Hytte i Valdres. Et verdiskapningsprogram. Valdres Næringshage. Valdres Natur og Kulturpark, Valdres Destinasjon. Valdres Næringsforum

Transkript

1 Vedlegg 2 Sak S 57/12 Hytte i Valdres Et verdiskapningsprogram Valdres Næringshage Valdres Natur og Kulturpark, Valdres Destinasjon Valdres Næringsforum

2 I denne beskrivelsen benevner vi som hytter både tradisjonelle hytter, ferieleiligheter, spikertelt, nedlagte skogshusvær og sætre som brukes som fritidsbolig. 1. BAKGRUNN Dette er et program ikke et prosjekt. Dette betyr at arbeidsformen skal kjennetegnes av høy grad av dynamikk, involvering og skiftende satsinger tilpasset endrede markeder og trender. Verdiskapingsprogrammet knyttet til hytteressursene i Valdres er viktig av flere grunner. Det har de siste årene blitt borte mange arbeidsplasser i regionen og mulighetene for å erstatte disse krever fokus på de områder hvor regionen har sine komparative fortrinn. Hytteturismen er et slikt fortrinn. Vi mener det ligger et betydelig uutnyttet forretningspotensiale, som ved riktig satsning kan bidra til å snu en negativ trend for regionen. Arbeidsmarkedet i Valdres har gjennomgått store endringer de siste årene. Dette skyldes nedlegging av flere hjørnesteinsbedrifter med samlet 315 arbeidsplasser. I tillegg ser vi sterk nedgang i sysselsettingen i landbruket samtidig som det tradisjonelle reiselivet sliter. Hytteturismen har vært den store motoren i Valdressamfunnet de siste årene. Ikke bare har vi opplevd stor aktivitet på tomtesalg og hyttebygging, men vi ser også at selve bruken av hyttene genererer stadig økende verdiskaping. Etter 2008 har vi merket fallende etterspørsel etter tomter og noe mindre bygging, spesielt av fritidsleiligheter. Derimot har vi i distriktet mange gamle hytter som får oppgradert standard og gjennomgår omfattende vedlikehold. Dette som en følge av at nye felt får vann og strøm og at eldre hytter blir overtatt av nye generasjoner. Man regner med at ca. 5% av hyttene blir renovert hvert år. Dette betyr, med det antallet hytter som finnes i Valdres - ca. 850 slike prosjekter hvert år framover. Dette påvirker sterkt både bygg / anleggsbransjen og ikke minst varehandelen. Disse bransjene har økt sysselsettingen mest de senere årene, mens overnatting og servering er den store taperen. Bygg - og anleggsbransjen sysselsetter pr. 31/ ,7% av arbeidsstyrken mens varehandelen sysselsetter 15,5%. Tradisjonell reiselivssysselsetting i overnatting og servering sysselsetter nå bare 4,7% av arbeidsstyrken.

3 Den negative utviklingen i internasjonal økonomi vil ha innvirkning på markedet, men vi merker oss at flere analytikere mener markedet for hytter ikke blir mye påvirket av dette. En mulig effekt som nevnes er at flere velger å bruke hytta mer i stedet for å reise utenlands i ferier. Når vi ut fra statistikken vet at hytteeiere i Valdresregionen utgjør en betydelig populasjon i forhold til innbyggertallet (antallet hytter i Valdres er nesten like høyt som antallet innbyggere i Valdres), og at hyttefolket i stor grad utgjør en kjøpesterk gruppe, sier det seg selv at å lykkes med en utvidet satsning mot dette segmentet vil representere en viktig og langsiktig inntektskilde for Valdresregionen. 2. HVA VET VI OM FRITIDSHUSEIERENE OG MARKEDET? Det er gjennomført en rekke undersøkelser om fritidshuseierne både i Valdres og andre typiske hyttekommuner. Handelshøgskolen BI gjennomførte i 2009 en undersøkelse på oppdrag fra Valdres Natur og Kulturpark og Valdres Næringshage. Her er både hytteeiere og fastboende stilt en mengde spørsmål om Valdres som bosted og hytteområde. Studier av dette materiale viser en god sammenheng mellom synspunkter i lokalbefolkningen og blant hytteeierne. Vi gjengir her noen hovedkonklusjoner fra hytteeierundersøkelsen: Hytteeiere i Valdres anbefaler gjerne andre å kjøpe hytte i regionen (71%). 94% ønsker fortsatt å ha hytte i Valdres. Man setter pris på den «landlighet» som Valdres representerer. Det er betydelig mindre omløpshastighet på eierskap av hytter i Valdres enn i andre regioner vi sammenligner oss med. Om lag 70% av eieren har høyere utdanning og noe over gjennomsnittlig inntekt. Hytteeieren er stort sett 50+ aldersmessig og hytta brukes mye som samlingsplass for hele familien. Regelen er som oftest at hytte arves i generasjoner. De fleste hytteeierne bor i Oslo, Akershus og Østfold, i tillegg har mange fastboende hytter i eget distrikt ( ca 6% av alle hytter). Turgåing vinter og sommer er den viktigste aktiviteten.

4 Etterspør i liten grad kafeer og restauranter. Rimelig fornøyd med vareutvalg og service i regionen Ikke spesielt interessert i festivaler og underholdning. Rakfiskfestivalen er muligens et unntak. Det er meget viktig å være klar over at denne undersøkelsen tar med seg alle hytter uten hensyn til beliggenhet og standard. Det vil være viktig at en i arbeidet med Hytter i Valdres evner å selektere hytteeieren etter preferanser, beliggenhet på hytta og standard. Det er antagelig stor forskjell på behovene for en hytteeier f.eks. i Hedalsfjella og på Beitostølen. Vi har studert to andre relevante rapporter, - en rapport fra Østlandsforskning gjennomført i 2005, samt en rapport fra Transportøkonomisk Institutt fra Begge rapportene konkluderer med at det er bruken av hyttene som representerer potensialet for å skape lokaløkonomiske virkninger. Videre at bruken av hyttene er sterkt påvirket av teknisk standard (strøm, vann) og veiforbindelse samt avstand fra tettbefolkede områder (max.tre timers kjøretid). Videre har det lokale tjenestetilbudet (inkludert infrastruktur) både sommer og vinter sterk påvirkning på bruken av hyttene. Lokalt tjeneste- og varetilbud er også sterkt avgjørende for omfanget av tjeneste- og detaljomsetning.

5 Øivind Langset i Øystre Slidre kommune gjorde i 2008 en del beregninger for å illustrere status og potensiale i hyttemarkedet. Tabell 1: Folketall, areal, antall hytter om omsetning i varehandel (unntatt bensin og bilsalg) Areal Areal mål Oms pr innb Innbyggere Kv. Km pr innbygger Ant hytter Nord- Aurdal Sør-Aurdal Øystre Slidre Vestre Slidre Etnedal Vang Valdres

6 Tabell 2.: Antall hytter og økning i bestanden fra 2000 til Økn Antall Økn % Antall pr km² 0542 Nord- Aurdal ,00 4, Sør- Aurdal ,84 3, Øystre Slidre ,30 3, Vestre Slidre ,23 5, Etnedal ,72 4, Vang ,96 1,11 Valdres ,64

7 Tabell 3: Hyttebestand og detaljomsetning fra lav og høgstandarhytter fordelt på kommuner 2007 Detaljomsetning hytter pr år Kommune Antall I bruk i % høy strd * % lav strd* % Oms Høy Strd Oms Lav Strd Total 2007 hytter kr kr omsetning 0542 Nord- Aurdal kr kr kr Sør-Aurdal kr kr kr Øystre Slidre kr kr kr Vestre Slidre kr kr kr Etnedal kr kr kr Vang kr kr kr Sum kr kr kr

8 Tabell 4: Gjestedøgn / Omsetning Antall gjestedøgn pr år Kommune Antall I bruk i % høy strd * % lav strd* % Gjestedøgn høy Gjestedøgn lav Tot 2007 hytter gjestedøgn 0542 Nord-Aurdal Sør-Aurdal Øystre Slidre Vestre Slidre Etnedal Vang

9 Kommune Antall I bruk i % høy strd * % lav strd* % Omsetning høy Omsetn lav Total 2007 hytter kr 215 kr 90 omsetning 0542 Nord-Aurdal kr kr 150 kr Sør-Aurdal kr kr kr Øystre Slidre kr kr kr Vestre Slidre kr kr kr Etnedal kr kr kr Vang , kr kr kr Sum kr kr kr

10 Tabell: 5 Hyttemarkedets prosentvise andel av detaljhandelen Kommune Omsetn Innbygger Total detalj Oms kroner i % Nord-Aurdal kr , kr ,00 62, Øystre Slidre kr , kr ,00 14, Sør-Aurdal kr , kr ,00 11, Etnedal kr , kr ,00 3, Vestre Slidre kr , kr ,00 4, Vang kr , kr ,00 3, kr ,00 Hytteforbruk anslag kr ,00 Andel av totalen i prosent 30,06 %

11 Ut fra dette tallmaterialet ser vi at ved å øke oppholdstiden på hyttene med et døgn vil dette bety nærmere 7,5 mill kroner i omsetning i Valdres. Vi har ikke gode nok tall for den egentlige lokale verdiskapingen i byggefasen. Denne aktiviteten er et meget stort bidrag til den totale verdiskapning. Dette gjennom tomtesalg, entreprenørarbeid og varehandel i byggeperioden og langsiktig verdiskaping gjennom bruk av hytta. Forutsetter vi at det bygges 300 nye hytter i Valdres hvert år framover, og at disse har en kostand på gjennomsnittlig 3 mill. kroner, bygges det for 900 mill. kroner i året. Videre anslår vi at 50% av kostanden kan relateres til tomtekjøp, lokale håndverkere og salg av byggevarer i Valdres, gir dette en årlig verdiskapning på 500 mill kroner. Under disse gitte forutsetningene vil hyttemarkedet legge igjen anslagsvis 900 mill kroner i Valdres hvert år. Selv om vi ikke kan framlegge nøyaktige tallstørrelser står konklusjonen fast; En riktig og samordnet utviklingssatsning på hyttemarkedet representerer et betydelig vekst/inntekts potensiale for lokalt næringsliv i Valdres. 3. GRUNNLAG FOR ØKT VERDISKAPING Hva må til for å øke den totale verdiskapningen av hyttemarkedet i Valdres? Vi mener følgende faktorer er de viktigeste: Bygge flere hytter (for å øke markedet totalt sett) Bedre tilbud og markedsføring til hyttebefolkningen. Bygge bedre nettverk mellom hytteeiere og regionen for å utnytte hverandre bedre og legge bedre grunnlag for trivsel. Bygge og vedlikeholde god infrastruktur på veger, løyper, stier og aktiviteter. Utforme og drifte en felles god «hyttepolitikk» både i privat og offentlig sektor. Dette for at vi skal framstå som et helhetlig produkt med standard.

12 4. MÅLSETTING Hovedmål Valdres skal i løpet av en 5 årsperiode øke verdiskapningen av fritidshusressursen med 25% (måles etter samme parameter som i tabellene i kap. 2.) Valdres skal være ledende i Norge innenfor service, god infrastruktur og høy grad av involvering over for hytteeierens. (måles ved bruk av tilfredshetsmålinger) Valdres skal være foretrukken region blant de som søker hytter i innlandet. (målt i at vi bygger og selger flere hytter enn andre regionene i Innlandet) Delmål Øke snittbruken av hyttene i Valdres med 20% i løpet av 5 års perioden. Øke hytteeiernes lokalt innkjøpte varer og tjenester med 20 % i løpet av 5 års perioden. Tilby strøm/vann til min 50 % av aktuelle hyttefelt uten slik utbygging i løpet av 5 års perioden. Ha etablert dialog med alle hytteeiere i Valdres, og min 50% samtykke til e-dialog (fra relevant målgruppe) i løpet av periodens første 2 år Etablert fast samhandlingsarena for kommuner, grunneiere og hytteeierne i løpet av 2 år. (Hytteeiernes dag)

13 5. SATSINGSOMRÅDER I. «Hyttepolitikk» for Valdres (samordnet) Skal man lykkes med en bred og godt forankret satsing på hytteturismen må en ha på plass en felles politikk på en del områder. Vi forutsetter at Valdres Natur og Kulturpark leder an i denne prosessen. Det er viktig å få enighet om en del holdninger, redskaper og forvaltningspraksis som kan gjelde i hele Valdres. Følgende parametere må samordnes og forankres i Valdreskommunene: En høg andel av eiendomsskatt fra hytter bør disponeres til fellesgoder i hyttemarkedet. Samordning av kommunale nettsider for hytteeiere Strategi for kommunal og regional informasjon til hytteeiere o Felles holdning til markedsføring gjennom eksterne aktører (hyttekataloger) o Felles strategi for frivillig samling av adresser, e-postadresser og informasjon. Felles holdning til fellesgodefinansiering Felles ståsted og strategi for bruk av friluftsrådet i Valdres. Samarbeid om tilrettelegging av infrastruktur (veg, vann, renovasjon o.l.) Krav om utbyggingsavtaler for å sikre finansiering av fellesgoder Løfte fram hytteturismen som et argument for å få raskest mulig utbygging av hovedvegene til og i Valdres. Hovedsamarbeidspartnere: Kommunene, VNK, VD II. Produkt og markedsutvikling Formålet her blir å legge til rette for at næringslivet skal kunne øke sin verdiskaping basert på hyttemarkedet. Her vil en måtte jobbe dynamisk opp mot senterforeninger, enkeltbedrifter, handelstandsforeninger og serviceaktører i hele regionen. Tiltaksområde produkt og markedsutvikling deles inn i tre satsingsområder.

14 A. Markedskanaler / profilering Gode markedskanaler og dialog med hytteeierne er det viktigeste tiltaket for å øke verdiskapingen for næringslivet. Etablering av kommunikasjonsstrategi og gjennomføre denne. Nye kommunikasjonskanaler skal vektlegges (e.post, smsvarsling, sosiale nettverk, apper o.s.v) Velkomsthilsen til alle nye hytteiere med info om Valdres. Holdningspåvirkning for å handle lokalt Hovedsamarbeidspartnere: Kommunene, VNK, VD, Avisa Valdres og de øvrige næringsliv. B. Service Vi ønsker å framstå som en region med høg grad av service. Dette øker handel og bruk av tjenester i regionen. Bruk av mer målrettet serviceopplæring hos handelsstand, servicenæring o.l. En skal også drive informasjonsvirksomhet over for tilbydere med fokus på kunnskap om markedet og hvordan dette bør / kan utnyttes. Hovedsamarbeidspartnere: VNK, Næringslivet C. Produktpakking Produkter i form av varer og tjenester må tilrettelegges på en slik måte at de er lett tilgjengelig for kunden. Utvikling av nye og forbedrede tilbud i samarbeid med næringsliv og offentlig sektor. Stimulere til tilpassede åpningstider, tilpassede produkter o.l. Hovedsamarbeidspartnere: Næringslivet.

15 D. Infrastruktur Arbeide med tilrettelegging for ytterligere tilbud om strøm, vann og kloakk i flere hyttefelt. Ved å heve standard øker antall gjestedøgn som igjen fører til større lokal omsetning. Kartlegging av nye hytteområder og usolgte tomter. Samarbeid mellom veiforeninger om felles bomkort. Bistå VNK /VD med samordning av løyper, stier og friluftsaktiviteter. Hovedsamarbeidspartnere: Kommuner, el.verk, vegforeninger III Hytteeieren som ressurs Valdres trenger tilgang til kompetanse og kapital for å utvikle seg. Hytteeierne er et stort potensiale i så måte. Hytteeierne er som regel stolte av bygda de har hytte i og føler stor tilhørighet til lokalsamfunnet. Mange ønsker å ha hytta som et fristed der de ikke vil bli plaget med jobb eller stress. Andre igjen har lyst og overskudd til å bidra lokalt. Det er denne siste gruppa vi ønsker å få tak i. Spesielt ønsker vi å få tilgang til hytteeierens kompetanse, nettverk og kapital. For å gjennomføre tiltaket skal vi identifisere ressurspersoner som ønsker å investere, bruke sin kompetanse og sitt nettverk med basis i sitt hytteliv i Valdres. Vi skal også skape naturlige møteplasser for hytteeierene blant annet ved en gang i året å arrangere «Hytteeiernes dag» Hovedsamarbeidspartnere. Hyttevelforeninger og hytteeiere

16 IV Hytteeieren som innbygger Hytteeieren har ofte hytta som sekundær bolig. Hvilken konsekvens har det å tilby hytteeieren å gjøre hytta til primærbolig, eller til noe nytt kalt sidestilt bolig. KS har gjennomført noen studier som kartlegger konsekvensene av at hytta blir bolig på heltid eller store deler av året. Samtidig ser vi at det er et gryende engasjement på dette feltet både fra forskningsmiljø og hyttekommuner. En riktig handtering av dette spørsmålet både politisk og i planlegging er helt avgjørende for utfallet økonomisk sett. I samarbeid med OFK ser vi på hvordan dette saksområdet skal handteres og eventuelt styres framover. Vi mener dette tiltaksområdet må ha 2 faser: Fase 1. Forskningsprosjekt gjennom fylkeskommunen konsekvensutredning, mulighetsbilde, etc. Fase 2. Beslutning i Valdres om hva vi vil tilby (basert på konsekvensanalysen) Hovedsamarbeidspartnere: Oppland Fylkeskommune, KS og et forskningsmiljø 6. GJENNOMFØRING OG FRAMDRIFT I gjennomføringen skal en utarbeide en beskrivelse av hvert enkelt tiltaksområde med milepeloppsett. Tiltakene skal evalueres i forhold til måloppnåelse. Alle tiltak skal lede mot å oppfylle programmets hovedmål. Programmet må ha en stor grad av dynamikk og være operasjonelt med sikte på resultater både på kort og lang sikt. En vil under arbeidet raskt identifisere mulighetsrom og arbeidsmetodikk som er skiftende under arbeidet. Beskrivelse må ikke være til hinder for endring av, eller behov for nye tiltak under veis. Det er styringsgruppa som holder kontroll på måloppnåelse og løpende kontroll av framdrift.

17 7. KRITISKE SUKSESSFAKTORER Hyttepolitikk & produkt og markedsutvikling Etablering av kommunikasjonsplattform/database Forankring i den enkelte kommune, positivt ønske og vilje til utvikling Forankring hos grunneiere & utbyggere forståelse for viktighet/nødvendighet av samarbeid, fleksibilitet og tjenesteutvikling Forankring og prioritet fra lokalt næringsliv, samarbeidsmotivasjon Service vilje og evne i alle ledd & funksjoner både næringsliv og offentlig forvaltning God organisering og styring av prosjektet Hytteeieren som ressurs Finne ressurspersoner og vekke deres interesse Få i gang god dialog med hytteeierne Lykkes med positiv involvering av hytteeierne Hytteeieren som innbygger Identifisere aktuell målgruppe Få på plass konsekvensutredning Presentasjon av konsekvensutredning samordnet aksept/ønske fra kommunene Lykkes med informasjon/dialog med aktuelle hytteeiere 8. ORGANISERING Prosjektet / programmet organiseres etter PPT metodikk. Prosjekteier: Valdres Natur- og Kulturpark Prosjektleder: Valdres Næringshage as Styringsgruppe: VNK, VD, VNF, 1 rep fra næringslivet Referansegrupper utnevnes etter behov.

18 Programmet skal i første omgang strekkes seg over 3 år, med mulighet for forlengelse på 2 år. Man må sikre at konsepter utviklet i programmet kan videreføres på egen kjøl etter at selve programområdet er avviklet. Det skal avgis årlige statusrapporter til de som finansierer programmet.