkingen er gitt med halvårsvirkning i Kreftkoordinator stillingen må egenfinansieres fra 1/ I dag mottas kr ,- fra kreftforeningen i tilskudd. Hurum dekker 1/3 av utgiftene. Legevaktsleger går fra vaktklasse 1 til vaktklasse 2 pga befolkningsvekst da Røyken og Hurum har en befolkning > Dette medfører økte utgifter med kr ,- for Hurum sin. Redusert kommunal bostøtte. Denne ligger noe romslig budsjettert i Nye rutiner på bestilling av mat. Redusere 30 % stilling hjemmehjelp. Redusert vedtak om omsorgslønn i hjemmetjenesten. 9.6 Økonomisk utvikling (drift) Regnskap Budsjett Prognose Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Fellesutgifter PROF-nettverk Hjemmetjenesten Rehabilitering Tjenester funksjonshemma Klokkarstua helsetun Demensomsorg Sum rammeområdet:helse, omsorg, rehab og 135 habiliteringstjenester *Lønnspott 2014 og deflator 2015 ligger budsjettert på fellesutgifter * Styrking hjemmetjenesten og Klokkarstua helsetun er foreløpig lagt på området for fellesutgifter. 60

62 9.7 Investeringsramme Prosjekt Budsjett 2014 Rest ramme inkl 2014 budsjett (per 2. tertial) Forslag 2015 Forslag 2016 Forslag 2017 Forslag 2018 Ansvarlig HEKF Kjølerom Filtvet, kjøkken 500 HEKF Tilpasset flermannsbolig HEKF Panel/maling Kl.stua helsetun 2500 HEKF Panel/Maling Filtvet helsetun 3000 HK Pasientrom utstyr og inventar 250 HK Kjøkken - inventar og utstyr 100 Sum programområde Omtale av enkeltprosjekter Kjølerom kjøkken Filtvet helsetun Installasjonene på Filtvet helsetun har store vedlikeholds og driftskostnader. Kjøleanlegget til kjøkken (mat) er vurdert som nødvendig å foreta utskifting for å redusere driftskostnader og øke sikkerhet i driftssituasjon. Prosjektansvarlig for oppdrag og budsjett er Hurum Eiendomsselskap KF. Tilpasset flermannsbolig Hurum Eiendomsselskap KF har vurdert boligporteføljen til å være lite kostnads og arealeffektive til å ivareta nye krav som stilles til både brannsikring og universell utforming. Med mer hjemmebasert tjeneste, er flere av beboerne i kommunale boliger i større grad avhengig av universell utforming. I de situasjonene beboerne ikke selv kan evakuere ved brann skal det iverksettes tiltak for brannslukking. Slik situasjonen er pt er det vurdert hensiktsmessig å etablere nye boliger som tilfredsstiller myndighetskrav. I tillegg underbygger boligsosial handlingsplan behov for tilrettelagte boliger: «Som det fremkommer av planen er Hurums fremtidige boligsosiale hovedutfordringer knyttet opp til omsorgs-og botilbud til rusmiddelmisbrukere og brukere med dobbeltdiagnoser». Prosjektansvarlig for oppdrag og budsjett er Hurum Eiendomsselskap KF. Fasade Klokkarstua helsetun I planperioden er det medtatt midler til fasader på Klokkarstua helsetun. Det er påkrevet å gjennomføre tiltak for å ivareta bygningsmassen. Prosjektansvarlig for oppdrag og budsjett er Hurum Eiendomsselskap KF. Fasade Filtvet helsetun I planperioden er det medtatt midler til fasader på Filtvet helsetun. Det er påkrevet å gjennomføre tiltak for å ivareta bygningsmassen. Prosjektansvarlig for oppdrag og budsjett er Hurum Eiendomsselskap KF. Inventar og utstyr pasientrom Klokkarstua sykehjem Det er behov for å skrifte ut inventar og utstyr på pasientrommene på Klokkarstua helsetun. Prosjektansvarlig for oppdrag og budsjett er Hurum kommune Maskiner kjøkken Det vil bli behov for å investere i nye maskiner på kjøkkenet i

63 10 Barn, unge, voksne Består av fagenhetene barnevern, psykisk helsetjeneste, familietjenesten, bofellesskap for mindreårige flyktninger og forebyggende helsetjenester 10.1 Utviklingstrekk: Stort press på skolehelsetjenesten, økt antall komplekse saker med behov for koordinering. Økt antall ungdommer rapporterer om depressivt stemningsleie og ensomhet iflg Ungdata. Familietjenesten har kommet tidlig inn med forebyggende tiltak på gruppe- og individnivå (185 barn fikk tilbud om lavterskel tiltak i familietjenesten i 2013). Kostnadene med tiltak i barneverntjenesten har sunket etter at familietjenesten ble opprettet. Stor kompleksitet og alvorlighetsgrad i barnevernssakene. 22 av barna i fosterhjem i dag vil være under 20 år i 2020 og trolig fortsatt bo i sitt fosterhjem. Krevende oppvekstsituasjon i Hurum kommune. Det er høyt frafall i videregående skole, høy andel ungdommer som mottar sosialhjelp mm. Etter evalueringen, er det satt i gang en rekke tiltak; omorganisering av tjenesten, nytt evalueringsverktøy, kompetanseplan og innføring av TIBIR (tidlig innsats for barn i risiko) i hele kommunen. Frisklivssentralen er i vekst, med økt antall henvisninger og et bredere tilbud Risikoområder Ungdata undersøkelsen 2012 viser at et større antall ungdommer rapporterer om depressivt stemningsleie og ensomhet. Ut fra erfaring og forskning er dette risikofaktorer ifht problematisk rusbruk i senere alder. Flere unge under 20 år får barn, disse trenger i mange tilfeller tettere oppfølging på grunn av sin alder og umodenhet, både før og etter fødsel. Store utfordringer knyttet til rus og psykisk helse. 147 personer registrert med samtidig rus/psykisk helseutfordringer i Brukerplanundersøkelsen. Hurum scorer rødt på sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet, psykiske lidelser og legemiddelbruk, hjerte-karsykdommer og diabetes 2 legemiddelbrukere på folkehelsebarometeret. Dette må forebygges fra tidlig alder og sees i et familieperspektiv. Ut fra folkehelsebarometeret og Brukerplanundersøkelsen, er utfordringer knyttet til rusavhengighet og psykisk helse og lavt utdanningsnivå de største folkehelseutfordringene i kommunen Handlingsprogram Hovedmål: Tjenestene i virksomheten har et folkehelse - og mestringsperspektiv med fokus på hele mennesket. Vi skal videreføre en kursendring i retning av helsefremmende og foreb yggende innsats. Vi skal sikre at barn, unge og voksne, som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendige tiltak til rett tid gjennom gode kartleggingsverktøy og gode systemer. Delmål Frist Måleindikator TIBIR Tidlig Innsats For Barn I Risiko iverksettes i løpet av planperioden. Innen

64 Alle familier med sammensatte behov skal få tilbud om en personlig koordinator. Innen 2015 Personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal sikres et helhetlig koordinert tjenestetilbud og få tilbud om en personlig koordinator. Koordinerende enhet år skal etableres. Koordinerende enhet har systemansvar og utpeker koordinatorene. Alle barn som har foreldre/foresatte med psykisk sykdom, alvorlig somatisk sykdom, rusmiddel avhengighet, skader o.l skal få oppfølging av forebyggende helsetjeneste. (Fordrer Samtykke) «RASK PSYKISK HELSEHJELP», videreføres som en del av tjenestetilbudet til personer over 18 år etter prosjektperioden. Det skal gjennomføres tiltak for å sikre at alle instanser som jobber med barn og unge med ulike utfordringer, samt deres familier, jobber på en enhetlig og koordinert måte Plan vedtatt 2015 Gjennomføring iverksatt Målekort Organisasjon Norge Hurum Hurum Området Området Måltall Målemetode Sykefravær 9,7 8,2 8,2 6,8 9,1 6,8 Alt fravær, tall for 2014 er fra jan til juli. Avvik (KSS) - Meldt Lukket 2 5* Medarbeider-tilfredshet (bedrekommune.no) 4,6 4,5 4,5 4,3 4,5 Gjennomsnittli g tilfredshet (1 er lavest og 6 er høyest) Samarbeid og trivsel med kollegene (Bedrekommune.no) Tjeneste Gjennomsnittlig fornøydhet med helsestasjonen (bedrekommune.no) Antall avvik fra fylkesmannen Færre ungdommer med bekymring/søvnproblemer Antall som scorer på blodrødt (alvorlige helseproblemer pga rus) synker Bedret sympotomtrykk/tilbake i jobb (Rask psykisk helsehjelp) 5,1 5,1 5,0 4,7 5 Gjennomsnittli g tilfredshet (1 er lavest og 6 er høyest) 25% (tall for 2012) Kun gjennomført idrammen og Hurum i Buskerud 5,0 Gjennomsnittlig tilfredshet (1 er dårligst og 6 er best) % Ungdata undersøkelsen Brukerplan us 80% Av 100% henviste. Evaluering folkehelseinstituttet. 63

65 Reduserte kostnadene per plasserte barn i barnevernet Antall plasseringer i institusjon (Norge 2012) Starter oktober % 5% reduksjon- Kostra tall 3 under Driftsramme Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Barn, ungdom og voksne Opprinnelig budsjett Adm. endringer Energi og eiendomsavgifter budsjettet legges sentralt Renter formidlingslån Statlige føringer Styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten og jordmortjenesten Styrking rustiltak og psykisk helse Økt pris i statlige barnevernsinst Innsparinger Utsette styrking av skolehelsetjenesten (kom. Prop. 2015) Behov Budsjettbehov barneverner (fosterhjem) Psykisk helse - kjøp av institusjonsplasser Mindreårige flyktninger oppfølging (NAV og BUV) Konsekvensjustert ramme i 2014-priser Pris og lønnsdeflator fra 2014 til Forslag til ramme for ny planperiode Forklaring og konsekvensvurdering Energi og eiendomsavgifter budsjetteres sentralt Renter formidlingslån (omtalt i kap 2.5). Det ligger en styrking i statsbudsjettet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten samt jordmortjenesten på kr ,-. Midlene kommer i tillegg til bevilgningen i 2014 på kr ,-. Det foreslås at denne styrkingen ikke iverksettes i planperioden. Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten samt jordmortjenesten på kr ,-. Midlene kommer i tillegg til bevilgningen i 2014 på kr ,-. Dette er lagt som økning i rammene til BUV, men senere foreslått som et innsparingstiltak. Konsekvensen blir at tjenesten blir dimensjonert som i dag. 64

66 Regjeringen legger opp til at arbeidet innen psykiatri og rus styrkes. Rammene til Barn, ungdom og voksne økes med kr ,-. Denne styrkingen vil også gå til å dekke et krav om innsparing som virksomheten fikk i Regjeringen foreslår å øke den kommunale egenandelen ved plassering i barneverninstitusjoner og sentre for foreldre og barn til inntil om lag kr ,- per barn per måned fra 1. januar Det legges en styrking på 2. mill.kr til barnevernet for 2015 for å få et realistisk budsjettnivå. Budsjettbehovet knytter seg til fosterhjemsplasserte barn. Med bakgrunn i den positiv utvikling man ser i barnevernet så trappes styrkingen ned til 1,75 mill.kr i 2016 og til 1,5 mill.kr fra Dette krever at barnevernet jobber med omstillingstiltak i Budsjettbehov i psykisk helse vedrørende kjøp av institusjonsplasser på kr ,- legges inn som en styrking i ramma. Etter avviklingen av bofellesskap for mindreårige flykninger vil kommunen fortsatt ha ansvar for flyktningene i en periode på 5 år fra de ankom kommunen. Utgiftene vil ligge under rammeområdene NAV og BUV Økonomisk utvikling (drift) Regnskap Budsjett Prognose Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Fellesutgifter BUV Forebyggende helsetjenester Barnevern Psykisk helsearbeid Administrasjon og ledelse Bofellesskap for mindreårige flyktninger Familietjenesten Sum rammeområdet:buv *Lønnspott 2014 og deflator 2015 ligger budsjettert på fellesutgifter 10.7 Investeringsramme Ingen foreslåtte investeringer i planperioden Kommunestyrets vedtak Barnevernet 1. Ta i bruk familienettverksplassering. Nyere forskning har vist at det er mye å hente. Det er rimeligere plasseringer, mindre konfliktfylt, holder vedlike familiebånd. Dette gjør barnevernet i Røyken. 2. Engasjere fosterhjem med spesialkompetanse til å ta seg av krevende barn. 3. Samarbeide med Røyken barnevern. 65

67 11 NAV 11.1 Utviklingstrekk NAV Hurum har relativt høy arbeidsledighet sammenlignet med andre kommuner i Buskerud. Kun én kommune har høyere ledighet. Pr. utgangen av september 2014 var ledigheten på 3,5%. På samme tid i 2013 var ledigheten 2,0%. Arbeidsledigheten i Buskerud har i samme periode økt med 0,3 prosentpoeng, fra 2,6% til 2,9%. Det er i hovedsak langtidsledighet som genererer merkostnader for kommunen. Andel langtidsledige ligger litt lavere enn i 2013, men fordi totalt antall ledige ligger høyere, skaper det risiko for økte kostnader til sosialhjelp Risikoområder Følgende faktorer kan true måloppnåelsen: Økning i ledigheten, spesielt langtidsledigheten Økning av antall brukere som ikke har rett til en trygdeytelse Høyt fravær/turnover blant ansatte 11.3 Handlingsprogram Hovedmål En størst mulig andel av Hurums innbyggere forsørger seg selv gjennom eget arbeid Delmål Frist Måleindikator Andel innbyggere som har sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold skal reduseres Andel arbeidssøkere som går til jobb skal være minst 60% Andel arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne som går til jobb skal være minst 45% Andel graderte sykemeldinger etter 12 ukers sykemelding skal være minst 42% Innen 2015 Løpende Løpende Løpende Andel innbyggere som mottar varig uførestønad skal reduseres Innen 2015 NAV skal påse at alle andre muligheter er forsøkt, før det gis støtte i form av økonomisk sosialhjelp. Løpende 66

68 11.4 Målekort Organisasjon Norge Hurum Hurum Området Området Måltall Målemetode Sykefravær 9,7 8,2 8,2 1,3 3,6 2,5 Alt fravær, tall for 2014 er fra jan til august. Avvik (KSS) - Meldt ikke lukket 2 5 Medarbeider-tilfredshet (bedrekommune.no) 4,6 4,5 Gjennomsnittlig tilfredshet (1 er lavest og 6 er høyest) Samarbeid og trivsel med kollegene (Bedrekommune.no) Tjeneste Andel ordinære arbeidssøkere med oppfølging siste tre mnd Andel personer med nedsatt arbeidsevne med oppfølging siste 6 mnd Andel virksomheter som har fått arbeidsmarkedsbistand fra NAV Andel "Kontakt bruker" behandlet innen fristen på 48 timer Andel gjennomførte dialogmøte 2 innen 26 uker (sykmeldte uten fritak) Andel ordinære arbeidssøkere mellom år med oppfølging siste 3 mnd Andel arbeidssøkere med jobbmatch Samlet antall mottakere av økonomisk sosialhjelp (gjennomsnitt pr. måned) Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år (gjennomsnitt pr. måned) Antall langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år (gjenomsnitt pr. måned) Andel KVP-deltakere som går over i arbeid eller utdanning Antall personer med gjeldsrådgivning 5,1 5,1 Gjennomsnittlig tilfredshet (1 er lavest og 6 er høyest) 78% 80% 78% 80% 4,3% 20% 76% 85% 28% 80% 75% 75% 15% 30% 130 Reduseres i Reduseres i *) *) Gjennom- Snitt jansept. Reduseres i %

69 11.5 Driftsramme Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett NAV Opprinnelig budsjett Budsjettendringer vedtatt politisk: Åmlie-prosjektet avsluttes Vedtak 1. tertial - Husleie Hurum Eiendomsselskap Behov: Økonomisk sosialhjelp Egenandel revisor Konsekvensjustert ramme i 2014-priser Pris og lønnsdeflator fra 2014 til Forslag til ramme for ny planperiode Forklaring og konsekvensvurdering «Åmlie-prosjektet»/»Arbeid først» avsluttes fra 2016 Hurum Eiendomsselskap KF fakturerer NAV Buskerud for den statlige og kommunale husleiedelen for NAV. NAV Buskerud viderefakturerer NAV Hurum for 55,8 % av husleien. Den kommunale husleiedelen for NAV (eks. kapitalkostnader) er imidlertid ivaretatt i husleieoverføringene fra Hurum kommune til HEKF. Dette er rutiner som er bestemt i HEKF og i NAV. Rutinene nødvendiggjør imidlertid justeringer i kommunens budsjett. NAV styrkes med 2,9 mill.kr. for å ha et ralistisk budsjett ifht. faktisk utgiftsnivået på økonomisk sosialhjelp. Styrkingen nedtrappes i planperioden. Omstillingstiltak må ha fokus i Det foreslås å gjennomføre et prosjekt sammen med NAV stat der partene går gjennom utbetalinger fra ulike statlige og kommunale ordninger. Formålet er å sikre at utbetalinene går til de brukerne de er ment til samt å tilføre kontoret mer ressurser til å følge opp eventuelt misbruk. Ramme økes med kr ,- i årene 2015 og Økonomisk utvikling (drift) Regnskap Budsjett Prognose Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Fellesområdet NAV NAV - kommunal del NAV - administrasjon og ledelse, kommunal del Sum rammeområdet: NAV *Lønnspott 2014 og deflator 2015 ligger budsjettert på fellesutgifter 11.7 Investeringsramme Ingen foreslåtte investeringer i planperioden. 68

70 11.8 Kommunestyrets vedtak Kommunestyret råder NAV Hurum til å fokusere på lederutvikling og intern kompetansebygging på mellomleder- og ledernivå i I tillegg bør resultatfokus og jobbrettede tiltak styrkes. NAV Hurum har en svært sentral rolle i Hurum både med tanke på frafallsproblematikk, økonomi og verdiskaping, samt næringsutvikling. NAV Hurum anmodes om å legge bedre til rette for individuell oppfølging med jobb eller avklaring som mål. NAV Hurum anmodes sterkt om å gjennomføre nødvendig kontrollvirksomhet innenfor tildelte rammer uten ekstrabevilgning på kr ,- over to år, slik det var foreslått i Rådmannens budsjettforslag. Hurum kommunestyre ber administrasjonen om å kartlegge fattigdommen og sosiale utfordringer i kommunen slik at man kan jobbe på bred på front for å redusere denne. Som et ledd i bekjempelse av fattigdom bes administrasjonen vurdere om NAV kan dele ut «frikort» til kulturelle eller idrettslige aktiviteter, herunder kulturskole, og busskort til å komme seg til og fra disse aktivitetene. Det søkes eksterne midler om mulig. 69

71 12 Plan og bygg Plan- og bygg er satt sammen av enhetene Plan, byggesak, oppmåling og utvikling. Virksomheten driver i hovedsak med forvaltning av Plan- og bygningslov, matrikkellov og sekundærlovverk som naturmangfoldlov m.v Utviklingstrekk Virksomheten leverer tjenester i stor grad innenfor lovpålagte tidsfrister, men det er til tider vanskelig å holde produksjonen stabil. Nye lovkrav og forventninger fører til økt press på tjenesten Risikoområder Virksomheten er liten med spesialisert kompetanse. Dette gir sårbarhet blant annet ved sykefravøær. Virksomheten har ikke nok resurser til å følge opp alle lovkrav og forventninger fra utbyggere Virksomheten har ikke hatt midler til å drive systematisk kompetanseheving og kvalitetssikring over flere år. Videre er fagmiljøet forholdsvis lite. Det må settes av midler til kompetanseheving og tverrfaglig kompetanseutvikling Handlingsprogram Hovedmål Helhetlige og koordinerte planer som gir entydige styringssignaler (forutsigbarhet) Gjennomføre storbrukermøter Tilfredsstillende plan- og byggesaksbehandling Delmål Frist Måleindikator Revidere alle rutiner for virksomheten Innen utgangen av 2015 Lukke funn fra forvaltningsrevisjon Innen utgangen av 2015 Innarbeide tidligere politiske avklaringer i/ til planarbeidet Innen utgangen av 2015 Oppgradere planbasen til dagens standard (godkjent på nivå3) Innen utgangen av Målekort Organisasjon Norge Hurum Hurum Området Området Måltall Målemetode Sykefravær 9,7 8,2 8,2 8,7 13,9 8 Alt fravær, tall for 2014 er fra jan til juli. Avvik (KSS) - Meldt - ikke lukket Medarbeidertilfredshet 4,6 4, , Gjennomsnittlig tilfredshet (1 er dårligst 70

72 (bedrekommune.no) og 6 er best) Samarbeid og trivsel med kollegene (Bedrekommune.no) 5,1 5, , Gjennomsnittlig tilfredshet (1 er dårligst og 6 er best) Tjeneste Gjennomsnittlig saksbehandlingstid Byggesak 3 uker Byggesak 12 uker Oppmåling telles Antall fristoverskridelser Gjennomførte tilsyn stk stk % av antall byggesaker 12.5 Driftsramme Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Plan og bygg Opprinnelig budsjett Innsparinger: Sætre-plan Økte gebyrer fra økt planstilling Nye behov: Styrking planavdelingen Stillingsressurs oppmåling Konsekvensjustert ramme i 2014-priser Pris og lønnsdeflator fra 2014 til Forslag til ramme for ny planperiode Forklaring og konsekvensvurdering Deler av inntekten fra utviklingen av Sætre sentrum kanaliseres til planavdelingen for å finansiere arbeidet med planen. Gebyrene for byggesak og oppmåling foreslås oppjustert med 10 % utover deflator. Gebyrene for private planforslag foreslås oppjustert med 50 % og rabatter for store planer avvikles. Planavdelingen styrkes for å bedre saksbehandlingstiden mot private utbyggere, og for å håndtere planarbeid knyttet til utvikling av Sætre sentrum. Oppmåling styrkes i en periode på 2 år for å redusere saksbehandlingskø. 71

73 12.6 Økonomisk utvikling (drift) Regnskap Budsjett Prognose Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Fellesutgifter plan og bygg Plan Byggesaksbehandling Oppmåling Administrasjon og ledelse - Plan og bygg Sum rammeområdet: Plan og bygg *Lønnspott 2014 og deflator 2015 ligger budsjettert på fellesutgifter 12.7 Investeringsramme Prosjekt Budsjett 2014 Rest ramme inkl 2014 budsjett (per 2. tertial) Forslag 2015 Forslag 2016 Forslag 2017 Forslag 2018 Ansvarlig HEKF Glassvegg kontorlandskap 100 Sum programområde Omtale av enkeltprosjekter Glassvegg plan og bygg, etablering av kontorer Det er lagt inn kostnader for å skille koridor og landskap i rådhuset. Det er i hovedsak bestilt glassvegg mot korridor og at kjernen blir et rom. Prosjektansvarlig for oppdrag og budsjett er Hurum Eiendomsselskap KF Kommunestyrets vedtak Hurum kommune skal ved rullering av sin ROS-analyse utarbeide lokale faresonekart og lage en plan for klimatilpasning og beredskap for å motvirke konsekvensene av et endret klima og mer ekstremvær. Planen for klimatilpasning inngår i kommunens arbeid med kommuneplanen, arealplanlegging, byggeprosjekter, vann og avløp. Folkehelse: Økt fokus på sykling Kommunestyret ber om at administrasjonen vurderer tiltak for å øke andelen syklende i Hurum. Tiltakene kan gjerne skje gjennom privat-offentlig samarbeid: A) I forbindelse med neste reguleringsplaner skal det ses på muligheten for å etablere sykkelparkering i tettstedene i kommunen, eventuelt gjennom å gjøre om en parkeringsplass eller to til sykkelparkering. Sykkelparkeringen plasseres så nær attraktive målpunkt som mulig. Sykkelparkering under tak vurderes der det er mulig. Det bør etableres sykkelparkeringsplasser ved større arbeidsplasser, skoler, barnehager, servicetilbud og ved kollektivknutepunkter. Antall sykkelparkeringsplasser det planlegges for skal vurderes ut fra et framtidig perspektiv. B) I forbindelse med neste rullering av trafikksikkerhetsplan vurderes følgende: 72

74 - Å øke vegvedlikeholdet på Sundbyveien fra Filtvet til Klokkarstua for å bedre fremkommeligheten for syklister og gående på tur over skauen. - Et sideareal ved Sundbyveien kan utformes på en morsom måte med kuler og humper for å gjøre syklingen langs veien mer attraktiv. - Rasteplassen ved Røskestadvannet bør oppgraderes. C) Plan- og byggesaksbehandlere bør få opplæring innen fagfeltet sykkel for å sikre sykkelvennlig arealbruk og infrastruktur samt videreføring av kunnskap til utbyggere. 73

75 13 Kultur, næring, idrett og kirke Området omfatter fritidsklubber, kino, bibliotek, allmenn kultur, idrett, friluftsliv og kulturvern. Videre dekker området lokalhistorisk arkiv, samfunnshus, frivilligsentral, kirke, kulturskolen, den kulturelle skolesekken samt den kulturelle spaserstokken. Næring omfatter kommunens arbeid for å etablere flere arbeidsplasser i besøksnæringer og industri- og teknologibedrifter. Omstillingsprosjektet setter retning på kommunens tiltak innen overnevnte næringer Utviklingstrekk Det kommunale kulturtilbud speiler Hurumsamfunnets kvaliteter men også mangler. Utfordringen i en vekstkommune er å kunne balansere de forventninger og krav innbyggerne vil ha til det offentlige kulturtilbudet i årene som kommer. Samfunnsutviklingen i Hurum gir følgende utviklingstrekk: Kulturtilbud, offentlig og privat må brukes som incitament overfor stedsutvikling i kommunen. Utvikling av Sætre og Tofte gir nye krav til uterom, kunst i det offentlige rom, skjøtsel og vedlikehold. Det etableres flere kultur- og turistnæringer hvor kreative mennesker bidrar til vekst og utvikling. Bibliotek må videreutvikles som lokal kulturarena og møteplass. Digitalisering åpner opp for nye bruksområder og organiseringer. Skiftende ungdomskulturer stiller krav til fleksiblitet og nytenkning; hvilke arenaer og tilbud ønsker ungdommen. Felles arenaer med samspill offentlig og privat vil øke. Det krever at kommunen er positiv til å bidra og stille ressurser tilgjenglig for nye tilbud/prosjekt. Flere innbyggere gir mer trykk på friområdene. Det gir økt behov for utfartsparkering, tilgjenglighet og nye servicebygg. Folkehelseperspektivet tydeliggjør idretten og friluftslivets store potensial for å bedre folkehelsen ved blant annet å redusere inaktivitet. Samfunnet trenger at frivillige i større grad deltar aktivt i oppgaveløsning i samarbeid med kommunen Næringsutviklingen i kommunen har vært preget av tilbakegang i antall arbeidsplasser. Det er likevel optimisme og positive trekk innen besøksnæringene og øvrig næringsliv. Kommunen vil i en treårsperiode motta omstillingsmidler som vil bli brukt til målrettede tiltak. Omstillingsplanen skal brukes aktivt som instrument for å etablere flere arbeidsplasser i kommunen Kommunens virkemiddelapparat skal brukes aktivt for å nå målene i omstillingsplanen Risikoområder Innen kultursektoren er det en utfordring å holde faglig og kompetent bemanning innen tjenesteområdene. Sektoren er sårbar ifht at de fleste tjenesteområder har få ansatte i hele stillinger. Økt tilflytting vil sette krav til at kommunen har et godt og variert tilbud innen kultur og idrett. Med begrensede ressurser innen sektorområdet kan dette bidra til et dårligere omdømme. For å utvikle tjenestene trengs det mer midler både for å satse på nye kulturtilbud, utvikle medarbeidere og bidra til at frivillig sektor stimuleres til nysatsning. 74

76 13.3 Handlingsprogram Hovedmål* Barn og unge i Hurum har et mangfoldig tilbud av fritidsaktiviteter Det skal tilrettelegges for aktiviteter og rammebetingelser som fremmer folkehelse og trivsel Delmål* Frist Måleindikator Bidra i tilretteleggingen for sentrumsutvikling herunder å utvikle spennende møteplasser og flere kulturtilbud Øke antallet ski- og sykkeltraseer i marka samt utbedre kyststiene rundt Hurum for å stimulerer friluftsliv og aktivitet i nærmiljøet. Herunder å gjøre friområder mer tilgjengelig for publikum Stimulere til økt frivillighet og bidra til økt egenaktivitet blant kommunens innbyggere Innen 2015 Utarbeide strategisk kulturplan (temaplan) Utforme skjøtselsplan for offentlige friområder Stimulere til gode kunst og kulturopplevelser Gjennomføre brukerundersøkelse på kulturskole og bibliotek (Bedrekommune.no) Lokal- og nærsentrene skal ha en formålstjenlig blanding av handels-, service- og kulturnæringer som bidrar til god tettstedsutvikling og styrker senterstrukturen. Omstillingsprosjektet skal rapportere resultat til kommunestyret i tertialmelding 1 og Mai og september *mål og delmål er hentet fra kommuneplanens samfunnsdel 13.4 Målekort Organisasjon Norge Hurum Hurum Området Området Måltall Målemetode Sykefravær 9,7 8,2 8,2 2,9 6 2,5 Alt fravær, tall for 2014 er fra jan til august. Avvik (KSS) - Meldt ikke lukket 2 5 Medarbeidertilfredshet (bedrekommune.no) 4,6 4,5-4,7 - Gjennomsnittlig tilfredshet (1 er dårligst og 6 er best) Samarbeid og trivsel med kollegene (Bedrekommune.no) 5,1 5,1-5,2 - Gjennomsnittlig tilfredshet (1 er dårligst og 6 er best) 75

77 13.5 Driftsramme Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Kultur og idrett Opprinnelig budsjett Adm. endringer Energi og eiendomsavgifter budsjettet legges sentralt Innsparinger: Øke gebyrer med 15 % (12 % utover deflator) Frivillighetskoordinator reduseres med 40 %, sekretariatsbistand nærmiljøforum Bokbussen fjernes % koordinatorstilling S3 legges ned Ung i Hurum fjernes (30 %) Driftsmidler ung i Hurum fjernes Lokalhistorisk arkiv fjernes Nye behov: For høyt inntektskrav kulturskolen Kulturskolen styrkes med 20 % Styrking idrett/frivillige organisasjoner Malermesternes feriehjem, drift Konsekvensjustert ramme i 2014-priser Pris og lønnsdeflator fra 2014 til Forslag til ramme for ny planperiode Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Kirken Opprinnelig budsjett Konsekvensjustert ramme i 2014-priser Pris og lønnsdeflator fra 2014 til Forslag til ramme for ny planperiode Forklaring og konsekvensvurdering Kultur: Energi og eiendomsavgifter flyttes sentralt Det er tidligere vedtatt et inntektskrav til kulturskolen som er urealistisk.. I 2014mangler det ca kr ,- sammenliget med budsjett. Dersom dette skal dekkes av semesteravgiften i sin helhet må disse økes med ca 30 %.. Konsekvensen av svært høye avgifter kan bli manglende påmeldinger som igjen resulterer i mindre inntekter. Forslag til løsning er at semesteravgiften økes med 12 % utover deflator, samt at rammeområdet styrkes med differansen på kr ,-. 76

78 Frivilligsentralen er ikke en lovpålagt tjeneste. Stillingen som frivillighetskoordinator er 100 % stilling, fordelt på oppgavene koordinering frivilligsentral og koordinering av nærmiljøforum. Arbeidet med omlegging av sentralens oppgaver har startet. I den forbindelse har vi fremmet et forslag om at nærmiljøforaene skal bli mer selvstendig og at involvering i planer og lokalsamfunnsutvikling gjøres av Plan og bygg. Fra høsten 2014 etableres kontor til frivillighetskoordinator i 50 % i Tofte samfunnshus slik at vi får en møtearena for frivillige der. Det er ønske om å etablere frivillighetskontor i Sætre også, men dette er ikke avklart ennå. Dersom dette kommer til gjennomføring blir det behov for koordinator også der. Det foreslås at stillingen som frivillighetskoordinator reduseres med 40 %. Kommunen tar ikke koordineringsansvaret for nærmiljøforaene. Innbyggerinvolvering ivaretas av Plan og bygg etter de gode prosesser som loven legger opp til. Ordningen med velkomstmapper avsluttes da det meste nå er å finne på kommunens hjemmesider. TV-aksjonen må søkes løst på annen måte enn før. Dette tiltaket medfører at Hurum kommune får kr ,- i lønnsutgifter, men også redusert statstilskudd på kr ,-. Bokbuss reduseres fra Dette tas med i oversikten da dette ligger i vedtatt plan. Koordinatorstillingen i S3 legges ned. Opprinnelig stillingsressurs på 50 % ble redusert med 30 % fra Bygget er tiltenkt aktiviteter for barn og unge og benyttes i hovedsak av fritidsklubb, kulturskole og NAV. Det er plass til flere aktiviteter, men det er ikke nødvendig å ha egen koordinator 1 dag i uka. Oppfølging ivaretas av brukerne, utleien av servicetorget som andre utleielokaler til kulturformål. Stillingskutt reduserer muligheten til å utvikle ny aktivitet i kommunal regi for ungdom i huset. Sætre fritidsklubb/ung i Hurum er bemannet med 30 % lede. Tilbud om kurs og arrangementer har ikke slått helt an det har vært for få brukere. De siste 2-3 åra er det gjort forsøk med å endre innhold i samarbeid med elevråd og FAU, men det har ikke lykkes å få til dette. Kostnaden for tilbudet er for høy i forhold til antall brukere. Det finnes noe driftsmidler til Ung i Hurum, ca ,- som også foreslås at innspares. Kultur- og fritidstilbud er viktige brikker i det forebyggende arbeidet, rettet mot ungdom. Mange ungdommer trenger et tilbud som er noe løsere bundet til faste oppmøtetider, som er trygge steder, med voksenkontakt. Tilbudets innhold må hele tiden evalueres og finnes i en form ungdommene ønsker og benytter, om det er klubb eller annen type aktiviteter. Ved å kutte stillingsressursen koblet til S3 Ungdommens kulturhus og Ung i Hurum reduseres muligheten til å være proaktiv i møte med ungdomsgruppens impulsive ønsker om fritidsaktiviteter. Lokalhistorisk arkiv (LA) er bemannet med 20 % arkivleder. Arkivet er samlokalisert med biblioteket på Tofte og har hånd om en viktig del av kommunens historie, bla. foto, kirkebøker, folketellinger, matrikler, gårds- og bruksnr. arkiv, og lokalhistorie generelt. Det foreslås at denne stillingsressursen spares inn. Konskvensen vil være at informasjon som allerede er lagt ut på nett kan være tilgjengelig, men det blir ikke gitt veiledning eller registrert nytt materiale. Det er lange ventelister på noen fag i kulturskolen og det foreslås derfor en økning på 20 % stilling til økt fagtilbud. Det foreslås at rammene til kultur økes med kr ,- for å styrke idrett og frivillige organisasjoner. Antall Støtte Sum Grunnstøtte korps Øvrige lag og foreninger Sum

79 Driftsmidler til eiendommen Malermesternes feriehjem for å dekke strøm, inventar, hold av uteområder (strand) m.m. Kirke: Det foreslås at overføringene til kirke oppjusteres med deflator 13.6 Økonomisk utvikling (drift) Regnskap Budsjett Prognose Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Fellesutgifter kultur Almen Kultur Kulturskole Barn og unge Idrett og friluftsliv Bibliotek og lokalhistorisk arkiv Frivillighetssentralen Administrasjon og ledelse - Kultur Ungdommenes kulturhus Sum rammeområdet: Kultur og idrett Lønnspott 2014 og deflator 2015 ligger budsjettert på fellesutgifter Kultur Regnskap Budsjett Prognose Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Kirke Gravlunder og religiøse formål Andre religiøse formål Sum rammeområdet: Kirke Forskudd 2014 utgiftsført i Dette medfører en lavere prognose enn budsjett i Investeringsramme Kultur: Prosjekt Budsjett 2014 Rest ramme inkl 2014 budsjett (per 2. tertial) Forslag 2015 Forslag 2016 Forslag 2017 Forslag 2018 Ansvarlig HEKF Bryggerhus Støa 2000 HEKF Tofte samfunnshus - uteareal 1500 HEKF Svømmehall i Røyken 7500 HK K-plan idrett/fysisk aktivitet HK Kyststi HK Strandområde Sætre 500 Sum programområde

80 Kirken: Prosjekt Budsjett 2014 Rest ramme inkl 2014 budsjett (per 2. tertial) Ansvarlig HK Oppkobling 110 sentral HK Elektrisk anlegg Filtvet kirke 100 HK Alarmer Filtvet kirke 120 Forslag 2015 Forslag 2016 Forslag 2017 Forslag 2018 HK Gressklipper 74 Sum programområde Omtale av enkeltprosjekter Kultur: Bryggerhus Støa Bryggerhuset og bryggen i Støa skal repareres. Prosjektering foretatt og IG gitt av Hurum kommune. Arbeidet vil starte 1. halvdel av Prosjektansvarlig for oppdrag og budsjett er Hurum Eiendomsselskap KF. Tofte samfunnshus, uteareal Arbeider omfatter oppgradering av utearal rundt Tofte samfunnshus. Arbeidene gjennomføres 1. halvdel av Prosjektansvarlig for oppdrag og budsjett er Hurum Eiendomsselskap KF. Svømmehall Røyken I tråd med budsjettvedtak for planperioden Punkt 3. l «Hurum kommune sier ja til å bli med på Røykens prosjekt med ny svømmehall på Bråset.» foreslås det å investere 7,5 mill.kr i svømmehall. Felles svømmehall / anlegg er et samarbeidsprosjekt mellom Røyken kommune og Hurum kommune. Anlegget skal bestå av 25 meters basseng, rehabiliteringsbasseng, plaskebasseng og stup. Foreløpig prosjektmidler fra Hurum kommune er 7,5 mill. Prosjektansvarlig for oppdrag er REAS. Budsjettmidler ligger i Hurum Eiendomsselskap KF. Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet: Dette tiltaket står også på nåværende plan og det anbefales at midler avsattes årlig for å imøtekomme behovet for kommunale egenandeler på ulike tiltak slik at det kan sendes søknad om tippemidler. Planen inneholder flere anlegg som vil kreve kommunal egenandel. Tiltakene (på planen) er foreløpig ikke tidfestet eller kostnadsberegnet. Kyststi: Det er avsatt kr ,- i 2014 og kr ,- i 2015 til kyststi. Prosjektet skal bidra til å øke kvaliteten på kyststien i Hurum kommune. Det må fremforhandles gyldige avtaler med alle grunneiere og alternative traseer må gjennomgås for å bedre kvaliteten og gi flere opplevelser. Strandområde Sætre: I forbindelse med kjøp av Malermesternes feriehjem må det iversksettes enkelte tiltak for å gjøre området tilgjengelig for publikum. For eksempel utvide bystranden, ryddes opp i stengsler langs strandsonen og det kan være naturlig å anlegge en standvolleyballbane. 79

81 Kirken: Elektrisk anlegg Filtvet kirke: Det elektriske anlegget i Filtvet Kirke er gammelt og lite vedlikeholdt. Etter en brannsikkerhetsbefaring har Riksantikvaren pålagt oss konkrete utbedringer. Basert på budsjettpris innhentet fra elektrofirma, er kostnaden kr ,-. Alarmer Filtvet Kirke Kirken har ikke brann og innbruddsalarm. Spesielt etter de store investeringene kommunen / Fellesrådet og Filtvet Kirkes Venner har finansiert det siste året, haster det å få dette på plass. Basert på innhentede priser: Brannalarm Filtvet Kirke med tilkobling til 110-sentralen kr ,- Innbruddsalarm Filtvet Kirke kr Gressklipper til kirkegårdene Det eksisterende utstyret er nær 15 år gammelt, krever mye vedlikehold og bør skiftes ut. Basert på tilbud på potensiell leverandør: Gressklipper kirkegårdene inkl ryddesag / gresstrimmer: Kommende behov som foreløpig ikke er kostnadsvurdert eller foreslått inn i investeringsplanen: Kongsdelene Kirke: Store råte- og soppskader er under utredning. Det foreligger foreløpig to tilstandsrapporter, men en endelig rapport med kostnadsestimat vil først foreligge ca november Holmsbu kirke: Universell tilgjengelighet inngang Dagens rullestolrampe holder ikke mål, alternativer er under utredning i samarbeid med kommunen. Hurum kirke: Her er det fortsatt store behov i selve kirkebygget. Etter arbeidene som er utført i 2014 ønsker vi imidlertid å ta en pause, og søker Riksantikvaren om økonomisk støtte til en faglig utredning i 2015 om hvilke arbeider som er påkrevet og kostnadsestimater Kommunestyrets vedtak Kommunestyret ber rådmannen utrede muligheten for å etablere et motorsportsenter nord for Oredalen. Utredningen bør omfatte, men ikke begrenses til; områdets egnethet, støy, adkomst, investeringsbehov og driftsmodell. I tillegg bør man, i dialog med grunneier, vurdere realismen i leie eller erverv av et område. Hurum kommunestyre ønsker et bibliotek, evt. litteraturhus, i Sætre og ber derfor Rådmannen vurdere muligheten til å sikre egnede lokaler for dette formålet. Folkehelse: Økt fokus på sykling D) I forbindelse med neste rullering for plan av idrettsanlegg innarbeides en sykkelgård med trialbane på Søndre Hurum og en på Nordre Hurum for opplæring til riktig adferd i trafikken for 80

82 syklende barn. Disse kan brukes av skolene til opplæring. Sykkelgårdene vil kunne delfinansieres med tippemidler. Rådmannen bes utrede hvordan Hurum kommune kan bli sertifisert som miljøfyrtårnkommune og hvilke konsekvenser det vil ha. Driften av Tofte fritidsklubb fortsetter budsjettperioden uten reduksjoner i tilbudet Hurum kommune utreder mulighet for etablering av en hundepark i kommunen. Alternative muligheter legges frem for formannskapet. Hurum kommunestyre ber Rådmannen gå i dialog med Hurum E-verk, adekvate næringsvirksomheter og Omstillingsstyret for «Hurum 2020» om muligheten for et samarbeid om etablering av hurtigladestasjoner for elbil. Hurum kommunestyre ber Rådmannen fremme en sak om etablering av et lite ENØK-fond der innbyggere kan søke tilskott/få vrakpant for å fjerne sine gamle parafin/oljetanker. Dette for å hindre uønskede utslipp. 81

83 14 Teknisk sektor og brann Omfatter brann, samt bestillerfunksjon mot VIVA IKS. Tidligere Hurum drift er nå organisert i et interkommunalt selskap, VIVA IKS, sammen med Lier og Røyken kommune. Eiendomsforvaltningen er ivaretatt av Hurum Eiendom KF Utviklingstrekk Det er forventinger til at etablering av VIVA IKS (kommunalteknisk samarbeid med Lier og Røyken) vil gi positiv effekt ved at det blir et større fagmiljø, høy kvalitet og mer effektiv utnyttelse av ressursene. VIVA skal være operativt fra 1. januar Ved etablering av selskapet vil samhandlingen med Brann, der mange deltidsmannskaper arbeider i VIVA på Tofte, bli et viktig tema. Utbygging av vann og avløp til Rødtangen og gata gjennom Tofte er viktige prosjekter. Dette gjelder også VIVAS del av arbeidet med utviklingen av Sætre sentrum. Det kommunale veinettet kunne vært i bedre stand. Enkelte områder preges av et etterslep når det gjelder vedlikehold og investeringer. Vannforsyningen i kommunen er i landsmålestokk god, både når det gjelder kvalitet og kapasitet. Dersom kommunen når sitt mål om befolkningsvekst vil dog kapasiteten måtte økes. Avløpsnettet har behov for større utbedringer i årene som kommer. Strengere krav til rensemetoder og krav til utslipp i kombinasjon med befolkningsvekst vil gjøre at kommunen må vurdere ytterligere utvikling av ledningsnett og renseanlegg. Organisering av brann- og redningstjenester i større interkommunale enheter er et utviklingstrekk en ser i hele landet. Pr i dag har kommunens brannvesen et utstrakt samarbeid med Røyken Brann og Redning og deler brannsjef med Røyken (innleie) Risikoområder Vannkapasitetsproblemene ligger noen år fram i tid, men utslipp av kloakk som forurenser bekker, elver og sjøområder/badeplasser i tillegg til at enkelt husstander opplever kloakk i kjellere og kummer som flommer over. Dette er forhold som må løses i nær framtid. Flom, utglidning, ras osv kan bli mer av hverdagen. Veistandarden vil bli lavere med lavt vedlikehold og vil etter hvert kunne trenge tungt vedlikehold Belastningen på veinettet er gjennomgående høyere enn det er dimensjonert for. Veilysnettet er noen steder gammelt og trenger utskiftning. 82

84 Økt veitrafikk kan gi flere møteulykker. Økt veitrafikk generelt, og særskilt på riksvei 23, vil kunne gi flere utrykninger for brann- og redningstjenesten. Oslofjordtunellen er en ekstra risikofaktor. Kompetanseheving av ansatte har høy prioritet. Øvelser og kurs, trening på ulike scenarioer og sikker og korrekt bruk av utstyr er viktig for oss. Tid til kompetanseutvikling kan komme i konflikt med tid brukt til ulike inntektsbringende arbeid som for eksempel vaktmestertjeneste Handlingsprogram Hovedmål Bedret drift og forvaltning av kommunale veier og VA. Delmål Frist Måleindikator Utarbeide hovedplan vann og avløp. Det settes fokus på utviklingen i Sætre i første omgang Innen 2015 Ferdigstille trafikksikkerhetsplan. Vår 2015 Etablere en bestiller-rolle forhold til VIVA IKS. Forbedre overvåkningssystemet for vannforsyning med ledningsnett, for for å få bedre oversikt over lekkasjer på nettet. Ferdigstille prosjektet gata gjennom Tofte, herunder overvann, avløp og veibane/fortau. Innen 2015 Utbygging av vann og avløp til Rødtangen Første halvår 2015 Hovedmål Overordnet målsetting er at brann- og redningstjenesten skal kunne løse de oppgaver og hendelser som forventes, alene eller i samarbeid med andre nødetater. Vi skal også gjennomføre forebyggende aktiviteter iht. til forskrift. Delmål Frist Måleindikator De ansatte i brannvesenets faktiske kompetanse skal kartlegges i forhold til krav i forskrift og lovverk. Kompetanse registreres i personalstyringssystemet. Rutiner for samhandling med VIVA når det gjelder ansatte som arbeider for begge virksomheter avklares. 83

85 14.4 Målekort Organisasjon Norge Hurum Hurum Området Området Måltall Målemetode Sykefravær 9,7 8,2 8,2 6,3 5,2 5,0 Alt fravær, tall for 2014 er fra jan til juli. Avvik (KSS) - Meldt Ikke lukket 2 5 Medarbeidertilfredshet (bedrekommune.no) 4,6 4,5 4,8 5 Gjennomsnittlig tilfredshet (1 er lavest og 6 er høyest) Samarbeid og trivsel med kollegene (Bedrekommune.no) Tjeneste ROS-analyse for å avdekke risikoer for innbyggere og ansatte 5,1 5,1 4,9 5 Gjennomsnittlig tilfredshet (1 er lavest og 6 er høyest) Antall ROS-analyser 14.5 Driftsramme Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Teknisk sektor og brann( tidl. Hurum drift eks VA) Opprinnelig budsjett Adm. endringer Energi og eiendomsavgifter budsjettet legges sentralt Budsjettendringer vedtatt politisk 1. tertial - Brannsjefsstilling tertial - Reversering innsparingskrav Nye behov: Generell styrking brann Energifond - andel vei Indirekte kostnader vei -VIVA Veivedlikehold Konsekvensjustert ramme i 2014-priser Pris og lønnsdeflator fra 2014 til Forslag til ramme for ny planperiode Forklaring og konsekvensvurdering Vedtak 1. tertial Delvis reversering av innsparingskrav: I samband med fastsetting av budsjettrammer for perioden ble det forutsatt at Hurum Drift kunne spare inn ca. kr ,- i samband med at leder gikk av med pensjon. Virksomheten har ikke klart å innfri 84

86 dette innsparingskravet. Nå når store deler av virksomheten flytter ut, er det enda større grunn til å tro at man ikke lykkes med innsparingskravet. Vedtak 1. tertial Felles brannsjef med Røyken kommune. Genrell styrking brann: Det foreslås at brannvesenet styrkes med kr ,- i 2015, med en opptrapping til ,- i 2016, og kr ,- i På Tofte er det utfordrende å dekke beredskap på dagtid. Alle brannkonstabler er deltidsansatte i Hurum brannvesen. Hovedarbeidsplassen for mange av brannvesenets ansatte vil være lenger vekk enn beredskapshensyn krever. En mulig løsning på denne utfordringen, som må vurderes i tiden som kommer, kan være dagtidskasernering av en eller flere konstabler/utrykningsledere. Dekning av beredskap på kveld/natt/helg er mindre utfordrende å få til, det er på dagtid løsningen må finnes. Veis andel av årlig avsetning til energifond, kr ,- legges i rammene til vei. Anslag på indirekte kostnader VIVA Det foreslås å øke avsetning til veivedlikehold med kr ,- fra Økonomisk utvikling (drift) Regnskap Budsjett Prognose Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Fellesutgifter (deflator brann) Vei Brann Administrasjon/ Ledelse Sum rammeområdet: 61 Tekniske tjenester og brann *Under fellesutgifter ligger lønnspott 2014 samt deflator 2015 for brann Investeringsramme Vei og brann: Prosjekt Budsjett 2014 Rest ramme inkl 2014 budsjett (per 2. tertial) Forslag 2015 Forslag 2016 Forslag 2017 Forslag 2018 Ansvarlig HK Asfaltprogram HK Gatemiljø Tofte HK Trafikksikringstiltak HK Kantklipper 300 HK Gatelys (LED) HK Utstyrsfond 188 HK Ny tankbil brann 3000 HK Ny kommandobil 30 % brann 225 HK Transportenhet brann 688 HK Lift - brann 2000 Sum programområde

87 Vann: Avløp: Prosjekt Budsjett 2014 Rest ramme inkl 2014 budsjett (per 2. tertial) Forslag 2015 Forslag 2016 Forslag 2017 Forslag 2018 Ansvarlig HK Rehab Hurum kom. Vannverk HK Vann Rødtangen HK Vannmålerutskifting Sum programområde Prosjekt Budsjett 2014 Rest ramme inkl 2014 budsjett (per 2. tertial) Forslag 2015 Forslag 2016 Forslag 2017 Forslag 2018 Ansvarlig HK Sanering Sætre (ledn) HK Sanering Sætre (ledn) HK Renseanlegg Sætre HK Sanering Filtvet (ledn) HK Sanering Tofte sentrum (ledn) 2500 HK Rulleto renseanlegg 1300 HK Kloakk (nett) Rødtangen HK Kloakk pumpestasjon HK Renseanlegg Rødtangen Sum programområde Omtale av enkeltprosjekter Vei og brann: Asfaltprogram: I tråd med plan for reasfaltering av veier frem til 2020 er behovet på ca. kr ,- årlig. Gatemiljø Tofte: Prosjektet har en kalkulert kostnad på 17,3 mill.kr., hvor den kommunale egenandelen er 9,9 mill.kr. Denne egenandelen fordeler seg med 6 mill.kr på avløp, som finansieres av gebyrer og 3,9 mill.kr for vei/gatemiljø. I 2012 ble det bevilget 1. mill.kr og det foreslås, i tråd med kommunestyrevedtak den , å øke investeringsrammen med 2,9 mill.kr. i Trafikksikkerhetstiltak: I tråd med tidligere planer videreføres denne med en kommunal egenandel på kr ,- pr. år. Gatelys: Fra fagetat ble det til 2013 budsjettet foreslått at man skiftet ut nåværende gatelys med såkalte LED-lys. Tiltaket har en relativt høy anslått investeringskostnad totalt 2 mill.kr. Men denne kostnaden vil man kunne tjene inn over noen få år. Det antydes en mulig innsparing i forhold til energibruk på mellom 40 og 60 %. Kommunestyret vedtok forslaget og dette er nå videreført i ny plan. Prosjektet er delt over 3 år med kr i 2013 og 2014 og kr i

88 Utstyrsfond: Driftsbudsjettet har ikke vært tilstrekkelig til å sikre nødvendig vedlikehold og utskifting av slitt materiell. Det må investeres i en del lettere materiell. Skogbrannhenger/utstyr, pumpemateriell, slangemateriell, engangsmateriell forurensning, samt kapellhenger med god plass for utstyr. Ny tankbil brann: Dagens tankbil er utdatert, det er alvorlige driftsproblemer og pumpen leverer ikke godt nok trykk. God beredskap er ikke ivaretatt. Bilen er fra 1992, pumpen fra Det påløper store vedlikeholdskostnader, reparasjoner hittil i år er ca. kr ,-. Levetid på 20 år er maksimalt man kan forvente av slikt utstyr, vår tankbil er 22 år. Tankbilen var i sin tid en gave fra brannmannskapene. Hurum kommune har i mange områder dårlig vannforsyning, det er mange trange bolig- og hyttefelt. Det er påkrevet med tankbil i brannvesenet. Ny kommandobil (30 % brann): Hurum brannvesen deler overordnet vakt (OOV) med Røyken brann og redning i forholdet 1:3, Hurum har dermed vakt hver fjerde uke. Kommandobil er beregnet for ledere med overordnet hjemmevakt og benyttes som sentralt KO ved hendelser. Det har lenge vært vurdert om Hurum og Røyken kommuner bør ha felles kommandobil eller hver sin. Røyken kommune bytter ut sin kommandobil i 2015, det er derfor en god anledning å vurdere innkjøp av felles bil nå. Driftskostnader og innkjøp dekkes 30 % av Hurum kommune og 70 % av Røyken kommune. Kommandobil øker profesjonaliteten og vil være en fremtidsrettet løsning, også med tanke på muligheten for at de to brannvesenene kanskje slås sammen. Det foreslås at denne kjøpes inn i Transportenhet brann: 5-seter med lite lasteplan. Antall seteplasser for utrykning fra brannstasjonen er nå 11. Med inntil 20 personer i beredskap er det ønskelig med flere seteplasser. Bilen planlegges med kombinertbruk for forebyggende personell på dagtid. Lift brann: Frem til sommeren 2014 har Hurum brannvesen disponert lift sammen med veiavdelingen i Hurum Drift. Med opprettelsen av VIVA er det en uavklart situasjon hvordan muligheten for bruk av lift vil bli i fremtiden. En lift er et godt hjelpemiddel ved arbeid på tak og mulighet for å slokke ovenfra. Det legges opp til at denne kan kjøpes inn i samarbeid med Røyken kommune i

89 Vann og avløp: VA Rødtangen: Tiltaket kom inn under fjorårets budsjettbehandling. Kommentarer fra gjeldende plan: Dette er vurdert gjennom sak til kommunestyret. Kommunestyresaken tar utgangspunkt i et utarbeidet forprosjekt "Vann til Rødtangen" der det er utarbeidet kostnadskalkyler og framtidige tilknytninger. Tilbud fra entreprenører er innkommet med en kontraktsum på 13.mill. kr. De uforutsette kostnadene settes til 20 % + prosjektering og prosjektledelse som total utgjør 3.mill. Totalramme for prosjektet blir da 16.mill istedenfor 19.mill som er i henhold til kommunestyrevedtak. Alle summer er eks. mva. I forhold til fjorårets plan er det lagt inn en ekstra bevilgning på kr 2,0 mill.kr i prosjekt 636 vann Rødtangen. Dette med utgangspunkt i nye tall, nye beregninger og krav fra offentlige instanser. Renseanlegg Rødtangen Dette sees i sammenheng med VA Rødtangen som er første del av prosjektet med å legge en hovedledning Vann fra Verket via Holmsbu til Rødtangen. Det jobbes nå med å se på alternative avløpsløsninger på Rødtangen nytt renseanlegg og /evt. muligheten med å pumpe det over sjøen direkte til Holmestrand og/eller via Sande. Dette er ihht. Planutvalgets mandat gitt 17.juni 14: Planutvalget gir administrasjon mandat til å arbeide videre med prosessen vedrørende overføring av kloakk fra Holmsbu-Rødtangen området til Holmestrand renseanlegg. Det skal føres forhandlingsmøter med Sande kommune og Holmestrand kommune med intensjon om avtale for overføring av kloakk inntil 5000pe med mulighet for utvidelse senere. Avtalegrunnlaget med alle kostnader (drift og investering) sammenlignes da opp mot alternativet med et eget renseanlegg før endelig avgjørelse besluttes av kommunestyret. I henhold til plan er det avsatt midler til dette i både 2014,2015 og Gjennomføringen og fullføringen av prosjektet avhenger hvilket valg som gjøres i kommunestyret med hensyn på Avløpsløsning. VA (nett) Rødtangen Sees i sammenheng med utviklingen på Rødtangen. Disse midlene er sett på en utvikling av ledningsnettet på Rødtangen og omegn. I planen er avsatt 2,0 mill.kr i til dette. Rehabilitering Hurum kommunale vannverk og vannmålerutskiftning: Dette er i utgangspunktet en kontinuerlig prosess med å rehabilitere hovedvannledninger tilknyttet vannverket, noe som er viktig for å utbedre lekkasjer og faktorer som bidrar med å forringe vannkvaliteten ut fra vannverket. Det er imidlertid gjort en endring i forhold til vedtatt plan ved at 1 mill.kr. er foreslått overført til prosjekt vannmålerutskifting i Dette prosjektet kom inn ved i en budsjettendringssak til kommunestyret i samband med behandlingen av rapporten på budsjett- og handlingsplan 1.tertial Da ble det overført 1,5 mill.kr fra rehabilitering Hurum kommunale vannverk. Det betyr at det er tatt midler til vannmålerutskiftning fra rehabilitering Hurum kommunale vannverk både i 2013 og For å få fullført dette prosjektet, må det til en ekstrabevilgning på 0,5 mill. kr i Rehabiliteringsprosjektet har fortsatt gjenstående midler og det er dessuten videreført avsetninger i tråd med vedtatt plan for årene 2016, 2017 og

90 Sanering Sætre: Dette er også en kontinuerlig prosess med å sanere gamle avløpsledninger og fellesledninger i Sætre. Dette er i samsvar med hovedplan VA da disse ledninger er med å generere overvann som fraktes til Åros Renseanlegg og medfører større utgifter for kommunen. Sanering Filtvet: Tiltaket videreføres i henhold til vedtatt plan med nye foreslåtte investeringer Kloakk pumpestasjoner: Dette har vært en kontinuerlig prosess hvor det gås gjennom alle kommunens avløpspumpestasjoner (KPS) for å se på behovet for en rehabilitering med hensyn til pumper, kapasitet på stasjon i dag i forhold til alder/byggeår, muligheter for eventuelle utslipp ved stans av stasjonen. Dette vil således være med på å bedre driften, arbeidsmiljøet og kvaliteten for pumpestasjonene. Med bakgrunn i dette viktige arbeidet har det blitt satt av kr ,- i i foreslått økonomiplanperiode. Disse kommer i tillegg til restmidlene fra Rulleto Renseanlegg Rulleto Renseanlegg (Tofte og Filtvet) har gjennomgått en full renovering både innen prosessutrustning, ventilasjon, driftskontroll og septikkmottak. For å få ett fullverdig renseanlegg, gjenstår det å sluttføre arbeidet med septikkmottaket slik at vi kan ta imot septikk selv istedenfor å bruke Åros renseanlegg. For å få sluttført dette, er det avsatt 1,3 mill.kr i

91 15 Husleie HEKF Hurum kommune vedtar husleieoverføringer til Hurum Eiendomsselskap KF. I oversikten under vises driftdelen av husleien. Kapitaloverføringene fastsettes når regnskapet for 2014 er avlagt. Foretakets budsjettforslag ligger vedlagt Driftsramme Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Husleie Eiendomselskap KF Opprinnelig budsjett Budsjettendringer vedtatt politisk Vedtak 1. tertial - Flytting av husleie NAV Nye behov: Økte rammer til området park og friluft - økte lønnskostnader og materialkostnader Innsparinger: Redusere 3 % Renhold Div. innsparinger Filtvet skole / barnehager Selvfinansiering av investeringer i HEKF (leieinntekter) Konsekvensjustert ramme i 2014-priser Pris og lønnsdeflator fra 2014 til Forslag til ramme for ny planperiode Forklaring og konsekvensvurdering Hurum Eiendomsselskap KF fakturerer NAV Buskerud for den statlige og kommunale husleiedelen for NAV. NAV Buskerud viderefakturerer NAV Hurum for 55,8 % av husleien. Den kommunale husleiedelen for NAV (eks. kapitalkostnader) er imidlertid ivaretatt i husleieoverføringene fra Hurum kommune til HEKF. Dette er rutiner som er bestemt i HEKF og i NAV. Rutinene nødvendiggjør imidlertid justeringer i kommunens budsjett. Forslag til 3 % innsparing/effektivisering som gjennomføres ved en kritisk gjennomgang av driftsutgifter og avtaler. Redusere renholdsintervallene i administrasjonsbygget, samt på skoler (tilsvarer 1,5 årsverk). Det legges opp til en innsparing knyttet til samlokalisering av skolene og etterbruken av Filtvet skole fra Det fremmes en egen sak i 2015 knyttet til foreslått etterbruk av Filtvet skole. Selvfinansiering av investeringer i HEKF. Dette punktet omhandler de investeringene som nå ligger inne i rådmannens forslag hvor HEKF vil få husleieinntekter fra eksterne aktører. 90

92 15.2 Økonomisk utvikling (drift) Regnskap Budsjett Prognose Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Hurum Eiendomsselskap KF husleie Sum rammeområdet: Husleie HEKF * * * Tallene for 2013 og 2014 inkluderer kapitaloverføringer. Tallene for 2015 er klart når regnskapet for 2014 foreligger Investeringsramme Prosjekt Budsjett 2014 Rest ramme inkl 2014 budsjett (per 2. tertial) Forslag 2015 Forslag 2016 Forslag 2017 Forslag 2018 Ansvarlig HEKF Personsikkerhet kom.bygg HEKF ENØK-tiltak HEKF UU - tilpasning brukere HEKF Heiser - oppgraderinger HEKF Bankbygget Sætre - Fasader og innvendig/tekn HEKF Tofte bibliotek 1500 HEKF Kjøp av eiendom Sætre (malermesternes feriehjem) 2500 HEKF Brygge Filtvet 4000 HEKF Brygge Tofte 2500 Sum programområde Omtale av enkeltprosjekter Personsikkerhet kommunale bygg: Det er behov for videreføring av midler til brannsikkerhet kommunale bygg. Eiendomsselskapet har jobbet med å lukke avvik både på branntekniske installasjoner og elektriske anlegg. Det er også gjennomført termofotografering av el-tavler som viser at det er behov for oppgradering og sikring. I vedtatt plan ligger det inne 0,5 mill.kr pr. år i 2013 og Det foreslåes nå at denne rammen også videreføres til 2015 og at den årlige avsetningen deretter reduseres litt mot slutten av perioden. Prosjektansvarlig for oppdrag og budsjett er Hurum Eiendomsselskap KF. ENØK-tiltak: Fra og med 2014 er det ikke avsatt noe til ENØK-tiltak i vedtatt plan. Energi- og klimaplanen har satt mål for energibruk i kommunale bygg. Målsettingen er å redusere energiforbruket med 20 % fra forbruket i 2008 til forbruket i Til nå har man klart å redusere det til 19 %, men det er fortsatt energireduksjonspotensiale i følge ENOVA. Men skal man få dette til må det inn nye investeringsmidler. Det foreslåes derfor at det settes av 0,5 mill.kr pr. år i 2014 og 2015 og deretter noe reduksjon mot slutten av perioden. Prosjektansvarlig for oppdrag og budsjett er Hurum Eiendomsselskap KF. Universell utforming Det er innmeldt behov for oppgradering av bygg for å ivareta universell utforming av bygg og arealer. Prosjektansvarlig for oppdrag og budsjett er Hurum Eiendomsselskap KF. 91

93 Oppgradering heiser Det er behov for oppgradering av heiser i ulike kommunale bygg. Det vil gjøres vurdering på hvilke tiltak som er påkrevet i de ulike heisene. Prosjektansvarlig for oppdrag og budsjett er Hurum Eiendomsselskap KF. Bankbygget Sætre Bankbygget har behov for både utvendig og innvendig oppgradering. Det er medtatt midler for gjennomføring. Prosjektansvarlig for oppdrag og budsjett er Hurum Eiendomsselskap KF. Tofte bibliotek og helsebygg Det er innmeldt behov for oppgradering av flater inne i Tofte bibliotek og helsebygg. Fasader blir rehabilitert i Prosjektansvarlig for oppdrag og budsjett er Hurum Eiendomsselskap KF. Kjøp av malermesternes feriehjem Det vises til kommunestyresak Kjøp av eiendom i Sætre -godkjenning av kjøpekontrakt, behandlet i oktober Prosjektansvarlig for oppdrag og budsjett er Hurum Eiendomsselskap KF. Ny brygge Filtvet: Det er lagt inn en bevilgning til ny brygge Filtvet. Det er et foreløpig anslag er 4 mill.kr i Bryggen er i dag i svært dårlig forfatning og rapport fra teknisk gjennomgang viser at rehabilitering ikke er formålstjenlig basert på tekniske og økonomiske kriterier. Prosjektansvarlig for oppdrag og budsjett er Hurum Eiendomsselskap KF. Ny brygge Tofte: Det er lagt inn en bevilgning til ny brygge Tofte. Det er et foreløpig anslag på 2,5 mill.kr i Bryggen er i dag i svært dårlig forfatning og rapport fra teknisk gjennomgang viser at rehabilitering ikke er formålstjenlig basert på tekniske og økonomiske kriterier. Prosjektansvarlig for oppdrag og budsjett er Hurum Eiendomsselskap KF. 92

94 16 Selvkostberegninger 16.1 Vann og avløp Hurum kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. En annen sentral begrensning i kommunens handlingsrom er at overskudd fra det enkelte år skal tilbakeføres til abonnentene eller brukerne i form av lavere gebyrer innen de neste fem årene. Dette betyr at hvis kommunen har avsatte overskudd som er eldre enn fire år, må overskuddet brukes til å redusere gebyrene i det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2010 i sin helhet være disponert innen Det er en rekke faktorer som Hurum kommune ikke rår over i forhold til hva selvkostresultatet for det enkelte år vil bli. De viktigste faktorene er budsjettårets forventede kalkylerente (5-årig SWAP-rente + 1/2 %-poeng), gjennomføringsevne på planlagte prosjekter (kapasitetsbegrensninger internt og eksternt) samt (uventede) inntekter fra nye abonnenter eller brukere. I sum fører dette til at det er utfordrende å treffe med budsjettet. Til grunn for gebyrforslag for kommende planperioden for ligger en kalkylerente for 2015 på 2,62 %. Lønnsvekst fra 2014 til 2015 er satt til 3,75 % mens generell prisvekst er satt til 1,75 %. Med dette som utgangspunkt ser gebyrutviklingen sånn ut for årene : 93

95 Disse gebyrsatsene gir følgende prosentvis gebyrutvikling i tidsrommet 2015 til 2018: Fra 2014 til 2015 foreslås en samlet gebyrøkning på rundt 3,3 % for å dekke kommunens kostnader på områdene. Gebyret for avløp øker med 5,8 % mens gebyret for vann øker med 0,1 %. I perioden 2013 til 2018 øker samlet gebyr med kr 2 154,-, fra kr ,- i 2013 til kr ,- i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 3,7 %. I Hurum kommune er både vanngebyret og avløpsgebyret 2-delt bestående av et fast abonnementsgebyr og et variabelt forbruksgebyr. Når det gjelder vann så utgjør fastgebyret 40 % av totale gebyrinntekter. Når det gjelder avløp så utgjør fastgebyret 35,1 % av de totale gebyrinntektene. Forslag til gebyrsatser for neste planperiode er som følger: Forslag til vanngebyrsatser Vannbegyrsatser Abonnementsgebyr (pr. abonnement) kr kr kr kr kr kr Årlig endring 7,30 % 0,90 % 2,90 % 3,10 % 4,30 % Forbruksgebyr (pr. m3) kr 21,63 kr 22,70 kr 22,64 kr 23,29 kr 24,01 kr 25,06 Årlig endring 5 % -0,30 % 2,90 % 3,10 % 4,40 % Årsgebyr inkl mva kr kr kr kr kr kr Årlig endring 5,70 % 0,10 % 2,90 % 3,10 % 4,40 % Avløpsgebyrsatser Abonnementsgebyr (pr. abonnement) kr kr kr kr kr kr Årlig endring 4,50 % 6,30 % 3,40 % 8,80 % 5,10 % Forbruksgebyr (pr. m3) kr 29,38 kr 29,90 kr 31,60 kr 34,20 kr 34,55 kr 34,95 Årlig endring 1,80 % 5,70 % 8,20 % 1 % 1,20 % Årsgebyr inkl mva kr kr kr kr kr kr Årlig endring 2,50 % 5,80 % 6,90 % 3,10 % 2,30 % Endringene i gebyrnivå henger i all hovedsak sammen med kapitalkostnader knytt til investeringer og bruk/avsetning selvkostfond. Forslag til årsgebyr tar utgangspunkt i et årlig målt forbruk på 150 kubikkmeter vann. 94

96 I og med at kommunen særlig etter fjorårets resultat fikk en vekst i VA-fondene, må deler at tidligere års overskudd nyttes utover planperioden. Videre legges det opp til en ganske omfattende investeringsplan særlig på avløpsområdet (jamfør kommentarer i kap )). Disse 2 forholdene medvirker til at det legges opp til underskudd og bruk av fondsreserver i alle årene i planperioden. Oversikten under viser dette: Vann Resultat Selvkostfond Bruk/avsetning fond Selvkostfond vann Avløp Resultat Selvkostfond Bruk/avsetning fond Selvkostfond (Tall i hele tusen) Dersom utviklingen blir som skissert over vil fondskapitalen reduseres fra 6,4 mill.kr ved årets slutt i 2014 til 2,1 mill.kr ved utgangen av Plan, bygg og oppmåling Generelle merknader Hurum Kommune har lav kostnadsdekning på plan bygg og oppmåling. En lav kostnadsdekning betyr at gebyrinntekter bidrar til å dekke kun deler av kostnadene forbundet med tjenesten og at kommunen selv må dekke resten. Kostnadsdekningen ved utgangen av 2014 anslås å ligge et sted omkring 26, 73 og 61 prosent for hhv. reguleringsplaner, bygge- og eierseksjoneringssaker og oppmåling. Tabell under. Kostnadsdekning, % 2013 etterkalkyle 2014 prognose 2015 budsjett Reguleringsplaner 27,5 25,9 39,8 Bygge- og eierseksjoneringssaker 87,4 73,0 79,3 Oppmåling 76,3 60,6 66,5 Ved behov for ytterligere grunnlagstall og beregningsmetoder henvises det til kommunens selvkostmodell Selvkostkalkyle Plan og Bygg. Nedenfor følger kommunens selvkostoppstillinger for områdene reguleringsplaner, bygge- og eierseksjonering og oppmåling. 95

97 Selvkostoppstilling reguleringsplaner til 2018 Forutsetninger: Regnskapsåret 2015 i selvkostmodellen er modellert med utgangspunkt i forslag til nytt gebyrregulativ for Effekt av foreslåtte endringer innen reguleringsplaner utgjør en økning inntektsside på anslagsvis kr sammenlignet med prognose for Kostnadsdekningen vil da kunne ende et sted rundt 40 prosent ved utløpet av Det vises til foreslått gebyrregulativ for utfyllende informasjon rundt de enkelte gebyrsatsene. Gebyrinntekter 2016 og utover er justert med deflator 3 %. Lønnsvekst fra 2014 til 2015 er satt til 3,3 %. Det ligger ikke modellert noen endringer i lønnskostnader ut over dette. Generell prisvekst er satt til 2,4 %. Kapitalkostnader er satt til 0 Indirekte kostnader er beregnet ved henføring av prognostiserte netto driftsutgifter og henført ved hjelp av oppdaterte fordelingsnøkler som best mulig skal gjenspeile reell ressursbruk. Saldo selvkostfond reguleringsplaner er 0. Det ventes ikke at man skal måtte sette av til et slikt fond. 96

98 Bygge- og eierseksjoneringssaker til 2018 Forutsetninger: Effekt av foreslåtte endringer i gebyrregulativ innen bygge- og eierseksjoneringssaker utgjør en økning inntektsside på anslagsvis kr sammenlignet med prognose for Kostnadsdekningen vil da kunne ende et sted rundt 79 prosent ved utløpet av Det vises til foreslått gebyrregulativ for utfyllende informasjon rundt de enkelte gebyrsatsene. Gebyrinntekter 2016 og utover er justert med deflator 3 %. Lønnsvekst fra 2014 til 2015 er satt til 3,3 %. Generell prisvekst er satt til 2,4 %. Kapitalkostnader er satt lik som i siste etterkalkyle. Man har ikke funnet grunn til å endre disse estimatene. Indirekte kostnader er beregnet ved henføring av prognostiserte netto driftsutgifter og henført ved hjelp av oppdaterte fordelingsnøkler som best mulig skal gjenspeile reell ressursbruk. Saldo selvkostfond bygge- og eierseksjoneringssaker er 0. Det ventes ikke at man skal måtte sette av til et slikt fond. 97

99 Oppmåling til 2018 Forutsetninger: Effekt av foreslåtte endringer i gebyrregulativ innen oppmåling utgjør en økning inntektsside på anslagsvis kr sammenlignet med prognose for Kostnadsdekningen vil da kunne ende et sted rundt 67 prosent ved utløpet av Det vises til foreslått gebyrregulativ for utfyllende informasjon rundt de enkelte gebyrsatsene. Gebyrinntekter 2016 og utover er justert med deflator 3 %. Lønnsvekst fra 2014 til 2015 er satt til 3,3 %. Generell prisvekst er satt til 2,4 %. Kapitalkostnader er satt til 0. Indirekte kostnader er beregnet ved henføring av prognostiserte netto driftsutgifter og henført ved hjelp av oppdaterte fordelingsnøkler som best mulig skal gjenspeile reell ressursbruk. Saldo selvkostfond reguleringsplaner er 0. Det ventes ikke at man skal måtte sette av til et slikt fond. 98

100 16.3 Feiing Generelle merknader Hurum Kommune har mål om 100 prosent kostnadsdekning innen feiing. Jmf. Etterkalkyle 2013 var saldo selvkostfond på kr ved inngangen til Innen utløpet av 2015 skal Hurum ha trukket Man har i år valgt å deflatorjustere gebyr per pipeløp fra 327 til 337. Dette med mål om å holde en mest mulig jevn utvikling i feiegebyret og samtidig overholde reglene for disponering av selvkostfondet. Kostnadsdekning, % 2013 etterkalkyle 2014 prognose 2015 budsjett Feiing 98,8 93,2 91,5 Ved behov for ytterligere grunnlagstall og beregningsmetoder henvises det til kommunens selvkostmodell Selvkostkalkyle Feiing. Nedenfor følger kommunens selvkostoppstilling for feiing. Selvkostoppstilling feiing til 2018 Forutsetninger: Tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon består hovedsakelig av kjøp feiertjenester. Iflg. tall fra feier later det til at disse utgiftene blir mindre enn forutsett, anslagsvis i Dette skyldes i hovedsak en forventning om færre tilsyn enn i Dette varierer ut i fra hvilke områder feierfirmaet tar for seg i den aktuelle periode. 99

Årsbudsjett 2015. Økonomi- og handlingsplan 2015-2018 Hurum kommune. Rådmannens forslag

Årsbudsjett 2015. Økonomi- og handlingsplan 2015-2018 Hurum kommune. Rådmannens forslag Årsbudsjett 2015 Økonomi- og handlingsplan 2015-2018 Hurum kommune Rådmannens forslag 1 Årsbudsjett 2015 - Økonomi- og handlingsplan 2015-2018 - Hurum kommune Innholdsfortegnelse 1 Budsjettets hovedprioriteringer...

Detaljer

RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018

RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring 2014 2015 2016 2017 2018 Opprinnelig budsjett 2014 44236 44236 44236 44236 44236 Adm. endring: Klar ferdig gå prosjektet - bidrar

Detaljer

Årsbudsjett 2016. Økonomi- og handlingsplan 2016-2019 Hurum kommune. Rådmannens innstilling

Årsbudsjett 2016. Økonomi- og handlingsplan 2016-2019 Hurum kommune. Rådmannens innstilling Årsbudsjett 2016 Økonomi- og handlingsplan 2016-2019 Hurum kommune Rådmannens innstilling 1 Årsbudsjett 2016 - Økonomi- og handlingsplan 2016-2019 - Hurum kommune Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: 151 Saksmappe: 2015/949 Saksbehandler: Inger-Lise Gjesdal Dato: 05.11.2015

Hurum kommune Arkiv: 151 Saksmappe: 2015/949 Saksbehandler: Inger-Lise Gjesdal Dato: 05.11.2015 Hurum kommune Arkiv: 151 Saksmappe: 2015/949 Saksbehandler: Inger-Lise Gjesdal Dato: 05.11.2015 A-sak.Årsbudsjett og økonomiplan 2016-2019 Årsbudsjett og økonomiplan 2016-2019 Saksnr Utvalg Møtedato Administrasjonsutvalget

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Rådmannens forslag til Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Flesberg kommune, 6. novemer 2014 Plansystemet Befolkningsutvikling 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring Endring 1.7.

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

Statsbudsjettet 2014

Statsbudsjettet 2014 Statsbudsjettet 2014 Kommuneøkonomien Prop. 1 S (2013 2014) Regjeringen Stoltenberg Kommuneøkonomien 2013 Skatteanslaget er oppjustert med 1,8 mrd. i statsbudsjettet Lønnsveksten anslås til 3½ pst. (som

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Røyken kommune. Budsjett 2015 Økonomiplan og handlingsplan 2015 til 2018. Rådmannens forslag. Side 1

Røyken kommune. Budsjett 2015 Økonomiplan og handlingsplan 2015 til 2018. Rådmannens forslag. Side 1 Røyken kommune Budsjett Økonomiplan og handlingsplan til 2018 Rådmannens forslag Side 1 Side 2 Innhold 1 Innledning... 8 1.1 Ansattes innsats... 8 1.2 Hovedprioriteringer... 8 1.3 Risiko og økonomisk bærekraft...

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Olufsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1107 HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 - BUDSJETT 2015 s innstilling: 1. Kommunestyret viser til Strategidokument 2015-2018,

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET Rådmannens innstilling: Rammer for budsjettarbeidet tas til orientering.

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 12.03.2015 Deres dato 15.01.2015 Vår referanse 2015/1033 331.1 Deres referanse 14/2665 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

5.10 Finansinntekter/-utgifter

5.10 Finansinntekter/-utgifter 5.10 Finansinntekter/-utgifter Kapitlet viser kommunens renter og avdrag på lån og renter/avkastning på innskudd/- plasseringer, inklusive renter og avdrag for de selvfinansierende virksomhetene vann/avløp

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017. Rådmannens forslag

Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017. Rådmannens forslag Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Rådmannens forslag Realvekst i kommunesektorens inntekter i 2014 Mrd. kroner Frie inntekter 5,2 Nye oppgaver mv. 1,0 Øremerkede tilskudd 1,2 Gebyrinntekter 0,3 Samlede

Detaljer

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Arkivsaksnr.: 14/878-1 Arkivnr.: Saksbehandler: økonomikonsulent, Mona Sørlie Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Hjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per 1. tertial 2014 vedtas i tråd

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Dypedalåsen eldresenter Dato: 12.10.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde i en

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for 2016 2019 vedtas.

Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for 2016 2019 vedtas. Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2015/4070-5 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 92/15 07.12.2015

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18 VEDLEGG 1. Forslag til budsjett og økonomiplan -18 fra REGNSKAPSSKJEMA 1B - DRIFTSREGNSKAPET (Tall i hele 1000 kr.) Kommentarer 2016 2017 2018 NETTO alle enheter, rådmannens forslag 719 965 734 629 747

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019 jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47 Arkivsaksnr.: 13/868-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 14.11.2010 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 23.11.2010 115/10 Kommunestyret 14.12.2010 77/10

Detaljer

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.

Detaljer

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 NOTODDEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 Behandling: Framsatte forslag på etterfølgende sider NOTODDEN

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer